Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Harberg (H) [14:48:39]: (komiteens leder og ordfører for saken): Det oppsto en situasjon for en tid siden der Arkivverket ble omtalt av både media og noen enkeltpersoner på en slik måte at det ikke var rart at det oppsto en del usikkerhet hos oss politikere. Det er noe av bakgrunnen for dette forslaget som foreligger. Det har komiteen forståelse for. Oppfølgingen var at vi ba om en tilbakemelding fra departementet om hva dette var, og hvordan det ville bli forhandlet. Det fikk vi veldig godt svar på. For det første ble det slått fast at det skulle på plass en god prosess som involverte alle dem som skulle involveres. Det skulle være nøye oppfølging, og dersom denne jobben endte opp i omfattende og strukturelle endringer, ville det være en sak som Stortinget skulle ta stilling til. Det er et klart og greit svar, og den jobben vet jeg at man er i gang med. Ingenting tilsier at dette er en stortingssak per i dag.

Jeg har lyst til å takke komiteen for godt samarbeid, både for å samle inn informasjon og for konklusjonen etterpå. Komiteen står helt samlet om at dette ikke er noe som angår oss på Stortinget nå. Vi har tillit til at Arkivverket selv og i samarbeid med departement og politisk ledelse håndterer dette.

I tillegg er de forslagene som Senterpartiet delvis fremmer på nytt, og som de kommer med tilleggsforslag til i dag, upresise. Der bes det om at man skal opprettholde de regionale statsarkivene som egne institusjoner. De er jo ikke egne institusjoner, de er en del av Arkivverket. Da kan vi umulig opprettholde dem som egne institusjoner. Det er et feil utgangspunkt for hele saken. Videre vil det være helt urimelig, når de er i en prosess nå, at vi skulle gjøre vedtak, slik det er foreslått i forslagene fra Senterpartiet, om hvordan fordelingen av arbeidsoppgaver og delegering av arbeidsoppgaver skal være. Dette hører hjemme på et annet nivå. Derfor er det slik at komiteen avviser saken og ikke stiller seg bak forslagene.

Kjersti Toppe (Sp) [14:51:36]: Det var Senterpartiet som fremja dette Dokument 8-forslaget om å oppretthalda og styrkja dei åtte regionale statsarkiva som eigne institusjonar. I samband med arkivmeldinga slo Stortinget fast at eit nettverk av statsarkiv i regionane skal haldast oppe, og at vilkåra må leggjast til rette for at statsarkiva kan spela ei sentral rolle i etablering og drift av nye, integrerte løysingar. Statsarkiva skal ha kapasitet og nødvendig handlingsrom til å yta tilstrekkeleg innsats regionalt.

Vi såg oss nøydde til – heilt presist – å fremja eit forslag for Stortinget i haust. Riksarkivaren prøvde da å få gjennomført ei omorganisering av Arkivverket til ei felles organisatorisk eining, styrt frå Oslo. Forslaget innebar at dei åtte regionale institusjonane, statsarkiva, ville verta lagde ned som eigne institusjonar, og omlegginga skulle tre i kraft allereie frå nyttår. Det førte til eit brot med fagforeiningane, som sette foten ned for forslaget frå riksarkivaren.

I innstillinga seier komiteen at dei deler intensjonen i representantforslaget. Det er sjølvsagt positivt, og det er vi glade for. Så skriv komiteen at ein er tilfreds med at den politiske leiinga

«slår fast at regjeringen vil vurdere organiseringen av Arkivverket grundig, og at en eventuell omorganisering vil bli lagt frem for Stortinget på egnet måte.»

Den merknaden er også god, men problemet er at komiteen i innstillinga berre har halde seg til svaret frå statsråden datert den 15. desember 2015, slik eg les merknaden, og ikkje til det supplerande svaret frå statsråden datert den 29. februar 2016. I det supplerande svaret konkluderer statsråden med at regjeringa ikkje vil koma til Stortinget på eigna måte, at dette ikkje vil krevja ei lovendring, og at Stortinget berre skal verta orientert om status for omorganiseringsprosessen. Det svaret frå statsråden er jo noko anna enn det som komiteen skriv i merknaden. Difor er ikkje denne innstillinga eit svar på det som er utfordringa vår. Det er framleis veldig mykje usikkerheit om kva som eigentleg skjer, og kva Stortinget skal gripa inn i.

