Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mudassar Kapur (H) [17:49:40]: (ordfører for saken): La meg starte med å takke representanten Bøhler – kollega i komiteen – og andre representanter fra Arbeiderpartiet for at de har fremmet dette forslaget.

Bakgrunnen for forslaget er at vi i de store byene, særlig i Oslo, har sett det man kaller hyblifisering, at for mange bor i en enhet. Andre har tatt opp problemstillinger knyttet til hvor mange enheter en enkelt person kan eie i et sameie. Det har også vært problemstillinger knyttet til hvilke typer vedtak et sameie kan fatte eller ikke, dersom en eller flere uteblir fra sameiemøtene. Slik sett snakker man altså om sameiedemokrati.

Dette er viktige punkter. Nettopp derfor har regjeringen allerede nå igangsatt et arbeid med å følge opp lovutredningen som ble gjort av et lovutvalg i 2014. Blant annet utredes nå hvorvidt ervervsbegrensning kan oppheves eller ikke, sameienes mulighet til å forby utleie, problemstillinger knyttet til hyblifisering og en rekke andre områder. Alt og mer til i tilknytning til hva som ligger i representantenes forslag, vil bli tatt tak i når regjeringen legger fram dette for Stortinget til høsten. Jeg viser også til statsrådens brev, spesielt det siste som har kommet, hvor man går inn i forslagene enkeltvis og varsler at man vil ta tak i disse problemstillingene.

Jeg vil derfor vise til komitémerknaden hvor vi mener at det er mest «hensiktsmessig å vente til saken kommer til Stortinget» høsten 2016, og at «man dermed får gjort en grundig vurdering av alle faktorer og en helhetlig behandling av ny eierseksjonslov». Jeg vil minne om at eierseksjonsloven også handler om andre viktige elementer enn det som tas opp her, og det vil være mest ryddig å gjøre det på den måten.

På vegne av regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, vil jeg avslutningsvis igjen understreke at vi anerkjenner mange av de utfordringene som det pekes på, særlig her i Oslo, men også i andre pressområder. Men vi mener at det er viktig å skille litt mellom hvilke lover man trenger å gjøre noe med for å møte utfordringene. Man har eierseksjonsloven, man har plan- og bygningsloven, det er en del forskrifter og bestemmelser. I det hele må vi også passe på at vi ikke vanner ut et av de viktigste prinsippene – retten til å eie og bestemme over sin egen eiendom. Så her er det mange balanser som skal tas hensyn til. Jeg tror at vi vil se en helhetlig og god behandling av dette til høsten, og ikke minst se disse utfordringene også opp mot andre lover, som ikke er tatt opp her.

Jeg avslutter med det. Jeg ser ikke noen grunn til å oppholde salen mer.

Jan Bøhler (A) [17:53:28]: Jeg vil takke saksordføreren for et grundig arbeid og for at han har vist at han vet at saken betyr mye for mange mennesker.

Vi var – og saksordføreren var med der – på et folkemøte i november 2014 på Vestli, Stovner, der det var lang kø utenfor og stappfullt lokale med hundrevis av mennesker. De som arrangerte møtet, representerte et vel med sameier. Det er 12 000 mennesker som bor i det området, men også flere andre velforeninger i sameier med titusener av mennesker er engasjert i dette og har meldt inn forskjellige ting underveis. Så dette handler om mange mennesker som er bekymret for hvordan utviklingen i deres bomiljø vil være.

På det folkemøtet den gangen var i tillegg til Arbeiderpartiet og SV Fremskrittspartiet aktivt støttende til forslagene sameiene gikk inn for. Representanten for Høyre, som var Kapur, var også veldig tilstedeværende og hadde vel mer den tilnærmingen som han også har her i salen – så det er en sammenheng her.

Det som skjedde videre, da engasjementet til velforeninger og sameier utviklet seg, var at bydelsutvalgene, særlig i Oslo, i Groruddalen, uttalte seg om dette og ville ha det behandlet samtidig som høringen om eierseksjonsloven, som ikke tok opp dette temaet, var ute på høring.

