Michael Tetzschner (H) [14:02:50]: (ordfører for saken): Saken vi nå skal diskutere, gjelder fire endringer i valgloven. Det gjelder elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, fristfastsettelser for å sikre at innsendte forhåndsstemmer blir tellende, språklig presisering i regelverket for fritak fra å motta valg og endring av personvalgreglene ved stortingsvalg. Det er særlig det siste punktet jeg vil antyde har størst politisk interesse, men siden det tross alt er lovendringer det er snakk om, er det ikke urimelig også å gi en inngang til de lovbestemmelsene som ligger i proposisjonen, og som er enstemmige fra komiteen.

For det første: elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen. Forsøkene med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen er blitt gjennomført ved de tre siste valgene. En samlet komité har merket seg at ingen av kommunene som deltok i forsøket, nå ønsker å gå tilbake til papirmanntall. Komiteen vil også gjerne bidra til å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, slik at også kommunene kan ta imot fremmede stemmer som en permanent, frivillig ordning for alle kommuner. Det understrekes at kommuner som velger å bruke elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, må se til å gjennomføre dette i alle stemmelokalene i kommunen.

Vi forventer at en slik bred satsing på elektronisk avkryssing vil føre til en mer effektiv valgavvikling i selve valglokalet under opptellingen, og at elektronisk avkryssing i manntallet også vil redusere antall feilavkryssinger, siden valgfunksjonærene i stor grad bruker strekkoden på valgkortet til å lete frem velgerne. Derfor får formodentlig også kommunens valgstyre mindre å gjøre som følge av klager i ettertid.

En samlet komité er kjent med at en effekt av ordningen er at stemmesedler fra velgere som er formelt manntallsført i andre kretser, kan virke inn på lesningen av resultatet fra den kretsen det rapporteres fra, men at det blir riktig hvis man interesserer seg for valgdeltakelsen. For de mest nerdete valgstatistikere vil dette komme som en liten forstyrrelse inn i bildet. Komiteen har likevel funnet å kunne leve med denne imperfeksjonen.

Den andre endringen går på ny frist for innkomne forhåndsstemmer. For nettopp å sikre at forhåndsstemmer som er avgitt på stemmesedler innenfor fastsatte frister, skal telle med i valgoppgjøret på det stedlige valgtinget, fremmes forslag om å flytte tidspunktet for å godkjenne forhåndsstemmer fra valgdagen kl. 2l til tirsdag etter valgdagen kl. 17. Som en konsekvens av forslaget fremmes også forslag om å flytte fristen for å søke seg innført i manntallet tilsvarende.

Det tredje elementet er en rent språklig oppklaring og gjelder regler for fritak fra kommunestyre- og fylkestingsvalg. I dag krever valgloven at fylkesvalgstyret og valgstyret skal

«underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke om fritak fra valg».

Da adgangen til å søke om fritak fra valg etter at en er blitt valgt, er blitt borte, gir ikke bestemmelsen mening. Som de gode lovgivere vi er, tar vi ut slike nulliteter av lovverket.

Det som har størst politisk og prinsipiell interesse i dag i denne saken, er personvalg ved stortingsvalg. Disse reglene har stått uendret i vår forfatning siden 1921. Valglovutvalget som leverte NOU 2001: 3, har anbefalt at velgerinnflytelsen ved valg av kandidater bør økes betydelig til stortingsvalget.

En annen organisasjon som følger valgavviklingen, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, som vanligvis ikke har det minste å bemerke verken til vårt demokrati eller måten vi gjennomfører valg på, har i forbindelse med de to siste stortingsvalgene bemerket den formelle adgangen velgerne har til å påvirke rekkefølgen av kandidatene. I realiteten skjer ikke dette, og de anbefaler at man enten fjerner denne adgangen eller gjør den reell, nettopp for ikke å innbille velgerne at de har anledning til å påvirke kandidatrekkefølgen når de faktisk ikke har det.

Komiteens flertall – bortsett fra Arbeiderpartiet, som sikkert vil begrunne sine egne synspunkter – er enig i departementets forslag og OSSEs vurdering av at det er et demokratisk problem at det finnes en personvalgordning på papiret som ikke har betydning i praksis.

Institutt for samfunnsforskning har gjort analyser som tyder på at personvalg vil kunne bli viktigere ved stortingsvalg enn ved fylkestingsvalg, og at de fleste partiene vil kunne oppleve at kandidater blir skiftet ut i forhold til det nominasjonskomiteen eller nominasjonsmøtet har tenkt seg. Det antas selvfølgelig at denne muligheten vil føre til at flere velgere vil rette stemmesedlene og avgi personstemme til kandidatene.

Vi må ikke være blinde for at det kan oppstå utilsiktede virkninger i form av sterkere personfokuserte kampanjer, og at partiene vil kunne oppleve at det er plagsomt at enkeltrepresentanter blir mer opptatt av å fremheve sitt eget kandidatur fremfor hva partiene vil gjøre for landet, og kanskje også på bekostning av andre. Men der har vi tillit til at partiene vil kunne utvikle gode etiske og andre retningslinjer for dette.

