Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arve Kambe (H) [15:05:08]: (komiteens leder og ordfører for saken): Regjeringen foreslår i denne proposisjonen flere endringer i dagpengeregelverket:

• utvidet adgang til å delta på studiesamlinger på dagtid, til inntil ti dager per semester

• utvidet adgang til å fortsette påbegynt utdanning når man blir arbeidsledig

• utvidet periode med dagpenger under etablering av egen virksomhet

Relativt sett øker vi bevilgningsbehovet på inneværende års budsjett med 43 mill. kr og påløpt i 2017 – helårseffekt – 72 mill. kr, som er en del av denne proposisjonen.

Gjennom det siste året har svært mange mennesker blitt arbeidsledige. Mange av dem er fra Sør-Vestlandet. Mange av dem igjen er fra mitt fylke, Rogaland, fra min region – Haugesundregionen – og fra Stavanger-regionen. Mange av dem igjen har tatt kontakt med oss som er politikere, deres ombudsmenn på Stortinget. Mange av dem var i gang med en utdanning, en etterutdanning, noen eksamener, noen kurs for å få fagbrev, få en tilleggsutdanning, få en grad godkjent av arbeidsgiveren sin – i dialog med familien sin. De var i gang med det. Og det har stort sett tutlet og gått. Folk har fått den etterutdanningen som har vært – og går – gradvis.

Problemer har nå oppstått, idet de har blitt arbeidsledige. Da har de av Nav fått valget mellom enten å avbryte utdanningen eller å beholde eller få innvilget dagpenger, men uten å kunne fortsette påbegynt utdanning. For meg er det helt urimelig og et dårlig regelverk hos Nav, men av og til også en del firkantet håndtering fra Navs side. Det rydder regjeringen og statsråd Anniken Hauglie opp i med denne proposisjonen.

Høyre er opptatt av at enkeltmennesket skal gis alle muligheter til å skaffe seg arbeid. Noe av dagens regelverk motarbeider dette og bidrar dårlig til å møte hverdagen for mange familier.

Det som blir en utfordring, er at mange av dem som nå er blitt ledige, ser seg om etter hva de skal gjøre. Vi vet at dagpenger selvfølgelig ikke skal brukes til å finansiere ordinær utdanning. Det har vi Lånekassen til. Den bruker alle andre som tar utdanning. Men nettopp for dem som har startet et utdanningsløp, løser regjeringen det, med virkning fra 1. mai, noe Stortinget slutter seg til i dag. Og 1. mai er jo allerede på søndag, så det er rimelig effektivt av regjeringen å komme med så rask saksbehandling. Allerede fra mandag av har vi et nytt dagpengeregelverk for dem som er under utdanning. Det er en gladnyhet for dem som i dag har en utfordring.

Jeg er derfor svært glad for at regjeringen har fått full tilslutning til samtlige forslag, slik at det i dag er en enstemmig komité bak vedtaket om endringer i dagpengeregelverket.

Utdanning i dag er ikke slik som utdanning var for bare noen år siden, eller i gamle dager. I en rekke studier er det slik at en ikke må studere på dagtid, en kan like godt gjøre det på kveldstid, en kan gjøre det på konsentrerte dagsamlinger framfor hver dag. Det er det som er det geniale med regjeringens forslag, som i dag får tilslutning, at en kan samle ti dager per semester, og – den andre endringen – at en får mulighet til å fullføre påbegynt utdanning med dagpenger, men selvsagt slik at det skal være noe redusert studieprogresjon, og at en skal være aktiv arbeidssøker mens en tar den etterutdanningen en allerede var i gang med.

Så er det slik nå at særlig i Rogaland og på Vestlandet ellers er mange av de som blir ledige, høykompetent arbeidskraft, med en flott, høy og viktig utdanning. Mange av dem kan starte egen virksomhet. I dag er det økt byråkrati for det. De må bl.a. søke om dagpenger i tre måneder før de kan starte egen virksomhet. I dag er det også slik at de bare kan kombinere dagpenger med egen virksomhetsplan i ni måneder. Regjeringen foreslår å utvide, slik at en kan starte egen bedrift og beholde dagpenger i tolv måneder. Det vil resultere i at flere både tør å starte og får arbeidsro til å starte, og vil bidra til arbeid, aktivitet og omstilling, i tråd med regjeringens øvrige politikk.

Ellers kan jeg si at Høyre stemmer imot de løse forslagene som blir delt ut senere i dag, og også de mindretallsforslagene som er i saken.

Rigmor Aasrud (A) [15:10:26]: Først takk til saksordføreren, som har bidratt til at vi har klart å behandle denne saken raskt i Stortinget, sånn at vi kan få på plass endringene fra 1. mai.

