Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [22:02:42]: (ordførar for saka): No skal det handla om mat. Takk til representantane frå Arbeidarpartiet som har fremja dette representantforslaget.

Underernæring hos eldre er eit kjent problem. Tilsyn har vist at to av tre sjukeheimar ikkje oppfyller krava for god ernæringspraksis. Helsedirektoratet anslår at inntil 60 pst. av eldre i dei kommunale helse- og omsorgstenestene er underernærte. I dette representantforslaget vert denne problemstillinga tatt opp, med forslag til tiltak for å betra denne situasjonen.

I 2010 kom Helsedirektoratet med nasjonale faglege retningslinjer for førebygging og behandling av underernæring i helse- og omsorgstenestene. I retningslinjene gir ein anbefalingar og råd som byggjer på oppdatert kunnskap. Desse retningslinjene er meint som eit hjelpemiddel, og målgruppa er personell og leiarar i både spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta. Ifølgje retningslinjene vil mykje verta vunne ved å implementera fire enkle tiltak:

«1. Å vurdere ernæringsmessig risiko

2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling

3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise

4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå»

Ifølgje desse retningslinjene skal alle pasientar på sjukehus verta vurderte for ernæringsrisiko ved innlegging og deretter kvar veke. Alle bebuarar på sjukeheimar og institusjonar og personar som får hjelp i heimesjukepleia, skal vurderast for ernæringsrisiko ved innlegging eller vedtak og deretter kvar månad. Personar med ernæringsrisiko skal ha ein individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak.

Det er seks år sidan desse retningslinjene kom, og no er det varsla at dei skal evaluerast. Spørsmålet er uansett om sjukehus og sjukeheimar faktisk har implementert desse retningslinjene for god ernæringspraksis. Det hjelper lite å bruka ressursar på å utvikla nye rundskriv og nye retningslinjer dersom helsevesenet ikkje har eit system som maktar å ta dei faglege retningslinjene i bruk. Komiteen skriv i innstillinga at det er godt dokumentert at dei nasjonale faglege retningslinjene for førebygging og behandling av underernæring ikkje er følgde godt nok opp i tenestene.

I dag er det mangelfull tilgang på spesialkompetanse innan klinisk ernæring i spesialisthelsetenesta, og i primærhelsetenesta er denne kompetansen ofte fråverande. Det er eit stort behov for fleire stillingar for kliniske ernæringsfysiologar i begge sektorane, og det er eit betydeleg behov for å auka undervisningsdelen i ernæring – spesielt klinisk ernæring – i grunn-, vidare- og etterutdanninga for legar og anna helsepersonell. Komiteen viser til at helseføretak og kommunar no må sikra at ernæring vert ein integrert del av behandlingstilbodet i helse- og omsorgstenestene. Det er vel her det har svikta.

I komitéinnstillinga er partia einige om det meste. Riktig og god ernæring for eldre på sjukeheim og i heimetenesta er avgjerande for å sikra ei god eldreomsorg og ei god folkehelse. Ernæring skal vera ein integrert del av pleie- og omsorgstenestetilbodet. Det har vore høyring i saka, og representantforslaget fekk stor støtte.

Ein samla komité viser i innstillinga til folkehelsemeldinga, der det vart fatta vedtak om ein ny handlingsplan med konkrete tiltak for å fremja sunt kosthold i heile befolkninga, der barn og eldre vil vera ei prioritert målgruppe.

Senterpartiet fremjar i denne innstillinga forslag om å sikra dei som jobbar i sektoren, etter- og vidareutdanning om ernæring for sårbare grupper i helsetenesta, om ei eiga tilskotsordning for kliniske ernæringsfysiologar, for å få fleire av dei ut i kommunane, og om at ernæring skal få ein tydelegare plass i helseprofesjonsutdanningane. Vi fremjar òg eit forslag om ein heilskapleg nasjonal strategi for kosthold og sunn ernæring. Eg vil med dette ta opp forslaga som Senterpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tove Karoline Knutsen (A) [22:08:07]: Mat er viktig. Trivselen og fellesskapet som det innebærer å dele et måltid, er viktig – uansett alder. De daglige måltidene er en sentral del av den kommunale omsorgstjenestens oppdrag, i sykehjem så vel som i hjemmetjeneste.

Vi har lange tradisjoner knyttet til maten, der vi finner identitet, tilhørighet og felleskap med andre mennesker. Men det er ikke alltid like enkelt å få til en god ramme rundt måltidene, f.eks. for den hjemmeboende eldre enslige, og kanskje heller ikke for dem som bor på sykehjem. Særlig mange hjemmeboende eldre har problemer med appetitten og er ofte i en livssituasjon som gjør at det er vanskelig å få i seg nok mat. Jeg tror kanskje at det er særlig blant denne gruppen vi finner mange underrapporterte tilfeller av feilernæring og underernæring i den eldre befolkninga.

Stoltenberg II-regjeringa satte folkehelsearbeidet øverst på den politiske dagsordenen. Der ble også kostholdet vektlagt, for både unge og eldre. I 2007 ble det gjennomført en nasjonal undersøkelse om mat, måltider og ernæring ved landets sykehjem i regi av Helsedirektoratet. Rapporten Mat og måltider i sykehjem ga en oversikt over hvordan måltider og mat blir ivaretatt. Undersøkelsen ga et godt bilde av situasjonen den gangen og viste bl.a. at det trengs større oppmerksomhet på og en sterkere bevissthet om næringsinnholdet i maten som serveres. I tillegg ble det framholdt at man trenger mer kunnskap om den enkelte brukers eller tjenestemottakers ernæringsmessige status.

Helsedirektoratet utga, som saksordføreren nevnte, i 2010 nasjonale faglige retningslinjer for god ernæring, med klare anbefalinger og gode verktøy for å identifisere, forebygge og behandle underernæring i sykehjem og hjemmetjeneste. Det ble også utarbeidet veiledere for godt ernæringsarbeid for ulike typer omsorgstjenester. Disse omhandler produksjon av mat i institusjonskjøkken, ulike serveringsformer, kartlegging av inntak av mat og drikke og hvordan vurdere og følge opp ernæringsstatusen.

