Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:02:24]: (ordfører for saken): Saken gjelder bredbåndskommunikasjon i nordområdene, og det er en sak som er viktig sett i et nordområdeperspektiv. 80 pst. av skipstrafikken i Arktis foregår i norsk farvann. Samtidig er den viktig for suverenitetshevdelse, forskning, klima- og miljøovervåkning og søk- og redningsoperasjoner.

I forrige uke møttes arktiske parlamentarikere i Bodø, og søk og redning var et av temaene på møtet. Vi var også innom hovedredningssentralen og fikk en ganske god briefing om søk og redning i Arktis. Bredbåndskommunikasjon var et av temaene som ble løftet opp der, og man ser behovet for og viktigheten av å styrke det. Det er ikke bare viktig for søk og redning, men i og med at skipstrafikken er økende, og at det er et økende behov for å se på hvordan situasjonen er i det store Arktis, ble dette løftet opp spesielt som et av temaene.

Det er egentlig godt underbygde behov som ligger til grunn i denne saken, og brevet fra næringsministeren til komiteen er positivt. Man har også fra departementets side sett behovet for å finne en løsning. Det er veldig bra, og det støtter komiteen. Komiteen er veldig positiv til at man skal finne løsninger.

Det eneste uenighetspunktet er framdriften videre i saken. Næringsministeren peker på at det er behov for en konseptvalgutredning før man går til anskaffelse. Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at man kan gå enda raskere fram i saken, og har et forslag som peker på at man allerede nå bør gjøre et vedtak som sier at

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan bredbåndskommunikasjonen konkret kan sikres i norsk del av nordområdene, og at dette følges opp med nødvendige egenkapitalavsetninger senest i statsbudsjettet for 2017».

Komiteen er som sagt samstemt om behovene og ser at det er viktig at man finner løsninger.

Da har jeg framlagt saken på vegne av komiteen og legger fram det forslaget som Senterpartiet og Arbeiderpartiet står bak i saken.

Presidenten: Da har representanten Janne Sjelmo Nordås tatt opp det forslaget hun refererte til.

Magne Rommetveit (A) [10:05:37]: Gjennom representantforslaget set Arbeidarpartiet lys på ei svært viktig utfordring i nordområda – ei utfordring som berre vil verta større og større dei komande åra.

Representantforslaget gjer greie for at det sør og nord for 75. breiddegrad er svært stor forskjell i moglegheitene for å bruka dataverktøy, som me elles i samfunns- og næringslivet no tek som sjølsagde. Det er tverrpolitisk semje om at me må ivareta og utvikla interessene våre i nordområda. For Arbeidarpartiet er det også tydeleg at me må intensivera satsinga vår på havområda i framtida.

Noregs største naturressursar finn me i kyst- og havområda. Arealmessig utgjer desse områda sju gonger landareala våre, og dei bidreg til betydeleg verdiskaping. Antakeleg har me berre set starten på kva havområda våre vil kunna gje oss av moglegheiter. Store og viktige delar av desse havområda ligg nord for 75. breiddegrad. For å nyttiggjera oss av desse områda på ein god måte i framtida vil det for ei rekkje ulike sektorar vera viktig med god datakommunikasjon. Ja, det vil antakeleg vera ein føresetnad for å kunna gjera nye funn og skapa nye moglegheiter i havområda.

Medan løysingane på dette problemet for relativt kort tid sidan låg an til å måtta finansierast for ein stor del over offentlege budsjett, er det no klare teikn på at brukarfinansiering vil kunna dekkja heile eller store deler av investeringane. Difor har Arbeidarpartiets representantar her fremja eit forslag som i utgangspunktet inviterte regjeringa til å leggja opp ein fleksibel prosess på korleis eit slikt prosjekt skal kunna realiserast.

Me frå Arbeidarpartiet som her er forslagstillarar, er likevel skuffa over at svaret frå næringsministeren er å setja i gang ei konseptvalutgreiing, KVU. På den eine sida skal me kanskje vera glade for at regjeringspartia og deira trufaste støtteparti Venstre og Kristeleg Folkeparti i innstillinga så sterkt understreker behovet for grundige utgreiingar, og instituttet med KVU er eit nyttig hjelpemiddel for at staten skal kunna velja dei rette investeringsprosjekta. Me skal likevel ikkje utgreia ting som allereie er kartlagde og klarlagde.