Grunnen til at vi fremmer det og tar det opp her i dag, er at temaet ikke er berørt i NOU-en om endringer i eierseksjonsloven. Bydelsutvalgene gjorde enstemmige, tverrpolitiske vedtak, og det samme gjorde Oslo bystyre. Fra Arbeiderpartiets side har vi i våre merknader, sammen med Senterpartiet og SV, lagt vekt på – og referert til – argumentene fra Oslo bystyre. Oslo er den byen som har flest innbyggere som er berørt av denne problemstillingen, og det er tverrpolitiske, enstemmige uttalelser fra merknader og innspill i høringsrunden fra Oslo bystyre som ble grundig behandlet der. Der påpeker man at det blir problemer i utviklingen av bomiljøet hvis det blir et for stort antall små utleieenheter, som utleiere som ikke bor i området, står for etter å ha kjøpt opp en rekke leiligheter i sameiene. De peker på at det fører til stor sirkulasjon av beboere, at det er ustabilt – det er usikkert hvem som egentlig bor der – at det er mindre vilje til å være med på vedlikehold, enten det er dugnad eller større, kostnadskrevende ting, og at det er belastninger på infrastruktur som det ikke er bygd for – enten det er vann, kloakk, parkering eller andre ting som er tatt opp – i det hele tatt uro og utrygghet i bomiljøene. Det er et tverrpolitisk engasjement. Jeg vil bare understreke at f.eks. nåværende statssekretær Bård Folke Fredriksen, som da var byråd i Oslo, var aktivt ute med store oppslag i Akers Avis om akkurat det samme som undertegnende har sagt om samme sak i samme avis. Så vi har på mange måter stått sammen om å foreslå disse initiativene når det gjelder eierseksjonsloven.

Det som er bekymringen, er at det oppstår uro i bomiljøene i området vi satser på gjennom Groruddal-satsingen og i andre områder – vi satser i utsatte områder – fordi utleieandelen øker så sterkt og sirkulasjonen av beboere gjør at man ikke vet hvem som bor der. Denne utviklingen undergraver det vi gjør fra kommune og stats side for å satse på at det ikke skal utvikle seg i feil retning i disse områdene. Hvis det er noen steder vi nå ser at det er grunn til bekymring i Groruddalen, og i områdene med områdesatsinger også andre steder i byen, så er det de områdene som har sameier med en stor andel utleie og utbygging til hybler, det som kalles hyblifisering. Hvis jeg skulle trekke inn noe sted i landet hvor jeg ville sagt: Vi må passe på at vi ikke får den typen utleieområder hvor folk ikke er engasjert i nærmiljøet sitt, som man har sett i drabantbyer i Sverige, er det disse områdene jeg snakker om.

Jeg mener at vi bør ta dette veldig på alvor på Stortinget. Derfor har vi ønsket å gi statsråden innspill med de forslagene vi har, under arbeidet med proposisjonen, for dette er ikke behandlet i NOU-en. Det er ikke formet som lovforslag her i dag, men som en retning for hva vi mener statsråden bør fremme, som er det første forslaget vårt. Det andre forslaget vårt er mer konkret og angår at man ikke skal kunne kjøpe flere enn to seksjoner i samme sameie.

Dette handler om å gi beboere mer ansvar for og deltakelse i å være med og forme nærmiljøet sitt, og det angår faktisk også hvordan deres eierinteresser kan opprettholdes og ikke rammes av denne typen utvikling av området – i blokker og nærmiljø.

Presidenten: Skal representanten fremme forslag?

Jan Bøhler (A) [17:58:53]: Ja, jeg tar opp forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Jan Bøhler har tatt opp de forslagene som han refererte til.

Heidi Greni (Sp) [17:59:09]: Norsk boligpolitikk har vært vellykket for det brede lag av folket. Folk eier i stor grad sin egen bolig, mange gjennom et boligsamvirke eller i et eiersamvirke. Dette er sterkt medvirkende til vår høye boligstandard.

Representantforslaget vi behandler i dag, dreier seg om hvordan vi kan skaffe bedre trygghet for dem som eier sin bolig gjennom et eiersamvirke. Presset på boligmarkedet gjør det attraktivt å kjøpe opp boliger for utleieformål, ofte ved at leilighetene blir bygd om og delt opp i mindre enheter, såkalt hyblifisering. Jeg mener det er viktig å ta på alvor de varslene vi får om at dagens lovgivning ikke virker etter hensikten. Det virker som vi alle sammen er enige om at begrensninger i eierseksjonsloven, som sier at det ikke er tillatt å erverve mer enn to seksjoner i samme sameie, har en god intensjon. Forslagsstillerne mener vi da må stramme opp lovparagrafen slik at den får den effekten den var ment å ha. Jeg leser statsrådens svar som at han mener eierbegrensningsparagrafen bør fjernes fordi den ikke virker etter intensjonen.

