Martin Kolberg (A) [13:10:47]: (komiteens leder): Det er nå slik at vi skal behandle Dokument 1 for 2015–2016, som er et av de viktigste dokumentene som kontroll- og konstitusjonskomiteen arbeider med i løpet av et år, og det dokumentet, som alle her kjenner til, gjelder gjennomgangen av norsk forvaltning. Det er tillagt Stortinget å foreta denne kontrollen med den utøvende makt, bl.a. gjennom denne årlige revisjonen av forvaltninga, men også av statens regnskaper.

Årets revisjon viser at det er gjennomgående svært god kvalitet på statens avlagte regnskaper og den gjennomførte budsjettdisponeringa. Av til sammen 227 statlige virksomheter som har fått revisjonsberetning, er det 30 virksomheter som har fått vesentlige merknader, altså 30 av 227. 21 virksomheter har fått vesentlige merknader til budsjettgjennomføringa. Kun 9 virksomheter har fått revisjonsberetning med forbehold, altså det som kalles modifisert beretning, grunnet feil i regnskapene eller at revisor ikke er i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis til å kunne konkludere med at regnskapene totalt sett ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

Dette må kunne karakteriseres som et meget tilfredsstillende resultat av revisjonen, vil jeg si. Det er en enstemmig komité som stiller seg bak en slik uttalelse fra min side. Dette viser på et generelt grunnlag at det er en tilfredsstillende styring med statens økonomiske midler.

Men det vi i kontroll- og konstitusjonskomiteen imidlertid er mer bekymret for, er at Riksrevisjonen fortsatt rapporterer om alvorlige svakheter og mangler på flere samfunnskritiske områder, og ikke minst mener vi at det er særlig alvorlig at mangler blir påpekt gjentatte ganger uten at de blir rettet opp.

Her vil jeg ta et lite stopp. Nå har jeg vært i kontroll- og konstitusjonskomiteen i seks år, og jeg sier dette hver gang, men det hjelper altså ikke helt. Jeg vet at jeg sa dette sist også. Dette er et felles problem for både regjering og storting, og det har ingen ting med regjeringsfargen å gjøre. Her har vi med et overordnet problem å gjøre. Det er noen områder, og jeg kommer til å bruke mye tid på det om et øyeblikk, hvor vi altså åpenbart ikke klarer å rette opp de feilene som Riksrevisjonen påpeker, og som vi er enige om i Stortinget at må rettes opp. Jeg sier dette på denne måten, for det er et uttrykk for noe som en stortingsrepresentant fra en talerstol ikke skulle si, men jeg sier det allikevel: Dette er et uttrykk for en frustrasjon, for det er gjennomgående. Riksrevisjonen sier sitt, komiteen sier sitt, Stortinget sier sitt, og så hjelper det ikke noe. Det er et betydelig problem og et skår i gleden ved framleggelsen av innstillinga knyttet til Dokument 1 i år.

De siste årene er det gjort endringer for å oppnå mer åpenhet om økonomistyringa i staten. I 2014 ble det innført en ny, felles kontoplan og standarder for oppstilling av årsregnskap for statlige virksomheter og fond på bakgrunn av tall som blir rapportert til statsregnskapet. De nye kravene til årsregnskap er innført bl.a. for å gi allmennheten bedre innsyn i offentlig pengebruk. Det kommer fram i Riksrevisjonenes gjennomgang at det har vært krevende for mange virksomheter å få på plass et årsregnskap med noter innen de fastsatte frister. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefaling om at veiledningsmaterialet oppdateres på bakgrunn av årets erfaringer.

Så til det jeg i denne sammenhengen vil kalle spesielt alvorlig, og det mener jeg faktisk er spesielt alvorlig. Det er viktig at både helseminister og finansminister hører nøye på dette, fordi det er veldig spesielt at vi får presentert i Dokument 1 at det er et regnskap som ikke kan godkjennes.

Årets revisjon har avdekket at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har fulgt opp regnskapsrapporteringen for underliggende virksomhet godt nok i 2014. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen betegner dette som sterkt kritikkverdig – sterkt kritikkverdig; alle i denne salen vet hva et slikt uttrykk betyr i Stortinget – og viser til at mangelen på pålitelig regnskapsinformasjon medfører at Riksrevisjonen ikke kan utføre sine lovpålagte oppgaver som Stortingets kontrollorgan på en tilfredsstillende måte på dette punktet. Komiteen slutter seg derfor til Riksrevisjonens kritikk, som altså lyder «sterkt kritikkverdig» på dette feltet.

Komiteen mener derfor at dette bør få en nøye oppfølging fra departementets side for å sikre at underliggende virksomheter gjennomfører aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Da har jeg sagt dette, og komiteen slutter seg til det. Jeg forventer at særlig helseministeren i løpet av denne debatten redegjør for akkurat dette punktet, fordi det er selvfølgelig en veldig alvorlig kritikk mot et så stort regnskap som det Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for.

Det neste er at Riksrevisjonen viser at det er alvorlige svakheter med informasjonssikkerheten i en rekke statlige virksomheter. Dette er, som jeg sa, en av gjengangerne. Flere virksomheter har også tidligere fått merknader om mangler ved informasjonssikkerheten uten at forbedringstiltak som er gjennomført, har gitt nødvendige resultater. I likhet med Riksrevisjonen ser komiteen alvorlig på de manglene som her er avdekket.

Revisjonen for 2014 viser at det er vesentlige svakheter også med arbeids- og velferdsetatens økonomisystem og den infrastruktur som der er bygget opp. Komiteen har merket seg at arbeids- og velferdsetaten, ifølge revisjonen, dessuten ikke har et tilfredsstillende system for å forebygge og avdekke svindel med sykepenger. Komiteen ser alvorlig på dette og ber om at Riksrevisjonen følger opp dette i kommende revisjoner. Det ville være bra om også Finansdepartementet hadde et øye på akkurat dette.