Statens helsetilsyn hadde i tida 2009–2012 en nasjonal satsing på tilsyn med tjenester til eldre, og en oppsummering man gjorde i 2013, viste at det hadde skjedd en bedring på ernæringsområdet for de eldre. Likevel: En undersøkelse som Forbrukerrådet utførte i juni i 2015 blant 200 kommuner over hele landet, viste at vi har behov for å gå tettere på. Enkelte kommuner bruker fire ganger så mye penger på mat til eldre som andre. Undersøkelsen finner ingen sammenheng mellom kommunestørrelse og variasjon i pengebruk.

Med utgangspunkt i flere undersøkelser mener Helsedirektoratet at 20–60 pst. av brukerne i eldreomsorgen er underernært eller er i risikosonen for å bli det. Derfor er det viktig at alle kommuner har en måltidspolitikk som sikrer de eldre en verdig matomsorg. Hver mottaker av pleie- og omsorgstjenester må tilbys et velsmakende og ernæringsmessig godt mattilbud. Dette blir støttet av flere store organisasjoner: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Legeforeningen, Pensjonistforbundet og Norges Bondelag, for å nevne noen.

Arbeiderpartiet er opptatt av å fremme en politikk for eldreomsorgen som kan minske forskjellen på kvalitet når det gjelder kommunenes tjenestetilbud. Vi mener at det nå må tas et krafttak for god ernæring i eldreomsorgen og foreslår at det utarbeides en nasjonal strategi for kosthold og ernæring for sykehjem og hjemmetjenesten. Både forskning og brukerundersøkelser må evaluere erfaringene med ulike produksjonsmåter og ulike løsninger for tilberedning og servering. Vi trenger også oppdatert kunnskap om ernæringsstatus hos den enkelte bruker av omsorgstjenester, slik at vi kan sette inn tiltak i tråd med de vedtatte nasjonale retningslinjene mot underernæring hos eldre. Vi tenker at det i den forbindelse blir viktig å ha tilstrekkelig med kompetanse på ernæringsfeltet, f.eks. fra ernæringsfysiologer, og at man sørger for at disse er tilgjengelig for kommunene.

Arbeiderpartiet er kjent med at regjeringa skal utarbeide en handlingsplan for kosthold og ernæring i tida 2017–2022. Vi ser da gjerne at en helhetlig nasjonal strategi for ernæring hos eldre kan tas inn i eller ses i sammenheng med dette arbeidet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [22:13:23]: Det er maten som arbeider, sa alltid mine barns oldemor da vi satt rundt kjøkkenbordet hennes og spiste. Hun var født, oppvokst og hadde jobbet som gardkjerring i all sin tid, og hun visste at ingen duger – verken helter eller oss andre – om vi ikke får i oss mat og drikke. Det er egentlig ikke et veldig vanskelig premiss å forstå heller. De aller fleste av oss vet hva ernæring betyr, kanskje spesielt vi som har helsefaglig utdanning og kjenner cellenes konstruksjon og funksjon.

Forslaget fra Arbeiderpartiet som vi har behandlet i komiteen, dreier seg om å be regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt og sunt kosthold hos eldre på sykehjem og for dem som får hjemmebaserte tjenester. De ber regjeringen skaffe oversikt over ernæringsstatus hos eldre som mottar omsorgstjenester. Det er et stort behov for å løfte ernæring som en viktig del av pasientbehandlingen. Helsepersonell skal ha god kompetanse på betydningen av mat og væske som en integrert del av det helhetlige pasienttilbudet. Og som tidligere sagt: Regjeringen arbeider med å lage en ny nasjonal handlingsplan for kosthold for perioden 2017–2022, i et samarbeid mellom tre viktige departementer i denne sammenheng: Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. I Høyre er vi svært glade for dette, og vi tror det kan bidra til å styrke oppmerksomheten og engasjementet for at ernæring er en likeverdig del av behandlingen av pasienter som medisiner og fysisk aktivitet.

Så forslagsstillerne tar opp et utrolig viktig tema. Det er et tema som opptar og bekymrer mange av oss, for pasienthistoriene er mange, om hjemmeboende pasienter som har så dårlig ernæringsstatus at de får demenslignende symptomer, og om pasienter på sykehjem som spiser for lite og for sjeldent – ikke ulikt oss som sitter i salen her i dag, kanskje. Men svaret på disse utfordringene er ikke enda en ny strategi. I Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring står det:

«Alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg».

Svaret på utfordringene ligger først og fremst i at helsepersonell og ledere i sykehjem og hjemmebaserte tjenester bruker den kompetansen de har. Ernæring er en viktig del av studiene, men ernæringens status i de daglige arbeidsoppgavene må løftes betraktelig. Det er først og fremst et faglig ansvar for lederne, men også for alle som jobber pasientnært.

Hele komiteen har tidligere vært på besøk på Nygård sykehjem i Sandefjord. Tirsdag var jeg der igjen sammen med helseministeren. Der har de tatt enorme grep når det gjelder mat. Middagen er flyttet til senere på dagen, all mat lages fra bunnen av, moset mat serveres som den flotteste restaurantmat, og beboere, pleiere og kjøkkenpersonale har en stolthet og en glede av måltidene som skaper trivsel.

Det neste prosjektet var rett og slett at menyen – slik jeg forsto det – skulle bli en à la carte-meny. Men dette koster jo mye penger, er det lett å tenke. Nei da, de hadde investert noe sånt som 20 000 kr i utstyr for å trylle fram denne mosede maten som ble laget ved en slags molekylær gastronomi. Det skjønte jeg ikke helt, men de som lagde det, skjønte det.

