Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Aasrud (A) [13:34:55]: (ordfører for saken): Prop. 124 L for 2015–2016 er et svar på de krav som LO og NHO hadde i årets lønnsoppgjør, der partene ikke bare var opptatt av lønnstillegg, men også viste et stort samfunnsansvar ved å kreve utvidelse av hvor lenge en ansatt kan være permittert. Endringen ivaretar de bedriftene som opplever nedgang i aktivitet, men som samtidig har utsikter til å få nye arbeidsoppdrag i framtiden, arbeidsoppdrag som er avhengig av at bedriften beholder fagkompetansen og arbeidsstokken. Proposisjonen er et eksempel på den norske modellen, som er viktig for både arbeidsgivere og arbeidstagere ved at den tar i bruk et velkjent virkemiddel når arbeidsledigheten øker: bedriftens adgang til å permittere utvides i krevende tider. Det er næringslivet tjent med, og det er med på å sikre arbeidsfolk – arbeidsfolk som samtidig kan bruke tid på å oppdatere kompetansen sin for å være enda bedre rustet til innsats når nye oppdrag kommer. Derfor er det en enstemmig komité som støtter utvidelsen av perioden en ansatt kan være permittert, til 52 uker.

Komiteen har behandlet saken raskt, sånn at bestemmelsen kan trå i kraft fra 1. juli i år. Det er viktig fordi vi har den høyeste ledigheten på 23 år, og mange bedrifter vil måtte si opp ansatte hvis loven ikke endres.

Men her slutter enigheten i komiteen. Utvidet adgang til å permittere og kortere arbeidsgiverperiode ble brukt sist gang av regjeringen Stoltenberg under finanskrisen, selv om ledigheten da var på et lavere nivå og ikke så geografisk konsentrert som i dag. Da sysselsettingssituasjonen den gangen ble bedre, reduserte vi permitteringslengden. Sånn fungerer ordningen godt, i tråd med de utfordringer som til enhver tid er på arbeidsmarkedet.

Nå er det mange bedrifter som sliter. Oppdragene er borte, og inntektene forsvinner. Da mener Arbeiderpartiet det er feil å belaste bedriftene med en ny arbeidsgiverperiode etter 30 uker. Vi tror bedre om norske arbeidsgivere og arbeidstakere enn at de permitterer for å permittere.

Permitteringer har vært brukt som virkemiddel i Norge i mange tiår, og i statsbudsjettet er det redegjort for at 90 pst. kommer tilbake i jobb etter endt permittering. Som en håndsrekning til disse bedriftene og deres ansatte mener vi det er grunn til å lette på bedriftenes egenandel ved permitteringer. Derfor foreslår vi å redusere antallet dager som bedrifter må betale ut lønn før den ansatte får ytelser fra folketrygden, til fem dager. På samme måte mener Arbeiderpartiet at det riktig å godta delvise permitteringer på 40 pst., sånn at bedriftene kan tilpasse bemanning og oppdrag på en bedre måte.

Oppsummert: Arbeiderpartiet støtter forslaget om å utvide antallet uker en ansatt kan være permittert, til 52 uker, som vi foreslo allerede i vårt alternative statsbudsjett for 2016. Da foreslo vi også å redusere arbeidsgiverperioden til fem dager samt å godta delvis permittering på 40 pst. Disse forslagene gjentar vi i dag, og de er også innbakt i vårt forslag til revidert statsbudsjett for 2016.

I tillegg går vi imot å påføre bedriftene en ny arbeidsgiverperiode etter 30 uker. Vi har som sagt tiltro til arbeidsgiverne og mener det er feil å påføre dem en ny, økt kostnad, sånn som situasjonen er nå. En ny arbeidsgiverperiode vil også være byråkratiserende.

Våre forslag betyr over 100 mill. kr i mindre utgifter til bedriftene – bedrifter som sliter. Det mener vi er en riktig bruk av penger i en situasjon der vi har over 130 000 arbeidsledige. Derfor vil Arbeiderpartiet i dag stemme imot § 3 tredje ledd. Jeg vil også ta opp våre forslag, som sier henholdsvis at permitteringsloven skal endres, slik at arbeidsgiverperioden settes til fem dager, og at inngangsvilkåret i folketrygdloven reduseres sånn at man har rett på å få dagpenger dersom arbeidstiden er redusert med minst 40 pst.

