Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [20:37:04]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet forslaget fra Kristelig Folkeparti om en helhetlig opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, et område jeg med sikkerhet kan si at en samlet komité er opptatt av, har sterke meninger om og ønsker å bidra til å løfte videre i årene fremover.

Komiteen har jobbet mye med denne saken, både fordi de enkelte forslagene som ble fremmet, er viktige elementer hver for seg, og også fordi vi når det gjelder barn og unges fremtid, bør ha et helhetlig og overordnet blikk på de veivalg vi staker ut.

Av undersøkelser gjort blant barn og unge, vet vi at en av fem forteller at de har psykiske plager i hverdagen. Det forteller oss at vi alle har en jobb å gjøre. Det er også en jobb som krever en tverrfaglig innsats på tvers av de nivåene vi har i samfunnet. Og selvfølgelig handler ikke denne innsatsen bare om helsetjenesten. Vi må møte barn og unges utfordringer med gode tiltak innenfor skole, innenfor familie, kultur, frivillighet og barnevern, og vi må løfte barns behov også innenfor justisfeltet. Komiteen har jobbet seg godt sammen om viktige forslag som kommer til å ha betydning for barn og unges helhetlige helse, herunder også den psykiske helsen, i årene fremover.

Komiteen støtter enstemmig opp under forslaget om å be regjeringen vurdere et krav til kommunene om at det skal tydelig defineres hvem i en kommune som har det overordnede ansvaret for hjelpetjenestene til barn og unge. Videre stiller hele komiteen seg bak at barn og unge skal sikres medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.

Komiteen har også samlet seg om å be regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse. I arbeidet med en slik strategi skal selvfølgelig hovedpersonene, barn og unge, tas med på råd, og deres erfaringer skal det lyttes til. Strategien skal legge grunnlaget for en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Det fremmes også noen mindretallsforslag i saken, og jeg regner det som sikkert at de som står bak disse forslagene, redegjør nærmere for dem senere i debatten.

For Høyre er det en glad dag i dag. For det er ikke bare Kristelig Folkeparti som har fått det de har bedt om. Vi er også veldig glade for de vedtak vi fatter. Vi vet at vår regjering har igangsatt en betydelig opptrapping for å styrke tjenestene til barn og unge – på justisfeltet, på familiefeltet, på kulturfeltet, på skole, på barnehage og på helse. Vi ser derfor frem til at en helhetlig strategi vil gi oss viktige svar på hvor vi står og hvor vi bør gå videre. Målet er vi alle enige om. Det handler om å ruste barn og unge til å bli trygge, til å få seg en utdanning og jobb – og til å leve et godt liv.

Vår regjering har løftet psykisk helse inn i folkehelsearbeidet, vi har styrket satsingen på helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter med 668 mill. kr på tre år og i tillegg for 2016 øremerket 100 mill. kr til de samme tjenestene. Vi har bevilget midler til rekruttering av 150 nye psykologårsverk i kommunene. God og tilgjengelig hjelp for barn og unge så tidlig som mulig er av målene både i primærhelsemeldingen, i rusopptrappingsplanen og i folkehelsemeldingen som har fått stor tilslutning også her i Stortinget.

At vi har en regjering som leverer godt på dette området, betyr ikke at det ikke må gjøres mer. Derfor ønsker vi oss også at ventetiden for barn i psykisk helsevern skal bli enda kortere, derfor ønsker vi at barne- og ungdomspsykiatrien bør utprøve mer ambulerende virksomhet i kommunene, og derfor ønsker vi endringer som gjør at barn i barnevernstjenesten skal oppleve at de får den helsehjelpen de har krav på. Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre har Høyre og Fremskrittspartiet lyttet til barn og unge. Vi har lyttet til bl.a. Anika og Fredrik og alle de andre PsykiskhelseProffene i Forandringsfabrikken, vi har lyttet til Landsforeningen for barnevernsbarn, og mange, mange flere kan nevnes.

Forrige gang Norge hadde en borgerlig regjering, nærmere bestemt i 2003, gikk sju statsråder sammen om strategiplanen …sammen om psykisk helse… med 100 tiltak som alle skulle bidra til å styrke barn og unges psykiske helse. Den omfattet strategier og tiltak som rettet seg mot barn og unge, mot barn, unge og familier i risikogrupper og mot barn og unge som allerede hadde psykiske problemer og lidelser.

Jeg er glad for at vi nå, under denne regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, kommer til å gjøre det samme.

Ingvild Kjerkol (A) [20:42:05]: Arbeiderpartiet vil ha en ny tverrfaglig opptrappingsplan for forebygging og tidlig innsats for psykisk helse. Psykiske helseplager er vår tids største folkehelseutfordring, og ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet koster det samfunnet mer enn 185 mrd. kr i året. Nærmere 1 million nordmenn strever psykisk i så stor grad at det går ut over hvordan de fungerer i hverdagen. 260 000 barn har foresatte med så store problemer at det går ut over omsorgen, og nærmere 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling.

Det er behov for en ny opptrappingsplan for forebygging og tidlig innsats for psykisk helse, og utgangspunktet må være på de arenaene hvor folk lever livet sitt. Det må settes inn tiltak før problemene utvikler seg, og når man trenger hjelp, skal den være tilgjengelig raskt.

Gode barnehager, god svangerskapsomsorg, gode helsestasjoner og en god og forsterket skolehelsetjeneste er noen av tiltakene. Arbeiderpartiet har foreslått at alle elever skal lære om psykisk helse i skolen. Vi mener at kunnskap om den psykiske helsen på samme måte må integreres i skolens fag, slik at elevene får en helhetlig opplæring i kroppens fysiske og psykiske helse, og vi må ha en skolehelsetjeneste som treffer ungene og ungdommen. I dag er det skolehelsetjenesten som i størst grad møter elevene når det dreier seg om psykisk helse. Arbeiderpartiet mener vi må styrke skolehelsetjenesten, men vi må også utvikle tilbudet slik at det treffer ungdommens behov.

I Nord-Trøndelag – unnskyld, i Trøndelag, der jeg kommer fra, har vi en unik ordning med forsterket skolehelsetjeneste på alle de elleve videregående skolene i gamle Nord-Trøndelag. Gjennom denne ordningen har alle elever i videregående skole muligheten til å få hjelp og samtaler med behandlere fra barne- og ungdomspsykiatrien på egen skole. Ordningen er mye brukt av elevene, og i tillegg deltar barne- og ungdomspsykiatrisk personell, folk fra BUP, i møter med skolens elevtjenester og bidrar til at skolens kunnskap om psykisk helse blir bedre. BUP kommer ut på skolene for å hjelpe til, ikke for å overta noen andres oppgaver. Også Oslo har gode erfaringer med en slik måte å organisere tjenesten på.

Skolehelsetjenesten og hjelpetilbud for familier må organiseres på måter som samler ressursene. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er gode lavterskeltilbud. De når alle og har høy tillit i befolkningen. Helsestasjonene bør inneha flere typer fagkompetanse for å sikre et helhetlig tilbud og for å kunne avdekke mer alvorlige problemer som vold, overgrep og rus.

Komiteen leverer en enstemmig innstilling. Det er bra. Et så viktig felt som psykisk helse for barn og unge trenger et løft og en forutsigbarhet for å kunne utvikle tjenestene og få satt fart på de forebyggende tiltakene vi vet har effekt.

I komiteens behandling fremmet Arbeiderpartiet også forslag om kvalitetsnorm for helsestasjonene og skolehelsetjenesten, mer ambulante team for barne- og ungdomspsykiatrien til barnevernstjenesten og forenkling av regelverk som fremmer samordning av tjenestene.

Arbeiderpartiet vil understreke at Norge har forpliktet seg til å ha på plass seks kvantitative mål for psykisk helse innen 2020. Vi mener at det haster å vise at vi tar disse målene på alvor. Den forrige opptrappingsplanen var i hovedtrekk positiv, og det skyldes tre–fire ganske viktige kriterier: kvantitative mål med tidsrammer, øremerkete midler og godkjente planer og kvalitetskrav før midlene ble utløst.

