Stortinget - Møte mandag den 30. mai 2016 kl. 12

Dato: 30.05.2016
President: Svein Roald Hansen
Dokumenter: (Innst. 315 L (2015–2016), jf. Prop. 74 L (2015–2016))

Sak nr. 1 [12:03:48]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Lov om endring av juridisk kjønn

Talere

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten forslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [12:04:44]: (ordfører for saken): Dette er en gledens dag for mange. I dag vedtar vi en lov som gjør det lettere å skifte juridisk kjønn. Det har lenge vært kritikk mot gjeldende praksis, og det blir nå mindre inngripende og enklere å skifte juridisk kjønn. I dag er det slik at Skattedirektoratet får beskjed fra Oslo universitetssykehus om at konvertering av kjønn har funnet sted. Før denne beskjeden gis, har den enkelte vært gjennom en omfattende behandling og utredning. Det gjelder psykiatrisk vurdering, hormonbehandling, kirurgiske inngrep og sterilisering.

Flertallet i komiteen, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Arbeiderpartiet, støtter nå at det blir en søknadsprosedyre for dem over 16 år som ønsker endring av juridisk kjønn. Dersom man er mellom 6 år og 16 år, må man ha en av foreldrenes samtykke. Vi støtter også at navneloven endres slik at de som skifter kjønn, kan endre sitt navn i tråd med det kjønnet de nå er, dersom de måtte ønske det.

Flertallet støtter videre at søknaden blir formet etter en egenerklæringsmodell, som skal behandles av folkeregistermyndigheten, dvs. skattekontoret.

Det samme flertallet mener også at det ikke er nødvendig med en refleksjonsperiode. Flere høringsinstanser er kritiske til en pålagt refleksjonsperiode, og dette er flertallet enige om at de ikke ønsker. Vi tror at de som ønsker skifte av juridisk kjønn, har reflektert og tenkt lenge nok på denne beslutningen – kanskje i mange år. Dette er en personlig overbevisning som vi mener myndighetene må akseptere når søknaden foreligger, og ikke legge en ytterligere sten til byrden ved å så tvil om beslutningen ved at man må reflektere en gang til. Vi tror, som Redd Barna og Psykologforeningen, at den enkelte er fullt ut i stand til å ta denne avgjørelsen uten at staten skal be om en ekstra runde.

Komitéflertallets vurderinger når det gjelder enklere prosedyre for skifte av juridisk kjønn, er i tråd med mange høringsuttalelser. Jeg vil nevne Skeiv Ungdom, Forbundet for transpersoner, Sex og samfunn, Diskrimineringsombudet, Bioteknologirådet, Amnesty, Den norske legeforening og Helsedirektoratet. Dette er tunge aktører i Helse-Norge.

Flertallet i komiteen mener også at det ikke er behov for en ytterligere konsekvensutredning – noe som Kristelig Folkeparti og Senterpartiet tar til orde for. Vi mener at disse tunge aktørene, som har uttalt seg under høringen, og departementets lovforslag står sterkt nok i seg selv, og vi tror at ytterligere vurderinger bare vil forlenge prosessen videre.

Når det gjelder de under 16 år der en av foreldrene er uenig i at man skal skifte kjønn, har man gått inn for at det skal sendes en søknad til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som også er ankeinstans. Venstre har foreslått at det utarbeides en egen prosedyre når ikke begge foreldrene støtter den unges beslutning om å skifte juridisk kjønn. Det gjelder personer mellom 12 år og 16 år. Vi ser at dette kan diskuteres, men Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet mener likevel at vi må få noe mer praksis med loven før vi kan støtte Venstres forslag om at dette kan vurderes videre.

Komiteen er opptatt av at barn skal høres, og at det skal være en god dialog med barn når man vurderer skifte av juridisk kjønn. Det finnes også instanser hvor man kan få bistand til slike dialoger.

Til slutt vil jeg si at denne loven er banebrytende for dem det gjelder, og vi er på linje med noen få land i Europa, bl.a. Danmark og Nederland. Jeg har lyst å slutte med et sitat fra Skeiv Ungdom, som sier i sin høringsuttalelse:

Dette «handler om retten til å eksistere som det kjønnet man er.»

Ingvild Kjerkol (A) [12:10:03]: Et bredt flertall vil i dag gå inn for en endring i lovverk om juridisk kjønn. Endringen innebærer at dagens krav om medisinsk diagnose og behandling for å få lov til å leve som den man er, med hele seg, faller ut av norsk lov. Det betyr at Mathea kan få være Mathea i passet sitt, og ikke Mats. Det betyr at Stina får være Stina i folkeregisteret, og ikke Stian, og at Luca får være den mannen han føler seg som, uten å måtte sterilisere seg for at det offentlige Norge skal se ham som den han er.

Vi lukker i dag et kapittel i Norges historie som har vært vondt og vanskelig for flere i vårt store fellesskap. Det mener vi i Arbeiderpartiet er veldig bra. Samtidig er vi ydmyke overfor det faktum at for flere så kommer endringen litt for sent.

Vi ønsker alle å få lov til å være den vi er – få være oss selv. Det å være seg selv – som et logisk imperativ, som et grunnleggende utgangspunkt for det å være menneske – kaller på to verdier. Det kaller på frihet og verdighet. Du må ha makt og mulighet til å bevege deg mot egne mål – det er frihet, og du må ha selvrespekt og bli sett og godtatt som den du er – det er verdighet. Med denne lovendringen løftes byrder som det offentlige har lagt på enkeltmennesket, bort, og mange flere får lov til å være seg selv fullt og helt.

Jeg vil slutte meg til saksordfører Kristin Ørmen Johnsen, som i sitt innlegg gjorde godt rede for hva denne lovendringen konkret innebærer, og de praktiske konsekvensene av den. Dagens praksis er ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet i strid med diskrimineringsloven. Den er også i strid med Europarådets anbefaling.

