Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [18:10:58]: (ordfører for saken): De endringene vi i dag behandler i inndelingsloven og kommuneloven, har departementet begrunnet med ønsket om å gjøre sammenslåingsprosessene som følger av kommunereformen, mer smidige. Komiteen har merket seg at det i uttalelsene som departementet har fått inn til sitt høringsnotat, er ulike vurderinger av de foreslåtte lovendringene. Komiteen har derfor gitt hvert enkelt forslag en gjennomgang for å vurdere de prinsipielle sidene ved de foreslåtte lovendringene.

Noen av forslagene har en samlet komité vurdert som hensiktsmessige og uproblematiske. Andre av forslagene er det ulike vurderinger av i komiteen og i flertalls- og mindretallsinnstillingene.

Komiteen er enig i departementets forslag om hvordan sammenslåtte kommuner skal behandles i ROBEK hvis det er slik at en eller flere av kommunene er i registeret fordi de er i økonomisk ubalanse. Vi er enig i at det skal foretas en ny og samlet vurdering etter sammenslåing.

Komiteen er også enig i departementets forslag om at aksjelovens bestemmelser om aksjeeiers rett til å ta over en aksje som skifter eier, ikke skal gjelde når aksjer overføres fra en kommune til en ny kommune.

Departementets forslag om deling og grensejustering i inndelingsloven er mer problematisk og har delt komiteen. Forslaget innebærer at regelverket for grensejustering skal benyttes når det gjelder områder som har mindre enn 10 pst. av innbyggerne, og at det kan benyttes for områder helt opp til 25 pst. av innbyggerne. Ved at grenseendringssaker blir behandlet som grensejustering, og ikke deling, senkes terskelen for involvering og innbyggermedvirkning. Jeg, sammen med flertallet i komiteen, mener saker knyttet til inndelings- og grensejusteringer er saker av stor betydning for lokalsamfunnet og de folkene som berøres. Det vil også være slik at grendesamfunn som dekker store deler av kommunen, vil inngå i de foreslåtte bestemmelsene om hva som er en mindre del av kommunen. Vi støtter derfor ikke departementets forslag til endringer i inndelingsloven § 3.

Komiteen støtter departementets forslag om det skal kunne gjøres unntak fra kravet om fylkesmannsinnkalt felles kommunestyremøte etter at det er gjort vedtak om kommunesammenslåing. Der det er gjort frivillige vedtak om kommunesammenslåing og kommunene allerede er enige om alle praktiske sider ved gjennomføringen av sammenslåingen, er det ikke behov for et fylkesmannsinnkalt felles kommunestyremøte. Der sammenslåing er vedtatt av Stortinget uten tilslutning lokalt, vil kravet om fellesmøte fortsatt gjelde.

Komiteen har delt seg i vurderingen av departementets forslag om å formalisere bruken av § 17 i inndelingsloven, som gir hjemmel til å fastsette at det nye kommunestyret blir valgt av og blant medlemmene i de sammenslåtte kommunenes kommunestyrer.

Mindretallet, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, deler KS’ motstand mot forslaget med begrunnelsen at indirekte valg er mindre demokratisk enn nyvalg av kommunestyre. Jeg mener også det er all grunn til å stoppe opp ved uttalelsene fra professorene Bernt og Smith som begge er negative til forslaget om å formalisere bruken av indirekte valgt kommunestyre etter kommunesammenslåing. Professor Smith viser til den nylig vedtatte endringen i Grunnloven, hvor det nå er grunnlovfestet at innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Han mener en eventuell lovfesting av hjemmel til å gjøre unntak fra de ordinære reglene om valg til kommunestyre må utredes nærmere før det eventuelt kan vedtas av Stortinget.

Komiteen deler seg også når det gjelder prinsippene for styring av kommunale foretak i parlamentarisk styrte kommuner. Departementet ønsker å endre kommuneloven slik at kommunestyret/fylkestinget gis myndighet til å delegere større myndighet til kommuneråd/fylkesråd. Også når det gjelder dette forslaget, er jeg og mindretallet enig med KS, som sier denne foreslåtte lovendringen kan svekke den politiske og demokratiske styringen av kommunale foretak.

