Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [18:53:04]: (ordfører for sak nr. 11): Jeg vil aller først takke statsråd Horne for at regjeringen har utarbeidet denne familiemeldingen og dermed gitt Stortinget en anledning til å drøfte familiepolitikken.

Som saksordfører vil jeg raskt gjøre rede for innstillingen før jeg bruker resten av tiden på Kristelig Folkepartis familiepolitikk.

En samlet komité viser til at familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Familien er det første og for mange det viktigste av alle fellesskapene man gjennom livet blir en del av. Vi understreker samtidig at for mange oppleves ikke familien som et nært, omsorgsfullt og trygt sted. Når barn utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt, skal samfunnet og myndighetene gripe inn for å sikre barnet en trygg oppvekst.

Komiteen understreker at barns rett til en god oppvekst er grunnleggende. Alle barn har egne rettigheter, og foreldre har et ansvar for å ta vare på sine barn og sørge for en trygg oppvekst.

Komiteen påpeker at aksept og respekt for ulike familie- og samlivsformer har økt de siste årene. Familiemønstre og samlivsformer endrer seg.

Komiteen vil sikre at gutter og jenter skal ha like muligheter i praksis. Vi i Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen vil følge opp tiltakene fra likestillingsmeldingen, og regner med at det innbefatter alle Stortingets vedtak i den forbindelse.

Komiteen viser til at mange frivillige og ideelle organisasjoner gjør et godt og viktig arbeid for å støtte opp under familiene.

Komiteen skriver i innstillingen en god del om familieverntjenesten, for Stortinget har bedt om å få til behandling en helhetlig sak om familieverntilbudet. Vi mener det er viktig at Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet får en oversikt over og anledning til en helhetlig gjennomgang, også av familievernets dimensjonering, i tillegg til oppgaver og økonomi.

Når det gjelder de ulike økonomiske ordninger og tjenestetilbudet til barnefamiliene, understrekes det at barnefamilier i gjennomsnitt har vesentlig høyere utgifter enn familier uten barn, og at det er en god samfunnsinvestering å satse på barn og familier.

Komiteen viser til det offentlige utvalget som vurderer treffsikkerheten i de økonomiske overføringene til barnefamiliene, og går derfor ikke nærmere inn på disse.

Over til Kristelig Folkepartis familiepolitikk:

Hvorfor er familiepolitikken så viktig? Kristelig Folkeparti har denne våren fremmet vårt representantforslag som gir en helhetlig framstilling av vår familiepolitikk, verdigrunnlaget for den og hva den inneholder.

Kristelig Folkeparti mener det er riktig å prioritere ordninger som sikrer trygg oppvekst for barn og gode rammer for familiene. Det handler først og fremst om at barn trenger noen rundt seg som tar vare på dem. Det er helt avgjørende for at de skal kunne utvikle seg, og for at de skal få et godt liv – som barn, og senere som ungdommer og så som voksne.

For Kristelig Folkepartis del er målet med familiepolitikken først og fremst best mulig oppvekst for alle barn, og vi mener gode rammer for familiene er blant de viktigste virkemidlene for å oppnå dette.

Familiepolitikken kan også bidra sosialt utjevnende og bidra til mer likestilling. Men hovedformålet er trygg oppvekst og sterke familier. Det er viktig for Kristelig Folkeparti å advare mot en familiepolitikk som er utformet først og fremst for å sikre deltagelse i arbeidslivet. Vi er enig i at høy deltagelse i arbeidslivet er viktig, men familiepolitikken handler først og fremst om barnas behov og familienes behov.

God familiepolitikk legger til rette for at vi kan føde barn i Norge og sikre barn en trygg oppvekst. Den støtter opp rundt familiene og sikrer at begge foreldrene kan kombinere familie og arbeidsliv, dersom de ønsker det.

Kristelig Folkeparti vil at foreldrene skal få mer tid sammen med barna sine, ikke mindre. Det er et viktig premiss for familiepolitikken at familier er forskjellige og har ulike behov. Kristelig Folkepartis fremste mål er et barnevennlig samfunn, et samfunn der barnas behov blir prioritert og får fortrinn.

Fordi barn er forskjellige og har ulike behov, er det viktig at familiepolitikken legger til rette for at familier kan ta ulike valg, og at ikke alle familier må velge nøyaktig like løsninger.

