Kjersti Toppe (Sp) [16:27:33]: Utviklingsplanen 2014–2016 for Sykehuset Telemark helseføretak og vedtaket til styret i Sykehuset Telemark om å avvikla akutt- og døgnfunksjonar ved Rjukan og Kragerø sjukehus vart stadfesta i føretaksmøtet i Helse Sør-Øst den 5. juni 2014. Utviklingsplanen la til grunn ei omlegging av behandlingstilbodet i Sykehuset Telemark, der ein skulle konsentrera ressursbruken til «to døgnsykehus med akuttfunksjon, døgnbehandling og kirurgi».

Vidare:

«Dette vil gi styrket bærekraft og grunnlag for å innfri stadig økende krav til behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, kompetanse i første møte med pasienten og en robust beredskap. Konsentrasjon i færre enheter vil også styrke faglig robusthet, rekrutteringskraft og redusere behovet for vikarinnleie.»

Den anbefalte framtidige funksjonsfordelinga av dei somatiske behandlingstilboda var i planen skissert slik:

Notodden skal vera lokalsjukehus «med indremedisinsk og kirurgisk akuttfunksjon for Notodden, Sauherad, Hjartdal, Bø, Kviteseid, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje». I planen står det at sjukehuset skal få auka sengekapasiteten til 48 senger.

På Rjukan skal det vera lokalsjukehus «med et bredt poliklinisk dagtilbud både for kirurgi, ortopedi og medisinske behandlingsområder inklusiv radiologi og lab. Dialyse og kreftbehandling. Samarbeid med privat avtalespesialister og kommunale/eksterne helseaktører».

Kragerø skal vera lokalsjukehus «med et bredt poliklinisk dagtilbud både for kirurgi, gynekologi og medisinske behandlingsområder inklusiv radiologi og lab. Dialyse og kreftbehandling. Samarbeid med private avtalespesialister og kommunale/eksterne helseaktører».

Skien skal vera ««Sentralsykehus» med allsidig akutt og traumefunksjon for hele Telemark. Lokalsykehus for Skien, Porsgrunn, Kragerø, Drangedal, Siljan, Bamble og Nome. (…) Bredt spekter av kirurgiske og medisinske behandlingstilbud. Styrking av legekompetanse i akuttmottak med vaktkompetent lege og akuttleger med spesialkompetanse i akuttmedisin».

Om Skien står det vidare:

«Bygging av nytt sengebygg knyttet sammen med gangbro vest for nåværende bygningsmasse. Planlegges og bygges i perioden 2015–2017. Det påregnes to års byggetid i tillegg til planlegging og søknadsprosesser.»

Og:

«Ombygging av Nordfløyen i Skien vil gjennomføres for å dekke behovet for poliklinikker og øvrig dagbehandling for pasientbehandlingen som i dag foregår i Porsgrunn.»

I utviklingsplanen står det vidare at for Kragerø og Rjukan er det ein ambisjon

«å desentralisere så mange behandlingstilbud som mulig.

Det er derfor planlagt» – ifølgje utviklingsplanen – «videreført et bredt sykehustilbud på dagtid; dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker, røntgen og laboratorietjeneste.

Det vil løpende vurderes ut fra pasientbehov og tekniske muligheter om ytterligere desentraliserte tilbud kan opprettes.»

For Rjukan sin del er det presisert i utviklingsplanen for polikliniske tenester at når det gjeld Ortopedi og skade poliklinikk, må omfang og tilbud utredes nærmere i samarbeid med kommunens legevaktstilbud. Lunge poliklinikk skal halda fram som i dag, det same skal Hjerte poliklinikk og Diabetes poliklinikk. Gastro poliklinikk skal planleggjast og driftast i samarbeid med Notodden/Skien. Utviklingsplanen slår òg fast at det skal vera øyre-, nese- og halspoliklinikk og øye poliklinikk, og det skal vurderast å reetablera ein gynekologisk/føde poliklinikk. Medisinske støttetenester skal vidareførast etter behov.

