Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristin Vinje (H) [12:23:50]: (ordfører for saken): Det har vært en glede å være saksordfører i denne saken, som dreier seg om endringer i universitets- og høyskoleloven på en rekke ulike punkter.

Regjeringen foreslår endringer som bl.a.

• dreier seg om kvalitetsutvikling ved institusjonene, og hvordan tilsyn skal organiseres

• dreier seg om hjemmel til å lette stipendiaters arbeidsmuligheter etter endt doktorgrad

• dreier seg om opprettelse av en digital vitnemålsportal, samt flere andre ulike bestemmelser i loven

Jeg vil takke komiteen for godt og konstruktivt samarbeid og peke på at det er stor grad av enighet og tilslutning til endringsforslagene fra regjeringen.

Flere av lovendringsforslagene regjeringen fremmer i proposisjonen, følger av strukturmeldingen, som vi behandlet i Stortinget i fjor, der regjeringen varslet en gjennomgang av regelverket for å sikre at institusjonene i tilstrekkelig grad gjennomfører det kvalitetsarbeidet som følger av de faglige fullmaktene.

En av de endringene som gjøres, er å utvide styret i NOKUT, som er det nasjonale organet for kvalitet i utdanningen, med ett medlem, for å sikre representasjon også fra fagskolestudentene. Fra nå av vil altså studenter fra både universiteter, høyskoler og fagskoler være representert i NOKUTs styre, og det er både rett og rimelig.

Et annet grep som gjøres, er å endre modellen for NOKUTs tilsyns- og akkrediteringsarbeid for å presisere at NOKUT skal føre tilsyn med institusjonenes samlede kvalitetsarbeid. En samlet komité stiller seg positiv til økt vektlegging av kvalitet, men vi merker oss de innspillene som har kommet som problematiserer at kvalitetsbegrepet ikke er tydelig definert i loven. Derfor presiserer komiteen at det er behov for god involvering av universitetene og høyskolene i NOKUTs operasjonalisering av begrepet kvalitetsarbeid før det gjennomføres tilsyn etter den nye modellen.

Når det gjelder endringer i beregning av tjenestetid for stipendiater, dreier det seg om å rette på det jeg mener er en skjevhet i dagens system. Etter dagens lovverk regnes doktorgradsutdanning ved universiteter og høyskoler som tjenestetid etter tjenestemannsloven. Det har den uheldige konsekvens at stipendiater ofte ikke får kortvarige engasjementer rett etter endt utdanning, og at institusjonene må skyve lovende kandidater fra seg, med mindre de har en fast stilling å tilby. For regjeringen har det også vært et viktig poeng å legge til rette for åpen konkurranse om vitenskapelige stillinger i sektoren.

Det å styrke kvaliteten i høyere utdanning er en hovedprioritering for regjeringen, og denne lovproposisjonen er en liten brikke i det store arbeidet som for tiden gjøres i sektoren. Regjeringen har lagt frem en langtidsplan for høyere utdanning og forskning, med djerve mål og kvalitet som stikkord. Også strukturendringene i universitets- og høyskolesektoren dreier seg om å få flere gode fagmiljøer og sikre bedre kvalitet i våre høyere utdanningsinstitusjoner.

I regjeringens arbeid med ny lærerutdanning var et av grepene at man skulle gjennomføre nasjonale deleksamener i enkelte fag eller emner. Målet er å kunne sammenligne studier institusjoner imellom, slik at man kan bruke hverandres erfaringer til å videreutvikle studietilbudet. Det vil kunne gi verdifulle bidrag i arbeidet med å heve kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren. Derfor foreslår regjeringen å innføre en generell hjemmel til å kunne pålegge institusjonene nasjonale deleksamener i enkelte emner.

Det er verdt å peke på de gode erfaringene NOKUT har fra nasjonale deleksamener i bachelor i revisjon og regnskap og bachelor i sykepleie, men det er ikke et mål å innføre nasjonale deleksamener i enhver sammenheng. Det har vært delte meninger om bruken av nasjonale deleksamener, og det er viktig å understreke at dette verktøyet må brukes klokt og i tett samarbeid med fagmiljøene.

Til slutt vil jeg nevne at det skal opprettes en nasjonal vitnemåls- og karakterportal, som skal bidra til en tryggere og enklere måte for kandidatene å synliggjøre sine resultater på for potensielle arbeidsgivere.

Alt i alt er dette lovendringer som i sum bidrar til å styrke kvaliteten i høyere utdanning. Det aller beste vi kan gjøre for å sikre verdiskaping og velferd i fremtiden, er å satse på utdanning og forskning, der god kvalitet må ligge til grunn. Det gjør regjeringen i bred forstand. Regjeringen styrker skolen og lærerne, og vi styrker både investeringene og kvaliteten i høyere utdanning og forskning.