Vi vet alle hvor viktig det er at maten er fristende, at det ser godt ut, og at det er de siste 30 centimeterne som er viktigst i ernæringen. Maten må inn i munnen, og den må gjennom kroppen. Ellers handlet det om å jobbe annerledes. De ansatte var enige i at turnusen måtte gjøres om. At pasienten fikk middag senere på dagen, hadde så store fordeler at da skulle det ikke stå på at de ansatte helst ville hatt mattidene før, fordi det passet bedre for turnusen.

Ja, underernæring hos eldre er et kjent problem. Det kommer ikke til å gå over. Det må håndteres og løses nærmest der pasienten er.

Regjeringspartiene og samarbeidspartiene har gjennom primærhelsemeldingen og det å satse på kompetanseutvikling i pleie- og omsorgssektoren bidratt til at i framtiden skal helsepersonell med ulike spesialiseringer jobbe tettere sammen i team. Vi har stor tro på at pasientens helhetlige behov vil kunne ses mer i sammenheng. Vi trenger mer kontinuitet i pleien, og vi trenger en målrettet satsing på holdningsskapende arbeid knyttet til ernæring. Vi må komme dit at pasientens næringsinntak og vekt er en like naturlig del av pleien og helsehjelpen som medisiner og måling av blodtrykk og andre vitale verdier.

Bård Hoksrud (FrP) [22:18:35]: Det er i hvert fall ikke tvil om at god mat er viktig, og den bør også være god ernæring for å være bra. Her er jeg helt enig i at forslagsstillerne har fremmet et godt forslag, og alle er enig i intensjonen i det. Det ser man også gjennom komitébehandlingen, at man stort sett er enig, alle sammen, og i det meste.

Jeg synes det er viktig å fokusere på noen som har tatt tak i dette og gjort noe med det, og på hvordan man har klart å få det til, uten at det verken er dyrere eller at det blir dårligere mat, eller at maten blir bedre fordi den er dyrere. Det finnes faktisk gode løsninger for å få til dette på en god måte, og det er flere kommuner som har gjort det på en veldig god måte.

Regjeringen har også satt i gang prosjektet Gylne måltidsøyeblikk, der man har hatt en konkurranse mellom institusjonene for å levere god mat og mat som er riktig ernæringsmessig. Jeg har respekt for noen av dem som valgte å bli med, for de som faktisk jobber med dette, blottla seg egentlig litt og viste fram at de kanskje ikke gjorde dette på den beste måten for pasientene, men de turte å si fra og turte å stå opp og si at ok, vi tar denne utfordringen, vi blir med på dette forsøket, og vi skal vise at vi er ganske gode. Da fikk man se hvordan noen av dem virkelig leverte mat i topp klasse og av topp kvalitet, etter at man tidligere kanskje ikke hadde hatt så veldig gode erfaringer, i hvert fall de som skulle spise maten, men som da har fått en kjempeopplevelse og både ernæringsriktig og god mat, og man har fått til at de faktisk også spiser maten. Det viser at dette er fullt mulig, og mange kommuner gjør det nå.

Regjeringen har varslet at det kommer en handlingsplan for kosthold hvor dette med ernæring også er en kjempeviktig del. Det er jeg veldig glad for. Jeg synes også at man kanskje bør se litt til nabolandet vårt, Danmark, og til København, som virkelig har satt dette i system og gjort masse spennende, nettopp for å sikre at pasientene og brukerne, de som skal få maten, får mat som det både lukter godt av, som smaker godt, og i tillegg er det faktisk riktig mat. Slik får man både en god opplevelse og riktig mat, og på den måten går underernæringen ned, og det er kjempeviktig.

Jeg synes dette er et veldig bra initiativ fra forslagsstillerne, men det er kanskje også litt sånn at dette er noe man nå jobber med. Siden representanten Wilhelmsen Trøen dro fram en borgerlig kommune, kan jeg dra fram en sosialistisk styrt kommune, for å synliggjøre at også noen av dem gjør det veldig bra. Det er Orkdal kommune og sykehjemmet der. De møtte jeg under Arendalsuka i fjor sommer, og da hørte jeg hvordan de hadde jobbet med dette. De bruker 42 kr per dag per person, og de leverer flere varme måltider hver eneste dag. Det sier noe om at her er det muligheter, men man må sørge for å få folk, de som skal gjøre jobben, til å bli både engasjerte og føle at dette er gøy å være med på. Hvis man klarer å få til det, tror jeg også man kan gjøre utrolig mye.

Det ser man også gjennom Gylne måltidsøyeblikk. Det er et prosjekt som Landbruks- og matdepartementet har satt i gang i år også, nettopp for å utfordre institusjonene på at man får mat som både smaker og lukter godt. Da spiser folk, da blir man friskere, og da behøver man å ta mindre medisiner. Det er en vinn-vinn- situasjon for alle å satse på god ernæring.

Jeg ser fram til at den varslede handlingsplanen kommer. Derfor var dette kanskje litt å slå inn åpne dører, noe jeg hørte ofte i forrige periode, men det var kanskje bare noe jeg tenkte. Forslaget er bra, det blir fulgt opp på en god måte, og det er stor enighet i komiteen om det meste her. Handlingsplanen kommer, og da blir dette satt ordentlig på dagsordenen.

Olaug V. Bollestad (KrF) [22:23:10]: Det er vel sånn at noen og hver her inne trenger både mat og drikke, skulle en tro.

God og riktig ernæring for eldre, enten de bor i sykehjem eller i sitt eget hjem, er avgjørende for å sikre god folkehelse for den eldre garde. Det er et godt dokumentert behov for forbedringer i helse- og omsorgstjenesten på dette feltet. Vi får rapporter om underernæring og medieoppslag om underernærte personer. God mat, ernæringsrik mat, sammen med et fellesskap, hører sammen. Matopplevelse og matlyst henger også sammen med resten av sanseapparatet, som lukt, syn og smak, og med kultur og tradisjon. Å kunne nyte god mat og kjenne smak krever kunnskap om mat, men også kunnskap om tannhelse, sykdomsbilde, medikamenter og psykisk helse, som også henger sammen med matinntak og matlyst.