Presidenten: Representanten Aasrud har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Arve Kambe (H) [13:40:00]: (komiteens leder): Dette er en god dag for norsk arbeidsliv. Regjeringen har nå fått flertall for utvidet antall permitteringsdager til 52 uker. Det er en god nyhet for bedriftene som møter et utfordrende marked med usikkerhet om framtidige oppdrag. Gjennom permittering der ansatte midlertidig er løst fra arbeidsplikten sin hos arbeidsgiver, og arbeidsgiver løses tilsvarende fra lønnsplikten, får bedrifter muligheter til å beholde arbeidskraft man vil kunne trenge når markedet enten er snudd, kommet tilbake igjen, eller bedriftene omstiller seg til nye markeder.

Permitteringsordningen er i praksis et spleiselag mellom den ansatte, bedriften og staten. Den ansatte går over på dagpenger betalt av staten. Bedriften skal betale lønn de første ti dagene. Deretter går den ansatte over på dagpenger i inntil 30 uker, sånn det er i dag.

Regjeringen foreslår i denne proposisjonen å utvide permitteringsordningen med ytterligere 19 uker, men at bedriften da skal ha lønnsplikt i fem dager. Det er en ganske grei deal etter vårt syn, når man da får 19 uker forlenget permittering etter det. Samlet sett blir det anledning til å permittere ansatte et helt år. Dette vil gi arbeidsro til en rekke bedrifter. Det er mitt håp at bedrifter som de siste månedene har sagt opp folk, nå kan trekke noen av disse oppsigelsene tilbake igjen og erstatte dem med permittering. Det gjelder særlig bedrifter i det petro-maritime miljøet på Sør-Vestlandet, i Haugesund, Stavanger og Rogaland.

Statistikk viser at det går bra med de aller fleste som ender opp som permitterte. Noen varsler blir trukket tilbake før permittering faktisk skjer, og andre ganger kommer folk tilbake fra permittering før periodens utløp. Dette viser at regelverket fungerer etter hensikten.

Samtidig er det en del utfordringer fordi denne gangen er omstillingen høyst sannsynlig av mer varig karakter. Det er viktig at næringslivet og de ansatte sammen med partene i arbeidslivet følger utviklingen nøye, fordi dagpengeregelverket fungerer sånn at man kan få dagpenger i maks to år– inkludert den tiden man er permittert, den kommer altså ikke i tillegg. Dersom en ved slutten av ett års permittering likevel ender opp med å bli oppsagt, er vedkommende i en utfordrende situasjon, ikke bare fordi man har bare har ett år igjen av dagpengene, men fordi en i mellomtiden har vært ett år ute av arbeidslivet. Dette er det viktig å være klar over for dem som blir permitterte. Noe av det regjeringen har gjort, er å gjøre det enklere å kombinere tiden som permittert med å ta utdanning, fullføre påbegynt utdanning og etterutdanning. De som har startet utdanning før de blir permitterte, kan fullføre den uten at de mister dagpengene. Dette er en meget god ordning som jeg anbefaler permitterte å benytte seg av. Utdanning er ofte den sikreste veien tilbake i jobb.

Det er krevende tider for store deler av norsk næringsliv, men det finnes også gladnyheter, sånn som vi fikk i dag. I min hjemkommune, Haugesund, hadde vi blant landets høyeste arbeidsledighetstall – 6,3 pst. – ved inngangen av 2016. Ved utløpet av mai måned – bare for noen dager siden – er det nå redusert fra 6,3 til 4,4 pst. Det gir stor tro på at regjeringens arbeid begynner å bære frukter, at satsingen på arbeid, aktivitet og omstilling fungerer, og det reviderte statsbudsjettet kom med ytterligere gode tiltak som kommer Sør-Vestlandet og Rogaland spesielt til gode.