Videre er det en sak som vi her nevner spesielt. Riksrevisjonen har avdekket vesentlige mangler i prosessen for saksbehandling og utsendelse av biometriske pass. Komiteen har merket seg at det er gjennomført tilsvarende revisjoner i Belgia, Latvia, Litauen, Portugal og Sveits, og at Norge, sammenlignet med disse landene, kommer svært dårlig ut. Komiteen ser det som svært alvorlig at det ikke er etablert en tilfredsstillende sikkerhet og kontroll med prosessen for behandling og utsendelse av denne typen pass. Komiteen ber derfor om at Riksrevisjonen følger opp dette i den kommende revisjonen.

Statens havarikommisjon for transport undersøker hendelsesforløp og årsaksfaktorer for ulykker og alvorlige hendelser i transportsektoren. Årets revisjon viser at oppfølginga av sikkerhetstilrådningene for vegsektoren er for dårlige. Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet ikke har etablert et godt nok system for å følge opp at sikkerhetstiltakene blir gjennomført. Komiteen mener at departementet bør følge opp dette, slik at nødvendige tiltak blir gjennomført og iverksatte tiltak med bakgrunn i sikkerhetstilrådningene blir evaluert.

Det er også – og nå skal jeg ikke bruke det ordet for mye – en veldig spesiell sak, fordi komiteen i forbindelse med Dokument 1 denne gangen har mottatt en hemmelig, en fortrolig rapport som ikke kan omtales i sin bredde her i stortingssalen. Men det som komiteen har bestemt seg for å si, er at årets revisjon har avdekket en alvorlig mangel i Heimevernet som er rapportert i denne særskilte, graderte rapporten. Jeg sier her, slik at forsvarsministeren hører dette, at komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger i den graderte rapporten og vil uttrykke at regjeringa straks må legge en plan for hvordan de aktuelle manglene i Heimevernet operativt kan bedres.

Etter at departementenes tilskuddsforvaltning ble utførlig gjennomgått etter avsløringene om til dels store mislighold, ble forvaltninga av tilskudd betraktelig bedre. Komiteen er derfor tilfreds med at Riksrevisjonen rapporterer at det gjennom årets revisjon synes å være gjennomgående bedre etterlevelse av regelverket for tilskuddsforvaltning. Komiteen har merket seg at bl.a. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har iverksatt en rekke rutiner og tiltak for å etterleve økonomireglementets krav til departementets tilskuddsforvaltning og forvaltningslovens krav til habilitet. Komiteen viser imidlertid til at det igjen er behov for forbedringer og ber om at Riksrevisjonen følger opp dette overfor de departementene det gjelder.

Så til en annen spesiell sak. Det er svært alvorlig at Riksrevisjonen i 2014 har avdekket at kravene om permanente sikkerhetstiltak rundt departementsbygningene ennå ikke er oppfylt i samsvar med kravene i forskrift om objektsikkerhet. Komiteen har merket seg at også andre sikkerhetsoppgraderinger er sterkt forsinket eller er satt på vent. Etter komiteens oppfatning er det svært alvorlig at kravene i objektsikkerhetsforskriften til permanent grunnsikring ennå ikke er oppfylt, og at andre sikkerhetsoppgraderinger er sterkt forsinket eller satt på vent. Dette viser, etter komiteens syn, at oppfølginga av dette området, til tross for 22. juli-rapportens konklusjoner om bl.a. manglende bevissthet om gjennomføringa av sikkerhetstiltak, ikke tas tilstrekkelig alvorlig. Komiteen mener at dette er kritikkverdig og ber regjeringa umiddelbart forsterke oppfølginga av permanente sikkerhetstiltak. Vi husker diskusjonen etter 22. juli, om Grubbegata og alle de andre tingene. Vi er nesten der vi var, og det må vi gjøre noe med. Det er det som påpekes tungt i denne rapporten, og komiteen slutter seg til de påpekningene som er framført fra Riksrevisjonen på dette punktet. Dette er et ansvar som regjeringa har direkte, og som det er viktig at påpekes på den måten som jeg gjør her nå.

Så er det slik, som det alltid er, at jeg overlater til de andre komiteene som er ansvarlige for de forskjellige feltene, å kommentere sine områder. Jeg skal kommentere litt mer spesielt det som jeg personlig har ansvar for, før jeg slutter dette innlegget. Det er først Finansdepartementet.

Når det gjelder Finansdepartementet, har komiteen merket seg at forvaltninga av særavgifter og innførselsmerverdiavgift 1. januar 2016 ble overført fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten, samtidig som toll- og avgiftsetatens grensekontroll ble styrket, at Statens innkrevingssentral ble innlemmet i skatteetaten fra 2015, og likeledes at overføring av skatteoppkrevingsfunksjonen fra kommunene til staten ble stilt i bero i påvente av at regjeringa skulle belyse spørsmålet ytterligere.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gjennomgått informasjonssikkerheten i hele statsforvaltninga med sikte på å avdekke svakheter på dette viktige området. I den forbindelse har Riksrevisjonen flere ganger tatt opp hvilke utfordringer Finansdepartementet har ansvar for. I 2014 gjennomførte Riksrevisjonen IKT-revisjoner på ulike deler av Finansdepartementets ansvarsområde og avdekket at SSB og Direktoratet for økonomistyring ikke vurderes å være i samsvar med anbefalte standarder – SSB, det er så, men at Direktoratet for økonomistyring ikke er i samsvar med anbefalte standarder!

Komiteen slutter seg derfor til Riksrevisjonens merknader til Finansdepartementet for 2014. Komiteen tilrår at departementet følger opp Riksrevisjonens tiltak og påser at SSB og DFØ viderefører arbeidet med informasjonssikkerhet og kontroller, slik at tiltakene gis den tiltenkte effekten.

Til slutt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Som jeg allerede har sagt, dreier det seg om mangelfull objektsikring av departementenes lokaler, mangler på informasjonssikkerhet i Husbankens lånesystem og Statens kartverks regnskaper. Vi ser svært alvorlig på at revisjonen i 2014 har avdekket at departementet som sitter med et konkret ansvar for dette, ikke har greid å følge opp sikkerhetstiltakene slik det er forutsatt i forskrift.

