Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:23:09]: (ordførar for saka): Eg vil først takke medlemane i komiteen for eit godt arbeid med og samarbeid om meldinga om eksport av norsk forsvarsmateriell.

Noreg har eit av dei strengaste nasjonale regelverka for eksport av våpen. Dette er resultatet av viktige politiske val. Me har eit moralsk ansvar for å arbeide aktivt mot at våpen kjem i feil hender. Eit strengt regelverk, med open og brei debatt gjennom årlege stortingsmeldingar, gir folk og folkevalde innsyn. Det sikrar legitimiteten til forsvarsindustrien i Noreg.

Samstundes som me har eit strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell, må me heile tida vere vakne for situasjonen i verda rundt oss, og vere opne for å revidere vårt eige regelverk. Det er difor verdfullt at utanriks- og forsvarskomiteen kvart år går nøye gjennom kva land norsk forsvarsmateriell vert selt til, og gjer eventuelle korreksjonar i regelverket. Noreg har ein viktig tradisjon i å medverke til det internasjonale arbeidet med kontroll og nedrusting. Døme på dette er m.a. då Noreg la ned eit stort arbeid for å få vedteke eit internasjonalt forbod mot landminer og klasevåpen.

Den mest effektive måten me kan sikre forsvarleg handel med forsvarsmateriell på, er å medverke til felles internasjonale reglar om sal av våpen og anna forsvarsmateriell. Det er difor sentralt at ein samla komité ber regjeringa arbeide vidare i relevante internasjonale fora for å oppnå ei felles norm for sluttbrukardokumentasjon, og arbeide for at dette blir norm i NATO. Komiteen ber også regjeringa melde attende til Stortinget om framdrifta i dette arbeidet på eigna måte, noko eg føreset vil verte gjort.

Som eg òg sa i eit tidlegare innlegg i dag: Den mest grunnleggjande oppgåva for ein folkevald er å sikre tryggleiken til innbyggjarane i landet. Då treng me både eit nasjonalt forsvar og ein nasjonal forsvarsindustri. Det er viktig at den forsvarsindustrien har tydelege og langsiktige rammevilkår, men òg eit tydeleg regelverk som sikrar ein forsvarleg eksport. Slik som Noreg må importere ein del våpen, må òg vår eigen forsvarsindustri kunne eksportere sine produkt. Dette er det brei politisk semje om. Dette må òg liggje til grunn i debatten om eksport av norsk forsvarsmateriell.

Forsvarsindustrien legg grunnlag for høgkompetente arbeidsplassar over store delar av landet vårt. Det var òg tema i førre sak og er ikkje mindre relevant i denne saka. Ein stor del av forsvarsindustriens produkt vert eksporterte ut av landet.

Senterpartiet er i dag medforslagsstillar på tre forslag som me meiner kan styrkje kontrollen med eksport av norsk forsvarsmateriell. Saman med Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti ber me regjeringa greie ut om innhaldet i ATT-avtala sine artiklar 6 og 7 kan innpassast i norsk lov eller forskrift, slik at det får ei sterkare juridisk forankring og ikkje berre speglast i departementet sine eigne retningslinjer.

FN-avtala Arms Trade Treaty tredde formelt i kraft 24. desember 2014. Føremålet med avtala er m.a. å førebyggje ulovleg våpenhandel og hindre at våpen hamner på avvegar. Mellom anna Raudekrossen har peika på at dette kan bidra til å fremje lovbasert kontroll med eksport i land som ikkje nødvendigvis har eit like ansvarleg embetsverk som Noreg. Eg trur det er nyttig om regjeringa gjer ei utgreiing av denne moglegheita.

Senterpartiet føreslår òg, saman med Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, at regjeringa greier ut om moglegheita for å vidareutvikle dagens ordning med sluttbrukarerklæring ved eksport av strategiske varer, t.d. ved at det i enkelte saker vert sett i verk stikkprøvekontroll på oppgitt sluttbrukardokumentasjon etter ei tid.

I tillegg ber me, saman med Kristeleg Folkeparti, regjeringa om å vurdere ei utviding av den informasjon som vert gitt i den årlege stortingsmeldinga, ved at det i opplistinga av innvilga og avslåtte søknader om eksportlisens vert oppgitt kva for heimel som er brukt for avgjerda i dei ulike sakene. Kloke avgjersler baserer seg på god informasjon. Om det ikkje er sentrale årsaker til ikkje å oppgje nytta heimel, bør regjeringa vurdere å informere om dette.

I det store og heile er òg dette ei melding det er brei semje om. Det er viktig for den langsiktige utviklinga i ein viktig industri, men òg viktig for Noreg sitt omdøme som produsent av forsvarsmateriell som eksporterer etter etiske standardar me kan vere stolte av.

Eg tek med dette opp dei forslaga Senterpartiet er medforslagsstillar til.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marit Nybakk (A) [12:28:38]: La meg først takke saksordføreren for et utmerket arbeid, som til tider også har vært krevende. Det skal saksordføreren ha takk for.

For referatets skyld: Det er veldig beklagelig at en midlertidig innstilling, en ikke avgitt innstilling, fra utenriks- og forsvarskomiteen havnet hos en av de store økonomiske interessentene i saken: hos en av produsentene av forsvarsmateriell. Jeg vil vise til forretningsordenens § 31 punkt 7: Det er forbudt å lekke fra ikke avgitte dokumenter i Stortingets komiteer.

Så vil jeg vise til innlegget mitt i forrige sak, om strategi for forsvarsindustrien. Den samlede eksporten av forsvarsmateriell i 2014 var på 3,6 mrd. kr. Av dette var 2,9 mrd. kr militære produkter. Eksporten av A-materiell, som er våpen, ammunisjon og materiell med strategisk kapasitet, var på 2,3 mrd. kr. Resten var såkalt B-materiell. NATO-land, Sverige og Finland var de store mottakerne: 94 pst. av A-materiell og 95 pst. av B-materiell. Det er salg til våre allierte og handelen innenfor det nordiske forsvarssamarbeidet NORDECFO som utgjør hoveddelen av Norges eksport av forsvarsmateriell.

Det høres ikke alltid slik ut i debatten. Selv om eksport til øvrige land utgjør en veldig liten andel, er det helt avgjørende at Utenriksdepartementet følger Stortingets vedtak: ikke eksport til land i krig og ikke til land som bryter menneskerettighetene. Stortinget legger rammene og fører kontroll, men det er Utenriksdepartementet som skal gi – og gir – lisensene.

Norge jobber også kontinuerlig med å sikre felles internasjonale bestemmelser for våpeneksport. Jeg vil nevne Arms Trade Treaty – som også saksordføreren var inne på – som ble vedtatt i FN 2. april 2013 og undertegnet 3. juni samme år. Jeg tror det er riktig å vise til at Norge var særdeles aktive under forhandlingene for å sikre at denne avtalen fikk en sterkt humanitær innretning.

Utenriksdepartementet har valgt å legge avtalen inn som en del av departementets egne retningslinjer. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ber i dag regjeringen utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 skal innpasses i lov eller forskrift. Dette får trolig flertall.

Jeg er for øvrig glad for at et enstemmig storting støtter arbeidet for å få til en sluttbrukererklæring internt i NATO. Det er et langvarig og langsiktig arbeid, men nødvendig og viktig. Jeg vil også vise til forslaget i innstillingen om å utrede en videreutvikling av dagens ordning med sluttbrukererklæring til ikke-allierte ved stikkprøvekontroll.

