Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt

Morten Wold (FrP) [19:51:23]: (ordfører for saken): Aller først: La meg takke komiteen for en ryddig og god prosess ved behandlingen av denne proposisjonen. Det er et bredt flertall som står samlet bak det aller meste av proposisjonens innhold. Det er gledelig at landets nasjonalforsamling nå endelig får til avgjørelse en sak som har vært debattert i mange år, men som ingen – uvisst av hvilken grunn – tidligere har greid å realisere.

Proposisjonen er et resultat av regjeringspartienes erklæring fra Sundvolden, der det står at man vil

«åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet».

Det er en gledens dag for produsenter som nå vil få muligheten til å skape inntekter fra en ny binæring. Det skjer fordi vi i dag endrer alkoholloven slik at det åpnes for salg direkte fra produsent av produkter over 4,7 volumprosent alkohol, som ikke er omfattet av EØS-avtalen, og som ikke er tilsatt brennevin eller blandet med andre alkoholholdige drikkevarer.

La meg understreke at det legges til grunn for den nye ordningen at den ikke påvirker Vinmonopolets stilling. Et flertall av høringsinstansene har støttet forslaget og mener at omfanget av ordningen vil bli så lite at det ikke vil utgjøre noen trussel mot konsistensen i den norske alkoholpolitikken, og dermed heller ikke utgjøre noen trussel mot monopolordningen.

Dette er i første rekke en anledning for nisjeprodusenter til å tilby for salg sine produkter ved eget salgssted. Tilvirkningen skal skje som en del av et tilbud med helhetlig karakter, og det skal benyttes minimum en tredjedel egenproduserte råvarer.

En slik ordning vil kunne komplettere tilbudet ved for eksempel gårdsturisme. Turister på besøk kan kjøpe med seg lokale produkter uten å måtte gå veien om Vinmonopolet. Norges Bondelags høringssvar sier:

«Hoveddelene av salget vil trolig være til utenlandske turister.»

Det er lett å trekke paralleller til vingårder i Frankrike, Spania eller Tyskland – der norske turister i all tid har kunnet gjøre nettopp dette. Lovendringene vi vedtar i dag, representerer forenkling, er kundevennlige og genererer nye inntekter – og kanskje til og med nye arbeidsplasser.

Komiteens flertall har valgt å støtte regjeringens ønske om en volumbegrensning på 15 000 liter per produsent per år. Det er en reduksjon fra 20 000 liter fra da saken var på høring – en reduksjon som er gjort etter de mange innspillene i høringsrunden. Komiteens medlem fra Senterpartiet har foreslått en volumbegrensning på 10 000 liter, mens komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er lettet over reduksjonen i volum, men mener forslagene til tross for dette ikke kan forsvares slik de foreligger.

Etter mitt syn vil 15 000 liter være nok til å gi tilstrekkelig rom for innovasjon av nye produkttyper og tilstrekkelige muligheter for ny vekst – samt til å dekke etterspørselen ved et utsalgssted i tilknytning til produksjonen, og hvor produksjonen og salget inngår i stedets helhetlige karakter og tilbud.

Komiteens flertall, alle partier unntatt Kristelig Folkeparti, ser at de foreslåtte endringene i alkoholloven vil kunne tjene som en binæring spesielt knyttet til gårdsturisme.

Jeg mener at denne lovendringen ikke er en liberalisering av alkoholloven, men en tilrettelegging for et bedre turisttilbud og en mulighet for en vellykket binæring for små produsenter. Det er ingen hemmelighet at medlemsbedriftene i HANEN – næringsorganisasjonen for bygdeturisme, gårdsmat og innlandsfiske – har vært forventningsfulle til komiteens behandling av denne proposisjonen.

Det samme har Hardanger Siderprodusentlag, som har kjempet for denne saken i veldig mange år, og nå endelig snart kan tilby sider betegnet som champagnen fra Hardanger for salg fra egen gård, noe som kan skape grobunn for å utvikle både fruktnæringen og reiselivet i regionen. De vil alle være godt fornøyd med de vedtak vi kommer til å gjøre i denne saken her i kveld.

Loven vil tre i kraft fra 1. juli, og da gjenstår det bare å søke om kommunal bevilling for dem som ønsker å produsere og selge produkter i henhold til det lovverket da vil gi anledning til.