Komiteen er enig i Riksrevisjonens anbefalinger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og forventer at departementet følger opp disse. I særlig grad gjelder dette objektsikringen, men også at Statens kartverk faktisk etablerer tilfredsstillende rutiner, slik at virksomheten blir i stand til å legge fram et regnskap som gir et dekkende bilde. Komiteen vil understreke at den ser alvorlig på at Husbanken nok en gang har vesentlige merknader, og mener det er viktig at departementet nøye følger opp at Husbanken etterlever kravene til informasjonssikkerhet ved behandling av lån og tilskudd.

Komiteen er fornøyd med Riksrevisjonens revidering av internkontrollen av departementets beregning av rammetilskudd. Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner utgjør 80 pst. av Kommunal- og moderniseringsdepartementets regnskap, og ikke minst er dette betydelige inntekter for kommuner og fylkeskommuner og grunnlaget for innbyggernes velferd. Det er derfor særs viktig at tilskuddene beregnes korrekt, og at utbetaling og regnskapsføring gjøres på en korrekt måte. Komiteen er svært tilfreds med at revisjonen her ikke har vist feil på noen områder – det er bra.

Komiteen er derimot ikke tilfreds med at det fortsatt hersker usikkerhet med hensyn til hvorvidt departementet og Direktoratet for forvaltning og IKT har sørget for at informasjonssikkerheten i statsforvaltninga er tilfredsstillende på alle felter. Komiteen registrerer at en handlingsplan ble varslet før sommeren 2015 og ber om at Riksrevisjonen undersøker hvorvidt handlingsplanen blir fulgt opp videre i praksis.

Jeg forutsetter nå at mine kolleger i komiteen går inn på sine respektive områder. Dette var den generelle gjennomgangen fra komiteens side.

Helge Thorheim (FrP) [13:28:59]: Jeg tar ordet som saksordfører for kapitlene 6 og 17 i innstillingen som gjelder henholdsvis Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Først til Forsvarsdepartementet. Regnskapet for 2014 viser 46,7 mrd. kr i utgifter og 6,8 mrd. kr i inntekter, mens 2,4 mrd. kr er overført til neste år.

Departementet har ansvaret for fire virksomheter. Forsvaret har fått vesentlige merknader for 2014 og har også fått vesentlige merknader de siste fem årene.

Komiteen viser til at Forsvaret det siste året har hatt økt oppmerksomhet på beredskap og operativ evne som følge av den sikkerhetspolitiske utviklingen. Til tross for dette mener Riksrevisjonen at det er alvorlige mangler i Heimevernets operative evne når det gjelder bemanning, materiell og logistikk samt trening og øving. Resultatet fra revisjonen er gradert informasjon og ble rapportert særskilt til Stortinget, slik også komiteens leder orienterte om.

Komiteen finner det positivt at statsråden som svar på rapporten har satt i gang tiltak for å styrke rekruttering og bemanning i Heimevernet, avhjelpe materielletterslepet, bedre Heimevernets logistikk og styrke treningen av mannskapene. Komiteen forventer at de manglene som er avdekket, blir vektlagt i arbeidet med den nye langtidsplanen som skal legges frem for Stortinget våren 2016.

Så over til Utenriksdepartementet. Regnskapet for 2014 viser 35,9 mrd. kr i utgifter og 265 mill. kr i inntekter, mens vel 1 mrd. kr er overført til neste år.

Departementets ansvarsområde omfatter tre regnskaper. Ingen virksomheter har fått vesentlige merknader de siste fem årene, og dette synes komiteen er svært gledelig.

Komiteen er svært godt fornøyd med at verken Utenriksdepartementet eller noen av de underliggende virksomhetene har fått vesentlige merknader i forbindelse med regnskapsavleggingen de siste årene.

Komiteen viser for øvrig til at kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet Dokument 3:9 for 2014–2015, Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til godt styresett og anti-korrupsjon i utvalgte samarbeidsland, jf. Innst. 74 S for 2015–2016. Det vises til merknadene i denne innstillingen når det gjelder

Riksrevisjonens kritikk av tilskuddsforvaltningen på området.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:32:02]: Jeg tar ordet som saksordfører for det som gjelder Arbeids- og sosialdepartementet.

Det har vært vesentlige merknader knyttet til Navs virksomhet de siste fem årene. Når dette samtidig er en virksomhet som forvalter ca. en tredjedel av statsbudsjettet, og angår så mange mennesker i vårt land, bør det være et stort fokus på de sidene ved Nav som ikke fungerer etter sin hensikt. Et stort og omfattende moderniseringsarbeid av IKT-systemene ble i 2013 stoppet da prosjektet sånn som det opprinnelig var planlagt, rett og slett ikke var gjennomførbart. Ambisjonene var for høye og risikoen for stor. I tillegg foregikk arbeidet med en kompleks IKT-reform i en egen avdeling hvor prosjektet ikke i tilstrekkelig grad ble integrert i linjen, det vil si at de som arbeidet med det nye IKT-systemet, ikke ble tilstrekkelig involvert. Komiteen oppfattet Riksrevisjonens kritikk å være av en slik alvorlig karakter at det ble gjennomført to høringer i saken. Utdaterte IKT-systemer i Nav kunne stå i veien for iverksetting av politiske vedtak, som igjen kunne innebære en kvalitetsforringelse av helt nødvendige tjenester for en sårbar gruppe mennesker.

Modernisering av IKT-systemene i Nav er en vesentlig og nødvendig faktor for at Nav-reformen skal kunne realiseres i tråd med Stortingets forutsetninger. Komiteen har merket seg at dette er en sak Riksrevisjonen har gitt uttrykk for at skal følges videre opp.