Denne lovendringen er som sagt en liten brikke i et av hovedprosjektene til regjeringen, som dreier om å legge grunnlaget for hva vi skal leve av i fremtiden. Og det er kunnskap.

Marianne Aasen (A) [12:28:54]: Saksordføreren har gitt oss en god oversikt over hva denne lovendringen handler om, så det vil jeg ikke bruke tid på. Derimot vil jeg takke saksordføreren for et godt samarbeid i komiteen der det har vært behov for presiseringer fra komiteens side.

De fleste av lovendringene regjeringen har lagt fram, er av uproblematisk karakter, slik Arbeiderpartiet ser det, med ett unntak. Endringene knyttet til nasjonale deleksamener er det punktet hvor det har vært mest engasjement i forkant. Bakteppet for dette er at for noen få fag og studier i Norge forventes det at utdanningen i sin helhet er mer eller mindre lik, eller i utvalgte emner er tilnærmet lik. Noen fag styres av detaljerte rammeplaner, og noen profesjonsfag er det knyttet autorisasjon til. Det foreligger med andre ord en forventning til en spesifikk kompetanse og et kunnskapsnivå for den som har gjennomført og bestått eksamen. Samtidig er dette fag som, i likhet med alle andre fag, skal ha akademisk frihet. Dette kan oppleves å være i strid med hverandre. Det er særlig på lærerutdanningene debatten har gått. Det vil nå bli innført nye rammeplaner for grunnskolelærerutdanningene, og i den forbindelse ønsker regjeringen større bruk av nasjonal deleksamen. Det er bakgrunnen for lovforslaget.

Arbeiderpartiet ser fordeler med å innføre en slik eksamen i nøye utvalgte emner. Det kan være med på å sikre økt kvalitet, og det vil være mulig å sammenligne i større grad samme studie på ulike institusjoner.

Men i høringssvarene var det til dels sterk motstand mot å innføre slike nasjonale deleksamener. Dette begrunner flere instanser med at den akademiske friheten trues av en slik standardisert eksamen som skal være lik uansett lærested og institusjon. Dessuten advarer pedagogiske fagmiljøer mot at det er en fare for at undervisningen tilpasses eksamensformen, og at eksamensformen vektlegges mer enn den faglige vurderingen av læringsutbyttet. Det er en innvending jeg mener er høyst relevant. Derfor må nasjonale deleksamener brukes med omhu og kun der det gagner formålet.

Arbeiderpartiet er fornøyd med at Stortinget understreker at nasjonale deleksamener bare bør brukes i et begrenset omfang og først og fremst i fag som styres av rammeplaner e.l. Det er allerede satt i gang pilotprosjekter, og erfaringene fra pilotprosjektene må vektlegges ved eventuell videreføring av disse og innføring av deleksamen i nye utdanninger.

For å lykkes med å gjøre endringer med stor motstand er det avgjørende å samarbeide tett med dem endringene skal gjelde for. Skal nasjonale deleksamener lykkes etter hensikten, er det viktig at fagmiljøene har innflytelse på utviklingen og gjennomføringen av dette. God forankring i fagmiljøene vil hindre at innføring av nasjonal deleksamen griper inn i institusjonenes studietilbud på en utidig måte eller fører til en ensretting av utdanningene.

Så håper jeg at vi vil få nasjonale deleksamener i fag hvor det egner seg, og at man avstår fra dette i fag det er dårlig begrunnet. Nettopp derfor er det viktig at pilotprosjektene blir gjennomgått og evaluert på en god måte, og at Stortinget blir orientert om dette.

Jeg er glad for at det ikke er støtte til regjeringens opprinnelige forslag om nærmest en blankofullmakt til å pålegge slike nasjonale deleksamener i alle fag. Slike nasjonale deleksamener kan fungere på spesifikke fagområder, på noen utdanninger, men å åpne opp for dette i alle fag framstår for meg som unødvendig, og det virker fort provoserende på en sektor som opplever at akademisk frihet presses fra ulike hold. Jeg er derfor glad for at man i innstillingen tydelig begrenser muligheten til å innføre nasjonale deleksamener generelt.

Til sist noen få ord om midlertidighet og endringer som gjøres i beregning av tjenestetid for stipendiater. Andelen midlertidighet er altfor høy i UH-sektoren. Den er bekymringsfull, og det gir enda mer grunn til uro at andelen har blitt høyere de to siste årene. På den måten framstår ikke sektoren som attraktiv for nyutdannede, og det er svært uheldig siden vi trenger de dyktigste akademikerne inn i forskningsmiljøene.