Et annet spørsmål er om ordningen kan premiere kontroversielle kandidater, da de som er begeistret for kontroversielle synspunkter, vil kunne støtte personene som fremsetter dem, mens de som irriterer seg over akkurat de samme synspunktene, ikke får en tilsvarende strykningsadgang. Her kan det bli en slags asymmetri. Det er noe man kan overveie i disse Trump-tider, uten at vi skal forfølge den parallellen for langt.

Det kan også erkjennes – og det er kanskje et mer reelt problem, som noen vil kjenne igjen fra kommunevalgkampene – at organiserte kampanjer vil kunne innvirke i urimelig grad på personrekkefølgen i et system med fullstendig sidestilt oppstilling. Der peker man på at ved samtidig å innføre en sperregrense på 8 pst. av partiets stemmetall som en terskel for å la dette personlige kandidatoppgjøret telle vil man få det man vurderer som en tilfredsstillende barriere mot at noen svært få og velorganiserte velgere får en urimelig stor innvirkning.

Rokkansenterets undersøkelse av velgermotivasjon ved personstemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene både i 2003 og i 2007 tyder på at velgerne i stor grad stemmer på kandidater ut fra politisk profil og andre kjennetegn som erfaring og kompetanse, og at de i mindre grad vektlegger sosiale faktorer som kjønn, alder eller etnisk bakgrunn. Det passer jo godt med et liberalt grunnsyn at egenskaper hos den enkelte kandidat blir viktigere enn hvilken statistisk gruppe man kan henføres til.

Uansett hva man tror virkningene av dette blir, er det grunnleggende spørsmålet her i dag som Stortinget må ta stilling til, om man synes velgerne skal få større innvirkning på hvilke personer som skal representere dem. Her har komiteen delt seg, slik at det pussig nok nå er Høyre som står bak regjeringens innstilling alene, men med selskap av Venstre. Disse to partiene ønsker økt velgerinnflytelse med de tekniske løsningene som regjeringen har foreslått i proposisjonen. Flertallet – som består av både dem som ikke ønsker endring, og av dem som vil slippe til økt velgerinnflytelse, men har andre løsninger – vil selvfølgelig kunne utdype det.

Høyre og Venstre ønsker en ordning der velgerne kan gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme og til så mange kandidater man måtte ønske. Likeledes må en kandidat, eller flere om det er tilfellet, ha fått personstemmer fra minst 8 pst. av de avgitte stemmene på det partiet man har stemt på, for at det skal bli tatt hensyn til. Også partiene beholder en rimelig innflytelse ved det faktum at det er partiene som bestemmer hvilke kandidater som blir satt på den trykte listen som ligger klar til velgernes bruk i stemmeavlukkene.

Med dette vil jeg ta opp det som nå har blitt mindretallsforslaget fra komiteen, og som Høyre og Venstre står bak. Hvis det skulle falle, vil Høyre vurdere å stemme for Senterpartiets anmodningsforslag.

Presidenten: Representanten Michael Tetzschner har tatt opp det forslaget han refererte til.

Martin Kolberg (A) [14:13:50]: Det er mange av de synspunktene saksordføreren framførte, som jeg slutter meg til. Jeg er ganske sikker på at vi kan enes om at demokratiet hviler på folkets og velgernes engasjement i samfunnet på alle vis. Bevissthet og engasjement i alle spørsmål og konflikter er bra, og en forutsetning for et levende demokrati. Deltakelsen og engasjementet ved valg er en grunnmur i et sterkt demokrati. Vi må alle være aktpågivende på dette punktet – og det er vi alle. Arbeiderpartiet er det – tidligere og nå. Velgernes oppfatning av partiet og vår politikk tar vi på det største alvor.

Den saken vi behandler i Stortinget i dag, berører et viktig område i vårt politiske system, nemlig balansen mellom velgernes og partienes innflytelse på hvem som skal representere dem i våre folkevalgte forsamlinger. Det har – som mange kjenner til, og som saksordføreren også helt riktig sa – vært en diskusjon som har pågått lenge, helt tilbake til 2002, om det såkalte valglovutvalget og dets innstilling. Det er også blitt behandlet i Stortinget ved flere anledninger, men er altså blitt avvist slik som forslaget nå foreligger.

Jeg sier det slik: Partiene sammen med velgerne er bærerne av demokratiet. Partiene gjennomfører gode nominasjonsprosesser til stortingsvalget. For alle partier er det lange og omstendelige prosesser om kandidatenes personlige kvalifikasjoner, kjønn, yrkesbakgrunn, alder og ikke minst geografi. Det blir skapt en balanse mellom alle disse hensynene i partienes nominasjoner.

Slik lovforslaget fra regjeringen nå foreligger, vil det til en viss grad svekke partienes mulighet til å skape og beholde en slik balanse. Riktig nok legges det inn – som saksordføreren sa, og som det framgår av dokumentene – en sperregrense på 8 pst. før velgernes innflytelse på listene skal bli gjort gjeldende. Men i mange tilfeller, og for alle partier, representerer dette en situasjon hvor de som partiet mener er best kvalifisert, kan bli erstattet av andre eller satt til side. Det vi må forholde oss til, og som framkommer av den gode proposisjonen – vil jeg si – som foreligger når det gjelder å forklare hva dette betyr, er at en relativt liten andel, altså 8 pst. av velgerne, da kan overstyre det store flertallet. Det vil, ved siden av den utviklingen vi kan få ved at de enkelte kandidatene vil framheve seg selv mer enn de framhever partiet og partiets politikk, forandre partienes kultur og norsk politisk kultur på flere punkter. Et lite mindretall kan nemlig overstyre et flertall, og dette mindretallet kan gjennom aktivistisk virksomhet, på geografisk eller annet grunnlag, forrykke den balansen som partienes nominasjonsprosesser representerer. Men det er et stort men her, for velgernes mening og preferanser er svært viktige – noe også Arbeiderpartiet mener.

