Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:07:58]: (ordfører for sak nr. 3): Jeg tar ordet til finansmarkedsmeldingen.

Vi er alle enige om at velfungerende finansmarkeder er en forutsetning for økonomisk vekst og velferdsutvikling samt skatteinntekter til det offentlige. Bank- og finanstjenester er en sentral del av samfunnets infrastruktur og ofte en premissgiver for økonomisk utvikling. Sammen med arbeidskraft og kompetanse er kapital en av de viktigste produksjonsfaktorene i samfunnet.

Det er viktig for norsk næringsliv at vi har en solid finansnæring, men vi skal også huske på at finansnæringen er en næring i seg selv. Næringen har en nøkkelrolle i både å legge til rette for og å være en bidragsyter i den omstillingen Norge og norsk næringsliv er inne i. Samtidig må myndighetene være en bidragsyter for å legge til rette for både en solid og en nyskapende finansnæring.

Denne dualiteten, både som en del av samfunnets infrastruktur og som en egen næring, gjør finansnæringen både spennende, spesiell og krevende. På den ene siden skal reguleringer sikre god soliditet i finansforetakene og på den andre siden også legge til rette for innovasjon og konkurranse i næringen. Mange har noe å lære av bankenes evne til omstilling og til å ta i bruk ny teknologi. Også det offentlige kan lære noe av finansnæringen, og finansnæringen kan være en nøkkel til å realisere myndighetenes digitaliseringsstrategi.

Finansnæringen i Norge er framtidsrettet og har vekstpotensial. Komiteen støtter derfor at regjeringen vurderer endringer i regelverket for å legge til rette for at privat pensjonskapital kan investeres mer i infrastruktur, selvsagt veid opp mot kundenes sikkerhet for sine pensjoner.

Det er kanskje nettopp dualiteten i finansnæringen som gjør det krevende å ha en helhetlig, robust og samtidig næringsvennlig og fleksibel regulering. I mindretallsmerknadene påpekes det at særnorske reguleringer var et fortrinn i møte med finanskrisen. Samtidig blir det rettet kritikk mot at denne regjeringen nettopp av hensyn til solide banker holder på krav og reguleringer som kan virke særnorske.

Sentralbanksjefen slo fast i høringen at norsk økonomi ikke er i krise, og understreket også at selv om det har vært varslet en viss tilstramming og en viss tilbakeholdenhet med å gi lån til deler av næringslivet, er det ingen generelle problematiske trekk når det gjelder kredittilgang. Flertallet i komiteen viser til at kredittveksten til næringslivet holder seg oppe, og at den siden 2012 har ligget mellom 3 og 4 pst. Slik det ser ut i dag, virker det som om det norske kredittmarkedet fungerer godt, og at lønnsomme investeringer fortsatt har god tilgang til finansiering. Derfor blir det noe underlig at regjeringens politikk av et mindretall blir kalt næringsfiendtlig fordi den såkalte SMB-rabatten i kapitalkravene til bankene ikke blir innført. Denne bestemmelsen i EUs regelverk er ment å fylle et finansieringsgap for foretak som har begrenset tilgang på finansiering som følge av bankkrisen i EU. Formålet er altså ikke å redusere utlånsrenten gjennom lavere kapitaldekning i et godt fungerende kapitalmarked, men representerer en unntaksbestemmelse for å få i gang et lånemarked som ikke fungerer. Bestemmelsen er dermed lite relevant for norske forhold. Derimot kan det være nyttig å få en vurdering av hva en videreføring av denne bestemmelsen i EU kan bety for norsk finansnærings konkurransevilkår og norske bankers kapitaldekning.

Fripoliser er endelig betalte kontrakter og forvaltes etter et kjent offentligrettslig regelverk. Problemstillingen som har blitt belyst i meldingen og av mindretallet i komiteen, er velkjent, men løsningen er ikke fulgt opp av verken Banklovkommisjonen i 2012, departementet under regjeringen Stoltenberg eller Stortinget da Prop. 11 L for 2012–2013 ble lagt fram, som handlet om at fripoliser fikk investeringsvalg. Det har aldri vært aktuell politikk å endre den offentligrettslige reguleringen av ferdig innbetalte fripolisekontrakter. Disse er endelig betalt og basert på et klart regelverk, men kundene har altså fått en lovmessig opsjon til selv å velge en annen kontrakt. Eventuelle endringer i slike kontrakter må bygge på avtaler mellom partene, ikke på regelendringer. Kundene har på frivillig grunnlag fått velge investeringsvalg, jf. Prop. 11 L, fremmet av den forrige regjeringen, og vi mener løsningen fortsatt er svært godt begrunnet.