Ruth Grung (A) [19:56:09]: Dette er en sak som Arbeiderpartiet i Hordaland har arbeidet lenge for. Jeg tror også det er tverrpolitisk enighet om det, fra Hordalandspartienes side, stort sett, med unntak av Kristelig Folkeparti. Vi er glad for at det er så bred oppslutning om å tillate gårdssalg av egenproduserte produkter over 4,7 volumprosent alkohol. Det vil gi våre fruktbønder en god mulighet til en binæring og til å utvide gårdsturismen.

Norge har lang tradisjon for produksjon av sider i de mest fruktrike områdene i landet. Alkoholpolitikken er lagt til helsekomiteen og krever at vi klarer å balansere på den ene siden aktiv sosial kontroll av alkoholomsetningen og skadereduserende tiltak med, på den andre siden at befolkningen får tilgang på kvalitetsprodukter og videreutvikling av norsk matkultur.

Vinmonopolet er et av våre viktigste virkemidler for å redusere alkoholbruk og hindre skade som følge av alkoholbruk. Det er en klar forutsetning, som også saksordføreren var inne på, at den foreslåtte endringen av alkoholloven ikke får konsekvenser for den norske alkoholpolitikken og ikke svekker Vinmonopolets stilling.

Arbeiderpartiet er derfor forundret over at det i proposisjonen foreslås samme åpningstider som for alkoholprodukter under 4,7 volumprosent alkohol og ikke likebehandling med salg av produkter over 4,7 volumprosent alkohol. Arbeiderpartiet mener at prinsippet om like vilkår for produsenter som selger produktene sine fra Vinmonopolet, og de som selger fra egen gård, er en prinsipielt viktig avgrensning for å hindre at EFTA-domstolen setter spørsmålstegn ved de endringene som nå er foreslått i alkoholloven. Arbeiderpartiet foreslår derfor at åpningstidene skal følge Vinmonopolets åpningstider og ikke butikkåpningstidene. Så har vi også fremmet et forslag om å evaluere etter tre år.

Det er flere sider ved saken som det er vanskelig å vite hvordan vil slå ut. I tillegg til mulige konsekvenser for vinmonopolordningen er det uklart hva som er riktig tak på volumbegrensningen. Høringen foreslo 20 000 liter – det samme som for de minste vinmonopolene, mens det i proposisjonen er foreslått 15 000 liter, og Senterpartiet foreslår 10 000 liter.

Andel egenprodusert er satt til en tredjedel, mens Finland har 50 pst. i tilsvarende ordning. Det er få produsenter i dag, og det er uklart hvor aktuelt det vil være at det blir flere.

Hardanger har lang tradisjon med siderproduksjon og har seks produsenter i dag: tre i Ulvik og tre i Ullensvang. De er opptatt av innovasjon og utvikling av nye produkter, slik det er gjengitt i Venstres merknader. Derfor mener vi det er klokt å fremme et forslag om evaluering etter tre år, slik at vi kan vurdere disse ulike sidene som i dag framstår som uklare, samtidig som det er helt avgjørende at vi får et så bredt flertall som mulig for å gjennomføre endringer i alkoholloven. Meg bekjent har i alle fall Finland stoppet sine endringer når de har prøvd å utvide for nye produkter – men de er medlem av EU – og Sverige stoppet sine, på samme måte, men vi har funnet en åpning innenfor EØS-regelverket.

Til slutt vil vi trekke fram komiteens merknad der vi utfordrer Vinmonopolet til å gå i tettere dialog med småskalaprodusentene i Norge, slik at Vinmonopolet oppleves som en god salgskanal for norskutviklede småskalaprodukter.

Jeg fremmer herved Arbeiderpartiets to forslag.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [20:00:02]: I dag vedtar Stortinget noe som har vært etterlengtet i landbruket i lang tid, og som vil bygge opp under en tradisjonsrik virksomhet i våre fruktdistrikter. Fram til nå har det vært umulig for produsenter å selge egen sider som binæring dersom den har en alkoholstyrke over 4,7 i volumprosent.

Dette er en god dag for fruktbøndene i Lier i Buskerud, hvor jeg kommer fra. Det har vært etterlengtet. Kortreist mat og kortreist drikke, og også kortreist alkohol, vil jeg si er en del av det grønne skiftet. Lokal mat er kommet for å bli. Gårdsutsalg er økende, likeledes gårdsturisme. Det er derfor uhyre viktig at vi vedtar dette i dag.