Innstillingen inneholder to andre forslag, fra SV og fra Kristelig Folkeparti, som vil gi velgerinnflytelse, men med et balansepunkt som er et noe annet enn det regjeringen foreslår.

Som det framkommer, foreslår Senterpartiet at regjeringen gis i oppdrag å utrede også disse forslagene i kombinasjon med regjeringens forslag slik som det foreligger. I kombinasjon med – jeg understreker det.

Arbeiderpartiets gruppe er av den oppfatning at balansen er bra slik den er i dag. Det er vårt primære standpunkt. Men i likhet med saksordføreren vil Arbeiderpartiet på dette grunnlaget stemme for Senterpartiets forslag i en subsidiær stemmegivning.

For øvrig slutter Arbeiderpartiet seg til saksordførerens framstilling av de øvrige forslagene i innstillingen, og vi stemmer for dem slik de foreligger.

Presidenten: Presidenten vil presisere at forslaget som saksordføreren tok opp, er fremmet av Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Helge Thorheim (FrP) [14:19:17]: Regjeringens forslag til endring av valgloven vedrørende personvalg til Stortinget reiser prinsipielle spørsmål hvor en må vurdere tilliten til den demokratiske prosessen i partiene ved oppsetting av stortingslistene opp mot den rett velgerne skal kunne ha til å kaste om på listene ved stortingsvalg.

Fremskrittspartiet er enig i at dagens ordning kun er en teoretisk mulighet, da det forutsettes at 50 pst. av velgerne til vedkommende parti må gi det samme medlemmet en ekstra stemme før det skal telle med ved valget. En slik sperregrense på 50 pst. har ikke blitt nådd tidligere, og det anses ikke som realistisk at den vil bli nådd heller. Likevel kan en prinsipielt si at det er demokratisk at det må være et flertall som skal til for å overkjøre nominasjonsmøtets vedtak.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, har også påpekt at en sperregrense på 50 pst. ved stortingsvalg i realiteten ikke gir velgerne en mulighet til å påvirke hvem som kommer inn ved stortingsvalg, og gir Norge råd om enten å gi velgerne reell mulighet eller å fjerne muligheten til å rette på valglistene helt.

Fremskrittspartiet er enig i at tiden er inne for å gjøre noe med dette forholdet. Bakgrunnen for regjeringens forslag for å endre personvalgreglene ved stortingsvalg er et anmodningsvedtak fra Stortinget av 14. juni 2012, som lød som følger:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer av valgordningen for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres. Stortinget ber om at en slik reform for stortingsvalg utredes slik at den eventuelt nye valgordningen kan innføres ved stortingsvalget i 2017.»

I anmodningsvedtaket er det, slik det fremgår av vedtaket, lagt føringer for at partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, skal sikres. Fremskrittspartiet mener forslaget som er fremlagt, ikke på en god nok måte balanserer hensynet til partienes mulighet til å prioritere mellom kandidatene på den ene siden og velgernes direkte innflytelse ved valg på den andre siden.

Som jeg sa innledningsvis, må en vurdere tilliten til den demokratiske prosessen i partiene ved oppsetting av stortingslistene opp mot den rett velgerne skal kunne ha til å kaste om på listen ved stortingsvalg.

Partienes nominasjonsprosess er sprunget ut av demokratiske beslutningsprosesser, der partiene selv velger nominasjonskomité, og denne komiteen utfører et møysommelig arbeid over tid, der en tar mål av seg til å sette sammen en liste som er representativ for geografi, kjønn, alder, yrkesbakgrunn, egnethet mv. Listene som settes opp, har gjerne gått flere runder mellom nominasjonskomité og fylkets partilag før denne legges frem for selve nominasjonsmøtet, der den blir fastsatt som fylkeslisten til stortingsvalget.

En senkning av sperregrensen ved stortingsvalg til 8 pst., slik som ved fylkestingsvalg, vil utvilsomt styrke velgernes adgang til å påvirke rekkefølgen for hvem som blir valgt til Stortinget fra vedkommende parti. Uten at en samtidig gjør tiltak for å sikre partienes innflytelse over hvilke kandidater som velges, fremstår forslaget som noe ubalansert.

Fremskrittspartiet ser at med en ensidig nedsettelse av sperregrensen til 8 pst. ligger det til rette for at såkalte kjente personer med liten tilknytning til partiet kan foretrekkes fremfor personer med god kunnskap om partiets helhetlige politikk og som er godt motivert for oppgaven som stortingsrepresentant med det som dette vervet innebærer. Likeså legges det til rette for å sette i gang aksjoner for å kaste om på rekkefølgen, f.eks. å endre sammensetningen mot konsentrering om et geografisk område, menneskegrupper, kjønn osv. Det kan her diskuteres hvorvidt en ivaretar demokratiet ved at et mindretall av partiets velgere på 8 pst. skal kunne kaste om på partiets egen liste til valget. En slik ordning legger til rette for at stortingsvalget kan bli mer et personvalg enn et partivalg, som vi i Norge har tradisjon for.

