Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Roald Hansen (A) [15:01:04]: Forslagsstillerne ønsker at det innhentes «en uavhengig juridisk betenkning om Norges tilknytning til EUs finanstilsyn og forholdet til Grunnlovens bestemmelser knyttet til suverenitetsoverføring».

Dette spørsmålet er grundig omtalt i Prop. 100 S for 2015–2016, hvor Lovavdelingens vurderinger av myndighetsoverføring til henholdsvis ESA og EFTA-domstolen som innlemmelsen av de aktuelle rettsaktene i EØS innebærer, er lagt fram. Lovavdelingens vurdering er som kjent at deler av myndighetsoverføringen er mer enn lite inngripende, og regjeringen anbefaler at saken derfor bør behandles etter § 115 i Grunnloven, som krever tre fjerdedels flertall.

Det framgår av proposisjonen at Finansdepartementet har innhentet i alt fire vurderinger av konstitusjonelle forhold ved de ulike modellene som har vært framme i forhandlingene om EØS-tilpasningen til EUs finanstilsynssystem, og som de bygger framlegget på.

Grunnloven § 83 åpner for at Stortinget kan innhente juridiske betenkninger fra Høyesterett, slik Kristelig Folkeparti nå fremmer forslag om. Bestemmelsen har vært i bruk noen få ganger, siste gang i 1945 om Stortingets funksjonstid og sammenkalling etter frigjøringen. Et forslag om å innhente Høyesteretts betenkning om EØS-avtalens forhold til Grunnloven ble forkastet av Stortinget 23. september 1992. Det er Stortinget selv som vurderer både om dette er i tråd med Grunnlovens bestemmelser og hvilken paragraf saken skal behandles etter. Men det er en lang og sikker tradisjon for at Stortinget bygger sin vurdering på det grunnlag regjeringen legger fram, og regjeringen er konstitusjonelt ansvarlig for at den informasjon som gis, er korrekt og dekkende. Jeg nevner i denne sammenheng at Lovavdelingen gir sine juridisk-faglige vurderinger som et ekspertorgan og uavhengig av den politiske ledelse.

De konstitusjonelle sidene ved saken har også vært en del av behandlingen i finanskomiteen og utenrikskomiteen. Finanskomiteen hadde en grundig høring i saken, hvor også disse spørsmålene ble godt belyst. De fleste partiene gir sin tilslutning til regjeringens vurdering av dette punktet, selv om noen partier skulle ønske at forhandlingsløsningen var annerledes, og derfor ønsker at regjeringen skal gjøre nye forsøk ved forhandlingsbordet.

Som en del av begrunnelsen for forslaget heter det at «det er av stor betydning at Stortinget får tilstrekkelig med tid til å behandle» denne saken. Saken ble oversendt Stortinget innenfor den fristen vi hadde satt for at regjeringen kan påvente å få saken behandlet i vårsesjonen, 15. april.

Men saken har en mye lengre forhistorie. Stortinget har gjennom ulike dokumenter og konsultasjoner vært orientert om arbeidet med denne saken. I EU trådte finanstilsynsordningen i kraft 1. januar 2011, og deretter begynte forhandlingene med EFTA-landene om hvordan det kunne implementeres i EØS-avtalen. Det har vært orientert om disse problemstillingene og dette arbeidet fra og med finansmarkedsmeldingen 2009 og i hver melding fram til 2015. Det var orientert om i statsbudsjettene 2010, 2011, 2014, i revidert budsjett 2014 og i statsbudsjettene 2015 og 2016. Det har vært omtalt i EU/EØS-redegjørelsene fra 2013 og framover og i Europautvalgets møter. I Europautvalgets møte den 13. oktober 2014 gjennomgikk finansministeren og europaministeren hovedtrekkene i den løsningen som Stortinget nå har til behandling, og at løsningen er innenfor topilarsystemet, at den innebærer overføring av myndighet på enkelte områder til EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen, og at regjeringen vurderer det slik at den forutsetter samtykke fra Stortinget med tre fjerdedels flertall etter Grunnloven § 115.