En enstemmig komité slutter seg til departementets forslag om plikt til å kunngjøre møter. Vi er enig i at også møter som kan bli holdt for lukkede dører, og som gjelder kommunale foretak, skal kunngjøres.

Til slutt til forslaget om hvem som kan velges som medlem av fellesnemnd for gjennomføring av vedtatt kommunesammenslåing eller fylkessammenslåing. En samlet komité er enig i lovendringen, som fører til at også medlemmer av kommuneråd eller fylkesråd kan velges.

Sammensetningen av kommunal- og forvaltningskomiteen er slik at flertall i komiteen ikke nødvendigvis gir flertall i salen. I denne saken gjelder det endringene om deling og grensejustering i § 3 i inndelingsloven, der det er fremmet et mindretallsforslag, som jeg regner med at de selv vil gjøre rede for.

Til slutt: Senterpartiet vil i samsvar med innstillingen ikke støtte endringer i inndelingsloven § 17 og kommuneloven §§ 62 og 70.

Helt til slutt vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid.

Frank J. Jenssen (H) [18:16:37]: Takk til saksordføreren for redegjørelsen i en sak som på flere punkter har samlet en enstemmig komité, men som på noen områder også synliggjør til dels overraskende mindretall.

Når kommuner eller fylkeskommuner ønsker å slå seg sammen, er det viktig at vi har fornuftige, forutsigbare og smidige regler. Det samme gjelder når det er snakk om deling av kommuner, eller når det er snakk om å justere grensene, f.eks. når en grend i en kommune ønsker å melde overflytting til nabokommunen.

Departementet har i løpet av kommunereformen også gjort mange avklaringer knyttet til spørsmål som dukker opp underveis i lokale forhandlinger – alt fra hva som skal skje med differensiert arbeidsgiveravgift, til lokale jakt- og fiskerettigheter. I den foreliggende saken avklares også hva som skjer med en ROBEK-kommune, slik saksordføreren redegjorde for, som går sammen med en annen kommune. Der får Fylkesmannen nå fullmakter til å gjøre en vurdering av om ROBEK-registrering fortsatt er til stede – en praktisk løsning, som ikke var direkte avklart i lovverket før, men som nå blir det.

På andre områder er, som saksordføreren også var inne på, enigheten ikke like stor i komiteen. I dag er det f.eks. ikke mulig å gjennomføre grensejusteringer samtidig med kommunesammenslåing. Spørsmålet er ikke om departementet skal kunne avgjøre grensejusteringer, for det kan departementet i dag, spørsmålet er om man også skal kunne avgjøre slike endringer i forbindelse med en sammenslåing, noe et flertall i komiteen – dog ikke i salen, håper vi – av litt uklare grunner går imot. Forslaget innebærer at en del grenseendringer skal kunne behandles som grensejustering, som så kan avgjøres av Kongen, og ikke må behandles i Stortinget så lenge det er enighet om sammenslåingen og delingen ellers.

Siden komiteens flertall er slik saksordføreren redegjorde for, tar jeg herved opp forslag nr. 1 i innstillingen, på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Videre foreslår departementet å skrive inn i loven den praksis som er fulgt i mange år, om at man i en sammenslått kommune, eller i et sammenslått fylke, ikke må avholde ekstraordinært valg hvis sammenslåingen effektueres fra et årsskifte da det ikke er forutgående valg om høsten. Hele eller deler av de eksisterende kommunestyrene eller fylkestingene utgjør da det nye folkevalgte organet fram til valg avholdes. Dette er altså en frivillig midlertidig ordning med folkevalgte som danner et nytt folkevalgt organ, og er, i motsetning til det saksordføreren antydet, godt i tråd med de grunnlovsendringene som denne salen har vedtatt. Dette er ikke, slik det står i innstillingen, en utvidet rett til indirekte valg, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hevder. Det er derimot en praksis som er fulgt i årevis, også under den samme regjeringen som de tre nevnte partiene satt i. Nå foreslås det eksplisitt å ta denne muligheten inn i loven, og det er snakk om saker hvor kommunene selv, eller fylkene lokalt, er enige om ikke å avholde ekstraordinære valg.