En senkning av sperregrensen så langt ned som til 8 pst. bør diskuteres nærmere, likeså bør det vurderes nærmere en kombinasjon av sperregrense og en eller annen variant av kumulering, slik som en f.eks. har ved kommunevalg i dag.

Fremskrittspartiet kan ikke bifalle forslaget om å senke sperregrensen for personvalg fra 50 pst. til 8 pst., men Fremskrittspartiet vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet.

Regjeringens forslag til endringer av valgloven omhandler også elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, flytting av fristen for godkjenning av forhåndsstemmer fra valgdagen til dagen etter valgdagen kl. 17 og presisering av reglene for fritak ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Fremskrittspartiet bifaller forslagene på disse punktene, og jeg viser ellers til saksordførerens redegjørelse.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:25:02]: Opposisjonen foreslår fire endringer i valgloven, som saksordføreren allerede har gjort grundig rede for. Kristelig Folkeparti støtter alle bortsett fra forslag om endring av personvalgreglene for stortingsvalg.

Bakgrunnen for regjeringens forslag er å kunne gi velgerne ved stortingsvalg større innflytelse over hvem som skal velges, enn hva dagens ordning gir. Kristelig Folkeparti var selv med på å fremme forslag i forrige periode om å innføre en ordning med kumulering med en sperregrense på minst 8 pst. av listens totale stemmetall for at valgoppgjøret skulle kunne ta hensyn til personstemmene i større grad.

Kristelig Folkeparti er også kjent med at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa i forbindelse med valgobservasjoner i Norge i både 2009 og 2013 har kritisert den norske valgordningen fordi den gir velgerne et inntrykk av å kunne påvirke, mens de i realiteten ikke har kunnet det. OSSE har derfor anbefalt Norge å endre reglene enten ved å gi velgerne en reell mulighet til å påvirke eller fjerne rettingsadgangen som ikke har praktisk betydning.

Modellkjøringer som Institutt for samfunnsforskning har foretatt, indikerer at personvalg vil kunne bli viktigere ved stortingsvalg enn ved fylkestingsvalg, og at de fleste partiene da vil kunne oppleve at kandidater blir skiftet ut. Fordi det historisk har vært høyere frammøte ved stortingsvalg enn ved fylkestingsvalg, er det grunn til å anta at flere velgere vil gi personstemme ved stortingsvalg.

En fare med regjeringens forslag kan slik vi ser det, være at det kan oppstå utilsiktede virkninger i form av en sterkere personfokusert kampanje i forbindelse med stortingsvalg. Partiene vil kunne oppleve at enkeltrepresentanter blir mer opptatt av å framheve seg selv på bekostning av andre. Et annet spørsmål som kan stilles, er om ordningen regjeringen foreslår, vil premiere kontroversielle kandidater, da ingen strykningsadgang vil kunne balansere ut synet på en kandidat som velgerne ikke ønsker, ofte av de samme grunner som gjør vedkommende populær hos andre.

En må erkjenne at organiserte kampanjer vil kunne innvirke på personrekkefølgen, men en sperregrense på 8 pst. av partiets velgere som kreves for å ta personstemmene i betraktning, vil samtidig også kunne være en viss barriere mot at svært få eller velorganiserte velgeraksjoner får urimelig stor virking. Det er imidlertid også grunn til at anta at små partier vil være mer sårbare for disse effektene enn større partier.

Spørsmålet om større innslag av personvalg dreier seg om den prinsipielle problemstillingen om hvordan en gir velgerne større innvirkning på hvem som skal representere dem på Stortinget, samtidig som saken etter vårt syn handler om å velge en løsning som kan gi en god balanse mellom partidemokrati og et mer allment demokratisk prinsipp der den enkelte velger uavhengig av partimedlemskap får mer direkte og reell innflytelse over listerekkefølgen gjennom sin stemmegivning.

Det er derfor grunn til å understreke betydningen og verdien av at vi i Norge har åpne og demokratisk oppbygde partistrukturer hvor borgerne kan engasjere seg i demokratiske partiprosesser, også hva gjelder valg av kandidater til Stortinget. Det er derfor etter vårt syn viktig å finne en god balanse mellom ulike demokratiske virkemidler for å sikre spredning av makt. Da Stortinget i 2012 i sitt anmodningsvedtak foreslo å innføre en ordning med kumulering ved stortingsvalg samt at reglene for kåring av kandidater ble endret, var det begrunnet i ønsket om å gi velgerne økt innflytelse. Derfor støtter Kristelig Folkeparti regjeringens forslag om at et personlig stemmetall på minst 8 pst. av listens totale stemmetall kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer.