Jeg vil også peke på at i Innst. 227 S for 2012–2013 til Meld. St. 5 for 2012–2013, hvor norsk tilknytning til byråer og tilsyn på generelt grunnlag var omtalt, ba en samlet utenriks- og forsvarskomité regjeringen vurdere en løsning i tråd med topilarsystemet i EØS-avtalen. Det er nettopp hva resultatet er blitt.

Jeg synes det er riktig å nevne dette fordi det er en sak som startet under den forrige regjering, som også arbeidet for en løsning helt i tråd med det som er blitt resultatet. Stortinget har vært løpende orientert om saken. Da er det vanskelig å hevde at den kom brått på Stortinget, og behovet for ytterligere konstitusjonelle avklaringer burde derfor avtegnet seg på et vesentlig tidligere tidspunkt i prosessen.

Arbeiderpartiet vil på denne bakgrunn stemme imot begge forslagene.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Trond Helleland (H) [15:05:56]: Det er ikke alltid man kan si at man tiltrer et innlegg fra en representant fra Arbeiderpartiet, men den grundige gjennomgangen som representanten Svein Roald Hansen nå hadde, viser jo at dette er en sak som Stortinget har vært kjent med i lang tid. Og så har det nå i innspurten av behandlingen i Stortinget vært et ønske fra Senterpartiet om først å utsette saken, og så fremme dette forslaget. Det har jeg stor respekt for. Men nå skal vi altså diskutere finanstilsynssaken i Stortinget på mandag. Det er gjort grundig rede for overfor alle gruppene at da vil det bli fullt frammøte og en grundig behandling, som gjør at vi får behandlet den saken på riktig måte. Høyre vil også avvise det forslaget som er fremmet – de to forslagene som ligger på bordet. Jeg viser for øvrig til den grundige gjennomgangen representanten Hansen hadde av forløpet i saken, som jeg også synes taler for at dette er en sak som man nå får ta og diskutere i Stortinget på mandag, og ikke ha en ekstra runde her i dag.

Roy Steffensen (FrP) [15:07:13]: Jeg må si meg enig med de to foregående talerne, så jeg skal være veldig kort.

Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet opplyse om at vi kommer til å stemme imot representantforslaget som er fremmet, og det løse forslaget som er lagt fram i salen.

Jeg ønsker ikke nå å gå inn i en debatt om selve finanstilsynssaken. Den skal vi debattere grundig på mandag. Når det kommer til forslagsstillernes bekymring om hvorvidt framgangsmåten her vil kunne skape presedens for framtidig suverenitetsavståelse til andre EU-byråer og -tilsyn, er min korte kommentar at det vil være naturlig at vi vurderer hver sak for seg etter hvert som de eventuelt skulle bli fremmet.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:08:08]: (komiteens leder): Det er riktig, som det er sagt, at selve saken antakelig kommer til behandling i sin fulle bredde på mandag. Vi har i komiteen hatt både høring og omfattende drøftelser om saken, det er det ingen tvil om.

Når vi fra Kristelig Folkepartis side likevel fremmer et forslag nå – selv om det er litt på overtid, ber jeg om at man allikevel imøtekommer det, slik at det kan behandles her i dag – hvor vi ber om at man i samsvar med Grunnloven § 83 ber Høyesterett utarbeide en juridisk betenkning om vår tilknytning til EUs finanstilsyn, har det sin grunn i at det har blitt en stadig sterkere debatt knyttet til om hvorvidt den løsningen som regjeringen anbefaler, og som antakelig vil få et betydelig flertall her, er innenfor Grunnlovens rammer. Regjeringen har jo selv – og det er fortjenstfullt – erkjent at dette er en vesentlig suverenitetsavståelse og skal derfor behandles etter § 115. Men vi mener det nå kunne være et godt grunnlag for eventuelt å få stadfestet at den løsningen som er valgt, er innenfor Grunnlovens rammer, ved å be Høyesterett foreta denne vurderingen.