Det har tidligere blitt påstått at dette har vært umulig å gjennomføre, men denne saken gjør det umulige mulig. Det er derfor gledelig at et bredt flertall stiller seg bak en slik endring av loven, selv om det er en viss uenighet i noen deler. Men det er selve prinsippet som er viktig. Denne endringen gir flere fruktbønder et ekstra ben å stå på. I tillegg er det viktig å sikre våre tradisjoner, og den tradisjonsrike siderproduksjonen vil være et velkomment tilskudd til nettopp turistnæringen. I den forbindelse er det viktig at det er åpningstider som er turistvennlige, og det er vel kanskje noe av poenget.

Ordningen antas å bli begrenset i sitt omfang og ikke få store konsekvenser for det jeg mener er en restriktiv norsk alkoholpolitikk. Det er ikke grunn til å tro og frykte at dette vil føre til et økt alkoholkonsum blant befolkningen, og vi tror vel ikke at ordningen skal påvirke Vinmonopolets stilling. Jeg må si at rundt fruktbygda Lier er det tre vinmonopol med 10 minutters kjøreavstand, og jeg tror at deres aktivitet vil fortsette som før selv om vi bevilger dette i dag.

Innehaverne av denne tilvirkningsbevillingen skal kunne søke kommunen om salgsbevilling, og det er viktig at det blir lagt på kommunalt nivå. Denne volumøkningen omfattes ikke av EØS-reglementet når det blir gitt tillatelse fra produksjonsstedet.

Det er mye jus knyttet til EØS og EØS-regelverket. Derfor har departementet gjort en grundig kvalitetssikring av dette, og i 2014 gjennomførte professorene Arnesen og Sejersted ved Senter for europarett en juridisk utredning for Helse- og omsorgsdepartementet som nettopp åpnet for at det kunne selges alkoholholdige produkter som ikke var omfattet av EØS-avtalen. Det gjør denne lovendringen som ser ut til å bli vedtatt i dag, trygg i forhold til hva som skal omfattes. Det har vært en bred høring med innspill fra over 50 høringsinstanser, og det har blitt foretatt en del justeringer i forhold til høringsforslaget. Det går bl.a. på maksvolumet på 15 000 liter per år. Det tror vi ikke vil utfordre Vinmonopolets posisjon.

Det er særlig hyggelig at Senterpartiet er med oss i denne saken, nettopp for å åpne for gårdssalg av alkohol. Vi har friskt i minne debatten den 18. mai, da representanten Lundteigen uttalte: «Alkoholpolitikk er nasjonal politikk, det er ikke distriktspolitikk». Men dette er politikk for hele landet, dette er også god distriktspolitikk, noe som landbruket har ventet på, og det vil gjøre at fruktbønder nå har et ekstra ben å stå på. Slik sett – en god dag.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Olaug V. Bollestad (KrF) [20:05:09]: Jeg vil si noe om hvorfor Kristelig Folkeparti går imot dette. Dette er mer enn miljøpolitikk, som det var for Ørmen Johnsen, det er mer enn distriktspolitikk.

I går markerte vi over hele landet «Rusfri dag» i regi av Frelsesarmeen. Nav og sosialkontorer og andre organisasjoner hengte seg på – i solidaritet med dem som sliter, men også med alle dem som er en uskyldig part i det økende alkoholforbruket. NRK har i sin barnekanal de siste ukene vist barns opplevelse av at foreldre og voksne drikker, selv om foreldrene ikke er overstadig beruset.

I sum har denne regjeringen gjort mange endringer i norsk alkoholpolitikk som har gitt økt tilgjengelighet. Og økt tilgjengelighet gir økt forbruk. Vi kan snakke oss blå om folkehelse hvis vi ikke tar det som er elefanten i glasshuset. Regjeringen kommer med et forslag om endringer i alkoholloven som vil åpne for direktesalg av produkter over 4,7 pst. Det vil kunne selges 15 000 liter per år per produsent. 20 000 liter er det et lite vinmonopol i distriktene selger per år.

Kristelig Folkeparti reagerer på at regjeringen legger til grunn dagligvarehandelens åpningstider, som omhandler produkter under 4,7 pst. Da blir det økt tilgjengelighet for sterkere alkohol. Kristelig Folkeparti viser til at en rekke høringsinstanser er bekymret for at dette vil utfordre monopolordningen i landet vårt, en monopolordning som Verdens helseorganisasjon har pekt på har vært godt begrunnet og gitt god effekt for norsk alkoholpolitikk og redusert misbruk. Nå er vi i ferd med å skjære av den grenen.