Eldre folk, enten de bor i sykehjem eller hjemme, mister ofte ektefellen sin, venner og sosialt samvær, noe som gjør at også matlysten forsvinner, de får ikke nok i seg, og de blir syke. Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av og mener det er elementært viktig at ethvert sykehjem bør ha sitt eget kjøkken. Det å kjenne lukt, gjenkjenne lukt, lenge før maten kommer på bordet, kan gjøre noe med matopplevelsen og matlysten. Vi snakker ofte om persontilpasset medisin på helsefeltet. Men persontilpasset mat betyr mye for at maten skal smake, spesielt for den som er syk, for den som ikke har matlyst.

Det er heller ingen tvil om at kunnskap om ernæringens betydning bør ha en tydelig plass i alle helseprofesjoner. Noen har det per i dag i sin profesjonsutdannelse, men jeg er redd vi bør få det mer på plass i alle yrkesgrupper. Hadde vi vært utlært, hadde det ikke vært et problem med underernæring i norske sykehjem eller hjemmetjeneste. Men nettopp fordi vi har mer å lære, bør dette ha et stort fokus. Vi vil ikke lykkes med habilitering og rehabilitering om vi ikke lykkes med ernæring. Vi vil heller ikke lykkes helt med medisinering alene om vi ikke tilpasser medisinering til ernæring.

En klok kvinne har sagt i denne sal: Alt henger sammen med alt. Sånn er det også med mat og ernæring, sykdom og eldre. Får vi ikke i oss rett og nok mat, går det ut over vår fysiske og psykiske helse. Ernæring er en sentral del av det å skape et helhetlig og godt tilbud. I utlandet bruker både sykehus og sykehjem dette kanskje enda mer enn oss. De dedikerer mat og forbyr nesten mat ut fra ulike sykdommer, for det er noen ting som ikke henger sammen. Vi har mye å lære.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [22:27:16]: Slik eg har forstått det, er dette forslaget kome i stand i kjølvatnet av Forbrukarrådet – og andre organisasjonar – sine avsløringar/undersøkingar i fjor. Forbrukarrådet undersøkte i 2015 kor mykje ein brukte på mat i sjukeheimar, og det viste seg at det var enorme forskjellar. Orkdal brukte berre 42 kr per dag, mens Kristiansand brukte 167 kr – og så fordelte kommunane seg innanfor dette spennet. Enkelte kommunar brukte fire gonger så mykje pengar på mat til dei eldre som andre, så det viser at det er enorme forskjellar her.

Som nemnt av fleire her, er underernæring eit stort problem i eldreomsorga generelt, og noko ein må ta tak i. God mat og å kunne kose seg saman over eit godt måltid er viktig enten ein er ung, vaksen eller gamal og sjuk og må sjåast på som grunnleggjande. Det løner seg også økonomisk for samfunnet i det heile, så det er berre positivt å satse på god mat.

Men det handlar ikkje berre om kor mykje pengar ein bruker på råvarer. Tillaginga er også viktig, at ein har gode kokkar som kan lage til mat på ein god måte, at dei får tid til å gjere det – at ikkje dette berre er noko som blir sausa saman – og ikkje minst at dei eldre får tid og hjelp til å få maten i seg. Derfor er Kost- og ernæringsforbundet sitt bodskap i denne saka veldig viktig å lytte til. Det fortel om korleis eldreomsorga har blitt meir og meir fabrikk, kokkane sin kamp er ikkje berre ein kamp for dei sjølve, men ein kamp for at eldre skal få god mat livet ut. I SV synest vi det er på tide at alle partia stoppar opp og tenkjer gjennom kva type utvikling vi er i ferd med å bli vitne til, ei eldreomsorg der systema, småpengar og millimeterkontroll med alt mogleg blir viktigare enn at dei eldre har det bra.

I det perspektivet synest eg det er litt spesielt det som Sylvi Listhaug føreslo 1. mai. Da heldt ho ei tale der ho kunne presentere ei aldri så lita nyheit frå integreringsmeldinga. Ho sa:

«De som sulter på sykehjemmene, gjør det ikke på grunn av mangel på mat, men på grunn av mangel på hender. Det er ikke nok tid til å sørge for at maten kommer fra tallerkenen og inn i munnen. Hvorfor ikke bruke de som nå skal inn i arbeid på å hjelpe syke og eldre?»

Listhaug vil rett og slett at dei som er nye innvandrarar på introduksjonsprogrammet, dei som ikkje kan norsk i det heile, skal få oppgåva med å gi mat til dei eldre. Kvar er respekten? Kva for eit menneskesyn er det som her blir lagt til grunn frå ein av ministrane i regjeringa? Er eldre berre ein gjeng munnar som skal fyllast, ikkje personar ein treng å kommunisere med? Og Listhaug meinte at ved sidan av å gi dei eldre mat og vere med på matinga, var den typen oppgåver som denne gruppa som ikkje kan norsk, kan gjere, vasking og den type arbeid. Det seier litt om menneskesynet. Kan nokon i regjeringa eller i Framstegspartiet fortelje meg om det er slik ein ønskjer å løyse oppgåvene? Er dette regjeringa sin politikk, og korleis kan Framstegspartiet tillate dette av eigen minister?

Det er stor grunn til å tru at jo meir regjeringa er opptatt av å telle og spare pengar for å finansiere skattekutt, jo meir av denne typen tilstandar vil vi få. For SV er det viktig å følgje råda til fagfolk, og vi synest den oppstillinga som Forbrukarrådet og Kost- og ernæringsforbundet har sett opp for korleis ein skal skape gode situasjonar rundt ernæring for dei eldre, er verdt å sjå på. Alle kommunar bør ha ein mat- og måltidspolitikk som gir eldre appetitt på livet, og alle mottakarar av pleie- og omsorgstenester må sikrast eit trygt, velsmakande og ernæringsmessig godt mattilbod. Det må leggjast vekt på å skape trivelege rammer rundt måltida med fokus på sosialt fellesskap. Det må leggjast til rette for individuelle ønske og behov og innflytelse på matval. Det må gjennomførast regelmessige brukar- og pårørandeundersøkingar. Viktigheita av det gode måltidet må forankrast hos leiinga på sjukeheimen. Dette er fleire gode tiltak. Vi må rett og slett ha ein strategi som tar mennesket på alvor, og ikkje berre er opptatt av å fylle eit mekanisk behov.