Til slutt, som jeg sa i forrige sak: En moderne forsvarsindustri er en integrert del av vår forsvars- og sikkerhetspolitikk med en stor strategisk betydning for Norge. Forsvarsindustrien er også blant våre fremste innovatører, med en forsknings- og teknologiutvikling blant de fremste i Norge og med ringvirkninger til en rekke underleverandørbedrifter. Næringen skaper betydelige verdier og har ca. 4 500 årsverk, ikke minst gjelder det i Distrikts-Norge.

Det bør legges til at vi har et veldig åpent forsvarsmarked. Faktisk importerer vi 70 pst. av våre kapasiteter og kapabiliteter. Det dreier seg først og fremst om import fra Sverige, men selvfølgelig også fra våre allierte i NATO. Nettopp derfor er det nødvendig at vår industri har eksportmarkeder, slik at vi kan få solgt produkter i andre land i tillegg til det som leveres til det norske forsvaret. Da er det desto viktigere at vi har et strengt og etisk forsvarlig handelsregime. Det handelsregimet bør vi jobbe for å få så godt som mulig internasjonalt, slik som norske regjeringer og Det norske storting har gjort i mange år.

Øyvind Halleraker (H) [12:33:39]: Jeg vil først få kommentere representanten Nybakk, som tok opp lekkasjen fra komitéarbeidet. Fra Høyres side slutter vi oss fullt ut til denne kommentaren. Det er svært uheldig for komitéarbeidet.

La meg starte innlegget med å takke saksordføreren for å ha loset oss godt igjennom denne saken på en ryddig måte.

La meg slå fast at eksport av våpen og annet militært utstyr skjer på grunnlag av et meget strengt regelverk og strenge retningslinjer. Både lovgivning og håndheving er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og med Stortingets forutsetninger. Eksport av forsvarsmateriell er i Norge underlagt streng kontroll. Norges eksisterende retningslinjer har vært gjenstand for innstramminger de senere årene og er tydeligere enn noensinne.

Meldingen viser med all tydelighet at vi

• viderefører den eksisterende praksis for eksport av forsvarsmateriell fra Norge, som er av de strengeste i verden

• understreker viktigheten av forsvarsindustrien som en viktig og teknologidrivende sektor i norsk næringsliv

• støtter en videreføring av norsk engasjement for gjennomsiktighet og ansvarlighet i det internasjonale regimet for eksport av forsvarsmateriell

Som det ble presisert i forrige debatt – knyttet til forsvarsindustriell strategi – står produksjon og eksport av forsvarsmateriell for en betydelig del av verdiskapingen i Norge. Norge ligger også fremst i verden på enkelte teknologiområder og er en betydelig bidragsyter til kompetanseutvikling i norsk industri innen avansert teknologi. Forsvarsindustrien har store positive ringvirkninger gjennom forskning, innovasjon og kunnskapsoverføring til andre næringer.

De årlige stortingsmeldingene om eksport av forsvarsmateriell bidrar til økt åpenhet om eksport av slikt materiell. Det gjør at vi kan ha en god demokratisk debatt både i og utenfor Stortinget. Menneskerettighetssituasjonen i flere av landene Norge eksporterer materiell til, har vært oppe til diskusjon gjennom året – og det med god grunn. Derfor er Høyre fornøyd med at norske myndigheter, gjennom Utenriksdepartementet, følger retningslinjene systematisk og tar opp situasjonen i landene gjennom diplomatiske kanaler og i FNs menneskerettighetsråd.

Samtidig er det viktig å merke seg at flere av landene spiller sentrale roller i regionen, som det er viktig for Norge å ha dialog med. Når det gjelder Saudi-Arabia, som er tatt fram som et eksempel, selger ikke Norge våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia, men som meldingen viser, ble det i 2014 eksportert forsvarsmateriell, såkalt B-materiell, til Saudi-Arabia for 3,7 mill. NOK innenfor komponenter til kjøretøy, samt noe elektronisk utstyr.

Vi har med andre ord en restriktiv praksis når det gjelder hvilke land som kan få motta forskjellig militært utstyr fra Norge, og kriterier for avslag. Som kjent gjelder prinsippet om at Norge ikke tillater salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. En presisering kom i 2009, da demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter også skal inn i vurderingen ved salg av våpen og ammunisjon. Regjeringen har, i tillegg til å videreføre den forrige regjeringens politikk på dette området, skjerpet regelverket ytterligere i 2014 og også lagt inn EUs kriterier.

Regjeringen viderefører med denne meldingen praksisen for eksport av forsvarsmateriell til land utenfor NATO. Der kreves en dokumentasjon som bekrefter sluttbrukeren, opplyser hvor materiellet skal installeres og brukes, samt forsikrer at materiellet ikke kan videreselges uten norske myndigheters samtykke.

Etter disse retningslinjene skjer det en løpende vurdering av hvilke land som er åpnet for eksport av våpen og ammunisjon, altså såkalt A-materiell. Det er selvsagt vanskelig å gå inn i enkeltsaker, men dersom situasjonen i et land som vi eksporterer til, endrer seg slik at forutsetningene for å tillate salg av våpen og ammunisjon ikke lenger er til stede, vil regjeringen vurdere om det for framtiden fortsatt skal kunne gis lisens.

Jeg synes vi har en regjering som ønsker åpenhet om eksport av forsvarsmateriell. Alle partier i komiteen har verdsatt det arbeidet som er blitt gjort det siste året for å sikre størst mulig innsyn i eksport av forsvarsmateriell fra Norge. Regjeringen følger disse prinsippene og denne praksisen. Den fører den politikken Stortinget har bestemt at den skal føre – med et strengt og konsekvent regelverk.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:38:56]: La også meg takke saksordføreren for ryddig arbeid i denne saken.

Innledningsvis har jeg lyst til å nevne at det er litt underlig at en del av disse sakene diskuteres i denne meldingen, altså eksportmeldingen, og ikke fikk plass i industrimeldingen, altså den forsvarsindustrielle strategimeldingen, som var forrige sak. Det er den som diskuterer strategien fremover, denne refererer eksporten for 2014.

Men når det er sagt: De politikere og miljøer som kjemper for å innføre en stadig strengere bruk av sluttbrukererklæringen for eksport av norsk forsvarsmateriell, kjemper i realiteten for en nedleggelse av norsk forsvarsindustri, og det er helt legitimt.

Så litt faktainformasjon: Eksporten av forsvarsmateriell mellom allierte er forankret i avtaler og mangeårig praksis. I det ligger det at våre allierte selv bestemmer hvordan materiell som er anskaffet fra norsk industri, skal forvaltes og disponeres. Dersom vi ønsker å opprettholde en høyteknologisk og konkurransedyktig forsvarsindustri, er det en praksis som vil måtte bli videreført. Ingen av våre allierte vil akseptere å måtte få godkjentstempel av norske myndigheter for å benytte materiellet i militære oppdrag. Det sier seg egentlig selv at når man har kjøpt og betalt forsvarsmateriell fra en leverandør, tilhører dette materiellet den staten som har kjøpt materiellet. Det tror jeg alle egentlig forstår. Dersom vi setter betingelser for hvordan våre allierte skal bruke materiellet, er det klart at våre allierte ikke er interessert i å kjøpe av oss, og da er det en nedleggelse av forsvarsindustrien. Man kan ikke tro at man kan gjøre begge deler på en gang her, selv om man ikke skulle være noe særlig glad i forsvarsindustrien.