Flertallet mener vi bør vente med å vurdere endringene i eierseksjonsloven til departementet har konkludert når det gjelder utredningen, og lagt fram en sak for Stortinget. Senterpartiet mener Stortinget bør gi et klart signal om at eierseksjonsloven bør strammes inn slik at sameiene får større mulighet til å hindre spekulative oppkjøp og ombygging av leiligheter for utleieformål. Vi ber derfor om at dagens begrensninger i eierseksjonsloven som sier at ingen skal kunne eie mer enn to seksjoner i samme sameie, blir opprettholdt og rammet inn slik at bestemmelsen blir effektiv. Våre forslag er i samsvar med Stortingets tidligere vedtak da en tilsvarende sak ble behandlet. Jeg mener vi bør gi departementet et klart signal om at de endringene som nå forberedes i eierseksjonsloven, skal bidra til at intensjonen i dagens lov skal virke bedre. Det er det som gir trygghet for dem som har kjøpt seg en leilighet i et sameie, trygghet for at de også i framtiden skal ha en trygg bolig i et godt bomiljø for seg selv og familien sin.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner [18:01:44]: Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å legge forholdene til rette for at folk som bor tett i borettslag og eierseksjonssameier, skal ha gode og trygge bomiljøer. Jeg er kjent med det sterke engasjementet som er i denne saken.

For regjeringen er det viktig at den rettslige reguleringen av slike kollektive boformer er god. Som kjent pågår det for tiden et større lovarbeid i departementet knyttet til eierseksjonsloven. Lovarbeidet bygger på en utredning fra et lovutvalg som i august 2014 foreslo en del endringer i eierseksjonsloven.

Jeg mener det er viktig at vi får muligheten til å se sammenhengen i forslag og tiltak. Lovutvalget foreslo å oppheve forbud mot å kjøpe flere enn to seksjoner i ett og samme eierseksjonssameie. Forslaget var enstemmig og begrunnet i at det er lett å omgå reglene ved å bruke stråmenn eller ved å opprette aksjeselskaper som kjøper seksjoner. Departementet vil gi en bred omtale av forslaget i den lovproposisjonen som skal legges frem for Stortinget til høsten.

Når det gjelder spørsmålet om å innføre rettslig grunnlag for at et flertall på årsmøtet kan innføre utleierestriksjoner i sameiet, er dere kjent med at jeg i brevet til komiteen datert den 25. mai har gitt uttrykk for at mitt prinsipielle utgangspunkt er at slike regler vil representere et stort inngrep i seksjonseiers rett til selv å bestemme om egen boligseksjon skal leies ut eller ikke. Samtidig ser jeg at hensynet til bomiljøet likevel kan legitimere slike begrensninger. Departementet utreder akkurat nå om bomiljøhensynet gjør seg så sterkt gjeldende at det prinsipielle utgangspunktet bør vike.

Til spørsmålet om hybelutleie bør begrenses gjennom strengere krav til bygningsmessige endringer, vil jeg understreke at jeg selvfølgelig er opptatt av at kommunene skal ha de juridiske virkemidlene som er påkrevet for å unngå at det oppstår helsefarlige boforhold. I den kommende proposisjonen vil vi vurdere om plan- og bygningslovens hjemler er gode nok til å forhindre slike boforhold, eller om det kan være grunn til å endre eller supplere dagens regler. Jeg tenker da særlig på reglene om når det oppstår en søknadspliktig bruksendring, og på hjemlene for kommunene til i reguleringsplanen å legge inn restriksjoner mot oppdeling av slike hybler.

Jeg mener det er nyttig at denne saken er fremmet, og at vi har muligheten til å ha denne diskusjonen i Stortinget, men jeg setter pris på at departementet får muligheten til å se sammenhengen i de ulike forslagene og tiltakene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Bøhler (A) [18:05:09]: Jeg takker statsråden for at han virkelig har gått inn i saken og vist at den skal jobbes ordentlig med inn i proposisjonen. Det er godt å høre.