Statsråd Bent Høie [22:32:43]: Mat og måltider for eldre er en viktig del av oppdraget til den kommunale omsorgstjenesten. Maten har stor betydning for opplevelsen av livskvalitet og god helse, og for evnen til å være aktiv i hverdagen. Undernæring øker risikoen for komplikasjoner, svekker motstandskraften, forverrer fysisk og kognitiv funksjon, forsinker rekonvalesens og gir økt dødelighet.

Det er satt i gang flere tiltak for å støtte kommunene i arbeidet med å sikre godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste. Undersøkelser og tilsynserfaringer viser at det har skjedd forbedringer på disse områdene de siste årene.

Ifølge Helsedirektoratets veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten handler godt ernæringsarbeid primært om interesse og kompetanse om kosthold, kunnskap om mat som er både billig og sunn, og prioriteringer av hva man vil legge vekt på.

Denne regjeringen satser mye på kompetanse og kunnskap. Vi har lagt fram en egen plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene – Kompetanseløft 2020. Formålet med planen er å bidra til faglig styrke og at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig kompetanse også innenfor ernæring.

I 2016 styrket vi det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet for å gi kommunene anledning til å sette i verk kompetanse-, innovasjons- og utviklingsarbeid også på ernæringsområdet. Tilskuddet forvaltes av fylkesmannsembetene. Fylkesmannen er en viktig pådriver for godt ernæringsarbeid i kommunene og tar bl.a. initiativ til kurs og seminarer rundt god ernæringspraksis.

Den nasjonale satsingen på å styrke ernæringskompetansen i omsorgstjenesten ble avsluttet i 2015. Satsingen har bidratt til utvikling av ulike kompetansehevende tiltak i kommunene, som e-læringskurs, opplæringspakker og veiledere. Dette er nå i ferd med å spres til andre kommuner.

Det er viktig med økt kunnskap om ernæringssituasjonen blant personer som mottar helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet arbeider derfor med å utvikle kvalitetsindikatorer for ernæring i omsorgstjenesten. De første indikatorene publiseres i 2017 og vil bl.a. vise

• hvor mange som er vurdert for ernæringsstatus ved ankomst til sykehjem eller ved vedtak om hjemmesykepleie

• andelen som er vurdert å være i ernæringsmessig risiko, og

• andelen av dem som er i ernæringsmessig risiko, og som har fått tiltak

Regjeringen har satt i gang et arbeid med å utvikle en trygghetsstandard for kvalitet i sykehjem. Trygghetsstandarden skal operasjonalisere lovkrav og andre kvalitetsstandarder slik at det blir enkelt for norske sykehjem å innføre dem. Kvalitetsforskriften, som bl.a. handler om ernæring, vil ha en naturlig plass i dette arbeidet. Systemet og standarden skal prøves ut i et utvalg kommuner fram til våren 2018. Evalueringen vil danne grunnlag for videre utvikling og implementering av trygghetsstandarden.

Fra i år er ernæring blitt et nytt innsatsområde i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, I trygge hender. Arbeidet med å utarbeide en konkret tiltakspakke på ernæring er igangsatt. Etter at tiltakspakken er pilotert, arrangeres læringsnettverk for å spre og implementere tiltakspakken.

Helsedirektoratet har besluttet å revidere Nasjonal faglig retningslinje for å forebygge og behandle underernæring. I retningslinjen er det tydelig krav om at alle som møter helse- og omsorgstjenestene, skal få kartlagt sin ernæringsstatus og få et individuelt tilpasset tilbud. Et slikt tiltak er viktig for å forebygge og behandle kostholdsrelaterte sykdommer og feil- og underernæring.

Helse og omsorgsdepartementet samarbeider også med Landbruks- og matdepartementet, som de siste fire årene har iverksatt ulike kurs, konferanser eller konkurranser for ansatte i omsorgstjenestene.

Ved behandlingen av folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, vedtok Stortinget en ny handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen. Barn, unge og eldre er de prioriterte målgruppene. Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer dette arbeidet mellom de ulike departementene, og det tas sikte på at handlingsplanen er ferdig i 2017.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [22:37:16]: Det er litt merkelig å høre fra regjeringspartiene at dette forslaget er veldig bra, men slår inn åpne dører. Jeg synes ikke etter det vi vet eller har erfart gjennom ulike undersøkelser, at de dørene er så veldig åpne. Jeg er faktisk skuffet over at ikke vi fikk flertall for dette forslaget, nettopp fordi vi foreslår en strategi, altså å løfte et felt, inn i handlingsplanen. Her sier statsråden at det trenger han ikke. Jeg skal ikke spørre om han vil vurdere det, for han har sagt at han trenger ikke det, og så sier han noe om disse indikatorene for ernæring som Helsedirektoratet utarbeider.

Da er mitt spørsmål: Kan det tenkes at statsråden vil vurdere å gjøre en skikkelig kartlegging av ernæringsstatus hos eldre i dette landet som mottar omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjeneste?

Statsråd Bent Høie [22:38:21]: De første indikatorene vil bli publisert i 2017. Da vil vi få svar bl.a. på disse spørsmålene. Handlingsplanen som skal legges fram i 2017, prioriterer nettopp eldre som gruppe. Jeg redegjorde også i mitt innlegg for en rekke tiltak som er iverksatt, så det betyr ikke at vi venter med det.

Jeg synes Arbeiderpartiet har fremmet et utmerket forslag, men det er fremmet litt sent. Arbeidet er allerede i gang, og det er ingen grunn til at flertallet i Stortinget skal stemme for et forslag som ber regjeringen igangsette noe som allerede er igangsatt.