Jeg vil gi honnør til partene i arbeidslivet som nok en gang ordnet et moderat og relativt støyfritt lønnsoppgjør. Det, sammen med et veldig godt statsbudsjett, veldig godt revidert budsjett, Norges lave rente, lave inflasjon og en kronekurs som er bra for eksportrettet norsk næringsliv, vil bidra positivt framover.

Kort tid etter at frontfagene var i havn, responderte regjeringen med å si ja til partenes ønske om utvidet permitteringsperiode i inntil 52 uker. Inntil det tidspunktet var det ulik oppfatning om permitteringsregelverket hos partene i arbeidslivet. Men at NHO/LO sendte felles brev til statsministeren og arbeids- og sosialministeren, viser nok en gang at trepartssamarbeidet fungerer. Jeg er glad for at regjeringen får stor tilslutning til forslaget, ikke bare i Stortinget i dag, men i store deler av norsk næringsliv, fagbevegelse og arbeidsgiverforeninger.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [13:45:05]: Nye tall om arbeidsledigheten viser at det er store regionale forskjeller. Det er også store forskjeller mellom bransjer. Økningen i ledigheten målt ved antall personer og i prosent siden samme tid i fjor er størst i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Mitt eget fylke, Aust-Agder, sliter også med ledighet. Mange av bedriftene våre er jo – la meg si det på den måten – oljerelaterte. Økningen har vært størst innen ingeniør- og IKT-fag og industriarbeid, som jo også er typiske petroleumsrelaterte jobber. Vi har også ferske tall som viser at det er 73 pst. flere helt permitterte enn på samme tid i fjor. Heldigvis ser vi også at omfanget av permitteringer har gått noe tilbake de seneste månedene, målt mot samme måned for ett år siden.

Deler av økonomien er inne i en krevende periode, og det er et tydelig behov for omstilling og strukturelle endringer. Noen jobber forsvinner fordi det er lite etterspørsel, mens andre har lysere utsikter litt lenger fram i tid. Da er det viktig at ledelsen i de forskjellige bedriftene jobber med å få inn nye oppdrag.

I forbindelse med årets lønnsoppgjør henvendte partene fra organisasjonene seg til statsministeren og anmodet om at det ble foretatt endringer i permitteringsordningen. Det har vi valgt å imøtekomme, og vi behandler derfor i dag en ny modell for dagpenger under permittering.

Dagpenger under permittering er et virkemiddel for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom en midlertidig periode med etterspørselsbortfall og mangel på oppdrag. Her er det viktig å huske på hva permittering skal gjøre. Den skal gi bedrifter mulighet til å holde på gode ansatte i en tid med lite oppdrag. Samtidig må permitteringen ikke bidra til å hindre en nødvendig omstilling. Eller for å si det på en annen måte: Det er flott hvis ansatte igjen kan jobbe når oppdragene kommer inn. Men det må ikke bli slik at de som er permittert, mister tid på å søke etter ny jobb hvis de allikevel ikke trengs i sin gamle.

Det har vært mange eksempler på at godt utdannede, kvalifiserte folk er holdt tilbake i bedriftene i dårlige tider med tro på at det skulle bli bedre. Der det ikke er blitt bedre, stiller de ganske langt bak i køen for å få ny jobb, og kanskje er det ikke noen ny jobb å få tak i når de skal ut. Dette blir feil.

Permitteringsordningen blir utvidet til 52 uker. Det er et godt tiltak for de ansatte som vil ha muligheten til å komme tilbake til sin egen jobb igjen. Samtidig vil de endringene som vi behandler i dag, gjøre permitteringsregelverket bedre. Vi får en ny periode med lønnsplikt i fem dager etter at dagpengeperioden på 30 uker er utløpt. Det vil gi arbeidsgiverne en riktigere belastning når de vurderer permittering kontra oppsigelser. Så vil dagpengeperioden forlenges med 19 uker. Perioden med lønn eller dagpenger økes dermed med 20 uker.

Alt i alt er dagens sak en god og balansert pakke. Det beste hadde vært om bedriftene slapp å permittere, men noen ganger kan det være både nødvendig og riktig, og da må reglene ta hensyn til mobiliteten i arbeidsmarkedet. Da er det også viktig at arbeidsgiverne gjør en realistisk vurdering av om de får nye oppdrag, og dermed om de trenger å beholde sine ansatte. Økt arbeidsgiverbetaling vil være med på å bidra til dette.

