Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sveinung Stensland (H) [17:18:29]: (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av denne saken.

Representantene Bollestad og Toppe fremmer i denne saken et forslag om at Stortinget skal be regjeringen sette ned et bredt sammensatt utvalg som skal utarbeide et forslag til en nasjonal alkoholpolitisk strategi, for å sikre at Norge når den vedtatte målsettingen om minst 10 pst. reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen 2025.

De ønsker med dette å synliggjøre hvilke valg man har og bør foreta i alkoholpolitikken, for å oppnå de politiske målsettingene om redusert forbruk og begrensning av skader. En samlet komité anerkjenner at alkohol er en risikofaktor for livsstilssykdommer og kan føre til for tidlig død, samt at alkoholforbruk også har andre skadevirkninger som utrygghet, skader og sosial belastning. I komiteen er man enig om at det er i samfunnets interesse å begrense forbruket, og at det er en sammenheng mellom det totale inntaket av alkoholholdig drikk og skadeomfanget som følge av bruken.

Alkohol er uomtvistelig det mest brukte rusmiddelet. Derfor er det viktig at vi har en løpende debatt om skadevirkningene.

Alkoholbruk påvirker folkehelsen negativt. Overdrevet alkoholforbruk påvirker helsestatusen både for den enkelte og for befolkningen samlet sett. Hele komiteen stiller seg bak at Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om en nedgang på minst 10 pst. i skadelig bruk innen 2025.

Et stort flertall i komiteen støtter imidlertid ikke representantforslaget om å utarbeide en nasjonal alkoholstrategi. Det betyr ikke at flertallet er mot å ha en helhetlig alkoholpolitikk. Det er vel mer et uttrykk for at en allerede har igangsatt en rekke tiltak som en vil se virke sammen.

Det viktigste vi kan gjøre, er å føre en forutsigbar alkoholpolitikk der hovedlinjene ligger fast. Sånn vil en også oppnå bredest mulig støtte i befolkningen. Hvis flertallet i befolkningen mister troen på en streng alkoholpolitikk, vil oppslutningen om den falle. Det betyr at særnorske ordninger som Vinmonopolet, et høyt avgiftsregime, reklameforbud og åpningstidsrestriksjoner vil kunne bli utfordret.

Disse virkemidlene har hatt god effekt. Norge har lavt forbruk i europeisk sammenheng, og trenden er at forbruket blant ungdom synker. Derfor vil det også i fremtiden være viktig å ha disse virkemidlene for å sørge for begrenset forbruk av alkohol. Selv om det foretas mindre justeringer i enkelte virkemidler, ligger kjernen fast og bidrar til å begrense alkoholbruken.

Stortinget har behandlet flere meldinger fra regjeringen som skal bidra til bedre folkehelse, og redusere skadene og ulempene som følge av alkoholbruk. Både folkehelsemeldingen og opptrappingsplanen for rusfeltet inneholder nye tiltak som vi skal iverksette fremover, for å nå de alkoholpolitiske målene.

Som eksempler på tiltak som skal bidra til redusert alkoholbruk, trekker både en samlet komité og statsråden i sitt brev til komiteen frem å styrke arbeidslivet som arena for rusmiddelforebygging, å komme tidligere inn på sentrale arenaer for å forebygge uheldig rusbruk, f.eks. på svangerskapskontroll og etter ulykker og vold, utviklingsarbeid for å etablere program for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid og å fastsette indikatorer for å følge utviklingen i målet om å redusere for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer.

Målet og forventningene er at de eksisterende virkemidlene og de nye tiltakene samlet skal bidra til fornuftig og begrenset alkoholbruk. Samtidig vil jeg legge til at alkohol nok har kommet for å bli.

Alle her i salen ønsker en best mulig folkehelse og innser at det er viktig å begrense alkoholbruken i befolkningen. Dette henger nøye sammen med resten av folkehelsepolitikken. Vi er også enige om å arbeide for å nå målet om minst 10 pst. reduksjon i skadelig forbruk av alkohol innen 2025. Flertallet i komiteen bestrider imidlertid at det er behov for nok et utvalg, denne gangen for å utarbeide en strategi for å nå dette målet.

Generelt bør vi i helsekomiteen nøye vurdere situasjonen før vi bestiller nye strategier, handlingsplaner, utredninger eller utvalg. Som Arild Aspøy påpeker i Aftenposten 21. mai i år: I de to første sesjonene i nåværende periode har det vært nesten fem ganger så mange anmodningsvedtak sammenlignet med under forrige regjering. Bare i fjorårets sesjon var det 192 slike vedtak.

Ruth Grung (A) [17:23:20]: Arbeiderpartiet er glad for at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet nok en gang løfter opp alkoholpolitikken i stortingssalen. Det er et viktig tema som kanskje ikke har vært løftet godt nok tidligere.