Statsråden skriver i sitt siste svarbrev til komiteen, datert den 25. mai, at dette vil være «et vesentlig inngrep i den frie råderetten», og at det må «foreligge gode grunner» osv. for å gjøre noe i forhold til antallet hybler, eller hvordan man kjøper opp og deler opp leiligheter. Jeg vil bare spørre: Ser ikke statsråden at når personer som bor andre steder, kjøper opp leiligheter og deler dem opp – det beskrives at det kan bo opp til 16 mennesker i en liten leilighet i oppgangen – og det skjer med flere leiligheter i samme oppgang, med oppløsning av bomiljøet, men også med stor reduksjon av verdien av de andre leilighetene i blokken i oppgangen, så er det også et slags indirekte inngrep i deres eiendomsrett eller i hvordan deres eiendom står seg?

Statsråd Jan Tore Sanner [18:06:19]: Det var jo også grunnen til at jeg i mitt innlegg understreket at man samtidig må vurdere om hensynet til bomiljøet legitimerer slike begrensninger. Det gjelder flere forhold i hele dette sakskomplekset, at det kan være ulikt prinsipielt ståsted som møter en praktisk hverdag, og hvor vi må finne gode avveininger. Det er disse diskusjonene som departementet nå går inn i, både faglig og selvfølgelig med politiske avveininger, som vil ligge til grunn for det forslaget vi etter hvert fremmer for Stortinget.

Jan Bøhler (A) [18:07:04]: Tusen takk for svaret.

Jeg vil gjerne føye til: Når statsråden nevner at det kan være aktuelt å se på plan- og bygningsloven og forbedringer der, er det klart at det kan ha en positiv virkning. Men det er viktig også å huske på at i bofellesskap som dette har beboernes deltagelse, ansvarsfølelse og følelse av at de kan gjøre noe med sitt nærmiljø, at de kan sørge for at nærmiljøet fungerer godt og at de skal ha en god framtid der, også stor betydning. Sånn sett vil det ha stor verdi, det som bydelsutvalgene og bystyret når de har uttalt seg, har antydet om at generalforsamlingen med to tredjedels flertall bør kunne legge begrensninger på hvor mange leiligheter som kan kjøpes opp og bygges om, og hvor stort antall hybler det kan være per leilighet, osv. – at det ikke bare handler om plan- og bygningsloven og noe som er en veldig fjern ting for dem, men at de kan utforme sin egen framtid. Ser statsråden verdien i det?

Statsråd Jan Tore Sanner [18:08:06]: Det mener jeg absolutt er en viktig verdi som også skal være med i vurderingen av denne saken. Samtidig er det også vårt ansvar å sørge for at vi har et juridisk rammeverk som er tilfredsstillende, for å unngå boforhold som ingen ønsker.

Jan Bøhler (A) [18:08:30]: Bare ett spørsmål til. Det gjelder også de større samfunnsinteressene, som debatten om integrering. Vi skal behandle integreringsmeldingen her på Stortinget den 16. juni, og vi har hatt diskusjoner etter reportasjer fra Sverige om utviklingen i drabantbyområder der, med en stor andel utleie – også sett i et integreringsperspektiv.

Når det gjelder å lykkes med områdesatsingene – som jeg vet statsråden er opptatt av nå, med forhandlinger om videre områdesatsing i Groruddalen – vil det være, også mer ut fra samfunnsinteresser, viktig at vi går hånd i hånd med beboerne for å gi dem muligheter til å utvikle sitt nærmiljø. Så jeg mener også at statsråden og regjeringen bør se denne saken, hvordan vi skal lykkes med områdesatsingene, i et integreringsperspektiv.

Statsråd Jan Tore Sanner [18:09:24]: Jeg mener vi i Norge kan være stolte av mye av det arbeidet som er gjort på integreringsområdet. Det at svært mange av dem som kommer til Norge og blir boende i Norge, også etter hvert eier sin egen bolig, mener jeg er en viktig grunn til at vi lykkes så godt, for når man eier egen bolig, gir det bedre økonomisk sikkerhet, og det bidrar også til bedre boforhold og bomiljø.

Men det er heller ikke nok alene. Det er også viktig at vi får til gode bomiljøer, bl.a. gjennom områdeløft og summen av de tiltakene som iverksettes.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.