Jeg vil påpeke at det er uenighet mellom departementet og partene i arbeidslivet om hvordan denne endringen i beregningen av tjenestetid vil slå ut. Forskerforbundet frykter det kan føre til økt bruk av midlertidighet. Departementet er av en annen oppfatning. Jeg vil anmode statsråden om å ta denne problemstillingen på dypeste alvor, samt følge med på utviklingen. Hvis det viser seg at Forskerforbundet og NTL får rett i sin bekymring, bør statsråden vurdere mottiltak raskt, eventuelt være villig til å reversere nyordningen av beregningen av tjenestetiden for stipendiater.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [12:33:45]: Fremskrittspartiet mener at denne proposisjonen inneholder en rekke gode forslag, som det har vært gode diskusjoner om i komiteen. Flere av lovendringsforslagene regjeringen fremmer i proposisjonen, følger av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren, der regjeringen varslet en gjennomgang av regelverket for å sikre at institusjonene gjennomfører det kvalitetsarbeidet som følger av de faglige fullmaktene.

Fremskrittspartiet er glad for at en samlet komité deler synet på at det er viktig å sikre fagskolestudentene representasjon i NOKUTs styre. Fremskrittspartiet er opptatt av å få flere til å velge fagskoleutdanninger. Å sikre fagskolestudentene de samme rettigheter og representasjon i viktige organer som studenter på høyskoler og universiteter, er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.

Fremskrittspartiet er også fornøyd med den store vekten som nå legges på kvalitetsarbeid. Vi må huske på at norsk nærings- og arbeidsliv i høy grad er kompetansedrevet. Det krever at vi har utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet. Norge må derfor ha som ambisjon å ha skoler og universiteter i verdenstoppen.

Bedre studiekvalitet er en vesentlig faktor for å sikre arbeidslivet tilgang på kompetansearbeidskraft, som er nødvendig for framtidig verdiskaping. I dette arbeidet er regjeringens forslag om å endre NOKUTs tilsynsansvar overfor institusjonene fra kvalitetssikringssystem til kvalitetsarbeid et godt initiativ.

Fremskrittspartiet støtter komiteens understreking av behovet for god involvering av universitetene og høyskolene i NOKUTs operasjonalisering av begrepet «kvalitetsarbeid». Fremskrittspartiet mener det er viktig at slikt tilsyn skjer etter forutsigbare kriterier og med respekt for institusjonenes selvstendighet. Vi merker oss også at Universitetet i Oslo peker på at lovendringen kan lede til

«en form for standardisering, der kvalitetsbegrepet – av hensyn til muligheten for å gjennomføre et tilsyn – ikke knyttes til programmenes faglige profil, forskningsorientering og kontekstuelle forhold.»

Dette er forståelige og viktige innvendinger, som det er viktig å hensynta.

Fremskrittspartiet vil samtidig påpeke at det er nødvendig med nye initiativer i kvalitetsarbeidet. Rapporten «Oppfatninger om kvalitet i høyere utdanning» – NOKUT, 2013 – viser dessverre at kvaliteten i høyere utdanning ikke har utviklet seg i tråd med intensjonene i Kvalitetsreformen. Dette gir grunn til bekymring, og viser at utdanningsinstitusjonene ikke har omsatt mulighetene Kvalitetsreformen ga dem til å styrke kvaliteten i tilbudet til studentene.

Fremskrittspartiet vil også vise til at et bredt flertall av høringsinstansene støtter regjeringens forslag. Vi vil samtidig understreke at dette bare er et av mange ledd i arbeidet for å styrke kvaliteten i høyere utdanning.

Fremskrittspartiet deler departementets vurdering om at det er viktig å legge til rette for åpen konkurranse om vitenskapelige stillinger i sektoren. Vi mener regjeringens forslag vil bidra til nettopp det, noe som vil styrke kvaliteten i sektoren. Fremskrittspartiet vil påpeke at departementet vurderer det slik at forslaget ikke vil påvirke det totale nivået på midlertidighet i sektoren i negativ retning. I den sammenheng vil Fremskrittspartiet også vise til at regjeringen har sendt på høring endringer i tjenestemannsloven som legger til rette for mindre midlertidighet i universiteter og høyskoler.

Fremskrittspartiet er glad for at flertallet i komiteen ser at nasjonale deleksamener i enkelte utdanninger kan være et verdifullt bidrag i kvalitetsarbeidet. Informasjon fra nasjonale deleksamener gir fagmiljøene mulighet til erfaringsdeling og videreutvikling av utdanningen. Et annet poeng med dette, som vi i Fremskrittspartiet vil understreke, er at nasjonale deleksamener vil bidra til større fleksibilitet og sømløse overganger mellom flere utdanningsinstitusjoner. Dette mener vi bidrar til økt kvalitet og til større forutsigbarhet og valgfrihet for både studenter og ansatte.