Den forrige regjeringen tok initiativ til å sette ned en ekspertgruppe til å utrede hvilke kriterier som skal gjelde for endring av kjønn i Norge, og vurdere om dagens krav til sterilisering skal fjernes. Ekspertgruppen ga i sin delrapport i desember 2014 råd til departementet og kom med en anbefaling om at juridisk kjønn gjøres til en lovbestemt rettighet adskilt fra medisinske og behandlingsmessige forhold, at endring av juridisk kjønn skal baseres på den enkeltes subjektive opplevelse av eget kjønn, og at ordningen skal bygge på en egenerklæringsmodell. Flere land har ganske nylig endret sine kriterier for endring av juridisk kjønn, bl.a. Sverige, Danmark, Nederland og New Zealand.

Når det gjelder spørsmålet om en nedre aldersgrense, er vi i Arbeiderpartiet enige med regjeringen om en nedre aldersgrense, som regjeringen etter høringsrunden endret fra sju til seks år, etter råd fra Barneombudet.

Det er mange som har kjempet hardt og lenge for denne lovendringen. Jeg har lyst til å takke dem som har kjempet denne kampen for seg selv og for alle dem som kommer etter. De burde selvsagt ha sluppet å kjempe så hardt, men det ville nok ikke ha skjedd akkurat nå om det ikke hadde vært for deres innsats, så takk!

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:13:51]: (komiteens leder): I dag behandler vi et lovforslag som skal gjøre det enklere og mindre inngripende å endre juridisk kjønn. Personer som opplever å tilhøre et annet kjønn enn det de er registrert med i folkeregisteret, skal nå få en rett til å endre juridisk kjønn uten krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling. Retten til denne endringen skal nå baseres på egen opplevelse av kjønnsidentitet.

Ekspertgruppen vurderte tre ulike modeller for hvilke vilkår som bør stilles for å få endre juridisk kjønn: diagnosemodellen, vurderingsmodellen og erklæringsmodellen. Felles for alle de tre modellene er at det ikke stilles krav om medisinske inngrep eller medisinsk behandling. Ekspertgruppen anbefalte å basere de nye reglene på erklæringsmodellen, som innebærer at personen som opplever manglende samsvar mellom egen kjønnsidentitet og sitt registrerte juridiske kjønn, selv kan begjære endring av juridisk kjønn. Høringsnotatet fulgte opp anbefalingene fra ekspertgruppen, og høringsinstansene var i all hovedsak svært positive til forslaget.

Videre har flere aktører ment at dagens praksis er forskjellsbehandling og i strid med diskrimineringsloven, og flere land har de seneste år endret sine kriterier for endring av juridisk kjønn.

Fremskrittspartiet støtter lovforslaget som i dag ligger til behandling. Det eneste jeg synes er litt vanskelig, er dette med aldersgrenser. Det er vanskelig å lande det helt optimale slik at alle parter blir fornøyd, så vil fremtiden vise hvor godt vi traff. Vi tar uansett et stort skritt i dag, til glede for mange.

For noen år siden hadde jeg ingen kunnskap om dette. Men på den tiden ble jeg kjent med en dame, som jeg i ny og ne traff og hadde gode samtaler med. En dag spurte en annen meg om jeg visste at hun egentlig var født som mann. Dette var ukjent for meg, og jeg spurte ham hvor han hadde dette fra. Nei, han hadde bare hørt noen rykter. Jeg hater rykter, så neste gang jeg traff min nye venninne, spurte jeg henne. Hun bekreftet at hun var født som mann. De aller fleste hvisker bare i krokene, sa hun og la til at hun var glad for at jeg spurte. Takket være vårt vennskap har jeg lært mye, og dette gjør at jeg forstår at dette er en stor dag for mange.

De siste årene har jeg blitt kjent med flere som føler seg fremmed i egen kropp, og jeg har derfor selv erfart at ikke alle ønsker å gjennomføre fullt kjønnsskifte. Dette er mennesker som er forskjellige som deg og meg, og dette gjør at de gjør ulike valg. Men ønsket om å endre juridisk kjønn uten å ha måttet få stilt en diagnose, gjennomgå lengre psykiatrisk utredning og langvarig hormonbehandling, i tillegg til å ha utført irreversibel sterilisering, det har de til felles.

Jeg fulgte tv-serien «Født i feil kropp» og tror den har vært et viktig bidrag til å øke både kunnskapen og forståelsen hos flere. Jeg må likevel konstatere at vi har en vei å gå. Altfor mange i vårt samfunn er redde for det ukjente, og de mener mye uten å sette seg inn i saken.

Kommentarer og henvendelser jeg har fått om dette, gjør meg trist. Men i dag velger jeg å glede meg over at ting tross alt går i riktig retning, og at lovendringen støttes av mange.

Saksordføreren har på en god måte redegjort for selve saken og hva som ligger i loven, så jeg velger å ikke gjenta dette, annet enn å si at det er svært gledelig at når denne loven nå kommer, har den også bred politisk tilslutning. Så da er det egentlig bare for meg å si: Gratulerer med dagen!

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:17:51]: Stortinget har gjennom de siste ukene diskutert regjeringens forslag til lov om endring av juridisk kjønn. Det foreslås en rekke endringer stadfestet i den nye loven, bl.a. å oppheve kravet om kjønnsoperasjon og de øvrige medisinske vilkårene, og at den enkelte får rett til å endre juridisk kjønn uten dagens krav om bestemte diagnoser eller vurdering av sakkyndige. En får tildelt et nytt personnummer, barn kan skifte juridisk kjønn fra de er 6 år gamle, barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med foreldrene eller andre med foreldreansvar.

Jeg er kjent med at flere har opplevd krenkelser knyttet til egen kjønnsidentitet også i møte med norsk helsetjeneste. Slik skal det ikke være. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen fremmer et lovendringsforslag.