Fra komiteens side er det viktig at Stortinget blir holdt løpende orientert om vesentlige forhold rundt det videre arbeidet med å modernisere IKT-systemene i Nav, og det er grunn til å minne om at en samlet komité i Innst. 272 S for 2014–2015 understreket at ledelse av Nav i denne sammenheng innbefatter statsrådens politiske styring av etaten, og at det er statsrådens konstitusjonelle ansvar å sørge for at det ikke kommer nye overskridelser og forsinkelser i IKT-moderniseringen i Nav.

Nav er viktig for samfunnet som helhet, så vel som for den enkelte bruker, og det er derfor av avgjørende betydning at innbyggerne får sine rettighetsfestede ytelser på korrekt måte til rett tid. Det er også grunn til å minne om Stortingets enstemmige vedtak av 2. juni 2015, hvor en ber regjeringen fremme egen sak om beslutningsgrunnlag for Prosjekt 2 som skal beskrive hva som skal leveres, framdrift og økonomiske forutsetninger, samt at regjeringen presenterer rammene for den videre strategien for modernisering av Navs IKT-systemer med hensyn til framdrift og økonomiske forutsetninger. Den saken har regjeringen nå levert til Stortinget denne våren.

Komiteen registrerer at til tross for at Nav har jobbet systematisk med forbedringer over flere år, er det fortsatt vesentlige svakheter på flere av etatens forvaltningsområder. Dette er ikke nye utfordringer, det er utfordringer som har vært påpekt og kjent i flere år, og har til dels store konsekvenser for den enkelte bruker.

Riksrevisjonen har pekt spesielt på tre områder hvor det er funnet vesentlige mangler eller svikt hos Nav. Det gjelder mangler i internkontroll og sikkerhet i Navs økonomisystem, svakheter i forvaltningen av enkelte virkemidler for å få flere i arbeid og svikt i arbeidet med å forebygge og avdekke svindel med sykepenger. Et av forholdene gjelder vesentlige mangler i internkontroll og sikkerhet i Navs økonomisystem. I et system med mange transaksjoner og store beløp er det viktig med god informasjonssikkerhet og internkontroll. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens kritikk og forutsetter at statsråden følger opp sånn at svakhetene blir utbedret for å sikre at virksomheten har en godt dokumentert internkontroll.

Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens påpekning av vesentlige svakheter i Navs bruk av virkemidler for å få flere i arbeid. Så vil jeg gjerne få understreke at Nav i dag også utfører en betydelig innsats for å få folk i arbeid, men vi er også gjort kjent med at mange ulike brukergrupper, med forskjellige behov, skaper utfordringer i valg av hensiktsmessige tiltak. Komiteen merker seg at statsråden selv erkjenner at Nav over tid har hatt utfordringer med oppfølging av brukere med sikte på overgang til arbeid. Manglende kvalitet i virkemiddelapparatet bidrar til å redusere tilliten til vår velferdsforvaltning og kan ramme mennesker i en vanskelig livssituasjon hardt. Komiteen registrerer at departementet har satt i gang et arbeid med en stortingsmelding som bl.a. skal ta for seg virkemidler for å få flere i arbeid.

Komiteen merker seg også Riksrevisjonens påpekning av at etaten ikke har et målrettet arbeid for å forebygge og avdekke trygdesvindel i alle ledd i saksbehandlingen om sykepenger. Vi har merket oss Riksrevisjonens anbefaling om å benytte mulighetene for mer effektivt arbeid mot trygdesvindel, som endringene i folketrygdloven våren 2013 gir muligheter for, og behovet for å styrke det forebyggende arbeidet mot trygdesvindel.

La meg til slutt føye til, og det gjelder både statsråden, Navs ledelse og de ansatte på Nav-kontorene rundt omkring i hele landet: Det blir gjort en flott jobb hver eneste dag av ansatte i Nav, og det skal ikke festne seg et inntrykk av at det meste er galt i Nav. Tvert om er det mye som fungerer bra, ja svært bra, og mye har også utviklet seg positivt i de årene som Nav har fungert. Men et velfungerende Nav dreier seg om mennesker, og de fleste av disse tilhører sårbare grupper som er helt avhengige av de ytelsene de får fra staten til livets opphold. Det handler om at disse menneskene skal få sine rettmessige ytelser, riktig beløp til rett tid. Det handler om at de skal bli møtt med den respekt og verdighet vi ønsker å møte alle mennesker med i vårt samfunn. Derfor er det også viktig at denne etaten tar tak i de vesentlige mangler Riksrevisjonen har pekt på, og som komiteen har understreket.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:39:08]: Jeg vil takke saksordføreren for en grundig gjennomgang av alle kapitler og spesielt understreke det som saksordføreren sa når det gjelder Helse- og omsorgsdepartementet. Det er jo ganske spesielt, jeg må si det, at Helsedirektoratets regnskap på over 44 mrd. kr ble oversendt Riksrevisjonen 29. juli i 2015. Riksrevisjonens revisjon av regnskapene for 2014 avsluttes senest 30. april, og Riksrevisjonen ble derfor avskåret fra å uttale seg om det fullstendige årsregnskapet, som komitélederen sa. Riksrevisjonen finner dette «sterkt kritikkverdig». Det må jo bli en grundig forklaring fra statsråden på hvorfor en ikke kan få fram regnskapene til Riksrevisjonen innenfor frister. Det er en så stor kardinalfeil at hadde det gjeldt privatpersoner, hadde det blitt betydelige straffereaksjoner. Vi har bare Stortinget å påpeke det med.