I 2013 sende Næringsdepartementet eit brev til Norsk Romsenter, der romsenteret fekk i oppdrag å utgreia ulike konsept for å løysa bl.a. utfordringa knytt til 75. breiddegrad. Norsk Romsenter ferdigstilte i juni 2015 ein rapport, som då konkluderte med at det berre ville vera gjennom ei norskleia satsing med oppskyting av spesielle satellittar at eit slikt breibandsbehov ville kunna tilfredsstillast. Slik Arbeidarpartiet forstår det, har altså vårt fremste fagorgan på området konkludert om hovudretninga på løysinga. Det er ei løysing som i stor grad vil kunna realiserast med brukarfinansiering frå dei som nyttar tenestene.

Sjølv om eg også skal gje ros til næringsministeren for å dela engasjementet vårt i denne saka, synest eg det er skuffande at det i dette tilfellet skortar ein del på handlekrafta. Me har no ei moglegheit til å starta ein prosess som uansett vil ta fleire år. Me kan gripa denne moglegheita, som vil bidra til å leggja til rette for framtidig verdiskaping i dette viktige strategiske området for landet vårt. Eg er difor skuffa over at stortingsfleirtalet ikkje no er med på å gripa denne moglegheita til å byggja landet vidare.

Torill Eidsheim (H) [10:09:55]: Breiband er ein stadig viktigare infrastruktur i samfunnet vårt, og det er ein nøkkel til framtidig velferd og vekst. Denne saka viser eit gledeleg engasjement rundt å finne løysingar for betre kommunikasjon.

Eg vil først av alt få lov til å takke saksordføraren for eit godt arbeid. Så har eg lyst til å få poengert at eg ser det som positivt at forslagsstillarane er engasjerte i satsinga rundt kommunikasjonstilrettelegging for nordområda.

Forslagsstillarane viser til at det er tverrpolitisk einigheit om at nordområda er svært viktige innan norsk og utanriks sikkerheitspolitikk. Nordområdesatsinga dekkjer eit breitt spekter av sektorar og er viktig interessepolitikk både regionalt og nasjonalt. Samtidig er det stadig aukande interesse for nordområda og Arktis, òg frå andre land. Det er viktig at Noreg opprettheld og vidareutviklar engasjementet som er der, men då treng vi relevante verkemiddel for å kunne gjere dette på ein god og effektiv måte.

Digital kommunikasjon vil vere heilt sentralt for å kunne møte utfordringane og for å oppretthalde aktiviteten. Forslagsstillarane viser til at dei er kjende med at det blir arbeidd med å vidareutvikle kapasiteten i eksisterande system, men dei føler seg usikre på om det vil innfri det komande kommunikasjonsbehovet i nordområda og Arktis.

Satellittbasert breiband har vore testa og vist seg vellykka, og ved bruk av fleire satellittar vil ein kunne oppnå stabile løysingar òg her. Høgre har saman med Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet og Venstre peikt på at vi meiner det er viktig å finne ei god løysing på utfordringane knytte til breibandskommunikasjon i nordområda, og at avgjerda om statleg involvering i eit system for satellittbasert kommunikasjon må fattast på eit best mogleg grunnlag.

Vi meiner det er svært uheldig å forskotere føretrekt konsept eller eventuelt òg oppdragstakar i forkant av ein KVU. Space Norway er éi løysing, og det er denne Arbeidarpartiet har peikt på, men det er berre eitt av fleire moglege konsept for å sikre dette kommunikasjonsbehovet. Vi ser det som tenleg at staten aller først får lov til å definere sine eigne behov. I tillegg meiner vi at usikkerheitsfaktorane i estimatet av totalkostnaden tilseier at det er klokt å gjennomføre ein KVU.

Eg ser fram til det vidare arbeidet til regjeringa i denne saka, og eg ser fram til ein snarleg oppstart og ei effektiv gjennomføring av KVU-arbeidet. Dette vil kunne sikre eit både veleigna og stabilt kommunikasjonssystem for nordområda.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:13:38]: Jeg vil starte med å gi honnør til Arbeiderpartiet for å ta opp et forslag om hvordan en kan sikre bredbåndskommunikasjon i nordområdene. Takk også til saksordføreren.

For Kristelig Folkeparti er dette en spennende og viktig sak, som en del av en større strategisk satsing på nordområdene. Vi er i dag kjent med at 80 pst. av skipstrafikken i Arktis foregår i norske farvann. Samtidig vet vi hvor viktig kommunikasjonsløsninger er for bl.a. suverenitetshevdelse, forskning, overvåkning og ikke minst redningsoperasjoner.

For skipsfarten er satellittkommunikasjon i dag basert på utviklingen av geostasjonære satellitter. Vi er kjent med at ny teknologi utnyttes om bord i fartøyene for både operasjon, drift og velferdsbehov. Og e-navigasjon basert på bredbåndsteknologi er i ferd med å bli etablert i den maritime verden fullt ut.