Kristelig Folkeparti mener at det er behov for å se på hvordan en kan sikre en bedre prosess for å endre juridisk kjønn i Norge. Personer som opplever manglende kjønnssamsvar, og som føler at de er født i feil kropp, skal og må tas på alvor. Kristelig Folkeparti er opptatt av at kunnskapen om transseksualisme og om dem som er født i feil kropp, må styrkes. Vi er opptatt av at hvert enkelt menneske skal møtes med verdighet, forståelse og kompetanse.

Harry Benjamin Ressurssenter jobber for at samfunnet skal akseptere mennesker som er født i feil kropp, og uttrykker i sitt høringsinnspill bekymring over at lovendringsforslagene ikke er konsekvensutredet, til tross for at det lå i den daværende regjeringens bestilling til Helsedirektoratet. De påpeker at en viktig forutsetning for at løsningen skal kunne stå seg over tid, er at loven ikke får uforutsette konsekvenser. Kristelig Folkeparti deler deres bekymring over at lovforslaget ikke er konsekvensutredet.

La meg understreke følgende: De aller fleste personer som opplever å bli født i feil kropp, tar ikke en hastebeslutning – vi tror ikke at de enkelt gjør det. Men den politiske prosessen må vi bruke tid på for i tilstrekkelig grad å utrede et omfattende lovforslag.

Kristelig Folkeparti savner et tydeligere barneperspektiv i proposisjonen. Barneombudet påpeker i sitt høringsinnspill at deler av lovforslaget som omhandler foreldreansvar, ikke er tilstrekkelig utredet. Likestillings- og diskrimineringsombudet uttaler at de savner et mer konkret barneperspektiv i høringsnotatet og en mer inngående vurdering av betydningen av de foreslåtte endringene som berører barn.

Kristelig Folkeparti merker seg at foreldrenes samtykkekrav knyttet til endring av barns juridiske kjønn drøftes i proposisjonen, men at mange problemstillinger er fullstendig utelatt. Det perspektivet ønsker Kristelig Folkeparti skulle vært utredet. Hvilke konsekvenser har det for et barn som bæres fram av en som juridisk er mann, og som biologisk er kvinne? Hva gjør dette med barnet? Kan en med de foreslåtte lovendringene også risikere at foreldre kan endre barnets juridiske kjønn, i strid med barnets eget ønske? Kan endringene svekke enkeltpersoners rett til helsehjelp, slik Harry Benjamin Ressurssenter påpeker? Dette vet vi ikke, for vi har ikke konsekvensutredet det.

Det vises i proposisjonen til at veldig mange land har gjort dette. Det er noen land som har gått foran, men det er ikke et stort antall land.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre gode, trygge og tydelige rammer, at ungenes beste skal ivaretas, og at løsningene ikke skal medføre store og uforutsette konsekvenser for personene som berøres direkte eller indirekte av lovgivningen. Særlig gjelder dette ungene som berøres av lovgivningen, enten direkte eller som tredjepart.

Jeg tar derfor opp Kristelig Folkepartis eget forslag, hvor vi «ber regjeringen legge frem en helhetlig utredning som redegjør for mulige konsekvenser av forslaget til lov om endring av juridisk kjønn i Norge, i tråd med opprinnelig bestilling».

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp det forslaget hun selv refererte.

Kjersti Toppe (Sp) [12:23:04]: Helse- og omsorgsdepartementet føreslår i proposisjonen å gjera det enklare og mindre inngripande å endra juridisk kjønn. Personar som opplever å tilhøyra eit anna kjønn enn det dei er registrerte med i folkeregisteret, bør ha rett til å endra juridisk kjønn utan krav om ein bestemt diagnose eller medisinsk behandling. I dag er praksisen for endring av kjønn at dette ikkje kan endrast i folkeregisteret før det er vorte mottatt ei stadfesting frå Nasjonal behandlingsteneste for transseksualisme ved Oslo universitetssjukehus om at endeleg konvertering av kjønn har funne stad. I praksis betyr det at dei må ha fullført irreversibel sterilisering.

Senterpartiet forstår innvendingane mot dagens praksis, og vi støttar hovudintensjonen som ligg bak forslaget, men likevel kjem vi til å stemma mot forslaget i dag slik det ligg. Det er ut frå at vi meiner forslaget ikkje er godt nok utgreidd. Vi kjem til å fremja forslag om at lova vert konsekvensutgreidd før Stortinget tar endeleg stilling til lovforslaget.

Senterpartiet meiner i motsetning til fleirtalet at anbefalingane frå ekspertgruppa med omsyn til alder er gode anbefalingar som Stortinget ikkje burde gått vekk frå. Ekspertgruppa tilrår at endring av juridisk kjønn vert ein lovfesta rett, skild frå medisinske og behandlingsmessige forhold. Det skal vera bygd på ein erklæringsmodell, men når det gjeld alder, seier ekspertgruppa at myndigalder bør leggjast til grunn som hovudregel, og at personar frå 16 til 18 år skal kunna få endra juridisk kjønn dersom ingen av foreldra motset seg det. Viss éin av foreldra motset seg det, kan saka verta avgjord av Fylkesmannen. For dei mellom 12 og 16 år anbefaler ekspertutvalet at foreldra kan krevja endring dersom barnet ønskjer det, og for dei mellom 0 og 12 år meiner ekspertutvalet at endring kan skje etter krav frå foreldra og ut frå ei sakkunnig vurdering som bekreftar at behovet for endring av juridisk kjønn er til stades. Eit mindretal i ekspertgruppa gjekk inn for ein innlagd refleksjonsperiode som i Danmark.