Utviklingsplanen la altså opp til at det skulle vera lokalsjukehus på Rjukan og i Kragerø – eg vil nemna at ordbruken er henta frå utviklingsplanen – utan akutt- og døgntilbod, men med dagbehandling og eit stort poliklinisk tilbod.

Denne interpellasjonen er ikkje ein omkamp om vedtaket om å avvikla døgn- og akuttilbodet på Rjukan og i Kragerø. Denne interpellasjonen er nødvendig fordi vi er bekymra for om utviklingsplanen vert følgd, og fordi vi skal læra av dei feila som er gjorde i omleggingsprosessen.

I utviklingsplanen var det lagt stor vekt på at det skulle vera ryddige og varetakande prosessar i samband med den omstillinga som skulle skje. I stortingsdebatten den 17. juni 2014 uttalte helseministeren sjølv:

«Jeg håper også at denne beslutningen blir starten på et fornyet og forsterket samarbeid mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune.»

Ting tyder på at det ikkje har skjedd, og eksempla har vore mange. Da Sykehuset Telemark HF den 1. oktober 2014 utlyste leigekontrakt for ledige sjukehuslokale i Kragerø og på Rjukan på Doffin, var kommunane ikkje informerte. Dei fekk vita dette gjennom avisene. I mai 2015 sende Tinn kommune eit bekymringsbrev til helseføretaket om at avviklinga av sjukehusdrifta gjekk ut over beredskapen, og at det var manglande informasjon om viktige endringar i funksjonar ved sjukehuset. Til slutt kom fylkeslegen på banen og oppretta tilsynssak. Han konstaterte avvik frå lov eller forskrift. Helseføretaket hadde ikkje gjennomført «adekvate risiko- og sårbarhetsvurderinger før omstillingen ved sykehusdriften i Rjukan som følge av Utviklingsplanen for 2014–2016, og følger heller ikke opp med vurderinger av behov for risikoreduserende tiltak under omstillingen.» Bruken av avvikssystem i prosessen hadde òg vore mangelfull.

I mai 2015 fekk Fylkesmannen ei bekymringsmelding frå Yngre legers forening som galdt verksemda ved Kirurgisk klinikk og Medisinsk klinikk i Skien. Fylkeslegen har på den bakgrunnen opna tilsynssak, og ved tilsynet vart det gjort funn som gav grunnlag for å konstatera tre avvik:

«1. Sykehuset Telemark HF har i lengre tid hatt, og har fortsatt, et periodevis uforsvarlig høyt pasientbelegg i forhold til bemanningen ved flere sengeposter i Medisinsk klinikk og Kirurgisk klinikk i Skien. Foretaket sikrer ikke forsvarlig bemanning ved sengeposter i disse klinikkene i perioder med overbelegg og/eller stor arbeidsbelastning. Gastromedisinsk og gastrokirurgisk sengepost er særlig belastet. Herunder påpekes særskilt at helseforetaket ikke har ordninger som sikrer at leger, sykepleiere og annet helsepersonell ved somatiske avdelinger får forsvarlig/nødvendig bistand ved stort arbeidspress på ettermiddags-, kvelds-, natte- og helgevakter.

2. Sykehuset Telemark HF sikrer ikke forsvarlig oppfølging av pasienter som av kapasitetsgrunner legges på andre sengeposter enn der de skulle være ut fra sykdomsbildet («satelittpasienter»).

3. Sykehuset Telemark HF har ikke pålitelige styringsverktøy for å registrere og overvåke pasientbelegg.»

Tilsynsrapporten er førebels og vil vel snart liggja føre i endeleg versjon. Men denne tilsynsrapporten og dei andre bekymringsmeldingane som er komne frå kommunar og frå tillitsvalde, og forholda som det no er meldt bekymring om, både i Skien og på Notodden, gir grunn til å stilla spørsmål ved om utviklingsplanen og premissen om at ein gjorde desse endringane for å sikra kvaliteten i pasienttilbodet, er varetatt.