Mener Arbeiderpartiet at sammenslåingen av Harstad og Bjarkøy i 2013 ikke burde skjedd uten ekstraordinært valg først? Deres egen regjering valgte å gjøre det på den måten de i dag går imot å ta inn i loven. Er de uenig i egen framgangsmåte fra den gang, sånn sett i ettertid? Mener Arbeiderpartiet at sammenslåingen av Sandefjord, Stokke og Andebu ikke skal gjennomføres fra kommende årsskifte uten forutgående valg, når kommunene er enige om det? Mener Arbeiderpartiet at Rissa og Leksvik eller Holmestrand og Hof eller Lardal og Larvik ikke skal kunne slå seg sammen fra 1. januar 2018 uten å måtte avholde ekstraordinært valg først? Alle disse kommunene har søkt om sammenslåing, og er enige om å sette sammen nye kommunestyrer fram til neste ordinære valg. Hvorfor stemmer Arbeiderpartiet i dag imot at den praksisen de selv har fulgt, klargjøres i form av en eksplisitt lovhenvisning?

Allerede i morgen skal denne salen behandle en sak om sammenslåing av Trøndelags-fylkene. Fylkestingene har vedtatt å sette sammen et nytt felles fylkesting fra sammenslåingsdatoen fram til neste valg. Men i dagens sak er det vanskelig å tolke Arbeiderpartiets stemmegivning, og for så vidt Senterpartiet og SVs, mot den foreslåtte stadfestingen av en langvarig praksis på annen måte enn at de mener at de trønderske fylkenes ønske ikke bør etterkommes, men at de pålegges ekstraordinært fylkestingsvalg. Det ville ha vært nyttig om særlig Arbeiderpartiet kunne klargjøre sitt ståsted i denne saken fra denne talerstolen, og hvis de ikke har rede svar i dag, kan jeg med glede varsle og opplyse om at spørsmålet i så fall vil bli gjentatt i morgendagens debatt.

Presidenten: Representanten Frank J. Jenssen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [18:21:30]: Denne saken handler om pilarer i kommunestruktur og kommunearbeid – både inndelingslov og kommunelov. Det er mye å si, for det er viktige saker, men jeg skal forsøke å gjøre dette kort og klart på vegne av Kristelig Folkeparti.

Den pågående kommunereformen avdekker en del nye problemstillinger som må avklares. Kristelig Folkeparti er for kommunereformen, og vi ønsker å bidra konstruktivt til at den blir realisert på en god måte, i tråd med det som har vært Stortingets intensjon. I dagens sak er det snakk om hvilke virkemidler en kan bruke, altså hvilke verktøy en har i verktøykassen for å jobbe med kommunereformen.

Når det gjelder spørsmålet om terskelen for grensejustering, går imidlertid Kristelig Folkeparti imot regjeringens forslag. Vi kan se de praktiske sidene ved forslaget, men det er et balansepunkt mot å avgi makt. I Kristelig Folkeparti mener vi at det at regjeringen skal kunne avgjøre grenseendringer opptil 25 pst. uten å måtte forelegge det, er for dramatisk for vårt grunnsyn. Terskelen på 10 pst. mener vi bør videreføres, og vi er enige med bl.a. KS om at i tilfeller der berørte kommuner ikke er enige, bør saken behandles av Stortinget. Den beste måten å sikre dette på, er å beholde dagens begrensning på områder som omfatter inntil 10 pst. av innbyggerne.

Kristelig Folkeparti støtter derimot å kodifisere en langvarig praksis på det med sammenslåing mellom ordinære valg – at det kan velges av et kommunestyre for resten av perioden, av og blant de sittende kommunestyrene, uten at en må ha ekstraordinært valg. Det er en god praksis, og ved å ta det inn i loven er det klargjørende og forutsigbart. Kristelig Folkeparti mener at dette både er rasjonelt og ivaretar demokratiet på en grei måte uten at man risikerer å få valg tre år etter hverandre. Vi vil peke på at erfaringen fra valgdeltakelsen de siste årene tilsier at nettopp det er fornuftig.

Kristelig Folkeparti støtter også at parlamentarisk styrte kommuner kan videreføre byrådets fullmakt til å velge styrer i kommunale foretak. Det tilhører delegasjonsreglementet. Det er kommunestyret eller fylkestinget selv som velger om de vil benytte denne muligheten.

Jeg har ikke behov for å kommentere ytterligere, og jeg anbefaler komiteens innstilling.