Framlegget til riksarkivaren til ny organisering, som er lagt ved vedlegg 2 i brevet datert 29. februar, inneber at geografisk inndeling vert erstatta med landsomfattande avdelingar med underliggjande seksjonar som skal vera uavhengige av geografi, og med krav om nasjonal leiar. Dei tilsette skal fordelast på desse seksjonane. Dette framlegget som kjem frå riksarkivaren, og som ligg som vedlegg til innstillinga, er nærmast heilt identisk med det som førte til brot med fagorganisasjonane før jul. Det einaste nye er at statsarkivaren skal få behalda tittelen sin, og at namnet «statsarkiv» framleis skal stå på bygningane. Oppgåvefordelinga i det opprinnelege forslaget står ved lag, og det skal framleis berre vera depot og brukartenester som skal vera representerte ved alle statsarkiva.

Senterpartiet fryktar for at det no er ei blankofullmakt til å gå i gang med det som alle var kritiske til før jul, og difor ser vi oss dessverre nøydde til å fremja forslaga i dag, for innstillinga er dessverre ikkje presis nok.

«Er ikkje omorganisering av Arkivverket ei intern sak for etaten?» – Det spurde høgskulelektor Gudmund Valderhaug i eit blogginnlegg nyleg. Han svarer at det er ikkje slik. Omorganisering av Arkivverket handlar ikkje berre om organisering av Arkivverket, men dette handlar om arkivpolitikk. Ei svekking av det regionale nivået som framlegget ber bod om, er også ei sterk svekking av arkivpolitikken i Noreg.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslag?

Kjersti Toppe (Sp) [14:56:39]: Ja, eg tar opp forslaga frå Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:57:03]: Først har jeg lyst til å takke komiteen for en veldig god og ryddig behandling av denne saken.

Gode arkiver er avgjørende for den daglige driften i virksomheter og organisasjoner. Når arkivene blir bevart slik at de blir tilgjengelig for bruk, er de i tillegg kilder til kunnskap og opplevelser.

Statsarkivene inngår i Arkivverket. Statsarkivene har delvis hatt likeartede oppgaver innenfor ulike geografiske ansvarsområder, men også oppgaver for hele landet. Statsarkivet i Bergen har f.eks. hatt ansvar for utvikling av digitalarkivet, som er en veldig populær nettbasert formidlingskanal med over fem millioner besøk i året. Statsarkivet i Stavanger har et nasjonalt ansvar for arkiv fra norsk olje- og gassektor. Dette omfatter arkiv etter de største oljeselskapene, fagorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og leverandørbedrifter på norsk sokkel.

Utgangspunktet for den saken vi drøfter i dag, er den igangsatte omstillingen i Arkivverket. Hvordan skal Arkivverket løse lovpålagte oppgaver på en best mulig måte? Hvordan skal Arkivverket organisere seg for å ivareta sitt samfunnsansvar slik at dokumenter som blir produsert i dag, blir tilgjengelig om flere hundre år? Fremtidens organisering må avspeile sektorens største utfordring, nemlig håndtering av digitalt skapte dokumenter. Hva skal så til for å gi bedre og mer effektive tjenester for Arkivverkets brukere, både offentlige virksomheter og befolkningen?

I budsjettet for 2016 opplyste Kulturdepartementet at Arkivverket var i gang med en større omstilling knyttet til arbeidsprosesser, kompetanse og organisering. Departementet foreslo 2 mill. kr. til omstillingsprosessen i Arkivverket. Min vurdering er at riksarkivaren har presentert en skisse som ivaretar både behovet for omstilling i etaten og ønsket om å opprettholde og styrke statsarkivene. Skal vi lykkes, må ansvar og oppgaver spesialiseres. Den enkelte statsarkivar får ansvar for ulike nasjonale fagområder. Én kan ha ansvar for digitalisering, en annen kan ha ansvar for tilsyn, mens en tredje kan ha det nasjonale ansvaret for depot. Det innebærer at flere oppgaver som i dag ivaretas av Riksarkivet, flyttes til statsarkivene. Det legges altså opp til en delegering fra Oslo til regionene. I tillegg skal alle statsarkivene fortsatt ivareta stedsavhengige tjenester, som bl.a. publikumsservice. Den skissen er helt i tråd og i samsvar med arkivmeldingen, som ble vedtatt her i Stortinget i 2012.