Helt avslutningsvis vil jeg peke på de gode merknadene i innstillingen om familievernet og om hvordan Stortinget ser for seg den videre utviklingen for familievernets del og for familievernets viktige samarbeidspartnere, herunder Alternativ til vold, som tilbyr en spesialisttjeneste som supplerer familievernets tilbud.

Jeg vil i et senere innlegg forklare hvilke forslag vi kommer til å stemme for, men jeg tar opp det forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Geir Jørgen Bekkevold tatt opp det forslaget han refererte til.

Anette Trettebergstuen (A) [18:58:29]: (ordfører for sak nr. 12): Regjeringens familiemelding føyer seg inn i det som etter hvert begynner å bli en tradisjon fra denne regjeringen, nemlig det å levere stortingsmeldinger som ikke svarer på folks oppfattede utfordringer. Vi så det sist i behandlingen av likestillingsmeldingen. Den fikk hard medfart i Stortinget for å være grei på analyse, men svært fattig på tiltak. Og der mange av oss nå hadde forventet en melding om familienes hverdagsutfordringer, fikk vi en melding om familier med spesielle behov, og en melding som i stor grad handler om familievernet. Det er vel og bra, men det er langt fra det vi hadde forventet oss, eller det norske familier nå trenger.

Hverdagsutfordringene til familier flest er helt glemt i denne meldingen. Den har ingen tiltak for å gi familiene mer fleksibilitet, mer tid, den har ingen løsninger på tidsklemma og ingenting som kan gjøre familiene mer likestilte og dermed valgfriheten mer reell.

Meldingen og regjeringen har åpenbart også et svært snevert syn på hva familiepolitikk er, og det er helt åpenbart koblet fra likestillingspolitikken og den brede, generelle velferdspolitikken.

Debatten om tidsklemma handler ofte om en svært meningsfull hverdag – men en stressende hverdag, med henting, bringing, aktiviteter og press på familietiden, som de fleste familier kjenner på i hverdagen. Politiske tiltak kan selvsagt aldri alene løse tidsklemma, og vi politikere kan ikke sørge for at en stresset pappa husker å putte datterens regnbukse i sekken, eller at en travel mor faktisk rekker den fotballkampen, for det er selvsagt et personlig ansvar å få hverdagen til å gå opp. Men det er behov for politiske tiltak som kan gi barnefamiliene mer tid sammen, større trygghet i hverdagen, samtidig som arbeidslinjen og likestillingen styrkes.

Arbeiderpartiets familieutvalg foreslo tidligere i vår flere konkrete løsninger for å møte de utfordringene familier flest kjenner på, slik at flest mulig skal oppleve reell frihet til å kunne ha barn og samtidig jobbe eller studere. Vi vil ha økt fedrekvote. Vi diskuterer gratis barnehage, utvidede åpningstider og en satsing på en bedre og billigere SFO.

Det er på tide å tenke nytt om småbarnsfasen. I denne perioden kan f.eks. bare det å ha en halvtime ekstra rundt middagsbordet, litt mindre stress med henting i barnehagen eller litt mer tid til frokosten bety mye for en familie. Også den typen tiltak er helt fraværende i meldingen – dessverre.

Friheten til det å være familie må i større grad framover også inkludere dem som ønsker å være familie på en annen måte enn den klassiske kjernefamilien, for dagens familier er mye mer mangfoldige enn tidligere. Ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, LHBT-personer med og uten barn, aleneforeldre, samværsforeldre, fosterforeldre, enslige og vennefamilien er eksempler på det mangfoldet av familieformer vi har i dag – uten at meldingen tar dette inn over seg. Mange av de velferdsordninger og rammer som storsamfunnet legger rundt familiene, tar ikke dette nye mangfoldet inn over seg og imøtekommer ikke dette mangfoldets behov.

Økningen i kvinners yrkesdeltagelse har vært og er et stort bidrag til arbeidslivet og til økonomien i Norge. Familiepolitikken må fortsatt legge til rette for at det skal være mulig for både far og mor å kombinere arbeid og familie – at omsorgsansvaret fordeles likere. Også her svikter regjeringen fullstendig gjennom å ha svekket de ordningene som beviselig har gjort det mulig å kombinere arbeidsliv og familieliv, som pappakvoten, tiltak mot deltid og en godt balansert arbeidsmiljølov.