Tove Karoline Knutsen (A) [22:39:10]: Jeg stusser litt over at man allerede har en strategi på dette området. Det har jeg ikke hørt om. Handlingsplanen som statsråden snakker om, skal implementeres i 2017, så at man er i gang allerede nå på dette feltet når det gjelder eldre, er litt vanskelig å forstå.

Disse indikatorene vi snakket om for ernæring, vil ikke gi svar på hvordan ernæringsstatus for den eldre befolkningen er. Jeg spør igjen: Vil statsråden lage en nasjonal undersøkelse, gjerne med bruk av disse indikatorene, for å kartlegge ernæringsnivået hos eldre som mottar omsorgstjenester? Det er et viktig spørsmål.

Statsråd Bent Høie [22:40:04]: Disse indikatorene vil fortelle oss hvor mange som er vurdert for ernæringsstatus ved ankomst til sykehjem eller ved vedtak om hjemmesykepleie. De vil fortelle oss om andelen som er vurdert å være i ernæringsmessig risiko, og de vil fortelle oss om andelen som er vurdert å være i ernæringsmessig risiko, og som har fått tiltak.

Dette må sies å gi oss en ganske god indikator på hvordan ernæringsmessig status er for dem som har behov for denne type tjenester.

Tove Karoline Knutsen (A) [22:40:41]: Det var et litt bedre svar, det at statsråden forteller litt om hvordan disse indikatorene skal brukes. Det er bra. Men da er mitt spørsmål: Er dette noe statsråden ser skal være en kontinuerlig prosess? For det er ikke nok å kartlegge ernæringsstatus hos den enkelte én gang, det er noe som må følges opp. Ser statsråden at det kommer til å bli en viktig oppgave for den kommunale omsorgstjenesten?

Statsråd Bent Høie [22:41:07]: Som jeg sa i mitt innlegg: Dette vil være kvalitetsindikatorer i omsorgstjenesten som Helsedirektoratet publiserer, og de vil publiseres første gang i 2017, men kvalitetsindikatorene publiseres deretter hvert år.

Kjersti Toppe (Sp) [22:41:38]: No snakkar vi om indikatorar, om tiltakspakke, om piloteringar, om tryggleiksstandardar, om pasientsikkerheitsprogram, om retningslinjer og om handlingsplanar. Alt dette har vi veldig masse av allereie. Samtidig er opp mot 60 pst. av pasientane på sjukeheimar underernærte. Vi driv med organtransplantasjonar i helsevesenet, og vi har spesialisert behandling. Det vi diskuterer i dag, er jo eigentleg veldig enkelt, men òg veldig vanskeleg, ser det ut som.

Sjukepleiarforbundet viste til at det var travle vakter. Dei hadde ikkje tid, og dei hadde mange pasientar samtidig. Kva vil statsråden gjera for at det faktisk skal verta ei endring ute i tenestene når vi har alle dei handlingsplanane som er gode nok i seg sjølve?

Statsråd Bent Høie [22:42:37]: Det var ikke en liste over handlingsplaner jeg listet opp i mitt innlegg. Det var en omfattende rekke tiltak som enten nylig er innført, eller som kommer i 2017. Jeg er helt enig i at tilstanden ikke er god nok. Det er nettopp derfor vi har iverksatt disse tiltakene, men de hadde ikke blitt implementert raskere om Stortinget i dag hadde vedtatt at vi skulle gjøre det vi allerede har satt i gang. Det som gjør at dette implementeres raskt, er jo nettopp at vi kan konsentrere oss om å innføre de tingene som er, og at vi kan utvikle de planene som det allerede jobbes med.

Her er vi også inne på et område der en ser stor variasjon, og derfor er kanskje ikke det rette svaret å si at de som jobber i tjenesten, har for liten tid. Som representanten Wilhelmsen Trøen sa, var jeg nylig på besøk på Nygård sykehjem i Sandefjord. Det de hadde gjort der, var å endre tidspunktet for middagsserveringen nettopp for å få bedre tid til pasientene mellom måltidene. Det kan også andre gjøre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [22:43:52]: God mat som er godt laga, er sjølvsagt viktig i ernæringsarbeidet. Det har vi diskutert, og det kjem ein plan. Men det er også blitt påpeikt at det å ha ein god situasjon rundt måltidet også er viktig for ernæringa, altså at ein får hjelp til og god tid til å ete, og at ein kan sitje og kommunisere og ha ein triveleg situasjon.

Da synest eg det er veldig spesielt at Sylvi Listhaug lanserer dette – at det å vere ein del av den situasjonen og å hjelpe eldre med å ete skal vere ein del av introduksjonsprogrammet for nye innvandrarar, altså menneske som ikkje kan norsk. Er dette ein del av regjeringa sin politikk?

Statsråd Bent Høie [22:44:47]: Det er sånn at hensikten med introduksjonsprogrammet er å bli introdusert og inkludert i det norske samfunn. Det vil jo kreve at en deltar på arenaer der mennesker snakker norsk, og der en lærer av andre og møter andre. Ett av tiltakene som også er lagt fram, er at en bl.a. kan se på det å skape gode måltidssituasjoner i skolen. Det er også en god arena for introduksjonsprogrammet, nettopp fordi noe av hensikten er å være sammen med mennesker som snakker norsk, og lære om det norske samfunnet. Eldre mennesker synes også ofte at det er veldig spennende å treffe nye mennesker som har andre livserfaringer og andre perspektiver på livet. Det setter i hvert fall jeg stor pris på under et måltid – hvis jeg kan spise måltider med andre mennesker og bli kjent med dem. Det tror jeg er helt aldersuavhengig, og jeg synes representanten gir en litt spesiell framstilling av en slik situasjon.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [22:46:08]: Etter denne forelesningen fra statsråden vil jeg bare komme med en kort merknad etter at faren min døde den 5. mai. Mat til eldre – det gjelder å lage mat som smaker og å få maten de siste tjue centimeterne fra en ustø skje og fram til munnen. Vi må snakke mer praktisk, og vi må bedre og gi økt respekt for det arbeidet som er vanligst og viktigst. Problemet er ikke mangel på god mat, men å få den i seg – å være til stede slik at den gamle får den i seg. La oss roe ned praten om strategier og handlingsplaner og andre fine og uklare ord. Tenk om folkevalgte ledere kunne heise fram og opp de gode forbildene av kjøkkenassistenter og helsefagarbeidere som får det til i praksis, fordi de skjønner seg på gamle folk.