Med det vil jeg ta opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [20:46:58]: (komiteens leder): Det lureste vi kan gjøre, er å bygge sterke barn fremfor å reparere, og dette ansvaret må kommunene ta. I en rapport fra NOVA som ble publisert i går, kan vi lese at om lag 60 000 barn utsettes for grov vold av sine foreldre. Kommunene må investere i barns oppvekstvilkår gjennom svangerskapsomsorgen, barnehage og helsestasjoner samt ved å skape en god og inkluderende skole med fokus på mobbing og utenforskap.

Derfor har vi hjulpet kommunene mye ved å gi ekstra overføringer til helsesøstre og til å styrke kompetansen hos lærerne. Barn som mestrer skolen og trives med sin arbeidsdag, er et viktig bidrag for å bygge trygge og sunne barn.

Rapportering viser dessverre en nedgang i antall årsverk innen psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, under rød-grønt styre. SlNTEF- rapporten fra 2015 viser en reduksjon i antall årsverk på 13 pst. fra 2007 til 2013.

Fremskrittspartiet har vært opptatt av å få ned ventetidene for behandling, og vi er glad for at den innenfor de fleste områder har gått ned, takket være klare politiske føringer, økte bevilgninger og innføring av fritt behandlingsvalg.

Når sykdom oppstår, skal vi møte de unge med tilstrekkelig kapasitet, individuelt tilpassede tilbud og god samordning og oppfølging. Regjeringen vil fortsette sitt allerede igangsatte arbeid for å bedre disse tjenestene på alle nivåer.

Vi arvet store mangler innen rus, psykisk helse, rehabilitering, eldreomsorg og lange køer til sykehusene. Det er krevende for alle parter, pasientene, de ansatte og kommunene, når vi krever et løft alle steder på kort tid. Det er likevel grunn til å minne om at psykisk helse er løftet inn i folkehelsepolitikken, og at det er igangsatt en rekke tiltak for å løfte både kvalitet og kapasitet i helsetjenesten for barn og unge.

Økt rekruttering av psykologer i kommunene er omtalt i alle meldingene og er ett av flere virkemidler for å nå oppsatte mål.

Så konstaterer jeg at Arbeiderpartiet er bekymret for at kommunene tilsetter få psykologer for å oppfylle lovkrav, og at det er nødvendig å etablere en statlig delfinansiering. Da vil jeg minne om at Arbeiderpartiet har vært imot å kreve at kommunene i det hele tatt skal ha psykologer, og at statlig delfinansiering er innført av denne regjeringen.

Det er bekymringsfullt at mange barn og unge blir kasteballer i systemet, og at ulike hjelpeinstanser i kommunene ikke har godt nok samarbeid. Det er en enstemmig komité som derfor mener det er viktig at ansvaret for helsetjenestene til barn og unge i kommunene defineres og er kjent, og vi fremmer forslag om dette.

Så har vi en bekymring når det gjelder barnevernet. Dette er barn og unge med store og sammensatte behov. Et barn som var under barnevernets omsorg, fortalte meg at hun hadde flyttet 16 ganger. For meg var det uforståelig at det gikk an å bytte hjem for et barn så mange ganger. Så viste det seg at noen av disse flyttingene var til institusjoner hvor hun mottok psykisk helsehjelp. Men for et barn som har byttet bosted flere ganger, blir også et behandlingsopplegg sett på som en flytting.

Regjeringen har gitt Bufdir og Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge barnevernsbarns erfaringer med helsetjenesten og summere opp erfaringene med felles institusjoner. En tverrfaglig arbeidsgruppe skal nå gå gjennom dette og vurdere konkrete forslag for å sikre bedre samordning.

Så er det igjen en samlet komité som er bekymret for økningen i bruken av sovemedisin og midler mot angst og depresjon blant ungdom. Det er derfor bra at brukerorganisasjonenes lange kamp for egne døgnenheter med medikamentfri behandling nå er en realitet. Det må foreligge en velbegrunnet faglig anbefaling og vurdering til grunn når mindreårige pasienter mottar vanedannende medikamenter, og aldri som erstatning for et manglende behandlingstilbud.

Så har jeg lyst til å kommentere et punkt som PsykiskhelseProffene fra Forandringsfabrikken har lært meg, nemlig det faktum at det ikke er gitt at det er til barnets beste at foreldre skal ha innsyn i alt som skjer i behandlingssammenheng. Fremskrittspartiet mener derfor det kan være nødvendig med endringer i barnevernslovgivningen og psykisk helsevernloven.

Regjeringen har gjennom samarbeidet med Venstre og Kristelig Folkeparti løftet psykisk helse, og vi har mye å være stolte av på dette området. En helhetlig strategi for barns og unges psykiske helse må inkludere det mest relevante med de allerede vedtatte planene, som f.eks. opptrappingsplanen for rusfeltet, opptrappingsplanen for arbeidet mot vold og seksuelle overgrep, strategien for å redusere fattigdom blant barn og ungdomshelsestrategien.

Fremskrittspartiet mener at de mange tiltakene som allerede er igangsatt, og som er meldt skal komme, er tydelige og klare signaler på at innsatsen for å styrke helsetjenesten til barn og unge allerede er under opptrapping.

Olaug V. Bollestad (KrF) [20:52:14]: Det er en glede at det er en enstemmig helse- og omsorgskomité som støtter et helhetlig løft for barn og unges psykiske helse.

Da Kristelig Folkeparti fremmet forslaget om et offensivt psykisk helseløft for barn og unge, visste vi at dette var noe som engasjerte flere enn oss i komiteen. Men at vi står samlet og nå sier at dette skal vi prioritere gjennom en helhetlig strategi og en økonomisk forpliktende opptrappingsplan, er svært gledelig og ingen selvfølge i en krevende tid.

Desto tydeligere sier engasjementet i denne salen at ungene våre – barn og unge – er det aller viktigste for oss. Vi kan ikke gi ungene våre en kølapp med et høyt nummer når de har behov for rask hjelp. Vi kan ikke risikere at barn og unge som opplever en voksende smerte inne i seg, ikke blir sett og hørt eller får noen å snakke med. I tidligere planer og strategier har barn og unge ofte blitt glemt eller bare blitt omtalt som en del av noe større. Nå setter vi ungene først. Det er bra.

Vi ser at rapportering fra Kommune-Norge viser en bekymringsfull nedgang i antall årsverk innen psykisk helsearbeid for barn og unge. En SINTEF-rapport fra 2015 viser at det har vært en reduksjon i antall årsverk i kommunene til psykisk helsearbeid for barn og unge, fra ca. 3 000 årsverk i 2007 til ca. 2 500 i 2013, en nedgang på ca. 13 pst.

Vi trenger en systematisk styrking av tjenestene i kommunene. Innen psykisk helsevern ser vi at ventetiden for barn og unge har blitt lenger i flere av helseregionene. Det er bekymringsfullt. Psykisk helsevern for barn og unge må tilføres nødvendige ressurser til både dag- og døgntilbud, og det må satses sterkere på ambulante team som følger opp barn og unge der de befinner seg.

En samlet komité ber regjeringen om å vurdere et krav om at kommunene skal definere hvem som har det overordnede ansvaret for ungenes helse, slik at de ikke blir kasteballer i hjelpesystemet. Ansvaret må tydeliggjøres, og samarbeidet mellom tjenesteområdene må styrkes.

Det er dessverre altfor mange unge som forteller at de får tilbud om piller istedenfor noen å snakke med. Det er ikke akseptabelt å gi unger vanedannende medikamenter som sovemedisin og antidepressiva når faglige vurderinger tilsier at det er behov for psykologhjelp eller annet. Derfor ber en enstemmig komité regjeringen om å sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette. Derfor er det svært gledelig at det også er enighet om å innføre helhetlige og målrettede tiltak for å redusere forskrivning av disse medikamentene og bruk av vanedannende medisiner.

Både fagfeltet og brukerorganisasjoner ga i komitéhøringen en helhjertet tilslutning til forslaget. Psykologforeningens leder kalte det vi står sammen om i dag, et historisk barneløft:

«Sjelden har vi sett et dokument som (…) tar barn og unges situasjon på alvor.»

Dette skal ingen partier se smått på. Det er helt avgjørende for et godt resultat å ha med barn og unges erfaringer og innspill i utformingen av både en tverrsektoriell strategi og selve opptrappingsplanen. Vi i denne salen må stå skulder ved skulder, slik at vi får gjennomført dette, og slik at det ikke blir et papir som ligger i en skuff, men at det er dette vi vil og dette vi prioriterer, både i penger og, ikke minst, i tid.

