Margunn Ebbesen (H) [12:50:12]: (ordfører for saken): Det er en samlet komité som står bak innstillingen i denne viktige saken. Saken gjelder et midlertidig lovforslag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om informasjonstilgang for Barnevoldsutvalget.
Kongen oppnevnte i statsråd 13. november 2015 et utvalg som skal undersøke saker der barn har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Bakgrunnen for oppnevningen relaterer seg til regjeringens tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom: En god barndom varer livet ut. Ifølge tiltak 18 i tiltaksplanen vil en ekspertgruppe få i oppdrag å analysere et utvalg saker der barn og unge har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hensikten er å avdekke svikt og utfordringer i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av sakene. Gjennom dette lovforslaget skal utvalget gis tilgang til nødvendig taushetsbelagt informasjon, slik at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte.
Det er et viktig arbeid utvalget skal gjennomføre, og komiteen ser det som helt nødvendig at de som har opplysninger som bør komme fram for utvalget, kan gi opplysningene videre uten å være hindret av taushetsplikt. Opplysningene kan gis til utvalgets leder, nestleder og sekretariat. Opplysningene skal slettes når utvalget har avsluttet sitt arbeid.
Jeg tillater meg til slutt å ønske utvalget lykke til med den viktige jobben de skal gjøre.
Statsråd Solveig Horne [12:52:10]: Regjeringen prioriterer arbeidet med vold mot barn og unge. Vold mot barn og unge er et stort samfunnsproblem og en tragedie for dem som blir berørt. Vi trenger mer kunnskap for å forbedre systemet som skal forebygge og hjelpe. I planen En god barndom varer livet ut er Barnevoldsutvalget et viktig tiltak, og regjeringen er godt i gang med arbeidet med opptrappingsplanen som Stortinget har vedtatt at vi skal arbeide med.
En av de mest alvorlige truslene mot en trygg barndom er vold og overgrep. Vold er ødeleggende for barns fysiske og psykiske helse og livskvalitet. Mange blir merket for resten av livet og sliter også som voksne med traumer fra barndommen. Vi leser dessverre nesten daglig i mediene om saker der barn og ungdom har blitt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Som samfunn må vi hele tiden spørre oss: Hva er det vi kan gjøre bedre for å forebygge slike alvorlige saker? Dersom tjenesteapparatet har sviktet, er det viktig at vi forstår hvorfor det har sviktet.
Det var bakgrunnen for at regjeringen i fjor høst nedsatte Barnevoldsutvalget. Utvalget er under ledelse av Ann-Kristin Olsen og skal avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av disse sakene. Utvalget skal gi anbefalinger som kan bidra til at framtidige tilfeller forebygges og forhindres.
Saker der barn er utsatt for vold og overgrep, vil av natur inneholde en rekke personsensitive opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Sakene vil i tillegg berøre mange tjenester og sektorer. Formålet med loven som blir behandlet i dag, er å gi utvalget tilgang til nødvendig taushetsbelagt informasjon, slik at utvalget kan utføre sine oppgaver på en god måte.
Offentlige myndigheter – barnevernet, helsesektoren, skolen, familievernet med flere – får gjennom loven klar adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger til utvalget. Utvalget får også hjemmel til å behandle personopplysninger som er nødvendige og relevante for arbeidet, uten samtykke fra dem opplysningene gjelder. Loven gir i tillegg en særskilt tilpasset regulering av utvalgets taushetsplikt. Utvalget vil også gjennom loven underlegges streng taushetsplikt for opplysningene de mottar.
Vi må beskytte barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt. Ved at Barnevoldsutvalget får tilgang til all relevant informasjon, får de et fullstendig bilde av hva som har skjedd i sakene de gjennomgår, og kan komme med treffsikre anbefalinger. Det vil også bidra til at vi blir bedre rustet til å beskytte barn mot vold i framtiden. Vi må snu hver stein for å undersøke hva som har gått galt.
Jeg er glad for at justiskomiteen har behandlet saken så raskt og enstemmig har gitt loven støtte gjennom sin innstilling. Jeg både håper og forventer at utvalgets arbeid vil bidra til ny kunnskap, slik at vi kan forhindre at barn utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt i framtiden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om informasjonstilgang m.m. for Barnevoldsutvalget
§ 1 Formålet med loven
Formålet med loven er å gi utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd 13. november 2015 som skal gjennomgå alvorlige barnevoldssaker m.m., tilgang på opplysninger som er nødvendige for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet.
§ 2 Opplysninger til utvalget
Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi utvalgets leder, nestleder og sekretariat de opplysningene som er nødvendige for utvalgets arbeid.
Opplysninger om navn, adresse og andre direkte identifiserbare opplysninger om dem saken direkte gjelder, skal fjernes før de øvrige medlemmene i utvalget får tilgang til dokumentene i den enkelte saken.
§ 3 Taushetsplikt
Medlemmene i utvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget, har taushetsplikt i medhold av forvaltningsloven § 13. Forvaltningsloven §§ 13 c og 13 f gjelder tilsvarende, likevel slik at taushetsplikten først bortfaller etter 100 år.
Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere regler om taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde. Tilsvarende gjelder dersom de nevnte personene mottar opplysninger som er undergitt taushetsplikt som først bortfaller på et senere tidspunkt enn det som følger av første ledd.
§ 4 Adgangen til å formidle opplysninger
Taushetsplikten etter § 3 er ikke til hinder for:
1. At opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder.
2. At opplysninger gis når dette er nødvendig for å innhente opplysninger til utvalget.
3. At opplysninger brukes for å oppnå det formålet de er gitt eller innhentet for.
4. At opplysninger gis etter samtykke fra den som har krav på taushet.
5. At opplysninger gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates. Slike opplysninger kan bare gis når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt.
6. At opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.
§ 5 Behandling av personopplysninger
Utvalget kan behandle de opplysninger som er nødvendige og relevante for formålet med utvalgets arbeid, uten samtykke fra dem opplysningene gjelder. Opplysningene skal slettes når utvalget har avsluttet sitt arbeid.
Utvalget trenger ikke konsesjon etter personopplysningsloven kapittel VI.
§ 6 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak eller sivil sak
Opplysninger som utvalget mottar i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene.
§ 7 Ikrafttredelse og opphør
Loven trer i kraft straks. §§ 2, 4 og 5 gjelder til og med 30. juni 2019.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.