André N. Skjelstad (V) [18:24:44]: Venstre er tilhenger av kommunereformen som styrker lokaldemokratiet og flytter makt ned på lavest mulig nivå. Denne proposisjonen følger opp kommunereformen med forslag til endringer som er nødvendige for å få gjennomført en kommunereform på en god måte. Vi synes det er fornuftig at kommunesammenslåinger der én av kommunene er registrert i ROBEK, ikke tar statusen med seg inn i ny kommune, men at Fylkesmannen gir en tidsavgrenset fullmakt til å vurdere om det fortsatt er behov for å kontrollere økonomien i den nye kommunen.

Slik dagens regler om deling av kommuner er utformet, gis det ikke tilstrekkelig fleksibilitet i forbindelse med sammenslåing. Det er i dag ikke mulig å gjennomføre en eller flere grensejusteringer i forbindelse med kommunesammenslåing. Forslaget innebærer at begrensede deler av en slik grenseendring kan behandles som en grensejustering. En slik grensejustering kan avgjøres av Kongen i statsråd og trenger ikke framlegges for Stortinget så lenge det ellers er enighet om sammenslåingen og delingen.

Forslaget innebærer at regelverk for grensejustering normalt benyttes når det gjelder områder med mindre enn 10 pst. av innbyggerne, og at det normalt kan benyttes i områder med opptil 25 pst. av innbyggerne. Det vil øke fleksibiliteten, og flere grenseendringer kan vurderes samtidig. Muligheten til å gjennomføre grensejusteringer samtidig med sammenslåing eller andre grenseendringer fører til en mer helhetlig vurdering og til at nye grenser står seg lenger.

Hensynet til gode sammenslåingsprosesser tilsier at prosesskravene ikke behøver å være mer omfattende enn nødvendig. Vi mener at dagens regler kan være til hinder for lokale ønsker om grenseendringer. Alternativt må slike endringer tas i etterkant at vedtatte sammenslåinger. Vi mener at prosesser knyttet til inndeling av grenseendringer er saker av stor betydning for lokalsamfunnet og folk som berøres. Jeg mener at forslaget tar hensyn til lokalsamfunnet og folk som berøres, ved at en får en reell mulighet til ønskede grensejusteringer i forbindelse med sammenslåingsprosesser.

Det har i forbindelse med sammenslåing blitt reist spørsmål om ekstraordinære valg i de årene det ikke er ordinære valg høsten før sammenslåingen. Venstre er for å lovfeste en hjemmel for å gjøre unntak fra reglene om kommunestyreperioder og sammensetning av kommunestyre og fylkesting. Det åpner for at hele eller deler av de direktevalgte kommunestyrene utgjør det nye kommunestyret før sammenslåingen til neste ordinære valg. Venstre mener at lovforslaget gir en praktisk måte å gjennomføre sammenslåinger på, ved alle årsskifter i kommunestyreperioden, og at de valgte kommunestyrene velger det nye kommunestyret i den sammenslåtte kommunen – av og blant medlemmene der.

Et indirekte valg mellom to ordinære kommunestyrer og fylkesting svekker ikke lokaldemokratiet vesentlig når det skjer i forbindelse med noe som er ekstraordinært, og sjelden som en sammenslåing av kommuner eller fylkeskommuner.

Jeg må si at jeg synes dette er relativt inkonsekvent fra Arbeiderpartiets side det representanten Jenssen nevnte som eksempel, og som vi får en sak på i morgen med sammenslåing av Trøndelag. Jeg har for så vidt forståelse for at SV og Senterpartiet mener det, noe som også er som deres forslag i innstillingen, men jeg synes det er veldig inkonsekvent av Arbeiderpartiet, for da burde partiet også ha fulgt dette i lignende saker. Det blir interessant å se hvordan det vil utarte seg i morgen, for det er ikke i tråd med det som er framlagt her.

Når det gjelder grensejusteringer, er dette nettopp å ta folk på alvor – det at grender selv ønsker å bli en del av noe annet når man slår sammen nye kommuner. Det skjer i mitt område. Noen ønsker å bli en del av Rissa ytterst i den gamle kommunen som nå kommer til å bli sammenslått med Steinkjer. Det synes jeg virkelig er å ta folk på alvor. 80 pst. av folk i det området ønsker å tilhøre den nye kommunen, som ligger lenger vest. Det er nettopp dette jeg synes er veldig inkonsekvent av dem som roper om folkeavstemning og folkestyre. Det er virkelig folkestyre å ta grender på alvor. Det gjør vi med det vi får vedtatt i dag.