Vi har tro på at dette løftet kan bety en forskjell for barn og unge og barn og unges hverdag. Derfor synes jeg denne dagen virkelig er verd å feire – for våre ungers skyld.

Kristelig Folkeparti anbefaler komiteens innstilling.

Kjersti Toppe (Sp) [20:57:08]: Først vil eg seia at det er positivt at Kristeleg Folkeparti har fremja eit forslag om psykisk helse. Det var elleve punkt i forslaget som var ganske konkrete – dei fleste er ikkje fremja på nytt.

Det viktigaste – punkt 1 i sjølve representantforslaget – var å be regjeringa «fremme en tverrfaglig og forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse for barn og unge finansiert gjennom friske, øremerkede midler». Det som har vorte forslag til vedtak i dag, er at ein skal få «en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes».

Hovudspørsmålet er da: Kva er forskjellen på ein strategi og ein handlingsplan? Ein strategi er meir overordna, ein strategi har ikkje pengar med seg. Det er den store forskjellen. Senterpartiet var klar på at vi hadde støtta eit forslag om ein konkret opptrappingsplan med øyremerkte midlar.

Senterpartiet fremja – saman med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti – eit tilsvarande forslag i 2014, om ein femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse gjennom nye øyremerkte midlar. Det fekk sjølvsagt stemmene til Arbeidarpartiet og SV, men forslaget vart stemt ned av Kristeleg Folkeparti, Venstre og regjeringspartia. Den gongen var det ei parallell sak frå m.a. Venstre som fekk fleirtal. Ordlyden der var at ein skulle «utrede en opptrapping for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet, forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten». Det òg vart selt ut som at no skulle det koma ei opptrapping for psykisk helse. Det som skjedde, var at da statsbudsjettet kom i fjor, melde regjeringa i det at forslaget allereie var varetatt i primærhelsemeldinga og gjennom statsbudsjettet, og korkje Venstre eller andre parti protesterte på det. Så kjem det no eit nytt forslag, som har vorte til ein ny strategi som kjem. Senterpartiet støttar sjølvsagt dette forslaget.

Men eg må seia at eg kan ikkje forstå at psykisk helse ikkje skal ha ein opptrappingsplan – når rusområdet har ein opptrappingsplan, når rehabiliteringsfeltet har ein eigen opptrappingsplan – men ein strategi.

Så har fleire representantar gjort greie for at det er ikkje berre liten vekst, det er ein reduksjon i årsinnsatsen i kommunane, og særleg for barn og unge. For å få ein auke i talet på tilsetjingar treng vi eigentleg ikkje ein strategi, vi treng nye øyremerkte midlar, slik at kommunane får bygt opp tenestetilbodet. Eg håpar at Stortinget vil følgja dette opp på ein tydelegare måte, for eg er redd strategien ikkje vil vera tydeleg nok.

Senterpartiet kjem òg til å støtta dei andre forslaga til vedtak i innstillinga, altså I og II, om at kommunane skal definera kven som har det overordna ansvaret for hjelpetenestene til barn og unge. Det står rett nok «vurdere», men vi synest det er eit veldig godt forslag, og òg dette med medikamentfrie behandlingstilbod.

Så har Arbeidarpartiet tre forslag, som vi i innstillinga ikkje har gått inn på, men vi kan støtta forslaga nr. 2 og 3 om at barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk bør ha ei plikt til å levera ambulante team til barnevernstenesta, og at ein må få ei betre samordning av barneverns- og psykisk helseverntenester.

Òg Senterpartiet har eit forslag i innstillinga, som eg hermed tar opp.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [21:02:04]: Først av alt: Takk til Kristelig Folkeparti, som har fremmet denne saken, men også til regjeringspartiene – Høyre og Fremskrittspartiet – som vi har hatt en god prosess sammen med for å få til det historiske øyeblikket, som Psykologforeningen kaller dagens vedtak. Komiteen for øvrig slutter seg også til, og det er en sterk forpliktelse fra Stortinget til at en skal satse på barn og unges psykiske helse.

Venstre mener at det viktigste punktet i forslaget er den tverrsektorielle strategiplanen som vi har fremmet i forbindelse med Kristelig Folkepartis forslag, som ligger i saken i dag, og som er punkt nr. 1 i forslaget. Strategiplanen er det som vil føre til det store løftet for barn og unges psykiske helse, og som fagfolk har etterspurt lenge.

Som flere representanter har vært inne på her, spesielt representanten Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, er det mange aktører som i dag skal ivareta barn og unges psykiske helse, og de er nødt til i større grad å finne sammen rundt den enkelte som skal ha hjelp. I dag er det for mange dører å banke på og koordinere for den enkelte pasient eller pårørende på egen hånd.

Venstre har i mange år tatt til orde for en ny opptrappingsplan for psykisk helse. I 2014 fikk vi, som representanten Toppe sa, flertall for at regjeringa skulle utrede en opptrappingsplan, med særlig prioritering av barn og unge. Den tverrsektorielle strategiplanen som i dag vedtas, og som i tillegg skal følges opp i budsjettene framover, er altså det som skal føre til den opptrappingen.

Det er kanskje ikke helt tilfeldig at Psykologforeningen kåret Venstre til partiet med best politikk i valgkampprogrammene vi gikk til valg på i 2013. Vi fikk terningkast 6. De ser i dag at vi leverer. Ut fra vårt program, leverer vi, sammen med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, i sak etter sak når det gjelder psykisk helse. Det gjelder lovfestingen av kommunepsykolog fra 2020, og det gjelder sykehusplanen, der vi fikk inn psykologkompetanse i alle barne- og ungdomsmedisinske avdelinger i sykehus. Snart kommer det også en ungdomshelsestrategi.

Da Venstre fremmet dette forslaget, var det fordi vi mente det var helt nødvendig å fokusere mest på det helsefremmende arbeidet utenfor helsetjenestene og i kommunene. Målet er at færrest mulig havner i spesialisthelsetjenesten. Det var bakgrunnen for vårt forslag.

Vi støtter også flere av Kristelig Folkepartis punkter i representantforslaget, men vi synes at de fokuserer litt for mye på alvorlig syke, og ikke på hvordan vi unngår at barn og unge blir syke. Det er selvsagt viktig med et godt tilbud også til de sykeste, men da må vi forebygge, slik at vi kan frigjøre ressurser til de gruppene som trenger det aller mest.

Vi støtter punktet i forslaget om retten til en medikamentfri behandling, men frykter at medisiner fort kan bli en billig og lettvint – men på sikt dyr og dårlig – løsning for dem som sliter psykisk. Det må vi for all del unngå.

Venstre mener også det er svært viktig å få definert hvem som har det overordnede ansvaret i kommunene, slik at vi unngår at barn og unge blir kasteballer i en velmenende, men fragmentert hjelpetjeneste, eller verst av alt – at de aldri blir fanget opp.

Venstre er som sagt veldig fornøyd med at en samlet helsekomité støtter Venstres forslag i dag. For Venstre er det det tverrsektorielle fokuset som er viktig. Vi frykter at vi ikke når målet om å forebygge mer for å reparere mindre. Den tverrsektorielle strategiplanen som skal omfatte individ og samfunn, og som skal inneholde både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ, vil kunne løfte hele feltet samlet. Det er helt nødvendig. Forebygging framfor å reparere er et mantra for oss i Venstre. Det forplikter. Både i forbindelse med primærhelsemeldingen, folkehelsemeldingen, Opptrappingsplanen for rusfeltet og i mange andre forslag har Venstre fokusert på det helsefremmende og forebyggende arbeidet utenfor helsetjenestene. Behovet for forebygging er udiskutabelt. Det er i de første årene vi må satse de store ressursene.

Så til Senterpartiet, som etterlyser en øremerking og en forpliktende økonomisk opptrappingsplan, og at det må gjelde for psykisk helse på linje med rus. Ja, det vil jo nå komme. Så må vi jo spille ballen tilbake: I åtte år satt Senterpartiet i regjering uten at man leverte en opptrappingsplan verken for rus eller psykisk helse, og man avviklet sågar den gylne regel for psykisk helse.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [21:07:15]: Eg vil takke forslagsstillarane for ei viktig sak å løfte, og som SV stiller seg fullt ut bak. Det er viktig å prioritere barn og unges liv og helse i brei forstand.