Skipsflåten operer derfor – som allerede er sagt – i to vidt forskjellige kommunikasjonsverdener: sør og nord for 75. breddegrad. Forsvarlig leteboring i nordområdene er også avhengig av at bredbåndsløsninger er på plass. I tillegg kommer de økte behovene til passasjertrafikk og cruisefartøyer. Men også innenfor luftfarten er bredbåndsløsninger viktig, både for operasjon av flyene og etter hvert for bruk av passasjerer også. Vi vet også at det i dag er et stort antall transkontinentale flyvninger som i økende grad har behov for bredbåndsløsninger.

En må sikre at en er i stand til å håndtere alle viktige utfordringer i nordområdene på en effektiv måte, og det er i dag nærmest utenkelig å drive effektiv situasjonshåndtering uten bredbåndskommunikasjonssystemer på fastlandet. For å kunne gjøre dette tilsvarende effektivt i nordområdene og Arktis, er et tilsvarende behov for bredbånd selvfølgelig også til stede der. En større ulykke, f.eks. et flyhavari, en grunnstøting, et større oljeutslipp, vil være utfordrende uten effektive kommunikasjonsløsninger til å kunne dele informasjon, koordinere innsats og utnytte telemedisin for å redde skadde, håndtere media osv.

Den beskrevne utviklingen aktualiserer behovet for å få på plass en løsning for bredbånd i nordområdene og Arktis. Norge kan med tilgjengelig teknologi og infrastruktur ta en viktig rolle, som vil befeste Norges posisjon i disse områdene. Det er derfor etter Kristelig Folkepartis syn viktig at Norge ligger i front og kontrollerer en slik, viktig strategisk kapasitet. Når en vet at slik infrastruktur er avgjørende for myndighetsutøvelse og samfunnskritiske tjenester, bør en stille seg det kritiske spørsmålet om det er god nok beredskap, dersom vi i for stor grad er overlatt til andre nasjoners prioriteringer på et så viktig felt. Jeg sier ikke at vi er der nå, men spørsmålet og bevisstheten om dette er viktig, etter Kristelig Folkepartis syn.

Det er etter Kristelig Folkepartis vurdering behov for å gjennomføre en undersøkelse av hvordan man kan få til en robust, satellittbasert bredbåndsløsning, som kan tilfredsstille nasjonale kommunikasjonsbehov i nordområdene. Å styrke Norges evne til overvåking, situasjonsforståelse, suverenitetshevdelse og utøvelse av myndighet gjennom et kommunikasjonssystem under norsk kontroll og med bakkestasjon på norsk jord, vil representere en betydelig strategisk fordel.

Det er viktig at vi i denne saken, som i de fleste andre, sikrer at statens midler brukes på en fornuftig måte. En eventuell statlig investering i satellittbasert kommunikasjon i nordområdene må begrunnes i en samlet vurdering av de norske brukersektorenes behov. For å sikre at en har et solid grunnlag for beslutning om statlig involvering i et system for satellittbasert kommunikasjon i disse områdene, er det etter vårt syn nødvendig at staten først definerer hvilke behov som skal løses, og på det grunnlaget igangsetter en KVU snarest mulig. Det bidrar til en nødvendig kvalitetssikring av løsninger og kostnader og vil forhåpentligvis heller ikke bidra til nevneverdige forsinkelser når det gjelder videre framdrift.

Statsråd Monica Mæland [10:18:35]: Dette er en veldig viktig sak, spesielt i et nordområdeperspektiv. 80 pst. av skipstrafikken i Arktis foregår i norsk farvann. Samtidig er gode kommunikasjonsløsninger viktig for bl.a. suverenitetshevdelse, forskning, klima- og miljøovervåkning og ikke minst søk- og redningsoperasjoner. Et robust kommunikasjonssystem vil også kunne legge til rette for videre verdiskaping i nordområdene.

Regjeringen er kjent med at eksisterende systemer som tilbyr satellittkommunikasjon i områdene nord for 75 grader, har veldig begrenset ytelse og kapasitet. Kommunikasjonsutfordringene i nordområdene er omtalt i bl.a. regjeringens maritime strategi og regjeringens nordområdestrategi. I den ferske Svalbard-meldingen har vi varslet at vi vil vurdere behov og muligheter for et satellittbasert kommunikasjonssystem i nordområdene.

