Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – gis anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ruth Grung (A) [19:21:13]: (ordfører for saken): Et nytt kommunalt pasient- og brukerregister vil få stor betydning for at pasienter skal få oppleve et helhetlig pasientforløp, for at vi skal være bedre i stand til å prioritere helseressursene riktig, og for å gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsforbedringsarbeidet.

Komiteen understreker at det er et sterkt politisk ønske om et register som kan gi likeverdig kunnskap om primærhelsetjenesten, som det vi i dag har om spesialisthelsetjenesten. Registeret må derfor utformes slik at det også vil gi relevant kunnskap om forflytning av pasienter mellom disse to nivåene. En viktig forutsetning for å få det til er at det nye kommunale registeret er bygget over samme lest som Norsk pasientregister, som er registeret for spesialisthelsetjenesten.

Et mål med registeret er at de ansvarlige på ulike nivå får kunnskap om hvorvidt tjenestene fungerer, om de gir ønskede resultater og om pasient, bruker og pårørende opplever tjenestene som helhetlige og gode. Registeret må bygges opp slik at det gir informasjon om forekomst og årsak til sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer, kunnskap om effektiv forebygging, behandling, rehabilitering og gode måter å organisere og finansiere tjenestene på.

Det nye kommunale pasient- og brukerregisteret må ta hensyn til at planleggingsperspektivet er mer langsiktig i kommunehelsetjenesten, og at pasientforløp ofte er langvarige og involverer flere aktører. Det nye kommunale registeret må derfor legge større vekt på funksjon og forløp enn på enkeltdiagnoser, enkelttjenester og enkeltbehandlinger. Brukermedvirkning og brukerpreferanser må også vektes. Registeret må omfatte aktiviteten til fastleger, legevaktleger, sykehjemsleger og andre som driver diagnostikk og behandling i svært stort omfang.

Målet er at registeret omfatter hele primærhelsefeltet. Vi mangler i dag systematisk kunnskap om tannhelsetjenesten til voksne, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

Det nye registeret skal ta utgangspunkt i eksisterende register, som bl.a. IPLOS. Data fra IPLOS er ikke tilgjengelig for lokalt lærings- og utviklingsarbeid. Komiteen er tydelig på at det nye kommunale pasient- og brukerregister endres, slik at relevante data gjøres tilgjengelig lokalt og blir et grunnlag for kvalitetsarbeid.

Komiteen er opptatt av å redusere rapporteringsbyrden og forventer en kritisk gjennomgang av hva som er relevante styringsdata – hvilke som er realistiske og holder krav til kvalitet. Det må arbeides for mest mulig automatisk elektronisk datafangst fra fag- og pasientjournaler. Behov for data vil endre seg som følge av utvikling av helsetjenestene. Det er viktig med bred faglig forankring. Forskrift og framtidige endringer vil bli sendt på høring.

I komiteen og blant høringsinnspillene er det uenighet om nytten av et omfattende register. Det er også flere som av personvernhensyn er kritisk til å samle inn så omfattende data om innbyggerne, og det er ulike synspunkter på om registeret skal baseres på samtykke eller åpne for reservasjonsrett. Mindretallet kommer til å redegjøre for sitt syn senere.

Flertallet i komiteen legger vekt på den store nytteverdien av et register som i størst mulig grad må omfatte all relevant helsehjelp innen primærhelse, og viser til at hensynet til personvern og uautorisert bruk av opplysninger vil bli ivaretatt av regelverk og tekniske og organisatoriske løsninger. Departementet vil under forskriftsarbeidet også utrede muligheten for reservasjonsrett.

Flertallet mener at det kommunale helseregisteret må baseres på samtykke, på samme måte som registeret for spesialisthelsetjenesten. Det er viktig med god datakvalitet for å kunne gi informasjon om pasientforløp og behov for helsehjelp før og etter utskrivning fra sykehus. Flertallet viser bl.a. til Folkehelseinstituttet, som mener at frafallet ved krav om samtykke vil bli betydelig og ikke fordele seg statistisk jevnt i befolkningen. Datagrunnlaget blir derved verken komplett eller valid og vil gi betydelige utfordringer for analyser og tolkning – og i neste omgang for prioriteringer og kvalitet i behandlingstilbudene.