Fremskrittspartiet merker seg også at flere instanser begrunner sin motstand mot nasjonale deleksamener med at den akademiske friheten trues når det innføres standardmodeller. Fremskrittspartiet er enig i at dette kan være et faremoment, men vil understreke at nasjonale deleksamener kun skal innføres der det er naturlig, og at arbeidet med dette må gjøres i tett samarbeid med de enkelte institusjonene. God forankring i fagmiljøene vil hindre at innføring av nasjonal deleksamen griper inn i institusjonenes studietilbud på en uheldig måte eller fører til en ensretting av utdanningene.

Anders Tyvand (KrF) [12:38:54]: Takk til saksordføreren for en godt utført jobb.

Dette er en proposisjon som inneholder flere gode lovendringsforslag som Kristelig Folkeparti slutter opp om, men også forslag som etter vårt syn ikke er fullt så gode.

Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å utvide NOKUTs styre, slik at også fagskolestudentene blir representert. Det er et godt forslag. Vi støtter forslaget om å endre NOKUTs modell for tilsyn og kvalitetsarbeid, men vi merker oss at flere høringsinstanser bemerker at kvalitetsbegrepet ikke er tydelig definert i loven, og at rammene for NOKUTs tilsyn dermed kan framstå som noe uklare.

Universitetet i Oslo frykter at lovendringene kan bidra til en form for standardisering. Menighetsfakultetet er inne på noe av det samme når de er opptatt av at god kvalitet ikke nødvendigvis må innebære identisk kvalitet. Derfor mener jeg det er behov for å understreke både det at NOKUTs krav må framstå som forutsigbare for sektoren, og at tilsynsmandatet ikke må utformes på en måte som truer institusjonenes egenart og autonomi.

Kristelig Folkeparti støtter også forslaget om at bachelorgrad skal være minste enhet for akkreditering av nye utdanningstilbydere. Vi støtter også endringen som innebærer at den tiden stipendiater benytter til egen doktorgradsutdanning, ikke regnes med i beregningen av tjenestetid. Det er flere grunner til at vi mener det er en riktig endring. Men det viktigste er at det er en høyst reell problemstilling at unge, lovende forskere ikke får jobb fordi institusjonene de har vært stipendiat ved, ikke våger å tilby dem et engasjement etter endt stipendiatperiode, med mindre de har en fast stilling å tilby. Det er nettopp fordi det sterke oppsigelsesvernet inntrer umiddelbart.

Jeg har respekt for dem som frykter at dette vil føre til økt midlertidighet i sektoren, men jeg mener det er andre virkemidler som må til for å adressere den utfordringen. Når representanten Marianne Aasen peker på at det er et problem at sektoren framstår som lite attraktiv for nyutdannede på grunn av utstrakt bruk av midlertidighet, er jeg helt enig i det. Men det gjør det jo ikke noe bedre at institusjonene også vegrer seg for å ansette nyutdannede forskere fordi oppsigelsesvernet er så sterkt allerede fra dag én.

Så merker jeg meg – og er veldig fornøyd med – at regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i tjenestemannsloven som har som mål å legge til rette for mindre midlertidighet ved universiteter og høyskoler.

Kristelig Folkeparti støtter ikke forslaget om å gi departementet en generell hjemmel til å innføre nasjonale deleksamener. Dette er et forslag som møter massiv motstand fra høringsinstansene. Jeg frykter at den foreslåtte lovendringen vil føre til mer standardisering og svekket autonomi. Jeg er også redd for at den kompetansen som kartlegges i de nasjonale eksamenene, vil bli tillagt større vekt i undervisningen, og at det vil gå på bekostning av den kompetansen som ikke nødvendigvis kan testes og måles på standardisert vis. Departementet synes det er topp at den foreslåtte lovendringen kan gi grunnlag for mer utstrakt sammenligning av ulike utdanningsinstitusjoner, men jeg er nok mer enig med Forskerforbundet og deler bekymringen for at økt grad av rangering tvert imot kan være negativt og bidra til uheldige endringer i undervisningen.

Til slutt vil jeg si noen få ord om forslaget om å opprette en nasjonal vitnemåls- og karakterportal. Jeg mener det er et godt forslag. Jeg tror det kan være et viktig bidrag i arbeidet med å hindre forfalskning av vitnemål- og karakterutskrifter. Men som en enstemmig komité også understreker, er det svært viktig at personvernet til eierne av vitnemålene er tilstrekkelig ivaretatt.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:43:23]: Som det har vært sagt flere ganger, er det ikke veldig mye uenighet i komiteen. Likevel kan det være grunn til å være oppmerksom på at vi skal være litt forsiktig med å utfordre universitets- og høgskolesektorens autonomi.