En forutsetning for eksportmuligheter er at leverandørens nasjonale myndigheter har en forutsigbarhet og et regime for eksportkontroll, slik at kjøper er sikker på at han gjennom materiellets levetid vil kunne få nødvendig supplering i leveranse av reservedeler og vedlikeholdstjenester. I et system er det 20–30 års levetid, det betyr at da kan man ikke ha en regel som sier at nå ønsker jeg å endre eksportregelverket, jeg ønsker å få en sluttbrukererklæring som garanterer at man ikke bruker det. Det vil ikke være mulig. Da har vi ingen troverdighet, for det er noe som heter vedlikehold av systemer i et systems levetid, og det er noe som heter å ivareta de interessene som man har solgt materiell til, og da må man ha oppgradering av dette systemet. Det er åpenbart at leverandøren til et sånt system må gi en slik garanti, ellers vil man ikke få eksportert. Det er rett og slett ganske enkel logikk, og enhver som driver en bedrift, vil forstå at det må forholde seg sånn. Men man må ikke ha en forsvarsindustri – det er det ingen forpliktelse til å ha.

Prosjektene skaper gjensidig avhengighet mellom nasjonene. En forutsetning for at land vil utsette seg for dette, er selvsagt leveransesikring. Kjøperlandet må være absolutt sikker på at en leverer kritiske komponenter og delsystemer i hele forsvarssystemets levetid.

I de fleste tilfeller foregår sluttmontasje og ferdigstillelse av det endelige produktet i én nasjon. Det vil si at i et samarbeid foregår det i én nasjon. Da er det selvfølgelig det landets eksportregelverk som skal gjelde for bruken av dette, et flernasjonalt produkt – igjen en ganske logisk slutning – som er utarbeidet gjennom forsvarsindustrielt samarbeid, som det er vanskelig for oss å overprøve hvis vi ønsker å opprettholde en forsvarsindustri.

Vanligvis finnes det kun én leverandør av systemer med avanserte enkeltkomponenter. Det betyr at ingen leveranser av det endelige produktet kan finne sted uten at alle deltagende nasjoners industri leverer sine delleveranser som forutsatt – igjen en selvfølgelighet. Når alle samarbeider, vil det være kritiske komponenter som hvert enkelt land produserer inn i et system, og da kan ikke det ene landet si at nå vil jeg ikke være med på dette lenger. Da blir det ikke mulig å operere systemet. Igjen må vi ha troverdighet når forsvarsindustrien leverer. Det får vi gjennom å garantere hele systemets levetid – en ganske logisk slutning.

Jeg hopper litt frem og tilbake, og jeg tror jeg går helt til slutten og snakker om sluttbrukererklæring. Jeg må si at det forundrer meg lite grann at også Arbeiderpartiet nå slutter seg til et forslag hvor de vurderer å overføre nasjonal myndighet til Arms Trade Treaty, at de ønsker å overføre nasjonal myndighet til et FN-organ når det gjelder sluttbrukererklæring. Hvis man leser meldingen, står det tydelig at ATT, som det heter, er styrt av Sør-Afrika, og så er det Nigeria som er hovedgjennomfører av denne Arms Trade Treaty. Dette går på rundgang, men det er disse landene som Arbeiderpartiet vurderer å overføre nasjonal myndighet til. Jeg vil ikke akkurat si at de er forkjempere for menneskerettighetene. Det finnes kanskje andre land, f.eks. Norge, som i større grad er garantist for menneskerettigheter enn akkurat Sør-Afrika og Nigeria. Men troen på FN er tydeligvis helt uten grenser. Jeg tror faktisk at nasjonal kontroll er langt bedre.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [12:44:06]: Eg òg vil starta med å takka saksordføraren for arbeidet og for samarbeidet om denne meldinga.

Den årlege meldinga viser at den samla eksporten av norsk forsvarsmateriell sokk med vel 15 pst. i 2014 samanlikna med 2013. Dei største mottakarane er medlemslanda i NATO og Sverige og Finland. Eksporten til autoritære regime utgjer ein liten del av den samla eksporten av forsvarsmateriell. Det er godt å vite. Men eitt forhold gjev særleg grunn til bekymring: Det blei i 2014 eksportert A- eller B-materiell til fleire av landa som sidan 2015 har delteke i krigen i Jemen. Rapportar kan tyda på alvorlege brot på krigsfolkeretten i denne væpna konflikten.

Kristeleg Folkeparti og eit fleirtal i komiteen forventar at departementet i neste årsmelding går gjennom erfaringane med bruken av sjekklister som er innført for å hindra at forsvarsmateriell blir brukt til intern undertrykking eller brot på menneskerettar. Ein særleg grundig gjennomgang ønskjer vi av eksporten til statar som har vore partar i Jemen-konflikten, ikkje minst Saudi-Arabia. Dersom erfaringane tilseier det, må retningslinjene, inklusive sjekklister, strammast opp og praktiseringa innskjerpast. Eit fleirtal i komiteen understrekar at vi må unngå at strategiske varer eksporterte frå Noreg blir brukte til intern undertrykking, brot på menneskerettane eller på ein måte som bryt med krigsfolkeretten.

Eit stortingsfleirtal ønskjer no at det seinast i neste melding til Stortinget blir gjort nærare greie for kva konsekvensar krigen i Jemen har for norsk eksport til dei involverte landa. Det verkar no endå meir nødvendig. Eit FN-panel rapporterte i januar til Tryggingsrådet at dei hadde funne omfattande og systematiske brot på humanitærretten både frå den saudiarabiskleia koalisjonen og frå motstandarane deira i Jemen-konflikten.

Etter at komiteen har lagt fram innstillinga, er det òg i media avdekt eit sal av ammunisjon til Emirata, at det heldt fram gjennom 2015 og i januar i år før det blei stoppa av Utanriksdepartementet. Slik eksport kan vera i strid både med den nye våpenhandelsavtalen og med norske retningslinjer. Dette spørsmålet ber eg utanriksministeren avklara i Stortinget før Stortinget no skal behandla det forslaget som det skal stemmast over i dag.

Den internasjonale våpenhandelskonvensjonen Arms Trade Treaty tredde i kraft i 2014. Innhald frå artikkel 26 i konvensjonen blei same år teke inn i vurderingskriteria i Utanriksdepartementet sine retningslinjer, men ikkje i lov eller forskrift. I komitéinnstillinga ber fleirtalet departementet greia ut om innhaldet i artiklane 6 og 7 i ATT-avtalen kan innpassast i norsk lov eller forskrift, slik at det får ei sterkare juridisk forankring og ikkje berre blir avspegla i departementet sine eigne retningslinjer. Ei slik juridisk forankring gjev Noreg ein modell for robust etterleving av våpenhandelsavtalen. Den kan vi òg anbefala overfor andre land, som kanskje ikkje har eit så ansvarleg embetsverk, og der betydninga av lovfesting dermed blir større.

Kristeleg Folkeparti er difor med og føreslår at Stortinget ber regjeringa greia ut om innhaldet i artikkel 6 og 7 i ATT-avtalen kan innpassast i norsk lov eller forskrift. Vi fremjar saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet òg forslag nr. 2, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å videreutvikle dagens ordning med sluttbrukererklæring ved eksport av strategiske varer, for eksempel ved at det i enkelte saker kan iverksettes stikkprøvekontroll på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon etter en tid.»