Men Kristelig Folkeparti synes ikke regjeringens forslag i tilstrekkelig grad tar opp i seg hensynet til å ivareta resultatet av de demokratiske partiprosessene og partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges. For bedre å ivareta partidemokratiet og de prosessene som leder fram til en godkjent valgliste, samt gi velgerne økt innflytelse, foreslår derfor Kristelig Folkeparti å innføre en ordning med stemmetillegg for det godkjente antallet kandidater etter modell fra dagens ordning med valg til kommunestyre. En ordning med stemmetillegg i kombinasjon med endring av reglene for kåring av kandidater sånn at et personlig stemmetall på minst 8 pst. av listens totale stemmetall kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer, vil etter vårt syn skape en bedre balanse mellom partidemokrati og velgernes allmenne innflytelse over rekkefølgen på stemmeseddelen.

Jeg tar herved opp Kristelig Folkepartis forslag. Hvis vårt forslag skulle falle, vil Kristelig Folkeparti stemme subsidiært for Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Hans Fredrik Grøvan har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:30:53]: Jeg vil også komme med noen kommentarer til personvalg ved stortingsvalg. De andre lovendringene er enstemmige, og der viser jeg til saksordførerens redegjørelse.

Som det er sagt, har reglene for personvalg ved stortingsvalg stått uforandret siden 1921. Det ble satt ned et valglovutvalg, som gjorde en grundig jobb og i sin utredning NOU 2001: 03 anbefalte at velgerinnflytelsen burde økes, og at løsningene var mest mulig like mellom de ulike valg. Senterpartiet står sammen med komiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet, om å si at det er et demokratisk problem at det finnes en personvalgordning ved stortingsvalg som er uten reell verdi.

Den saken som vi nå behandler, har sin direkte bakgrunn i et anmodningsvedtak som et enstemmig storting gjorde den 14. juni i 2012. Jeg var saksordfører for det den gangen. Det vedtaket som er referert i innstillinga, er et vedtak som det var krevende å få til, for det skulle samle alle, og det var et vedtak som innebar at en måtte gå inn i en sak hvor det var klart kryssende hensyn og ulike vurderinger.

I Senterpartiets program for inneværende periode sier vi at Senterpartiet vil «arbeide for en valgordning som gir velgerne større direkte makt over personsammensetningen på Stortinget».

Vår grunnholdning er klar.

Når vi ikke har kommet i mål med saken nå, er det bl.a. fordi den ikke har fått den nødvendige prosess i komiteen som kunne samle de ulike forslagene, og dermed ble det en uforsvarlig behandling. Det som medvirket til det, var at saksordføreren ikke kom med sin merknad før 31. mai.

Derfor mener vi i Senterpartiet at innstillinga – på punktet om personvalg ved stortingsvalg – bør utsettes, og at et vedtak først blir gjort gjeldende ved valget i 2021. Det er også et argument i saken at nominasjonsarbeidet for stortingsvalget i 2017 er i full gang, og en utsettelse til neste sesjon vil være en klok og nødvendig avgjørelse.

Derfor fremmer Senterpartiet et forslag som jeg har lyst til å referere:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

Som det står i forslaget – «hvor også merknader» – ligger det i det at det som regjeringa har gjort hittil, på beste måte ut fra det som er anmodningsvedtaket fra 14. juni 2012, også skal følge med i vurderingen. Jeg vil understreke at jeg tror at det er vesentlig at regjeringa her trekker partiene med i denne prosessen, sånn at en kan få nødvendig tid på seg til å modne et standpunkt som burde samle en større flokk, i tråd med det som var intensjonen i valglovutvalget som leverte NOU 2001: 03, Velgere, valgordning, valgte.

Jeg tar opp forslaget fra Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp forslaget han refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) [14:35:03]: Det er sanneleg mykje frykt i denne salen for å la veljarane kunne påverke kven som skal ta sete i denne salen. Det er ikkje måte på kva ein kan få av demokratisk engasjement med «aksjonar», som ein kallar det, og folk som går til stemmeurnene for å stemme inn dei som ein vil skal sitje på Stortinget, og så framstiller ein det som noko negativt. Eg synest det er forunderleg.

Det er ein del ting som er forunderleg i denne debatten. Vi hadde ein debatt før i dag om innvandring, der representantane frå Framstegspartiet var oppe på talarstolen og dyrt og heilag slo fast at det var den mest naturlege ting at dei som representerte regjeringspartia, skulle stemme for forslaga frå regjeringa. Noko anna ville vere nærast uhøyrt.

Så er vi her, i neste sak, der ein med den største sjølvfølgje stemmer ned forslag frå regjeringa, jamvel eit forslag som er meint å gje folk flest meir makt. Eg synest det er forunderleg, og eg synest ikkje at Framstegspartiets representant gjorde greie for det på ein spesielt imponerande måte.

Det er sagt mykje flott om kor opne og grundige og demokratiske nominasjonsprosessane er i dei politiske partia. Det må ein gjerne meine, men realiteten er at det er 1,4 pst. som deltek i dei prosessane – 98,6 pst. gjer det ikkje. Dette er i beste fall eit demokrati for dei få.