Hovedmålet for norsk romvirksomhet er å være et verktøy for norske interesser. Regjeringens rompolitikk legger vekt på industriutvikling og utbygging av infrastruktur for å dekke nasjonale brukerbehov. Norge har en omfattende offentlig satsing på romvirksomhet sammenlignet med mange andre land av tilsvarende størrelse. Årsaken til det er bl.a. at vi har en spredt befolkning, store havområder og et stort innslag av naturressursbasert næringsvirksomhet og maritim transport. Brukernytten av rominfrastruktur er på tvers av flere sektorer, og ikke minst er dette tilfellet når det gjelder kommunikasjonsinfrastruktur i nordområdene.

Jeg er opptatt av at vi finner løsninger som ivaretar alle behovene. Det er mange sektorer med interesser i dette: Forsvaret, olje- og gassektoren, forskning og miljø- og klimaovervåking, for å nevne noen. Det er viktig at vi i denne sammenheng forsikrer oss om at vi har alle statlige behov kartlagt, slik at vi kan få et robust og godt kommunikasjonssystem som svarer til behovene vi ser i dag og ikke minst i tiden framover.

Som næringsminister med ansvar for både maritim sektor og romvirksomhet ønsker jeg å finne en løsning på utfordringene knyttet til bredbåndskommunikasjon i nordområdene. Samtidig er det viktig at vi sikrer at en så stor investering gjøres riktig, og at statens midler brukes på en fornuftig måte. En eventuell statlig investering i satellittbasert kommunikasjon i områdene nord for 75 grader må begrunnes i en samlet vurdering av de norske brukersektorenes behov og en vurdering av hva som er de beste løsningene. For å sikre at vi har et solid underlag for en forsvarlig beslutning om statlig investering i et slikt system, vil vi igangsette en ekstern utredning i tråd med Finansdepartementets retningslinjer for større statlige investeringer, en såkalt KVU, det vil si en konseptvalgutredning. Jeg er i likhet med transport- og kommunikasjonskomiteen opptatt av at vi får til en snarlig oppstart og en effektiv gjennomføring.

Jeg merker meg at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å hoppe over en konseptvalgutredning, og så vidt jeg forstår, er det i frykt for at eventuelle kommersielle muligheter skal forsvinne. Til det har jeg lyst til å si at vi kan ikke la hensynet til enkelte kommersielle muligheter styre regjeringens valg av konsept i en så viktig sak. Denne KVU-en skal sikre at det beste alternativet blir valgt, og at det faktisk svarer på de behovene vi har, og derfor verken kan eller ønsker jeg å forskuttere utfallet av en sånn KVU. Dette er et så stort og så viktig prosjekt at vi må være trygge på at vi velger de riktige og forsvarlige løsningene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [10:22:44]: Det er overhodet ikke meningen å skape en stor diskusjon om dette, for jeg er veldig glad for at vi er enige om at dette er et stort og viktig prosjekt å få på plass.

Men Norsk Romsenter sendte allerede i 2015 et brev til regjeringen og sa at dette var et viktig prosjekt å komme i gang med, og la mye informasjon i det. Så har dette blitt liggende, for hvis ikke kunne vi ha vært klare til å behandle dette i dag.

Hvorfor er ikke statsråden tydeligere på hva som må gjøres for å komme i gang? Her har man faktisk brukt ganske lang tid på ikke å gjøre så mye, men man står her i dag og hevder at dette er viktig. Vi må få resultater, og da er jeg opptatt av å få vite fra statsråden: Når kan man se for seg at man har en løsning, og når blir dette aktuelt i et reelt statsbudsjett? Snakker vi om 2019, eller når snakker vi om, ut fra det prosjektet statsråden legger opp til her?

Statsråd Monica Mæland [10:23:43]: Dette er altså ikke en sak denne regjeringen har oppdaget nå. Da Norsk Romsenter sendte sitt brev, var det fordi de i tildelingsbrevet fra departementet – altså fra meg – i 2014 og i 2015 hadde fått i oppdrag å gjøre en vurdering av dette.

Norsk Romsenter er vårt statlige verktøy for rom-politikk, og de har vurdert de sivile maritime behovene. Vi trenger å få vurdert flere sektorers behov. Jeg nevnte dette i mitt innlegg. Det er mange andre behov som også må vurderes, det er statens behov, i en eventuell statlig investering, som må vurderes. Derfor må vi gjøre denne KVU-en, og i de fleste sammenhenger vil jeg mene at det er bra at vi gjør en bred undersøkelse av dette og så bestemmer oss for hvordan vi skal investere i dette. Det skal vi gjøre så fort vi kan.

Else-May Botten (A) [10:24:40]: Ja, jeg skjønner hele argumentasjonsrekken, men det som er problematisk å skjønne, er hvorfor ikke ting har blitt gjort og tatt tak i. Hvis man fikk denne informasjonen i 2014–2015, hvorfor er man ikke kommet lenger i dag? Man kunne jo vurdert ulike alternativ allerede og kunne kommet mye lenger hvis man faktisk hadde vært interessert i å gjøre noe med det.