Det er grunn til å stilla spørsmål ved om viljen til å desentralisera spesialisthelsetenestetilbodet til Rjukan og Kragerø vert følgd opp, og om vedtaket om at ein løpande skal vurdera om fleire tenester kan desentraliserast til Rjukan og Kragerø. Det er grunn til å stilla kritiske spørsmål ved om tilbodet på Notodden og i Skien er forsvarleg, og om det er gjort nok for å sikra kapasiteten i tilbodet. Er sengebygget i Skien i rute? Er det kome nok senger på Notodden? Korleis kan ein forsvara den beleggsprosenten som er? Tar ein inn over seg at det er kome bekymringsmeldingar frå tillitsvalde, og at fylkeslegen har kome med sin rapport, som attpåtil koplar kapasitetsproblem og belegg til dødsfall som har vore? Vart det prehospitale tilbodet utbygt før omlegginga, som var ein premiss da ein vedtok utviklingsplanen? Korleis vil samarbeidet mellom kommunar og føretak sikrast i framtida?

Det har vorte ein debatt i det siste om spesialisthelsetenestetilbodet på Rjukan og Kragerø skal definerast som sjukehus eller ikkje. Det er interessant opp mot om salet av desse sjukehusa på den opne marknaden var lovleg eller ikkje. Eg merkar meg at ordbruken i planen er ein annan enn det som statsråden no seier, men er ein på Rjukan, ser ein i alle fall at sjukehusskiltet står nede i bakken, og sjukehusskiltet heng framleis over døra.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie [16:37:53]: Helse Sør-Øst opplyser at Sykehuset Telemark gjennom 2015 og hittil i 2016 har forbedret resultatene på en rekke områder som er viktige for pasientene. Ventetiden for somatiske pasienter har gått ned, andelen pasienter som opplever fristbrudd, har gått ned, og andelen korridorpasienter har gått ned. Samtidig ble den økonomiske situasjonen holdt under kontroll i 2015. Hittil i 2016 har den økonomiske situasjonen vært noe mer utfordrende, og ventetiden innenfor plastikk-kirurgi, hvor Sykehuset Telemark har et utvidet ansvar i Helse Sør-Øst, er fortsatt høy.

Sykehuset Telemark opplyser at de har fulgt opp Utviklingsplan 2014–2016. De opplyser at det på tidligere Rjukan sykehus i dag er et poliklinikktilbud og dagbehandlingstilbud for de pasientgruppene som er angitt i utviklingsplanen til Sykehuset Telemark.

Sykehuset Telemark opplyser at de medisinske poliklinikkene og de kirurgiske poliklinikkene, inkludert ortopedisk og øre-nese-hals med audiografi, leverer tjenester i tråd med planen. Det er etablert et dialysetilbud som, etter Sykehuset Telemarks vurdering, fungerer godt. Sykehuset Telemark opplyser samtidig at det har vært utført færre cellegiftbehandlinger enn planlagt. Ifølge sykehuset skyldes det at kreftkurene er blitt mer kompliserte enn kompetansen lokalt har kunnet håndtere. Gynekologitjenester har ikke kommet på plass på grunn av rekrutteringsproblemer. Når det gjelder indremedisin, ivaretas denne tjenesten for tiden av ansatte fra Notodden på grunn av sykdom.

Sykehuset Telemark oppgir at aktiviteten samlet sett er som forventet ut fra innbyggerantallet som aktiviteten på Rjukan skal dekke. Akutt- og døgntilbud til befolkningen gis hovedsakelig ved Notodden sykehus og i Skien ved behov.

Ambulansekapasiteten er blitt utvidet i tråd med utviklingsplanen. I Tinn er kapasiteten utvidet fra én til to døgnambulanser. Det samme gjelder Vinje, som også har fått to døgnambulanser.

Sykehuset Telemark mener at omleggingene som har funnet sted som følge av utviklingsplanen, er forsvarlige. Det må allikevel ikke være noen tvil om at Sykehuset Telemark tar tilsynssaken svært alvorlig og vil bruke rapporten til både læring og forbedring.