Flertallet i komiteen rår Stortinget til å vedta de foreslåtte lovendringene.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:25:54]: Det er et stort behov for og et sterkt politisk ønske om å få etablert et pasient- og brukerregister som gir likeverdig kunnskap om primærhelsetjenesten – som det vi i dag har om spesialisthelsetjenesten. Vi trenger også et register som kan gi kunnskap om forholdet mellom de to nivåene og forflytning av pasienter nivåene imellom.

Regjeringen foreslår derfor å etablere et kommunalt pasient- og brukerregister for å få bedre informasjon og kunnskap om de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Det kommunale pasient- og brukerregisteret vil bli bygd over samme lest som Nasjonalt pasientregister. Det er helt nødvendig for å gi viktig informasjon om pasientforløpet til pasienter med behov for helse- og omsorgstjenester, både før og etter utskrivning fra sykehus.

På samme måte som Norsk pasientregister i dag gir grunnlag for beslutninger i spesialisthelsetjenesten, trenger ansvarlige tjenesteytere i primærhelsetjenesten nødvendige og relevante opplysninger om tjenestene som gis, og om bruken av disse, for å kunne styrke eget tilbud.

Hovedformålet med et kommunalt pasient- og brukerregister er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. Opplysningene i registeret skal også kunne benyttes til statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid, beredskap, forebyggende arbeid og forskning.

Kunnskapen om de kommunale helse- og omsorgstjenestene – slik det fungerer i dag – er fragmentert og lite egnet til planlegging og styring av helsetjenester. Det er derfor på høy tid å få på plass et bedre kunnskapsgrunnlag om de kommunale tjenestene, om vi skal oppnå ambisjonene om å heve kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. Til det vil både sentrale og kommunale helsemyndigheter trenge mer kunnskap om de tjenestene som allerede gis.

Regjeringen har stort fokus på det å skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste. Et nytt kommunalt pasient- og brukerregister vil bidra til at den enkelte bruker kan få bedre tjenester.

Forslaget om et kommunalt pasientregister er en oppfølging av Meld. St. 26 for 2014–2015 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Meld. St. 19 for 2014–2015 Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. De gir hjemmel for gjenbruk, tilretteleggelse og sammenstilling av eksisterende data, fra tjenestene i et samlet register.

Registeret vil bli etablert med utgangspunkt i eksisterende informasjon og gi oppdatering om forekomst og årsak til sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer. Alt dette vil være viktig for at vi bedre skal kunne forebygge og bygge ut tjenestetilbudene med riktig kapasitet.

Ved endring av helseregisterloven – slik regjeringen nå foreslår – vil pasientenes og brukernes personvern bli ivaretatt. Endringene skal heller ikke medføre behov for økt rapportering. Det er verdt å merke seg at Nasjonalt pasientregister for spesialisthelsetjenesten heller ikke er samtykkebasert eller har reservasjonsrett.

Et flertall av høringsinstansene mente at et kommunalt pasient- og brukerregister heller ikke kan basere seg på samtykke. Mange viste også til at det er særlig viktig at kommunalt pasient- og brukerregister har representative data. I høringsuttalelsen fra Folkehelseinstituttet ble det også vist til at samfunnet bruker store ressurser på helse- og omsorgstjenester, noe som også viser behovet for at sentrale og kommunale myndigheter må få et godt og robust kunnskapsgrunnlag for best mulig å kunne planlegge, styre, finansiere og evaluere disse tjenestene.