Arbeiderpartiet sa også tydelig da vi behandlet rusplanen, at sammenhengen mellom alkohol og helse burde fått en langt større plass. Alkohol er det rusmiddelet som gir størst helseutfordringer. Det er legalt og ofte knyttet til sosiale sammenhenger som oppleves som positive for mange, men også som en utfordring for et stort mindretall som har utfordringer med sitt alkoholforbruk. Alkohol representerer ikke bare en helserisiko, men skaper en krevende oppvekst for over 70 000 barn som vokser opp med foreldre som sliter med alkoholproblemer. En stor andel av akutte helseskader, ulykker og vold blant ungdom skyldes direkte eller indirekte alkohol.

Arbeiderpartiet er enig med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet om mye når det gjelder behovet for en mer offensiv alkoholpolitikk, men vi er uenige om hvorvidt en egen nasjonal alkoholpolitisk strategi er det best egnede verktøy. Skal vi lykkes med å redusere skadene som følge av ukontrollert alkoholforbruk, mener vi det er viktig å se de ulike rusutfordringene i sammenheng, og at alkohol blir en vesentlig del av Stortingets framtidige helhetlige rusplan. Arbeiderpartiet legger spesielt vekt på forskning som viser at alkohol er hovedinngangen til illegale rusmidler, og at de fleste rusavhengige har et blandingsbruk. Vi mener det derfor er viktig med en helhetlig tilnærming til forebygging, behandling og ettervern av ulike former for rusavhengighet. Det gjelder også feilbruk av legale legemidler, som etter vår mening får altfor liten oppmerksomhet.

Vi har også erfart at handlingsplaner ofte har sine begrensninger ved at de ikke klarer å se helheten, og ikke blir noe godt verktøy for politikere som både lokalt og nasjonalt ønsker å ta grep, både med forebygging og med å utvikle helhetlige behandlingstilbud og ettervern. Arbeiderpartiet mener det er riktigere å styrke alkoholens plass i rusplanen framfor å splitte feltet opp.

Arbeiderpartiet har foreslått å styrke fastlegenes rolle for å forebygge helseskade som følge av alkohol. Alkohol er fortsatt tabubelagt, og spesielt for mange kvinner er det knyttet til skam. Det er fortsatt mange fordommer blant fastleger om å ta i bruk kunnskapsbasert kartleggingsmetodikk, og fastlegene mangler kunnskap om behandlingsalternativer og sammenheng mellom alkohol og forekomster av ulike somatiske og psykiatriske helseproblemer. Vi mener det må utvikles oppdaterte veiledere til fastleger om hvordan man får til den gode samtalen om et så sårbart tema. Tidlig intervensjon er en effektiv forebygging av rusproblematikk og -avhengighet. Vi etterlyser også mer forskning på sammenhengen mellom alkohol og helse. Arbeidslivet er en viktig arena for det rusforebyggende arbeidet. Vi er opptatt av å styrke Akan-arbeidet og det partssammensatte arbeidet. Vi har også etterlyst bedre kunnskapsgrunnlag for spesielt lokalpolitikere, slik at de kan sette inn rett tiltak og har mulighet til å se hva som virker.

Under høringen viste Actis til Verdens helseorganisasjons måleindikatorer som er tatt i bruk i flere land. Vi utfordrer regjeringen til å utvikle måleindikatorer basert på de som Verdens helseorganisasjon bruker, gjerne supplert med indikatorer som vi er spesielt opptatt av i norsk helsepolitikk. På den måten kan vi se utviklingen mellom de ulike landene og ikke minst kan både lokalpolitikere og nasjonalpolitikere vite hvilke tiltak som bør settes inn, og om tiltakene har effekt.

Morten Wold (FrP) [17:27:31]: Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast. Det er slått fast i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Likevel er det ikke så rent sjelden at det er forskjellige oppfatninger når det kommer saker om alkohol til behandling i denne sal. Selv om vi altså er enige om hovedlinjene, mener Kristelig Folkeparti at vi nå må utarbeide en nasjonal alkoholstrategi, og det samme gjør Senterpartiet. Jeg mener at vi allerede har gjort det, og i tillegg har vi gått litt lenger, for vi gjør faktisk noe med det. Vi har gjennom flere stortingsmeldinger, bl.a. folkehelsemeldingen og opptrappingsplanen for rusfeltet, skissert tiltak vi mener kan bidra til en åpen, ivaretakende og informativ tilnærming.

Vi vet at alkohol er direkte og indirekte årsak til både sykdom og død. Vi vet at alkoholforbruket er økende blant kvinner og blant eldre. Vi vet at barn og unge lider i hjem hvor en eller begge foreldre har et stort alkoholforbruk. Så hvorfor er vi ikke alle samstemte om at alkohol er djevelens munnvann og bringer både død og fordervelse? Jo, fordi vi ser at folk flest klarer å omgås alkohol på en fornuftig måte, selv om flere har lagt seg til kontinentale drikkevaner. Vi vet at nordmenn liker å nyte et glass god vin til et godt måltid, og vi vet at lønningspilsen kan være viktig for både samhold, kameratskap og godt arbeidsmiljø.