Finansdepartementets vurdering er at EØS-reglene ikke gir adgang til å fastsette risikovekten for lån til norske kommuner og fylkeskommuner til 0 pst. Begrunnelsen for dette er at norske kommuners myndighet til skattlegging er begrenset, og bl.a. kommuneloven, som gir egne regler for prioriteringsrekkefølge ved betalingsproblemer. I henhold til EØS-reglene er da lavest mulig risikovekt 20 pst., og Høyre og Fremskrittspartiet mener at dagens vekting gjenspeiler korrekt risiko. Det er ikke risikofritt å låne ut til norske kommuner.

Det er også verdt å merke seg at flere medlemmer i komiteen understreker at vi må ha med oss lærdommen fra den internasjonale finanskrisen i tiden som kommer, slik at myndighetene ikke tillater for stor gjeldsoppbygging og for høy risiko. De bør ha det i mente når vi diskuterer både SMB-rabatt og 0-vekting av risiko til kommunene. Disse medlemmene skriver også at særnorske reguleringer var et fortrinn i møte med krisen, fordi det ga oss mer solide banker. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Derfor er det gledelig at flertallet i komiteen slutter opp om det som har gitt norske banker et fortrinn, samtidig som vi anerkjenner bank- og finansnæringens muligheter som bidragsyter til omstilling, innovasjon og nyskaping, både i egen næring og for det norske samfunn som sådant.

Da er det hyggelig å anbefale en innstilling som står betydelig stødigere enn saksordføreren for tiden, og å takke komiteen for samarbeidet.

Tore Hagebakken (A) [10:14:04]: Litt i solidaritet med saksordføreren: Jeg vet ikke hvor stødig jeg er, men jeg tar også ordet herfra. Jeg vil jo gjerne være på gulvet når regjeringspartiene føler de hører hjemme der.

Først en takk til komiteen og til saksordfører Heidi Nordby Lunde for god dialog underveis i arbeidet med denne innstillinga. Dette har bl.a. resultert i at vi har fått til et bredt flertall i komiteen for å be departementet vurdere hva det kan bety for norsk finansnærings konkurransevilkår og norske bankers kapitaldekning at EU-kommisjonen er i ferd med å vurdere SMB-rabatten. Den var egentlig ment som et midlertidig tiltak, men kan nå bli gjort permanent. Senterpartiet og Venstre går lenger, men vi er ikke klare for å konkludere i dag – så det er sagt. Men det er viktig at regjeringa nå ser grundig på hvordan dette bør håndteres fra norsk side, slik flertallet ber om. Denne forordninga innebærer jo særskilte kapitalkrav til utlån til små og mellomstore bedrifter – så skal det sies at små og mellomstore bedrifter ute i Europa og her hjemme kan variere med hensyn til hvordan en definerer det. Men dette kan ha en begrenset positiv virkning på prisinga av lån til slike bedrifter.

Komitéflertallet påpeker samtidig at bankenes solidaritet ikke må svekkes, men mener at det er tid for å vurdere konkurransesituasjonen i lys av hva som skjer i EU-området. Vi sier det litt rundt, men er opptatt av at dette følges opp på en god måte av statsråden.

Vi har i komiteen imidlertid ikke greid å komme til enighet om vektinga av kommunale og fylkeskommunale lån. Regjeringspartiene mener dagens vekting gjenspeiler korrekt risiko ved slike lån, men Høyre og Fremskrittspartiet er alene om å være skråsikre. Vi mener det er vanskelig å fastslå at akkurat 20 pst. er riktig vekting i dagens situasjon. KS er sterkt opptatt av dette, og denne vektinga gir nå økte lånekostnader ved kommunale låneopptak. Særlig utover høsten 2015 påvirket dette prisinga. KS sier at det gjelder flere milliarder kroner.