Representanten Martin Kolberg framstilte dette som at dersom ein no lèt veljarane kunne påverke rekkefølgja på lista etter at nominasjonsmøtet har sagt si meining, vil eit mindretal kunne køyre over eit fleirtal. Realiteten er jo den stikk motsette. Eg har ikkje full kontroll på kor mange som deltek i nominasjonsmøta til Arbeidarpartiet, men eg er ganske sikker på at dersom over 8 pst. av Arbeidarpartiets veljarar i kva som helst fylke vil gjere ei endring, så er det fleire enn dei som deltek i nominasjonsprosessen, altså er det eit fleirtal som seier at mindretalet har kome med ei liste dei ikkje er fornøgd med. Det er ingen ting udemokratisk med det.

At Arbeidarpartiet er mot at veljarane skal kunne påverke listene, er inga overrasking. Det har dei vore opne om og ærlege på i årevis, og det står til og med rett ut i komitémerknadene at alle partia i komiteen, med unntak av Arbeidarpartiet, meiner at det er eit problem at vi har ei valordning som gjev inntrykk av at ein kan påverke lista, når ein ikkje kan det. Arbeidarpartiet meiner at det ikkje er eit problem at vi har ei valordning som gjev inntrykk av at ein kan påverke listene, når ein ikkje kan det.

Men at Framstegspartiet vel å leggje seg på den same linja, er meir skuffande – og det er overraskande. No må det altså bli slutt på at det kjem forslag frå Høgre–Framstegsparti-regjeringa som vi som sit på Stortinget, ikkje kan leggje til grunn at Høgre og Framstegspartiet stiller seg bak. Det har skjedd litt for mange gonger. Det er ei form for parlamentarisme som gjer det krevjande å fatte gode vedtak og ha gode prosessar i Stortinget.

Dagens personvalreglar er å lure veljarane. Det er å tilsløre realiteten, som er at det aldri har skjedd at ein har endra på rekkefølgja på ei liste. Det kjem aldri til å skje heller så lenge kravet er at over 50 pst. av veljarane skal gjere den same endringa. Og når vi får kritikk frå OSSE på grunn av dette, synest eg at det er grunn til å ta inn over seg.

Så kan ein få inntrykk av, dersom ein følgjer debatten her og høyrer på motargument, at det å skulle innføre ei ordning med personval med ei viss sperregrense er ei slags ny ordning, og så spekulerer ein i kva konsekvensane kan bli. Men det er ingen ting nytt. Vi veit veldig godt korleis dette fungerer. Vi veit det i kommuneval, og vi veit det i fylkestingsval. I kommuneval gjer over 40 pst. av veljarane endringar på listene. Det er heilt openbert at veljarane har eit engasjement rundt kven som skal bli vald inn, og ønskjer å gje uttrykk for det.

I fylkestingsval, der ein har den same modellen som no blir føreslått, skjer det endringar. I mitt fylke f.eks., Sogn og Fjordane, er det folk i mitt eige parti som vert valde inn i fylkestinget på grunn av personstemmene. Eg trur ingen av oss såg noko spesielt negativt ved det. Tvert imot trur eg det var bra både for partiet og for dei at vi skapte det store engasjementet, og at folk ønskjer at folk skal bli valde inn.

Då vil eg òg leggje til at all kritikk her og spekulasjonar om dei negative konsekvensane av å sleppe veljarane til rammar òg fylkestingsval, utan at nokon ser ut til å ha eit stort problem med at det likevel er den ordninga vi brukar.

I den offentlege debatten, og òg her, blir det spekulert ein del rundt kva for konsekvensar det kan bli. Vil det f.eks. bli sånn at det er fleire menn, fleire eldre menn, som blir valde inn? Det treng vi ikkje spekulere så mykje i, for vi har faktisk ein del kunnskap. Det har vore ein grundig prosess før vi står her vi står i dag – med offentlege utval, med forsking, med kunnskapsinnhenting.

Institutt for samfunnsforsking har sett på valhistorikk, dei har simulert korleis ein sånn modell vil slå ut ved stortingval. Og kva er konklusjonen? Konklusjonen er ikkje det at det er menn – og eldre menn – som vil bli føretrekte og valde inn. Så det er ikkje noko forskingsmessig eller kunnskapsmessig belegg for å anta det. Det vi derimot ser i våre naboland – både i Sverige og i Danmark – som lèt veljarane sleppe til, er at ein kan få aksjonar med mange veljarar som ønskjer å stille opp og få inn sin kandidat, men det er ganske ofte unge kandidatar som ein ønskjer å få inn, det er kandidatar som representerer ulike grupper som er underrepresenterte, med minoritetsbakgrunn f.eks., og òg kvinner.

Rokkansenteret har òg forska på personval ved kommune- og fylkestingsval, og det dei finn, er at folk i stor grad stemmer på kandidatar på grunn av ståstaden til kandidatane i politiske saker, ikkje på grunn av ulike ytre kjenneteikn.

Det var vel representanten Thorheim som sa at ein risiko her er at såkalla kjende personar med lita tilknyting til partiet kan bli valde inn. Då vil eg seie at om Framstegspartiet er bekymra for at såkalla kjende personar med lita tilknyting til Framstegspartiet skal kome inn på Stortinget, bør dei kanskje ikkje setje dei personane på vallistene sine. I dag ser vi ein tendens til at ein set folk på valliste som i realiteten ikkje har noko ønske om å bli valde inn på Stortinget, og som partia ikkje har noko ønske om at skal bli valde inn på Stortinget, men dei set dei no der likevel, av ulike grunnar. Kanskje vil ein få ein slutt på det dersom det kjem ein situasjon der det er ei reell moglegheit for at alle som seier at dei stiller seg til disposisjon for å bli valde inn, faktisk kan bli valde inn. Eg trur ikkje det vil vere noko negativt for det norske demokratiet.