Dei viktigaste aktørane i dette arbeidet er jo kommunane, som har dei viktigaste oppgåvene knytte til barn og unge frå dei blir fødde – det er helsestasjonen, barnehagen, skulen, skulehelsetenesta, osv. osv. Det er klart at alle kutt, all nedprioritering av kommuneøkonomien også vil gå ut over barn og unge. Da er det jo på ein måte ein liten elefant i dette rommet, nemleg den situasjonen som kommunane i dag står i med dei blå-blå.

I SVs alternative budsjett har vi funne rom til over 7 mrd. kr utover det som er satsingane til regjeringa, noko som illustrerer ambisjonane våre for kommunefeltet generelt, med mange store reformer, spesielt knytte til barn og unge, og også kor dårleg stilt det er i kommuneøkonomien med dei blå-blå. Ein kan ha så mange mjuke øyremerkingar ein berre vil, men dersom kutta i kommunane held fram, får ein det berre ikkje til.

Så tilbake til dette forslaget. Eg synest det har vore spennande å følgje med på utviklinga i denne saka, frå forslaget kom inn. Det inneheldt mange gode forslag, men hadde ei sterk vektlegging av behandlingssida, med vern og korleis spesialisthelsetenesta osv. skulle kome inn. Det gjekk også frå å vere ein tverrsektoriell strategi til å bli noko meir i retning av ein plan. Det opphavlege forslaget er nesten ikkje til å finne igjen i det vi står med her i dag. Eg synest komiteen har jobba godt, det skal komiteen ha all honnør for, og det verkar som om mange parti har vore med på å utvikle forslaget slik det no ligg her.

Vi synest jo at det er eit «sats-forslag» – det er ingen «hopp». Det er ingen forpliktingar – vi ventar i spenning på ein plan som kanskje kjem om ei stund, det blir kanskje ikkje innanfor denne stortingsperioden eingong at han faktisk får effekt. Så dette er eit langt løp. Vi kan juble over ein plan, men det er det vi kan.

Eg synest også at dei forslaga som kjem frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, er gode, og vi kjem til å støtte dei.

Berre til slutt: Det er ekstremt viktig å ha ei brei tilnærming til dette. Behandlingsdimensjonen i dette er openberr. Fort gløymt og fort nedprioritert er det førebyggjande arbeidet heile vegen frå før barnet blir født, til rett etter. Heile fødselsomsorga, opplegget rundt det, veit vi har enorm betydning for korleis det går vidare med barnet. Det kan vere så enkelt som å hjelpe ei nybakt mor eller ein nybakt far til faktisk å kunne vere ei god mor og ein god far. Små ting. Viss ikkje det blir gjort, kan det få enorme konsekvensar for barnet både på kort og på lang sikt.

Dette er mykje av grunnen til at SV har gått inn for å setje nye standardar for heile løpet frå fødselsomsorga via helsestasjonane til skulehelsetenesta. Ut frå tilgjengeleg kunnskap frå forskingsprosjekt veit vi at ein er veldig underbemanna. Ut frå rettleiingane, retningslinjene for dei ulike tenestene, veit vi at desse tenestene er underbemanna, og dei blir ikkje meir bemanna av ein svekt kommuneøkonomi heller.

Det å setje nye standardar for nøkkelroller i velferdsstaten har vore viktig for SV, og vi meiner at ein av dei aller første tinga som må prioriterast, er det som handlar om barn, for det veit vi har stor betydning.

Så kunne eg ha sagt kolossalt mykje om heile løpet osv., men no er det kveld. Takk for meg!

Statsråd Bent Høie [21:11:39]: Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne for deres engasjement for barn og unge med psykiske helseutfordringer, og også for den veldig klare støtten fra både regjeringspartiene og samarbeidspartiene i Stortinget når det gjelder hele veien å være oppmerksom på å prioritere barn og unges helse – og den psykiske helsen spesielt.

I ungdomshelsestrategien, som jeg snart skal legge fram, tar vi ungdoms innspill og tanker om egen helse på alvor. Mange av innspillene vi har fått, handler nettopp om psykisk helse. Mange barn og unge strever med psykiske helseplager og problemer som påvirker både livskvalitet og konsentrasjon. Samtidig er ungdomsgenerasjonen i dag den friskeste, sunneste og mest fornuftige noensinne. Det kan synes som en motsetning, men bak fasaden skjuler det seg både «flinke piker» som sliter med stress og press, og gutter som «står utenfor», som kan ha familiemessige, sosiale, helsemessige og utdanningsmessige utfordringer. Og la meg bare understreke: Det finnes flinke piker og gutter av begge kjønn som står utenfor.

Jeg mener vi skal være varsomme, slik at vi unngår at det beste blir det godes fiende. For mange handlingsplaner og opptrappingsplaner som retter seg mot de samme tjenestene, bidrar ikke til å løfte fagområdene, men kan i stedet skape forvirring og utvanne effekten av gode virkemidler. Derfor er jeg glad for at Stortinget har sagt at vi skal starte med å lage en strategi. For forslagsstillerne har rett i at det er behov for mer ressurser, riktig bruk av ressursene og tidligere prioritering av barn og unges helse. For å få det til må vi konsentrere innsatsen om de tjenestene som vi allerede har bygd ut, og bruke også de ordinære virkemidlene. Det er det som gir varige endringer, mindre byråkrati og mer treffsikkerhet. For å lykkes med dette kan nettopp en strategi være et veldig godt virkemiddel.

Snart legger vi fram en samlet ungdomshelsestrategi, som gir retning mot en mer ungdomsvennlig helsetjeneste for dem som aldersmessig befinner seg mellom kosebamsene og mokkabønnene. De strategiske grepene vi presenterer der, ligger til grunn for regjeringens satsing på helsestasjoner og skolehelsetjeneste, rekruttering av psykologer og en fortsatt styrking også av tilbudet i spesialisthelsetjenesten.

Men vi kan ikke og vi må ikke sykeliggjøre alle som opplever psykiske plager og problemer. Vi skal ikke behandle alle som kjenner tristhet eller engstelse. I folkehelsemeldingen staker vi ut kursen mot også å løfte psykisk helse inn i folkehelsearbeidet. Å få helsefremmende tiltak som gode barnehager og skoler, velfungerende lokalmiljø og inkluderende lag og foreninger er minst like viktig som fem om dagen og det å sykle til skolen. Forebygging av mobbing, utenforskap og psykiske helseproblemer må få like stor oppmerksomhet som forebygging av overvekt og smittsomme sykdommer. Folkehelsetiltak må bli like viktig som behandlingstilbud. Det kan nettopp en slik strategi hjelpe oss med å løfte fram.

Å satse helhjertet på barn og unge er ikke bare riktig fra et etisk perspektiv, det er også sannsynligvis den beste investeringen et samfunn kan gjøre, og det er den beste forvaltningen av vårt samfunns aller viktigste ressurs. Derfor representerer de vedtakene som vi gjør i dag, en god oppfølging av den tydelige satsingen på barn og unges psykiske helse som allerede er i gang, men som også i høy grad kan forsterkes.

Så må jeg si at en hører her innlegg som skulle tilsi at det sto dårlig til i kommunene med hensyn til kommuneøkonomien. Det er ikke tilfellet. Det har i kommunene alltid vært store oppgaver som en ønsker å løse, men kommuneøkonomien har ikke vært bedre på ti år, og vi ser at et av de områdene som kommunene bruker det økte handlingsrommet til, er nettopp å ansette flere innenfor helse og omsorg. Det er jeg veldig glad for, fordi det er der de største utfordringene nå er, og det er der også de største mulighetene er til nettopp å hjelpe mennesker så tidlig som mulig, slik at en unngår å bli så syk at en får behov for spesialisthelsetjenester.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) [21:16:59]: Jeg er helt enig med statsråden i at den viktigste investeringen vi kan gjøre, er å investere i barn og unges psykiske helse. Det vil nok også på mange måter være den billigste investeringen vi gjør, med tanke på mulige framtidige utgifter og forringelse av livet til hver enkelt.