Arbeiderpartiet sier ikke at vektinga skal være 0, slik som det er ved statlige lån, og slik som KS primært ønsker, men vi vil at kommunesektoren ikke skal påføres unødvendige kostnader. Og det er mange tall mellom 0 og 20. Derfor ber vi regjeringa på ny vurdere om dette særnorske, høye nivået på 20 pst. er riktig nivå. Det er synd regjeringa sjøl ikke ser behovet og er villig til å vurdere dette, da det i ulike varianter – og dette ber jeg statsråden særlig merke seg – er flertall i Stortinget for å ta tak i dette. Her kan vi faktisk skape rom for bedre velferd i Kommune-Norge uten at vi behøver å bevilge penger herfra. Men her har vi altså de som går for at vi skal vedta 0 her i dag, og de som vil ha en vurdering av om dette er riktig. Men jeg sier det igjen: Det er flertall for på en eller annen måte å gå inn i det. Da forventer jeg faktisk at departementet ser med litt nye øyne på det og kommer tilbake til Stortinget med dette spørsmålet i en eller annen fasong.

Ellers viser vi i Arbeiderpartiet til at flere aktører har tatt opp ulike sider ved dagens regelverk for forvaltning av fripoliser. Det er åpenbart at det er utfordringer knyttet til bærekraften i fripolisesystemet, det mener vi regjeringa også må ta på alvor. Derfor er vi med på å fremme et forslag om at regjeringa skal sette ned et utvalg for å lage forslag til «regler og tiltak som kan bidra til at garanterte fripoliser kan forvaltes på en mer bærekraftig måte».

Arbeiderpartiet er også med på et forslag om en ytterligere avgrensning av «bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten», slik et knapt mindretall – men et høyst kompetent mindretall – i Finanskriseutvalget også har gått inn for. Her må vi stramme opp bank- og konsesjonslovgivningen, mener vi.

Til slutt: Arbeiderpartiet ser at det kan være positivt at private pensjonsmidler kan investeres i infrastruktur, og at det kan være et positivt tilskudd til å kunne få gjort mer. Men vi er ikke bare opptatt av at dette skal veies opp mot kundenes sikkerhet for sine pensjoner, slik hele komiteen mener; vi forutsetter også at samfunnets sikkerhets- og beredskapshensyn ivaretas på en god måte. Jeg er litt overrasket over at bare Senterpartiet er med på denne understrekingen, jeg trodde det var noe som vi alle kunne slutte opp om. Og så godlynt som jeg er nå, velger jeg å tro at kanskje flere ville ha vært med hvis de hadde lest det en gang til. Så jeg lever i håpet.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet sammen med andre partier står bak.

Presidenten: Representanten Tore Hagebakken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Roy Steffensen (FrP) [10:20:43]: Finansmarkedsmeldingen gir en god og samlet oversikt over situasjonsbeskrivelsen av denne viktige sektoren, og på de fleste områdene leverer komiteen enstemmige merknader.

Som en del av saksbehandlingen av meldingen har det også i år blitt holdt høring med sentralbanksjef Øystein Olsen, med mange spørsmål og gode svar. Under høringen var jeg selv opptatt av å stille spørsmål om hvordan husholdningene er rustet til å tåle en framtidig renteoppgang. Det er en betydelig andel husholdninger, om lag 10 pst., som har en bruttogjeld som er fem ganger inntekten. Disse vil kunne oppleve utfordringer hvis renten stiger og nærmer seg et mer normalt nivå enn i dag. Det vil bli en stor utfordring, ikke bare for den enkelte familien, men også for totaløkonomien.

Jeg registrerer nemlig at forbruket i husholdningene er rimelig stabilt, på tross av stigende arbeidsledighet, og det i en tid da renten er blitt satt ned. Tidligere i år kom SR-bank med opplysninger om at nesten 10 000 boliglånskunder i Rogaland alene har søkt om avdragsfrihet det siste året. Det er en rekordstor pågang, og jeg lurer på om noe av årsaken kan være at folk rett og slett nedprioriterer å betale boliggjelden sin, men lever sitt liv mest mulig som før, i påvente av at tidene skal forandre seg, og at jobbmarkedet i oljebransjen skal ta seg opp igjen. Jeg håper ikke at det er slik, men det at stadig flere husholdninger i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høye renter, økt ledighet og fall i oljeprisene, må følges nøye.