Jeg merker meg at den utredningen som regjeringen støtter seg på, tar høyde for at EFTA kan vurdere saken annerledes enn slik rapporten konkluderer når det gjelder salg av alkoholholdige varer som ligger utenfor EØS-avtalen.

Jeg minner om at Vinmonopolet er sterkt forankret i det norske folk. Jeg er bekymret for at det ikke er fullt så forankret i Det norske storting, oppslutningen er ikke den samme. Vi er i ferd med å ødelegge for det som har vært en suksess.

Kristelig Folkeparti deler bekymringene til Actis, til Juvente, til Forbundet Mot Rusgift, til Statens institutt for rusmiddelforskning, til Helsedirektoratet og til LO, som mener at dette kan være med og utfordre monopolordningen i Norge. Jeg registrerer at det var noen som ville lytte til Helsedirektoratet i en annen sak, men som ikke er fullt så nøye med å lytte til Helsedirektoratet i denne saken. Jeg tror at Vinmonopolet kunne solgt mange av disse varene.

Jeg og Kristelig Folkeparti velger å være konsistente i dette og si at økt tilgjengelighet gir økt misbruk fordi det gir økt forbruk. Vi har mange planer for behandling, vi har mange planer for ettervern, men vi vil ikke ta tak i det som handler om forebygging og mindre tilgjengelighet. Derfor vil Kristelig Folkeparti stemme imot dette forslaget.

Kjersti Toppe (Sp) [20:09:44]: Grunnen til at regjeringa kan føreslå det dei gjer i dag, er at Noreg ikkje er medlem av EU. Det er grunnen til at dei ikkje får til dette i Sverige, mens vi har funne ein måte å gjera det på i Noreg som EØS-medlem. Det er fordi EØS-avtala ikkje omhandlar visse landbruksvarer. Eg synest det er litt greitt å minna ein del parti om at det faktisk er EØS-avtalas hovudregel om at handel med landbruksvarer ikkje er ein del av dette, som gjer at vi i dag har funne eit unntak.

Saka som kjem frå regjeringa, er mykje betre enn det som låg i høyringsutkastet. Det som låg i høyringsutkastet kunne vi ikkje ha stemt for. Senterpartiet kan og vil stemma for den lova som er lagd fram i dag. Det er særleg dette med krav til eigen produksjon, som ikkje var tatt inn i høyringsutkastet, som var svært problematisk.

Senterpartiets føresetnad for å støtta forslaget er regjeringa sin garanti for at dette ikkje inneber ein EØS-rettsleg risiko. Vi meiner at det er veldig viktig å vidareføra Vinmonopolet, og det er det som har vore det store spørsmålet i denne saka også tidlegare år. Ifølgje den EØS-rettslege vurderinga vil forslaget ikkje i seg sjølv vera ein trussel i EØS-rettsleg forstand, men den samla utviklinga i den norske alkoholpolitikken – med fleire polutsal, auka taxfree-handel, auka marknadsføring osv. – kan verta trekt fram. Dette er ikkje mine ord. Det er den EØS-rettslege vurderinga og den rapporten som inneheld akkurat desse orda.

Så for dei fruktbøndene som i dag får denne moglegheita, er den største faren for at ordninga ikkje vil vera berekraftig over tid, faktisk den generelle alkoholpolitikken til regjeringa og fleirtalet på Stortinget – ikkje EØS-reglementet i den forstand.

Det vert sagt i rapporten at jo meir avgrensa ordninga med direktesal vert gjort, jo mindre sannsynleg er det at EFTA-domstolen vil kunna reagera. Det er litt av grunnen for at vi fremjar to endringsforslag i dag. I lovforslaget er det sett ei volumgrense på 15 000 liter per produsent per år, rett nok tatt ned frå 20 000 liter per produsent per år i høyringsutkastet. Men 20 000 liter er like mykje som dei minste vinmonopola sel i dag. Når vi i tillegg les, det står òg i proposisjonen, at dette er ein moglegheit for eit avgrensa direktesal, det er ikkje meint å vera hovudsalskanalen, meiner vi at det er gode argument for å redusera dette volumet til 10 000 liter. Og ved produksjon av større kvantum vil det vera aktuelt å verta grossist og koma inn i Vinmonopolets sortiment. Senterpartiet er glad for den komitémerknaden der ein ber «regjeringen sørge for at Vinmonopolet innenfor gjeldende regelverk tilrettelegger for salg av produkter fra lokale småskalaprodusenter».

