Martin Kolberg (A) [16:51:51]: (komiteens leder og ordfører for saken): La meg begynne med å si at dette håper jeg ikke blir et eksempel på at et veldig viktig arbeid som Riksrevisjonen har gjort over lang tid i en viktig sak, kommer så sent på dagen at vi ikke helt får sagt det vi skal. Det er mange saker og mange spørsmål som vi håndterer i kontroll- og konstitusjonskomiteen, det ene kommer og det andre går, for å si det sånn, men det er nødvendig at vi greier å opprettholde fokus og konsentrasjon, særlig tatt i betraktning av at det åpenbart – igjen, vil jeg si – er gjort et veldig grundig, ordentlig og skikkelig arbeid fra Riksrevisjonens side.

Det er jo slik at man i denne saken konkluderer med at den skal vedlegges protokollen. Men den har en felles side, og det er at en samlet komité – i all hovedsak – slutter opp om de anbefalingene som Riksrevisjonen har, og som altså framkommer i innstillingen.

Det er alternative merknader i denne saken. Jeg skal i mitt innlegg nå gi et oversyn over saken, og så legger jeg til grunn at de alternative kolleger og representanter i kontrollkomiteen redegjør for det de måtte finne grunnlag for å ta opp i tillegg til det jeg nå skal si.

Jeg har allerede sagt at dette er et grundig arbeid fra Riksrevisjonens side. Jeg passer på å si det, fordi jeg skjønner hvor mye arbeid det er, og jeg vil takke Riksrevisjonen for en god og – vil jeg si – en viktig rapport. Den handler om undersøkelsen av myndighetenes arbeid med å fremme energieffektiviteten i bygg i Norge. Den omfatter årene fra 2009 og fram til 2015.

Et av hovedmålene i bygningspolitikken er å oppnå godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg. Det har vært et mål for Stortinget at energibruken i bygg skal reduseres vesentlig innen 2020 ved hjelp av juridiske og økonomiske virkemidler og ikke minst ved hjelp av informasjon. Energieffektiviseringen innebærer tiltak på bygninger som gjør at det er mulig å oppnå samme komfort eller produksjon som før, men med et lavere energibruk. Sentrale statlige virkemidler for energieffektiviseringen i bygg er bygningsregelverket, Enovas støtteordninger, Husbankens grunnlån samt informasjon ut om ordningene. Som vi vet, er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har hovedansvaret for bygningspolitikken, og Olje- og energidepartementet som har hovedansvaret for å legge til rette for en samlet og helhetlig energipolitikk.

Så til realitetene. Som rapporten fra Riksrevisjonen nå framstår i forhold til de målsettingene som Stortinget har satt om at det skal være en vesentlig reduksjon i energibruken innen 2020, er de funnene som Riksrevisjonen har gjort, alvorlige – igjen – fordi de viser at de juridiske virkemidlene for energieffektiviseringen av eksisterende bygg ikke fungerer, og at de økonomiske virkemidlene kun i liten grad fører til redusert energibruk i bygg. Enovas tilskudd til yrkesbygg har kun begrenset effekt, og Enovas boligsatsing har liten effekt. Husbankens grunnlån har begrenset effekt på kort tid, og – til slutt – det er fortsatt et stort behov for informasjon ut til folk om energieffektivisering og for bedre samordning av informasjon fra departementets side. Alt dette framkommer i rapporten.

Da er vi igjen tilbake til det som vi litt for ofte opplever, at de mål som Stortinget har satt – i dette tilfellet altså med bruk av energifremmende tiltak i vår bygningsproduksjon – ikke fungerer etter hensikten, at vi er langt unna målet, og at det er vanskelig å nå det. Så må jeg si at komiteen er svært fornøyd med Riksrevisjonens anbefalinger om at Olje- og energidepartementet nå gjør en gjennomgang og ser om Enovas støtteordninger fungerer og faktisk fører til redusert energibruk i bygg.

Komiteen understreker at arbeidet med å informere bedre om de eksisterende støtteordningene må økes betydelig. Jeg ser at statsråden sitter her, og det er bra, for dette er noe som adresseres direkte til hans ansvar og hans departement. Komiteen stiller seg svært undrende til at det ikke er gjort et bedre informasjonsarbeid rettet mot brukerne om de støtteordningene som faktisk finnes. Blant annet framheves det i Riksrevisjonens undersøkelse at Husbankens grunnlån er svært lite kjent. Informasjon om ordningen er uklar og knapp, og den dekker i liten grad boligeiernes behov for å få til bedre energieffektivisering av boligen sin.

Det er også viktig, etter komiteens syn, at byggenæringen informeres godt og bredt om de ulike ordningene på dette feltet. Byggenæringen har en viktig rolle som rådgiver overfor husholdningene. Boligeierne bruker ofte aktører i byggevarehandelen – og håndverkere – på energieffektivisering når det skal gjennomføres oppussingsarbeid. Derfor er det også viktig at byggenæringen kjenner godt til de ordningene som faktisk finnes, og det er altså ikke faktum i dag, slik det framkommer i rapporten.