Ellers er jeg saksordfører for det som gjelder Klima- og miljødepartementet. Klima- og miljødepartementets ansvarsområde omfatter åtte regnskaper, og Norsk Kulturminnefond og Riksantikvaren har fått vesentlige merknader for 2014. Riksantikvaren har fått vesentlige merknader de siste tre årene og Norsk Kulturminnefond de siste to årene. Det er også påpekt fra Riksrevisjonen at Klima- og miljødepartementet ikke har implementert risikostyring i samsvar med bestemmelsene om økonomistyringen i staten. Riksrevisjonen har merknader til Klima- og miljødepartementet for 2014 om at det er svakheter i departementets tilskuddsforvaltning, og anbefaler at departementet vurderer følgende tiltak:

• sikre at det blir etablert rutiner og retningslinjer for å følge opp tilskuddsforvaltningen, og at dette arbeidet blir dokumentert

• sikre at det blir etablert planer og rutiner for å evaluere tilskuddsordningene

Det er ganske oppsiktsvekkende at dette ikke er i orden, for det har vært framme flere ganger. Vi vet jo alle at tilskudd er et viktig virkemiddel for at departementet skal nå målene sine, og da må en ha systemer og en praksis som sikrer at en får en måloppfyllelse og får en tilstrekkelig tillit. Når det ikke er til stede, er det alvorlig. Det er derfor nødvendig å ta Riksrevisjonens påpekning på det største alvor og innrette virksomheten i henhold til de påpekte anbefalinger. Det er en samlet komité som mener dette.

Som sagt, dette har vært en sak også tidligere, og det er ganske spesielt at ikke dette følges opp. Jeg forventer at det blir siste gang at vi får denne saken, for det har vært påpekt i andre sammenhenger også at det er manglende samsvar mellom målsettinger, tiltak og oppfølging. Det kan hende at departementet har en ambisjon om å bre seg ut på områder som er mer omfattende enn en greier å definere formålene til og dermed også greier å ha hensiktsmessige virkemidler og oppfølging til, men da må en ta konsekvensen av det.

Bare helt til slutt: Det er også en påpekning av at Riksantikvaren ikke har etablert gode rutiner for egen tilskuddsforvaltning. Funnene Riksrevisjonen har avdekket, viser store avvik i en stor andel av sakene, og en har i flere tilfeller ikke mottatt tilstrekkelig rapportering fra tilskuddsmottaker. Det går på hele troverdigheten med hensyn til viktige tiltak, Riksantikvaren gjør en viktig jobb og tar ansvar for en rekke bygg og andre innretninger som fellesskapet ønsker å sikre for framtida. Vi har også merket oss at Riksantikvaren ikke har gitt tilstrekkelige føringer til fylkeskommunene om hvordan statens økonomibestemmelser skal etterleves.

Derfor er det en samlet komité som mener at Riksrevisjonens anbefalinger bør legges til grunn for departementets videre arbeid.

Gunvor Eldegard (A) [13:44:13]: Eg vil først kommentera det som har å gjera med Nærings- og fiskeridepartementet, som eg er saksordførar for, og deretter gje nokre kommentarar knytte til justisområdet.

Når det gjeld Nærings- og fiskeridepartementet, er det 18 rekneskap som er omfatta av kontrollen, og det er tre verksemder under dette departementet som har fått vesentlege merknader for 2014. Det er Brønnøysundregistra, Fiskeridirektoratet og Havforskingsinstituttet. Fiskeridirektoratet og Brønnøysundregistra fekk òg vesentlege merknader for 2013. Det er ein samla komité som står bak alle merknadene i innstillinga.

Riksrevisjonen påpeikar store svakheiter ved informasjonssikkerheita i Brønnøysundregistra, i både registersystema og den underliggande infrastrukturen. Det er til og med påvist svakheiter ved informasjonssikkerheita i økonomisystemet. Riksrevisjonen anbefaler at Nærings- og fiskeridepartementet vurderer å sjå til at informasjonssikkerheita vert i samsvar med gjeldande regelverk, bl.a. økonomiregelverket, Digitaliseringsrundskrivet og eForvaltningsforskrifta.

Departementet har sagt at dei jobbar med å få nye IKT-system, og i mellomtida skal dei jobba med å forbetra sikkerheita i dei noverande systema. Eg ser fram til resultata av det.

I både 2012 og 2013 skreiv Riksrevisjonen brev til Fiskeridirektoratet og kommuniserte at direktoratet har manglande innkjøpsstrategiar, manglande skriftlege rutineskildringar og mangelfull dokumentasjon for gjennomførte innkjøp. For 2014 er det framleis feil og manglar ved halvparten av innkjøpa som har vorte sjekka – revisjon av f.eks. 15 tilfeldig valde innkjøp over 100 000 kr – bl.a. brot på konkurranseprinsippet. Fleire av dei svakheitene som har vorte påpeikte tidlegare år, er framleis ikkje utbetra. Det same ser me når det gjeld Havforskingsinstituttet.

Komiteen er einig med Riksrevisjonen i at det er kritikkverdig at to av departementets direktorat, som handla for over 800 mill. kr i 2014, har omfattande brot på innkjøpsregelverket, og at departementet ikkje har følgt opp i tilstrekkeleg grad.

Statsråden seier at han i den vidare styringsdialogen vil sjå til at Fiskeridirektoratet etterlever krava i lov og forskrift om offentlege innkjøp. Vidare har statsråden bedt Havforskingsinstituttet utarbeida ein plan for å sikra etterleving, og statsråden skal følgja opp denne planen. Men heile komiteen skriv i ein merknad at

«det er alvorleg at lov og forskrift om offentlege innkjøp ikkje vert etterlevd.»

Eg vil berre seia at eg var med på – i min første periode på Stortinget – å endra den loven og gjorde han til ein veldig streng lov om offentlege innkjøp. Me var veldig opptekne av at kommunane og fylkeskommunane skulle vera veldig nøgne, og viss dei ikkje var det, vart det sanksjonar. Då synest eg det vert endå meir alvorleg når våre eigne direktorat ikkje følgjer dei lovane me pålegg andre å følgja.

Som eg sa i innleiinga, vil eg òg knyta nokre merknader til Riksrevisjonens gjennomgang av Justis- og beredskapsdepartementets område, som representanten Jette F. Christensen er saksordførar for. Det omfattar 20 rekneskap, og to verksemder under departementet har fått vesentlege merknader for 2014: Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet. Politidirektoratet har fått vesentlege merknader dei siste fem åra, og Riksrevisjonen hadde følgjande merknader for 2014:

«– Alvorlige svakheter i prosessen med å utstede biometriske pass.»