I saken gir vi NOKUT myndighet til å føre tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid for hele utdanningsløpet. Komiteen har sagt i innstillinga at vi ønsker at universitet og høgskoler skal involveres på en god måte når det gjelder innhold og beskrivelsen av begrepet «kvalitetsarbeid». Det er viktig at tilsynet skjer etter forutsigbare kriterier med respekt for institusjonens sjølstendighet og ansvar. Politisk har ikke komiteen sagt noe om hva vi mener med kvalitet i høgere utdanning. Derfor blir det – i alle fall det for meg – litt uklart hva disse forutsigbare kriteriene skal være.

Det samme gjelder akkreditering. Her skal også NOKUT inn for å være en siste skanse som skal kvalitetssikre et studium. Departementet mener i saken at «sammenligning» er en god metode for tilsyn.

Å innføre nasjonale deleksamener i enkelte fag eller emner bidrar til å bruke sammenligning som metode. Dette er vi kjent med fra dagens grunnskole, der nasjonale prøver brukes til rangering – i hvert fall i media – sjøl om prøvene ikke er laget for dette formålet. Det er derfor svært viktig at prøvene er begrensede og innrettet på snevre områder.

Vi leser at miljøene som har gjennomført nasjonale prøver i regnskap og revisjon og bachelor i sykepleie, er veldig fornøyd og har bedt om deleksamener i disse to studiene i 2016 og 2017.

Senterpartiet er positiv til å kunne bruke nasjonale prøver som et tiltak for å heve kvaliteten i universitet- og høgskolesektoren akkurat nå, men vi forbeholder oss retten til å se hvordan dette utvikler seg. Å kunne be om disse nasjonale prøvene sjøl synes som en mye bedre idé enn å bli pålagt dem. Høringssvarene viser også at det er til dels sterk motstand mot å innføre slike nasjonale prøver, og en er redd for at den akademiske friheten skal trues.

Det er derfor viktig for komiteen og statsråden å legge seg dette på minne. Det er veldig viktig at den akademiske friheten ikke trues, og at undervisningen blir tilpasset eksamensformen. Derfor er vi også veldig kritisk til at det kan innføres gebyrer dersom ikke slike deleksamener blir innført.

Senterpartiet mener også at slike nasjonale prøver kun må brukes i begrenset omfang. Vi mener det vil være bra om prøvene kan rullere mellom fag og emner, og at det kan være et minimum av slike prøver per år. Vi vil også at tidspunktet for disse prøvene varsles ved studiestart, sånn at de kan legges inn i institusjonenes studieplaner – dette fordi vi ikke kan ha det som nå, at studenter er i praksis eller på ekskursjoner når nasjonal prøve i matematikk skal holdes. Jeg har fått tilbakemelding om at så har skjedd. Studentene har i mars fått vite at de skal prøves i brøkregning i mai, midt i lesingen til øvrige eksamener og når deler av studentene er på naturfagekskursjon et annet sted i landet. Så uproft kan vi ikke ha det dersom disse nasjonale prøvene skal være så viktige.

Så til akkreditering. Det er viktig at vi minner om universitetenes rett til å akkreditere studier sjøl. Samtidig reiser det spørsmål i og med at det pågår en sammenslåingsreform der Norge i framtida vil ha i underkant av en håndfull offentlige høgskoler igjen, mens resten er universitet. Det er derfor veldig viktig at universitetenes rett til sjølakkreditering ikke fører til strengere krav for gjenstående høgskoler med f.eks. lærerutdanning enn gamle høgskolers krav til lærerutdanning, når disse er sjølakkreditert som en del av et nytt sammenslått universitet. Det må ikke bli sånn at høgskolestudiene må gjennom en godkjenning hos NOKUT, mens det ikke blir stilt samme krav til de sammenslåtte universitetene.

Så er det sikkert flere enn meg som vet at det jobbes på spreng med søknadsskriving for akkreditering av nye lærermastere. Dette gjøres uten at de har verken forskrift eller retningslinjer foran seg. Det tilsier at prosessene går veldig fort i svingene nå. Sånn sett kan det være bra at det er signalisert fra NOKUT at alle lærermastere, også de som institusjonene har opprettet sjøl, vil bli underlagt tilsyn ganske raskt etter at studiene har startet opp.

Jeg begynte med å advare mot at vi kan få en for ensrettet universitets- og høgskolesektor, særlig for profesjonsutdanningene. Jeg mener vi skal være bevisste på det. Alle mener kvalitet er viktig, men det er vanskelig for oss å si hva som er riktig og god kvalitet. At institusjoner er ulike, har ulik praksis og ulik tilnærming, gir oss et mangfold som kan drive samfunnet framover og gi oss nye måter å se det på. Det kan ikke være et mål at alle på alle skoler, universiteter og høgskoler skal lære det samme til samme tidspunkt og på samme måte. Mener vi dét er kvalitet, er vi etter Senterpartiets mening på ville veier.