Vi meiner at krav om ein betydeleg del eigenproduserte varer vil beskytta dei som er i målgruppa for ordninga, nemleg småskala alkoholprodusentar som brukar eigenprodusert frukt og bær i produksjonen. Vi meiner at det er naturleg å setja same krav som i Finland, om at 50 pst. – ikkje ein tredjedel – av hovudinnsatsvara skal vera eigenprodusert.

Når det gjeld opningstider, meiner stortingsgruppa til Senterpartiet at vi følgjer det som står i proposisjonen og argumenta der for det.

Til slutt vil eg fremja Senterpartiets forslag i saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun har referert til.

Ketil Kjenseth (V) [20:15:00]: For Venstres del mener vi det er en anledning til å sprette korken nå. Mange husker at tidligere partileder Lars Sponheim gikk over fjellet til Stortinget da han ble valgt inn i 1993. Med seg i snippesken hadde han bl.a. forslaget om å tillate produksjon av sider. Han ble etter hvert også landbruksminister og har gjort en stor jobb for over tid å legge til rette for at vi i dag fatter dette vedtaket. Selv fikk han aldri være med på å spille ballen helt i mål, men han lyktes med å gjøre Venstre til et ja-til-EØS-parti, så det er i hvert fall full uttelling for Venstre i dag.

Dette er også et eksempel på hvor tungt og langsomt gründerskap basert på lokale råvarer kan være i distriktene i Norge. Det er også en del av historien som vi er nødt til å fortelle. I dag får noen anledning til å foredle råvarer fra frukt og bær og lokale produkter, distribuere produktene de har produsert – gjerne til utenlandske turister, og selge dem som en del av et mer helhetlig reiselivsprodukt. For de relativt få produsentene dette angår, er det kanskje reiselivet som er hovednæringen. Dette kan være med på å styrke hele den næringsvirksomheten på gården som er knyttet til reiselivet.

For Venstres del har vi lagt inn en del primærmerknader. Vi ville jo helst sett at vi hadde gått opp til 20 000 liter som et årlig tak per produsent. Det er basert på at det ville gitt større handlingsrom for innovasjon av produkter, men også på den turistsesongen som faktisk skal betjenes. Det er litt leit hvis man midt i turistsesongen går tom for et av de viktige produktene knyttet til turismen.

Vi skulle også gjerne sett at det var mulig å blande inn brennevin. En del av de produsentene som dette angår i dag, f.eks. Hardanger saft- og siderfabrikk, leverer allerede til Vinmonopolet produkter som inneholder brennevin, og som av kundene er kåret til noen av de aller beste og mest innovative produktene basert på de lokale råvarene.

For min egen del – jeg er fra Mjøsområdet, og Totenvika og Helgøya kalles gjerne Nordens Toscana – ser jeg også fram til at noen av frukt- og bærprodusentene der tør å ta skrittet og utvide sin virksomhet. Mange er allerede i gang med saftproduksjon.

Til Senterpartiet: Jeg registrerer forslaget om å gå ned til 10 000 som maks produksjonsvolum, og også å begrense åpningstidene til Vinmonopolets åpningstider. Jeg klarer ikke å dy meg for å si annet enn at det er litt smålig. Det vil være en begrensning for disse produsentene og leverandørene som i hovedsak leverer til turister, og som gjerne serverer produktene sammen med mat og andre kulturelle opplevelser. Slike begrensninger vil være til hinder, også knyttet til selskaper og annen lokalt basert virksomhet.