Når stortingsfleirtalet i dag går vekk frå anbefalingane frå ekspertgruppa med omsyn til alder, synest eg det er lite grunngitt. Senterpartiet kjem til å fremja forslag om konsekvensutgreiing. I den konsekvensutgreiinga skriv vi i forslaget at ein må leggja anbefalingane frå ekspertutvalet til grunn: at myndigalder skal gjelda, og at ein for dei mellom 0 og 12 år må ha sakkunnig vurdering i tillegg til ønske frå foreldre og barn. Vi meiner òg at det bør verta lagt inn ein refleksjonsperiode – vi har sagt mellom tre og fire månader – i ei slik sak. Det er for meg fagleg sett noko uforståeleg at stortingsfleirtalet i dag legg til grunn at ein seksåring er moden nok til å gjera eit slikt val saman med foreldra sine, men at ein femåring ikkje er det. Difor meiner vi at anbefalinga frå ekspertutvalet med å ta heile gruppa mellom 0 og 12 år innanfor dei same reglane, er ei mykje klokare tilråding.

Vi er einige i dag med Kristeleg Folkeparti om at vi i saka saknar ei sterkare barnefagleg vurdering. Namnelova endrar ein i dag for alle barn, så no kan 16-åringar skifta namn utan ønske frå foreldra. Vi meiner det er uheldig å endra namnelova generelt på grunn av denne saka, og i høyringa er det kome innspel om at dette er mogleg å få til som ei særordning for dei det gjeld.

I forslaget vårt i dag manglar det eit komma. Eg kan ta i neste innlegg kvar det skal vera, eg har det ikkje med meg her. Men eg fremjar forslaget, som ikkje er heilt rett, og så varslar eg at vi kjem til å stemma imot proposisjonen.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [12:28:27]: Jeg har et manus, men jeg tror jeg må starte med noen kommentarer til de to foregående talere. Der var «komma» og «feil kropp» noe jeg la merke til.

Dette er ikke en parentes i historien for dem det gjelder, og det er ikke EU-kontroll på bilen vi snakker om. Det er kropp. Feil kropp? Ja, det kan være at det er feil kropp, eller det kan være en kropp som har litt mer i seg enn det vi andre har. Det kan være at dette byr på utfordringer for staten og ikke det at det er feil kropp for den det gjelder. Jeg tror at mange opplever å ha måttet gå strafferunder med seg selv. De kan ha hatt refleksjonsperioder kanskje fra de var tre–fire år gamle, og de kan ha hatt nok å tenke på og nok med å forholde seg til omgivelsene med sitt kjønnsuttrykk.

Jeg synes vi skal fokusere mer på muligheter og rom for den enkelte, og at kropp og sinn har mer i seg enn å skulle plasseres i to ulike kategorier.

Loven om endring av juridisk kjønn er resultatet av en minoritets lange kamp for anerkjennelse og rettferd i samfunnet. Inntil i dag har vi i Norge begått systematiske brudd på menneskerettighetene ved å kreve sterilisering av personer som opplevde å tilhøre et annet kjønn enn det de er født som – og som har ønsket at dette også skulle gjenspeiles i deres offentlige papirer. Mennesker med kjønnsidentitet som avviker fra normen, har blitt behandlet med for lite verdighet, respekt og kunnskap i Norge. Det har vi sett i form av at Amnesty har kjørt underskriftskampanjer mot norske myndigheter, og når vi hører historiene fra noen av dem det gjelder. Det å være født i en såkalt feil kropp er et tabu der vi bare så vidt har begynt å løfte litt på sløret i Norge og i samfunnet for øvrig.

For noen år siden ble det i Norge beregnet å være ca. 20 000 transpersoner, mennesker som på en eller annen måte føler og uttrykker en annen kjønnsidentitet enn den de ble tildelt ved fødsel. Denne gruppen opplever stor grad av stigmatisering i samfunnet. I Janneke van der Ros' undersøkelse blant mennesker med kjønnsidentitetstematikk fra 2013, kommer det fram at nesten samtlige har vært plaget med psykiske problemer som følge av manglende samsvar mellom kjønn og identitet, og at dette har gitt dem redusert livskvalitet. De har også høyere forekomst av selvmordstanker og suicidalitet enn resten av befolkningen.

Fram til nå har det vært vanskelig for mennesker som opplever at de tilhører et annet kjønn enn det de ble tildelt ved fødsel, å leve ut identiteten sin i det offentlige, da de i hverdagsmøtene med systemet ofte må sorteres etter det kjønnet de ikke kjenner samsvar med.

Det å endre kjønn har vært tid- og ressurskrevende og har i liten grad tatt hensyn til individenes egenoppfatning. Å kreve at friske mennesker må gjennomgå irreversible medisinske inngrep som sterilisering for å kunne endre tre bokstaver i passet, er et stort inngrep i retten til privatliv, det er nedverdigende og på grensen til tortur.

Jeg må få berømme statsråd Bent Høie, som har vist stort lederskap i prosessen med å utforme en mer human og moderne lovgivning, som gir disse menneskene en mulighet til å leve ut sin identitet i det offentlige med mer verdighet. Slik må det være i et mangfoldig og raust samfunn – det er ikke majoritetens oppgave å fortelle minoriteter eller enkeltindivider hvem de er. Det må de fortelle oss, og vi må legge til rette for at stemmen deres blir hørt, og for at de også får delta og bidra i samfunnet på lik linje med oss andre. Det gjør vi med denne loven.

Venstre skulle gjerne sett at vi ga større innflytelse til dem mellom 12 og 16 år med tanke på å bestemme selv når begge foreldre er uenig med barnet. Vi registrerer at flertallet ikke vil være med på det, men vi tror at det vil modnes, og er glad for at flertallet er med på å erkjenne at vi skal evaluere og legge til rette i større grad framover.

Venstre var også i en refleksjonsperiode med tanke på ikke å ha en nedre aldersgrense. Vi har stor respekt for at barn i tidlig alder har tanker om sin egen kjønnsidentitet, og at de som er i tvil, oppdager det tidlig. Det fremmer vi ikke forslag om.

Jeg tar med dette opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har dermed tatt opp det forslaget han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [12:33:44]:

«Eg er jente

du er gut.

Eg har trakt

og du har tut.»