Arbeiderpartiet har vært veldig opptatt av å styrke skolehelsetjenesten og ønsker å øremerke midler. Nå kommer det fram av flertallets innstilling i saken og også etter opplysninger fra Helsedirektoratet at man har en tilskuddspott i 2016-budsjettet på 100 mill. kr som man omtaler som øremerking, altså søkbare midler. Er det noen grunn til at man har valgt en sånn relativt tungvinn og byråkratisk måte å styrke skolehelsetjenesten på? Kan statsråden si noe om hvorfor man har valgt å gjøre det på denne måten, penger til dem med best søknad?

Statsråd Bent Høie [21:18:04]: Nå er det sånn at Arbeiderpartiet jo gjentatte ganger har foreslått øremerking på dette området. Øremerking betyr nettopp søknadsbaserte ordninger. Men det er helt riktig: I budsjettforliket som ble inngått i Stortinget, fikk våre samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennomslag for å styrke den ytterligere satsingen som var lagt til grunn, på 667 mill. kr til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men også 100 mill. kr som er øremerket. Men de øremerkes på den måten at det er de kommunene som kan dokumentere at de har brukt de frie midlene til formålet, som får dette som en belønning på toppen. Dermed blir dette ikke bare en belønningsordning på toppen, men det er også med på å sikre at kommunene bruker den veksten i frie midler som de har fått til dette, nettopp til formålet, og det er en veldig god ordning.

Ingvild Kjerkol (A) [21:19:06]: Det er «en veldig god ordning», sier statsråden, til forskjell fra de tidligere psykiatrimidlene, som var definert med klare kriterier, og så fikk man penger når man oppfylte dem – klare rammer for kommunene å forholde seg til og godt opplyst, i og med at det var en del av en større opptrappingsplan.

Jeg tok en telefon til min hjemkommune og dem som jobber i barne- og ungdomsenheten der, og dette var ikke en tilskuddsordning de i det hele tatt hadde hørt om. Skal man styrke skolehelsetjenesten, må det jo være godt opplyste ordninger med enkle søknadskriterier som sikrer kvalitet, og som sikrer at pengene kommer til det de skal. Mener statsråden at dette er en bra måte å styrke skolehelsetjenesten på?

Statsråd Bent Høie [21:19:51]: Den viktigste styrkingen av skolehelsetjenesten har skjedd gjennom den økningen som har vært i de frie midlene på 667 mill. kr. Det går til alle kommunene fordelt etter ungdomskriteriene. Det er den ordningen som Arbeiderpartiet nå har brukt flere år på å kritisere. Det er den viktigste satsingen for at de skal komme fram til kommunene.

Men så er vi også opptatt av å gi noe ekstra til de kommunene som viser at de virkelig prioriterer dette. Det er en godt opplyst ordning, det er en veldig enkel ordning å søke på. Den er nylig lyst ut. Det kan godt være at din hjemkommune ikke har oppdaget det ennå, men veldig mange andre kommuner er i hvert fall i ferd med å oppdage det. Det vil være en god belønningsordning. Alternativet, å ta disse pengene inn og ikke ha dem som frie midler, men øremerke alle sammen, ville vært å straffe de kommunene som har gjort en god jobb, og belønne de kommunene som har gjort en dårlig jobb. Det ville vært konsekvensen av det alternative forslaget som Arbeiderpartiet har på dette området.

Kjersti Toppe (Sp) [21:21:15]: For to år sidan vart det eit vedtak i Stortinget om å be regjeringa utgreia ein opptrappingsplan for førstelinja innan psykiske helsetenester, og regjeringa gav beskjed tilbake til Stortinget i statsbudsjettet om at dette var varetatt i primærhelsemeldinga og i statsbudsjettet. Så er det ein ny debatt her i dag. Eg høyrer representanten frå Venstre, som er samarbeidsparti til regjeringa, seia at ein opptrappingsplan vil koma. Da synest eg dette vert ganske forvirrande – mange forslag om opptrappingsplan og så ein strategi. Skal det no koma ein opptrappingsplan for psykisk helse?

Statsråd Bent Høie [21:22:10]: Jeg synes, som jeg også sa i mitt innlegg, at den rekkefølgen som flertallet i komiteen har lagt til grunn, og som vi nå forstår får enstemmig tilslutning, nemlig at en starter med å lage en helhetlig strategi, er en veldig fornuftig tilnærming. For her jobbes det med mange ulike handlingsplaner allerede som går inn på dette området, og det er også sånn at det å få en strategi først vil være det beste grunnlaget for å vurdere omfang og innhold av en opptrappingsplan på dette området.

Men så er det jo ikke sånn at regjeringen og samarbeidspartiene sitter i ro og liksom bare venter på en strategi. Det er viktig – det er det aller viktigste – at en gjennom de tre statsbudsjettene som vi nå har blitt enige om, har gjennomført helt nødvendige tiltak nettopp for å styrke disse tjenestene: øremerking av midler til psykologstillinger i kommunene, styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, en ungdomshelsestrategi som snart legges fram, osv.

Kjersti Toppe (Sp) [21:23:22]: I innlegget sitt uttalte statsråden som eit argument for ikkje å ha ein opptrappingsplan på dette feltet at det ikkje var så lurt å ha så mange opptrappingsplanar samtidig. Eg forstod han slik at det at ein har ein opptrappingsplan på rusfeltet og rehabilitering er eit argument for ikkje å ha ein opptrappingsplan for psykisk helse. Eg kan ikkje heilt forstå den argumentasjonen, for vi veit at når det gjeld rus og psykisk helse, er det to sider av same sak. Det er mange pasientar som har både ei psykisk liding og ei rusliding. Å ha ein opptrappingsplan berre på det eine og ikkje det andre synest for meg fagleg sett ikkje grunngitt. Så eg vil igjen spørja: Hadde det ikkje vore naturleg når ein har ein opptrappingsplan på rusfeltet, samtidig å ha ein konkret opptrappingsplan for psykisk helse?

Statsråd Bent Høie [21:24:21]: Representanten har ikke forstått mitt innlegg riktig, for det var heller ikke det jeg sa. Men det er sånn at regjeringen bl.a. som oppfølging av flere andre vedtak som er gjort i samarbeid med våre samarbeidspartier, budsjettvedtak osv., jobber med en rekke handlingsplaner og strategier knyttet til barn og unge og deres oppvekstvilkår. Det vil derfor være lurt nå å jobbe ut en strategi på området barn og unges psykiske helse før en også vurderer på hvilken måte et opptrappingsarbeid skal gjøres, så en får sett dette i en helhet. Det er det som jeg oppfatter også er bakgrunnen for det vedtaket som blir gjort i dag, samtidig som vi ikke venter på det, men allerede er i gang med å bygge ut de konkrete tjenestene til denne gruppen i kommunene, fordi det også er helt avgjørende.

Ketil Kjenseth (V) [21:25:32]: Skolehelsetjenesten har vært nevnt av flere i debatten her i dag. Det er selvfølgelig en viktig tjeneste for å forebygge også psykiske plager for barn og unge. Barnehagehelsetjenesten har ingen nevnt, og det kan framstå som et fremmedord, kanskje, men vil sannsynligvis være en av de sektorene der vi kommer til å bygge opp tjenester de nærmeste årene. Noen kommuner har sågar startet med å flytte 4-årskontrollen ut til barnehagene og møte barn der de er, i sitt naturlige miljø. Noen få kommuner har også organisert skolehelsetjenesten og PP-tjenesten og også andre tjenester rettet mot småbarnsfamilier og barn sammen. Hva tenker statsråden om sånne strukturelle endringer og styrking av kapasiteten i barnehagene?

Statsråd Bent Høie [21:26:33]: Jeg er veldig enig med representanten i at det er mye å hente i kommunene ved i større grad å se disse tjenestene i sammenheng mot hele aldersgruppen barn og unge. Det er også derfor de satsingene som har vært på dette området fra regjeringen og samarbeidspartiene, ikke har spesifikt bare gått på skolehelsetjenesten, men også på helsestasjonene, og kommunene har hatt stor frihet med hensyn til hvilke fagområder de skal prioritere lokalt, og hvilken måte en skal bygge det opp på.