Sykehuset erkjenner at de har hatt utfordringer med overbelegg ved enkelte poster, spesielt der hovedvekten av pasientene innlegges som øyeblikkelig hjelp-pasienter. Parallelt med tilsynet fra Fylkesmannen i Telemark gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn ved gastrokirurgiske seksjoner. De vurderer å gi sykehuset to pålegg, ifølge en foreløpig rapport. Påleggene omhandler bemanning, arbeidsbelastning, opplæring og oppfølging samt risikovurdering og tiltak knyttet til satellittpasienter. Sykehuset har økt antall senger og bemanning ved de mest belastede sengepostene i løpet av det siste året. Iverksatte og planlagte tiltak ved sykehuset forventes å lukke Fylkesmannens og Arbeidstilsynets varslede avvik og pålegg.

Som det også framgår av Nasjonal helse- og sykehusplan, vil spesialisthelsetjenesten bli utsatt for et stort press framover. Det er derfor viktig å se på hvordan man kan bedre kapasitetsutnyttelsen i sykehusene, og hvordan man kan bedre samarbeidet med kommunene.

Når det gjelder ytterligere desentralisering av tilbud til Rjukan, opplyser Sykehuset Telemark at de våren 2016 har etablert poliklinikk for arbeidsrettet rehabilitering på Rjukan. De opplyser at etablering av andre polikliniske tilbud vil bli vurdert fortløpende, i tråd med befolkningens behov. Sykehuset Telemark holder nå på å oppdatere utviklingsplanen fram mot 2030. Det er viktig å presisere at den gamle utviklingsplanen ikke inneholder noen fasit for hvilket spesialisthelsetjenestetilbud det er hensiktsmessig å gi på Rjukan for all framtid. Jeg har imidlertid merket meg at administrasjonen i Sykehuset Telemark legger til grunn at det skal videreføres et dag- og poliklinikktilbud på Rjukan i hele planperioden.

Sykehuset Telemark har ansvar for å gi spesialisthelsetjenester til befolkningen i hele Telemark – det vil si rundt 170 000 mennesker. I alt har sykehuset rundt 4 000 ansatte.

Stortingets oppmerksomhet er i denne saken konsentrert rundt en svært begrenset del av dette tilbudet, som det var hensiktsmessig å samle på andre steder i foretaket. Det er det ingen tvil om. Med helseforetakenes ansvar følger også et ansvar for å benytte bevilgningen på en best mulig måte – til beste for befolkningen.

Jeg legger til grunn at Sykehuset Telemark gjennomfører omstillingene i helseforetaket på en slik måte at befolkningen i hele Telemark fortsatt får et godt og forsvarlig tilbud, og på en måte som ikke utsetter ansatte for urimelige belastninger.

Kjersti Toppe (Sp) [16:43:05]: Først vil eg etterlysa ein kommentar frå statsråden på noko eg tok opp i innlegget mitt, som ikkje vart kommentert. Det gjeld utbygginga av eit nytt sengebygg i Skien, som det eksplisitt vart slege fast i utviklingsplanen at skulle verta bygt ut, nettopp for å kunna ha kapasitet til det som nedlegging av akutt- og døgnfunksjonar i Kragerø og Skien ville medføra. Det same gjeld det som står i utviklingsplanen om å auka kapasiteten ved Notodden sjukehus.

Eg har òg eit spørsmål om gynekologitilbodet, for eg registrerer at statsråden seier at han har rekrutteringsvanskar. Eg har vorte gjord kjent med at det er ein gynekolog som ønskjer å etablera seg på Rjukan, men at det er inga interesse for det frå føretakets side. Det er iallfall dei opplysingane eg har fått, og det synest eg er alvorleg.

Statsråden skildrar ei utvikling som skal vera veldig god. Men da er det eit paradoks at ein har rapport frå både fylkeslegen og Arbeidstilsynet, at legane har sendt bekymringsmelding, at sjukepleiarane har sendt bekymringsmelding, og at sjølve omleggingsprosessen òg har fått eit tilsyn på seg, som viste at sjølve omlegginga heller ikkje var gjord på ein god nok måte.