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste, og vi er alle opptatt av å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Skal vi lykkes, er det viktig at helsemyndighetene gis mulighet til å tilegne seg et bedre kunnskapsgrunnlag om tjenestene og sikre at ressursene anvendes på en god måte, som gir god kvalitet og helsehjelp til den enkelte pasient og bruker.

Morten Wold (FrP) [19:31:10]: Her i denne sal debatterte vi folkehelsemeldingen for ganske nøyaktig ett år siden. I den lå det langt mer enn skolefrukt, selv om det var nettopp dette som fikk desidert størst fokus fra opposisjonspartiene.

I fjor debatterte vi også primærhelsemeldingen, hvor man påpekte noen av de utfordringene kommunehelsetjenesten står overfor, f.eks. flere brukere med mer komplekse tilstander og sammensatte behov samt at helse- og omsorgstjenestene i kommunene er fragmenterte og lite koordinerte. Brukerinvolvering er fortsatt for dårlig ivaretatt. Vi har mangelfull kunnskap om innhold og kvalitet, og det må vi gjøre noe med.

Det var faktisk etter behandlingen av disse to meldingene at behovet for denne proposisjonen virkelig ble avdekket: Som på alle andre områder i samfunnet må det prioriteres.

Fremskrittspartiet har tidligere vist til ulike tilsynsrapporter som viser at det er stor variasjon i de kommunale omsorgstjenestene i ulike kommuner. Å kartlegge og iverksette tiltak for å begrense uberettiget variasjon vil være et viktig arbeid for å nå målsettingen om likeverdige helse- og omsorgstjenester for hele befolkningen.

I primærhelsemeldingen ble det påpekt at kommunen gjennom helse- og omsorgstjenesteloven er pålagt å drive systematisk kvalitetsforbedring og arbeide systematisk med pasient- og brukersikkerhet. Det innebærer både planlegging, iverksetting, evaluering og systematisk forbedringsarbeid. En slik kvalitetsforbedring kan utbedres gjennom data fra tjenesten selv, og vil være nødvendig for videre systematikk. Skal pasientene oppleve at tjenestene de mottar, har god kvalitet, må vi ha verktøy som er gode nok til å måle dette.

For regjeringen er det overordnede målet å skape pasientens helsetjeneste. Derfor er det viktig at vi legger til rette for å etablere et register for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Fremskrittspartiet er opptatt av å forenkle og forbedre. Derfor er det gledelig at man i proposisjonen legger til grunn at kommunalt pasient- og brukerregister skal etableres i allerede eksisterende registre. Rett som det er tar vi til orde for at det finnes store ulikheter mellom kommunene, spesielt når vi diskuterer eldreomsorg. Denne proposisjonen viser også til tilsvarende funn og fastslår at det er fragmenterte og lite sammenlignbare data rundt om i kommunene. En bedre samhandling vil være til pasientenes beste.

En rekke tjenester vi benytter oss av daglig, inneholder informasjon om oss selv. Vi logger oss på nettbank fra både pc og mobil. Vi laster ned app-er til telefonene våre både for togbilletter og for å bestille taxi. For hver gang legger vi igjen spor: hvor vi er, og hva vi skal. Når det gjelder helseopplysninger, er det viktig at dette ivaretas på en god måte.

Helseopplysninger er for mange veldig personlig. Det er ikke informasjon man ønsker å dele med utenforstående. Derfor har også helsepersonell taushetsplikt.

Så lenge man ivaretar selvbestemmelsesrett over egne opplysninger, føler jeg meg trygg på at dette vil videreutvikle tjenester som kommer samfunnet til gode når vi fremover skal utvikle nye og bedre løsninger innen fremtidens helsetjeneste.