Så har vi også samtidig, som en oppfølging av primærhelsemeldingen, lyst ut midler for kommuner som ønsker å få penger til å utrede og stimulere til nettopp den type samlokalisering av disse tjenestene, bl.a. for å se på hvilke muligheter det gir. For jeg er helt enig i at barn i barnehage også har et sterkt behov for å få gode helsetjenester fra kommunen. De aller fleste som får en psykisk helseutfordring, får det første gang i barne- og ungdomsårene, og det er veldig viktig å gripe inn så tidlig som mulig.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [21:28:01]: Å satse på barn og unges helse og oppvekst er både fornuftig og god investering og derfor også en viktig del av regjeringens mål om å skape pasientens helsetjeneste. Så stor takk til forslagsstillerne for muligheten til å minne Stortinget om de mange tiltak som allerede er igangsatt.

I budsjettene for 2014–2016 styrket vi de frie midlene til kommunene med 667,7 mill. kr rettet inn mot helsestasjonen og skolehelsetjenesten. I budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre for 2016 bevilget vi ytterligere 100 mill. kr øremerket de samme tjenestene.

Som et ledd i at det skal etableres behandlingsteam i kommunene, ble det i budsjettet for 2016 bevilget 145 mill. kr til rekruttering av psykologer. Bevilgningen gir rom for 150 nye psykologer i kommunene, som skal samarbeide tett med helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Det er også varslet lovkrav om psykologkompetanse i alle kommuner fra 2020.

For ytterligere å styrke det forebyggende arbeidet har vi løftet psykisk helse inn i folkehelsepolitikken, tilbakeført den gylne regel i spesialisthelsetjenesten og reversert kuttene som ble tatt av de rød-grønne inn mot psykisk helse i skolen. Jeg ser fram til at regjeringen legger fram den varslede ungdomshelsestrategien, en strategi om en mer ungdomsvennlig helsetjeneste, slik statsråden viste til i sitt innlegg.

Samtidig som vi i regjering har styrket tilbudet til psykisk syke, bekymrer det meg å lese tallene fra Reseptregisteret som viser at det i perioden 2005–2014 var en alvorlig stor økning i bruken av antidepressiva blant unge mellom 15 år og 19 år. Tallene viser til en økning blant unge menn og kvinner på henholdsvis 28 pst. og 37 pst. Denne utviklingen er alvorlig og må stoppes. Jeg har stor tro på at vi skal lykkes, men dessverre tar det tid å snu en skakkjørt skute. At helseminister Bent Høie har et tett og godt samarbeid med PsykiskhelseProffene i Forandringsfabrikken, er positivt. Dette er ungdom som snakker varmt for det å kunne tilby medikamentfri behandling for psykiske problem når faglige anbefalinger tilsier det. Det er ungdommer som kjenner til problematikken, og som jeg tror helseministeren liker å lytte til.

Det er positivt at regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, er enige om at regjeringen skal legge fram en helhetlig strategi for barn og unges psykiske helse, der ett av flere tiltak vil være å sikre at barn og unge får tilbud om medikamentfri behandling, og at det vil bli innført helhetlige og målrettede tiltak for å redusere forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler og antidepressiva blant barn og unge.

Strategien vil komme i tillegg til at vi også har stått sammen om en opptrappingsplan for rusomsorgen og en opptrappingsplan for bekjempelse av vold mot barn.

Olaug V. Bollestad (KrF) [21:31:28]: En overordnet strategiplan som er tverrsektoriell, skal ende ut i en prioriterings- og handlingsplan. Vår største utfordring har vært at en ikke har klart å få til ting tverrsektorielt. Vi jobber opp mot barn og unge fra mange sektorer, både nasjonalt og lokalt: justis, skole, barnefamilier, barnevern og helse. Ungene våre kan risikere å havne mellom disse stolene. Derfor ønsker flertallet nå å si at vi må få en overordnet strategiplan som ser dette tverrsektorielt, og så må vi prioritere pengene og samarbeidet i en handlingsplan som er en opptrappingsplan som skal sikre at ungene ikke faller mellom to stoler. Det kan være vi må endre noe innen justis. Lovverk må kanskje endres. Her er det mange ting, og vi må se hvor vi skal sette inn støtet.

Kristelig Folkeparti har vist dette gjennom mange ting når det gjelder barn og unge. Vi foreslo en handlingsplan mot vold mot barn. Vi satset på barnehusene, og Stortinget var med. Vi har vært opptatt av kvalitet og nok voksne i barnehagen. Vi har vært opptatt av flere lærere i 1.–4. klasse. Vi har vært opptatt av at asylungene skulle bli møtt, og nå en plan for barns psykiske helse. Hvorfor? Det er fordi flere sektorer nå ser at vi er nødt for å samordne oss, for på tross av så mange tiltak har vi aldri hatt så mange syke barn og unge. Det må vi forebygge. Ellers vil vi aldri nå målet om også færre voksne som blir psykisk syke.

Derfor er jeg veldig glad for at vi nå står sammen om dette. Jeg vet at vi alle mener at ungene våre er det viktigste vi har, og da må vi forebygge, så de kan slippe å falle mellom to stoler. Og ikke minst kan vi samordne alle tjenestene vi bruker penger på, sånn at vi bruker midlene våre rett. Jeg er sikker på at vi har mer enn dette å bruke pengene på i framtiden.

Ingvild Kjerkol (A) [21:34:27]: Jeg tar ordet for å følge litt opp replikkordskiftet med statsråden.

Skolehelsetjenesten har Arbeiderpartiet vært veldig opptatt av å styrke, og ikke, slik statsråden framstiller det, å kritisere de generelle inntektene til kommunene. Nei, Arbeiderpartiet har i tillegg til å styrke kommunenes frie inntekter ønsket å øremerke midler til skolehelsetjenesten.

Så har flertallspartiene omtalt en øremerking på 100 mill. kr. Jeg prøvde å utfordre statsråden på denne ordningen. Ifølge Helsedirektoratet var dette en tilskuddsordning som ble utlyst i år for å utjevne forskjellene i videregående skole, altså forbeholdt skolehelsetjenestene i videregående skole, med utlysningsfrist 12. mars. På Helsedirektoratets sider står det at man har hatt en pott på 28,4 mill. kr. Dette synes jeg faktisk statsråden kunne ha klart opp i, særlig når han kommer med beskyldninger mot Arbeiderpartiet om at vi ønsker å trekke inn penger fra kommunenes frie rammer og øremerke, på en kvalitativt mer forpliktende måte.

Kjersti Toppe (Sp) [21:36:07]: I Riksrevisjonen sin rapport om samhandlingsreforma, som nettopp vart behandla her i Stortinget, kom det fram at det dei siste åra – etter at samhandlingsreforma har verka frå 2012 – har skjedd ei tiprosents nedbygging av døgnkapasiteten innan psykisk helse. Det har skjedd utan at kommunane har fått auka tilbodet sitt tilsvarande. 70 pst. av kommunane svarar at dei i liten grad har auka talet på årsverk innan rus og psykiatri.Det storting og regjering da kunne gjort, var å stoppa nedbygginga som skal skje vidare innan psykisk helse, men vi ser frå alle føretak at dette held fram. Det er eg svært bekymra for, og det burde i alle fall regjeringa og støttepartia tatt opp som ei sak i seg sjølv.

Så har eg berre to kommentarar til det som er vorte sagt. Når det vert framstilt som at det no er eit knapt fleirtal i Stortinget som støttar ein strategi, vil eg minna om at i innstillinga står heile komiteen bak romartalsvedtaket, og Senterpartiet har i alle fall tenkt å støtta det forslaget som ligg.

Når det i debatten her har kome opp kva denne strategien skal føra til, er eg like klok etter debatten. No har både representanten frå Venstre og representanten frå Kristeleg Folkeparti sagt at denne skal enda i ein handlingsplan, ein prioriteringsplan, men statsråden bekreftar det ikkje. Men så får det no vera. Senterpartiet kjem i alle fall til å støtta strategiforslaget og skal vera med og følgja det opp vidare.

Statsråd Bent Høie [21:38:35]: For det første er det ingen uklarhet om dette. Jeg slutter meg fullt og helt til både det representanten Bollestad og det representanten Kjenseth sa om hvordan dette skal følges opp.