Som vestlending kjenner en svingningene i oljeprisen godt på kroppen. I 2014 var snittprisen på 105,43 dollar, mens den i januar i år var på under 30 dollar. Nå er den heldigvis på vei opp igjen, og er på rundt 50 dollar, men det er ingen tvil om at fallet i oljeprisen har bidratt til lavere vekst og økt arbeidsledighet. Lavere rente har derimot bidratt til å holde veksten i konsuminvesteringer oppe. En svakere krone har bidratt positivt for bedrifter innen f.eks. sjømatnæringen, som konkurrerer med utlandet. Det samme gjelder f.eks. entreprenørbransjen, som nå tar en betydelig andel av kontraktene i Norge innenfor veibygging. Mens norske entreprenører i 2013 hadde 70 pst. av alle kontraktene, ser vi nå at andelen er på om lag 95 pst., og det mens markedet samtidig har vokst kraftig på grunn av økte bevilgninger. Finanspolitikken virker nå ekspansivt på økonomien.

Finanssektoren består av finansinstitusjoner, finansmarkeder og finansiell infrastruktur. Sektoren tilbyr et stort spekter av produkter og tjenester. Hvis en f.eks. skal spare, låne til bolig, forsikre gjenstander eller spare til pensjon, er sektoren viktig. Velfungerende finansmarkeder er en forutsetning for økonomisk vekst og bidrar til økonomisk trygghet for den enkelte. Det er et stort behov for investeringer i infrastruktur, og infrastrukturinvesteringer kan i en del tilfeller være godt egnet til å gi langsiktig og stabil avkastning på private pensjonsmidler.

Fremskrittspartiet har kjempet for at vi skal gjøre endringer i regelverket for å legge til rette for at privat pensjonskapital i større grad kan investeres i infrastruktur. Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser forvaltet i 2015 om lag 1 200 mrd. kr, og samtidig har Norge fortsatt stort behov for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur, transport og bygningsmasse.

Lav oljepris gjør at norsk økonomi har kommet til et vendepunkt der Norge går fra å være en ressursøkonomi til å være en kunnskapsøkonomi, og nå må vi investere i infrastrukturen som muliggjør framtidens arbeidsplasser.

Fremskrittspartiet er derfor svært positivt til å åpne for at privat pensjonskapital i større grad kan investeres i infrastruktur. Dette er noe alle parter vinner på. Livsforsikringsselskapene får bedre tilgang til trygge og langsiktige investeringer som sikrer framtidens pensjoner, og Norge får bedre infrastruktur.

Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge skrev tidligere i år en kronikk gjengitt i Finansavisen. Jeg siterer:

«Norge skriker etter penger til å realisere store, kostbare og samfunnsnyttige investeringer. Samtidig sitter norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser på enorme summer de gjerne skulle investert i langsiktige og trygge prosjekter. Nærmere et Columbi egg er det vanskelig å komme.»

Fremskrittspartiet sier seg enig i det, og vi er glade for at komiteen nå gir sin støtte til regjeringens forslag om å vurdere regelendringer som kan åpne for denne typen investeringer.

Terje Breivik (V) [10:25:37]: Finansnæringa er ein av dei viktigaste reiskapane me har for å få til den omstillinga og nyskapinga Noreg treng i framtida. Like konkurransetilhøve for norske og utanlandske bankar og finansinstitusjonar er heilt avgjerande for næringa – eit faktum som òg vart understreka av finansministeren på Finansnæringens dag i regi av Finans Norge i mars i år. Trass i det er det ingen tiltak i Finansmarknadsmeldinga 2015 som tilseier ein slik politikk, snarare tvert imot.