Det er fristende å sitere den engelske journalisten Gilbert Keith Chesterton, som levde fra 1874 til 1936. Han sa: Gå til glasset med din glede, men ikke til flasken med din sorg. For det handler litt om at den tradisjonelle norske helgefylla har endret seg. Det er mer fokus på kvalitet framfor kvantitet, og det skyldes bl.a. nordmenns endrede reisevaner, større utelivstilbud og bredere produktspekter, for å nevne noe. Det er viktig å huske på at alkohol er en lovlig vare i Norge, og at bryggerier, dagligvarebutikker og utelivsbransjen representerer tusenvis av arbeidsplasser. Det er verdt å minne om tall fra SIRUS som viser at alkoholkonsumet i Norge er på omtrent samme nivå som i 1980.

Derfor er det viktig for myndighetene å finne den gylne middelvei mellom tilgjengelighet, avgifter, bruk og restriksjoner. Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet skal vi forbedre, forsterke og samordne innsatsen. Det skal skje overfor mennesker som står i fare for eller er i ferd med å utvikle et problem, eller allerede har lette eller moderate rusproblemer, og selvsagt for dem som har alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende. I opptrappingsplanen er det lagt frem en oversikt over hovedutfordringene også for alkoholforbruk og -misbruk, samt kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem.

Opptrappingsplanen tar for seg tre innsatsområder: tidlig innsats, behandling og ettervern. Spesielt fokus gis barn og unge, pårørende og arbeidsliv. Av tiltak som settes inn, kan jeg nevne: styrke kompetansen om rus både i kommuner og i spesialisthelsetjenestene, styrke arbeidslivet som arena for rusmiddelforebygging, som representanten Stensland også nevnte, og utvidede forebyggingstiltak i kommunene, både på skoler og i helsetjenesten.

Vi må lære oss å se etter faresignaler hos unge mennesker tidlig, ta ansvar og sette inn tiltak, bl.a. gjennom å intervenere. Vi må følge med på utviklingen av dødsfall som følge av rusmisbruk, og vi må ha en kontinuerlig oppdatering av veiledere og annet informasjonsmateriell når ny kunnskap foreligger.

I behandlingen av opptrappingsplanen for rus på Stortinget var det bred enighet om dens strategi, mål og tiltak. Det er også på sin plass å nevne at planen fikk bred oppslutning i helse- og omsorgskomiteens høring. Da er det for meg litt uforståelig at det nå legges frem et ønske om en ny strategi.

Til slutt: Man skal være litt forsiktig med å forsøke å bringe humor inn i debatten, men det rant meg i hu et sitat fra den tyske prest og kirkereformator Martin Luther, som levde fra 1483 til 1546. Han sa: Det er bedre å tenke på kirken når du sitter i ølstuen, enn å tenke på ølstuen i kirken. Jeg er glad det er plass til begge deler i livet mitt.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Olaug V. Bollestad (KrF) [17:32:26]: Alkoholmisbruk har store kostnader for enkeltmennesker, samfunn og arbeidsliv. Når Kristelig Folkeparti, sammen med Senterpartiet, mener at det må synliggjøres hvilke valg vi har, og hva vi bør foreta oss i alkoholpolitikken for å oppnå det vi selv har bestemt – å nå målsettingen om å begrense skadene, slik Verdens helseorganisasjon viser, og redusere dem med 10 pst. – trengs det en helhetlig tilnærming til alkoholpolitikken. Jeg må si jeg er overrasket over at forslaget ikke får støtte fra et flertall, for på andre felt er vårt land blant dem som er tidligst ute eller tidlig ute med å nevne forebygging og med å lage strategier for å nå et mål. Jeg må spørre: Hva er det som er så spesielt med alkoholfeltet i Norge? Det arbeidet skal få lov til å være tilfeldig, stykkevis og delt.

Arne Johannessen, som er styreleder i Actis, som i mange år var tillitsvalgt i politiet, og som var lensmann over lang tid, sier:

«Vi har allereie ein del verkemiddel i reguleringa av alkohol.»

Og videre:

«Utviklinga når det gjeld skadeleg bruk av alkohol går ikkje rette vegen, og regjeringa er langt unna målet om ti prosent reduksjon. Utan ein strategi for å nå målet, er det diverre liten grunn til å tru at me vil nå det.»

Kristelig Folkeparti mener at vi bør ha en alkoholstrategi som går på tvers av sektorer. Vi foreslår at det skal oppnevnes et utvalg – noen har kalt det et superutvalg – som skal utarbeide denne strategien, sånn at vi faktisk når det vi selv har bestemt. Norsk Sykepleierforbund påpekte i sin høringsuttalelse at det er litt merkelig at Norge gir innspill til EUs alkoholstrategi, men mangler en egen strategi selv.

Min far døde i 1994, altfor tidlig. Han så på meg og sa: Liv og lære må samsvare, alltid, jenta mi. Far hadde rett. Det er noe med liv og lære. Vi reiser til EU, skal vise deres strategi, men vi har ikke en egen strategi selv. Jeg lurer på om det blir troverdig.