Så til representanten Kjerkol når det gjelder ulike ordninger knyttet til øremerking: Det er en ordning som har vært øremerket i flere år, som går på oppbygging av skolehelsetjenesten på videregående skole. Det er en veletablert ordning som har fungert over flere år. Den nye ordningen som ble innført, og som også er omtalt i budsjettinnstillingen fra komiteen, fra budsjettet 2016, er en belønningsordning på 100 mill. kr som er lyst ut fra Helsedirektoratet, som går til de kommunene som kan vise at de har brukt pengene de har fått – sin andel av de over 600 mill. kr til skolehelse- og helsestasjonstjenesten – i tråd med formålet. Og de kan da få penger til en ytterligere satsing. Det er bra. Da blir det en belønningsordning, og det håper vi vil fungere bra for kommunen til å få en ekstra motivasjon til å bygge ut den tjenesten.

Det er viktig å ha for seg når det har blitt stilt spørsmål om denne politikken virker: Ja, den virker. I 2013 var det en nedgang i antall årsverk i skolehelsetjenesten og i helsestasjonene. Denne regjeringen overtok altså i en situasjon der det var nedgang i antall årsverk i denne tjenesten. Allerede det første året så vi en klar økning i antall årsverk. Nå har kommunene over tre år vist at dette ikke bare var en engangssatsing for regjeringen og våre samarbeidspartier, men en flerårig satsing, som også våre samarbeidspartier i forhandlingene om budsjettet har forsterket ytterligere, nå sist med denne belønningsordningen på toppen. Det er en veldig fornuftig måte å bidra til at de frie midlene brukes riktig på, men med den kommunale friheten som ligger i selv å vurdere hvilken del av tjenesten og hvilket fagområde det er fornuftig å sette pengene inn i – uten at de kommunene som allerede har satset, blir straffet, men blir belønnet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [21:41:17]: Det er litt vanskelig å forstå hva det er Kjersti Toppe forsøker å angripe, for vi har jo en enstemmig komité, hvor vi foreslår «en helhetlig, tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse», og vi har en komitémerknad der komiteen «vil understreke at en helhetlig tverrsektoriell strategi skal legge grunnlaget for en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse». Jeg kan godt forstå at representanten Toppe er utålmodig, men jeg vil bare minne om at rusopptrappingsplanen, opptrappingsplanen for rehabilitering som kommer, og den store styrkingen av midler til forebyggende helsetjenester for barn og unge som vi har sett de siste tre årene, betyr en enorm vekst i forhold til det som skjedde de åtte foregående årene.

Representanten Bollestad redegjorde veldig godt for hvorfor det er viktig å ha en strategi som ser tverrfaglig og over flere departementer på hva man trenger: Hvor står vi, og hvor skal vi? Jeg synes det er vanskelig å forstå hva det egentlig er representanten Toppe er veldig usikker på – om det ikke er mest for å finne uenighet i en sak hvor komiteen faktisk finner sammen om utrolig viktige forslag og tiltak for å sikre barn og unges helse i årene fremover.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ingvild Kjerkol (A) [21:43:12]: Jeg skal ha en kort merknad. Det er jo slik som vi hevder, at dette er en øremerkingsordning som er veldig lite kjent ute i kommunene. Og hvis man skal styrke kommunehelsetjenesten, gjør statsråden en feilkobling i sin konklusjon. Han viser til at dette er politikk som virker. Ja, men gode statsråd, dette er jo en ordning som – når vi skriver 9. juni 2016 – fortsatt ikke er ute og i funksjon. Så om det virker eller ikke, får vi vel se en gang i framtiden. Foreløpig synes jeg at statsråden gjør ganske dårlig rede for en øremerkingsordning på 100 mill. kr, som han selv hevder skal styrke skolehelsetjenesten.

Bård Hoksrud (FrP) [21:44:14]: Når jeg hører på debatten, skulle en nesten tro at det var åtte–ti år siden sist de rød-grønne satt i regjering, spesielt når jeg hører på representanten Toppe. Det er altså knappe tre år siden en ny regjering overtok, og jeg vet at det var mye diskusjon om både skolehelsetjeneste og andre utfordringer. Nå ser faktisk kommunene at det kommer penger til dette, og det kommer en belønningsordning, som gjør at man kan belønne dem som satser på skolehelsetjeneste. Det burde være bra. Jeg registrerer at spesielt Arbeiderpartiet sier at de ønsker å øremerke penger til dette. Når vi da gjør det, er heller ikke det bra nok. Så sier man at dette ikke er kjent. Jeg opplever ikke at dette ikke er kjent ute i kommunene. De er veldig klar over at det er mulig å søke om penger, men da forventer vi også at de faktisk har brukt de pengene som allerede er satt av til dette, før de får nye midler. Vi er opptatt av at dette skal styrkes, fordi det er viktig for barn og ungdom.

Belønningsordninger har jeg registrert at Arbeiderpartiet i hvert fall har vært veldig opptatt av på andre områder, så jeg skulle tro at de var opptatt av det på dette området også, fordi vi ønsker resultater. Med en belønningsordning vet vi at kommunene ser mulighetene, og de kommer til å benytte seg av denne muligheten, så jeg tror ikke dette er noe stort problem.

Men det høres nesten ut som om det både er åtte og ti år siden både Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt i regjering. Denne regjeringen bruker mer penger i frie inntekter til kommunene, og vi sørger altså for at det nå blir øremerkede midler til dette viktige området, langt mer enn det den rød-grønne regjeringen klarte, både med Toppes parti og Arbeiderpartiet i regjering. Det viser at det er politisk vilje til å prioritere viktige områder, og dette er et kjempeviktig område.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) [21:46:25]: Nei, eg er ikkje ute etter å finna feil. Senterpartiet har eit primærforslag til ein opptrappingsplan. Vi er bekymra når statsråden etter mitt syn ikkje har vore tydeleg på kva denne strategien skal munna ut i. Det er rett det som står i innstillinga, men eg følte at det òg måtte kunna seiast, og at statsråden kunne seia det same frå talarstolen. Men no har det kome fram, og det er bra.

Grunnen til at eg er utolmodig og ventar på ein strategi, er at det no skjer ei omlegging i psykisk helsevern der ein byggjer ned døgnkapasiteten på sjukehus. Skal vi venta på ein strategi utan at vi er sikre på at kapasiteten i kommunane vert bygd opp no, fryktar eg for pasienttilbodet. Det er årsaka til engasjementet.

Statsråd Bent Høie [21:47:35]: Jeg må nesten få prøve meg på nytt. 667 mill. kr er økningen som kommunene har fått i frie midler, men målrettet mot skolehelse- og helsestasjonstjenesten. De fordeles til kommunene med utgangspunkt i alderssammensetning, dvs. at de kommunene som har flest barn og unge, får mest penger. Dette er penger som jeg mener virker, i motsetning til det Arbeiderpartiet har prøvd å si over lengre tid, at de ikke virker. Hvis representanten Kjerkol nå hører etter, får hun høre svaret på spørsmålet hun hadde til meg. De pengene har virket, vi har sett en positiv utvikling.

I tillegg bestemte regjeringspartiene og flertallspartiene seg for å legge på 100 mill. kr, altså til sammen 767 mill. kr til denne ordningen. De 100 mill. kr er en øremerket ordning. Jeg vet ikke hvilke opplysninger Kjerkol har om at disse ikke er kjent i kommunene, for da søknadsfristen gikk ut den 31. mai, var det inne en søknadsmengde som oversteg 100 mill. kr. Kriteriet for å søke på disse midlene var at en også kunne stå inne for at en hadde brukt de frie midlene fullt ut til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Når vi da har sett en så stor interesse i kommunene for disse pengene, ser vi også at det er en klar føring på at disse kommunene føler seg trygge på at de har brukt økningene de har fått i frie midler, på en riktig måte, altså til helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

Dette har vært penger som gir en effekt som fører til en forandring der ute. Det er noen kommuner som nå merker en utfordring med å få nok søkere til stillingene de lyser ut på dette området, som f.eks. Drammen kommune, men jeg er helt overbevist om at vi vil se at denne satsingen gir konkrete resultater i bedre tilgang for barn og unge til skolehelse- og helsestasjonstjenester.

Dette er en del av en felles satsing mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene, som ikke handler om å vente på en strategi, men om å gjøre endringer som har betydning her og nå. Samtidig skal vi også jobbe langsiktig med en strategi og etterpå – selvfølgelig – følge opp i tråd med det som også er merknaden.