Det har komitéleiaren informert om i sitt første innlegg her. Men det er også snakk om

«– Vesentlige feil og svakheter i Kriminalomsorgsdirektoratets regnskap.»

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet vurderer følgjande tiltak:

«– påse at politi- og lensmannsetaten gjennomfører nødvendige tiltak for å etablere tilfredsstillende sikkerhet og kontroll med prosessen for saksbehandling, produksjon og utstedelse av biometriske pass

– følge opp at kvaliteten på Kriminalomsorgsdirektoratets regnskapsarbeid blir tilfredsstillende»

Komiteen har skrive i ein merknad at den

«merker seg at det er vesentlige svakheter og feil i regnskapet til Kriminalomsorgsdirektoratet (KID) og at Riksrevisjonen ikke kan uttale seg om regnskapet.

Komiteen registrerer at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonens anbefalinger skriver at han vil påse «at politi- og lensmannsetaten gjennomfører nødvendige tiltak for å etablere en tilfredsstillende sikkerhet og kontroll med prosessen for saksbehandling, produksjon og utstedelse av biometriske pass.»»

Vidare står det innstillinga:

«Komiteen legger til grunn de tiltak for forbedring Riksrevisjonen foreslår blir tatt til følge.»

– Dette gjaldt altså Justis- og beredskapsdepartementet.

Tom E.B. Holthe (FrP) [13:50:20]: Jeg tar ordet som saksordfører for kap. 4 og 13 i innstillingen, som gjelder henholdsvis Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Det er hyggelig å kunne konstatere at Riksrevisjonen ikke har vesentlige merknader til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for 2014. Men to underliggende etater har fått merknader. Bufetat har fått vesentlige merknader for brudd på bestemmelser om økonomistyring i staten ved kjøp av barnevernstjenester i Bufetat. IMDi har fått merknader for mangler vedrørende styring og oppfølging av utviklingen av nye IKT-tjenester.

Det er viktig å merke seg at Bufetat har vært en gjenganger blant etatene som har fått vesentlige merknader, men komiteen viser til at merknadene for 2014 gjelder et annet forhold enn tidligere år. Det viser at etaten har tatt tak i og iverksatt tiltak overfor de forhold som har vært påpekt av Riksrevisjonen. Komiteen forventer selvfølgelig at også de påpekte forhold for 2014 vil bli rettet opp.

Ellers viser jeg til at IMDi har fått merknader for mangler vedrørende styring og oppfølging av utvikling av nye IKT-systemer. Årets merknad gjelder et annet område enn i fjor, og komiteen forventer selvfølgelig at IMDi iverksetter tiltak også på dette området.

Når det gjelder kapitlet for Landbruks- og matdepartementet, ønsker jeg å trekke fram det litt spesielle at regnskapet for Veterinærinstituttet også for 2014 inneholder så vesentlige feil og mangler at Riksrevisjonen heller ikke for dette året kan uttale seg om instituttets regnskap. Eksempelvis kan jeg vise til at regnskapet for 2013 ble avlagt i to versjoner uten at styret har godkjent det endelige regnskapet. Forholdet ble omtalt av komiteen i fjor, og komiteen forventet at dette ble ordnet opp i.

Som det framkommer av komiteens merknader, er det sterkt kritikkverdig at instituttet for andre år på rad ikke kan avlegge et pålitelig regnskap, og komiteen ber om – og understreker – at Landbruks- og matdepartementet påser at instituttet etablerer rutiner og kontrolltiltak som sikrer at regnskapet kan bli godkjent av Riksrevisjonen.

Statsråd Bent Høie [13:53:18]: Jeg ser alvorlig på at manglende kommunikasjon og kontroll internt i Helsedirektoratet og Helfo førte til at Helsedirektoratet innen tidsfristen ikke avla et årsregnskap for 2014 som inkluderte Helfo. Helsedirektoratet fikk sterk kritikk av Riksrevisjonen fordi årsrapporten med årsregnskap for 2014 ikke inneholdt regnskapstallene for Helfo. Regnskapet til Helsedirektoratet omfatter over 40 mrd. kr, hvorav Helfo forvalter om lag 30 mrd. kr.

Da Helsedirektoratet ble gjort oppmerksom på dette av Helse- og omsorgsdepartementet og Riksrevisjonen, utarbeidet Helsedirektoratet i løpet av juli måned en ny versjon av årsrapporten, der Helfo var konsolidert. Riksrevisjonen må forholde seg til den offisielle versjonen av årsrapporten, som ikke omfatter Helfo. Riksrevisjonen sier da at Helsedirektoratet ikke har avlagt årsregnskap, og at det derfor ikke var mulig å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis som grunnlag for en konklusjon. Riksrevisjonen kan derfor ikke uttale seg om Helsedirektoratets årsregnskap.

For øvrig opplyser Helsedirektoratet at Riksrevisjonen har hatt tilgang til alle Helsedirektoratets og Helfos systemer og dokumenter. Direktoratet har opplyst at det er ingen merknader knyttet til disponeringen av bevilgningene, drift eller internkontroll på andre områder enn rapportering ved årsavslutningen.

Departementet har sluttet seg til Riksrevisjonens anbefaling om å sikre at Helsedirektoratet og Helfo gjennomfører nødvendige tiltak for å kunne rapportere fullstendige og pålitelige resultater og regnskapsinformasjon. For å rette opp svakhetene har departementet gjennomført følgende tiltak:

• Saken er tatt opp i etatsstyringsmøte med Helsedirektoratet i 2015. Etaten fikk pålegg om å bedre rutinene.

• I tildelingsbrevet for 2016 er det stilt krav om at Helsedirektoratet må avgi korrekt årsrapport for 2015.