Den interne omstillingsprosessen i Arkivverket foregår i samsvar med kravene til medbestemmelse i Hovedavtalen i staten. Stortingskomiteens tilrådning gir et godt grunnlag for videreføring av Arkivverkets arbeid med forbedring av etatens organisering.

Etter vedtaket som blir fattet i dag, vil jeg be riksarkivaren om å gå videre med omorganiseringen, slik at riksarkivaren kan gjenoppta forhandlingene med de tillitsvalgte om en konkretisering av modellen. Forutsetningen er at statsarkivene skal beholdes og spesialiseres ved å få overført nasjonale oppgaver fra Riksarkivet. Det blir derfor feil det som representanten fra Senterpartiet hevder fra talerstolen, så det ønsker jeg at man oppklarer. Det stemmer altså ikke. Statsarkivene skal beholdes med sin egen statsarkivar. Vi flytter oppgaver ut fra Oslo, ut i distriktene. Det er viktig for regjeringen, og jeg opplever også at det er viktig for det store flertallet på Stortinget. Samtidig må man forstå at i en digital verden må man jobbe på en annen måte. At ansvar og oppgaver spesialiseres, er en del av utviklingen av samfunnet som man bare må ta følgene av.

Det er også riktig at jeg vil orientere Stortinget om status for Arkivverkets organisering i budsjettproposisjonen for 2017. Da vil jeg komme tilbake med en orientering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) [15:02:19]: Arkivspørsmål er viktig for alle, det er offentleg informasjon og på ein måte nasjonen sitt kollektive minne. Difor er organisering av arkivverket ei veldig vesentleg sak. Eg har eit par spørsmål, for i svaret frå statsråden den 29. februar er det vedlagt ei skisse til ny organisering, der statsarkivarane skal behalda tittelen og ein skal behalda ordet «statsarkiv». Men kan statsråden forklara kva som elles er forskjellen på denne skissa, som statsråden tilsynelatande går god for, og skissa frå før jul, som førte til brot med fagorganisasjonane?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [15:03:19]: De aktuelle oppgavene som vil bli overført til de enkelte statsarkivene, er som jeg nevnte, digitalisering, tilsyn, depot, brukertjenester og IT-tjenester, og det vil være opp til etaten, altså Riksarkivaren, også etter reglene om medbestemmelse, å spesifisere organisasjonsendringene nærmere. Derfor er jeg glad for at flertallet i Stortinget ser at det ikke er nasjonalforsamlingens oppgave å gå inn og detaljstyre slike prosesser. Plassering av nye oppgaver ved det enkelte statsarkiv skal bli avklart i disse forhandlingene. Det håper jeg at det er respekt for at nå skjer.

Kjersti Toppe (Sp) [15:04:06]: Eg registrerer at statsråden ikkje kan nemna nokon forskjell på det som no blir anbefalt, og det som var forslaget før jul. Men meiner statsråden då, viss ein skal ta denne skissa på alvor, at ein skal ha ein statsarkivar som står utan ansvar for det regionale tilbodet, at det er det som skal verta framtida for statsarkivaren, i og med at det elles skal vera ei slags «klinikkorganisering», som vi seier i helsevesenet? Kan statsråden forklara kva statsarkivaren skal ha ansvar for regionalt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [15:05:00]: Statsarkivaren skal være leder for det enkelte statsarkiv. Jeg trodde ikke det var så vanskelig å forstå at det er det som ligger til grunn. Det har hele tiden vært kommunisert at hver enkelt statsarkivar skal lede sitt statsarkiv. Det er verken opp til meg som statsråd eller opp til Stortinget å gå inn og detaljstyre hvilke oppgaver som skal tillegges statsarkivaren og ikke. Det er nettopp det som skal bli avgjort i de videre forhandlingene – som jeg har respekt for, og som jeg også opplever at stortingskomiteen har respekt for. Det avgjørende er at vi har slått fast at statsarkivene vil bli styrket når de fra Riksarkivet får tilført nasjonale oppgaver, som blir flyttet ut av Oslo. Da håper jeg at man ikke oppkonstruerer problemer som ikke eksisterer.