Ei av dei viktigaste meldingane frå næringa til finansministeren, både under Finansnæringens dag og under høyringa til komiteen, er ynsket om å innføra den såkalla SMB-rabatten, noko som igjen vil kunna medføra ein auke av utanlandskapasiteten til norske bankar og kredittinstitusjonar til små og mellomstore bedrifter på 31 pst. Dette vil ikkje minst vera viktig i ei tid då svært mange bedrifter rapporterer om problem med tilgang på lån. Regjeringa og regjeringspartia seier for femte eller sjette gong nei til Venstres forslag om å gjera noko med dette, men prøver i år å skjula seg bak ein merknad der dei ber regjeringa vurdera kva SMB-rabatten kan bety for konkurransevilkåra til norsk finansnæring og kapitaldekninga til norske bankar – skjula seg fordi erfaringane er at når Stortinget ber regjeringa og Finansdepartementet vurdera noko, er svaret nei til endring ti av ti gonger. Eit godt døme på dette er problemstillinga knytt til vekting av kommunelån. Som ein del av budsjettavtalen for 2016 vart det gjort fylgjande vedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Finansmarknadsmeldinga 2016 med en vurdering av kriteriene i EØS-regelverket for vekting av kommunelån ved beregninger av kapitalkrav for banker og forsikringsselskaper.»

Underforstått: Det var eit ynske om å redusera vektinga. Svaret frå regjeringa var nei til endring.

EØS-regelverket slår klart fast at styresmaktene i eit land sjølve kan avgjera kva vekt som skal knytast til lån til lokalforvaltninga i landet, anten same vekt som for lån til statar, 0 pst., eller 20 pst. Nesten alle EU-landa har 0-vekting av kommunelån. Igjen vel regjeringa og regjeringspartia strengast mogleg tolking, med dårlegast mogleg utfall. Fylgjene er at norske kommunar får dyrare lån enn nødvendig og må såleis verta kompenserte over utgiftssida til statsbudsjettet.

I høyringa i komiteen vart me gjorde kjende med at Finanstilsynet den 31. mars i år fremja eit forskriftsforslag til Finansdepartementet om at norske bankar skal ha ein uvekta kjernekapital på 6 pst. – dobbelt så høgt som kravet EU etter alt å døma kjem til å innføra. Eit slikt forslag har ikkje nødvendigvis den store betydinga for alle finansinstitusjonar, men har dramatiske konsekvensar for m.a. Kommunalbanken, men òg for andre typar bankar, som t.d. Skandiabanken Norge, som i all hovudsak har bustadlån til privatkundar som portefølje. Eg føreset at regjeringa vil sørgja for at kravet om uvekta kapitaldel òg vert tilpassa dei bankane som fokuserer på lågrisikosegment eller innfører unntak for spesielle bankar, som Kommunalbanken. Eg vonar at finansministeren kan svara på denne problemstillinga.

Ei anna kjend problemstilling er fripolisar. Fripoliseeigarane er i dag låste til éin leverandør og får ikkje flytta fripolisen sjølv om dei måtte ynskja det. Dagens lovkrav om årleg endeleg tildeling av rentegaranti og avkastningsoverskot er effektivt til hinder for at fripoliseeigarane kan få eit reelt avkastningsoverskot og pensjonsregulering i takt med lønsveksten. Finanstilsynet har, i likskap med Finans Norge, i lengre tid påpeikt at regelverket må endrast. Regjeringa, som elles er svært lydhøyre overfor Finanstilsynet, verkar òg på dette punktet å ta ei veldig rigid haldning og vil ikkje ta dei store fripoliseutfordringane inn over seg.

Venstre deler oppfatninga om at det er viktig med solide bankar og finansinstitusjonar, med kapitaldekning og kapitalkrav som sikrar dette. Men det er ikkje nødvendigvis synonymt med at ein skal ha den haldninga som regjeringa og regjeringspartia uttrykkjer ved alle høve, nemleg at strengast mogleg er best mogleg. Det får utilsikta fylgjer, m.a. når det gjeld SMB-rabatten, som medfører at høvet til auka utlånsrammer for norske småbedrifter ikkje vert nytta. Det gjeld òg vekting av kommunelån, som eg har vore inne på. Alt i alt: Det er unødvendig rigid og utan anna resultat enn at det svekkjer norske bankar og finansinstitusjonar i ein internasjonal konkurranse.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Ønsker representanten Breivik å ta opp forslagene nr. 3 og 4, som Venstre har sammen med Senterpartiet?