Sånn kan man oppsummere kjønn, men kjønn er jo så mye mer enn det. Kjønn er identitet. Kjønn er kategorier. Kjønn er trange bokser som man ikke alltid finner plass i, og som det kan være en stor frihetskamp å prøve å vide ut for at hele en selv skal få rom. Og kjønn må innebære at retten til å kunne være den man er, defineres av en selv.

SV mener at mennesker skal ha frihet til å leve ut sin identitet, og da er det viktig at loven tilpasses virkeligheten, og ikke omvendt. Derfor er det en gledens dag i dag, for Stortinget går inn for både å forenkle systemet og ikke minst å få slutt på tvangssteriliseringen for at man skal få endret sitt juridiske kjønn. Det er noe SV har jobbet for lenge.

Dette er spørsmål som ikke nødvendigvis angår det brede lag i befolkningen. Det er ikke så mange som rammes direkte, men for dem det gjelder, er det helt avgjørende at man tar de grepene vi i dag tar. Det handler om aksept, og det handler også om respekt for den enkelte og for de positive forskjellene i et samfunn – nemlig det vakre mangfoldet som finnes, hvis man bare lar mangfoldet få puste, hvis mennesker får reise seg i sin fulle lengde som den man faktisk er. Nettopp derfor er dette et spørsmål om å anerkjenne individet og menneskets rett til å definere seg selv og hvem man skal være. Da er det et viktig poeng for SV at det er den enkelte som får lov til å sitte med makten til å definere seg selv, også når man er ung. Derfor støtter vi forslaget fra Venstre om at unger som har fylt tolv år, og som vil endre juridisk kjønn, men som ikke får samtykke fra noen av foreldrene sine, får mulighet til å få ønsket vurdert på selvstendig grunnlag.

Selv om mange unger har støttende foreldre, vil vi sikre at også i de tilfellene der foreldrene ikke finner aksept for den som ungen deres faktisk er, får disse ungene mulighet til å få prøvd sin sak, framfor å bli presset på plass av omgivelsene i altfor lang tid. Ingen skal bli fortalt at man skal leve som noen annen enn seg selv. Alle unger skal bli fortalt at de er fantastiske fordi bare de er de, og bare de er eksperter på å være seg selv. Da må man også få definert seg selv.

Selv om det er en gledens dag – og jeg vil rose både komiteen, saksordføreren og ikke minst alle dem som har båret dette kravet fram, med den kostnaden det har hatt for den enkelte, for et spørsmål som dette er aldri kostnadsfritt – skulle jeg ønske at det hadde vært mulig å gå lenger. Jeg skulle ønske det hadde vært mulig også å velge en tredje kjønnskategori, og ikke bare jente eller gutt, kvinne eller mann.

I dag lever 20 pst. av verdens befolkning i land der man har og kan benytte seg av alternative kjønnskategorier. I Norge liker vi å tenke om oss selv at vi er i front, og at vi er ledende i frihetskampen. Jeg mener at dagens behandling og dagens konklusjoner viser at vi er på veldig god vei, absolutt. Det skal vi være stolte av, og det skal vi fortsette med, men det er fremdeles mange som inviteres til å gå veien, uten å være den man faktisk er. Da er vi ennå ikke i mål.

Jeg vil avslutte med å si at det er en sjelden bredde i disse spørsmålene, og jeg synes det er spesielt gledelig at vi endelig kan stå i lag om den aksepten og den respekten som enkeltmennesket fortjener.

Rasmus Hansson (MDG) [12:38:22]: For en som har levd lenge nok til å huske en tid da den typen politisk debatt som vi nå har – for ikke å snakke om den typen vedtak som vi skal gjøre i dag – var totalt utenkelig og overhodet ikke på dagsordenen i vårt samfunn, er det virkelig både imponerende og gledelig å kunne være med på å debattere og beslutte en sak som det vi gjør i dag. Jeg må rette en stor takk til alle dem som gjennom mange tiår har løftet fram hele denne problematikken i det norske samfunnet, som gjør at vi i dag kan modernisere samfunnet på den aller best tenkelige måten. Dette er en god dag.

Takk til helseministeren, som har løftet fram dette lovforslaget, og til et komitéflertall som har gitt det en god behandling og kommet til en god konklusjon, som Miljøpartiet De Grønne støtter.

Vi skal vedta en lov som gjør det mulig for folk å få sin kjønnsidentitet juridisk anerkjent, uten å måtte gjennomgå alvorlige kirurgiske inngrep. Jeg tror det er svært mange av oss som ikke er i stand til å ta inn over oss hva dette betyr for de menneskene det faktisk gjelder, hva det betyr for mennesker som i årevis har måttet leve med en kjønnsidentitet som ikke er i samsvar med det som står i passet deres, en identitet som gjør at samfunnet formelt møter dem på andre måter enn det de selv ønsker å bli møtt som og opplevd som. Alt dette er fordi disse menneskene ikke har ønsket å gjennomføre irreversible kirurgiske inngrep, eller at de ikke har kunnet gjennomføre en kjønnsbekreftende operasjon fordi de f.eks. er barn.

Jeg vil trekke fram tre gode grunner til å vedta dette lovforslaget. For det første: En lov som anerkjenner barns rett til egen identitet, er en seier for arbeidet for barns beste. For det andre: Juridisk anerkjennelse av kjønnsidentitet beskytter mot krenkelse og diskriminering. Transpersoner er jo særlig utsatt for hatkriminalitet, vold og andre overgrep. Denne typen problemer fjerner vi selvfølgelig ikke med et pennestrøk, men vi vedtar en lov som bekrefter at vi tar ett skritt til på veien og anerkjenner disse menneskene, i et samfunn hvor kjønnsidentitet ikke er avgjørende for hvor risikabelt det er å vandre gatelangs nattetid, eller for hvilke jobber som er innenfor rekkevidde. Det tredje og aller viktigste punktet er at vi nå får en lov som er i tråd med menneskerettighetene, noe dagens praksis ikke er. Nå tar vi endelig det faktum på alvor, og vi endrer loven som i altfor lang tid har brutt med transpersoners menneskerettigheter. Det er godt og riktig.