Beleggsprosenten ved Skien og Notodden er sterkt bekymringsfull. Det vart sagt i debatten, iallfall frå Sykehuset Telemark si side, at dette var kjent òg før ein vedtok utviklingsplanen. Men når eg les utviklingsplanen, står det at problemet og ein grunn for vedtaket var at det var for stor kapasitet, ein måtte nedskalera tilbodet, ein brukte for mykje pengar. Eg vil ha ein kommentar til dette frå statsråden: Visste regjeringa at sjukehusa hadde problem med høg beleggsprosent da ein godkjende vedtaket i føretaksmøtet om utviklingsplanen?

Statsråd Bent Høie [16:46:22]: Som jeg sa i mitt innlegg, har også Sykehuset Telemark jobbet med å bedre kapasiteten på sykehusene i Skien og Notodden. De jobber kontinuerlig med å følge opp utviklingsplanen. Sykehuset Telemark har hatt store utfordringer over lang tid. En av årsakene til det er nettopp at Sykehuset Telemark har hatt en veldig kostnadskrevende struktur å forholde seg til, samtidig som de også har hatt behov for å bruke mye av sine menneskelige ressurser på det.

Nå er Sykehuset Telemark, som jeg også opplyste i mitt svar, inne i en annen utvikling. Det er nettopp det som også er nødvendig for å få til et framtidsrettet sykehustilbud til alle innbyggerne i Telemark. Det er mye av det som også var grunnlaget for utviklingsplanen.

Jeg har også redegjort for de tilbudene som er etablert på Rjukan som oppfølging av planen.

Så må jeg be om forståelse for at jeg som helse- og omsorgsminister ikke går inn og vurderer om den enkelte gynekolog som eventuelt har meldt sin interesse på et sykehus, er ivaretatt eller ikke. Det er et styre ved Sykehuset Telemark som har ansvaret for driften ved sykehuset og for å følge opp utviklingsplanen. Så er det et styre i Helse Sør-Øst som har et helhetlig ansvar for hele regionen, som også følger opp dette.

Jeg oppfatter at i all hovedsak ser vi at utviklingsplanen er fulgt opp av Sykehuset Telemark. På de områdene de ikke har gjort det, har jeg redegjort for de utfordringene som de står overfor.

Når det gjelder utviklingen i spesialisthelsetjenesten, er det i Nasjonal helse- og sykehusplan godt redegjort for de utfordringene som en står overfor. Det betyr at det er ingen sykehus, verken store eller små, der innholdet i sykehusene er hogd i stein. Hadde en hatt den tilnærmingen til sykehus, ville det hatt én konsekvens – at tilbudet til pasientene over tid hadde blitt dårligere.

Det må også være utvikling i innholdet i sykehusene hvis pasientene skal få et bedre tilbud. Medisinen utvikler seg, og det fører også til at tilbud må organiseres annerledes. Ett eksempel på det er det jeg trakk fram om cellegiftbehandling. Når det blir mer komplisert, må det nødvendigvis også foregå på færre steder.

Lise Wiik (A) [16:49:40]: Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF var økonomisk motivert. Den endret status underveis til å bli rettet mot kvalitet. Det var bra.

For å få til et kvalitativt bedre sykehustilbud for befolkningen i Telemark ble det underveis nødvendig å avvikle viktige funksjoner ved lokalsykehusene i Kragerø og på Rjukan. Jeg har lyttet med interesse til statsrådens redegjørelse, men finner likevel grunn til å stille følgende enkle spørsmål: Er det slik at nødvendige strukturelle grep nå er tatt, slik at vi kan nå de kvalitative målene slik det er forespeilet oss i utviklingsplanen? Eller er det slik at det vil bli nødvendig med ytterligere sentraliseringsgrep, f.eks. ved å avvikle viktige funksjoner også ved sykehuset på Notodden?