Målet vårt med desse to forslaga er å forbetra regelverket for eksport av forsvarsmateriell. Gjennom å byggja fleirtalsalliansar dei seinare åra oppnår vi fleire forbetringar, og den linja ønskjer vi å vidareføra ved å skapa fleirtal som sikrar at forbetringa blir oppnådd i praksis.

Det er fleire gode forslag som er fremja i innstillinga. Nokre av dei har ulike formuleringar, men felles mål. Kristeleg Folkeparti har i arbeidet med denne innstillinga lagt hovudvekta på å søkja fleirtalsløysingar som kan gje gjennomslag i det komande året.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslag?

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [12:49:02]: Eg trudde dei var tekne opp allereie. Men det står att å ta opp forslag nr. 3, frå Kristeleg Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Da har representanten Astrid Aarhus Byrknes tatt opp det forslaget hun refererte til.

Trine Skei Grande (V) [12:49:19]: Jeg syns også at det er viktig for protokollen å kvittere ut det som Marit Nybakk påpekte i starten av sitt innlegg. Jeg har alltid som utgangspunkt at man ikke skal tro vondt om folk, men da er dette i så fall et amatørskap som man vel sjelden har sett, fra en komité som skulle ha garvede parlamentarikere som medlemmer.

Denne saken er egentlig en varsling av en katastrofe. Vi drives fra skanse til skanse, og det er avsløring etter avsløring som driver politikken på området. Det må jeg si at jeg er litt oppgitt over. Vi ser gang på gang at det er avsløringer om enkelttilfeller som blir drivere for utviklinga av politikken. Jeg har lyst til å dra linjene tilbake til da vi diskuterte Statens pensjonsfond utland i fjor, og der noen av oss faktisk mente at man burde trekke seg ut av skatteparadis – hvorpå det ble nedstemt med brask og bram i denne sal. Så kommer det noen avsløringer av hva som skjer når man opptrer i skatteparadis, og da er plutselig flertallet i salen annerledes.

Akkurat på samme måte drives politikken om våpeneksport fram. Vi ser gang på gang avsløringer knyttet til norske våpen på avveier, norske våpen som brukes i krigssituasjoner, norske våpen som i noen tilfeller kan havne feil. De kriminelle strukturene vi ser rundt omkring i verden – som smugler mennesker én dag, våpen en annen dag og narkotika en tredje dag – er veldig hardt bundet sammen, der våpen, mennesker og narkotika er tre hovedingredienser. Det å ha kontroll på våpenstrømmene, det at land faktisk har kontroll på sine våpenstrømmer, og det at vi ikke eksporterer til andre land enn til dem som har kontroll på sine våpenstrømmer, er kanskje en av nøklene til å klare å komme seg videre på dette feltet – for våpen skal ikke være på avveier.

Jeg tror jeg flere ganger før også har brukt eksempler på at Norge f.eks. eksporterte såkalt B-materiell – kikkertsikter, komponenter til kikkerter – til Libya bare kort tid før vi sendte våre jagerfly over den samme grunnen som ble utsatt for de samme kikkertene på våpnene som skjøt mot norske soldater. Vi er i en internasjonal verden i stor endring, vi må sørge for at norske våpen ikke er på avveier og ikke blir rettet mot norske soldater som gjør jobben sin på oppdrag fra denne salen. Vi må sørge for at vi har kontroll med de våpenstrømmene som vi har ansvaret for. Den beste måten å klare det på er gjennom åpenhet, gjennom sluttbrukererklæringa og gjennom å sørge for at vi handler med land som har de samme prinsippene som oss.

Vi må slutte med å la dette være et politikkfelt der vi drives fra skanse til skanse, drevet av skandaler. Det er knapt noe politikkfelt som har vært så preget av nettopp det som våpeneksport.

Så hører jeg grunntonen i noen av partiene her. Jeg kan innrømme at jeg er spesielt skuffet over Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, som jeg trodde at vi kom til å få støtte fra for å ta de riktige grepene knyttet til åpenhet, sluttbrukererklæring og kontroll med hvilke land man faktisk eksporterer til. Her er et politikkfelt der vi nå bør være framoverlent, lage regler som kommer til å stå seg over tid, lage regler som også står seg gjennom de skandalene som vi bare ser komme imot oss.

Med det vil jeg ta opp forslagene fra Venstre og SV. SV skal få lov til sjøl å si hva de stiller seg bak, men jeg vil gjerne ta opp dem som Venstre står bak.

Presidenten: Da har Trine Skei Grande tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bård Vegar Solhjell (SV) [12:53:53]: Vi stiller oss bak dei forslaga vi har saman med Venstre – det gjer vi.

Norsk regelverk for våpeneksport er strengt og på svært mange måtar bra. Det har òg vore gjort mange framsteg på dette feltet dei siste åra. Det skulle òg berre mangle, for våpen på avvegar til bruk i krig og konflikt er eit massivt globalt problem, og det er ein viktig del av ein konsistent politikk for ein fredsnasjon som Noreg å ha eit strengt regelverk for våpeneksport.

Men trass i framsteg er det òg store manglar som må utbetrast. Viss ein skal gå gjennom dei viktigaste punkta, vil eg seie at punkt 1 dreier seg om at vi avsluttar eksport av alle typar forsvarsmateriell til land som grovt bryt menneskerettane. Menneskerettar er i dag eit kriterium i vurderingane. Men når vi snakkar om dei landa som på det grovaste bryt dei – land der ytringsfridom ikkje eksisterer, der undertrykking av eiga befolkning er heilt gjennomgåande – då er det ingen grunn til at vi skal eksportere til dei landa, ganske enkelt fordi risikoen for at dei våpna og det forsvarsmateriellet vert ein del av undertrykkinga, er stor. Då bidreg vi ikkje til anna enn å bevare regime og menneskerettsbrot som vi i dei andre delane av utanrikspolitikken vår prøver å kjempe mot. Dette dreier seg eigentleg om ganske få land i dag, og det dreier seg om svært små summar, så dette kan gjerast utan konsekvensar av betyding for norsk forsvarsindustri.

Det dreier seg også om openheit og innsikt. Den meldinga vi årleg får til Stortinget, er eit viktig ledd i det. Men vi har for lite kunnskap om dei enkelte sala, om kva kriterium som ligg til grunn for avslag og godkjenningar, og om kva grunngjevingar som vert gitt i det enkelte tilfellet. Det ligg no føre fleire forslag, bl.a. nr. 5 og 6 frå SV og Venstre, men òg forslag frå andre parti, som vil bidra til å forbetre det, slik at vi får større innsyn i korleis regelverket vert brukt.

Så dreier det seg om punkt 3, nemleg sluttbrukarerklæring. Systemet med sluttbrukarerklæring er viktig og har i grove trekk fungert. Men det er òg teikn – ikkje minst i ei kontrollsak som no har vore til behandling i kontrollkomiteen – som viser utfordringane og hola i det systemet. Så eg er av den oppfatninga at dei forslaga som no ligg her, som på ulike måtar vil bidra til å utvikle det – anten det er ved stikkprøvekontroll eller på andre måtar – vil vere viktige.

Det er òg viktig no å gå eit steg vidare overfor NATO-landa. Både den førre og den noverande regjeringa har over tid hatt som politikk at vi skal arbeide for å få einigheit om bruk av sluttbrukarerklæring i NATO, utan at ein har nådd vesentlege framsteg i det. No trur eg det som kan bringe framsteg, er at nokre land går føre, slik SV og Venstre føreslår i dette tilfellet.