Kjersti Toppe (Sp) [15:06:06]: Det er vanskeleg å få svar på det eg spør om, men det er ein tredje ting som er antyda i denne prosessen, og som eg lurer på korleis statsråden stiller seg til. Det er antyda at ein òg skal ta i bruk betalingstenester i arkivverket. Dette er eit nytt prinsipp. I dag er slik offentleg informasjon gratis og skal vera lett tilgjengeleg for alle, det er litt av ideen bak. Kva er statsråden si vurdering av å innføra prinsippet om betalingstenester i arkivverket?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [15:06:59]: Siden det åpenbart var vanskelig å forstå hva jeg mente, må jeg gjenta for tredje gang at statsarkivarene skal lede hvert sitt statsarkiv, at vi flytter oppgaver ut fra Oslo, at vi legger spesielle tjenester til de ulike statsarkivene, slik at hvert statsarkiv får sitt spesialområde. Så må jeg bare presisere at etter reglene om medbestemmelse i forhandlingene med de ansattes representanter går verken jeg eller komitéen inn og detaljstyrer hvordan det skal være. Det er det forhandlingene som vil avgjøre. Det ser jeg at alle på Stortinget har respekt for – bortsett fra Senterpartiet.

Kjersti Toppe (Sp) [15:08:03]: No svarte ikkje statsråden på spørsmålet om betalingstenester, så eg får ikkje brukt det siste svaret. Men sidan statsråden no svarte på noko anna, har eg eit oppfølgingsspørsmål til det òg. Eg kan ikkje forstå noko anna enn at det statsråden seier, må bety at den skissa, det vedlegget, som ligg ved saka her – som er ei klar skisse over organisering, leiing og leiaransvar – har ikkje statsråden gitt si tilslutning til, det er ei skisse som førebels på ein måte lever sitt eige liv.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [15:08:50]: Jeg svarer på de spørsmålene jeg får, jeg, og om betalingstjenester har jeg også sagt til Stortinget at jeg vil komme tilbake i budsjettet og orientere nærmere om prosessen og om resultatet av forhandlingene. For endringene som gjøres, er det ikke nødvendig med noen lovendring, for det er i tråd med arkivmeldingen, som Stortinget vedtok med et bredt politisk flertall. Det betyr at arkivverket skal forhandle videre ut fra den skissen som nå foreligger. Jeg er trygg på at de vil finne gode løsninger innenfor de rammene som foreligger – og med de klare føringene om at statsarkivene skal spesialiseres, at de skal være en egen enhet innenfor arkivverket.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gerd Eli Berge (Sp) [15:10:09]: Riksarkivet, Samisk arkiv og dei åtte regionale statsarkiva i Oslo, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø er forvaltarar av den felles historia vår. Det er gjennom innsamling, arkivering og bruk i forsking og annan offentleg samanheng at fortida blir verkeleg for oss, blir til historie, er kulturberande og identitetsskapande.

For tre år sidan, i 2013, slo Stortinget fast ved behandlinga av arkivmeldinga at det overordna målet for arkivpolitikken var å sikra arkiv som har stor kulturell verdi eller forskingsverdi, eller som inneheld viktig rettsleg dokumentasjon og forvaltingsdokumentasjon. Arkiva skal vera tilgjengelege for publikum over heile landet, og materialet skal arkiverast etter faglege kriterium, uavhengig av kvar det er skapt.

Stortinget ville styrkja dei regionale statsarkiva. Statsarkiva har regional kompetanse, og tillit er av stor betyding for å kunna utøva arkivfaget. Ein må kjenna ein region for å vita kva som finst av materiale, og kva som bør prioriterast. Ein må ha tillit for å bli oppsøkt og for at arkiv skal bli utleverte.

Senterpartiet meiner det er det motsette av styrking av statsarkiva og deira regionale funksjon som skjer i den omorganiseringa som Riksarkivaren har varsla. Forslaget frå Riksarkivaren om å omorganisera arkivdelen til ei felles organisatorisk eining styrt frå Oslo har møtt stor motstand frå eit breitt fagmiljø og møter stor motstand i Arkivverket. Den tidlegare riksarkivaren har åtvara mot ei slik omlegging. Historikarar på universitets- og høgskulenivå har også åtvara mot forslaget, og juristar som brukar arkivet i arbeidet sitt, er bekymra for å få dårlegare tenester.

Den føreslåtte omorganiseringa kan bli den største organisatoriske endringa i Statsarkivet si 166 år gamle historie. Stiftsarkivet i Trondheim blei oppretta som det første i 1850. Tromsø var sist ute, i 1987.