Mens alkoholforbruket i EU og Europa synker, går utviklingen i vårt eget land feil vei. I løpet av de siste 20 årene har det totale alkoholforbruket blant nordmenn økt med nesten 50 pst. Det er i dag anslagsvis 90 000 storforbrukere av alkohol i Norge, og mange flere enn det har andre helseproblemer i tillegg. Omfanget av helseskader forårsaket av alkohol er anslått å være fire ganger høyere enn for andre rusmidler. Likevel velger flertallet her å si: Nei, en strategi som kan hjelpe oss med å nå målet om å hjelpe de 90 000 pluss alle de andre, vil vi ikke ha, og vi vil ikke jobbe så målrettet for å nå de 10 prosentene, men aller mest for å hjelpe enkeltmennesker og familier, eller for å redusere samfunnskostnadene, få ned fraværet i arbeidslivet og skape en større sikkerhet.

Det er for meg en stor gåte.

Presidenten: Ønsker representanten Bollestad å ta opp forslaget?

Olaug V. Bollestad (KrF) [17:36:49]: Jeg tar opp forslaget.

Presidenten: Da har representanten tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) [17:37:05]: Stortinget har slutta seg til målet om minst 10 pst. reduksjon i skadeleg bruk av alkohol innan 2025. Det er også målet til Verdas helseorganisasjon. Alkohol er i dag vårt mest brukte rusmiddel, men det fører til store kostnader for dei som brukar det, for tredjepart og for samfunnet. Verdas helseorganisasjon seier at alkohol er ei av dei viktigaste årsakene til dårleg helse og for tidleg død i vestlege land, og i Noreg anslår ein at mellom 50 000 og 150 000 barn lever saman med foreldre med eit risikofylt alkoholkonsum.

Vi som er forslagsstillarar, viser i representantforslaget til målsettingane i alkohollova, som eg meiner ofte vert gløymt når vi har saker til behandling. Sjølve målsettinga for alkohollova er å avgrensa det totale alkoholforbruket i befolkninga. Det må vera samsvar mellom liv og lære, som representanten Bollestad sa. Når eit samla storting seier at det er eit politisk mål å redusera det totale alkoholforbruket, og vi no har sett eit tal på det – den skadelege bruken skal ned med 10 pst. – synest eg det er rimeleg at Stortinget er så ærleg at vi tør å levera ei sak som viser korleis vi skal nå desse måla, elles kan vi verta skulda for å vera lite truverdige på dette politikkområdet.

Noreg har gjennom vinmonopolordninga, alkoholavgifter og reklameforbod historisk sett stått for ei restriktiv alkoholpolitisk linje, som gjer at vi vert sett til av andre land i Europa som har hatt større problem på det alkoholpolitiske området.

Bakgrunnen for forslaget er òg at vi dei siste åra har hatt mange enkeltforslag frå regjeringa som kvar for seg ikkje er så store, men som i sum gjer at ein kan vera bekymra for om dei fører til det motsette av det som er formålet med alkohollova. Vi meiner det trengst ei heilskapleg tilnærming i alkoholpolitikken som på andre politikkområde, òg i helsepolitikken, og foreslår at ein skal setja ned eit breitt samansett utval som får i mandat å utarbeida eit forslag til nasjonal alkoholstrategi, som gjer at vi når måla våre. Det gjeld ikkje berre målet om 10 pst. reduksjon av skadeleg alkoholforbruk, men òg målet om å redusera livsstilssjukdomar, altså diabetes, hjarte- og karsjukdomar, kreft og kols, med 25 pst. innan 2025.

Omtrent halvparten av EU-landa har i dag slike strategiar, i tillegg til store land som Canada, Australia og New Zealand. Og som representanten Bollestad sa, er det eit paradoks at vi er med og gir innspel til EUs strategi, men vi har ikkje ein strategi i botnen sjølve. Vi har i forslaget omtalt kva slags område vi meiner ein bør sjå på tiltak for. Det er store felt i samfunnet. Men eg registrerer at vi får forbausande liten støtte til forslaget.

Eg har eit par kommentarar til argumentasjonen for ikkje å stemma for. Til Arbeidarpartiet, som elles har stått veldig på lag med oss når det gjeld alkoholpolitikk: Dei viser til opptrappingsplanen for rusfeltet. Det er på ein måte eit argument som kan kjøpast, men når Arbeidarpartiet har kritisert nettopp opptrappingsplanen for rusfeltet for ikkje å vera tydeleg nok på alkohol, kan eg ikkje skjøna korleis det no skal inn i ettertid, etter at planen er vedtatt i Stortinget. Det var jo akkurat i høyringa til rusplanen at dette med behovet for ein strategi kom opp. Gjennom høyringsinnspel i komitéhøyringa om rusplanen kom det innspel om at opptrappingsplanen ikkje var nok. Vi treng ein heilskapleg strategi.

Vi har ein strategi for tobakk. Kvifor skal vi ikkje tora å ha ein strategi for alkohol? Finst det eitt argument for kvifor vi skal ha ein strategi for å redusera tobakksforbruket, mens vi ikkje skal ha ein strategi for alkohol?