Men det aller mest grunnleggjande er trass i alt at vi praktiserer den politikken vi faktisk har. Og ein politikk Noreg over tid og gjennom skiftande regjeringar har hatt, er at vi ikkje eksporterer forsvarsmateriell til land som er del av ein krig eller ein væpna konflikt. Det er ei rekkje kjende eksempel på det. No går det føre seg ein brutal krig i Jemen. Jemen er ifølgje både FN og andre internasjonale grupperingar, som International Crisis Group, ein av dei verste humanitære katastrofane vi står oppe i. Saudi-Arabia og fleire andre golfstatar er ein del av den væpna konflikten. Og som det vart sagt før her: Då ein avslørte salet til Emirata, vart det heldigvis stoppa. FN har avdekt grove brot på humanitærretten. Vi veit ikkje om norsk forsvarsmateriell i dag er ein del av den humanitære konflikten. Måten å følgje opp vår eigen etablerte politikk på er at Stortinget i dag vedtek det forslaget SV har fremja:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart å avslutte all eksport av A- og B-materiell til alle statene som deltar i den saudi-arabisk-ledede koalisjonen som deltar i krigen i Jemen.»

Til slutt vil eg berre seie at eg òg stiller meg bak representanten Nybakks kritikk av dei lekkasjane som har vore frå utanrikskomiteen. Det er eg heilt einig i. Men ein må jo òg kunne spørje seg, i lys av stemmegjevinga her, om påverknaden som har vore på Arbeidarpartiet, kanskje faktisk har hatt ein effekt. Så eg kunne godt tenkje meg å få grunngjevinga frå representanten Nybakk for kvifor Arbeidarpartiet ikkje støttar nettopp dei forslaga som det her vert vist til – forslaga om å avgrense sal til Saudi-Arabia og andre golfstatar som bryt menneskerettane, og om å innføre ATT-regelverket, som tydelegvis er dei temaa der Arbeidarpartiet har vorte utsett for press.

Presidenten: Da oppfatter presidenten at representanten har tatt opp det forslaget han refererte.

Utenriksminister Børge Brende [13:00:00]: Jeg kan kanskje la meg inspirere av stikkordslista til representanten Solhjell som ligger igjen her, men jeg legger den til side!

Norge har et av verdens strengeste regimer når det gjelder kontroll med eksport av forsvarsmateriell. Dette klarer vi samtidig som Norge har en kompetent og konkurransedyktig industri.

Det er fremdeles slik at mer enn 90 pst. av vår eksport av forsvarsmateriell går til NATO-allierte, og Sverige og Finland i tillegg. Samtidig er markedet i endring, og verdien av eksporten varierer fra år til år, som flere representanter har vært innom – og i 2014 gikk eksporten ned med 15 pst.

En effektiv eksportkontroll er en integrert del av norsk sikkerhetspolitikk. For Norge er det viktig å ta en aktiv rolle i de internasjonale eksportkontrollregimene, som i stor grad setter rammene for vår nasjonale kontroll. Dette er et viktig arbeid for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og samarbeid om kontroll med konvensjonelle våpen og militært utstyr.

Da Norge i fjor ledet missilkontrollregimet, arbeidet vi målrettet for å styrke dialogen med land som står utenfor samarbeidet for å sikre etterlevelse av høye internasjonale kontrollstandarder. En ansvarlig eksportkontroll nasjonalt bidrar til en tryggere verden.

Situasjonen som oppsto i 2015, som flere representanter har vært innom, da en saudiledet koalisjon igangsatte militære operasjoner i Jemen etter invitasjon fra landets legitime myndigheter, har blitt vurdert opp mot Stortingets 1959-vedtak. Norges selvpålagte restriksjoner gjennom 1959-vedtaket innebærer at vi ikke selger våpen og ammunisjon til partene i en borgerkrig. Praksis har vært at intervenerende stater ikke anses omfattet av 1959-vedtaket. Det er en slik situasjon som foreligger nå, og intervensjonen skjer som kjent med samtykke fra landets myndigheter.

Vi ser alvorlig på situasjonen i Jemen og anklagene om brudd på humanitærretten. Søknader om eksport av norsk forsvarsmateriell til den saudiledede koalisjonen underlegges grundige vurderinger. På denne bakgrunn valgte jeg å holde tilbake ytterligere utførsler av ammunisjon som kan anvendes med fare for brudd på humanitærretten i Jemen.

Åpenhet og dialog med Stortinget er viktig og er med på å skape nødvendig legitimitet rundt eksportkontrollen.

Norge har, som sagt, meget strenge og selvpålagte restriksjoner gjennom Stortingets 1959-vedtak og erklæringen som et enstemmig storting samlet seg om i 1997. Vi har strammet inn på kontrollen med utrangert forsvarsmateriell. Vi har samlet alle vurderingskriteriene i en konsolidert liste. Dette gjør vårt regelverk mer omfattende og strengere enn i andre land.

En internasjonal konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, som også flere representanter, inkludert saksordføreren, har vært inne på, er viktig for vår evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Norge har også et økende antall sivile teknologimiljøer og bedrifter som har nytt godt av en konkurransedyktig forsvarsindustri. Forsvarsindustrien alene sysselsetter mer enn 5 000 personer. Potensialet for å utvikle ny teknologi og å skape nye industriarbeidsplasser er betydelig.

Satsing på teknologiutvikling krever kunnskap og investeringer over tid. Regjeringen legger derfor stor vekt på å legge til rette for at både etablerte og fremvoksende virksomheter skal ha mest mulig stabile, langsiktige og tydelige rammer for muligheten til å eksportere sine varer og delta i internasjonale utviklingsprogrammer. Dette er helt nødvendig for at arbeidsplasser og verdiskaping fortsatt kan utvikle seg til det beste for hele Norge. Derfor må vi være forutsigbare overfor industrien – ha et strengt regime, men praktisere forutsigbarhet basert på klare kriterier.

Vi må sikre at vi også fremover lykkes med å ha en kompetent og konkurransedyktig forsvarsindustri innenfor rammene av et forutsigbart og restriktivt regelverk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anniken Huitfeldt (A) [13:04:59]: Dette er en melding som gjennomgår hvordan regjeringa har håndtert dette regelverket, og hvordan man har solgt våpen til andre land i det foregående år. Samtidig legger Stortinget inn en del merknader til denne meldinga som vel har påvirkning på hvordan regjeringa vurderer de ulike sakene.

Vi har en merknad i innstillinga som alle er med på, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, som handler om krigen i Jemen, hvor flertallet sier at det er nødvendig å få en nærmere redegjørelse for krigen i Jemen og hvordan den påvirker norsk eksport til de involverte landene.

I mellomtiden har utenriksministeren sagt at han stopper salg av ammunisjon til Emiratene. Vil utenriksministeren si noe mer om den vurderinga, og om hvorvidt det var påvirket av Stortingets syn på denne saka?

Utenriksminister Børge Brende [13:05:56]: Jeg har lyttet til den debatten som har vært, og jeg hører også at det er bekymring rundt eksport til de intervenerende partene i Jemen. Når vi har tatt stilling til den typen spørsmål gjennom 2015, har det vært en konkret vurdering av hver enkelt lisens. Det har vært viktig, for det er grunn til å vektlegge de vurderingene som har vært rundt f.eks. humanitærretten og etterlevelsen av den i Jemen.