Terje Breivik (V) [10:30:39]: Det ynskjer eg.

Presidenten: Da har representanten Terje Breivik tatt opp de forslagene han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [10:30:57]: Som i forrige debatt er det viktig å ha med seg bevisstheten rundt skatteparadiser og finansnæringens rolle i å tilrettelegge for å profittere på skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging. Det trengs nye globale innretninger i samarbeid med næringen for å bekjempe skatteparadiser og hemmeligholdjurisdiksjoner. Derfor fremmer SV i dag forslag om at Norge skal jobbe for et globalt og obligatorisk register over finansielle verdier. For å verne om verdens skatteinntekter trengs mer kunnskap om verdens skattegrunnlag og færre muligheter til den kriminaliteten som skatteparadisene i dag representerer.

SV er bekymret for at boligmarkedet lider av strukturelle problemer som følge av manglende regulering, et skjevt skattesystem samt boligmangel i enkelte pressområder. I likhet med en rekke økonomer er vi bekymret for den økte gjeldsbelastningen det opphetede boligmarkedet medfører, spesielt i en tid der mange mister jobben og økonomien viser klare tegn på nedkjøling. Dagens organisering av boligmarkedet øker de sosiale forskjellene og skyver en uakseptabel risiko over på vanlige huseiere. Stortinget hadde denne uken en sjanse til å senke skatten på lave og vanlige inntekter og heller øke skatten på eiendom for mer omfordeling og finansiell stabilitet. Det er synd at den sjansen ikke ble benyttet.

SV ser fram til innføring av avgift på finansielle tjenester i 2017. SV var alene om å gå til valg på dette standpunktet i 2013, og nå er det et enstemmig storting som er med. Det er vi veldig glade for. Det er ingen grunn til at finansnæringen skal ha mer gunstige betingelser enn annen næringsvirksomhet.

Vi ser behovet for å utrede digitalisering av betalingssystemet i Norge. Utviklingen i blokk-kjedeteknologi og digital valuta går fort, og den britiske sentralbanken jobber med utsteding av en sentralbankkontrollert digital valuta, såkalt RSCoin. En sånn valuta vil kunne minske utbredelsen av illegale transaksjoner, som hvitvasking og skatteunndragelse, og gi sentralbanken en helt annen pengepolitisk kontroll over pengemengden enn i dag. Vi bør skaffe oss mer kunnskap også i Norge, derfor fremmer vi forslag om en utredning av digitale norske kroner. Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Siv Jensen [10:34:17]: Fallet i oljeprisen siden sommeren 2014 har bidratt til lavere vekst og økt arbeidsledighet i norsk økonomi. Lavere rente bidrar til å holde oppe veksten i konsum og investeringer. Svakere krone støtter også opp under produksjonen i bedrifter som konkurrerer med utlandet. Finanspolitikken virker nå ekspansivt på økonomien. Solide banker med evne til å låne ut penger til gode prosjekter er viktig for den omstillingen norsk næringsliv er inne i. Norske finansinstitusjoner hadde et godt økonomisk år i 2015, særlig bankene hadde store overskudd. En vesentlig del av overskuddet har blitt brukt til å styrke soliditeten i tråd med innfasingen av nye kapitalkrav. Norske banker er i dag godt kapitalisert i internasjonal målestokk.

Norsk finansnæring bidrar til verdiskaping både direkte, for de ansatte og for andre deler av norsk økonomi. Det norske finansmarkedet er tjent med et strukturelt mangfold. Norske forsikringsselskaper, pensjonskasser, sparebanker, forretningsbanker, norsk finansiell infrastruktur og utenlandske aktører bidrar til mangfoldet.

Finansmarkedene blir mer internasjonale, men vi trenger et solid norsk finansmiljø. Norske banker henter mye av sin finansiering i utlandet. Regjeringen ønsker å spre kunnskap om norsk økonomi og norsk finansnæring også internasjonalt.