Ketil Kjenseth (V) [17:42:18]: Forslagsstillerne refererer i sitt forslag bl.a. til at land som Canada, Australia og New Zealand har en slik alkoholstrategi. Det gjør meg nysgjerrig, og det er viktig å lytte når de landene som har blant de beste helsesystemene i verden, har slike typer strategier. Men så har de også en annen alkoholpolitikk og langt større utfordringer enn det Norge har.

Venstre har valgt ikke å slutte seg til dette forslaget om at vi skal utarbeide en alkoholstrategi nå. Som flere har påpekt, er et av de viktigste argumentene at vi nylig har vedtatt en opptrappingsplan på rusfeltet – en stor sådan – og det er en betydelig innsats som skal settes inn de neste årene. Vi er nødt til å bruke ressursene på alle de tiltakene. Noe av ressursene må vi også bruke på en bedre systematikk. Jeg vil nevne det forrige regjering gjorde – prisverdig – innenfor folkehelse, ved å gi et tydeligere ansvar til kommunene, og også til fylkene, noe vi har strammet til under dagens regjering og dagens flertall. Og de folkehelsekoordinatorene som er i ferd med å komme på plass i de fleste kommunene, er viktige aktører for å koordinere innsatsen. Det er noe ulikt organisert, noen har dem i stab under rådmannen, andre har dem i helseetatene sine. Det er viktig at de i hvert fall er på plansida og koordinerer fagfeltet og sørger for at tiltakene settes inn tidlig.

Fastlegene har også en viktig rolle, som representanten Ruth Grung var inne på. Jeg har snakket en del med fagfolk om alkoholutfordringene, og jeg møter fastleger som ikke har noe forhold til antabus, som mener at det er avleggs og gammeldags medisin, mens jeg møter russpesialister som lurer på hvorfor i all verden vi ikke stimulerer til å få flere ungdommer til å ta det i bruk.

Det er noe med å unngå å skape denne avhengigheten tidlig, og det er nok noe å gjøre på innsatsen her. Men det krever ikke nødvendigvis en strategi, og hovedlinjene som de fire flertallspartiene er enige om, er viktig å jobbe med. Vinmonopolet, som flere har vært inne på, er viktig, men utfordres av salg gjennom taxfree-ordningen og gjennom kjøp i utlandet, og også gjennom illegal import. Taxfree-ordningen er også viktig å diskutere, og vi trenger ikke en strategi for å diskutere den. Nå skal alle partiene inn i programprosesser, og for de neste fire årene er det da viktig at flere partier diskuterer: Hva skal vi gjøre med taxfree-ordningen i fortsettelsen?

Til reklameforbudet og åpnings- og skjenketidsbestemmelsene: Nå har vi nylig også vedtatt nye skjenkebestemmelser og tilsyns- og oppfølgingssystemer med prikkbelastning. Det er også noe av den systematikken som er viktig med tanke på overskjenking.

Så vil jeg svinge innom avgiftspolitikken, for den er en viktig del av dette. Det er med litt forundring jeg ser at de siste ti årene har spritavgiftene nesten ikke økt. Det er der mye av det store, skadelige forbruket ligger. Det er noe vi definitivt bør se på. Ølavgiftene har steget voldsomt i disse årene. Jeg synes det er god grunn til å se på det, på samme måte som for tobakk og snus, slik at vi setter inn avgiftene og tiltakene der det virkelig har en effekt. I dag er det ikke helt symmetri her og har heller ikke vært det helt politisk. Det er derfor en viktig debatt de neste årene hvordan vi innretter dette med best mulig effekt.

Karin Andersen (SV) [17:47:07]: Representanten Kjenseth sa nettopp at vi trenger ikke å ha en strategi for å diskutere enkeltelementer i alkoholpolitikken. Det er SV enig i. Men vi trenger en strategi for å diskutere helheten i alkoholpolitikken og se hvordan de enkelte elementene spiller sammen, sånn at vi kan nå en målsetting om redusert forbruk. Det har vi i hvert fall sagt at vi mener. Men jeg må nok innrømme at jeg er i tvil om at man egentlig mener det.

«Hva er det som er så spesielt med alkoholfeltet i Norge?»

spurte representanten Bollestad. Det kunne jeg si ganske mye om som er avholdsmenneske, at det er mye med alkohol som det er tabu å diskutere, og som det er vanskelig for mange å forholde seg til, fordi man oppfatter at sitt eget forbruk aldri er problematisk, at det er en del av kosen, og at det etter hvert eter seg inn i absolutt alle sosiale sammenhenger der folk møtes, hvis noe skal kalles kos.