Senterpartiet er ikkje roa av dei opplysningane som er komne når det gjeld framtidig organisering. Me er uroa for at dette kan bli ei organisering som skjer meir i det skjulte, som har konsekvensen at ho ikkje går føre seg i ein open prosess.

Organiseringa av Arkivverket er ei stor og viktig sak. Difor beklagar Senterpartiet at statsråden førebels ikkje har vore villig til å leggja saka fram for Stortinget. Senterpartiet føreslår difor å halda fast på forslaga sine, som er lagde fram.

Svein Harberg (H) [15:13:30]: Bare et par oppklaringer og presiseringer:

Representanten Toppe var redd komiteen ikke hadde fått med seg alt som hadde skjedd i saken. Jeg kan bekrefte at både komitéleder og komité har fått med seg alle brev fra statsråden, vi har hatt møter med interessegrupper fra flere steder i landet – som riktignok ble færre etter hvert som de ble kjent med innholdet i saken – vi har hatt møte med Arkivverket selv og har hatt god dialog med statsråden. Vi er godt oppdatert når vi sier akkurat det vi sier i denne saken.

Det underlige er at det kommer forslag på bordet i salen i dag som griper rett inn i en prosess i en statlig etat som er i prosess, som skal involvere de tillitsvalgte, og som skal ha en runde med dem. Vi kan selvfølgelig ikke begynne å styre på den måten. Komiteen skrev at de var enig i intensjonen. Vi har fått bekreftet også her i dag at det er det som ligger i det som nå skjer.

Det er en styrking av de regionale statsarkivene å tilføre dem oppgaver og mulighet for å bygge kompetansemiljøer. Det er en styrking av de regionale statsarkivene å gjøre hele Arkivverket à jour i forhold til den hverdagen vi lever i nå, f.eks. å være på høyden når det gjelder digitalisering. Ikke å gjøre disse tingene ville medført at de mistet mulighet til å følge med på det de skulle følge med på, og statsarkivene ville kommet svekket ut av det.

Hvis det mot formodning skulle dukke opp en helt annen organisering av statsarkivene enn det vi nå snakker om, er jeg helt sikker på at statsråden vil følge det opp – jeg kan i hvert fall love at jeg skal følge det opp overfor statsråden.

Kjersti Toppe (Sp) [15:15:48]: Eg lurer på om komiteen i innstillinga i det heile har vurdert det siste brevet frå statsråden. Når representanten Harberg seier at dei har gjort det, så trur eg dei på det, men då synest eg at det nesten er endå større grunn til å kritisera innstillinga, for det er uvisst for ein lesar av innstillinga kva komiteen eigentleg meiner om det framlegget til omorganisering som ligg til grunn i det andre brevet til komiteen.

Saksordføraren meiner at vi ikkje kan gripa inn i prosessen. Då er vi ganske ueinige. Organisering av Arkivverket har Stortinget allereie sagt ein god del om i arkivmeldinga. Det er ikkje likegyldig kva organisasjon vi snakkar om. Det er ikkje ei intern omorganisering vi snakkar om. Organisering av Arkivverket er arkivpolitikk.

Når det her er vist til at komiteen er tilfreds med at regjeringa skal vurdera organiseringa grundig, er det i motsetnad til det som vert sagt om at dette er ikkje noko som ein politisk går inn og gjer. Så her er det veldig villeiande signal om kva storting og regjering skal meina noko om og ikkje.

Senterpartiet er tydelege på kva vi meiner ei organisering av Arkivverket skal vera, i tråd med det som var fleirtalet sitt syn då vi behandla arkivmeldinga. Det som no vert veldig påfallande, er at komiteen skriv at dette skal leggjast fram for Stortinget. Det sa statsråden i det første svaret, men den nye statsråden sa at dette skulle Stortinget berre verta orientert om. Eg kan ikkje gjera noko anna i denne saka enn å stå på det som er Senterpartiet sin politikk, og vi fremjar forslag om det. Eg registrerer at det er veldig mange parti som ikkje tar ordet og ikkje ønskjer denne debatten, og det må eg berre akseptere, men vi fremjar iallfall dei fire forslaga som vi har lagt inn som lause forslag. Det er dei to som har lege i innstillinga heile tida, og det er to nye.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.