Iselin Nybø (V) [12:48:34]: Først vil jeg takke saksordføreren for ryddig å ha lost oss igjennom denne saken. Så vil jeg vise til representanten Aasens innlegg, som jeg synes på en veldig god måte redegjorde for dilemmaene rundt deleksamener. Bakgrunnen for at man ønsker deleksamener, er kontroll på å heve kvaliteten på de aktuelle utdanningene. Samtidig skal man ikke undervurdere de motforestillingene som har kommet mot deleksamener, dem skal vi ta på alvor. Det er først og fremst at den akademiske friheten trues gjennom disse standardiserte eksamener, og ikke minst det at undervisningen skal tilpasses eksamensformen istedenfor det man skal fylle undervisningen med.

Vår grunn til allikevel å gå inn for deleksamener, er et ønske om å få til gode utdanninger og få kvaliteten på utdanningene der vi vil ha dem. Ta lærerutdanningen som et eksempel: Hvis vi kan stole på at de lærerne som er ferdig med utdanningen, har den kompetansen samfunnet trenger, må det i andre enden kunne medføre at vi kan kutte ned på testingen og byråkratiet i skolen. Derfor er det et selvstendig poeng at vi har trykk på kvaliteten i utdanningen.

Jeg mener det er viktig det som er gjort med hensyn til nye rammeplaner. Det presiseres at deleksamener bare skulle brukes i begrenset omfang, i fag som styres av rammeplan, og ikke minst at pilotprosjektene – som vi så langt har fått gode tilbakemeldinger på – vektlegges. Man må ta inn over seg de erfaringene som er gjort i så måte. Det er viktig å understreke at fagmiljøene selvfølgelig må ha stor påvirkning på hvordan utviklingen og gjennomføringen av disse deleksamenene skal være. Det er tross alt de som kjenner dette best og hvor skoen trykker mest.

Vi har bedt regjeringen om å orientere Stortinget om erfaringene etter 2017 når disse pilotprosjektene er avsluttet. Det gir en trygghet om at dette er noe som regjeringen følger med på. Vi driver ikke med deleksamener bare for å drive med deleksamener, det er noe som må fylles opp hele veien for å sikre at vi oppnår det vi ønsker.

Jeg har lyst til å kommentere litt dette med tjenestetid for stipendiater, for det synes jeg også er en vanskelig sak. Regjeringen har foreslått endringer i beregningen av tjenestetiden. Bakgrunnen for det er at stipendiatene skal være mer aktuelle for engasjementer etter avsluttet utdanning. Samtidig mener vi at vi må ta på alvor de bekymringene som har kommet fra sektoren, ikke minst fra Forskerforbundet. De mener at midlertidigheten vil øke ved en sånn endring og være med på å forsterke det midlertidighetsproblemet som allerede er i denne sektoren. Et flertall er positiv til denne endringen, men jeg vil anmode statsråden om å følge dette veldig nøye. For selv om man i dag har et flertall bak seg i Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser vi en felles intensjon i hele Stortinget når det gjelder ønsket om å få ned midlertidigheten. Vi vet at dette er en sektor som over tid har slitt med midlertidigheten og ikke fått bukt med den.

Hvis vi skal ha det kunnskapssamfunnet vi snakker om, og klare de omstillingene som samfunnet vårt må igjennom, må vi ha en sterk og god UH-sektor. Vi må tiltrekke oss de beste og mest attraktive forskerne. Da må vi gjøre noe med den utfordringen som midlertidigheten er i dag, og har vært lenge. Det er en formidabel utfordring som statsråden står foran. Jeg er langt ifra sikker på at dette vil bidra positivt i så måte, men jeg ber innstendig om at man følger nøye med, og at man eventuelt er i stand til å reversere hvis man ser at dette går i helt feil retning.

Audun Lysbakken (SV) [12:53:29]: Som flere andre talere har vært inne på, er det mye i denne proposisjonen det er bred enighet om. Jeg skal ikke trøtte forsamlingen ved å gå gjennom alt, men det er greit å si at mye av det regjeringen har lagt fram her, har SVs støtte.