Så det er mye med alkohol, og det er mange områder det påvirker. Jeg skal ikke snakke om barn i dag, sjøl om det kunne være virkelig grunn til det når det gjelder alkohol. Men jeg skal bl.a. nevne noen av de tallene som forskningen viser. Det er at 30 pst. av det totale fraværet i arbeidslivet sies å være alkoholrelatert. 15 pst. av langtidsfraværet er det. Denne salen diskuterer veldig ofte om man skal ta en karensdag, eller hva skal vi gjøre med sykelønnsordningen, og sykefraværet koster fryktelig mye. Her er en av årsakene. Dette er en av de store årsakene til sykefravær. Men vi tør nesten ikke snakke om det. Akan ble nevnt her. De gjør et kjempeviktig arbeid. Men samtidig er det representanter som minner om at fredagspilsen er veldig hyggelig og bra. Ja, men den kan være like ekskluderende, særlig for dem som sliter med alkoholproblem, og som da er ekskludert fra det som skal være limet i en sosial sammenheng, også på jobben, fordi det alltid rotes inn i dette.

Jeg har også lest Folkehelserapporten fra 2014, som anslår at innleggelser på sykehus har økt voldsomt de siste 20 årene på grunn av rusrelaterte og spesielt alkoholrelaterte forhold. Det anslås at 15 til 20 pst. av alle innleggelser på sykehus er rusrelatert, og at alkohol er den hyppigste årsaken. Dødstallene på alkoholbruk har gått bittelitt ned de siste årene. Det betyr at det går litt ned ‒ og det er bra. Det er store, alvorlige problemer knyttet til dette, og jeg synes det er veldig rart at man ikke har lyst til å lage en strategi for å se hvordan de ulike elementene virker sammen, for det er jo tydelig at det er noe som ikke er helt bra med dette, når det er så store problemer knyttet til det i samfunnet.

Det var en representant for Fremskrittspartiet som var oppe og mente at helge- og stupfylla var over, og at nå drakk nordmennene kontinentalt. Jeg tror dessverre at man har lagt det ene oppå det andre, og at det er en av grunnene til dette. Alkoholforbruket går etter statistikken nå ned i de yngste aldersgruppene ‒ det er kjempebra ‒ men det øker i den unge voksne befolkningen. Det er alvorlig, fordi det også betyr at man legger seg til et alkoholforbruk som over tid kan være skadelig, sjøl om det ikke medfører store sosiale problemer der og da.

Taxfree-ordningen ble nevnt her. Den er det all grunn til å diskutere. Jeg har veldig ofte lurt på hvorfor jeg skal ha mulighet til å kjøpe alkohol eller ting billigere bare fordi jeg er ute og flyr. Det er litt pussig. Det har blitt gjort endringer i taxfree-ordningen også. Jeg tror jeg bare vil minne om det i og med at den blir nevnt i innstillingen, at det vi gjorde i vår regjering var å gjøre om sprit til vin. Det blir det mindre alkohol av, mens det denne regjeringen har gjort, er å gjøre om tobakk til sprit. Det blir det mer alkohol av.

Statsråd Bent Høie [17:52:17]: Jeg vil bare bemerke at det siste er feil. Det er tobakk som kan gjøres om til vin. Kvoten er ikke til sprit. Det den forrige regjeringen gjorde, var å åpne opp for salg av 3-litere med vin på tax-free – som jeg tror kanskje har hatt større betydning.

Alkohol er det rusmidlet som er mest brukt i Norge, og dermed det som skaper størst sosiale og helsemessige problemer. Det er likevel ikke dette rusmidlet som får størst oppmerksomhet i rusdebatten. Det er viktig at vi også snakker om problemene og utfordringene som følger med alkohol, både på samfunnsnivå, for den enkelte og for andre enn dem som bruker alkohol selv.

Alkoholbruk er blant livsstilsfaktorene som påvirker folkehelsen mest i negativ retning. På befolkningsnivå er det en klar sammenheng mellom forbruk og negative effekter. Økt alkoholforbruk i befolkningen gir økte skader og ulemper. Tilsvarende vil redusert forbruk gi færre skader og ulemper knyttet til alkohol. Norge har derfor sluttet seg til Verdens helseorganisasjons målsetting om en nedgang på minst 10 pst. i skadelig bruk innen 2025.

Jeg støtter ikke representantforslaget om å utarbeide en særlig alkoholstrategi, men jeg mener at forslaget på en god måte synliggjør at vi trenger en god og helhetlig alkoholpolitikk. Jeg mener vi har det i Norge.

For å nå målet om redusert skadelig bruk av alkohol må vi også se på nye tiltak. Det aller viktigste er imidlertid å videreføre hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk.

Den norske alkoholpolitikken er i stor grad basert på befolkningsrettede tiltak, særlig regulatoriske tiltak for å begrense tilgjengeligheten. De viktigste er Vinmonopol-ordningen, bevillingskrav for salg og skjenking, aldergrenser og åpningstider. Vi har også tatt i bruk andre typer tiltak som skal virke dempende på etterspørselen etter alkohol. Dette gjelder spesielt avgifter og ikke minst reklameforbudet.

Virkemidlene vi har tatt i bruk, har god effekt. Norge har et lavt forbruk i europeisk sammenheng, og trenden er at forbruket blant ungdom synker.