Stein Erik Lauvås (A) [18:29:19]: Jeg registrerer at representanten Frank J. Jenssen var i ferd med å klare å hisse seg opp over § 17 i denne saken. Det er mulig det har blitt mye i det siste, men han skal nå få svar. Som det har blitt sagt fra saksordføreren også, er det noe uenighet i hvordan man ser på de foreslåtte endringene som ligger i denne saken. Hvis Frank J. Jenssen kunne lese i dokumentene, så står det bl.a.:

«Departementet meinte at unntaket frå vallova og kommunelova i samband med samanslåinga av Bodø og Skjerstad kommunar og av Bjarkøy og Harstad kommunar hadde tilstrekkeleg heimel i inndelingslova § 17 andre ledd bokstav b.»

Da er det ganske kort forklart slik, som det også står i innstillingen, at vi «viser til at departementet mener en slik ordning kan gjennomføres etter eksisterende lovverk slik at det ikke trengs lovendring på dette punktet.»

Blant annet KS mener også at det mest fornuftige er at det avholdes reelle valg til et nytt kommunestyre.

Statsråd Jan Tore Sanner [18:30:48]: Jeg vil aller først takke komiteen for raskt og godt arbeid. Det er viktig for kommunene at vi får de avklaringene som nå ligger i innstillingen. Det er riktig – som det også har vært sagt i debatten – at det under arbeidet med kommunereformen har dukket opp problemstillinger som det har vært riktig og nødvendig å avklare.

De fleste av landets kommuner er nå inne i eller har vært inne i en diskusjon hvor det skal avklares hvordan de best kan sikre gode velferdstjenester til innbyggerne sine i fremtiden – om det er sammen med andre eller alene.

I disse dager er det mange kommuner som har folkeavstemninger for å få råd fra sine innbyggere, mens andre gjennomfører innbyggerundersøkelser. Deretter skal lokalpolitikerne veie ulike hensyn opp mot hverandre og innen 1. juli gjøre vedtak til det beste for innbyggerne i fremtiden. Fylkesmennene skal innen 1. oktober oppsummere og komme med sin tilrådning, i tråd med Stortingets ønske. Så vil jeg komme tilbake til Stortinget med en proposisjon våren 2017.

Gjennom prosessene som har vært i kommunene, har departementet blitt gjort oppmerksom på enkelte elementer i lovverket som er uklare eller uhensiktsmessige for kommunene som ønsker eller vurderer å slå seg sammen. Med dette lovforslaget foreslår regjeringen noen mindre, men praktisk viktige forslag til endringer i inndelingsloven. Samtidig foreslår vi noen endringer i kommuneloven.

Inndelingsloven er en prosess- og gjennomføringslov for endring av kommune- og fylkesgrenser. Det er ikke foretatt en helhetlig gjennomgang av inndelingsloven nå, men regjeringen har fremmet forslag til endringer som har vist seg nødvendige for at loven skal kunne fungere som et godt redskap for endring av kommunegrenser.

De foreslåtte endringene innebærer ikke mer statlig styring eller flere obligatoriske elementer i sammenslåingsprosessen. Endringene er dels nødvendige avklaringer og dels forslag som øker fleksibiliteten og legger til rette for gode lokale løsninger. Begge deler skal bidra til at lokale sammenslåingsprosesser kan gjennomføres på en god måte.

Et av forslagene er at regjeringen skal kunne bestemme at kommunestyret i den nye kommunen kan velge av og mellom medlemmene i de sammenslåtte kommunestyrene. Departementets forslag forutsetter at kommunene selv både ønsker og vedtar denne fremgangsmåten. Flertallet i komiteen har i innstillingen gitt uttrykk for at forslaget er et uttrykk for utøvelse av lokalt selvstyre, og således er i tråd med Stortingets nylige behandling av grunnlovfesting av det lokale selvstyret. Jeg deler denne oppfatningen.