• Departementet har i tillegg i 2016 avholdt et eget møte med direktoratet for å gjennomgå etatens regnskapsrutiner. Gjennomgangen må også knyttes til Helfo og det forhold at Statens strålevern fra 1. januar 2016 er etablert som etat i Helsedirektoratet.

Det er også noen merknader knyttet til Folkehelseinstituttet, der Riksrevisjonens funn viser at det ikke var tilfredsstillende kontrollspor mellom ulike kilder til regnskapsoppgjøret ved Folkehelseinstituttet, og at Riksrevisjonen ikke har vært i stand til «å innhente tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis som grunnlag for en konklusjon». Dette tar også Helse- og omsorgsdepartementet svært alvorlig. Vi har fulgt dette opp med Folkehelseinstituttet, og bedt om at de må identifisere tiltak og gjennomføre bedre framstillinger av regnskapet.

I forbindelse med den store omorganiseringen av de ulike enhetene under Helse- og omsorgsdepartementet vil også økonomiforvaltningen nå bli overført til Direktoratet for økonomistyring, og en vil da få en helt annen type organisering av dette arbeidet for framtiden.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:57:00]: Forsvarssektoren skal ha god forvaltning. Ressursene skal forsvarlig forvaltes og samtidig utnyttes effektivt og i tråd med gjeldende regelverk og Stortingets vedtak og forutsetninger.

Jeg er tilfreds med at Riksrevisjonen ikke har merknader til den finansielle revisjonen av forsvarssektoren i 2014. God forvaltning og intern kontroll er grunnleggende forutsetninger for en forsvarlig gjennomføring av virksomheten og gjenstand for kontinuerlig forbedring gjennom tiltak i sektoren. Regelverk skal etterleves, og det skal være gode rutiner og holdninger. Det vil vi fortsette arbeidet med.

Riksrevisjonen har gjennomført en etterlevelsesrevisjon av Heimevernets operative evne for regnskapsåret 2014, og Forsvaret har dermed fått merknad for alvorlige mangler i Heimevernet. Det er helt riktig, som både komitélederen og saksordføreren sa, at dette har kommet fram i en egen gradert rapport, men jeg vil likevel berøre noen av de tiltakene som er iverksatt, uten å gå nærmere inn på bakgrunnen og rapporten.

Rapporten fra Riksrevisjonen gir etter mitt syn et godt bilde på de utfordringene som Heimevernet og Forsvaret står overfor. Jeg har vært veldig tydelig på at HVs operative evne er for lav. Det pågår derfor et løpende arbeid for å videreutvikle HV og for å styrke Forsvaret ytterligere. Jeg ser på revisjonen som et veldig viktig bidrag i det arbeidet.

Riksrevisjonen har anbefalt Forsvarsdepartementet å vurdere tiltak for å styrke rekruttering og å sikre en tilfredsstillende bemanning av Heimevernet. Dette er et ganske komplekst og mangefasettert arbeid. Jeg tenkte bare jeg skulle bruke et par minutter på å beskrive både noe av det som er utfordringsbildet og de tingene vi gjør for å bedre på dette.

Det er, som Riksrevisjonen påpeker, utfordringer med tilgang på personell i Heimevernet, og videre er også bemanning av områdestrukturen en demografisk utfordring, spesielt er det sånn i noen distrikter. Dette er velkjente forhold fra langt tilbake i tid, og det jobber Forsvaret med. Det er på en måte ikke alt man kan gjøre med det siden det er demografien det handler om, men det er likevel noen viktige tiltak som er iverksatt. Forsvarsstaben har bl.a. igangsatt et arbeid for å gjøre flere vernepliktige tilgjengelige for Heimevernet etter avsluttet førstegangstjeneste. Det er også gjort enkelte innstramminger i fritaksordningen, og det vurderes ytterligere innstramminger for å opprettholde et høyere rekvireringsgrunnlag for Heimevernet. Videre jobbes det for å løse opp i demografiske utfordringer ved at personell også fra enkelte strøk kan gjøres tilgjengelig for Heimevernet i mindre sentrale strøk.

Forsvarsdepartementet satte våren 2014 i gang en helhetlig revisjon av heimevernsloven, vernepliktsloven og forsvarspersonelloven. Det ses her bl.a. på utfordringer i spennet mellom lokal tilknytning og større fleksibilitet i framtidig rekruttering, styrkeproduksjon og landsdekkende tilstedeværelse for å skape nødvendig grunnlag for en større fleksibilitet i framtidig rekruttering, styrkeproduksjon, innretning og anvendelse av Heimevernets struktur.

Personellutfordringene i Heimevernet er en kjent problemstilling for oss, og det har vært gjenstand for vurdering i forsvarssjefens fagmilitære råd og Vernepliktutvalgets innstilling. Dette er også en viktig del av det langtidsplanarbeidet vi nå holder på med.

Når det gjelder trenings- og øvingsmengde, har Forsvarets innsatsstyrker årlig 20 dagers trening og øving for befal og 15 dagers trening og øving for mannskaper. Dette er gjennomført siden 2010, noe som er helt i tråd med Stortingets forutsetninger. For Heimevernets områdestruktur var øvingsnivået som var planlagt for 2016, på plass allerede i 2014.

Ved Stortingets behandling av budsjettet for 2014 hadde regjeringa lagt inn et forslag til en varig økning av budsjettet med 7 mill. kr for å heve treningsstandarden. Det brukes til fem utvalgte tropper i innsatsstyrkene, slik at de kan trene 30 dager årlig for å oppnå økt kvalitet og ytterligere forbedring av operativ evne.

Videre fikk Heimevernet i revidert nasjonalbudsjett for 2015 tilleggsbevilget 5,7 mill. kr for å gjennomføre en beredskapsøvelse sammen med Hæren i Troms og Finnmark, og de fikk også midler til øving av alle tolv HV-områdene i Finnmark HV-distrikt i løpet av året.