Det er to ting jeg kort vil vie lite grann oppmerksomhet. Det ene er spørsmålet om beregning av tjenestetid for stipendiater. Der viser høringen at påstand står mot påstand knyttet til hvordan dette vil slå ut. Vi har valgt å vise til de bekymringene som har kommet fram, bl.a. fra Forskerforbundet og Unio. De sier at de er direkte uenig i vurderingen av hva slags konsekvenser dette vil ha for midlertidighet. Regjeringen sier at dette vil være et positivt grep i arbeidet mot midlertidighet, at det i hvert fall ikke fører til økt midlertidighet, mens Unio på sin side frykter at konsekvensene av regelendringen vil være at det blir en økt adgang til å tilsette forskerrekrutter i ulike midlertidige stillinger.

Det er en hovedutfordring for oss å gjøre noe med den utbredte midlertidigheten i UH-sektoren. Statsråden og jeg var på en debatt med en rekke yngre forskere senest i forrige uke, som er sterkt bekymret for dette, og som legger sterk vekt på det ansvaret vi politikere har for å gjøre det mulig å kombinere en forskerkarriere med en viss forutsigbarhet, som mange savner i dag. Vi går rett og slett glipp av mange forskertalenter i Norge i dag fordi midlertidigheten er så høy. Vi risikerer i hvert fall at vi ikke får det beste ut av mange av talentene våre. Jeg vil be statsråden om å følge veldig nøye med på dette og ikke legge prestisje i den løsningen som her er foreslått, hvis det skulle vise seg at den ikke bidrar i den retningen som regjeringen har beskrevet i proposisjonen.

Det andre spørsmålet det har vært en viss kontrovers rundt, er dette med nasjonale deleksamener i enkelte fag eller emner. Jeg kan se argumentene for noen sterkere styringsverktøy for nasjonale myndigheter inn mot sektoren, og vi skal følge nøye med på hvordan dette slår ut. Vi ser også at det har vært noen positive erfaringer. Vi er likevel kritiske til en generell hjemmel, og det knytter seg til en rekke av de innvendingene som har kommet opp i debatten, særlig frykten for en større grad av standardisering i en sektor der det også finnes veldig mange positive sider ved den friheten institusjonene har til å utvikle sine fag i ulike retninger. Vi er positive til en høy grad av autonomi. Vi er redde for at det som kartlegges, skal få forrang i studiet framfor den typen kompetanse og ferdigheter som ikke kan testes på standardisert vis. Det er den klassiske utfordringen ved for utstrakt bruk av denne typen tester.

Vi mener i hvert fall at nasjonale prøver og deleksamener kun bør benyttes i et begrenset omfang, og at de derfor bør rullere mellom ulike fag og emner og ha en klar begrensning i omfang per år. Det vil være av stor betydning at departementet følger nøye med for å unngå at dette fører til en ensretting av utdanningene. Vi synes også det er viktig at tidspunkt for prøvene varsles i god tid, sånn at institusjonene kan innpasse prøvene i sine studieplaner.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:58:01]: I Prop. 81 L for 2015–2016 fremmer regjeringen forslag om endringer i universitets- og høyskoleloven.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at NOKUT skal føre et målrettet og tematisert tilsyn med hvordan institusjonene arbeider med kvalitetsutvikling. NOKUT bør se på hvordan utdanningsinstitusjonene følger opp funn som er avdekket i kvalitetsarbeidet, og om arbeidet faktisk fører til bedre kvalitet på studietilbudene. Hensikten med lovendringen er ikke å utvide NOKUTs fullmakter eller å innskrenke utdanningsinstitusjonenes akademiske frihet. Det jeg ønsker å presisere i loven, er at NOKUT skal føre tilsyn med at det oppfølgende kvalitetsarbeidet faktisk fører til bedre utdanningskvalitet.

Jeg er enig med komiteen i at det er viktig med god involvering av utdanningsinstitusjonene når NOKUT skal operasjonalisere sitt tilsyn med kvalitetsarbeidet, slik at det foreligger en omforent forståelse av kvalitetsarbeidet, og at tilsynet skjer etter forutsigbare kriterier.

Regjeringen foreslår at det kan bestemmes i forskrift at doktorgradsutdanning ikke skal regnes som tjenestetid etter tjenestemannsloven. Det vil gjøre det lettere for stipendiater å få jobb ved universiteter og høyskoler etter endt doktorgradsutdanning. I dag blir tid brukt til egen doktorgradsutdanning regnet som tjenestetid etter tjenestemannsloven. Etter samme lov får midlertidig ansatte med mer enn fire års tjeneste såkalt sterkt oppsigelsesvern. Det gjør i praksis at universitetene og høyskolene må skyve lovende unge kandidater fra seg, med mindre de har fast stilling å tilby. For mange nyutdannede er det attraktivt å få kort engasjement rett etter utdanning hvis alternativet er å ikke få noe. Dagens regler hindrer det.