Endringene i kommuneloven omhandler to tema. For det første foreslås endringer for å legge bedre til rette for åpenhet og møter i folkevalgte organer. Forslaget har fått unison støtte. I tillegg foreslås det å lovfeste en mulighet for kommunestyrene i parlamentarisk styrte kommuner til å delegere styringen av kommunale foretak til byrådet eller til den enkelte fagbyråd. Forslaget er i tråd med et vellykket forslag som er gjennomført i Oslo kommune.

Forslagene har i all hovedsak fått støtte i høringsrunden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) [18:34:33]: Professor Smith har store betenkeligheter når det gjelder anvendelsen av dette, med hensyn til det lovvedtaket som ble fattet her i salen den 31. mars om lovfesting av lokaldemokratiet. Han mener det er ugunstig at vi nå innfører dette uten at det har vært en skikkelig utredning, og at dette bør komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt etter en skikkelig utredning og ikke bli vedtatt på den måten vi gjør i dag. Hva er statsrådens vurdering av de uttalelsene?

Statsråd Jan Tore Sanner [18:35:08]: Det ga jeg uttrykk for i mitt innlegg. Jeg er enig med flertallet i denne sal, nemlig at dette forslaget er i tråd med endringen av Grunnloven.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørn Lødemel (H) [18:35:38]: Stortinget handsamar mange viktige reformer, og vår komité har fått dei mest spennande. Både kommunereforma og regionreforma vil gje store endringar i den offentlege strukturen framover. Denne saka handlar om ulike sider ved lovverket når det gjeld kommunesamanslåing. Det gjeld m.a. ROBEK-status, forkjøpsrett til aksjar og deling og grensejustering ved kommunesamanslåing. Inndelingslova er ein viktig reiskap ved handsaming av den pågåande kommunereforma. Mange kommunar har vedteke intensjonsavtaler med nabokommunane, og det vil vere mange kommunar som gjennom forhandlingar vil måtte stadfeste nye grenser i tida som kjem.

Kommunereforma er ikkje noko som stortingsfleirtalet gjennomfører fordi ein ynskjer å forandre Noreg. Det er noko ein gjer fordi ein ser at Noreg er forandra. Dette gjeld sjølvsagt også for kommunegrensene.

Mange bygder kan i denne prosessen bli ein viktig del av ein ny kommune i staden for å bli ein utkant i den gamle. Ein samla komité viser til at departementet si grunngjeving for forslaga er at samanslåingsprosessane som følgjer av kommunereforma, skal gå smidig føre seg. Fleirtalet i komiteen viser også til at slik dagens reglar om deling av kommunar er utforma, gjev dei ikkje tilstrekkeleg fleksibilitet i samband med samanslåing.

Det er Stortinget sitt ansvar å fastleggje kommunane sine oppgåver og grenser. Dette forslaget er ikkje eit ledd i meir statleg styring, men ei lovendring som gjev lokalpolitikarane større fridom til å gjere lokale vedtak i tråd med innbyggjarane sine interesser. Dei har både eit stort ansvar og store moglegheiter i dei pågåande prosessane.

I dag er det ikkje mogleg å gjennomføre grensejusteringar i samband med ei kommunesamanslåing, men dette forslaget betyr at avgrensa delar av ei slik grenseendring no kan behandlast som ei grensejustering. Det er ikkje tvil om at dette aukar fleksibiliteten når fleire grenseendringar blir vurderte på same tid, og at det vil føre til meir heilskaplege vurderingar og dermed til at nye grenser står seg lenger.

I mitt heimeområde blir det jobba med fleire spennande kommunesamanslåingar. Etter at Ørsta og Volda sa nei til kvarandre, blir det jobba vidare med ei samanslåing av Volda, Hornindal og Stryn. I den samanhengen har styret i Bjørke grendalag i eit ope brev til Ørsta kommune uttrykt at dersom Ørsta held fram som eigen kommune, er det naturleg at ein ser på justering av kommunegrensa for den delen av kommunen som gjeld Bjørke. Dette er ei svært fornuftig grensejustering, etter mitt syn, og eit godt døme på at ein gjennom kommunereforma også kan få til grensejusteringar som vil gje gode og tenlege grenser i framtida.