Bård Hoksrud (FrP) [22:47:30]: Siste taler, representanten Per Olaf Lundteigen, er jeg veldig enig med, fordi det handler nettopp om at man skal sørge for at man får i seg maten på en god måte, at det smaker godt og at det lukter godt – det er det som er kvalitet for mange eldre.

Så der er vi veldig enige. Jeg ble litt overrasket over at han ble så fort ferdig, og at jeg kunne være helt enig i alt han sa. Det pleier ikke å være så ofte. Det var veldig bra, fordi han sa det på en veldig god måte.

Når det gjelder innlegget til representanten Knag Fylkesnes, har jeg tenkt å forbigå det i stillhet, fordi det var langt utenfor seriøsitetssfæren. Men når representanten var litt der, synes jeg faktisk at det dette handler om, er at vi skal sørge for at folk får god kvalitet og god mat. Da synes jeg at Knag Fylkesnes bør sette seg i en taxi i morra og ta en tur til Hovseterhjemmet. Der kan han og hans egen partifelle eldrebyråden – eller hun som kanskje egentlig ville kalt seg «eldreminister» i Oslo – spørre dem som bor på Hovseterhjemmet og de ansatte om det blir bedre mat av å kutte 13 stillinger. Eller de kan ta seg en tur til Manglerudhjemmet og prate med dem som bruker fotballpuben der, som den samme byråden ønsker å legge ned. Det handler også om kvalitet og viktige sosiale arenaer, hvor man kanskje også kan få god mat. Istedenfor å stå her og gå til angrep på regjeringsrepresentanter bør man kanskje feie for egen dør.

Dette er i hovedstaden, hvor vi mange ganger har hørt SV prate om disse forferdelige private som driver eldreomsorg, men som faktisk beboerene er kjempefornøyd med. Da bør man kanskje ta seg en tur ut og se at realiteten med SVs politikk i denne byen er dårligere kvalitet og færre ansatte. Det betyr også at det sannsynligvis blir mindre tid for de ansatte til å sørge for god mat. Jeg synes at det med mat er viktig, og det er viktig at man har tid til å hjelpe dem som trenger det, å få i seg maten, slik som representanten Lundteigen sa.

Jeg synes at man også skal dra fram de gode eksemplene. Det var nettopp det jeg prøvde å gjøre. Representanten Wilhelmsen Trøen dro fram Sandefjord. Jeg dro fram Orkdal, og det finnes mange andre gode eksempler i Norge, og dem bør vi heie på. De klarer å få det til uten at de nødvendigvis har mer bemanning eller mer ressurser enn andre, men de har en måte å gjøre det på som gjør at man klarer å skape den gleden. Det sa jeg også, og viste til noen eksempler hvor man har hatt dårlig kvalitet, men man har tatt det på alvor og sørget for at det ble god kvalitet, til beste for de eldre.

Tove Karoline Knutsen (A) [22:50:41]: Jeg tror ikke jeg skal gjøre som representanten Hoksrud og begynne å dra opp privatiseringsdebatten nå. Den er lang, og den er tøff. Den tar vi gjerne når som helst, men ikke i kveld.

Det vi hørte fra statsråden om at asylsøkere som er kommet til Norge og ikke kan norsk, skal lære seg det på sykehjem hvor det er demente mennesker, kanskje med dårlig hørsel, skriver jeg på kontoen for at han forsøkte å være kollegial i det han beskreiv overfor sin medstatsråd. Vi skal prøve å glemme det statsråden sa om den saken.

Jeg må igjen gjenta at jeg er ganske skuffet over at så mange synes dette forslaget er viktig, og at man likevel ikke vil være med og støtte det. Vi la det jeg vil si er en lissepasning til regjeringspartiene med å foreslå en strategi, dvs. at du løfter opp et felt og systematiserer tiltakene i handlingsplanen. Det blir da avvist.

Igjen hører jeg statsråden snakke om kvalitetsindikatorene. Det ser jeg veldig fram til. Jeg er helt enig i at slike indikatorer skal jobbes fram på mange forskjellige områder. Men så er det spørsmål om hvordan dette implementeres, hvordan dette løftes opp på et nasjonalt nivå, for dette er et felt vi må løfte for de svakeste, for de aller svakeste i samfunnet vårt. Derfor er det så viktig at vi ikke bare forteller at på Nygård er de flinke. Ja, det er de, vi har vært der. I min hjemkommune er de også flinke. Der går kokkene på kaia og henter ferskfisk som de tilbereder på sykehjemmet der mora mi bor.

Vi har mange sånne gode eksempler. Det skal vi lære av. Det skal vi løfte opp og forsøke å gjøre til beste praksis overalt. Men skal vi klare det, må vi ha – kall det – en strategi, altså et systematisk arbeid for å rulle dette ut nasjonalt. Det er det vi inviterer til med dette forslaget. Det blir altså nå avvist av regjeringspartiene, og det synes jeg er veldig synd. Det må jeg si.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [22:53:17]: Eg prøvde å tenkje etter, men eg trur aldri eg har blitt forbigått i stille så høglydt som dette før. Da tenkjer eg at eg skal returnere det og prøve å forbigå innlegget til Hoksrud i stille på følgjande vis:

Listhaug-utspelet som kom 1. mai, som eg tenkte var eit utspel som blei verande på 1. mai 2016, som aldri kom vidare og gjekk inn i 2., 3., 4., mai, men blei der og blei ein del av historikken, er no bringa inn i denne salen og blitt ein del av regjeringas politikk med utsegnene til ministeren. Det synest eg er veldig, veldig rart. Eg måtte nesten leite godt etter ord for korleis ein skal forklare dette her.