Det er for høy midlertidighet i sektoren, og regjeringen arbeider for å redusere den. Dette forslaget vil imidlertid, etter vår vurdering, verken bidra til økt eller redusert midlertidighet, men tidligere stipendiater vil få mulighet til å konkurrere om kortvarige midlertidige stillinger ved egen institusjon. Det vil gi større forutsigbarhet for alle stipendiater, og de vil kunne regne med at ledige stillinger blir utlyst, slik at alle kan konkurrere om dem. Så må det legges til, som flere har påpekt, at hvis det skulle vise seg at vår vurdering er helt feil, at dette fører til det stikk motsatte, må vi selvfølgelig revurdere det, men dette er basert på vår vurdering.

Regjeringen foreslår også en hjemmel til å innføre nasjonal deleksamen i enkelte fag og emner. Jeg mener at nasjonale deleksamener vil være et verdifullt bidrag i arbeidet med å heve kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren. Informasjon fra nasjonale deleksamener skal gi institusjonene mulighet til å sammenligne studiene sine med tilsvarende studier ved andre institusjoner og vil gi fagmiljøene en mulighet til erfaringsdeling og videreutvikling av utdanningen. Videre vil nasjonale deleksamener kunne bidra til å skape tillit i samfunnet fordi kunnskapen måles på en enhetlig måte ved alle institusjonene.

Men for at nasjonale deleksamener skal virke etter hensikten, må de være solid forankret i fagmiljøene. Fagmiljøene må bidra i alle deler av prosessen, fra valg av tema og utforming av oppgave via sensur til oppfølging av resultatene og iverksetting av eventuelle utviklingstiltak. Det nære samarbeidet med fagmiljøene vil sikre at institusjonenes autonomi blir ivaretatt, og at nasjonal deleksamen er relevant og kan benyttes til å videreutvikle kvaliteten i studietilbudene.

Høringssvarene viser at det er motstand mot nasjonal deleksamen. Men jeg merker meg spesielt erfaringene fra fagmiljøene i bachelor i regnskap og revisjon og bachelor i sykepleie, som er så positive at fagmiljøene har bedt NOKUT om å bistå dem med gjennomføring av nasjonal deleksamen i de to studiene også i 2016 og 2017. Dette sier meg at nasjonal deleksamen er en ordning det er verdt å bygge videre på for å videreutvikle kvaliteten i høyere utdanning.

Innenfor lærerutdanning har mulighetsstudien med deleksamen i matematikk vært gjennomført i to omganger. Høstens deleksamen ga gode resultater og viste i tillegg samsvar mellom nasjonale og lokale eksamensresultater, noe som gir tillit til institusjonene og måten de setter karakterer på. Vi har nettopp fått innblikk i at resultatene fra vårens deleksamen er urovekkende dårlige. Det er for tidlig å si noe om årsakene til dette, og om resultatene samsvarer med resultater fra lokal eksamen. NOKUT skal nå analysere resultatene, noe som vil gi lærerutdanningene hjelp i arbeidet med å utvikle en nasjonal standard for å vurdere studentene.

Det er foreløpig et pilotprosjekt og en mulighetsstudie. Jeg har absolutt merket meg komiteens ønske om tilbakeholdenhet i bruk av nasjonal deleksamen i studietilbud som ikke er styrt av rammeplan. Igjen vektlegger jeg gode prosesser og involvering av fagmiljøene

Jeg har også merket meg at det er stor støtte til ideen om en vitnemåls- og karakterportal, og at Stortinget understreker behovet for et godt personvern knyttet til det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marianne Aasen (A) [13:03:08]: I løpet av denne debatten er midlertidighet nevnt, naturlig nok, fordi vi vedtar et forslag som trolig, kanskje, vil påvirke det – positivt eller negativt, det får vi se. Mitt spørsmål er som følger: Under statsråd Røe Isaksen har midlertidigheten økt i sektoren. Hva har han tenkt å gjøre med det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:03:37]: Jeg vil for det første gjenta det som det er bred enighet om på Stortinget, nemlig at midlertidigheten er for høy. Nettopp det at midlertidigheten i en periode gikk ned, tyder på at det ikke er en nødvendig midlertidighet, at det er mulig for institusjonene å drive godt arbeid likevel med flere faste ansettelser, færre midlertidige. Så har vi fortsatt det forrige regjering innførte, ved at vi sier i tildelingsbrevene at midlertidigheten skal ned. Vi har også mulighet til å pålegge institusjoner med høy andel midlertidighet, hvor det f.eks. går opp, å få den ned. Min vurdering er at det foreløpig er tilstrekkelige virkemidler. Men så er det, som representanten er innom, og som flere har vært innom, nå en runde på selve lovverket for sektoren, det er ute på høring. Det kan jo komme regelverksendringer som følge av det, som også vil kunne ha konsekvenser for midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren, men det er det for tidlig å si noe om.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.