Kort og godt: Det vi alle vil, er jo at folk enten kommer tilbake til sin gamle jobb, eller at de fortest mulig kommer inn i en ny.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:48:50]: Det var viktig at lønnsoppgjøret mellom LO og NHO ble dratt i havn, og det var viktig at det var frontfaget som var i spiss. Det var da også naturlig at når regjeringa ble anmodet om å endre permitteringsregelverket, så stilte en seg underhånden positiv til det. Det er et eksempel på et trepartssamarbeid som har lang tradisjon, som ikke minst ble praktisert under den rød-grønne regjeringa, og som vi nå får erfaring for også blir videreført under den blå regjeringa.

Det er viktig at partene i lønnsoppgjøret tar ansvar, at de tar et stort ansvar. Jeg vil også understreke én ting, og det er at vi er heldige som har Teknisk beregningsutvalg, som legger fram et solid tallmateriale for forhandlingene for kalenderåret 2016, som er etter beste vurdering. Det medvirker til at det blir veldig liten forskjell mellom krav og tilbud i oppgjørene, i motsetning til bl.a. det som en har i jordbruket, der en ikke har et tilsvarende materiale. Det vil jeg si at angjeldende statsråder bør se på, for noe av årsaken til at vi har ryddige og ordentlige forhold i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO, er at vi har et teknisk beregningsutvalg som gjør jobben, slik tradisjonen er, nemlig å få fram tallmateriale for 2016. Vi har ikke noe tilsvarende i jordbruket fordi forhandlingene skjer for kalenderåret 2017, og for 2017 har ikke Budsjettnemnda noen tall annet enn prognosene fra Finansdepartementet om lønns- og kostnadsveksten. Dette var bare for å trekke en parallell.

Senterpartiet ga råd til regjeringa i god tid før lønnsoppgjøret om å utvide dagpengene ved permittering til 52 uker. Jeg er glad for at en samlet komité sier:

«Komiteen mener det er viktig at permitteringsreglene fungerer slik og at utvidet permitteringstid bare brukes når arbeidsledigheten er høy.»

Man har altså et pragmatisk syn på dette, og bruker det som et ekstraordinært virkemiddel for å rette opp store skjevheter i arbeidslivet.

Senterpartiet støtter forslaget om å utvide ordningen til 52 uker, og vi støtter komiteens tilråding i saken.

Det har vært noe diskusjon her om spørsmålet om å øke arbeidsgiverperioden fra 10 til 15 dager ved permittering ut over 3 uker. Det gir vi ikke vår tilslutning til, for vi mener at det som regjeringa har lagt fram, er en balansert løsning mellom stat, arbeidsgiver og lønnsmottaker. En slik balansert løsning, som ivaretar alles helhetsinteresser, har vår støtte innenfor knappe økonomiske rammer.

Statsråd Anniken Hauglie [13:52:16]: Forslaget vi i dag har til behandling, imøtekommer et ønske fra partene i frontfaget om endringer i regelverket for dagpenger under permittering i forbindelse med årets lønnsoppgjør.

Norsk økonomi er inne i en krevende periode med et betydelig behov for omstilling. Mange bedrifter er berørt, og ikke bare bedrifter som er direkte knyttet til oljevirksomhet. Det er for tiden store forskjeller i arbeidsledighetssituasjonen, bl.a. geografisk og etter hvilke yrkesgrupper som særlig berøres. Forslaget vil gi bedrifter som står overfor midlertidige problemer med manglende etterspørsel, mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft. De nye dagene med lønnsplikt vil stimulere bedriftene til å gjøre en ny og grundig vurdering av behovet for å permittere.