Dette er jo ganske mange kritiske merknader, men det gjenspeiler altså den rapporten som Riksrevisjonen har levert Stortinget på dette punktet. Det er en samlet komité som i det alt vesentlige slutter seg til disse konklusjonene og også til de anbefalingene som framkommer i innstillingen, og som støtter det som Riksrevisjonen foreslår som veien videre. Det er å håpe at en behandling her i Stortinget fører til at regjeringen tar dette veldig konkret og følger dette ordentlig opp, og at vi sørger for å ha virkemidler, som vi har stilt til disposisjon, og som har til hensikt å nå de målsettingene som Stortinget har satt. Dette er også selvfølgelig et viktig miljøprosjekt.

Statsråd Jan Tore Sanner [17:00:19]: La meg først si at jeg setter pris på Riksrevisjonens gjennomgang av et komplekst tema og mener at komiteen har trukket frem viktige poenger fra undersøkelsen.

Dette temaet – energieffektivisering av bygg – har mange interessenter, det er mange synspunkter og også mange svar. Det finnes ikke én absolutt sannhet om energieffektivisering. Jeg vil imidlertid understreke at vi i Norge er gode på energieffektivisering i bygg. La meg understreke at det er få land som har en så energieffektiv bygningsmasse som oss. Nye bygg er mer energieffektive enn eldre bygg. Sakte, men sikkert bygger vi en mer energieffektiv bygningsmasse.

Vi har i lang tid hatt strenge energikrav til bygg, og de har blitt skjerpet ytterligere siden Riksrevisjonen leverte sin rapport. Regjeringen har fulgt opp klimaforliket med nye energikrav til bygg fra 1. januar i år. Kravene gjør bygg 20–25 pst. mer energieffektive enn før.

Selv om energikravene i byggteknisk forskrift først og fremst gjelder for nybygg, har de også effekt for eksisterende bygningsmasse. Regelverket skal ikke regulere alt arbeid i et eksisterende bygg. Dersom energikravene skulle gjelde fullt ut for mindre byggearbeider, er det fare for at det ville gitt store merkostnader uten særlig energieffekt.

Energikravene gjelder ikke bare ved hovedombygging – det er viktig å poengtere. Plan- og bygningslovens krav gjelder for alle søknadspliktige tiltak der de er relevante, altså når de fyller en funksjon og har en effekt. Mye taler likevel for, som komiteen også understreker, at regelverket for eksisterende bygg ikke er tydelig nok. Dette trekker også Riksrevisjonen frem.

Departementet har fått SINTEF Byggforsk til å kartlegge praksis og forståelse av plan- og bygningsloven når det gjelder tiltak på eksisterende bygg. For mange er det uten tvil uklart hvordan regelverket skal forstås.

Jeg tar dermed med meg Riksrevisjonens funn og komiteens merknader i det videre arbeidet med regelverksutformingen.

Husbanken har nylig utarbeidet en veileder for grunnlån til oppgradering. Det skal gjøre det enklere for gode prosjekter å få lån. Samtidig er grunnlånet viktig for å sikre flere nye energieffektive boliger.

Departementet gjennomgår nå grunnlånsforskriften og vil se på hvordan ordningen kan bli best mulig både for nye boliger og for utbedringsprosjekter. Husbanken har satt ut to utredninger som skal gi bedre kunnskap til å utforme fremtidens grunnlån. Det er imidlertid viktig å huske på at andre forhold har betydning for låneetterspørselen. God tilgang på kreditt og lav rente i det private markedet gjør at behovet for grunnlån er mindre.

Nordmenn bruker mye penger på oppussing – om lag 70 mrd. kr hvert år. Det er likevel relativt få som samtidig benytter sjansen til å gjøre boligen mer energieffektiv.

Kompetansen om energieffektivisering i byggenæringen varierer og er i mange tilfeller mangelfull. Dette jobber vi for å gjøre noe med gjennom Lavenergiprogrammet. Programmet er et samarbeid mellom statlige etater og byggenæringen. De lager kurs for håndverkere, samarbeider med byggevarehandelen om å få informasjon ut til lokale håndverkere og forbrukere og lager læremidler til utdanning innen byggfag.

Undersøkelser viser at kunnskapen om energieffektive bygg har økt i byggenæringen i de siste årene.

Riksrevisjonen gir klare anbefalinger om å styrke samordningen mellom virkemiddelaktørene. Jeg mener dette er viktig, at vi ser regelverk og andre virkemidler i sammenheng. Jeg har derfor valgt å sette i gang et arbeid for å styrke Direktoratet for byggkvalitet, DiBK, som nasjonalt kompetansesenter innenfor byggkvalitet. Husbankens fagansvar for miljø og energi flyttes over til DiBK fra 2017. DiBK vil da kunne samordne regelverksutvikling med informasjonstiltak på en annen og bedre måte enn i dag.

Jeg vil for øvrig understreke at det er et godt samarbeid mellom Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Våre underliggende etater jobber også godt sammen.

Energieffektivisering av bygg er et komplekst tema, med mange aktører. Virkemiddelapparatet vil være under kontinuerlig utvikling.

Vi tar Riksrevisjonens og komiteens merknader med oss i det videre arbeidet med virkemidler for mer energieffektive bygg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.