Til slutt en liten appell: Selv om dette politiske vedtaket vi nå skal gjøre, er svært gledelig og svært viktig, er ikke kampen for transpersoners rettigheter over. Vi har fortsatt en lang vei å gå for å sikre likeverd i Norge, og for å sikre at ingen diskrimineres på bakgrunn av verken kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller hvem de velger å forelske seg i. Det er viktig at vi nå greier å anvende et kritisk perspektiv i hele oppvekstløpet, i skole og utdanning, og også at myndigheter, politi og helsepersonell, som er i kontakt med folk, er bevisste på disse problemstillingene og tar inn over seg det egentlige innholdet i det lovvedtaket som vi i dag gjør.

Som representanten Bergstø var inne på, er vi ikke i mål. Spørsmålet om mulighet for en tredje kjønnsidentitet må tas på alvor og må diskuteres, slik at alle i Norge kan få leve som det kjønnet de opplever at de er.

Statsråd Bent Høie [12:42:54]: Vi har kommet langt her i Norge når det gjelder de formelle rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Men på ett område henger vi etter i samfunnsutviklingen, og det er ordningen for å endre juridisk kjønn. Dagens ordning er nesten 60 år gammel, og den er for lengst utdatert. Den har også fått kritikk fra flere hold for å bryte med menneskerettighetene.

Regjeringens mål er et tolerant og inkluderende samfunn – også når det gjelder kjønnsidentitet og ulike kjønnsuttrykk. Jeg er derfor glad for at Stortinget i dag skal vedta en ny lov, som gjør det enklere å endre juridisk kjønn.

Det er veldig mange som skal takkes for at vi er kommet dit vi er i dag, mange som over lang tid har stått på og arbeidet for denne saken. Jeg vet at det har vært en stor belastning for enkelte, men deres engasjement har hatt stor betydning for at de nye rettighetene nå kommer på plass.

Den viktigste endringen i loven er at det ikke lenger skal stilles krav om diagnose eller medisinsk behandling for å endre det kjønnet man er registrert med i folkeregisteret. Personer som opplever å tilhøre et annet kjønn enn det de er registrert med, skal ha rett til å endre dette basert på en erklæring om egen opplevelse av kjønnsidentitet. Lovforslaget er historisk ved at det ikke lenger er helsetjenesten, men personen selv som bestemmer om han eller hun har endret kjønn. Det blir et tydelig skille mellom helsehjelp og prosessen for å endre juridisk kjønn.

Det er grunn til å tro at de fleste som søker om å endre juridisk kjønn, har veid for og imot og tenkt grundig igjennom hva en slik endring vil bety over lengre tid. For personer som allerede har brukt tid på å tenke og reflektere rundt et slikt valg, kan det – og vil det ofte – oppleves som både mistillit og en unødvendig hindring hvis samfunnet skulle pålegge enda en venteperiode etter at søknaden om å endre juridisk kjønn er sendt inn. Derfor foreslår ikke regjeringen at det skal være en pålagt refleksjonsperiode.

Regjeringen mener også at ungdom over 16 år er tilstrekkelig modne til selv å avgjøre om de vil endre juridisk kjønn. Derfor er aldersgrensen for endring av juridisk kjønn satt til 16 år. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foreldre. Dersom én av foreldrene samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus innvilge en søknad om å endre juridisk kjønn. Vilkåret er at Fylkesmannen kommer til at endringen av kjønn er til barnets beste.

Noen høringsinstanser mener at barn og unge under 16 år bør kunne endre juridisk kjønn selv om ingen av foreldrene samtykker. Jeg mener at utgangspunktet bør være at foreldrene skal søke sammen med barnet. Det er foreldrene, sammen med barnet, som er nærmest til å ivareta barnets beste i spørsmålet om juridisk kjønn. Foreldrene vil, sammen med barnet, ivareta hensynet til barnets beste, til barnets medbestemmelse, identitet og integritet.

Det kan imidlertid være grunn til å være oppmerksom på hvordan ordningen fungerer for barn mellom 12 og 16 år, og eventuelt på sikt vurdere også om barn i denne aldersgruppen skal få adgang til å søke Fylkesmannen om endring av juridisk kjønn, selv om begge foreldrene motsetter seg dette.

Endring av juridisk kjønn og endring av navn henger ofte tett sammen. Regjeringen foreslår derfor også å senke aldersgrensen for å endre navn til 16 år.

Lovforslaget som Stortinget behandler i dag, er en viktig historisk milepæl. Jeg håper og tror at de endringene som vedtas, vil få stor betydning for de menneskene som er berørt. Jeg er svært glad for at endringene får så bred politisk tilslutning som de gjør i komiteen. Gjennom disse endringene går Norge fra en situasjon der vi har ligget langt bak internasjonalt i dette spørsmålet, til å ligge helt i front. Det er historisk, og mange av dem som har gjort dette mulig, sitter på galleriet i dag og hører på. Vi er dem stor takk skyldig for at vi er der vi er.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:48:02]: I debatten og i saken viser en til land som New Zealand, Danmark, snart Sverige og Nederland. Jeg ønsker å spørre statsråden om han har kunnskap om andre land som vi også sammenligner oss med, som Tyskland, England og USA, som så vidt jeg vet ikke har gjort den lovendringen som vi gjør i dag. Med hvilken begrunnelse har de ikke gjort det? Vet statsråden noe om det?

Statsråd Bent Høie [12:48:44]: Nei, det vet jeg ikke noe om. Noen av disse landene er jo heller ikke kjent for å være særlig progressive politisk i denne typen spørsmål, så det vil jeg tro er en av grunnene. Det er land som ofte har ligget bak Norge også i denne type spørsmål.