Vi kom til den konklusjonen nå på nyåret at salg av ammunisjon til Emiratene var det ikke lenger naturlig å åpne opp for, slik at det er en midlertidig stopp i dette, en åpning som ble gitt i 2010 for at man kan eksportere A-materiell til Emiratene.

Anniken Huitfeldt (A) [13:07:03]: Det har vært mye diskusjon om salg av B-materiell til Saudi-Arabia, og Sverige stoppet for kort tid siden eksport av svensk forsvarsmateriell til Saudi-Arabia, men de selger enkelte komponenter fortsatt.

Hvordan vil utenriksministeren vurdere norsk politikk når det gjelder eksport til Saudi-Arabia, sammenliknet med den svenske?

Utenriksminister Børge Brende [13:07:30]: Meg bekjent har også Sverige hatt en åpning for eksport av A-materiell til Saudi-Arabia, noe vi ikke har hatt. Vi har retningslinjer om at dette er B-materiell, dvs. ikke ammunisjon, ikke våpen, men det kan være kikkerter, det kan være kommunikasjonsutstyr o.l.

Denne regjeringen har ikke endret på noen av de landkategoriene som er åpnet for A- og B-materiell, i forhold til forrige regjering. Når det gjelder Golfen, er de endringene som er foretatt de siste årene, at man har åpnet for Qatar, Emiratene og Oman i tidsrommet 2009–2011. Jeg ser ikke noen grunn til, i den situasjonen som er nå, å endre kategoriseringen av Saudi-Arabia, men det er selvsagt ikke aktuelt å åpne for A-materiell.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [13:08:49]: Tilbake til spørsmålet om Jemen. For at ein skal unngå at det skjer eksport i strid med regelverket, kunne det vore naturleg å frysa all eksport av A- og B-materiell til desse involverte landa? Samtidig er dette ei sak som burde fått ei anna og meir grundig førebuing enn det som no skjer ved eit laust forslag som SV bl.a. fremmar, som krev votering i dag.

Eg lurer på om utanriksministeren kan forsikra oss om at han ikkje vil tillata eksport av korkje A- eller B-materiell til desse involverte landa dersom det føreligg den minste risiko for at dette utstyret kan bryta med våpenhandelsavtalen sine føresegner?

Utenriksminister Børge Brende [13:09:37]: Som jeg slo fast i forrige svar til replikanten Huitfeldt, eksporterer vi ikke A-materiell til Saudi-Arabia – det er B-materiell. Vi har ingen konkrete planer om å endre den kategoriseringen av Saudi-Arabia.

Nå er det åpnet for A- og B-materiell til Emiratene, til Qatar, til også Kuwait og Oman, så vidt jeg vet. Det som har vært viktig for oss det siste året, er å følge utviklingen i Jemen meget nøye, og det ble gjort også, som jeg slo fast, ved hver enkelt lisensvurdering gjennom 2015. Så vel som tidligere gjøres disse vurderingene nå også løpende i 2016, men jeg har trukket den konklusjonen at når det gjelder salg av ammunisjon, har vi ikke åpnet for det nå for Emiratene i tiden fremover.

Trine Skei Grande (V) [13:11:02]: For meg høres det ut som om utenriksministeren har forståelse for at vi ikke kan pøse våpen inn i den type kritiske situasjoner som vi ser nå f.eks. i Jemen. Men da er det interessant å spørre om han også deler representanten Tybring-Gjeddes syn om at alle som er for en type regulering av våpenhandel, er imot at Norge skal ha en våpenindustri.

Utenriksminister Børge Brende [13:11:30]: Jeg oppfatter at det er bred enighet om 1959-vedtaket i Stortinget, nemlig at Norge ikke eksporterer våpen og materiell og forsvarsmateriell til parter i krig. Så har det vært en praksis at man ikke har inkludert intervenerende parter i dette. Det ville i så fall hatt ganske store konsekvenser for mange av de konfliktene man har sett, hvor det f.eks. foreligger et mandat fra Sikkerhetsrådet.

Det regelverket som vi har i Norge, som er blant de strengeste i verden – jeg tror vi også er en av de første av de allierte som nå har suspendert f.eks. eksport av ammunisjon til Emiratene – viser at regjeringen følger den strenge linjen når det gjelder lisenser og grundige vurderinger som det har vært tradisjon for i Norge.

Liv Signe Navarsete (Sp) [13:12:47]: Eitt av spørsmåla som har vore diskutert mykje i arbeidet med meldinga, er nettopp om norske våpen kan ha vore brukte i krigen i Jemen. Eg høyrer på svaret frå statsråden at han meiner det ikkje er ført bevis for at det har skjedd, og Frode Andersen i Utanriksdepartementet sa vel òg 15. januar i Ny Tid at departementet har ingen informasjon om at militært utstyr har vorte brukt.

Mange i denne salen vil vere i tvil om korleis ein i dag skal stemme når det gjeld forslaget frå SV, og eg trur svaret utanriksministeren gjev no, vil vere avgjerande for mange. Er det mogleg å få eit litt meir forpliktande svar frå statsråden knytt til om ein vil vurdere å stramme inn ytterlegare på vilkåra for våpeneksport til dei impliserte landa i konflikten i Jemen?

Utenriksminister Børge Brende [13:13:53]: Jeg takker for spørsmålet. Utenriksdepartementet har allerede strammet inn gjennom at vi nå, meg bekjent, er et av de første NATO-land som har suspendert eksport av ammunisjon til Emiratene. Hver enkelt lisenssøknad og eksportlisenssøknad som er behandlet i 2015 i land som er intervenerende parter til konflikten i Jemen, er meget grundig vurdert – det er vurdert opp mot situasjonen på det tidspunktet, den kunnskap vi hadde på det tidspunktet, og også vurdert opp mot det som er vårt eget regelverk, det som er det internasjonale regelverket, og det som også er FNs regelverk og ATT-regelverket. Vi vil vurdere dette løpende, men det er selvsagt et signal at vi nå har suspendert eksporten av ammunisjon til Emiratene. Vi har jo ikke noen våpeneksport til Saudi-Arabia nå.

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:14:59]: Det hadde jo ikkje merkbar effekt å leggje igjen desse notata på talarstolen, så eg vil rett og slett begynne å ta dei med meg ned igjen, slik som eg gjorde før.

Eg vil eigentleg gjenta representanten Byrknes’ veldig presise spørsmål, som statsråden ikkje svarte på: Kan utanriksministeren forsikre oss om at det ikkje vil verte eksportert forsvarsmateriell som det er nokon som helst risiko kan verte brukt til brot på humanitærretten i Jemen? Det spørsmålet føler eg det er avgjerande å få svar på.

Så vil eg leggje til at eg gjerne hadde sett at utanriksministeren no kunne avklare: Går det per no føre seg sal av høvesvis A-materiell og B-materiell til nokon av landa som deltek i den Saudi-Arabia-leia koalisjonen i Jemen? Kan vi få bekrefta eller avkrefta det?

Utenriksminister Børge Brende [13:15:56]: Jeg hadde håpet at ånden i mine svar til de tidligere replikantene også imøtekom mange av de ønskene som representanten Solhjell har.