Også utfordringene på materiell- og logistikkområdet er kjente problemstillinger. Endrede operative behov har gitt økt materiellbehov og økte utgifter til materielldrift. Utfordringene er i stor grad knyttet til at tilførsel av materiell tar tid, inkludert at anskaffelser har vært utsatt som følge av ressurssituasjonen.

I inneværende planperiode har Heimevernet årlig blitt styrket og tilført nytt materiell. Blant annet ble bevilgningen til Heimevernet økt med 45 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett for 2014 utover den planlagte styrkingen. Videre har regjeringa fått tilslutning til et prosjekt for anskaffelse av feltvogner til Heimevernet. Investeringsprosjektet har en størrelse på ca. 520 mill. kr. Med nye kjøretøy vil HV få tilgang til en transportkapasitet som gir høyere driftssikkerhet, moderne sikkerhetsløsninger for personellet i kjøretøyet og tilfredsstillende hurtighet.

Logistisk understøttelse av Heimevernets virksomhet er en veldig omfattende og komplisert oppgave, dette tatt i betraktning beredskapsnivået, strukturens størrelse og geografiske spredning. Det logistikkonseptet som er utviklet for Heimevernet, bygger på en helhetlig og detaljert forståelse av HVs virksomhet. For å sikre fleksibilitet med hensyn til logistikkapasitet og kostnader legger konseptet opp til økt sivilt-militært samarbeid. Konseptet bygger på løsninger som er standardiserte, mobile og fleksible. I tillegg er det lagt vekt på å utnytte potensialet i bruk av IKT.

HV er et fundament i det norske forsvaret med sin lokale kjennskap og lokale tilstedeværelse. Men for å ha den best mulige operative evne for Forsvaret totalt sett må vi også se på helheten. Som jeg har redegjort for i min uttalelse til Dokument 1 for 2015–2016, er arbeidet med tiltak for å styrke den operative evnen en viktig del av styrkingen av Forsvaret. Dette er også tiltak som departementet er i gang med.

Det er viktig at når vi nå jobber oss gjennom langtidsplanarbeidet og skal legge fram ny langtidsplan for Stortinget, vil også det som omhandler Heimevernet, være en viktig del av arbeidet vi gjør.

Statsråd Anniken Hauglie [14:03:42]: Arbeids- og velferdsetatens arbeid berører de fleste av oss, og kvalitet på arbeidet er derfor viktig.

Innledningsvis vil jeg derfor si at jeg er glad for at det ikke er funnet vesentlige feil og mangler ved Arbeids- og velferdsetatens regnskap. Så langt jeg kan bedømme, er det resultat av et godt og målrettet forbedringsarbeid i etaten. Samtidig har jeg også merket meg at det er andre merknader som må følges opp.

Departementet har god dialog med Arbeids- og velferdsetaten gjennom etatsstyringen og har stor oppmerksomhet på hvordan styringen kan forbedres. Etaten har i flere år arbeidet systematisk med å forbedre internkontrollen, i tråd med de langsiktige planer som er lagt, noe også Riksrevisjonen har anerkjent i rapporten. Jeg legger vekt på at dette må være et systematisk og kontinuerlig arbeid over tid. Det har vært vesentlige forbedringer, men samtidig ser jeg også at arbeidet tar tid.

På bakgrunn av de svakhetene Riksrevisjonen har avdekket, har Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyst at det er iverksatt en rekke tiltak for å sikre at internkontrollen og sikkerheten i økonomisystemene blir ivaretatt i tråd med regelverk og etatens interne rutiner. Av direktoratets årsrapport for 2014 går det fram at direktoratet systematisk følger opp alle merknadene fra Riksrevisjonen.

Jeg sier meg enig i representanten Grøvans synspunkter i spørsmålet om IKT-systemet. Den pågående IKT-moderniseringen vil få stor betydning for å kunne få på plass en god internkontroll ved hjelp av en stor grad av automatiserte kontroller. Jeg vil i den sammenheng vise til Prop. 67 S framlagt 4. mars i år, som nå ligger til behandling i Stortinget.

Etatens oppfølging av brukere er sentral for at mottakerne av arbeidsavklaringspenger skal komme i eller tilbake til arbeid. Flere grep er tatt for å sikre at oppfølgingen av brukerne skjer på en best mulig måte, og det er gjennomført flere evalueringer som er fulgt opp. Departementet har også gjennomført flere evalueringer av ordningen Raskere tilbake og tjenesten som inngår i dette. Årsaken til mindreforbruket er bl.a. at etaten ikke fikk utnyttet midlene fullt ut ved oppstart fordi det tok tid å få rammene på plass. Jeg vil for øvrig også nevne at det pågår en dialog mellom berørte departementer og partene i arbeidslivet om innretningen på ordningen.

Så til merknaden om trygdesvindel, som flere har vært innom her i salen i dag: Det er viktig at velferdsordningene brukes etter intensjonen og ikke misbrukes. Sykepengeregelverket er utformet slik at det i størst mulig grad skal hindre svindel med ordningen. I tillegg er kontrollregimet innrettet med tanke på å hindre at rettsstridige krav fremmes, og å sørge for at svindel kan avdekkes i saksbehandlingen og i etterkontroller. Gjennom NAV Kontroll har etaten et spesialisert fagmiljø i arbeidet med å forebygge og avdekke trygdesvindel. For å underbygge dette viktige arbeidet og sikre rette ytelser, herunder forebygge trygdesvindel, har etaten bl.a. etablert saksbehandlingsstandarder og nøkkelkontroller i saksbehandlingen. Jeg har merket meg de merknadene og anbefalingene som Riksrevisjonen har, og det som Stortinget har kommet med gjennom behandlingen av saken, og jeg vil følge dette opp videre.

Avslutningsvis vil jeg også si at jeg slutter meg helt og fullt ut til representanten Grøvans synspunkter om at det skjer mye godt arbeid i Nav, alt er slett ikke galt. Det har skjedd mye positivt de siste årene, og nå er det mitt ansvar å bringe denne utviklingen videre nettopp i det sporet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.