Statsråd Monica Mæland [10:25:03]: Også på dette punktet mener jeg Arbeiderpartiet får dårlig tid når de kommer i opposisjon. De gjorde jo ikke noe med dette da de selv satt i regjering.

Vi har altså varslet behovet for dette både i vår maritime strategi og nå senest i Svalbard-meldingen, men vi må gjøre en grundig vurdering. Vi har fått innspillet fra Norsk Romsenter. Det er faglig veldig bra, men det har en del mangler. Det må vi nå avklare, og det arbeidet går vi i gang med.

Else-May Botten (A) [10:25:34]: Når man har noen mangler på den informasjonen man fikk i 2015, er det jo rart at man ikke har fått avklart dette nå. Man bør være utålmodig uansett om man er i posisjon eller opposisjon, og i denne saken er det jo ikke noen konflikt – at noen ikke ønsker det og andre ønsker det. Her er hele Stortinget enige om at dette er viktig. Da handler det om å få gjort ting.

Jeg utfordrer statsråden igjen: Når kan vi se dette på budsjettet? Hvor lang tid skal statsråden bruke før man faktisk får dette på plass?

Statsråd Monica Mæland [10:26:09]: Jeg oppfatter at vi har vært veldig utålmodige. På veldig kort tid har vi iverksatt en maritim strategi med 69 oppfølgingspunkter. Mange er gjennomført. Dette er et av dem som nå skal gjennomføres.

Det å konkludere om hvilket system vi skal ha, hvor mye det skal koste, og når det skal investeres, kan jeg altså ikke gjøre. Da ville hele poenget med en KVU være bortkastet. Poenget er at nå skal vi få en KVU, og så skal vi ta vår beslutning på bakgrunn av den.

Else-May Botten (A) [10:26:43]: Det ser ikke ut som det er så mange andre som har tegnet seg til replikk, så da benytter jeg sjansen.

Hvorfor er ikke den KVU-en satt i gang tidligere, siden man har hatt informasjonen så lenge?

Statsråd Monica Mæland [10:26:50]: Den informasjonen vi har, er altså en informasjon om enkelte sivile maritime behov, men vi er av den oppfatningen at det er mange flere behov, og derfor setter vi i gang denne KVU-en.

Det er altså ikke slik at vi har oppdaget verken havet eller behovet for satellittkommunikasjon nå. Dette er noe som har vært beskrevet i vår maritime strategi og i Svalbard-meldingen, og nå er vi klare til å sette i gang. Slik er det. Det er mye som skal jobbes med, og dette er nå klart til å igangsettes.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:27:32]: Jeg er veldig glad for at statsråden er positiv både i sitt svar til komiteen og her i dag. Det er en viktig sak, det er stort behov for dette, og det er underbygd på en rekke sektorer. Og da transportkomiteen var på Svalbard for halvannet år siden, ble dette nevnt spesifikt også der, så det er korrekt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvor raskt kan vi forvente at en slik konseptvalgutredning kan startes opp, og når kan vi se et beslutningsgrunnlag som Stortinget i neste omgang kan forholde seg til? Det vil være viktig å kunne ha en ganske stram framdrift, slik at vi raskest mulig får det på plass.

Statsråd Monica Mæland [10:28:21]: Jeg er av natur utålmodig, så når vi nå har tatt denne beslutningen om at dette er verktøyet vi ønsker å bruke i denne sammenheng, går vi rett etter ferien i gang med å beskrive oppdraget og lyse det ut. Og det må gjennomføres en konkurranse. Dette er en ekstern, uavhengig utredning – det er et viktig poeng – slik at det må lyses ut, og det tar jo etter reglene litt tid. Vi skal komme i gang i løpet av tidlig høst, og så tar det da de månedene det tar før vi får en rapport. Hvor mye tid vi trenger for å konkludere, vil avhenge av hvilken informasjon vi får, men vi skal nå jobbe målrettet for å få dette på plass så fort som mulig.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:29:09]: Da er det kanskje mulig at vi kan få en sak i løpet av neste år, der Stortinget får mer informasjon, mer om framdrift når det gjelder investeringer og eventuelt hvilken type man skal etablere?

Statsråd Monica Mæland [10:29:24]: Ja, det må være en god målsetting.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:29:44]: Temaet vi diskuterer i dag, er viktig av mange grunner. Det handler både om nordområdesatsing og om Norges rolle som digital leverandør, men det handler også om samarbeid med andre land. Kommunikasjon gjelder ikke bare norske fartøy på norsk sokkel, men også alle dem som benytter seg av vårt luftrom og vårt havrom når de er ute på forretningsreise, ute og driver næringsvirksomhet og andre ting. Dette vil vi altså ha både norsk og internasjonal nytte av.