Evaluering – ja, det kunne vi for så vidt gjort. Men jeg tror ikke at vi vil se en stor utbredelse av denne typen virksomheter de neste årene. Produksjonen er for krevende til det. Én av utfordringene som ligger i loven her, er også kontrollmyndighetene, som jeg ikke synes vi har debattert så mye, for det vil være slik at dagens kontrollmyndigheter i liten grad har anledning til å kontrollere om alkoholen er gjæret opp, eller om den er innblandet basert på sprit. Jeg håper at det ikke blir en stor utfordring, og har tillit til at disse produsentene kommer til å bruke de lokale råvarene og gjæringsprosessen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [20:20:12]: SV er i hovudsak einig i komiteens tilråding, men støttar også Arbeidarpartiet sine tilleggsforslag. Det er veldig viktig at dette ikkje utfordrar vinmonopolordninga. Vi synest det er fornuftig – god næringsutvikling og alkoholkultur – at vi l et desse aktørane få ei moglegheit, og ser mange moglegheiter i det. Grensa i talet på liter legg først og fremst opp til at dette er ei binæring som kan gjere at ein kan utnytte ein større del av tilgjengelege naturressursar, og at ein kan utvikle nye salsinntekter og nye heilskaplege reiselivskonsept, f.eks. Eg har sjølv besøkt liknande typar opplegg i utlandet, og her har vi mykje å lære i Noreg.

SV støttar forslaga til Arbeidarpartiet – vi går inn for både forslag nr. 1 og forslag nr. 2 – og i tillegg tilrådinga frå komiteen.

Statsråd Bent Høie [20:21:23]: Jeg vil vise til Sundvolden-erklæringen, der det ble nedfelt at regjeringen vil

«åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet».

Regjeringen har fulgt opp dette ved den foreslåtte ordningen, som vil gjøre det mulig for små produsenter å drive med salg av alkoholholdig drikk som et tillegg til annen næring.

Hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Dette omfatter bl.a. bevaring av salgsmonopolet og bevillingssystemet for salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Av hensyn til nærings- og produktutvikling er det imidlertid grunn til å se på muligheten for å foreta justeringer som i liten grad vil øke tilgjengeligheten og utfordre monopolordningen. Forslaget om å åpne for salg av utvalgte drikkevarer over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra produsent, er en slik justering.

I Norge har vi et høyt beskyttelsesnivå begrunnet i folkehelsehensyn. Det gjør at vi kan benytte til dels omfattende virkemidler i alkoholpolitikken for å begrense konsum og skader som følge av konsum. Dette innebærer bl.a. et strengt reklameforbud, aldersgrensebestemmelser, åpningstider, bevillingsordninger og vinmonopolordningen. Den EØS-rettslige begrunnelsen for vinmonopolordningen er basert på hensynet til folkehelsen og forutsetter at ordningen er del av en restriktiv, helhetlig og konsistent alkoholpolitikk. Det har vært svært viktig i utformingen av forslaget å sørge for et fortsatt høyt beskyttelsesnivå og bevaring av vinmonopolordningen.

Som et ledd i oppfølgingen av regjeringsplattformen ble det utredet om det ville være mulig å åpne opp for salg av drikkevarer med over 4,7 volumprosent alkohol, uten at dette ville endre eller svekke dagens monopolordning. Konklusjonen er at svaret avhenger av hvilke alkoholholdige drikkevarer det er tale om. For handel med alkoholholdige drikkevarer som omfattes av EØS-avtalen, slik som øl og brennevin, vil det være vanskelig å åpne opp for salg uten å komme i strid med EØS-retten. Men ifølge utrederne vil det antakelig ikke ha EØS-rettslige konsekvenser å åpne opp for salg av alkoholholdige drikker som ikke er omfattet av EØS-avtalens dekningsområde. Enda større grunn er det til å legge dette til grunn dersom man legger begrensninger på en slik ordning, og det er det jo gjort i det framlagte forslaget.

På denne bakgrunn omfatter forslaget kun produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen.

For å sikre at den restriktive norske alkoholpolitikken generelt og Vinmonopolet spesielt ikke utfordres, er den foreslåtte ordningen gjort begrenset. Det er foreslått at produktene ikke skal kunne gjøres sterkere ved å tilsette brennevin, og produktene kan ikke blandes med andre alkoholholdige produkter enn dem det er foreslått å åpne opp for salg av. Det foreslås i tillegg å stille krav om at en tredjedel av innsatsvarene er egenproduserte, og det foreslås å sette en volumbegrensning på salg tilsvarende 15 000 liter per produsent per år. Ordningens omfang antas derfor å være av en slik størrelsesorden at det ikke kan sies å få alkoholpolitiske konsekvenser eller innvirkning på folkehelsen. Vi mener at ordningen ikke vil utfordre konsistensen i den norske alkoholpolitikken, og heller ikke Vinmonopolet, verken faktisk eller rettslig.