Vi skal nok heller ikkje overdrive kor mykje det vil ha å seie at ein slepper til veljarane meir. Eg trur heilt sikkert at det vil vere eit stort engasjement, eg trur heilt sikkert det vil bli endringar på listene, men eg trur òg at i all hovudsak vil listene bli omtrent sånn som dei er, fordi partia trass i alt tek ein del kloke omsyn når dei set opp listene – og fordi ein vil ha ei sperregrense.

Då ein begynte med denne modellen i Sverige, såg ein at 12 av 349 riksdagsrepresentantar vart valde inn på grunnlag av personstemmer – 12 av 349. Det er jo ikkje ei omvelting. Men sannsynlegvis var det veldig gode grunnar for at dei tolv skapte eit stort engasjement og mange nok menneske ønskte at dei skulle ta sete i nasjonalforsamlinga sjølv om partia deira hadde plassert dei lenger ned.

No går vi dessverre glipp av ei historisk moglegheit ein har hatt. Eg oppfattar at det eigentleg er eit fleirtal i salen her som seier at dei ønskjer å sleppe veljarane til i større grad. SV seier det, Kristeleg Folkeparti seier det, Senterpartiet seier det, Høgre, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne seier det. Men med unntak av dei tre siste har dei andre funne ulike grunnar for at dei ikkje er heilt fornøgde med den modellen som er føreslått, dei vil utgreie litt meir, få litt meir kunnskap – vi veit visst ikkje nok. Eg synest det er veldig synd at ein ikkje har klart å samle seg om det eit fleirtal i Stortinget eigentleg meiner – om dei då meiner det – nemleg at veljarane skal få sleppe meir til.

Så skjøner eg at representanten Lundteigen og Senterpartiet er veldig for ei sånn ordning, men eg skjøner òg at grunnen til at dei ikkje stemmer for, er at det har vore ei litt dårleg saksbehandling i komiteen. Det synest eg høyrest veldig rart ut. Eg sit ikkje i komiteen, men eg synest det høyrest ut som ein rar grunn til ikkje å skulle vere med på å bidra til å danne eit fleirtal for noko som er veldig viktig. Den moglegheita kjem no til å forsvinne for veljarane, som trass i alt er det aller viktigaste.

Ein skal sikkert utgreie litt meir, og kanskje kjem saka opp igjen i neste periode, og så finn ein sikkert ein grunn då òg for å utgreie litt til – eller kanskje ha ei litt høgare sperregrense, eller ha førehandskumulering, eller noko sånt. Eg synest ikkje det tener Stortinget til ære, eg synest ikkje det tener dei ulike partia til ære. Her burde ein ha klart å samle seg. Det har ein ikkje klart, og dei einaste som tapar på det, er veljarane.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:46:18]: Eg skal glede forsamlinga med å ha dagens kortaste innlegg. Eg ønskjer hermed å ta opp SVs forslag i innstillinga.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner [14:46:42]: Dette er en viktig prinsipiell sak, og jeg er glad for at Stortinget i dag diskuterer endringer i personvalgreglene for stortingsvalg. Det er, som representanten Rotevatn sa, ikke første gang, og det ser ut til at det heller ikke blir siste gang.

Jeg mener det forslaget regjeringen har lagt frem, er et godt og balansert forslag til nye personvalgregler. Jeg mener tiden er inne for å utvide og styrke demokratiet og gi velgerne reell innflytelse også på hvilke personer som velges som stortingsrepresentanter. Det har noe å si hvem som sitter på Stortinget, ikke bare hvilket parti de tilhører. Jeg tror at slik velgerinnflytelse vil berike politikken og demokratiet vårt.

Det er åpenbart at velgerne har et ønske om å kunne påvirke også hvilke personer som sitter på Stortinget. Ved stortingsvalget i 2013 var det hele 11,9 pst. som rettet på stortingsvalglisten. Det betyr at det var om lag 340 000 velgere som hadde synspunkter på rekkefølgen. Jeg er litt i tvil om de velgerne er kjent med at den rettingen ikke har noen reell verdi.

Partiene har en sterk posisjon i vårt demokrati. Det vil de også ha ved en endring som innebærer at velgernes innflytelse øker. Dette handler i realiteten om en balanse mellom partienes makt og velgernes innflytelse. Selvsagt vil en reell velgerinnflytelse også kunne få konsekvenser for hvem som velges inn på Stortinget. Samtidig har forskning vist at velgerne ofte har det samme syn på kandidatene som partiene har, og at det i stor grad er de samme kandidatene som plasseres høyt på listen av partiet, som også får mange personstemmer. Det vil fremdeles være slik at det er partiene som nominerer kandidater og dermed har full kontroll over hvem som stiller til valg. Det er bare rekkefølgen på de kandidatene som partiene har valgt å nominere, velgerne kan påvirke.