No blir det opp til Bjørke grendalag, kommunane og Fylkesmannen å kome med gode grunngjevingar for ei slik grensejustering, og Bjørke grendalag vil kunne sitje i førarsetet i den vidare prosessen.

Frank J. Jenssen (H) [18:38:40]: Representanten Lauvås hadde registrert mitt engasjement i denne saken, og det er riktig. Det er jo bra at noen har engasjement også for denne typen saker. Det var nok til at han også forsøkte å gi et svar på mine spørsmål, men jeg må nok innrømme at jeg fortsatt er litt i stuss over hvilken fot Arbeiderpartiet her velger å stå på.

På den ene siden viser man til at man ikke ønsker å innføre denne kodifiseringen av en langvarig praksis fordi man mener at departementet allerede har en hjemmel. Det er for så vidt riktig at skiftende regjeringer nok ikke har brutt loven ved den måten man har bidratt til kommunesammenslåing på tidligere, men det kan være en fordel å få ting eksplisitt uttrykt i loven uten at det innebærer noen utvidelse av statlig makt i denne sammenhengen.

Tvert imot – som statsråden også understreket, og som jeg sa i mitt innlegg – er det snakk om at man skal unnlate å ha ekstraordinære valg når de aktuelle kommunene selv ber om det og er enige om det. Men hvis det er slik at Arbeiderpartiet mener at det holder med dagens praksis, at dagens praksis er ok, og at regjeringen kan forholde seg til det hjemmelsgrunnlaget man mener man har i dag, er det underlig at representanten Lauvås i samme innlegg påberoper seg KS’ argumentasjon og viser til at KS i denne sammenhengen argumenterer med at det riktigste vil være å sette sammen de nye kommunestyrene i et nytt valg.

Det framstår fortsatt som høyst uklart om Arbeiderpartiet mener at det er riktig at kommunestyrer som ønsker å gå sammen, og som er enige om ikke å avholde ekstraordinært valg, skal kunne unnlate å holde ekstraordinært valg og heller sette sammen et felles kommunestyre eller fylkesting basert på de allerede folkevalgte, eller om man mener, slik man viser til at KS ønsker, at det må være ekstraordinære valg. Da får man mange valg på rad, slik det også er påpekt fra denne talerstolen.

André N. Skjelstad (V) [18:41:08]: Jeg ble litt forundret over representanten Lauvaas’ innlegg her i stad, der han velger, i hele sitt innlegg, å vise til KS.

I morgen skal vi debattere en annen sak. Ut ifra det jeg kan se, og det som blir stemmegivningen fra Arbeiderpartiet i dag, må dette medføre at Arbeiderpartiet i morgen fremmer et forslag om et ekstraordinært valg spesifikt for Trøndelags-fylkene. Ellers ville det være direkte inkonsekvent i forhold til det de står for i dag. Undertegnede vil selvsagt vurdere det når det måtte komme på bordet. Jeg antar det er konsekvensen av det Arbeiderpartiet stemmer for i dag.

Helge André Njåstad (FrP) [18:42:16]: (leiar i komiteen): Først takk til saksordføraren for å ha losa denne saka gjennom i komiteen i ei elles hektisk tid for komiteen. Eg synest det er fint at sjølv om komiteen jobbar med store saker på asyl- og innvandringsfeltet, med kommuneproposisjonen og er i innspurten med kommunereforma sin lokale prosess, klarer ein å akkumulera eit så stort engasjement for inndelingslova og spesielt § 17, og det synest eg er bra.

Proposisjonen som me no har til behandling, ryddar opp i ein del ting, og eg trur kommunane set pris på føreseielegheit. Men eg må seia at eg har kost meg med å lesa både mediebiletet og innstillinga og sett korleis Arbeidarpartiet opptrer om dagen. Me ser alle at dei skiftar meining frå månad til månad og frå dag til dag. Det me ser i denne innstillinga, er at ein på same tid meiner tre forskjellige ting. Dersom ein ser på innstillinga knytt til § 17, som me har diskutert mest i dag, er Arbeidarpartiet med på ein merknad som seier at dei ikkje støttar forslaget om å justera § 17, altså at dei ikkje ønskjer å justera § 17. Så er dei med på ein merknad som seier at dei ikkje ser behov for å endra § 17 fordi loven er allereie grei, så det er ikkje behov for lovendring på dette punktet. Og så er kanskje det mest morosame at dei på same side som dei seier at det ikkje er behov for å endra loven, er med i ein merknad som seier:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Justisdepartementet i sin høringsuttalelse mener at departementets forslag bør få som konsekvens at inndelingslova § 17 skrives om slik at det blir klart hva som skal gjelde.»