Vi har i Norge vært heldige og hatt enkeltpersoner som har vært villige til å ta denne kampen og stå fram, sammen med organisasjoner, og løfte temaet. Det at vi også har en god utredning som ligger til grunn for denne saken, er også viktig.

Kjersti Toppe (Sp) [12:49:40]: I saka står det at «det juridiske kjønnet skal legges til grunn dersom kjønn er av betydning ved anvendelse av andre lover og forskrifter», bl.a. «for regler om kjønnskvotering», men at fødselskjønnet skal leggjast «til grunn dersom det er nødvendig for å kunne etablere foreldreskap og foreldreansvar etter reglene i barneloven», og at «regler som gjelder kvinner som føder barn, skal gjelde tilsvarende for menn som føder barn».

«Inntil videre», står det i proposisjonen, skal likevel juridisk kjønn leggjast til grunn «ved anvendelse av bioteknologilovens regler».

Når det gjeld assistert befruktning, står det i proposisjonen at departementet vil koma tilbake til dette spørsmålet ved evaluering av bioteknologilova.

Kan statsråden seia noko meir om korleis han synest retten til assistert befruktning skal vera for dei personane som har skifta kjønn?

Statsråd Bent Høie [12:50:45]: Som det står i proposisjonen, er vi nå i en fase der vi snart skal legge fram en omfattende evaluering av bioteknologiloven, og vi syntes det var naturlig at det spørsmålet ble adressert i den sammenhengen.

Jeg hører i debatten at det er enkelte som stiller spørsmål om konsekvensene av at personer som juridisk er menn, kan føde barn. Til det er det å si: Den situasjonen er vi allerede i, og denne loven gjør ingen endringer knyttet til at mennesker som har en identitet som menn, kan bli både gravide og føde barn. Den eneste forskjellen denne loven gjør, er at den gjør møtet med det offentlige Norge lettere for menneskene. Her kommer en til det punkt at dette ikke er noe som Stortinget kan bestemme, for den enkelte kan faktisk leve ut det kjønnsuttrykket en selv ønsker, helt uavhengig av vårt lovverk.

Kirsti Bergstø (SV) [12:52:02]: I flere av innleggene trakk man fram barneperspektivet, og det gjør også komiteen i sine merknader i behandlingen av saken. I Norge i dag har en tolvåring rett til å bli hørt og til å avgjøre mange viktige spørsmål i sitt eget liv. Jeg oppfattet også at statsråden var veldig tydelig på at man må se på nettopp selvbestemmelse og ivaretakelse av gruppen barn fra 12 til 16 år. Nå vet vi at veldig mange unge opplever utstøting, sanksjoner og krenkelser, nettopp på bakgrunn av hvem man er, og hvem man blir glad i, fra sine nærmeste. Det er en spesiell type krenkelse, som er svært alvorlig, og som kan hindre barnets utfoldelse. Derfor lurer jeg på hvordan statsråden vil ivareta nettopp de ungene, med det lovverket som vedtas i dag, med tanke på aldersgruppen 12–16 år.

Statsråd Bent Høie [12:53:13]: Jeg mener at barneperspektivet har blitt styrket gjennom høringsrunden og de endringene som regjeringen valgte å gjøre i forbindelse med høringsrunden, spesielt med aldergrensen på 6 år. En legger opp til at hvis en av foreldrene eller en av de nærmeste støtter en endring i alderen 12–16 år, vil en kunne få det. Hvis eventuelt begge foreldrene motsetter seg, vil det ikke være noen mulighet slik loven blir nå, men jeg mener – som jeg også sa i mitt innlegg – at det er forhold som en er nødt til å følge med på. Men mitt utgangspunkt er selvfølgelig at foreldrene stort sett ønsker det aller beste for sine barn, og vi ser også at mange foreldre virkelig har støttet opp om barna sine fra disse var svært små, i denne typen spørsmål. Det er selvfølgelig også den beste løsningen, men dette er noe vi må følge med på.

Kirsti Bergstø (SV) [12:54:17]: Støttende foreldre er en av de viktigste ressursene et barn kan ha, men vi vet jo at slett ikke alle er så heldige, og at lovverket må utformes for alle situasjoner, også for dem som dessverre er i motsatt situasjon. Men jeg er veldig glad for svaret fra statsråden, og jeg lurer på om jeg kan oppsummere at jeg forstår statsråden slik at hvis man opplever tilfeller der barn mellom 12 og 16 år ikke blir hørt, og opplever at foreldre legger ned veto mot at man skal kunne bli den man er, så ønsker statsråden å gjennomgå lovverket på nytt, i den hensikt å styrke barns rett til å bestemme over seg selv.

Statsråd Bent Høie [12:55:09]: Jeg opplever at flertallet i komiteen påpeker dette i merknadene og er veldig tydelig på at dette er en problemstilling som vi er nødt til å følge med på, nettopp for å sikre at barn og unges rettigheter blir godt nok ivaretatt i praktiseringen av loven i etterkant.

Ketil Kjenseth (V) [12:55:39]: I høringen og i samtaler med enkelte av dem det gjelder, har vi fått høre:

Vi har en nasjonal behandlingstjeneste for dem som fysisk vil bekrefte sitt kjønn. Nasjonal behandlingstjeneste på Rikshospitalet har opplevd ikke å føle seg like godt ivaretatt underveis. Vi har et lite fagmiljø i Norge i disse spørsmålene.

Spørsmålet går på: Vi kan nå være i en situasjon der vi får en liberal politikk, men har et konservativt fagmiljø. Det er satt litt på spissen. Men hvordan vil statsråden legge til rette for at de som ikke nødvendigvis ønsker å gjennomføre det å bekrefte sitt kjønnsuttrykk fysisk, kan få mer støtte underveis, og for at vi gir hele landet et bedre og større fagmiljø på dette området?