Grunnen til at jeg nå må se på en rekke lisenssøknader til Emiratene, potensielt til Qatar og Oman, er at den regjeringen som Solhjell var medlem av, åpnet for at man skulle kunne selge ammunisjon og våpen til disse landene i 2009, 2010 og 2011. Vi har, som jeg har sagt, en meget streng fortolkning av dette regelverket. Hver eneste søknad vi har fått i 2015, er vurdert opp mot situasjonen i Jemen. De er vurdert i forhold til de internasjonale forpliktelsene, og de er vurdert i forhold til ATT. Med den FN-rapporten som kom, trakk vi den konklusjonen i 2016 at vi nå suspenderer den åpningen som ble gitt i 2010 for at man kan selge våpen Utenriksministeren har senere presisert at dette kun gjelder ammunisjon som kan anvendes med fare for brudd på humanitærretten i Jemen, slik han også sa i sitt hovedinnlegg. og ammunisjon til Emiratene.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kåre Simensen (A) [13:17:20]: Dagens debatt er viktig av flere grunner, og den har bare bekreftet at Norge har et av verdens strengeste kontrollregimer når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. Samtidig er det viktig å involvere interesserte inn i slike debatter. Det bidrar bare til å styrke demokratiet. Ikke minst bidrar det til å sikre åpenhet og etterprøvbarhet om hvordan Norge praktiserer eksport av forsvarsmateriell. Det gjenspeiler seg også i innstillingen fra komiteen. Det er jo delte meninger om mangt, men å ha ulike meninger om dette er viktig i en samfunnsdebatt som vi alle skal ta på alvor. Og det gjør vi. Stortingsmeldingen vi diskuterer i dag, viser nettopp det.

Norge er opptatt av at det foregår et utstrakt internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning mellom land. Sporing og merking er et tema som vi alle bør være opptatt av, og ikke bare for å finne våpen med tekniske feil, slik våpenindustrien påpekte i sitt høringssvar. For egen del er jeg veldig opptatt av at sporingen også kan bidra til å finne ut hvor våpen kommer fra når de brukes i krig eller omsettes i et illegalt marked.

Det er ekstra ille at en svært stor andel av de pengene som det omsettes for i tilknytning til smugling av mennesker i nød over Middelhavet eller på land, med stor sannsynlighet blir benyttet til våpenkjøp av ekstremistgrupper som ISIL, Boko Haram og andre tilsvarende terroristgrupper. Paradokset er at de som flykter fra disse terroristorganisasjonene, indirekte er med og bidrar til finansiering av den terroren de selv blir utsatt for. Så kynisk er verden blitt. Det kan heller ikke herske noen tvil om at det finnes et gigantisk illegalt våpenmarked som gir blaffen i internasjonale lover og regler.

Spørsmålet er: Hvordan i all verden kan ISIL og andre terroristorganisasjoner klare å erverve seg så stor militær slagkraft uten at verdenssamfunnet i større grad reagerer eller er i stand til å forhindre denne typen våpensalg – at det finner sted? Dette uvesenet må vi til livs.

Jeg er veldig fornøyd med at Norge har arbeidet for å få med bestemmelser om merking og sporing i FNs våpenhandelsavtale. Dessverre nådde ikke Norge godt nok fram, men vi må ikke gi opp. Jeg er veldig enig i det saksordfører Liv Signe Navarsete sa – at regjeringen må være en tydelig stemme i FN og andre internasjonale fora for å forhindre at dette skal få lov til å utvikle seg. Fellesforslaget fra Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet i dag er et godt steg på denne veien.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:20:36]: Denne debatten er litt underlig. Man er opptatt av de tre millioner kronene som man eventuelt skulle selge for til Saudi-Arabia, eller at man eventuelt har noe B-materiell som skulle gå til krigførende parter i Jemen. Det er ille hvis det er tilfellet. Men jeg kan garantere at vi eksporterer forsvarsmateriell, A-materiell, til land som bryter menneskerettighetene. Det er garantert, for vi produserer komponenter som bl.a. inngår i F-35 den dagen det blir operativt. Vi produserer motoren til AMRAAM-missiler, vi produserer motoren til Exocet-missiler. Dette er noe vi gjør som en del av et internasjonalt samarbeid, og det er hovedprodusentens ansvar om de ønsker å eksportere.

Vi vet at USA eksporterer til Saudi-Arabia i bøtter og spann. Det kan vi være uenig i og synes er forferdelig. Men man må legge ned norsk forsvarsindustri hvis man ønsker å være konsekvent og opprettholde menneskerettighetene på den måten som vi vil. Så dette er til representanten Solhjell og representanten Skei Grande: Det er ikke mulig å stoppe det hvis vi skal ha en forsvarsindustri. Vi produserer avanserte komponenter som inngår i større systemer, som f.eks. F-35, AMRAAM eller Exocet. AMRAAM-missilet er basert på NASAMS. Teknologien er utviklet for NASAMS, som inngår i AMRAAM-missilet. Det er derfor vi fikk den kontrakten på motorer.

Vi kan ikke tro at amerikanerne skal si nei, at de ikke selger videre AMRAAM til land som vi bestemmer. Det går ikke. Man kan si nei, men da må man legge ned forsvarsindustrien. Det er et helt legitimt standpunkt å ha. Men man kan ikke late som det er de tre millionene til Saudi-Arabia alt dette dreier seg om, for vi har ikke kontroll på eksportregelverket i neste instans når vi produserer et større system. Da er det det landet som har den endelige sammensetningen av dette våpensystemet, som har hovedteknologien, og som vi får lov å levere til, som vil bestemme eksportregelverket. USA har et mer liberalt eksportregelverk og har flere venner enn vi har – venner som vi kanskje ikke ønsker å ha, men det er altså konsekvensen av å ha en avansert forsvarsindustri.

Er det så vanskelig å forstå dette? Man kan da ikke sitte og tro at det er de tre millionene til Saudi-Arabia som er avgjørende. Det er komponenter, A-materiell, som inngår i store systemer som bl.a. Frankrike, Storbritannia og USA selger til land som vi ikke vil selge våpen eller komponenter til. Det er det som er fakta. Hvis man ikke vil det, har man ingen avansert forsvarsindustri. Det er konsekvensen.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [13:23:21]: Det har vore særs viktige problemstillingar som har vore løfta fram her i dag, og på bakgrunn av debatten og dei spørsmåla som eg stilte statsråden, og svara som eg har fått, vil eg berre hermed gje uttrykk for at Kristeleg Folkeparti i dag kjem til å støtta forslag nr. 7, frå Venstre og SV.

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:24:02]: Først nokre ord om Jemen og den ekstreme humanitære situasjonen som er der, og om den væpna konflikten.

Eg er ikkje i tvil om at utanriksministeren tek det på alvor og vurderer søknadene nøye, men eg synest òg det er vanskeleg å forstå at ein føre-var-politikk ikkje hadde vore betre, at ein gjorde ein frys med omsyn til eksport av alle typar forsvarsmateriell til dei relativt få landa som er involverte, og der konsekvensane for norsk forsvarsindustri ville ha vore svært små, sidan det dreier seg om små beløp.

Det var noko liknande som vart gjort under den arabiske våren overfor fleire av landa – Egypt og Bahrain, iallfall, dersom eg ikkje hugsar feil – der det nettopp oppstod ein ustabilitet, ein uklarleik, som gjorde at ein suspenderte våpensalet og salet av anna forsvarsmateriell. Det er mogleg at vi skulle ha tolka «ånda» i det utanriksministeren sa, annleis, men eg hadde meint at det var ein stor fordel om det kom konkrete svar i staden, at ein faktisk vil gjennomføre initiativ for å forsikre oss om at Noreg ikkje indirekte deltek i brot på humanitærretten der.