Ketil Kjenseth (V) [21:50:31]: Nå har statsråden redegjort grundig for at belønningsordning virker. For å ta et konkret eksempel: Os kommune utenfor Bergen startet med å ansette én kommunepsykolog og har deretter, gjennom flere år, ansatt flere slik at de i dag i hvert fall er oppe i seks psykologer. Dette er en kommune som har en ung befolkningsprofil, og som satser systematisk på barn og unge. Hvis det ikke hadde vært en belønningsordning, men tildeling flatt til alle kommuner, ville ikke Os kommune kunnet søke på en ytterligere opptrapping. Nå får de hjelp til det, og når de har kommet til seks, trenger de kanskje den belønningen, for inntil nå har de faktisk greid å prioritere innenfor egne midler.

Når det gjelder skolehelsetjenesten, må vi fortsette en opptrapping . Den rød-grønne regjeringen fikk utarbeidet en rapport som viste at vi i 2016 kan gå tom for helsesøstre. Det er en av grunnene til å utarbeide en strategi, sånn at vi ikke putter på øremerkede penger til en sektor der det faktisk ikke finnes tilstrekkelig med kvalifisert personell. Da må vi se på om det er mulig å skolere noen andre til å delta i den tjenesten, eller hvor vi kan hente disse arbeidskraftressursene fra.

Så hører jeg at Senterpartiet er opptatt av det psykiske helsevernet i spesialisthelsetjenesten. Vi har nå hatt en inntektsmodell som har fungert i fem år, som ble innført i den rød-grønne regjeringens tid. Det trengtes en inntektsmodell. Vi ser at det er ulike inntektsmodeller mellom de regionale helseforetakene. Det synes jeg vi burde evaluere. Jeg er klar over at Oslo er en utfordring, fordi den skiller seg ut fra resten av Norge og ikke omvendt. Men dette skaper noen utfordringer. Noen sykehusforetak får mindre penger forholdsmessig enn de har fått tidligere. Det er en balanse vi er nødt til å se på – om dette er riktig. Men det er en litt annen utfordring.

Vi ser stadig vekk at byråkratene tar seg til rette og ikke lytter til Stortingets signaler. Det må de pent gjøre. Når vi vedtar å gjeninnføre «den gylne regel» og at psykisk helse og rus skal ha større vekst enn somatikk, må byråkratene finne ut hvordan de skal løse det innenfor rammene, og ikke overse Stortingets vedtak.

Tove Karoline Knutsen (A) [21:53:39]: Jeg tar ordet fordi jeg syntes det var særdeles interessant å høre hvordan denne ordningen med de 100 mill. kr til skolehelsetjenesten er tenkt, og hvordan den er skrudd i hop. Det er altså ikke blitt en øremerket ordning, men en slags gaveordning, en «oppmuntringspott», som man får når man har brukt opp de frie midlene.

Det høres veldig rart ut for meg når statsråden sier at det er frie midler som skal gå til skolehelsetjenesten. Det er en selvmotsigende profeti. Frie midler er jo frie midler, og vi har fra før erfaring med at av frie midler til skolehelsetjenesten som den den rød-grønne regjeringa bevilget på vår vakt, med klare føringer og et sterkt ønske og håp og en bestilling til kommunene om at de skulle styrke skolehelsetjenesten, ble bare halvparten av pengene brukt til det.

Det er grunnen til at Arbeiderpartiet nå har sagt at vi vil ha øremerkede midler til skolehelsetjeneste og helsestasjoner i en opptrappingsfase, slik at de har den kompetansen og den kvaliteten som vi trenger i kommunene. Så jeg vil råde statsråden til ved neste korsvei å tenke gjennom om han virkelig tror at frie midler kan gå som øremerkede likevel, med fromme ønsker til skolehelsetjenesten. Jeg tror statsråden kommer til å bli skuffet.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [21:55:39]: Jeg har behov for å si noe om de 100 mill. kr, for dem var Kristelig Folkeparti med og kjempet for å øremerke.

Da jeg var ordfører, var det sånn at i den kommunen jeg var ordfører, hadde vi landets yngste befolkning. Vi satset på et tolærersystem i 1.–4. klasse. Da det ble delt ut penger til skole fra de rød-grønne, fikk ikke vi noen ting. Men de kommunene som hadde skåret ned i skoletilbudet, de fikk. Slik ville vi ikke ha det med skolehelsetjenesten. Derfor sa vi at det er ikke sånn at de som har brukt av sitt budsjett, skal straffes når man deler ut penger. De skal vise at det er barn og unge som får de pengene det blir bedt om.

Bård Hoksrud (FrP) [21:56:45]: Jeg klarte ikke å dy meg etter å ha hørt på representanten Knutsen fra Arbeiderpartiet. Først er det altså sånn at Arbeiderpartiet nå vil øremerke fordi kommunene ikke gjorde slik de ville at de skulle gjøre under de rød-grønne, fordi de brukte bare halvparten av pengene som de rød-grønne mente skulle gå til skolehelsetjenesten. Jeg opplever veldig ofte, f.eks. når vi diskuterer statlig finansiering av eldreomsorgen, at argumentasjonen nettopp er at kommunene må få lov til å bruke de frie midlene de får, slik de selv ønsker å bruke dem. Det betyr i realiteten at Tove Karoline Knutsens definisjon her er at kommunene kan få lov til å gjøre som de vil, så lenge de bruker pengene som vi vil. Når de ikke gjør det, skal vi gå inn og øremerke.

Kanskje enda mer spesielt i denne saken er det at man sier at man må øremerke alle midlene. Ja, nå har denne regjeringen gitt mye i frie midler, og man skal faktisk premiere dem som velger å bruke pengene på det vi sier at de skal bruke en del av disse frie midlene til, nemlig til å styrke skolehelsetjenesten og tilbudet til barn og unge. Så har statsråden redegjort for at vi sammen med samarbeidspartiene har blitt enige om å sette av 100 mill. kr, som skal øremerkes. Man skal gjøre det som representanten Bollestad akkurat sa: Kommuner som nå følger opp og tar signalene uten at de er pålagt det, skal få muligheten til å få av disse siste 100 mill. kr. Det må jo være veldig bra. Da gir man med de signalene som kommer, både rom og skjønn for at kommunene skal få lov til å bruke disse pengene, og man har i tillegg laget en belønningsordning som gjør at man sannsynligvis velger å gjøre det, men man gjør det da frivillig. Det vil være kjempebra. Da får heldigvis elevene og de unge som trenger skolehelsetjeneste, et bedre tilbud fordi kommunene prioriterer det – man straffer ikke dem som faktisk har valgt å prioritere, men kanskje heller dem som ikke har valgt å prioritere, så de kan se at det er smart å prioritere, fordi det gir mulighet for belønning.

Derfor tror jeg belønning er bedre enn bare å øremerke alt, som Arbeiderpartiet akkurat her vil, men som de alltid ellers argumenterer imot. Jeg tror kanskje at noen ganger er det ene smart, og noen ganger er det andre smart. Men akkurat synes Arbeiderpartiet å prate mot seg selv.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for Stortingets møte er omme, men presidenten vil foreslå at møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet.

– Det anses vedtatt.

Tove Karoline Knutsen (A) [21:59:42]: Det er ikke sånn at alt som går til kommunene, skal øremerkes. Det tror jeg ingen i denne salen mener. Jeg tror veldig mye skal gå som frie midler. Men hvis vi ønsker å løfte noen samfunnsfelt, er det slik at vi fra tid til annen øremerker penger i en opptrappingsfase, i en gitt periode, før de går over til frie midler. Det er en helt vanlig måte å gjøre det på.

Så er det sånn at hvis det er noen som innenfor det øremerkede feltet har gjort en veldig god jobb fra før, tenker vi at innenfor noen rammer skal de kunne bruke de pengene som kommer gjennom inntektssystemet, til andre tjenester til befolkningen. Det er ikke sånn at de blir «ranet» av staten tilbake igjen, slik man gjør med det statlige forsøket – da skal man betale tilbake til staten.

For øvrig er vi for å sektorøremerke penger til eldreomsorg for å bygge opp den kvaliteten vi ønsker. Det er beskrevet av vårt helseutvalg, det har landsmøtet vårt også vedtatt, og det ser vi fram til å kunne starte et arbeid med.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.