Omsorgsfamilier og familier som strever, må oppleve at fellesskapet stiller opp for dem, enten det er helsestasjonen, skolehelsetjenesten, Familiens hus, familievernkontoret, barnehagen, skolen eller arbeidslivet. Fellesskapet skal sammen styrke og utvikle ordningene som hjelper disse familiene til å mestre hverdagen. Men en regjering som har ambisjoner om en god familiepolitikk, kan ikke gi seg der. Den må også være opptatt av de brede velferdsordningene, mangfoldet av familier, tidsklemma, studenters utfordringer, omsorgsfamiliene og likestillingen. Denne regjeringen gjør dessverre ikke det.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Mette Tønder (H) [19:03:35]: Det er skrevet hyllemeter om familiens støttende, kjærlige, men også nedbrytende egenskaper. Frode Grytten sier:

«Kjernefamilie resignerer og gir opp å rydde heime. Etter eit par år blir det ikkje meir rot likevel. Dei finn ingenting, men dei finn lykka.»

Leo Tolstoj sier i starten på Anna Karenina:

«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.»

Nils-Fredrik Nielsen legger i Tristesser i utvalg mer lakonisk til:

«Uten familien hadde han aldri klart å være så mye hjemmefra.»

En ting er sikkert: Familien berører oss og irriterer oss. Familien støtter, men skaper også traumer. Familier bygges på kjærlighet, men noen bygges på hat. Familien er for noen det største, for andre noe de helst ville vært foruten.

Dette er den første familiemeldingen siden Bondevik II-regjeringen la frem sin. Mye har skjedd i årene som har gått. Familiene har blitt mer mangfoldige og til en viss grad mer åpne. Malen som jeg vokste opp med, med mamma, pappa og to barn, gjerne en jente og en gutt, er blitt utvidet med medmødre og -fedre. Det er blitt fosterforeldre og adoptivforeldre. Besteforeldre lever lenger, og vi får barn senere, så besteforeldre blir mer inkludert i familien. Barn opplever også ofte at familiebegrepet utvides etter at foreldrene går fra hverandre.

Familiene har blitt mer digitale. Det gir muligheter, men også utfordringer.

At barn har egne rettigheter og ikke bare er en del av familien, har også blitt forsterket på disse årene. Avveiningene rundt dette ser en klart i den sterke debatten vi har rundt barnevernet, og i det offentlige ordskiftet om oppdragelsesmetoder.

Det har altså skjedd mye de siste årene siden siste melding, og meldingen som nå er fremlagt, speiler dette. Meldingen er kunnskapsbasert og bygger på forskning og erfaring fra mange samfunnssektorer. Samlet gir dette retningen til den fremtidige politikken. Samtidig er meldingen et verdidokument, som løfter regjeringens, og dette partiets, syn på familien som grunnleggende enhet og byggestein i samfunnet vårt. Tittelen Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter viser til de verdiene som bør være grunnsteinen i familiepolitikken.

Noen av hovedpunktene i meldingen er

• at familiene tar de beste valgene selv

• at familierettede ordninger skal være fleksible og gi valgfrihet

• at familier som strever, skal få riktig hjelp til rett tid

• at forebygging av konflikter og dårlig helse er viktig og samfunnsøkonomisk riktig

• at trygge foreldre som mestrer egne liv, gir trygge barn

• at deltakelse i arbeidslivet gir gode rammer rundt familiers liv

Informasjonsteknologien løftes frem som viktig for familielivet og familiers hverdag. Meldingen drøfter muligheter og ulemper ved teknologien og peker på behovet for økt foreldrekompetanse i å snakke med barn og unge om utfordringene, som f.eks. mobbing og vold på nett. Dette er tema som ikke var høyaktuelle da siste melding ble laget, men som i høy grad er det nå.

Meldingen tar ikke bare opp spørsmål rundt de første småbarnsårene, men drøfter også utfordringene for storbarnsforeldre og barn og voksne med funksjonsnedsettelser.

For første gang er også besteforeldre omtalt i en stortingsmelding om familier.