Jeg vil avslutningsvis vise til at komiteen ber regjeringen

«sørge for at Vinmonopolet, innenfor gjeldende regelverk, tilrettelegger for salg av produkter fra lokale småskalaprodusenter og at det gjøres nødvendige tilpasninger og justeringer i innkjøpsordninger, butikker og nettbutikk for å sikre dette.»

Jeg skal påpeke at EØS-avtalen pålegger Vinmonopolet å likebehandle alle produsenter innenfor EØS- og EU-området, og at regjeringen derfor verken kan, bør eller vil instruere Vinmonopolet om dette. Imidlertid kan jeg forsikre komiteen om at jeg er kjent med at Vinmonopolet allerede har gjort flere tiltak for å sikre at mindre produsenter og lokale produkter ikke kommer dårligere ut enn andre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olaug V. Bollestad (KrF) [20:25:54]: Statsråden har prisverdig løftet opp en rusplan som er vedtatt i denne sal, og i den rusplanen er det mest fokus på behandling og ettervern og minst fokus på forebygging.

Hva tenker statsråden om at Actis, Juvente, Forbundet mot rusgift, Statens institutt for rusmiddelforskning, Helsedirektoratet og LO har bekymringer med hensyn til det som har vært suksessen i norsk alkoholpolitikk, nemlig Vinmonopolets rolle? Hva tenker statsråden om deres bekymringer?

Statsråd Bent Høie [20:26:40]: Jeg oppfatter at med den innrammingen som er gjort, og også ytterligere innramming som ble gjort etter høringsrunden, utfordrer ikke det som vi har anbefalt Stortinget å vedta i dag, vinmonopolordningen, og dette er basert på et godt grunnlag. Hadde det utfordret vinmonopolordningen, hadde heller ikke forslaget blitt fremmet fordi vi er forpliktet bl.a. av samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti til å ta vare på hovedvirkemidlene i alkoholpolitikken, og der er altså Vinmonopolet helt sentralt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [20:27:23]: Da regjeringen endret taxfree-kvoten i fjor, tror jeg det var, og samtidig gjorde det sånn at en kunne gjøre ikke vann til vin, men tobakk til vin, resulterte det i synkende salgstall for Vinmonopolet. Hvorfor er det mindre sannsynlig at disse salgstallene ikke endres nå når en kan åpne opp for utsalg på tilnærmet de minste polene flere plasser i Norge kontra det at taxfree-kvoten ble endret? På hvilket annet grunnlag tror han at det ikke skal gjelde nå?

Statsråd Bent Høie [20:28:09]: Den endringen som foreslås her, gjelder lokalproduserte nisjeprodukter som i all hovedsak sannsynligvis vil bli solgt til turister og andre som er på besøk på gården, og det kom også fram i høringsrunden at det ikke utfordrer Vinmonopolets rolle når det gjelder de store produktmerkene som selges til befolkningen, som f.eks. vin og de områdene som er omfattet av EØS-avtalen. Dette er et helt annet marked, men som allikevel er viktig for de få som gjør dette i det å kunne tilby et helhetlig bl.a. reiselivsprodukt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [20:29:01]: Jeg hører hva statsråden sier, men her har en samtidig åpningstider som er utover dagligvarehandelens åpningstider, med salg av en vare som har sterkere alkoholinnhold enn det som dagligvarehandelen selger og som en i et lengre tidsrom kan kjøpe. For den som sliter, har en et handlingsrom her. Hva tenker statsråden da, når vi legger fram planer for å imøtekomme og nå et mål om å redusere det norske alkoholforbruket, og samtidig øker man på denne måten? Jeg synes ikke at dette henger sammen.

Statsråd Bent Høie [20:29:43]: Det er klart at de som vil få muligheten til å selge innenfor denne ordningen, har det samme ansvaret som andre som selger alkohol, og f.eks. være bevisst på at en ikke selger til personer som enten har for lav alder eller som er klart ruspåvirket. Det er også sånn at her er det snakk om et nisjeprodukt som er viktig i en helhet bl.a. innen et reiselivsprodukt eller som en del av det å lage lokalprodusert mat og drikke, og jeg har ingen tro på at det vil få et omfang som vil utfordre folkehelsespørsmål knyttet til verken den generelle folkehelsen eller for mennesker som har en rusavhengighet.