Jeg registrerer at det ikke er flertall i komiteen for det forslaget vi nå har lagt frem. Samtidig er jeg glad for at et flertall gir uttrykk for en prinsipiell støtte til at det skal være en mer reell velgerinnflytelse, og at regjeringen i dag vil bli bedt om å komme tilbake med et nytt forslag, etter at man har foretatt nye vurderinger hvor også merknadene er hensyntatt. Det vil jeg gjøre, og jeg vil også komme raskt i gang med det arbeidet.

Det er som sagt ikke første gang Stortinget diskuterer å endre reglene ved personvalg. Flere forslag har blitt fremmet i Stortinget, men så langt har det ikke blitt vedtatt noen endring. Når en ser på debatten som har vært i Stortinget tidligere, vises det ofte til et ønske om mer kunnskap og erfaring. Det er naturlig og fornuftig å ha et godt grunnlag før endringer gjøres. På valgområdet blir dette enda viktigere, da det handler om hvem som til syvende og sist skal sitte på Stortinget og vedta lover. Jeg mener imidlertid at vi har tilstrekkelig med kunnskap, men jeg tar til etterretning at det er et ønske om at vi skal gå en ny runde hvor også komiteens merknader kan bli hensyntatt, og det vil jeg som sagt også gjøre.

Det er også andre forslag som legges frem i proposisjonen som har fått flertall i innstillingen, bl.a. forslaget om innføring av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen. Jeg er glad for at det er flertall for dette forslaget. Jeg mener at de erfaringene vi har høstet med forsøk på denne ordningen, viser at det er grunn til å tro at dette vil bidra til å effektivisere valgavviklingen i kommunene som velger å benytte seg av dette. Jeg vil imidlertid understreke at det er frivillig for kommunene å benytte seg av denne ordningen. Som komiteen har merket seg, er det ingen av kommunene som har deltatt i forsøket, som ønsker å gå tilbake til papirmanntall.

En annen viktig lovendring er endring av frist for godkjenning av forhåndsstemmer. I dag må forhåndsstemmer være mottatt innen kl. 21 på valgdagen for å kunne godkjennes. Når forhåndsstemmeperioden varer til fredag kveld, har det i flere år vært utfordrende å sikre at alle avgitte stemmer kommer frem i tide. Når posten nå legger om sin postombæring, får det direkte konsekvenser for forsendelsen av forhåndsstemmer. Vi foreslår derfor å flytte fristen for godkjenning av forhåndsstemmer til tirsdag etter valgdagen kl. 17. Det er svært viktig at forhåndsstemmer som er avgitt innenfor lovens frister, blir tatt med i valgoppgjøret. Dette vil bety at valgresultatet vil foreligge noe senere enn vi er vant med, men veid opp mot hensynet til ikke å forkaste korrekt avgitte stemmer mener jeg at det er en pris vi må kunne leve med. Jeg er glad for at komiteen gir sin støtte til også dette forslaget.

Michael Tetzschner (H) [14:52:43]: Representanten Knag Fylkesnes holdt et forbilledlig kort innlegg. Man kan kanskje si at det var så kort at vi fortsatt er litt i det uvisse når det gjelder SVs eventuelle subsidiære stemmegivning. Det er selvfølgelig utmerket at han har tatt opp sitt eget forslag formelt, men det hadde også vært av interesse å høre hva SV vil stemme subsidiært, for det har vi hørt på ryktebasis at kanskje kunne øke støtten til forslaget fra regjeringen. Det hadde vært hyggelig.

Den kanskje viktigste grunnen til at jeg tar ordet nå, er den forunderlige opplysningen at fremdriften fra saksordføreren skulle ha påvirket Senterpartiets tankevirksomhet i forbindelse med denne saken. Da får man bare se på realitetene. Det er klart at man kan legge til grunn at en saksordfører fra det største regjeringspartiet vil skrive seg inn i det samme realstandpunktet som foreligger fra regjeringen, så det har ikke vært noe problem. Dessuten, hvis man ønsker en åpen prosess om realinnholdet i et forslag, behøver man slett ikke vente til saksordføreren har kommet med sine synspunkter og dermed låst sine egne standpunkter. Hvis man hadde ønsket det reelt, kunne man fått til det. Når jeg da også kan legge til, uten å røpe for mye fra komiteens indre liv, at det var jeg som saksordfører som gjerne ville ha denne saken før sommerferien – den er faktisk byttet ut i vår venteliste med en sak som ble overført til etter sommeren – synes jeg det er en ikke helt treffende kritikk. Derimot synes jeg at representanten Rotevatns observasjoner fra utsiden av komiteen er ganske presise. Jeg vil altså da si at i denne sak kan man formode at Senterpartiet ikke har vært så samstemte i å få en prosess raskt frem nå. Man ønsker å gi et inntrykk av at man er for økt velgerinnflytelse i prinsippet, det passer bare ikke ved det kommende valget.

Sveinung Rotevatn (V) [14:55:33]: Eg tek berre ordet kort for å seie at også Venstre kjem subsidiært til å støtte forslaget frå Senterpartiet dersom vårt eige, Høgre og Miljøpartiet Dei Grønes forslag fell. Statsråden må gjerne kome tilbake til Stortinget med ei ny og utgreidd sak, men vi er også einige med statsråden i at vi eigentleg har nok kunnskap frå før.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.