Arbeidsledigheten øker kraftig. 4,9 pst. – 135 000 mennesker – står uten jobb. Mange flere rammes – voksne som ikke vet om de klarer sine økonomiske forpliktelser, familier og unger som opplever utrygghet og uro for framtiden.

Hittil har vi hatt en regjering som er ganske passiv og puslete i situasjonen. Når arbeidsministeren mener situasjonen gir muligheten for et puff for dem som står uten jobb, er det nærmest respektløst. Forslagene som legges fram her i dag, er bra for dem, men det adresserer jo ikke det som er den viktigste utfordringen i arbeidsmarkedet. Det treffer ikke de titusener som har mistet jobben.

Vi legger fram noen egne forslag som forsterker forslagene som regjeringen har lagt fram. Vi mener innsatsen i større grad må rettes mot dem som ikke har gjennomført videregående skole. Det er lett å være enig med arbeidsministeren når hun etter et besøk i Rogaland sa i spørretimen her i Stortinget at vi burde bruke momentumet nå til å gi ungdom som har falt ut av videregående skole, muligheten til å fullføre. Bakgrunnen var at 40 pst. av de unge mellom 16 og 29 år som er ledige i Rogaland, ikke har avsluttet videregående skole.

Arbeiderpartiet er enig med statsråden i at vi må bruke momentumet som er nå, for å få flere til å fullføre videregående skole. Derfor legger vi fram forslag – sammen med Sosialistisk Venstreparti – om at arbeidsledige ungdommer som mangler fullført videregående opplæring, får anledning til å fullføre denne, sånn at en også kan gjennomføre lærlingtiden sin. Vi vil altså – som arbeidsministeren har oppfordret til – prioritere dem som ikke har fullført utdanning, for det er den sikreste veien inn i arbeidslivet. Det er skuffende at regjeringen ikke følger opp sine egne utspill, selv når det framlegges forslag som er et konkret svar på utfordringen de mener vi står overfor.

Norsk næringsliv er flinke til å omstille seg. Det er nettopp omstillingsvillige medarbeidere som har gjort at våre bedrifter er konkurransedyktige, selv om vi har hatt et høyt lønnsnivå, et lønnsnivå som ligger over det i de landene vi konkurrerer med. Arbeidsgivere og arbeidstakere som fornyer kompetansen for å ruste seg til framtiden, kloke arbeidsgivere og fagforeningsledere som presset regjeringen til å endre permitteringsreglene, er med på å beholde kompetansen i et næringsliv som trenger det når nye anbud skal vinnes.

Vi fremmer i dag i tillegg et forslag – sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – om å endre reglene for bedriftsintern opplæring, sånn at flere bedrifter kan øke arbeidsstokkens kompetanse i dårlige tider.

Så er det forslaget om at de som blir ledige og vil prøve seg som gründere, får utvidet tiden de kan kombinere dagpenger og gründerskap, med mange måneder – fra seks måneder til tolv måneder. Tolv måneder uten arbeidsplikt for dagpengene er en raus ordning. Vi foreslår endringer i innretningen på ordningen, sånn at en kan prøve seg i markedet tidligere. Vi tror resultatet blir bedre om en kommer i gang tidlig i perioden. Vi er forundret over at Venstre – som er opptatt av gründerne – ikke blir med og stemmer for nettopp det.

Men en raus ordning må følges opp. Vi legger derfor inn et forslag om at regjeringen må skaffe seg oversikt over hvor mange som faktisk skaper sin egen arbeidsplass når året med dagpenger under etablering er omme. Vi mener også at vi trenger kunnskap om hva som skjer med gründerne, om det blir arbeidsplasser når det er gått noen år. Slik kunnskap burde de som ivrer mest for gründerne, være interessert i. Da vil vi se om en raus ordning gir arbeidsplasser.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet har fremmet, enten alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Rigmor Aasrud har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [15:15:20]: Arbeidsledigheten har økt. Den har økt mer enn de fleste spådde, og den har økt steder man ikke kunne forvente. Derfor har ledigheten rammet folk som tidligere følte seg trygge, og det skaper ekstra store vanskeligheter for oss.

Økningen i ledigheten har vist seg å fortsette. Derfor er det viktig å legge til rette for nye arbeidsplasser og ny vekst. Det gjør Fremskrittspartiet og Høyre nå. Vi har lansert en stor tiltakspakke som først og fremst kommer til å stimulere der ledighetsøkningen er størst, men vi gjør også mange andre ting som vil hjelpe til å skape ny vekst, som f.eks. å gjøre det lettere for dem som tar utdanning ved siden av jobb.