Bård Hoksrud (FrP) [16:51:13]: Jeg har fulgt med i denne diskusjonen som har pågått, og dette er ikke den første runden vi har om Rjukan sykehus og pasientene. Jeg tror det er viktig å passe på at den utviklingsplanen som Sykehuset Telemark har lagt til grunn, faktisk følges opp, fordi det er gjort strukturelle grep som gjør at mange er opptatt av hva som skjer.

Men jeg har likevel lyst til å si at tilsynsrapporten som man har fått på Sykehuset Telemark, er en foreløpig tilsynsrapport. Det er viktig å ha med seg. Når det gjelder en del av de tingene som ligger der, må man se hva som kommer i den endelige rapporten. Det er ikke tvil om at det er viktig at man har tilsynsorganer som sørger for å ivareta pasientene, og finner ut hvis det skjer noe som ikke er bra, og gjør noe med det.

Jeg har lyst til å si at sykehuset har tatt dette på største alvor og tatt mange grep for å ta tak i det som har kommet fram forbindelse med tilsynsrapporten. Men jeg har likevel lyst til å peke på at dette er ikke en tilsynsrapport som har kommet på bakgrunn av det som har skjedd med de strukturelle endringene og nedleggingen av Kragerø og Rjukan. Dette er en sak som har pågått over lang tid. Det har vært utfordringer på enkelte sengeposter, men det er andre sengeposter som ikke nødvendigvis har helt de samme utfordringene. Det er også viktig å ha med, at man er veldig klar over det, og at man gjør noe på Sykehuset Telemark med å rette opp i dette.

Så er det litt spesielt – jeg synes for så vidt det er greit det statsråden sier – når enkeltrepresentanter går på talerstolen her og sier at noen har sagt at de kan være interessert i en stilling på et sykehus. Jeg tror det er vanskelig for statsråden å bekrefte eller avkrefte eller forholde seg til det. Han må jo forholde seg til det som kommer fra de forskjellige sykehusene. Men det er viktig, og jeg har lyst til å understreke at det er viktig, at ledelsen ved Sykehuset Telemark, som har ansvar for å sikre at alle innbyggerne i Telemark har et godt og et kvalitativt bra tilbud, følger opp den utviklingsplanen som ligger der. Jeg vet også at det er viktig å følge opp Notodden sykehus som nå er der, og jeg vet at statsråden også følger opp. Det er en del av Nasjonal helse- og sykehusplan at sykehuset på Notodden skal ha god aktivitet og ha de aktivitetene de nå har, og som er en del av sykehusplanen.

Jeg synes det er bra at man får diskusjoner om dette, men jeg synes kanskje representanten Toppe velger å være litt tidlig ute når hun tar en del av den diskusjonen som har gått, spesielt rundt tilsynssaken. Men jeg vet også at statsråden følger nøye med og er opptatt av å sikre at alle pasientene får god pasientbehandling – i hele landet og i alle kommunene i Telemark.

Jeg synes statsråden har redegjort greit og bra for seg i salen i dag rundt det interpellanten tar opp. Så synes jeg det er bra at man får en diskusjon rundt denne saken, sånn som interpellanten har ønsket, men jeg mener også, som sagt, at man har fått gode svar. Og så må man fortsette å følge nøye med på – det gjør i hvert fall jeg som representant fra fylket – at utviklingsplanene blir fulgt opp og at man ivaretar pasientene på en god måte. Hvis ikke må jeg, som andre politikere, følge nøye med og si fra hvis vi opplever at pasientene ikke lenger får det tilbudet man har krav på, og som man får i andre deler av landet.

Kjersti Toppe (Sp) [16:55:30]: Senterpartiet er veldig opptatt av at ein no sikrar eit breitt poliklinisk tilbod på Rjukan og i Kragerø, eit dagtilbod i tråd med det som utviklingsplanen la til grunn, og sikrar ein reell politisk vilje og ein reell vilje i helseføretaket til å desentralisera ytterlegare tilbod dersom ein kan få det til.