Kjersti Toppe (Sp) [20:30:50]: I proposisjonen vert det vist til ei EØS-rettsleg vurdering som lovforslaget byggjer på, av Arnesen og Sejersted. Der vert det framheva at forslaget i seg sjølv ikkje kan sjåast på som ein trussel i «EØS-rettslig forstand», men at den samla utviklinga i den «norske alkoholpolitikken (sammen med for eksempel flere polutsalg, økt tax free omsetning, tillatelse til økt markedsføring og andre forhold)» kan verta trekt fram i så måte.

Eg synest dette er ganske reine ord for pengane, og lurer på kva statsråden vil gjera for å hindra at hans alkoholpolitikk vert ein trussel for ordninga med direkte sal.

Statsråd Bent Høie [20:31:49]: Det er den samlede alkoholpolitikken som her er avgjørende, og det er også grunnen til at de endringene som vi foreslår på dette området, er svært begrenset, nettopp fordi vi er opptatt av at den ytre rammen for de endringene som vi foreslår, handler om at vi skal ha en trygg innramming, slik at vi ikke har en trussel mot vinmonopolordningen, som vi mener står seg veldig godt med de endringene som foreslås.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sigurd Hille (H) [20:32:40]: Det var representanten Ruth Grung som fikk meg til å tegne meg, for et øyeblikk satt jeg igjen med det inntrykket at det var Hordaland Arbeiderparti som på en måte hadde ordnet opp i denne saken. Selv har jeg hatt gleden av å besøke spesielt de tre produsentgårdene i Ulvik gjentatte ganger, senest for 14 dager siden, og heldigvis kan jeg berolige med at det er ikke det inntrykket de sitter igjen med der inne, at det er Hordaland Arbeiderparti som har ordnet opp i dette.

Men la oss glede oss over det som tross alt har skjedd her. Jeg minnes for så vidt også at en tidligere statsråd fra Senterpartiet sa at det var ikke mulig å få dette til, fordi EØS-avtalen var til hinder for dette. Nå forstår jeg på representanten Kjersti Toppe at det nettopp er EØS-tilknytningen som gjør at dette er mulig, og da kan vi jo glede oss over det.

Jeg vil bare også gi til kjenne at jeg langt på vei støtter representanten Ketil Kjenseths merknader. Men vi får heller nøye oss med det som ligger her, og som det er bred politisk enighet om. Det er et godt skritt på veien, og de lokale produsentene er svært fornøyd med dette.

Men det var én ting jeg lurte litt på, og det var Arbeiderpartiets forslag om at man skal følge Vinmonopolets åpningstider for salg fra disse produsentgårdene. Så vidt jeg vet, har Vinmonopolet forskjellige åpningstider alt etter hvor man bor. Nå er det ikke vinmonopol i Ulvik, f.eks., det nærmeste Vinmonopolet er på Voss, og det har kortere åpningstid enn f.eks. Vinmonopolet i Bergen. Så jeg lurer litt på hvordan man har tenkt at det skal håndteres. Uansett: Når Vinmonopolet på Voss, som er det nærmeste, stenger halv fem, er det slik at kommer man til disse gårdene klokken halv fem, kan man ikke få kjøpt noe. Jeg må si at det er en svært urimelig innskrenkning, som jeg ikke forstår logikken i.

Men som sagt: La oss glede oss over de fremskritt som tross alt finner sted. Så er jeg helt overbevist om at denne ordningen kanskje kan bli utvidet etter hvert.

Ruth Grung (A) [20:35:10]: Jeg kunne velge å la være å si noe, men i og med at en representant fra samme by som meg mente at jeg var såpass ærlig i min åpning og sa at dette er en sak vi har jobbet for lenge, og at vi berømmet at vi nå har funnet en løsning, inkluderte jeg også samtlige partier, minus Kristelig Folkeparti. Det er i hvert fall den tonen jeg er vant til å ha – både på Hordalandsbenken og i komiteen.

Når det gjelder åpningstider, derimot, er prinsippet, og det gjelder jo også for utlevering av varer via post, at de må følge de retningslinjene som er knyttet opp mot Vinmonopolet, som er ordninger som fins på andre områder, som jeg ble ganske overrasket over da jeg ble kjent med dem, men det er et prinsipp med hensyn til likebehandling når det gjelder salg av alkohol på over 4,7 pst. Så det er for å sikre ordningen gjennom det. Vi synes fortsatt det er litt underlig at man ikke følger de prinsippene. Jeg håper det var en grei oppdatering – og jeg håper at man forstår bergensk fortsatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.