Så oppfatter jeg at stort sett alle i denne salen er enige om at dette er bra, og da blir det en diskusjon der noen prøver å gi inntrykk av at ting burde skjedd for lenge siden. Og da er det litt interessant at de som utfordrer på dette, var de som styrte for litt lenge siden, men som da ikke gjorde noe med det. Så hører jeg at næringsministeren blir utfordret på hvorfor dette ikke allerede var satt i gang. La meg da minne om det Arbeiderpartiet selv skriver i sitt representantforslag. Der viser Arbeiderpartiet til at USA har overtatt rollen i Arktisk råd, og har satt ned en arbeidsgruppe, som Norge leder, nettopp for å se på hvilke løsninger som trengs. Det er altså internasjonale aktører som jobber med dette, og der Norge er førende. Det vil Arbeiderpartiet at vi nå bare skal kortslutte.

Arbeiderpartiet viser selv til at «Norsk Romsenter er ett av statens virkemidler i denne sammenheng» – men deretter er det kun Norsk Romsenter Arbeiderpartiet lytter til. Så sier Arbeiderpartiet at utfordringen har vært at den løsningen de peker på, nettopp å skyte opp to satellitter, har vært veldig kostbar, og at det ikke har vært nok markedsbehov til å kunne forsvare en kommersiell satsing, og at mange andre land også har tenkt i samme retning, men heller ikke funnet det forsvarlig ut fra teknologi og kostnader.

Så skriver Arbeiderpartiet at med utviklingen nå «er markedsbildet i ferd med å endre seg». Så vi har altså en prosess der teknologi, kostnader og lignende gjør at det som i går var vanskelig, i morgen blir mulig. Det er jo nettopp det som gjør at regjeringen og næringsministeren allerede har satt i gang de prosessene, og utfordret Norsk Romsenter, både i 2014 og 2015, noe som gjør at vi nå setter i gang en konseptvalgutredning, i 2016, der en skal se på de ulike mulighetene som dukker opp når markedet endrer seg. Det er jo nettopp også det Arbeiderpartiet selv tok til orde for at vi skulle gjør, for de skriver i forslaget:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan bredbåndstelekommunikasjon konkret kan sikres i norsk del av nordområdene (…)».

Det er jo akkurat det som skjer, og da er det plutselig ikke godt nok likevel. Og da blir dette litt for mye politisk spill, i stedet for at vi kan stå samlet og si at dette er noe vi jobber for.

Det er ingen tvil om at digital kommunikasjon blir stadig viktigere for alle aktørene i samfunnet. For to dager siden hadde vi en diskusjon i denne sal om autonome kjøretøy og digitalisering av transportsektoren, og det skal vi også ha her i dag, om to debatter fra nå av. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding, Digital agenda for Norge, vi har lagt fram en egen ekomplan – de første av sine slag. Man gir inntrykk av at regjeringen ikke har fått med seg at det finnes muligheter, men bare sitter og sover, men det er jo åpenbart bevist feil gjennom de grepene regjeringen allerede har gjort.

Hvis noen mener at ting skjer for sent, så er det litt rart at vi kom til tomme skuffer siden prosessene ikke allerede var satt i gang, men at vi faktisk måtte gjøre det selv. En kan godt sitte i opposisjon og mene at ting burde gått enda raskere. Det er godt mulig. Men jeg ser at ved hver anledning der vi har kontaktpunkter, der det er naturlig for næringsministeren å gi beskjed, så har hun benyttet seg av det, og det er altså god framdrift.

Derfor synes jeg at det vedtaket Stortinget gjør nå, er fornuftig. Det gir regjeringen den framdriften som vi trenger for å finne en god løsning, der vi ikke hopper på ett konkret forslag i et marked som er i rivende utvikling, men der en faktisk setter seg ned, kikker mer på markedet – sammen med våre naboland – for å se hvordan vi kan løse dette på en best mulig måte. Men vær dere sikre: Regjeringen er veldig opptatt av at vi skal prøve å utvikle norske arbeidsplasser og norsk teknologi i denne sammenheng.