For det handlar om menneskesyn. Det er betraktninga at viss nye innvandrarar skal ut i arbeidslivet, skal dei gjere lette oppgåver. Det skal vere vasking, det skal vere mating av eldre. Eg er heilt einig i at for å bringe nye innvandrarar inn i det norske samfunnet er det veldig viktig at dei tar del på normale arenaer så langt ein klarer, men dette er ikkje normale arenaer. Dette er ikkje enkle oppgåver. Det er ikkje sånn at du kan få ein person som ikkje kan eit ord norsk, til å vere der – bitte litt, berre og aldri kome tilbake – for å berre mate eldre, fordi det berre er ei enkel oppgåve som skal gjerast. Det er ikkje eit menneske på den andre sida, det er berre ein munn, det er berre ein mekanisk bevegelse ein treng å hjelpe den eldre med å gjere.

Eg synest det var ganske avslørande for kva slags menneskesyn ein her legg fram. Det er respekten som eg lurer på kor i all verda blei av for eldre, sjuke menneske. Korleis i all verda skal ein klare å skape tryggleik, som av alle fagmiljø blir vektlagd som ekstremt viktig for å skape god ernæring, rundt middags-, lunsj- og frukostsituasjonen, når du trekkjer inn menneske som ikkje kan norsk, som berre vil vere der ei veldig kort tid og gjere dette til ein liten læringsarena for norsk språk.

Eg synest det seier ganske mykje, og eg er ganske overraska over at dette kjem frå Framstegspartiet, ei slik kopling mellom synet deira på nye innvandrarar og synet deira på eldre, som møtest på ein så feil måte. Det må eg seie er ganske overraskande. Der får eg avslutte stilla mi overfor innlegget til Hoksrud.

Statsråd Bent Høie [22:56:12]: Det vi fikk avslørt nå, var jo representanten Knag Fylkesnes sitt menneskesyn, som jeg synes er noe spesielt. Det avslører en ganske kraftig fordom mot politiske kollegaer og samtidig også et menneskesyn knyttet til hva de som kommer til Norge, kan ha stor glede og nytte av gjennom det å bli introdusert for det norske samfunnet, men også det de som bor på våre eldreinstitusjoner, kan ha glede av gjennom å møte andre mennesker.

Jeg har aldri oppfattet at noen har foreslått at mennesker i introduksjonsprogrammet skal erstatte faglig høyt kompetente ansatte på disse institusjonene. Tvert imot er det regjeringens politikk å styrke kravene til kompetanse i denne tjenesten. Det er bl.a. en av grunnene til at vi nylig har sendt ut på høring et forslag som stiller klare kompetansekrav.

At mating foregår på den måten Knag Fylkesnes her beskriver, mener jeg i så fall er feil. Det er ikke sånn det skal gjøres. Heldigvis har tjenesten utviklet seg sånn at det ikke gjøres på den måten. Men at en kan tro at eldre mennesker i Norge ikke skulle ha glede av å møte mennesker som er i introduksjonsprogrammet, og sitte med dem i en måltidssituasjon, og at de som er i introduksjonsprogrammet, ikke skal ha glede av å kunne bli introdusert til det norske samfunnet nettopp ved å kunne være med andre mennesker i en måltidssituasjon, synes jeg er veldig spesielt, enten det er i skolen, som er en del av diskusjonen om dette, eller om det er i eldreinstitusjoner. Selvfølgelig er det aldri som en erstatning for dem som jobber der, som skal ha høy kompetanse og skal følge med på ernæring og at det skal være gode måltider. Det er aldri en erstatning for faglærte kokker eller andre som skal tilberede maten.

Jeg synes det var ganske avslørende for synet på andre mennesker.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [22:58:36]: Då eg sa at dette var avslørande for helseministerens menneskesyn, måtte han sjølvsagt returnere det og seie at dette var avslørande for denne representantens menneskesyn. Slik kan vi ha det gåande.

Poenget mitt var veldig enkelt: Det var utsegna på 1. mai av integreringsminister Listhaug der ho sa at dette kunne vere ein del av arbeidslivspraksisen til nykomne innvandrarar i introduksjonsprogrammet – altså per definisjon dei som ikkje kan norsk, skal ha arbeidslivspraksis på sjukeheim og matinga av dei eldre. Det var det som blei sagt. Det var den vesle nyheita som blei spreidd.

Med alle dei atterhalda som helseministeren tar her, ja, då kan eg skjøne det, men eg viste til det helseministerens kollega sa. Eg er SV-ar, og sjølvsagt ønskjer eg at dei skal ta del på dei normale arenaene, men Herre Gud – vi må sørgje for at tryggleiken rundt dei eldre blir tatt vare på, og at dei nykomne innvandrarane får positive arenaer der dei verkeleg kan kome til sin rett. Det er det ikkje Listhaug … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Tiden er ute.

Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [22:59:57]: Det kan hende Han er her, han òg.

Når representanten Knag Fylkesnes sier det han sier, mener jeg faktisk at han definitivt viser sin egen måte å se på mennesker på. Jeg synes statsråden redegjorde på en god måte.

Så registrerer jeg at han ikke ønsker å svare på mine spørsmål og at han ikke har tenkt å ta seg en tur opp til Hovseterhjemmet eller til Manglerudhjemmet for å høre om det blir bedre matservering ved at man fjerner 13 ansatte, fjerner fotballpuben og disse viktige tingene, men det skjønner jeg vel at han ikke har noe svar på, så sånn er det. Jeg synes bare han viser sin egen måte å være på.

Det er sånn at i dag er det mange i introduksjonsprogrammet som også er ute i arbeidslivet, som er på sykehjem eller er på andre typer institusjoner, men det handler selvfølgelig om det som statsråden sa: ikke for å gjøre det man skal gjøre for å kvalitetssikre osv. Jeg synes bare at han viste sin urimelighet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.