Ledighet rammer folk som legger planer for framtiden. Ja, den rammer mange familier. Uansett er ledighet alltid tungt. Derfor er det så viktig at offentlige ordninger ikke gjør tiden som arbeidsledig vanskeligere enn den allerede er.

I dag behandler vi tilleggsbevilgningen som følger fornuftige endringer i dagpengeregelverket, endringer med siktemål å forhindre at offentlige regler gjør det vanskeligere å være ledig. Mennesker som har startet på en utdannelse mens de er i jobb, har bevist at de kan gjøre begge deler. Da må de også kunne være reelle jobbsøkere og studere samtidig. Ja, jeg gjentar: Dersom man har kapasitet til å jobbe og studere samtidig, må samfunnet også kunne ha tillit til at de samme folkene har kapasitet til å være både arbeidssøkende og studenter. Dette er sunn fornuft.

Men – her kommer grunnen til min tidligere presisering – vi er enige om at hovedregelen er at det ikke gis dagpenger til personer under utdanning. Dagpenger skal gi en midlertidig inntektssikring for reelle arbeidssøkere, ikke finansiere utdanning. Vi snakker her om dem som allerede er i utdanning når de blir arbeidsledige. Vi ønsker at de skal kunne fortsette sin utdannelse. Det er ikke bra om man både mister jobben sin og også mister sjansen til å fullføre utdannelsen sin. Vi vil jo at folk skal ta tilleggsutdanning, og nå tilrettelegger vi for at de også kan gjøre det i vanskelige tider.

Vi ser at enkelte partier i opposisjonen forsøker å bruke denne saken til et politisk spill. De anklager regjeringspartiene for at dette ikke vil hjelpe mange nok. Med respekt å melde mener jeg det er å nedvurdere hvor mye disse ordningene vil bety for arbeidssøkende.

Når det gjelder forslaget fra Arbeiderpartiet og SV om å la unge motta dagpenger mens de er i videregående utdanning, er det et forslag som vil bety en alvorlig uthuling av prinsippet om at man skal være reell arbeidssøker for å motta dagpenger. Regjeringen har lagt fram mange gode og treffsikre tiltak for unge arbeidsledige. Vi har også lagt fram mange gode og treffsikre tiltak for de unge for å hjelpe dem i videregående utdanning, men vi vil ikke være med på å ødelegge for dem ved å gi dem dagpenger mens de er i utdanning. Vi har vanskelig for å tro – egentlig har jeg veldig vanskelig for å tro – at Arbeiderpartiet og SV kan ha tenkt seg særlig godt om når de har fremmet dette forslaget.

Til slutt: Mitt eget fylke, Aust-Agder, er hardt rammet. Ja, det gjelder hele Sør-Vestlandet. Derfor er jeg glad for tiltakspakker som også kommer de arbeidsledige på Sørlandet til gode. Vi stemmer imot disse løse forslagene som har kommet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:18:47]: Saken gjelder forskriftsendring knyttet til lov om folketrygd § 4-6, «Dagpenger under utdanning, opplæring, etablering av egen virksomhet m.v.» Forskriften heter: «Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet».

Senterpartiet støtter forslagene i proposisjonen om å utvide adgangen til å delta på studiesamlinger på dagtid til inntil ti dager per semester, om utvidet adgang til å fortsette påbegynt utdanning når man blir arbeidsledig, og utvidet periode med dagpenger under etablering av egen virksomhet.

Saken har fått mye oppmerksomhet, men endringene vil bare hjelpe en svært liten gruppe av dem som blir arbeidsledige. Departementet har sjøl anslått det til 200 flere dagpengemottakere i 2017, 100 flere gründere i 2017. Helårseffekten for 2017 er i sum anslått til i størrelsesorden 72 mill. kr, og som det er sagt tidligere: En av endringene settes i verk 1. mai, og den andre, når det gjelder gründere, 1. juli 2016. Sjøl om det gjelder en svært begrenset gruppe, mener vi i Senterpartiet sjølsagt at forslagene bør støttes.

Det er videre viktig at det opprettholdes et tydelig skille mellom å være under utdanning og å være arbeidsledig. Kravet om at arbeidsledige maks kan ta tre måneders kurs på dagtid i løpet av arbeidsledighetsperioden, og kravet om halv progresjon, bidrar til å opprettholde denne grensa. Det er viktig for å få en praktisk administrativ ordning.

Likevel mener Senterpartiet at det i dagens regler ligger en diskriminering med hensyn til hva slags kurs man kan ta uten å få trekk i dagpengene. I forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 4.3 b) annet ledd heter det:

«Enhver deleksamen regnes i denne sammenheng som del av et lengre utdanningsløp. Selv om den enkelte stønadsmottaker kun ønsker å ta f.eks. forberedende prøver, spesialfag, semesteremne eller annet delfag som inngår i en utdanning, regnes dette som del av et lengre utdanningsløp og kan ikke ses på som selvstendige enheter.»