Det ser en også i arbeidet som vi nå gjør med Nasjonal transportplan, der dette med autonome kjøretøy er noe vi skal koble opp mot å utvikle arbeidsplasser i Norge, og ikke bare importere utenlandsk teknologi, som vi i for stor grad har gjort innenfor elbil-satsingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [10:34:32]: For to dagar sidan debatterte me her ein interpellasjon frå representanten Åse Michaelsen om autonome køyretøy. Då sa statsråden at framtida kom fort, og at han hadde snakka med nokre utanlandske aktørar som meinte at tre månader var kort sikt og fire månader var lang sikt. Statsråden viste då til Arbeidarpartiet sitt representantforslag om autonome køyretøy som vart innlevert same dagen, og påpeikte at eitt av delforslaga der, om å be regjeringa ta initiativ til ein NOU, ville vera spel av tid, og at han difor ville gå rett på lovarbeidet.

Kvifor er det ikkje hast med framtidig breibandsløysing i nord, når det er sånn hast med førarlause køyretøy?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:35:29]: Her blander en litt ulike situasjoner og ulike saker. Det jeg påpekte, er at når det gjelder å lage rammeverket for å kunne bruke autonome kjøretøy, er det å ha en ekspertutredning litt bortkastet tid, når vi heller kan hente erfaringer fra det man har gjort i Sverige, og vi allerede har satt i gang arbeid med en lov i Norge. Da kan vi få gjort vedtaket i 2017.

Jeg synes egentlig Arbeiderpartiet selv svarer på spørsmålet fra representanten Magne Rommetveit i sitt dokument, for der står det:

«Med utviklingen innen flysektoren er imidlertid markedsbildet i ferd med å endre seg.»

Det betyr at de selv erkjenner at det er endringer på gang, men at man ikke nødvendigvis har funnet fram til hvordan markedet blir. Vi er fortsatt litt der at en diskuterer om det er VHS eller Beta innenfor videokassetter som skal være styrende. Jeg vil nødig at vi skal sette i gang og bygge et Beta-anlegg hvis det er VHS som blir styrende, og enda mer hvis det er dvd eller at en kommer rett på de digitale mediene. Og det er der vi mener, også i dialog med markedet, at det er litt for tidlig å si hvem som er vinneren, og nettopp da bør en bruke tid på å finne ut hva som er de beste løsningene.

Magne Rommetveit (A) [10:36:36]: Først må eg seia at eg synest det er veldig stas når regjeringa stiller med det eg vil kalla to toppstatsråder i ei slik sak. Det er veldig flott. Det viser jo at dette er regjeringa oppteken av. Lat meg òg understreka frå vår side det som statsråden sa, at dette er ei sak som me står samla bak; det må me ikkje så nokon tvil om.

Statsråden snakka om historikk, mens eg meiner det er litt viktig at me ser framover, og særleg at me her også ser nordover, og ser lyset i nord og moglegheitene der.

Synest ikkje statsråden at det er opposisjonen si oppgåve å vera utolmodige? Er det feil?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:37:34]: Jeg synes det er veldig bra at alle er utålmodige, og jeg skal love deg at utålmodigheten sannsynligvis er enda større internt i regjeringen og hos våre samarbeidspartnere for å få gjennomført ting. Det at Arbeiderpartiet også er utålmodige, er veldig bra, men jeg må igjen minne om at det bør være en sammenheng mellom det en krever, og det en selv argumenterer for og foreslår. For i forslaget fra Arbeiderpartiet står det altså:

«Det bør vurderes grundig om Norge bør kontrollere en slik viktig strategisk kapasitet (…)».

Så en argumenterer for at en bør ha en grundig vurdering, men en kritiserer regjeringen når vi sier at vi derfor skal lage en konseptvalgutredning, som nettopp vil gi denne grundige vurderingen. Igjen er det ingen sammenheng mellom den kritikken en påfører andre, og det en selv argumenterer med. Og det er det jeg synes er litt snodig.

Magne Rommetveit (A) [10:38:17]: Å vurdera grundig er éi sak – og det reknar eg med at regjeringa gjer – men i konseptval ligg det at ein skal velja eit av fleire konsept. Det er her me meiner at konseptet og retninga er klar. Difor treng ein ikkje greia ut alt mogleg anna, for så å enda opp med det konseptet som ein ser no er den retninga ein må gå i.

Sjølvsagt kan det vera nyansar i akkurat korleis ein skal gjera det, men å vurdera breitt om ein skal ha engasjement for dette, meiner eg på ein måte er unødig å blanda inn i ei KVU.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:39:04]: Jeg tror jeg må oppklare en misforståelse, for KVU-en skal ikke handle om om en skal gjøre noe, men om hvilken løsning en skal velge. Der er vi jo helt enige, så dette synes jeg var et veldig bra spørsmål.