Familiepolitikken skal være med på å bygge fundamentet slik at hjemmets fire vegger står støtt, men det er allikevel viktig at husets fire vegger ikke blir så ugjennomtrengelige at vi ikke ser når noen har det vondt. Vold i nære relasjoner gjør det trygge utrygt, og det er viktig at de som ønsker hjelp, raskt får det, men også at man på de møtepunktene samfunnet har med voksne og barn, på helsestasjoner, i barnehager, på skoler, hos Nav eller andre steder, er lydhøre, tør å spørre og ikke er redde for å gripe inn.

En barndom med foreldre som ikke makter å ta vare på barn, er vond der og da, men skaper også ringvirkninger til neste generasjon. Meldingen tar opp dette temaet og sammenstiller alle tiltak som er satt inn for å nå voksne og barn i denne situasjonen.

Det har skjedd store endringer i barns posisjon i samfunnet. Fra å skulle ses, men ikke høres, regnes barn nå som individer med egne rettigheter, i tråd med FNs barnekonvensjon. Det er viktig at barn høres og medvirker i saker som angår dem. Dette er et viktig og gjennomgripende perspektiv i meldingen.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [19:08:06]: Familien er det mest verdifulle fellesskapet ein kan ha. Familien byggjer seg saman til å bli ein tryggleiksarena i livet, frå barn til vaksen og frå generasjon til generasjon. Samfunnet rundt må støtta opp når familien har utfordringar. Dei fleste familiar vil klara seg utmerket sjølv, men når det kjem nedturar som ikkje familien sjølv taklar – økonomiske kriser og anna – må det vera ein livstryggleik rundt ein. Utvikling, relasjonsbygging, tryggleikstenking, kjærleik og omsorg finn ein i dei fleste familiar, men av ulik grad og tyngd.

Mykje har hendt med familien sidan siste stortingsmelding om familiar. For å gripa endå lenger tilbake i historia har eg som mor lyst til å seia at eg har hatt gleda av å ha fødd barn både på 1970-, 1980- og 1990-talet, og ein bør jo berre nemna foreldrepermisjonen, som har auka monaleg over mange år.

Fleire kvinner er i fullt arbeid, og dei tek meir utdanning. Yrke der det for det meste var menn, har no blitt snudd opp ned og fått fleire kvinner. Moglegheitene til å klara seg sjølv som sjølvstendig individ og familie er mange fleire i dag. Sambuarskap, som omtrent ikkje var kjent fram til 1980-talet, er no nesten det mest vanlege. Besteforeldregenerasjonen er i meir aktivitet enn før, og dei fleste arbeider når dei blir besteforeldre, både kvinner og menn. Dei eldre lever lenger og er meir friske.

Samstundes må ein sjå at det finst fleire utfordringar. Fleire bur aleine, og einsemd er et aukande samfunnsproblem. Samstundes som vi bur i eit godt land, har vi fleire som treng helsetenester, og fleire som treng råd og bistand på ulike område. Fleire familiar blir oppløyste, og talet på konfliktar ved samlivsbrot er aukande. Vi strevar framleis med eit høgt sjukefråvær, og det er framleis store forskjellar på dei ulike hjelpetenestene frå kommune til kommune.

Regjeringa fokuserer på familiane med denne meldinga. Ein ser utfordringane på dei ulike områda, og ein arbeider godt med tiltak på utfordrande område. Samstundes er det viktig at familiar skal kunne stå på eigne bein, også når det buttar litt imot. Fleksibilitet og valfridom for den enkelte familien er viktig.

Sjølv om regjeringa sikrar og støttar opp om familien på fleire område, er det òg område ein må arbeida endå meir med. Inntektssikringsordningane må vera gode, og ein må styrkja arbeidet mot barnefattigdom endå meir. Så langt har regjeringa gitt dette området eit løft ved både å ha lagt fram ein fattigdomsstrategi og jamleg å fokusera mykje på området.

Vald og seksuelle overgrep er eit anna trugsmål mot familiane, og aukinga av dette er alvorleg. Både barn, unge og eldre er utsette for vald i nære relasjonar, og fleire stortingsmeldingar tar opp dette. Regjeringa følgjer opp dette med mange tiltak. Førebygging i kommunane må ein fokusera meir på, og ein opptrappingsplan er på gang – og det er vi svært glade for.