Så kunne eg òg tenkje meg å vende meg litt breiare til særleg Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet i denne saka. Det føreligg ei rekkje forslag frå SV og Venstre som eg meiner har det til felles at det er kjende politiske forslag som kunne vere viktige skritt framover, men med svært små negative konsekvensar for norsk forsvarsindustri. Det er fordi vi i realiteten har eit svært godt regelverk i Noreg for eksport av forsvarsmateriell, så det er ingen som tek til orde for gigantiske endringar, men for nokre små forbetringar, som kan vere viktige. Og det var gledeleg å høyre representanten Aarhus Byrknes no gjere det klart at Kristeleg Folkeparti vil røyste for forslag nr. 7, som altså er forslag om å stoppe sal av materiell, enten det er A-materiell eller B-materiell, til land som grovt bryt menneskerettane. Eg vil gjerne utfordre Arbeidarpartiet og Senterpartiet til å seie kvifor dei ikkje er med på eit slik forslag, som kunne ha gjeve fleirtal for det.

Det same gjeld, etter mitt syn, forslaga om noko meir openheit, særleg det at ein i enkelttilfelle grunngjev kvifor det vert gjeve godkjenning eller avslag, og at ein uttrykkjer kva for kriterium som ligg til grunn. Det vil gje oss meir offentleg kunnskap om korleis vi praktiserer regelverket i dag, og det kunne ha vore viktig. Og det siste: ATT-avtalen, Arms Trade Treaty, ein avtale som det er brei einigheit om i Noreg og i komiteen, er viktig, men det å få det inn i norsk lov- og regelverk kunne styrkje det. Eg meiner vi har kunnskapsgrunnlaget per i dag for at det er riktig å gjere det, og eg kunne tenkje meg å utfordre partia på kvifor vi ikkje kan gjere det, og få til det fleirtalet – relativt små endringar, som likevel kunne vere viktige skritt framover.

Presidenten: Representanten Tybring-Gjedde har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:27:35]: Dette blir en slags replikk til Bård Vegar Solhjell, som jeg håper han vil svare på.

Jeg gjentar igjen: Norge – Kongsberggruppen og Nammo – produserer A-materiell, komponenter, som inngår i avanserte forsvarssystemer som produseres i Storbritannia, Frankrike og USA. Disse landene eksporterer til land som bryter med menneskerettighetene – grunnleggende menneskerettigheter, som det heter. Vil representanten Solhjell også stanse salg av disse komponentene til de amerikanske produsentene, eller hvordan vil han eventuelt stoppe amerikanerne fra eksempelvis å selge våpen og avanserte systemer til Saudi-Arabia?

Marit Nybakk (A) [13:28:31]: Bare et par kommentarer til representanten Bård Vegar Solhjell.

Når det gjelder Arms Trade Treaty, som vi sluttet oss til i 2014, har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti påpekt i innstillingen at vi vil be regjeringen utrede hvorvidt artiklene 6 og 7 i Arms Trade Treaty bør innlemmes i norsk lov. Jeg har også oppfattet det slik at det forslaget blir vedtatt i dag. Da forventer vi at utenriksministeren utreder denne saken og kommer tilbake til Stortinget, enten i forbindelse med neste eksportmelding eller på annen egnet måte. Jeg forutsetter at det blir vedtatt, at vi er enige om det.

Når det gjelder forslag nr. 7, er vi fra Arbeiderpartiets side veldig opptatt av at det er Stortinget som gir regler: Vi fatter vedtak om hvordan det skal være. Det er Stortinget som fattet vedtaket av 1959, om at vi ikke skal eksportere forsvarsmateriell til land i krig eller i borgerkrig. Det var også Stortinget som i 1979 understreket at vi i tillegg ikke skal eksportere til land som bryter fundamentale menneskerettigheter.

Vi vil så sterkt vi kan oppfordre utenriksministeren til å se grundig på de lisensene som gis i dag. Det gjelder også B-materiell til Saudi-Arabia. Det er utenriksministerens ansvar å gjøre det, det er ikke noe som vi fra Stortinget skal gå inn i som enkeltsaker.

La meg legge til at jeg er svært opptatt av at forsvarsmateriell fra norsk våpenindustri ikke blir brukt i krigføringen i Jemen. Jeg vil oppfordre utenriksministeren så sterkt jeg kan om å bidra til at det ikke skjer.

Presidenten: Representanten Bård Vegar Solhjell har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:30:59]: Eit kort svar til representanten Tybring-Gjedde: Eg er veldig klar over at utvikling av våpen- og forsvarsindustri føregår gjennom store konglomeratar der ein brukar ei rekkje underleverandørar frå ulike land. Det er jo òg sånn at stordelen av norsk eksport føregår til andre NATO-land som har ein stor forsvarsindustri, som utviklar det, og Noreg er ein del av det. Og det er vi tilhengjarar av at Noreg skal kunne delta i, men vi i SV har òg i vårt program – og har lenge jobba for – at det skal innførast ein sluttbrukarerklæring i forhold til NATO-land. Det ville heilt utan tvil vere ei betydeleg endring av moglegheitsrommet i dag.

Men i dag har vi teke opp ei rekkje andre forslag saman med Venstre, som ikkje har på langt nær så vidtrekkjande konsekvensar, og det var dei eg tok opp i mitt innlegg. Eg meiner at det er forslag som på ein heilt annan måte ikkje vil avgrense moglegheita for forsvarsindustrien, men samtidig innebere ei reell forbetring av norsk regelverk, som eg har utfordra fleire parti til å støtte.

Liv Signe Navarsete (Sp) [13:32:17]: Fyrst vil eg takke for ein god debatt, som har vore opplysande for tanken, og som har utdjupa ein del viktige problemstillingar som komiteen har vore oppteken av i arbeidet med meldinga.

Det er alvorlege saksområde, det er saker som har konsekvensar for mange, og det er viktig, ikkje minst det mest drøfta spørsmålet i dag, korleis me ter oss, og kor restriktive me er når det gjeld eksport av våpen til land som er i krig og konflikt.

Senterpartiet kjem til å stå på det me har gjort i innstillinga. Me ynskjer at regjeringa har ein stram politikk på dette området, og det har ikkje kome fram noko, korkje i dag eller tidlegare, som kan sannsynleggjere at regjeringa ikkje er merksam på den fallgruva som ligg her, og at ein har eit vakent blikk og ein streng kontroll på våpen, ikkje minst knytt til konflikten i Jemen. Eg tenkjer at med den debatten me har hatt her i dag, med den innstillinga som ligg her, og som skal opp til avrøysting seinare i dag, så har regjeringa verkeleg fått eit «go» frå Stortinget til å vere ekstra nøye og ekstra påpasseleg på dette området.

Så er det slik at me har bedt om at regjeringa skal utgreie ATT-avtalens artiklar 6 og 7, om dei kan verte fasa inn i norsk lov eller forskrift. Det vil vere eit viktig steg når den saka kjem til Stortinget, og då får ein anledning til å kome tilbake til den og gjere eit vedtak dersom fleirtalet i Stortinget ynskjer det. Uansett håper eg at det får fleirtal. og at det vil kome ei sak på det etter kvart.

Så takk for ein god debatt som peiker framover, og som peiker i rett lei.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.