Magne Rommetveit (A) [10:39:22]: Her ser eg føre meg at det ikkje er så mange andre vegar å gå enn han som er skissert. Konseptvalutgreiing, med påfølgjande KS1 og KS2, er endå meir omfattande enn KS, tidlegare Kommunenes Sentralforbund, og det kjem til å gå uhorveleg mykje tid til det. Til liks med representanten Botten, som stilte spørsmål til føregåande statsråd om kva tid ein kan rekna med å få ei avgjerd og få dette sett i gang, vil eg stilla det spørsmålet til statsråd Solvik-Olsen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:40:01]: Jeg føler her at vi holder på å prøve å piske en død hest, for her sier alle vi er enige.

En har fra Arbeiderpartiets side fremmet et generelt forslag om at regjeringen skal komme med en sak – vi har lovet vi skal komme med en sak. Arbeiderpartiet har selv vist til at det er regjeringen som flere ganger har utfordret Norsk Romsenter på dette, og når svaret fra Norsk Romsenter kommer, er det som følge av dagens regjerings initiativ. Arbeiderpartiet har sagt at vi må vurdere grundig ditt og datt, og vi sier ja, vi skal vurdere grundig, men vi skal legge dette fram så fort som mulig – tro meg.

Vi er veldig ivrig etter å finne digitale løsninger innenfor transportsektoren – som dette også handler om. Men jeg synes det er interessant at Arbeiderpartiet argumenterer for at dette også handler om å få tilgang til flere leteareal for oljevirksomhet. Jeg lurer på om hele Arbeiderpartiet stiller seg bak det som et grunnlag for dette forslaget – og ikke minst de andre rød-grønne partiene.

Men igjen: Jeg vet ikke hvor mye tydeligere det går an å si at jeg tror alle i denne salen er enige. Så la oss komme i gang med arbeidet. Vi er allerede i gang, slik sett, og vi skal gi dette til Stortinget så fort som overhodet mulig.

Magne Rommetveit (A) [10:41:12]: Eg sluttar meg til det siste – å koma i gang med arbeidet og avslutta replikkordskiftet, slik at statsråden kan koma seg vidare og koma i gang med arbeidet. (Latter i salen)

Presidenten: Ønsker Solvik-Olsen å svare på det?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:41:25]: Nei, jeg tror at dette svarte egentlig Monica Mæland på for ganske mange minutter siden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Else-May Botten (A) [10:41:46]: Jeg må si det var bra at både næringsministeren og samferdselsministeren var med i debatten, for det viser at det blir satt trykk på dette, og da vet vi hvem vi skal følge opp framover også.

Så kjenner jeg på det når jeg hører statsråden for transport argumenterer for at han skulle vært mer med på disse samferdselsdebattene. Det skaper i hvert fall engasjement, for å si det sånn.

Det som ble sagt her i stad av statsråden, var at regjeringen trenger å få gjort noe med dette. Men det er faktisk ikke regjeringen som trenger å få gjort noe med det, det er de som er på havet, som trenger at regjeringen gjør noe med det. Det er grønt lys fra Stortinget for å få det gjort, så man må ikke nøle med det.

Så tenker jeg det er viktig at vi tar den situasjonen på alvor. Den maritime strategien som Monica Mæland har lagt fram, har 69 punkt, men det er ganske mange punkt som gjenstår, og det er mange store punkt som man må konkretisere. Det er også litt interessant å kunne minne om at mange av de punktene hadde vår regjering allerede kommet godt i gang med og jobbet med.

Jeg tror det er viktig å få gjort denne jobben, og jeg tenker på ny teknologi. Ja, vi kan si at vi må bruke lang tid på ting, men vi er ansvarlige for å lage rammebetingelser for et næringsliv som er i utvikling hele tiden, og vi må også se på hvordan vi kan ligge et hestehode foran. I stedet for å piske en død hest, som det ble sagt her i stad, tror jeg at vi må være et hestehode foran og legge til rette for at teknologiutviklingen også er et mulighetsrom, og at det bidrar til at det blir tryggere på sjøen.

Bredbåndsbiten er en viktig infrastruktur som må på plass, men vi skal også huske på at operasjonene til de fartøyene som går der, driften, e-navigasjon, i dag er basert på bredbåndsteknologi, så det er viktig å få dette på plass. Jeg tror at den økte trafikken og de mulighetene som er i det havrommet som alle nå diskuterer, bidrar til at behovet øker betraktelig.

Så skal ikke jeg si mer, annet enn at jeg synes det er veldig bra at vi er enige om dette, og at vi faktisk får satt fart på det. Så skal vi passe på at den oppdriften og denne KVU-en blir satt i gang veldig fort over ferien, og at vi får dette avklart rimelig fort, slik at vi kan få det også i en budsjettsammenheng og får en saklig behandling i Stortinget raskt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.