Regjeringen foreslår å innføre en ny, femdagers lønnspliktperiode for arbeidsgivere, som inntrer etter 30 uker med dagpenger. Samtidig foreslår vi å utvide den perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt, med ytterligere 19 uker etter disse fem dagene med lønnsplikt. Permitterte arbeidstakere får en tilsvarende utvidet rett til dagpenger under permittering. Perioden med lønn eller dagpenger under permittering økes dermed med 20 uker. Samlet periode med lønn eller dagpenger i en løpende permittering vil være 52 uker, bestående av til sammen 3 uker med permitteringslønn og 49 uker med dagpenger.

Jeg merker meg – og det er også nevnt fra talerstolen – at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kritiske til at regjeringen foreslår å øke arbeidsgiverperioden fra 10 til 15 dager ved permittering over 30 uker, og at de samme medlemmene er kritiske til at det ikke åpnes opp for delvis permittering med 40 pst.

Å åpne opp for delvis permittering med 40 pst. gjelder ikke endringene i permitteringslønnsloven, som vi behandler her i dag, men inngangsvilkår for retten til dagpenger. Kravet om 50 pst. arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger gjelder for alle helt ledige og permitterte. Et slikt forslag vil gi permitterte som har et arbeidsforhold de skal tilbake til, lettere tilgang til dagpenger enn de som er helt ledige. Forslaget, mener vi, vil innebære en urimelig forskjellsbehandling mellom permitterte og helt ledige som det ikke finnes noen velferdsmessig begrunnelse for.

Permitteringsregelverket skal balansere bedriftenes behov for fleksibilitet med samfunnets behov for effektiv utnyttelse av arbeidskraften. Dagpenger under permittering har også en statsfinansiell side som en bør ta hensyn til når regelverket skal utformes. Regjeringens vurdering er at de endringene som foreslås i permitteringsregelverket, balanserer disse hensynene nøye. Endringene legger til rette for at de bedriftene som nå opplever driftsstans, men samtidig har lysere utsikter noe fram i tid, skal unngå å måtte si opp verdifull kompetanse. Av hensyn til mobiliteten i arbeidsmarkedet er det viktig at arbeidsgiverne grundig vurderer behovet for å holde på arbeidskraften. Økt arbeidsgiverbetaling i permitteringsperioden vil kunne bidra til det.

Regjeringen følger utviklingen i antall permitteringer tett og vil orientere Stortinget om situasjonen bl.a. i budsjettdokumentene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [13:56:02]: 130 000 arbeidsledige kan på ingen måte sies å være en effektiv utnyttelse av arbeidsstyrken. Når vi ser bedrifter som sliter, som opplever driftsstans, men allikevel ser et lys i tunnelen slik statsråden beskriver det, ser ikke statsråden da at det er ganske krevende for de bedriftene å få en ytterligere arbeidsgiverperiode inn i et permitteringsløp? Mener statsråden at det vil styrke bedriftens mulighet til å overleve i en krevende situasjon?

Statsråd Anniken Hauglie [13:56:42]: Jeg tror de fleste vil mene at det er en ganske god ordning at staten overtar lønnsutgiftene i 49 uker. Vi er opptatt av å hjelpe de bedriftene som har framtidsmuligheter, og som har håp der framme, men vi er også opptatt av å balansere ulike hensyn, nemlig hensynet til dem som har behov for å beholde arbeidskraft og har tro på framtiden og muligheter i framtiden, med hensynet til de bedriftene som nå opplever et stort behov for å ansette nye folk. Da mener vi det forslaget vi har lagt fram, balanserer de hensynene – både behovene til de som trenger folk fordi de skal utvide og ekspandere, og behovene til de bedriftene som sliter, men som ser lys i tunnelen framover.

Rigmor Aasrud (A) [13:57:29]: Det statsråden nå sier, er jo å mistenkeliggjøre de bedriftene som faktisk bruker permitteringsordningen. Jeg tror ingen bedrifter permitterer ansatte hvis ikke de ser det lyset i tunnelen. Når en har opplevd en driftsstans, og inntektene blir borte, må jeg si at å påføre de bedriftene økte kostnader ikke høres ut som en fornuftig løsning for å holde hjulene i gang.

Mener statsråden at bedrifter vil misbruke en sånn ordning med å kunne forlenge permitteringer hvis ikke man har den stoppen som statsråden legger inn, som skal belaste bedriftene ganske mye når det gjelder økonomi i en situasjon der inntektene er borte?