Dette mener vi at regjeringa bør gå inn i. Innenfor de gjeldende begrensninger, eksempelvis maks tre måneders kurs, halv progresjon osv., mener vi at man bør oppheve den kvalitative diskrimineringen for poenggivende kurs som ligger i den nåværende dagpengeforskriftens § 4.3 b) annet ledd.

Ellers har det blitt mye oppmerksomhet, som nevnt, omkring dette. Det som er vårt store dilemma, er at vi har en manglende folkevalgt styring for å sikre full sysselsetting i Norge, og det er sjølsagt den frie bevegelsen av arbeidskraft som ligger her som basis og må være som en mare for statsråden, som har som oppgave å sikre full sysselsetting. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det – det har vi mange anledninger til å ta fatt i.

Jeg vil bare si videre at Senterpartiet vil støtte forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og SV. Det er et unødvendig forslag etter vår vurdering, og det framgår ikke minst av svaret fra statsråden, et svar som hun ga til Arbeiderpartiets stortingsgruppe den 5. april, hvor det nederst på side 2 står beskrevet hva som er mulighetene. Det er altså etter vår vurdering et unødvendig forslag, men for at vi skal unngå misforståelser, vil vi stemme for forslaget, for det er etter vår vurdering i tråd med det som er statsrådens forståelse, som vi er enig i på det punktet.

Til slutt vil jeg også si at forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, vil vi stemme imot. Det er referert der til hvor mange bedrifter som er etablert. Det er egentlig ikke så interessant – det kan være sovende bedrifter, det kan være levende bedrifter. Poenget er hvor mange sysselsatte, og derfor vil vi ikke kunne få vesentlig kunnskap gjennom forslag nr. 4.

Når det gjelder forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, vil vi stemme for det. Det går på ikke minst hvor mange årsverk som sysselsettes. Det er vesentlig. Det burde også når det gjelder antall virksomheter, tenkes på virksomheter knyttet til begrenset ansvar, altså aksjeselskaper, kontra selskaper som har ubegrenset ansvar, altså sjølstendig næringsdrivende.

Helt til slutt: Vi vil stemme for forslag nr. 6. Forslaget er upresist, men det er ikke feil. Det er i tråd med Senterpartiets merknader som jeg har referert til tidligere.

Kirsti Bergstø (SV) [15:24:03]: Det er både gledelig og positivt at vi i dag gjør endringer i dagpengeregelverket, slik at man kan åpne opp for utdanning eller kompetanseheving og muligheter for det.

Det er en veldig spesiell situasjon vi befinner oss i, med det store antall arbeidsløse mennesker, og det krever nye løsninger og en forsterket innsats – og det krever en forsterket innsats på flere plan. Arbeidsløshet er sløsing av den viktigste ressursen som vi som samfunn har, nemlig mennesker, den menneskelige ressursen, og det er en enorm belastning for den enkelte. Det er lett å miste motet og føle seg unyttig når en søker på jobb etter jobb, uten å lykkes. Derfor er det avgjørende at vi klarer å skape flere arbeidsplasser, men også at vi klarer å gjøre den enkelte sterkest mulig i stand til å få jobb og delta i arbeidslivet.

Et av de største skillene i samfunnet vårt i dag står mellom dem som har fullført og tatt videregående opplæring, og dem som ikke har gjort det. Det er gjerne forskjellen på å ha mulighet til å få stå med begge beina i arbeidslivet eller å ha en veldig løs tilknytning til arbeidslivet og være i en utsatt posisjon. Derfor mener SV at det er viktig i større grad å lempe på kravene overfor dem som ikke har fullført videregående opplæring. Det å la folk få sikre seg basiskompetanse er å la folk få mulighet til å bli selvberget. Det å kunne ta fagbrev og bli attraktiv for arbeid eller studiekompetanse for et annet løp er å gi folk andre framtidsmuligheter.

For å investere i et samfunn må det investeres i kompetanse, i ungdommer, i framtid og i folk. Det er den viktigste ressursen som vi i fellesskap har. Derfor vil jeg ta opp SVs løse forslag, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som gjør at arbeidsledige kan få tilgang til flere relevante studier og kompetanseheving uten å få trekk i dagpenger.»