Hvorfor bruker vi da § 83? Det er fordi dette er Grunnlovens egen anvisning om hvordan Stortinget kan be om en juridisk betenkning fra kompetent hold, utover regjeringen. Regjeringen har ikke den muligheten, det står ikke noe om det i Grunnloven. Derfor ligger det til Stortinget eventuelt å foreta den anmodningen.

Dersom det skulle vise seg at Høyesterett kommer fram til at dette ikke var innenfor Grunnlovens rammer, har vi spart både mye tid og krefter, slik at man ikke risikerer å komme i en situasjon hvor man først får en konkret sak som skal gjennom rettssystemet, og som kommer til Høyesterett – og dermed kan få en sluttsats som sier at dette ikke var innenfor Grunnlovens regler, med de påfølgende konsekvensene det får. Og det er slik at Høyesterett faktisk ikke har veket tilbake for å si at vedtak i denne sal har vært utenfor Grunnloven – det er nok bare å nevne Opplysningsvesenets fond og tomtefestelov som to viktige eksempler fra relativt kort tid tilbake.

Det er god grunn til å spørre seg om den konstruksjonen – jeg tror en kan velge det ordet – som nå er foreslått innenfor vår avtale, står seg i forhold til § 115, hvor det kan stilles alvorlige spørsmål ved den reelle innflytelsen Norge har, og særlig på bakgrunn av at det også av regjeringen er sagt at dette fort kan danne grunnlaget for hvordan vi skal behandle tilsvarende saker på andre saksfelt.

På den bakgrunn fremmer jeg vårt forslag.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har fremmet det forslaget han refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:12:11]: Vår grunnlov er hovedbærebjelken i hele vårt styresett. Det er vårt ansvar som storting å forvalte den og at vedtak vi gjør, er i tråd med Grunnlovens ånd og bokstav. Hvis man er i tvil, bør man stoppe opp, bevilge seg mer tid, og man bør innhente juridiske og konstitusjonelle vurderinger fra våre fremste fagfolk.

I denne saken er det veldig mye usikkerhet. Det er klare motforestillinger. Sakens omfang er svært stort. Det er den største suverenitetsavståelsen siden 1992, og det er andre gang i Norges historie at vi bruker § 115, en paragraf som krever tre fjerdedels flertall. Det viser alvoret i saken vi behandler. Har Stortinget tatt det inn over seg? Etter den hasteinnkalte høringen vi hadde i finanskomiteen 12. mai – som det ble kalt inn til på tirsdag, og som kom på torsdag, svært hasteinnkalt – har det kommet mange nye opplysninger som ikke er belyst i proposisjonen. Vår fremste grunnlovsekspert, professor Eivind Smith, som er alle partiers fremste rådgiver og faglige autoritet når vi skal fremme endringer i Grunnloven, har vært tydelig. La meg sitere:

«Løysinga regjeringa vil ha Stortinget med på er mest ei reint formalistisk omgåing av krava for myndigheitsoverføring i Grunnlova.»

Det er altså en «omgåing av krava for myndigheitsoverføring i Grunnlova». Tydeligere kan det ikke sies. Andre tunge juridiske fagmiljøer, som Universitetet i Bergen, har advart mot det, det samme har det juridiske fagmiljøet i Tromsø gjort.

Et hovedargument fra saksordføreren og fra regjeringspartiene har vært at det er tidspress. Fordi man på Island skal behandle saken så fort, kan ikke Norge stå igjen alene, derfor må vi hastebehandle saken og gjøre det raskere enn om vi skulle behandle et middels Dokument 8-forslag. Så får vi opplyst fra Island at der blir det ikke behandlet før sommeren. Der er det stor usikkerhet om utfallet. De fremste juridiske eksperter på Island advarer mot at det kan være i strid med deres konstitusjon. Derfor er det fortsatt til behandling i to komiteer i det islandske Alltinget.