Teknologien har også blitt ein del av kvardagen til familien. Dette er både på godt og på vondt. Vi snakkar kanskje mindre med kvarandre fysisk, men vi sender meldingar og «skype-ar» i fleng. Samstundes er det ein stor informasjonsflyt som kan bidra til å betre informasjonen til familiane. Oppdateringar av og moglegheiter for kva ein kan gjera ved utfordringar og problem, er lettare å få kunnskap om. Det er bra.

Frivillig arbeid er viktig for familien, og må få eit endå betre fokus framover. Familieverntenesta er også eit område som regjeringa har satsa stort på, med auka midlar og stillingar. Dette er eit viktig område som bør utviklast endå meir innan førebygging, på tvers av ulike tenester.

Å hjelpa familiar til å bli gode og trygge er eit viktig arbeid. Eg vil spesielt framheva at regjeringa vil etablera ei nettbasert, interaktiv, lett tilgjengeleg og kunnskapsbasert rådgivingsteneste for foreldre, slik at ein i størst mogleg grad kan meistra sin eigen familiesituasjon.

Det er viktig at foreldre er likeverdige omsorgspersonar både under samlivet og etter eit samlivsbrot, der barnets beste alltid skal vera overordna. Vi treng meir forsking ut frå barnets perspektiv på familiar ved samlivsbrot, delt bustad og flytting.

Regjeringa er opptatt av familiane og deira ståstad i samfunnet til kvar tid. Framstegspartiet er svært glad for dette, eit parti som alltid har eit stort hjarte for familiens ve og vel.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:12:55]: Sammen med innstillinga om stortingsmeldinga Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter, som ble godkjent i statsråd 15. april, behandler vi nå innstillinga til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om familiepolitikk, som ble presentert for Stortinget 12. april. Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti er elleve forslag til vedtak. Ingen av disse forslagene er tatt opp av Kristelig Folkeparti i disse to innstillingene, og det er sjelden opptreden. Jeg vil si at det er litt rart at ikke egne forslag følges opp med forslag til vedtak når en har gitt inntrykk av at dette er noe en vil ordne opp i.

Dette er den første stortingsmeldinga om familiepolitikken siden 2003, og det er et viktig tema. Senterpartiet er en varm forsvarer av en familie med ulikt innhold som grunnleggende enhet og byggestein i samfunnet vårt. Tittelen i stortingsmeldinga – ansvar, frihet og valgmuligheter – viser bare noen av de verdier som bør være grunnsteinen i familiepolitikken. Fellesskap som bistår hverandre, rask hjelp er dobbelt hjelp og systematisk blikk fra det offentlige for å bedre liv og bistå dem som sliter, er også viktige setninger for Senterpartiet.

Meldinga har mye informasjon, men en svak analyse av hvordan ulike økonomiske systemer fremmer eller svekker fellesskapet i familien eller fellesskap mellom folk. Stortingsmeldinga er svak i å vise retning og har få konkrete tiltak. Komiteen har gjort en etter min vurdering svak jobb. Regjeringas likestillingsmelding var også rimelig innholdsløs, men komiteen gjorde der et stort arbeid og fikk retning. For barnehagemeldinga tok også komiteen affære, fremmet sentrale forslag, fikk ny retning, mens det for den familiepolitiske meldinga sies lite om konkrete, bindende tiltak.

Hvorfor kommer en med en stortingsmelding når en ikke har et innhold med mening om økonomiske ordninger? Alle etablerte ordninger er i spill, ingen retning angis, regjeringa gir dem bare omtale. Senterpartiet har derfor sett seg nødt til å fremme løse forslag for å be regjeringa komme tilbake til Stortinget på viktige delområder innen familiepolitikken. Jeg fremmer derfor på vegne av Senterpartiet våre forslag 2–9 samt 16–18, som er en videreutvikling, bl.a., av Kristelig Folkepartis forslag i representantforslaget som de ikke fremmer. Senterpartiet støtter ikke forslag 1 i innstillinga. Vi støtter forslagene 11, 12, 13 og 15 fra SV. Vi støtter ikke SVs forslag 10 og 14.