Det tar vi opp i dag, fordi vi ser en helt spesiell situasjon utspille seg. Når vi får beskjed fra en av fagforeningene som organiserer høyt utdannede mennesker, Tekna, om at de har medlemmer som går arbeidsløse på dagpenger på andre året på rad, sier det noe om situasjonen i arbeidslivet i dag. Den gruppen står helt uten mulighet til å ta en kompetansedreining samtidig som man kombinerer det med dagpenger. Dette er folk som gjerne har behov for korte kurs som gjør dem litt mer attraktive og aktuelle i nye bransjer – kanskje handler det om prosjektledelse, om økonomi, om byggfag – for å vise at man har relevant kunnskap og kompetanse idet man skal gå fra én bransje til en annen. Nesten alle kurs som tilbys denne gruppen, er del av en grad. Derfor får de i dag ikke anledning til den kompetansedreiningen mens de mottar dagpenger.

Det er ingen her som mener at man skal ha fulle utdanningsløp som leder til en grad mens man går på dagpenger. Det er ingen som ønsker at folk som går på dagpenger, skal sitte side om side med studenter som har studielån, mens andre mottar dagpenger. Det er ikke det det er snakk om; det er snakk om å ha mulighet til å ta korte kurs for å få en kompetansedreining som gjør den enkelte mer attraktiv på arbeidsmarkedet.

Jeg håper at det er mulighet for at flere støtter opp om forslaget, som rett og slett handler om en mulighet for flere til å skaffe seg arbeid.

Det er mye snakk om det grønne skiftet, om omstilling. Da trengs også den industrielle kompetansen, men også aktuelle ansatte, som kan være med på å gjøre den jobben og gjennomføre det skiftet som så mange snakker om. Jeg tror at flere vil kunne det hvis man får ta relevante kurs for å få innpass i nye bransjer.

Avslutningsvis vil jeg si at SV stemmer for Arbeiderpartiets løse forslag i saken.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp det forslaget hun refererte.

Statsråd Anniken Hauglie [15:29:00]: Deler av landet er inne i en krevende tid, og det er alvorlig for dem som mister jobben, for de bedriftene og for lokalsamfunnene som nå rammes. Regjeringens jobb nummer én er å bidra til at det skapes flere jobber. Derfor la vi også fram et ekspansivt statsbudsjett og en kraftfull tiltakspakke som gir arbeid og aktivitet over hele landet, og vi ser jo også nå at det er sysselsettingsvekst i Norge, og at det skapes jobber.

Den økende ledigheten det siste året skyldes i første rekke redusert etterspørsel etter arbeidskraft som følge av sterk nedgang i oljeinvesteringene. Samtidig er det vekst i andre bransjer. En svakere norsk krone gjør det enklere for konkurranseutsatte virksomheter å konkurrere med utenlandske virksomheter. Det styrker det norske reiselivets konkurransekraft ved å gjøre det både billigere for utenlandske turister å komme til Norge og mer prisgunstig for nordmenn å feriere i eget land. I tillegg gir vekst i viktige markedsland som Sverige økte muligheter for eksport. Det er også etterspørsel etter arbeidskraft i deler av offentlig sektor. De som nå er blitt eller blir ledige som følge av lavere oljeaktivitet, bør derfor ha et bredt perspektiv når de skal søke seg ny jobb. Mange må også finne ny jobb et annet sted enn der de bor i dag. Analyser fra Arbeids- og velferdsdirektoratet tyder på at det er god geografisk og bransjemessig mobilitet blant ingeniørene, og det bidrar positivt til omstillingen som norsk økonomi nå er inne i.

En del av de ledige har god utdanning, men flere har behov for etter- og videreutdanning, og noen av dem har startet utdanningen mens de fortsatt var i arbeid. Dagpengeregelverket skal sikre inntekt for personer som har tapt sitt inntektsgivende arbeid i en periode mens de søker arbeid. Samtidig er ordningen utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bl.a. gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Dette gjør dagpengeordningen til et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til arbeid.

Arbeidsledige under utdanning er mindre tilgjengelige for arbeidsmarkedet og bruker mindre tid på å søke etter ny jobb enn andre ledige. Hovedregelen er derfor at personer som er under utdanning eller opplæring, ikke har rett til dagpenger. Prinsippet om at man må være reell arbeidssøker ligger fast. Regjeringen mener det er viktig å holde fast ved dette som et hovedprinsipp. Dagpenger skal ikke finansiere ordinær utdanning. Samtidig krever dagens situasjon fleksibilitet. For å lykkes i en nødvendig omstilling må arbeidssøkere få bedre muligheter til å kvalifisere seg for ledige jobber i andre bransjer.