Olaug V. Bollestad (KrF) [19:34:42]: Ulike helseregistre har vært et godt redskap innen helse gjennom tidene, spesielt i spesialisthelsetjenesten. Der har det vært et godt hjelpemiddel som har ført til endringer, bedre prosedyrer, bedre samhandling, økt kunnskap og ikke minst bedre pasientbehandling. Jeg kan nevne Hjertestansregisteret, som gjør at vi har fått en helt annen overlevelsesprosent. Traumeregisteret har gjort at enda flere overlever store traumer. Tjenestene samhandler i og utenfor sykehus. Pacemakerregisteret gjør at folk faktisk får nye og bedre pacemakere. Vi har fått Dødsårsaksregisteret, som viser hva folk egentlig dør av, og hva vi må gjøre bedre neste gang. Vi har fått Kreftregisteret, som viste at pakkeforløp er en god ting – for å nevne noen.

De som har tjent på dette, er pasientene, for erfaring og kunnskap gir bedre behandling og bedre tjenester.

Kommunehelsetjenesten vil få og har fått pasienter som blir mer og mer komplekse og har flere og flere diagnoser. Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne gi bedre helsetjenester, skape en helhet, øke kunnskapen og få til en bedre samhandling som gjør at vi blir bedre, og at pasientene får det bedre.

Hovedgrepet i forslaget er å gi hjemmel til å bruke eksisterende registre og sette dem sammen. Det tror jeg er klokt, for da får man en helhetlig oversikt over hvor skoen trykker. Det er nemlig et ekstremt behov for å få økt kunnskap, spesielt om pasientforløp, og samhandling i tjenestene som pasientene tilbys i norske kommuner. Det trengs kunnskap om forekomst, årsaker, sykdomsbilder, funksjonssvikt og sosiale problemer, slik at vi faktisk kan se om det er steder vi kan gå inn og få god effekt av å forebygge og av å endre tjenestetilbudet til det beste for samfunnet og økonomien, men aller mest til det beste for pasientene i framtiden.

Derfor støtter Kristelig Folkeparti dette lovforslaget.

Kjersti Toppe (Sp) [19:37:55]: Senterpartiet er positiv til og ser behovet for å innføra eit kommunalt pasient- og brukarregister. Mange før meg har tatt opp behovet for det og bakgrunnen for at det er nødvendig.

Det vi har tatt opp spesielt i innstillinga, er fokuset på at dette ikkje må føra til auka rapporteringsbyrde i helse- og omsorgstenestene, for det er dokumentert i mange samanhengar at rapporteringsbyrda i helsetenestene allereie har auka. Registeret må utformast på ein måte som ikkje aukar denne rapporteringsbyrden. Vi har fremja eit forslag om det.

Regjeringa skriv i proposisjonen at etablering av register og behandlinga av opplysningar i registeret må regulerast nærmare i forskrift. Ho vil utgreia og føreslå reservasjonsrett mot registrering av enkelte opplysningstypar og/eller bruk til enkelte formål i arbeidet med forskrift. Stortinget skal altså ta stilling til dei overordna rammene, og dei viktige prinsipielle avklaringane når det gjeld personvern skal koma i forskrift.

Datatilsynet uttalar følgjande:

«et vedtak i Stortinget basert på høringsnotatet vil innebære en fullmakt til å etablere et register som lovgiver ikke kjenner rekkevidden av når det gjelder personvernkonsekvenser.»

Vi meiner det er eit viktig prinsipp at enkeltindivid skal kunne velja å reservera seg mot registrering av helseopplysningar med personidentifiserbare kjenneteikn, og vi meiner at denne lova burde opna for dette. Vi meiner at ein avgrensa reservasjonsrett som forslaget legg opp til, fort kan verta mindre tilgjengeleg enn ein generell reservasjonsrett. Vi meiner at i proposisjonen er det ikkje godtgjort at ei slik avgrensing som er føreslått, er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. Vi synest det er viktig å minna om at det er generelt høg tillit i den norske befolkninga til helsetenesta og til offentlege register. Vi er einige med dei høyringsinstansane som peikar på at det er lite sannsynleg at så mange vil reservera seg at det vil få nokon innverknad på kvaliteten i registeret.