Så dette er ny noregsrekord i å meina tre ting samtidig, og då er det veldig behageleg at ein kan fortelja kva ein meiner mest: Er det behov for å gjera ingen ting, behov for å endra eller behov for å gå imot, fordi ein er imot?

Eg skal ikkje dra det opp til dei store høgder at me er veldig spente på kva Arbeidarpartiet vil meina, men det hadde vore veldig ryddig om Noregs største parti faktisk kunne vore klart og tydeleg og sagt noko i staden for å meina alt samtidig på same dag, som dei no har sett ny noregsrekord i å gjera.

Heidi Greni (Sp) [18:44:55]: Statsråden sa i sitt innlegg at han var glad for at komiteen har sørget for en rask behandling for å få dette på plass, slik at det blir smidigere i alle de sammenslåingsprosessene som vil komme som en følge av kommunereformen. Som statsråden selv pekte på, foregår det i disse dager mange folkeavstemninger.

I går var det 20 folkeavstemninger, og det ble vel ja i et par av dem, men ingen av dem hadde noen som ville slå seg sammen med dem, så det blir altså null sammenslåinger etter gårsdagens folkeavstemninger. Det ser ikke ut som om det haster så veldig med å få dette på plass, og heller ikke at det kommer til anvendelse i så mange saker.

Det jeg tok ordet for, var å kommentere Skjelstads argumentasjon for å utvide muligheten for grensejusteringer, der han sier at vi skal ta folket på alvor og lytte til innbyggerne. Det skal vi gjøre. Men det er jo sånn at hvis 25 pst. av innbyggerne i en kommune kan løsrive seg uten at kommunestyret eller de øvrige innbyggerne har muligheten til å bestemme, er det 75 pst. av innbyggerne i den kommunen som kan få store endringer, og det kan få store konsekvenser for dem. Tenk deg situasjonen der en grend med store kraftinntekter velger å løsrive seg og flytte til nabokommunen. Kommunen har kanskje gjort store investeringer som i økonomien og handlingsplanen skal finansieres gjennom disse kraftinntektene. Hva vil konsekvensene da være for de 75 pst. av innbyggerne som sitter igjen med investeringene, med gjelda, men som ikke har inntektene som de hadde tenkt å finansiere dette med? Det er årsaken til at vi er veldig skeptiske til at dette kan skje uten at kommunestyret får si sitt om saken.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André N. Skjelstad (V) [18:47:02]: Det var et veldig avklarende innlegg fra representanten Greni. Jeg respekterer i store trekk det som er av folkeavstemninger, det gjør også denne sal, men nå dukket hun ut av skapet på mange måter. De er for Senterpartiet bare veiledende. Når det virkelige lokaldemokratiet berører grendene, vil altså ikke Senterpartiet være med på det. Jeg synes dette var veldig avklarende.

Heidi Greni (Sp) [18:47:56]: Det er jo interessant å høre at Venstre her i salen trekker den konklusjonen at Senterpartiet ikke vil respektere folkeavstemninger. Er det noen som har tatt til orde for folkeavstemninger og har respekt for dem, så er det Senterpartiet. Men det som har konsekvenser for 25 pst. av innbyggerne, har også konsekvenser for de andre 75 pst., og vi skal lytte til alle innbyggerne i en kommune, ikke bare til de 25 pst.

Så er det lokaldemokratiet som skal få lov til å si sin mening om en sånn sak. Det skal ikke overlates til regjering eller Kongen, som det står i lovverket. Det er faktisk sånn at lokaldemokratiet skal få si sin mening hvis 25 pst. av innbyggerne i en kommune ønsker å bytte kommune. Å ha respekt for folkeavstemninger kan jeg love at Senterpartiet også skal ha både i denne perioden og framover, og jeg håper at Venstre kan love det sammen, at folkeavstemningene som er avholdt nå, skal respekteres fullt ut.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.