Regjeringen er opptatt av å gi alle størst mulig sjanse til å lykkes i arbeidslivet. Flere dører skal åpnes, og unødvendige hindringer skal fjernes. Derfor foreslår vi nå endringer som vil gjøre det lettere å kombinere dagpenger med utdanning og bedre mulighetene for å etablere egen næringsvirksomhet med dagpenger. For å legge til rette for mer fleksibilitet foreslår vi at inntil ti dager med undervisning eller studiesamlinger på dagtid per semester skal tillates uten at dagpengene faller bort. Samtidig foreslår vi at personer som har startet utdanningen før de ble ledige, gis et videre unntak fra dagens krav om at undervisningen ikke kan foregå på dagtid og fra vilkåret om å følge undervisning. I tillegg foreslår vi at adgangen til å motta dagpenger under etablering av egen virksomhet utvides fra dagens ni måneder til tolv måneder, og dette er fordi mange av dem som nå mister jobben i oljerelaterte virksomheter, har en utdanning og erfaring som tilsier at de har gode muligheter til å etablere vellykkede bedrifter på egenhånd.

Jeg er glad for komiteens tilslutning til forslagene. Det er lagt opp til at endringene som gjelder dagpenger og utdanning, kan tre i kraft allerede fra 1. mai, og jeg vet at dette er et vedtak som vil glede mange av dem som nå ønsker å omskolere seg og videreutdanne seg til nye jobber.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [15:34:00]: Et av forslagene som vi skal behandle i dag, går på at man kan ta inntil ti dager per semester på dagtid, kombinert med kvelds- og helgeundervisning. Jeg forstår at da kan man ta grader, man kan gjøre hva man vil innenfor den ordningen. Jeg har på statsrådens hjemmeside i departementet registrert at man har hatt møter med universitetene, som nå er i gang med å tilpasse sitt kursopplegg etter de reglene som nå blir foreslått og vedtatt her i dag. Men som statsråden sa, er det de som har latt være å fullføre videregående skole, som er den store utfordringen. Da er mitt spørsmål: Har statsråden gjort tilsvarende for dem som ikke har fullført videregående skole? Så vidt jeg vet, er det veldig få videregående skoler som har opplegg som man kan følge på både dag- og kveldstid og gjennom helgesamlinger.

Statsråd Anniken Hauglie [15:35:01]: Først og fremst vil jeg si at jeg deler representantens engasjement for de yngste, og særlig dem som ikke har fullført videregående. Jeg kan bekrefte at vi planlegger samme type initiativ overfor den gruppen som det vi nå nylig hadde med Tekna, NITO og universitets- og høyskolemiljøet om ingeniørene.

Det gledelige med det møtet vi hadde sammen med ingeniørene, var at utdanningsinstitusjonene er i full gang med å tilpasse seg det nye markedet og mulighetene for å kunne tilby kurs innenfor det nye regelverket. Jeg føler meg også trygg på at det vil være mulig for de yngre. Det er jo i utgangspunktet skoleeiers ansvar, fylkenes ansvar, å sørge for at de med opplæringsrett får den opplæringen de trenger, men vi vil også ta et tilsvarende møte for å diskutere denne gruppens muligheter til å fullføre videregående opplæring innenfor det eksisterende regelverket.

Rigmor Aasrud (A) [15:35:59]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil bare oppfordre statsråden til virkelig å ta det initiativet, for jeg tror ikke det er sånn at fylkeskommunene nå står klar til å tilby kvelds- og helgeundervisning kombinert med et tidagersopplegg på dagtid. Det er viktig at vi virkelig «pinpointer» dem som nå virkelig trenger det. Derfor oppfordrer jeg statsråden til å ta kontakt med sin kollega i Kunnskapsdepartementet for å sette i gang den type tiltak ganske raskt.

Men jeg har lyst til å spørre statsråden: Når vi i vårt opplegg nå foreslår at de som kan starte som gründere, får gjøre det tidligere og ikke må vente i seks måneder ut i perioden for å prøve ut egen virksomhet, kan statsråden gi en begrunnelse for hvorfor hun mener man må vente i seks måneder før man kan starte opp gründervirksomhet når man har dagpenger under etablering?

Statsråd Anniken Hauglie [15:36:56]: Først vil jeg bare si: Ja, kunnskapsministeren og jeg er absolutt på den ballen og vil ha et møte om det. Men jeg vil igjen understreke at fylkeskommunene har et ansvar for å tilby ungdom videregående opplæring. Nå tetter vi også gapet mellom ungdomsretten og voksenretten nettopp for å gjøre det lettere for dem som trenger å fullføre videregående – gi dem muligheten til det.

Når vi nå endrer dagpengeregelverket, er det flere ting som har vært viktig for oss. Det ene er nettopp det å sørge for at det er lettere å kombinere påbegynt utdanning med å kunne gjennomføre utdanning etter at man har blitt ledig, men også å starte egen virksomhet mens man går på dagpenger. Der har vi også gjort en endring. Tidligere har det vært et krav om at man måtte være arbeidssøker i tre måneder før man kunne starte egen virksomhet. Det fjerner vi nå.