Hvorfor skal vi ta lettere på vår grunnlov enn det Alltinget gjør på Island? Hvorfor skal vi hastebehandle en sak, når Island tar seg tid og dette uansett ikke vil tre i kraft før også Island har gjort sine vedtak? Hvordan kan vi være trygge på at det vi gjør, er i samsvar med Grunnloven, når våre tyngste juristmiljøer ikke er det, og når den fremste av dem alle, professor Eivind Smith, er så tydelig?

Det vi i Senterpartiet foreslår i dag, er et forslag om å få belyst saken bedre. Hvorfor frykter de andre partiene her i huset nettopp det? Jeg håper at man legger litt prestisje til side, er seg sitt ansvar bevisst, ser at det er svært omstridt om dette er i samsvar med Grunnloven, får inn tung juridiskfaglig kompetanse, får gjort en vurdering. Vi har tid til det, og vi må som parlament ta oss tid til det når det blir framsatt så tunge motargumenter fra så tunge fagmiljøer som vi her ser. Så min oppfordring er: Kjære medrepresentanter, stem for forslaget, slik at saken blir bedre opplyst!

Jeg vil også opplyse om at vi selvfølgelig vil støtte forslaget som Hans Olav Syversen tar opp på vegne av Kristelig Folkeparti. Det bør være et tankekors for de andre medlemmene i finanskomiteen at også finanskomiteens leder ser behov for en så tung juridisk vurdering som den han nå tar til orde for, og at de andre medlemmene i finanskomiteen og i Stortinget er så trygge på at de har en tyngre juridisk forståelse enn det de tyngste jusekspertene i Norge har.

Snorre Serigstad Valen (SV) [15:16:56]: Jeg er en sterk tilhenger av bedre overnasjonalt tilsyn med finansmarkedene – det trengs. Finanskrisen viste oss hva som skjer når man ikke på tvers av landegrensene har god nok oversikt over hvordan en av de viktigste næringene i verden forvaltes. Dette er en næring og et felt innenfor samfunnet som har store, store ringvirkninger for menneskers hverdag, men som er vanskelig å ha oversikt over, vanskelig å lovregulere og vanskelig å avhjelpe i krisesituasjoner.

Derfor er det med et litt tungt hjerte at SV har gått inn for ikke å støtte regjeringens forslag, og det skal vi gjøre nærmere rede for på mandag, kan det se ut til, når saken er satt opp til behandling. Men jeg føler det likevel er på sin plass å fortelle hvorfor jeg og SV, som i utgangspunktet er svært positive til et mer felles finanstilsyn på tvers av landegrensene, er så skeptiske i dette tilfellet. Det synes jeg både Hans Olav Syversen og Trygve Slagsvold Vedum har gjort godt rede for.

Viljen til å regulere og ha godt tilsyn med finansmarkedene må jo skje på en måte der alle i salen føler seg trygge på at man vet hva man gjør. I denne saken kan jeg ikke med hånda på hjertet si at alle i salen vil vite hva de gjør. Det har kommet motstridende signaler fra regjeringen om hvilke virkninger en slik innlemmelse vil ha. Det har kommet motstridende signaler fra de ulike partiene som støtter regjeringens forslag, om hvor inngripende slike endringer vil komme til å være overfor ikke bare Norges finanstilsyn og vårt lovverk, men også rettssubjekter i Norge.

Det er også uklart hvordan dette helt lar seg forene med Grunnloven § 115. Det står til og med svart på hvitt i proposisjonen fra regjeringen følgende:

«Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlete modellen at EFTAs overvåkingsorgan, kort tid etter mottak av et slikt utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak.»

Det det i praksis betyr, er at EFTA blir et kopivedtaksorgan for EUs tre finanstilsyn. All den tid vi ikke kommer til å ha stemmerett i EUs finanstilsyn, betyr det at Norge har begrenset innflytelse over et tilsyn som omfatter Norge og norske rettssubjekter. Det vil også bety at Norge og norske rettssubjekter har en annen og mer begrenset klageadgang enn det andre europeiske land og aktører i finansbransjen har.