Vi har i innstillinga lagt vekt på det som står om at registeret skal regulerast nærmare i forskrift, og at regjeringa meiner det er behov for å kunna utvikla registeret over tid. Kva slags opplysningar som skal registrerast, kva dei kan brukast til, tekniske og organisatoriske løysingar som skal sikra personvern osv., skal altså få si løysing i forskriftsarbeidet. Registerets formål og opplysningstype skal ikkje Stortinget ta stilling til no.

Vi meiner at det som regjeringa listar opp, er veldig omfattande, og at lovforslaget gir veldig vide fullmakter til forskriftsarbeidet, sjølv om det vert presisert at forskriftene skal sendast på høyring . Vi meiner at prinsipielt viktige sider og viktige avgjerder i utviklinga av dette registeret, som kjem til å verta stort, må leggjast fram for Stortinget, og vi fremjar eit forslag om det. Elles kjem vi subsidiært til å stemma for denne lovproposisjonen.

Dermed fremjar eg Senterpartiet sine forslag i saka.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Bent Høie [19:42:38]: Et kommunalt pasient- og brukerregister vil gi oss kunnskap vi må ha for å kunne skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste. Gode tjenester med riktig kapasitet krever at vi vet årsakene til og forekomsten av sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer. Vi må vite hva som gir gode tjenester, og hva som er gode måter å organisere og finansiere dem på.

Hvordan fungerer tjenestene? Oppnår vi det vi vil? Hvordan er samhandlingen mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten? Dette er kunnskap som både de kommunale og de sentrale helsemyndighetene har behov for. Det foreslåtte registeret vil gi den type kunnskap. Registeret vil også gi pasienter og brukere innsyn i helse- og omsorgstjenestens aktiviteter og resultater.

Dette konkrete lovforslaget er å endre helseregisterloven § 11, slik at vi kan etablere et kommunalt pasient- og brukerregister i en forskrift. Formålet er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. Dette formålet skal være styrende for hvilke opplysninger registeret kan inneholde. Opplysningene i registeret skal også kunne brukes til statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedring, beredskap, forebyggende arbeid og forskning.

Hovedgrepet er å legge til rette for gjenbruk, tilretteleggelse og sammenstilling av eksisterende opplysninger fra de kommunale tjenestene, i et samlet register. Det er et mål at registeret ikke skal medføre økt rapporteringsbyrde.

I første omgang skal registeret baseres på det eksisterende oppgjørssystemet for kontroll og utbetaling av helserefusjon, KUHR, og det nasjonale helseregisteret for individbaserte pleie- og omsorgstjenester, IPLOS.

Jeg tar på alvor at registrering og lagring av helseopplysninger om enkeltpersoner i seg selv kan føles belastende, og at noen kan være bekymret for at opplysningene kan komme på avveier. Pasientenes og brukernes personvern skal selvfølgelig ivaretas.

Den helsefaglige eller samfunnsmessige nytten av registeret vil, som jeg har gjort rede for i proposisjonen, klart overstige personvernulempene. Opplysningene skal behandles i samsvar med krav om informasjonssikkerhet, taushetsplikt, innsynsrett, logging, de registrertes innsyn i logg og andre personvernkrav i helseregisterloven. Bruken av dataene til planlegging, styring, evaluering, statistikk, forskning mv. vil i hovedsak skje på helsedata som ikke er knyttet til fødselsnummer. Registrering av fødselsnummer er likevel nødvendig for å sikre god registerkvalitet, utvikle gode datasett og for å knytte opplysningenes sammen i forløp mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Fødselsnummer skal lagres kryptert og separat ifra helseopplysningene. Navn vil ikke bli registrert. Dette vil gi meget god sikkerhet for at opplysningene ikke spres til uvedkommende. Jeg viser til Norsk pasientregister og Hjerte- og karregisteret, som har en tilsvarende løsning. Denne løsningen har vi svært god erfaring med.