Jeg kan også si at vi er innstilt på å gjøre flere oppryddinger i regelverket. Vi har startet en ryddejobb nå. Nå er det tre konkrete endringer vi har utredet og vil gjennomføre og finansiere, og så kommer det til å komme mer senere.

Kirsti Bergstø (SV) [15:38:18]: Statsråden sa i sitt innlegg at det kreves fleksibilitet for at flere arbeidsløse skal få fullføre eller ta utdanning for å kunne komme i jobb. Det er SV enig i. Vi støtter også at det skal være en tidsbegrensning på muligheten til utdanning, og samtlige her er også tydelige på at man som dagpengemottaker skal være disponibel for å kunne ta arbeid. Men jeg lurer likevel på om statsråden ser at SVs forslag kan gjøre at langtidsledige med høy utdanning kan komme raskere tilbake i jobb ved en kompetansedreining, at det kan være en farbar vei videre for de gruppene det gjelder, og at det for noen er et urimelig skille mellom hvilke typer utdanning eller kompetanseheving det i dag er mulig å ta.

Statsråd Anniken Hauglie [15:39:19]: Nylig hadde kunnskapsministeren og undertegnede et møte, som jeg nevnte til forrige spørrer, med NITO og Tekna, sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus, NTNU og Universitetet i Agder, for å diskutere situasjonen særlig for de høyt utdannede – ingeniørene – som nå merker arbeidsledigheten på kroppen.

Det var flere ting som var veldig positivt med det møtet. Det ene var at NTNU og særlig Høgskolen i Oslo og Akershus kunne bekrefte at de i dag har en rekke kurs og utdanningsmuligheter for denne gruppen, innenfor dagens regelverk. Det andre som var veldig positivt, var at de samme utdanningsinstitusjonene var veldig interessert i å gå i dialog med NITO og Tekna om å kunne tilpasse sitt tilbud ytterligere til denne gruppen, innenfor eksisterende regelverk. I flere fylker gjøres det også forsøk om en kompetansekartlegging av ingeniørene for å se hva som skal til for at de kan gå fra olje og gass til nye bransjer. Det skjer nå mye positivt, og situasjonen kommer til å bli langt bedre også etter dette.

Kirsti Bergstø (SV) [15:40:25]: Det er veldig gledelig og viktig at universitets- og høyskolesektoren tar det samfunnsoppdraget det er å utdanne folk til oppgaver som trengs å utføres i vårt samfunn, og at man evner å tilpasse det til grupper som har behov for spesielle tilpasninger. Men jeg lurer likevel på om man vil ha muligheten til å ta kurs og utdanning – mens man mottar dagpenger – også i de tilfellene der kursene kan regnes som del av en grad. For slik jeg oppfatter det, er det man stanger mot i dag, at regelverket er for rigid for dem som kunne trengt en kompetansedreining – fordi det er en stopper der.

Statsråd Anniken Hauglie [15:41:28]: Det vi sier med disse endringene, er at man skal være tilgjengelig for arbeidsmarkedet. Det betyr at hvis man får tilbud om jobb, skal man også kunne si ja til den jobben. Utdanningsvalget man tar, skal ikke være til hinder for det.

Vi sier også, og slik har regelverket vært hele tiden, at man skal ikke kunne ta ordinær utdanning eller et ordinært utdanningsløp. Ja, vi mener det er viktig å hjelpe dem som nå trenger å kompetanseheve seg til nye jobber, men vi ønsker ikke at dette skal være en del av den ordinære studiefinansieringen, en alternativt finansiert lånekasse. Men jeg mener at vi nå gjør betydelige forenklinger i regelverket, som vil gjøre det langt lettere, også for høyt utdannede, å ta en utdanning.

Jeg merker meg også den store entusiasmen blant utdanningsinstitusjonene til nå å tilpasse seg den situasjonen vi er i. De går også i dialog med organisasjonene som representerer de utdanningsgruppene som nå merker ledigheten på kroppen, for å være med i den dugnaden som dette på mange måter også er.

Kirsti Bergstø (SV) [15:42:33]: Vi er, som tidligere sagt, alle enige om at det er forskjell på å kunne ta en kompetansedreining eller -heving mens man mottar dagpenger, og det å ta ordinær utdanning. Det skal det være, der må det være et skille, og det er også tegnet opp en tidsgrense som tydeliggjør det. Likevel får vi tilbakemeldinger om at hvis f.eks. en ingeniør som har vært ansatt i oljen, skal prøve å komme seg over til bygg og anlegg, kan det være behov for kortere kurs, men at disse kursene kan regnes som del av en grad, noe som gjør at vedkommende i dag ikke får anledning til å kunne ta den nødvendige kompetansedreiningen mens han eller hun mottar dagpenger. Løser statsråden det?