Senterpartiets forslag omfatter mange temaer. Det gjelder barnetrygden, som nå blir angrepet fra flere partier. Etter Senterpartiets vurdering må den sikres som en universell ordning, uten skattlegging og behovsprøving. Det gjelder kontantstøtten, som må videreutvikles og realverdiene må sikres. Det omhandler fedrekvoten ved fødselspermisjon, som Senterpartiet mener må gjeninnføres til 14 uker.

Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti peker i merknader i innstillinga på familievernet, som har utfordringer med sentralisering og det å ha nok kapasitet. Vi fremmer forslag om at Stortinget får drøftet utviklingen i familievernet i en egen sak.

Engangsstønaden er en ordning som Senterpartiet vil utvikle. Forskjellen på økonomiske ordninger for fødende kvinner som har arbeidstilknytning og ikke har arbeidstilknytning ved fødsel er stor, og engangsstønaden er også viktig for studenter.

At en familiemelding ikke er tydelig på utfordringene i barsel- og fødetilbudet er oppsiktsvekkende. Det er saker i media omtrent hver uke om kapasitet og kvalitet i fødetilbudet. Jordmortilbudet i kommunen er ikke styrket i takt med kortere liggetid på fødeavdelingene. Nye fødetilbud bygges nå med tanke på at fødende kvinner skal ligge seks timer – ikke dager – på sjukehus etter fødsel. Da må jordmortilbudet i kommunene styrkes. Også gravide kvinner må få et reelt tilbud om å gå til jordmor i svangerskapet. Nå lønner det seg for kommunene å sende gravide til lege, for da betaler staten. Her må en gå gjennom ordningene for å stimulere til at kommunene styrker jordmortjenesten.

Senterpartiet har forslag om familievikar og vil vise til debatten i forrige uke, da Stortinget behandlet saken om tiltak for flerlingfamilier. Senterpartiet varslet da at vi ville komme til å ta opp forslag om dette i familiemeldinga. Vi foreslår ikke at det skal være en lovfestet rett, men at det skal bli en ordning i alle kommuner for familier med særlige og akutte omsorgsbehov.

Hege Ulstein i Dagsavisen hadde en prisverdig artikkel som gikk inn på det under tittelen Familieutflukten, hvor hun bl.a. sa at det finnes et tiltak som kunne hjulpet dem, nemlig en familievikar som på kort varsel kan steppe inn når det oppstår en krise.

Som tidligere nevnt har Senterpartiet tatt opp igjen tre av Kristelig Folkepartis forslag, delvis like, delvis noe videreført. Det er viktig for oss at vi også tilrettelegger for bedre ordninger for studenter som får barn ved at vi får god tilrettelegging og bedre stønadsordning. Det er viktig for oss for å sikre at den økonomiske situasjonen for foreldrene i barnets første leveår er mer lik enn det vi har i dag. Familiens styrke erfarer vi når det røyner på for noen, derfor er det viktig at de som har gode familier, viser en raushet sånn at vi bruker fellesskapets midler til dem som ikke har tilsvarende styrke når en er i en krevende situasjon.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Terje Breivik (V) [19:18:06]: Når Stortinget i dag handsamar ei melding om familien og familiepolitikk, er det mykje ein kunne ha drøfta, ikkje minst fordi omgrepet «familie» har vorte så mykje meir mangfaldig berre i laupet av tida sidan førre familiemelding vart handsama her på huset. Og politikken me fører no, får dimed andre fylgjer for fleire.

For Venstre er det ein verdi i seg sjølv at menneske er ulike og tek ulike val. Respekt for ulikskap er inkluderande, for respekt betyr nysgjerrigheit i møte med det ukjende og toleranse for at det gode liv ikkje er likt for alle.

Det vert levd ulike liv i dette landet – heldigvis. Dette er ei forståing som etter kvart har fått tilslutning i dei fleste partia på Stortinget, men eg har likevel eit visst behov for å minna om at vegen dit ikkje berre har vore bein. Det er ikkje mange år sidan Stortinget debatterte ekteskapslovgjevinga, og røystegjevinga tydeleg reflekterte at respekten for ulike liv ikkje var komen heilt i mål overalt.