Som del av en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen er regjeringen opptatt av å synliggjøre soliditeten i norske banker. Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til regler for uvektet kjernekapitalandel. Et slikt regelverk vil synliggjøre at norske banker er solide og har mye kapital av høy kvalitet.

Norsk finansnæring ligger langt fremme internasjonalt i bruk av kostnadseffektive elektroniske løsninger. Teknologiutvikling og digitalisering gir muligheter for økt effektivitet og verdiskaping. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for innovasjon og konkurranse innen finansiell tjenesteyting.

Norske livsforsikringsforetak og pensjonskasser forvalter store verdier på vegne av kundene. Investeringer i infrastruktur kan gi langsiktig og stabil avkastning. Det investeres likevel lite pensjonsmidler i denne type virksomheter. I meldingen varsler regjeringen at vi vil vurdere endringer i regelverket for å legge til rette for at privat pensjonskapital kan investeres mer i infrastruktur. Samtidig er det en forutsetning at pensjonene skal være trygge.

Det er svært viktig at Finanstilsynet driver et effektivt tilsyn med finansinstitusjoner i Norge. Et slikt tilsyn bidrar til at de lover og forskrifter som vedtas, også følges. Finanstilsynet kan forebygge og avdekke lovbrudd og generelt medvirke til økt transparens i finansmarkedene.

Jeg merker meg at et flertall i finanskomiteen understreker viktigheten av at Finanstilsynet settes i stand til å drive et effektivt tilsyn med finansinstitusjoner i Norge, slik at eventuell tilrettelegging og medvirkning til skatteunndragelse forhindres eller avdekkes.

Finanstilsynet må til enhver tid og innenfor gjeldende budsjettramme prioritere oppgaver som bidrar til å nå disse hovedmålene. Det innebærer at en risikobasert tilnærming legges til grunn for tilsynets prioriteringer. Finanstilsynet kan gjennom sitt tilsynsarbeid bidra til å redusere risikoen for at banker legger til rette for ulovlig virksomhet. En vurdering og oppfølging av skatteforhold hører i utgangspunktet under skattemyndighetene.

Jeg vurderer det slik at Finanstilsynet har og har hatt tilstrekkelig mandat, hjemmelsgrunnlag og ressurser for å utføre sitt arbeid i tråd med de målene og styringssignalene som er gitt. I tråd med innstillingen vil jeg forsikre meg om at dette også vil være tilfellet fremover.

Finansdepartementet mener de gjeldende retningslinjene for pengepolitikken gir et godt rammeverk for hvordan Norges Bank skal utøve pengepolitikken.

Forskriften sier at Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene, som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

Departementet finner ikke grunnlag for merknader til Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i 2015.

Finansnæringen er en stor og viktig næring, både gjennom de 50 000 kompetansearbeidsplassene i næringen og som en avgjørende infrastruktur for alt øvrig norsk næringsliv. Finansnæringen har vist seg omstillingsdyktig i møte med nye teknologiske muligheter.

I en tid hvor norsk næringsliv er inne i en krevende omstilling, er solide banker også et konkurransefortrinn. Solide banker står godt rustet til å utøve en offensiv næringspolitikk for egen bransje.

Myndighetene har stilt strengere krav til næringen de senere år, og finansmarkedsmeldingen for 2015 viser at næringen har levert.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [10:39:53]: Jeg vil komme tilbake til noe jeg nevnte i mitt innlegg, og det er knyttet til det faktum at i en eller annen fasong ønsker et flertall i Stortinget at en i det minste skal se nærmere på om 20 pst. vekting knyttet til kommunale lånopptak er riktig nivå. Det er særnorsk høyt. Det har regjeringenspartiene ikke vært med på i innstillingen. Jeg mener at dette er viktig. Det lener seg mye på det faktum at lån i obligasjonsmarkedet som ikke er regulert av EUs kapitalkrav, ligger over i sammenligning med staten.

Det var snakk om hjemmelekse tidligere i år, så jeg spør: Er finansministeren villig til å ta dette som en liten hjemmelekse, slik at vi får mer kunnskap?