Statsråd Bent Høie [12:56:38]: Det er en del av den parallelle prosessen som foregår i forbindelse med ekspertgruppens arbeid. Det har vært viktig for meg å ha fortgang i dette arbeidet, der en flytter spørsmålet om juridisk kjønn vekk fra det medisinske og gjør det til den enkeltes eget valg. Det tror jeg i seg selv vil dempe konfliktene rundt det fagmiljøet som vi har innen det medisinske, for da vil det ikke være noe som er bestemmende for de menneskene som har et ønske om å skifte kjønn uten å gjennomgå medisinsk behandling.

Det har kommet anbefalinger, også fra ekspertgruppen, om det medisinske tilbudet, med litt ulike syn. Det er også noe som vi nå arbeider med, og som vi kommer til å følge opp videre, og også jobbe med å forbedre tilbudet på den medisinske siden for dem som ønsker ulike grader av kjønnsidentitetsbekreftende behandling.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [12:58:04]: Jeg har lyst til å takke for en god debatt, og særlig for at vi har fått satt et spesielt søkelys på barn mellom 12 og 16 år og deres rettigheter. Der er jeg sikker på at departementet vil følge nøye med og se på hvordan praktisering av loven gir seg i vei.

Så har jeg lyst til å takke dem som har stått på for denne lovendringen, og si at selv om vi endrer en lov, har vi ikke automatisk endret holdningene i samfunnet. Det må det jobbes for. Så jeg vil bare oppmuntre til å jobbe videre for at lov og holdninger går hånd i hånd.

Jeg vil også takke vår framsynte minister, som kom med lovforslaget.

Kristelig Folkeparti tok til orde for verdighet, det å sikre en bedre prosess ved skifte av juridisk kjønn og det å ta disse på alvor. Ja, det er nettopp det vi ønsker. De refererte også til både Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. De er også for denne loven, så jeg vil oppfordre Kristelig Folkeparti til å stemme for lovforslaget – om ikke annet, så subsidiært.

Så har jeg lyst til å nevne at Europarådets ministerkomité i 2010 anbefalte at skifte av juridisk kjønn skal være raskt, oversiktlig og lett tilgjengelig. Og ikke minst var man opptatt av at man skulle slippe å gjennomgå store kirurgiske inngrep, prosedyrer og hormonelle behandlinger. Det er det vi faktisk snakker om her i dag.

Jeg er veldig glad for – og veldig stolt over – at Norge kan være et foregangsland i så måte. Derfor synes jeg det er en stor dag for Stortinget.

Kjersti Toppe (Sp) [13:00:28]: Det var dette forslaget frå Senterpartiet om ei konsekvensutgreiing, der vi seier at ein i denne konsekvensutgreiinga må leggja tilrådinga frå ekspertgruppa til grunn. Så er det sitert frå ho, og det er her dette kommaet ikkje er kome med, i setninga

«at personer mellom 16 og 18 år skal kunne få endra juridisk kjønn dersom ingen av foreldra motset seg det, eventuelt at Fylkesmannen avgjer (…)» – det er her det skal koma inn eit nytt komma, etter ordet «avgjer».

Presidenten: Da er kommaet plassert.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Olaug V. Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 3, fra Ketil Kjenseth på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 3, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at barn som har fylt 12 år og ønsker å endre sitt juridiske kjønn, men som ikke får samtykke fra noen av foreldrene, gis adgang til å søke Fylkesmannen eller et annet egnet organ på selvstendig grunnlag om å få vurdert sitt ønske.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Venstre ble med 87 mot 9 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.24.35)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei konsekvensutreiing av forslag til lov om skifte av juridisk kjønn, før Stortinget tar endeleg stilling til lovforslaget. Stortinget ber regjeringa legge til grunn i dette arbeidet at endring av juridisk kjønn vert basert på ein erklæringsmodell, der kravet om sterilisering og medisinske vilkår/diagnosar vert oppheva. Stortinget ber regjeringa vidare legge til grunn i arbeidet med konksekvensutreiing ekspertutvalet si anbefaling om at myndigheitsalder skal vere ein hovudregel, at personer mellom 16 og 18 år skal kunne få endra juridisk kjønn dersom ingen av foreldra motset seg det, eventuelt at Fylkesmannen avgjer at frå 12–16 år kan foreldra krevje endring dersom barnet ynskjer det, og frå 0–12 år etter foreldra sitt krav og ut ifrå sakkyndig vurdering. Stortinget ber om at det også vert lagt til grunn ei innføring av ein refleksjonsperiode på 3–4 månader, og at reendring av juridisk kjønn berre skal kunne gjerast dersom særlege grunnar tilseier det.»

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble med 91 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.25.01)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig utredning som redegjør for mulige konsekvenser av forslaget til lov om endring av juridisk kjønn i Norge, i tråd med opprinnelig bestilling.»

Votering:Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 91 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.25.19)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov 

om endring av juridisk kjønn

§ 1 Definisjon

Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret.

§ 2 Rett til å endre juridisk kjønn

Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan gi forskrift om at loven skal gjelde for norske statsborgere bosatt i utlandet.

§ 3 Endring av juridisk kjønn for personer som er satt under vergemål

En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven, søker selv om endring av juridisk kjønn.

§ 4 Endring av juridisk kjønn for barn

Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.

Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste.

Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 6 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell.

§ 5 Behandlingen av søknader om å endre juridisk kjønn

Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Søknader fra barn mellom 6 og 16 år som etter § 4 andre ledd andre punktum fremmes sammen med bare en av dem som har foreldreansvar, behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

§ 6 Rettslige konsekvenser av å endre juridisk kjønn

Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.

Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.

§ 7 Forskrifter

Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

§ 8 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 9 Endringer i andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn:

§ 10 andre ledd første punktum skal lyde:

Personer over 16 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.

§ 12 skal lyde: § 12 Melding om navn for barn

Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke har fylt 16 år, skal fremsettes av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet selv ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke etter første eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom det foreligger særlig grunn.

Gjelder meldingen en person som har endret juridisk kjønn etter lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd andre punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har foreldreansvaret.

Presidenten: Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.25.40)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 79 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.26.00)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.