Statsråd Anniken Hauglie [13:58:19]: Nei, jeg har ingen grunn til å mistenke bedriftene for det. Jeg må forutsette at bedriftene tar gode, kloke og korrekte valg. Men det som vi har forsøkt å diskutere de siste månedene, er nettopp hvordan vi skal ta hensyn til bedriftenes ulike behov. Vi ser nå f.eks. at bedriftene bare i Nordland sier de trenger 2 850 flere medarbeidere. I Troms trenger de 1 400 nye medarbeidere. 21 pst. av virksomhetene i Troms melder om at de har behov for å ansette flere. I en tid hvor bedrifter og landsdeler har et skrikende behov for arbeidskraft, må vi også se på hvordan vi på best mulig måte kan sørge for at de bedriftene som trenger folk, får tilgang på de menneskene, samtidig som vi også selvfølgelig skal ivareta behovene til de bedriftene som sliter, men som vet at de vil få kontrakter i nær framtid. Og det er de hensynene vi har hatt behov for å vurdere, og som vi mener at vi har lagt til grunn her.

Representanten startet med at 130 000 ledige ikke er effektiv bruk av folk. Nei, det er ikke det. Vi er opptatt av at de skal formidles til de ledige jobbene som er, landet rundt.

Vegard Grøslie Wennesland (A) [13:59:38]: Før regjeringen nå har gått inn for å utvide denne permitteringsperioden, har regjeringen argumentert sterkt imot den. Den har hevdet at dette vil ha en innlåsningseffekt og hindre mobiliteten. Nå går man altså inn for å utvide permitteringstiden.

Mener statsråden fortsatt at det har en innlåsningseffekt å være permittert?

Statsråd Anniken Hauglie [14:00:08]: Som jeg sa i svarene mine til forrige replikant, er det noen dilemmaer nå. I 2009 da det var full stans i alle bransjer over hele landet, var det på sett og vis enklere å bruke permitteringsregelverket, fordi man kan si man hadde en midlertidig stopp i produksjonen landet rundt, men nå er ikke det realiteten. Realiteten nå er at det er full stopp i deler av landet, og at det er full aktivitet i andre deler av landet. Det som er viktig for oss da, er at vi ikke låser inn den kompetansen som – man kan si – frigjøres i noen bransjer, hvis den er etterspurt i andre bransjer. Det håper jeg vi kan være enige om: at vi må sørge for at de bedriftene som trenger kompetanse for å ekspandere og for å vokse, får tilgang til det. Derfor har jeg også sagt at det vi nå foreslår om at bedriftene må sette en fot i bakken, kanskje også kan bidra til at de bedriftene som ser lys i tunellen og vet de får kontrakter, vil kunne bruke permitteringsregelverket, mens de andre, som kanskje finner ut at de ikke har muligheter, gjør en annen vurdering.

Vegard Grøslie Wennesland (A) [14:01:13]: Jeg forstår det fortsatt slik at regjeringen mener at dette har en innlåsningseffekt, og likevel velger de å utvide perioden. Det synes jo vi fra Arbeiderpartiet er gledelig. Det kommer som følge av at vi har den norske modellen, som fungerer ganske godt, på anmodning fra partene i lønnsoppgjøret.

Da har jeg egentlig bare lyst til å stille det enkle spørsmålet: Ble statsråden glad for brevet fra partene?

Statsråd Anniken Hauglie [14:01:41]: Når det gjelder innlåsningseffekt: Vi mener jo at vi har funnet en måte å redusere faren for det på ved at bedriftene nå må sette en fot i bakken etter 30 uker før de permitterer på nytt, men dette er ikke noen eksakt vitenskap. Nå får vi se hvordan denne ordningen fungerer. Jeg er veldig opptatt av trepartssamarbeidet. For oss var det viktig å unngå en ødeleggende streik i frontfaget. Vi var opptatt av å kunne bidra til å unngå den streiken. Det var dette partene ba om. I et trepartssamarbeid må alle gi og ta, og dette var det staten valgte å gi for å unngå en ødeleggende streik.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.