Jeg har problemer med å se at det er godt nok godtgjort av flertallet at dette er en form for suverenitetsavståelse som er i tråd med hensikten med Grunnloven § 115. Da er den gode nyheten at det går det an å finne ut hvis man tar seg tid og innhenter juridiske betenkninger. Spesielt i saker hvor vi avstår suverenitet og for første gang tar i bruk denne paragrafen, bør vi ha et så godt beslutningsgrunnlag som mulig.

Dette er snakk om en sak som innebærer at Norges tilknytning til EUs finanstilsyn vil være uten praktisk reell innflytelse på politikken som pålegges oss. Det vil være en suverenitetsavståelse på kanten, vil jeg si, av det Grunnloven tillater. Vår tilslutning vil gi myndighet til EUs finanstilsyn som det er vanskelig å overskue de framtidige konsekvensene av. Norske aktører vil, så vidt jeg kan skjønne, ikke få tilgang til den ankenemnda som andre aktører vil ha tilgang til i EU. Det er tvilsomt i hvor reell grad norske myndigheter vil ha tilgang til domstolsprøving i tilfeller hvor EU-tilsynet tolker EØS-regelverket i strid med norske standpunkt. Ikke minst, som Syversen også var innom, vil Norge med tilslutning på de premissene som regjeringen nå har forhandlet fram, komme til å svekke Norges stilling i tilsvarende forhandlinger om deltakelse i EUs tilsyn innen andre områder, som telekom, personvern og energi. Og det er ikke hvilke som helst områder, det er ganske viktige områder for hvordan Norge styres, hvordan norske verdier forvaltes, og hvordan norske lover utformes.

Jeg er som sagt sterk tilhenger av bedre overnasjonal styring med finansmarkedene. Det forutsetter demokratisk styring med finansmarkedene, ikke å gi fra seg myndighet uten å kunne overskue konsekvensene av det. Jeg mener det beste tilhengerne av en norsk tilslutning til EUs finanstilsyn kunne gjort akkurat nå, var å slutte seg til forslagene fra både Kristelig Folkeparti og Senterpartiet om å skaffe bedre kunnskap om de reelle konsekvensene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:22:13]: I debatten de siste dagene har det kommet fram at det er representanter for ulike partier som støtter den bekymringen som Senterpartiet hele tiden har tatt til orde for. Spesielt i regjeringspartiet Fremskrittspartiet har det stått fram flere representanter som er svært skeptiske til den løsningen som nå har blitt valgt. Så min utfordring til Roy Steffensen, som snakker på vegne av Fremskrittspartiet, er: Er Fremskrittspartiets gruppe fristilt? Eller er det sånn at det går så mye prestisje i denne saken at folk ikke får lov til å stemme etter sin egen overbevisning? I et så stort og så prinsipielt spørsmål som å avgi suverenitet fra Det norske storting og det norske finanstilsynet til Brussel og det europeiske finanstilsynet, er det det som er holdningen i Fremskrittspartiet nå – at man pisker folk på plass? Eller kan den enkelte representant stemme etter det en selv mener er rett? Jeg håper i en sånn type spørsmål, som for meg ville ha vært et samvittighetsspørsmål, at Fremskrittspartiet ikke har blitt så regjeringstro at man ikke lar sine representanter stemme etter sin egen overbevisning.

Jeg er også sikker på at flere av de representantene som har blitt valgt inn her både fra Arbeiderpartiet og fra Fremskrittspartiet, har flagget høyt i valgkampen at de er for norsk suverenitet, at de er for at Norge ikke skal være medlem i EU. Da bør man også i en sak som denne bli fristilt. Det har vært tradisjon for i Det norske storting at representantene kan stemme etter egen overbevisning i nettopp slike spørsmål. Så min utfordring til Roy Steffensen er: Kan han på vegne av Fremskrittspartiet klargjøre om det er sånn at alle representanter i Fremskrittspartiet nå blir pålagt å følge partipisken, eller kan de stemme etter egen overbevisning?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.