Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Else-May Botten, Odd Omland, Torstein Tvedt Solberg og Eirik Sivertsen om å sikre bredbåndstelekommunikasjon i nordområdene ((Innst. 304 S (2015–2016), jf. Dokument 8:76 S (2015–2016)))

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Lov om reservasjonssystemer for flyreiser mv. ((Innst. 316 L (2015–2016), jf. Prop. 104 L (2015–2016)))

Interpellasjon fra representanten Heikki Eidsvoll Holmås til samferdselsministeren:
«Autonome biler, dvs. biler som kan kjøre uten å styres av mennesker, er allerede en realitet. I årene framover vil en rekke slike modeller komme på markedet, også flere helelektriske modeller. Dette åpner for billigere bildelingsløsninger, mer samkjøring, at færre vil ha behov for å eie egen bil, mindre behov for parkeringsplasser, lavere klimautslipp, færre ulykker og mindre behov for veikapasitet inn mot byene. Dagens veglovgivning inneholder allerede bestemmelser om bileiers objektive ansvar.
Er dagens regelverk tilpasset en stor bilpark av kollektivt eide eller selskapseide autonome biler, og hva gjør statsråden for å sikre at arbeidet med ny nasjonal transportplan tar inn over seg det reduserte behovet for veikapasitet som følge av en økt andel samkjøring i selvkjørende biler?»

Interpellasjon fra representanten Heikki Eidsvoll Holmås til næringsministeren:
«Mange steder i verden brytes menneskerettighetene hver dag ved produksjon av varer som selges til oss i Norge. Alt fra klær og mobiltelefoner til kaffe, kakao og tobakk kan være produsert i bedrifter der mennesker blir utsatt for helseskader eller utnyttet i slavearbeid eller barnearbeid. Stortinget vedtar nå regler for offentlige innkjøp som sikrer at grunnleggende menneskerettigheter ikke brytes. Det er veldig bra. Problemet er at disse reglene ikke hjelper vanlige forbrukere som ønsker å handle etisk. Vi ønsker derfor at disse reglene også skal gjelde for privat næringsliv, slik at private bedrifter får et større ansvar for hvordan varene de kjøper inn, er produsert.
Vil statsråden sikre at grunnleggende menneskerettigheter ikke brytes ved at regler for innkjøp også blir gjeldende for privat næringsliv?»

Interpellasjon fra representanten Abid Q. Raja til justis- og beredskapsministeren:
«De siste årene har vi sett norske statsborgere dra til land som Syria og Irak for å slutte seg til terrornettverk, og at enkelte norske miljøer radikaliseres. Da må vi våge å se nærmere på ulike ideologiers påvirkningskraft, og hvordan manglende forståelse for tros- og livssynsfrihet påvirker radikalisering. Det må settes i gang forebyggende tiltak på ungdommens arenaer, som i hjemmet og på skolen. Tros- og livssynsfrihet er en menneskerettighet som brytes over store deler av verden, især i konfliktområder, og minoriteter er særlig utsatt.
Hvordan tenker statsråden at innsatsen for å forebygge ekstremisme nasjonalt og internasjonalt, og for å øke forståelsen og respekten for ulike trosretninger og livssyn, bør ta form gjennom regjeringens samlede arbeid i ulike departementer?»

Interpellasjon fra representanten Jan Bøhler til justis- og beredskapsministeren:
«Det siste året har foreldre, lærere, skoleledelse og politiet i deler av Oslo meldt om en urovekkende økning av narkotikasalg på skolene. Dette gjelder en rekke videregående skoler, men det har også blitt mer utbredt på ungdomsskoler. Kyniske narkotikanettverk utvider sine markeder ved å verve elever som brukere og langere. Dette fører til at flere får rusproblemer, dropper ut av skolen og kan bli kriminelle. Det oppstår også mer vold og utrygghet på skoler og i berørte nærmiljøer. Det er behov for en bred kampanje hvor foreldre, skoler, bydeler, ungdom, frivillige organisasjoner og nærmiljøene går sammen med politiet om å forebygge og stanse narkotikanettverkene. Politiet hadde tidligere gode erfaringer med forebyggende skolebesøk med narkotikahunder, men dette er falt bort pga. nye regler.
Er statsråden enig i at innsatsen mot narkotikasalg på skoler må trappes opp, og hvordan ser han for seg at regjeringen kan bidra?»

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om å styrke norsk tegnspråk og tegnspråk i skolen ((Innst. 321 S (2015–2016), jf. Dokument 8:72 S (2015–2016)))

Interpellasjon fra representanten Anne Tingelstad Wøien til kunnskapsministeren:
«Regjeringen er i ferd med å utarbeide forslag til ny femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå. Et utvalg har lagt fram forslag til ny rammeplan for utdanningen, og diskusjonen går nå i fagmiljøene om hvordan lærerutdanningen skal utformes og hva den skal inneholde. Av temaene som diskuteres er hvorvidt pedagogikkfaget skal inneholde elevkunnskap og omdøpes til «profesjonsfag», omfanget av praksisopplæring og om masteroppgavene skal inkludere flere fag enn norsk, matematikk og engelsk. Senterpartiet har tatt til orde for å gjøre ett praktisk eller estetisk fag obligatorisk i utdanningen. I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, presenterer regjeringen sine mål for framtidas skole.
Vil statsråden sørge for at pedagogikkfaget og praksisopplæringen styrkes, ikke svekkes, i den nye lærerutdanninga og gi institusjonene anledning til å tilby fordypning også i de kreative fagene?»

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i reindriftsloven (reintall per siidaandel) ((Innst. 320 L (2015–2016), jf. Prop. 93 L (2015–2016)))

Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren:
«I Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014–2016 heter det at STHF skal sørge for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til Telemarks befolkning. I protokoll fra foretaksmøtet i Helse Sør-Øst 5. juni 2014 heter det at vedtakene om nedlegging av akutt- og døgntilbudet er begrunnet i pasientsikkerhet og kvalitet. Om Rjukan sykehus i Utviklingsplanen heter det at «STHFs ambisjon er å desentralisere så mange behandlingstilbud som mulig. Det er derfor planlagt videreført et bredt sykehustilbud på dagtid; dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker, røntgen og laboratorietjenester. Det vil løpende vurderes ut fra pasientbehov og tekniske muligheter om ytterligere desentraliserte tilbud kan opprettes».
Kan statsråden redegjøre for hvordan utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF er fulgt opp og om omleggingen har vært forsvarlig?»

Interpellasjon fra representanten Ruth Grung til helse- og omsorgsministeren:
«Helseindustrien er et satsingsområde for utvikling av ny næring. Norge har ingen lokomotiv på linje med Sverige med AstraZeneca og Danmark med Novo Nordisk, som er mer enn dobbelt så mye verdt som Statoil. Det tyske Bayer som kjøpte Algeta for 17,6 mrd. kr har etablert produksjon og forskning i Norge, og er et eksempel på et globalt storkonsern som er villig til å investere og satse i Norge dersom rammebetingelsene er på plass. For å bygge opp en helseindustri må Norge tiltrekke seg flere kliniske studier og mer forskning. Et utviklingsløp for legemidler tar i gjennomsnitt 13 år til en snittkostnad på ca. 10 mrd. kr.
Hvordan har regjeringen tenkt at en helseindustri skal etableres i Norge, er det aktuelt å øremerke bevilgninger til sykehusene til kliniske studier, og hvordan vil regjeringen tiltrekke seg større FoU-investeringer i Norge fra globale aktører?»