De regulatoriske virkemidlene vi allerede har tatt i bruk, vil fortsatt være viktige for å sørge for et begrenset forbruk av alkoholholdige drikkevarer. Selv om det foretas mindre justeringer i enkelte virkemidler, ligger kjernen fast og bidrar til å begrense alkoholbruken.

Regjeringen har fremmet flere meldinger til Stortinget som skal bidra til å bedre folkehelsen og redusere skadene og ulempene som følge av alkoholbruk. Både folkehelsemeldingen og opptrappingsplanen for rusfeltet, som Stortinget har behandlet, inneholder nye tiltak som skal iverksettes framover for å nå målene knyttet til alkoholbruk.

Eksempler på nye innsatsområder for å begrense alkoholbruken er:

• å styrke arbeidslivet som rusmiddelforebyggende arena

• å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebygging

• å komme tidligere inn på sentrale arenaer for å forebygge uheldig rusbruk, f.eks. på svangerskapskontroll og etter vold og ulykker

Målet og forventningene er at de eksisterende virkemidlene og de nye tiltakene samlet skal bidra til fornuftig og begrenset alkoholbruk. Vi vil lage egne indikatorer slik at vi kan følge utviklingen i arbeidet med å nå målet om å redusere for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer.

Vi er alle enige om at det er viktig å sikre god folkehelse. Vi er enige om å føre en folkehelsepolitikk som gir hele befolkningen mange leveår med god helse og trivsel. Vi er enig i at det er viktig å begrense bruken av alkoholholdige drikkevarer i befolkningen. Vi er enige om å arbeide for å nå målet om 10 pst. reduksjon i skadelig forbruk av alkohol innen 2025.

Det vi derimot ikke er enige om, er om det er behov for et nytt utvalg som skal utrede en strategi for å nå dette målet. Jeg kan ikke se at en slik strategi vil tilføre noe utover det vi allerede har utredet og planlagt av eksisterende og nye tiltak framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [17:56:44]: Fastlegerollen er i endring – fra å være den som kanskje alene definerte helseutfordringen, til gjennom dialog og brukermedvirkning å komme fram til en felles forståelse av helseutfordringen – til kanskje det som trengs nå, som er å tørre å ta opp de sårbare og vanskelige temaene.

Til det har i hvert fall vi fått tilbakemelding om at det finnes ny kunnskap om både metodikk, veiledning og behandlingstilbud, og om sammenhengen mellom alkohol, somatikk og psykiatri.

Spørsmålet til helseministeren er: Hvordan vil han sørge for at fastlegen og annet helsepersonell får ny kunnskap om sammenhengen mellom alkohol, somatikk og psykiatri samt om behandlingsalternativer og metodiske verktøy?

Statsråd Bent Høie [17:57:32]: Fastlegerollen er viktig og omfattes også av et av tiltakene som ligger i primærhelsemeldingen gjennom forslaget om å etablere primærhelseteam og sikre at fastlegene får et tydeligere befolkningsansvar for folkehelsen.

Når det gjelder effekten av å ta opp alkoholforbruk i vanlige konsultasjoner, er det nok litt ulike vurderinger om det fra forskningsmiljøet. Det er viktig at tiltakene vi iverksetter, er kunnskapsbaserte, og at vi setter inn ressursene riktig. Men det er helt klart at det er viktig å bidra til at fastlegen har god kunnskap om sammenhengene mellom alkoholbruk og helsespørsmål.

Ruth Grung (A) [17:58:28]: Jeg forstår helseministeren slik at han vil følge opp den nye kunnskapen som nå er kommet fram på området.

Det andre spørsmålet er sikkert ikke overraskende, men i innlegget mitt tok jeg opp dette med Verdens helseorganisasjon, som har utviklet måleindikatorer som Actis viser til at flere land har tatt i bruk. Det bør jo være i Norges interesse å ha måleindikatorer, slik at vi kan sammenstille oss med andre land og gjerne utvikle egne i tillegg på de områdene som vi ønsker å følge opp spesielt.

Spørsmålet er: Vil helseministeren ta initiativ til at vi får utviklet måleindikatorer etter modell fra Verdens helseorganisasjon?

Statsråd Bent Høie [17:59:09]: Det er Folkehelseinstituttet som har ansvaret for å utvikle denne typen målinger i Norge, og vurdere hvilke måleinstrumenter som skal brukes. Folkehelseinstituttet er tett inne på det arbeidet som foregår i Verdens helseorganisasjon. Jeg synes det er viktig at det fagorganet som vi nå har styrket, og som skal gi oss kunnskapsgrunnlag i helsetjenesten, er det som gjør vurderingen av hvilke måleparametere som skal brukes.

Kjersti Toppe (Sp) [17:59:59]: Spørsmålet i denne saka er om det er behov for ein strategi på alkoholområdet eller ikkje. Eg opplever at statsråden og representantar argumenterer med at vi har så mange gode og breie tiltak at det er unødvendig.

Eg sa i innlegget mitt at vi har ein strategi på tobakk, og etter eit raskt søk på regjeringa sine sider ser eg at det er fremja veldig mange strategiar frå regjeringa: ein avfallsstrategi, datakrimstrategi, EØS-strategi, FoU-strategi i Samferdselsdepartementet, strategi for bustadmarknaden – det er på andre felt enn helse, men likevel.