Statsråd Siv Jensen [10:41:07]: Jeg har, som også en tidligere taler var inne på, i meldingen lagt frem en vurdering av EØS-regelverket for lån til kommuner. Det er vår klare vurdering at EU-regelverket for banker ikke gir adgang til å fastsette en risikovekt på lån til norske kommuner og fylkeskommuner som svarer til risikovekten på lån til den norske stat, på grunn av forskjell i beskatningsmyndighet, institusjonelle ordninger og risiko. For forsikringer er ikke de utfyllende rettsaktene tatt inn i EØS-avtalen, men vi har utformet en regel i Norge som er parallell med regelen for banker. Lavest mulige risikovekt for lån til kommuner er derfor i henhold til direktivet på 20 pst. På den bakgrunn er også risikovekten for utlån til kommunene satt til 20 pst.

Men jeg hører hva representanten Hagebakken sier, og det vil være fullt mulig for regjeringen å komme tilbake til Stortinget med utfyllende redegjørelser om dette spørsmålet.

Tore Hagebakken (A) [10:42:09]: For det første vil jeg takke for den positive vrien til slutt i innlegget. Jeg kunne kommentert noe som ble sagt underveis, men jeg skal heller gå over på et annet forhold, og det gjelder når private pensjoner nå skal kunne investeres i infrastruktur, noe vi er med på. Så sier finansministeren i innlegget sitt hvor viktig det er med trygghet for pensjonene. Det er vi selvsagt enige om – det skulle bare mangle. Men jeg synes også det er viktig med trygghet for infrastrukturen, så hvorfor er det trøblete for regjeringspartiene å være med på å understreke viktigheten av samfunnssikkerhets- og beredskapshensyn i så måte?

Statsråd Siv Jensen [10:43:00]: Det er en grunn til at dette i dag ikke er en del av regelverket, men vi har jo nå sagt at infrastrukturinvesteringer i en del tilfeller kan være godt egnet til å gi langsiktig og stabil avkastning på pensjonskapital i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Det er viktig for meg å understreke at det er svært viktig at risikotakingen er forsvarlig, slik at pensjonskapitalen ikke blir utsatt for økt risiko og tap. Vi har hatt et godt regelverk for dette i Norge, og fra årsskiftet har vi fått et nytt regelverk, nemlig EUs Solvens II-regelverk for forsikringsselskaper. Som vi har varslet i meldingen, vil regjeringen vurdere endringer i regelverket. Jeg vil komme tilbake til det på egnet måte i Stortinget når vi har vurdert dette i sin fulle bredde.

Presidenten: Ønsker representanten Hagebakken en tredje replikk?

Tore Hagebakken (A) [10:43:55]: Ja, hvis det ikke er flere som ønsker replikk, kan jeg ta et spørsmål til til statsråden, og jeg skal love at det skal bli med det. Synes statsråden det er en god idé å nedsette et utvalg som ser på regler og tiltak for å sikre bærekraften i fripoliseordningen? Det er noen her som synes at det er en god idé, og det ville være særdeles hyggelig om også statsråden var av den oppfatning.

Statsråd Siv Jensen [10:44:31]: En fripolise er en endelig betalt kontrakt. Kunder med fripoliser er garantert en årlig minsteavkastning i form av en årlig garantert rente. Det ligger innebygget i kontrakten. Størrelsen på den årlige renten varierer fra kontrakt til kontrakt og er typisk høyere for eldre kontrakter enn for nyere. Gjennomsnittlig avkastningsgaranti er på om lag 3 pst. årlig, og for de fleste kundene vil det være en god årlig garanti, den er høyere enn de garantier som selskapene tilbyr på nye kontrakter. Blir avkastningen høyere enn garantert rente, vil også kunden få glede av det. I tråd med forslag fra Banklovkommisjonen fremmet Stoltenberg II-regjeringen et lovforslag om at fripoliseinnehavere og selskap som ønsker det, på frivillig grunnlag kan velge å avvikle fripolisekontrakten med garantert rente og i stedet inngå en ny kontrakt med investeringsvalg. Men det er altså kundens valg. Dagens regelverk balanserer på en god måte kundehensyn og forsikringsselskapenes ønske om å redusere garantiene i porteføljene, og jeg er sånn sett glad for at flertallet står fast på den offentligrettslige reguleringen for kunderettighetene for fripoliser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.