Det er avgjørende å få mest mulig komplette data. Selv om det vil være et fåtall som reserverer seg, er det sannsynlig at det vil være store lokale forskjeller, og at de som reserverer seg, har spesielle karakteristika. Dette vil kunne føre til et skjevt frafall og få betydning for registerkvaliteten. Det må derfor være mulig å innhente og registrere opplysninger uten at det kreves samtykke eller gis en generell reservasjonsrett. Det er heller ikke anledning til å reservere seg mot registrering i KUHR eller i liknende registre, som for eksempel Norsk pasientregister. Skulle en ha innført en generell reservasjonsrett, ville dette måtte etableres som et nytt register med ny rapportering, og dermed innført dobbelt- og trippelarbeid i tjenesten.

Selvbestemmelsesrett over egne opplysninger er viktig for personvernet. Jeg vil derfor i arbeidet med forskriften vurdere om det skal være mulig å reservere seg mot registrering av enkelte opplysninger eller mot bruk til enkelte formål. Registerets formål og innhold vil være nærmere regulert i forskrift. Det skal også fastsettes detaljerte regler om utlevering av opplysninger fra registeret.

Utkast til forskrift blir sendt på høring. En forskrift gir en mulighet for å få innspill fra brukere, organisasjoner og institusjoner som har synspunkter på disse spørsmålene.

Et nytt kommunalt pasient- og brukerregister vil bidra til at den enkelte kan få bedre tjenester og til å utvikle pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste. Jeg er helt overbevist om at dette registeret vil være god hjelp for ledelsen i kommunene og for lokalpolitikerne til nettopp å være tydelig på behovet for kvalitet i tjenesten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [19:47:48]: Det er viktig at dataene fra det nye registeret raskt kan tas i bruk, og at de er brukervennlige og har relevans. Folkehelseinstituttet har ansvaret for nye nasjonale helseregistre, som representanten Bollestad redegjorde for, og har bygget opp unik analysekompetanse, der de på en systematisk måte setter sammen data, slik at de blir mest mulig relevant når det gjelder både læring og styringsdata på alle nivåer, de kan synliggjøre om tiltak har effekt, om kvaliteten på tilbudene, risikofaktorer for sykdom, sammenheng mellom ulike faktorer osv. – det som skal til i godt analysearbeid.

Spørsmålet er: Vil ministeren vurdere å ta i bruk Folkehelseinstituttets analysekompetanse tilknyttet det nye kommunale pasient- og brukerregister?

Statsråd Bent Høie [19:48:39]: Over statsbudsjettet er det bevilget 30 mill. kr til utviklingen av dette registeret. Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, er tildelt oppdraget om å utvikle registeret, og dette omfatter også en vurdering av hva registeret skal inneholde.

Jeg er kjent med representantens engasjement for at dette hører hjemme i Folkehelseregisteret og kanskje også lokalisert til Folkehelseinstituttets avdeling i Bergen. Det er spørsmål som vi kommer tilbake til.

Ruth Grung (A) [19:49:15]: Takk for svaret så langt. Jeg tolker kroppsspråket som at ministeren er veldig positiv til det. Poenget er å løfte fram de beste av de unike miljøene våre og få ut de beste resultatene.

Det neste spørsmålet gjelder en sak som vi har hatt oppe ganske ofte i debatten her: IPLOS, som vi ikke kan bruke lokalt. Derfor er spørsmålet: Vil ministeren sørge for, når IPLOS nå blir anvendt i det nye registeret, at det blir utformet slik at man kan ta ut relevante data lokalt når det gjelder utviklingsarbeidet, både på den enkelte institusjon og på kommunenivå?

Statsråd Bent Høie [19:49:55]: Nå skal jeg være veldig forsiktig med kroppsspråket mitt, for det har ført meg inn i kontroll- og konstitusjonskomiteen før (munterhet i salen).

Det nye registeret vil basere seg på data fra nettopp IPLOS. Dermed vil det i større grad bli mulig for kommunene å bruke det lokalt i utviklingen av sine tjenester.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.