Mitt eksempel med gynekologi gjeld at eg får andre tilbakemeldingar, og det er òg ein del av bekymringa eg har for heile prosessen og for om det er ei reell vilje til å følgja opp måla om desentraliserte tenester i utviklingsplanen.

Eg registrerer at representanten Hoksrud meiner at eg er for tidleg ute og skulla ha venta til tilsynsrapporten var ferdig. Dette er ikkje ein interpellasjon som berre omhandlar tilsynsrapporten. Det er to år sidan ein gjorde eit vedtak. Det har skjedd mykje i omleggingsprosessen, og det har skjedd mykje no som gir grunn til bekymring, og som burde få Stortinget til å vera meir ærleg og sjå om det kanskje er noko her som vi burde ha tatt ansvar for. Eg er viss på at sjukehuset gjer det som dei kan no, men det er trass alt eit vedtak i eit føretaksmøte som ligg til grunn for dei omleggingane som no skjer.

Eg meiner at statsråden ikkje svarar på mine spørsmål. Eg har spurt konkret: Kva skjer i Skien? Vert det nye sengebygget bygt innan 2017, som det står i utviklingsplanen? Har Notodden fått auka sengekapasiten, noko som låg til grunn? Visste statsråden om det høge belegget, som òg har vorte tatt opp i denne debatten?

Eg synest det er uforståeleg at ein kan stå og seia at det høge belegget ikkje hadde noko med denne omleggingsprosessen å gjera, for da seier ein jo at ein har halde tilbake informasjon om at det var eit stort kapasitetsproblem ved dei største sjukehusa i helseføretaket. At ein har halde tilbake den informasjonen i utviklingsplanen, synest eg er alvorleg.

Til slutt: Eg har heller ikkje fått tilbakemelding frå statsråden på om han synest sjølve omleggingsprosessen var god, eller om han, som meg, meiner at dette er ein omleggingsprosess vi ikkje skal vera stolte av, og som vi bør hindra i andre tilfelle.

Statsråd Bent Høie [16:58:50]: Denne interpellasjonen omhandler om utviklingen av tilbudet på Rjukan er i tråd med utviklingsplanen, og det har jeg svart på. Jeg har også svart på utfordringene på de områdene der utviklingen ikke har vært i tråd med dette, men også vist til at det har skjedd en ytterligere desentralisering, som det også lå føringer for i utviklingsplanen. Jeg oppfatter at Sykehuset Telemark jobber med å følge opp utviklingsplanen, men de jobber også med å se på muligheten for utvikling av Sykehuset Telemark framover.

Til spørsmålet knyttet til Notodden sykehus: I det arbeidet som nå gjøres med utviklingsplanen 2030, er det ingen diskusjon om at det skal være sykehus på Notodden. Det er en del av den planen som også foreligger for en diskusjon om utviklingsplanen fram mot 2030.

I tillegg oppfatter jeg at Sykehuset Telemark også opplever mye positivt knyttet til at de skal etablere stråleenheten for den delen av landet, noe som har vært en viktig sak og en positiv nyhet for fylket og for sykehuset.

Jeg sier ikke at all endring som har skjedd i denne saken, har foregått perfekt. Det er store utfordringer, og det er sikkert ting som kunne vært gjort annerledes. Det er alltid noe å lære. Det er utfordringer ved dette sykehuset som ved andre sykehus. Men liksom å si at alt som er negativt, skyldes dette ene forholdet, er det ikke dokumentasjon for. Grunnlaget for min tilslutning til at en la ned akuttsykehustilbudet på Rjukan og i Kragerø, var nettopp å bidra til at en i Sykehuset Telemark skal få en utvikling som er til det beste for kvaliteten og for pasientene i hele Telemark, og at alternativet, samlet sett over tid, hadde gitt et dårligere tilbud til innbyggerne i Telemark.

Så er det viktig at sykehuset jobber godt med oppfølgingen av utviklingsplanen og med desentralisering av de tilbudene som kan desentraliseres. Det er også i tråd med Stortingets føringer i Nasjonal helse- og sykehusplan, som sykehusene nå har i oppdrag å følge opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 10.