Statsråd Anniken Hauglie [15:43:34]: I dag er kravet, som jeg sa i mitt forrige svar, at de kursene man tar, ikke skal være en del av et lengre utdanningsløp, og de endringene vi kommer med, endrer ikke på det. Det ville i så fall kreve en ytterligere lovendring. Men det er fullt mulig å ta kurs som kan gi kompetanse til å bytte jobb. Det å ta deler av en høyere utdanning eller et lengre utdanningsløp åpner ikke dette regelverket for, og det foreslår vi heller ikke her.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) [15:44:27]: Jeg tok ordet for nærmest å gi en stemmeforklaring, men statsrådens siste svar gjorde meg noe usikker. For oss i Arbeiderpartiet er det et viktig prinsipp å ha et skille mellom det som er lånekassefinansiert, og det som blir finansiert over dagpenger.

Sånn som vi har oppfattet det forslaget som statsråden nå har lagt fram, den endringen som gjelder bokstav a i forskriften, så vil det være mulig å ta en utdanning der en kombinerer dag, kvelds- og helgeutdanning, og da er det ingen begrensninger i om man tar grader eller ikke. Man må ha mindre enn 50 pst. progresjon, men man kan f.eks. ta en etterutdanning som ingeniør, som da gir studiepoeng. Og under bokstav a er det arbeidsplikt, dvs. at hvis man får tilvist arbeid, så må man begynne å jobbe. Men opplegget som nå er lagt fram, vil jo gjøre at man kan kombinere arbeid med å avslutte utdannelsen sin. Og så er det bokstav c: Der er det ikke arbeidsplikt, og i tre måneder kan man da gjennomføre korte kurs uten at man må ta tilvist arbeid når det eventuelt blir tilbudt.

Det mener vi er ganske vesensforskjellig. Vi mener det er riktig at de som nå trenger påfyll på høyere utdanning, kan gjøre det, men vi tror og håper jo også at mange av dem får mulighet til å få seg arbeid. Og da er det bra at det blir tilrettelagt sånn at man kan fortsette å ta den utdanningen på kveldstid eller i helgene, selv om en da kommer tilbake i arbeid.

Derfor har vi valgt, etter en avveiing, heller å prioritere de yngste, de som har begynt å gå på dagpenger, fordi de er uten formell kompetanse. Vi vet at det er dem det er vanskeligst å få tilbake i jobb, og derfor prioriterer vi det når vi foreslår noen endringer i det forslaget som statsråden har lagt fram. Og hvis statsråden mener jeg tar feil, synes jeg det er bra om statsråden korrigerer det fra talerstolen.

Arve Kambe (H) [15:46:43]: På vegne av statsråden kan jeg si at Rigmor Aasrud har rett; så lenge det er i kombinasjon med jobb og en redusert progresjon, kan man få det.

Når jeg tok ordet, så var det egentlig fordi det har vært et rush av henvendelser i denne saken, både før regjeringen la fram saken – og som egentlig var grunnlaget for at regjeringen kom med denne saken – og ikke minst underveis, og det skaper en del forventninger. I de siste månedene er det veldig mange som har fått avslag som med dagens vedtak i Stortinget ville fått godkjent dagpenger i kombinasjon med utdanning.

Jeg ber statsråden, i sin dialog med Nav framover, også å være med på å formidle at alle de som de siste ukene og månedene har fått avslag på dagpenger i kombinasjon med utdanning, nå kan sende søknad på nytt og få søknaden vurdert på nytt.

Og én ting til: Jeg har sittet på kopier av mange brev fra Nav til mange av disse som har fått avslag. De har selvfølgelig klaget, og noe av det mest oppsiktsvekkende i svarbrevet fra Nav på klagen – det er nesten ikke til å tro – er at de oppgir at det kan ta inntil, hold dere fast, 30 uker før den klagen kan behandles! I praksis er da eksamen ferdig for lengst for mange av dem. Så vet jeg også at realiteten er at mange av klagene blir ferdigbehandlet langt innenfor 30 uker. Men det har også noe å gjøre med språk i forvaltningen: Hvem som helst som får avslag på dagpenger, som i praksis er grunnlaget for livet til den familien de neste månedene, kan ikke vente i over et halvt år på å få vite om de får det eller ikke.

Så jeg ber statsråden, i dialog med Nav, sørge for at den saksbehandlingen faktisk står i forhold til det tempoet saken og disse enkeltmenneskene har behov for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.