Kva er grunnen til at statsråden meiner at akkurat på alkohol treng vi ikkje ein overordna strategi for arbeidet?

Statsråd Bent Høie [18:00:58]: Det er fordi jeg mener at den strategien allerede finnes i folkehelsemeldingen og opptrappingsplanen for rusfeltet. Der har Stortinget sluttet seg til retningen og målsettingene og hvilke virkemidler en skal prioritere i årene framover. Derfor er jeg opptatt av at vi istedenfor at vi nå bruker tid, penger og ressurser på et utvalg, bruker ressursene på å gjennomføre den strategien på alkoholområdet som er i tråd med det som er i folkehelsemeldingen og i opptrappingsplanen for rusfeltet.

Kjersti Toppe (Sp) [18:01:34]: Eg er opptatt av at det målet på alkoholområdet som eit samla storting har slutta seg til, om 10 pst. reduksjon i skadeleg bruk av alkohol, vert nådd. Det er bakgrunnen for forslaget. Eg er i tvil om Noreg vil nå det målet med dei tiltaka som er vedtatte. Kan statsråden forklara korleis dei vedtatte endringane av f.eks. alkohollova skal bidra til 10 pst. reduksjon? Og ser statsråden behov for å koma med nokon nye tiltak dersom statsråden ser at utviklinga går i feil retning?

Statsråd Bent Høie [18:02:30]: Utgangspunktet er at Norge, når det gjelder de sterkest virkningsfulle regulerende tiltakene som finnes, sannsynligvis er det landet, iallfall i Europa utenom Sverige, som har iverksatt det mest systematisk, og med størst kraft. Så for Norges del vil det da være å komme videre og se etter andre måter å jobbe på for å forsterke dette. Vi har en positiv utvikling ved at samlet alkoholkonsum har gått ned siden 2008. Ungdom starter med å bruke alkohol senere, og de drikker mindre. Vi har en utfordring knyttet til noe som sannsynligvis er et resultat av likestillingen, at kvinner drikker mer, og samtidig at vi lever lenger og pensjonistene derfor drikker mer. Men vi er nødt til å gå inn på en ny arena, som jeg har vært inne på – arbeidsliv, folkehelsearbeidet i kommunen – i tillegg til de andre tiltakene som jeg var inne på, for å nå målsettingen.

Kjersti Toppe (Sp) [18:03:41]: Det kom fram under høyringane det faktum at Noreg bidrar inn mot EU sin alkoholstrategi utan at vi har ein strategi sjølve å henta det frå. Men eg kunne tenkt meg å høyra kva statsråden og regjeringa bidrar med inn mot EU sin alkoholstrategi. Det er flott at vi bidrar, men kva konkret er det Noreg bidrar med inn mot EU?

Statsråd Bent Høie [18:04:17]: Blant annet er det sånn at en del av de EØS-midlene som brukes i EU, brukes til folkehelsetiltak i en rekke land. Men det er også sånn at Norge deltar i EU i de formelle EU-ministermøtene og jobber for, sammen med ikke minst med våre kolleger i Sverige, å holde alkohol og arbeidet med alkoholstrategien høyt på den helsepolitiske agendaen. Det som er et prioritert område nå, er å jobbe for forståelsen av betydningen av å få innholdsmerking på alkohol, som vil være et godt virkemiddel hvis vi klarer å få EU til å innføre det.

Så er jeg ikke enig i at Norge ikke har en strategi. Med utgangspunkt i EUs alkoholstrategi ville det vi har lagt fram, i kombinasjon med folkehelsemeldingen og opptrappingsplanen for rusfeltet, bli regnet som en strategi.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) [18:05:36]: Takk for en interessant debatt, som i grunnen avspeiler det som fremkommer i de forskjellige merknadene i innstillingen.

Det er et par ting jeg vil kommentere. For det første kan det skapes et inntrykk av at deler av komiteen ikke tar på alvor den utfordringen som alkohol er og kan være. Det vil jeg sterkt avvise. Vi er bare litt uenige om behovet for en strategi, noe jeg redegjorde for i mitt hovedinnlegg.

Så er det også sånn at det er iverksatt en del tiltak. Jeg mener helseministeren på utmerket vis har redegjort for det. Så det må ikke stå igjen et inntrykk av at det ikke gjøres noe.

Hovedgrunnen til at jeg tok ordet, er at det er en feil i innstillingen som har dukket opp. I en komitémerknad på side 3 i innstillingen, øverst i høyre spalte, er det en oppramsing av forskjellige tiltak som er nevnt som eksempler. I statsrådens brev står dette helt riktig, men i siste strekpunkt i innstillingen står det:

«Fastsette indikatorer for å følge utviklingen i målet om å redusere for tidlig død som følge av smittsomme sykdommer».

Det skal selvfølgelig være «som følge av ikke-smittsomme sykdommer», som er det vi snakker om i dag, strengt tatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.