Med alt det sagt handlar ei melding om familiar fyrst og fremst om barn og oppvekstvilkåra me gjev barn i ulike familiar. Barna sitt beste er og skal vera det førande prinsippet. I Noreg veks dei aller fleste barn opp i trygge familiar. Ungdomsgenerasjonen har det betre no en nokon gong tidlegare. Dei kjenner ei sterkare tilknyting til foreldra sine, tek lengre utdanning, er mindre kriminelle og nyttar mindre rusmiddel. Men sjølv om den store majoriteten har ein god oppvekst, er det somme som likevel fell utanfor, og som har fått tildelt familiar som ikkje klarar å gje dei den tryggleiken dei treng. Fleire unge slit òg med psykiske plager. Med ganske enkle grep kan me bidra til å sikra desse barna betre livskvalitet og sosial mobilitet langt utover dei fyrste leveåra, i alle fall eit stykke på veg. Men som det er med dei fleste enkle grep, kostar dei pengar.

Det er gjort mykje bra på familiefeltet i denne stortingsperioden. Eg vil særleg trekkja fram det me har fått til saman i dei ulike budsjetta: satsinga for å kjempa mot barnefattigdom – ei satsing med forgreiningar både inn mot barnevernet og inn mot barnehagetilbodet for låginntektsfamiliar – og satsinga på familievernet. Eg er særleg glad for at det siste har fått ein sentral plass i meldinga. Eg vil òg nemna satsinga på helsestasjonar og skulehelsetenesta. I førre veke vart det dessutan semje mellom fleirtalspartia om ein opptrappingsplan for barn og unge si psykiske helse. Me har med andre ord saman gjort mange viktige grep for å sikra at dei som av ulike årsaker fell utanfor på eit tidleg stadium i livet, skal ha dei beste sjansane til likevel å få den tryggleiken dei treng.

Eg er òg glad for at me er samde om å halda fram med det arbeidet. Eg konstaterer at familiemeldinga er litt som dei andre meldingane me handsamar på familiefronten dette halvåret, som likestillingsmeldinga og fosterheimsmeldinga – det som ikkje står, er enklare å kritisera enn det som faktisk står. Og det som ikkje står, handlar mykje om pengar. Den jobben er me innforstått med at me lyt ta i samband med budsjettet til hausten.

Det er slik at dei fleste av forslaga som Senterpartiet og SV fremjar i salen i dag – mange gode forslag – handlar òg om pengar, og høyrer difor heime i den same debatten me tek kvar haust. Etter at desse lause forslaga vart kjende, har me rett og slett ikkje har hatt tid eller høve til å gå dei rundane me må gå dersom me skulle ha støtta denne typen forslag. Men eg vil understreka at Venstre i utgangspunktet støttar både intensjon og ambisjon i mange av desse forslaga. Me tek difor unna retten til å koma tilbake til dette på ein dertil egna måte i budsjettsamanheng eller på anna vis.

Somme av forslaga slår dessutan inn opne dører, t.d. forslag 17 om sosiale rettar for sjølvstendig næringsdrivande, som me allereie er på god veg til å løysa gjennom tidlegare budsjettrundar, og som er i prosess.

Me finn likevel å kunna støtta forslag nr. 1, nr. 5, nr. 14 og nr. 16. Fleire av desse er variantar av forslag me sjølve har fremja i tidlegare debattar. Me er elles sjølvsagt opne for dei argumenta som vert førte i debatten.

Kirsti Bergstø (SV) [19:23:19]: Det kjennes spesielt å behandle en familiemelding rett etter et av de groveste angrepene på kjærligheten og mangfoldet i vår tid, rett etter at 50 mennesker har blitt drept for å være i et fellesskap av mennesker som er glad i andre mennesker med samme kjønn. Det setter overskrifter og begreper som ansvar, frihet og valgmuligheter i perspektiv. Nok en gang må vi slå fast at vi aldri er i mål – vi er ikke i nærheten av mål før noens kjærlighet slutter å vekke andres hat.

Kjærlighet er slett ikke alltid verken likeverdig eller rettferdig. SV har fremmet en del forslag her i dag som vi mener er nødvendig for å styrke denne meldingen, og for å styrke de menneskene som utsettes for vold av sine kjære.

Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem. Verken det enkelte forhold eller samfunnet kan kalles likestilt så lenge noen holdes nede av overgrep, av makt, av kontroll. Men vi må heller aldri leve i den illusjonen at volden ikke kommer og kan ramme blindt i et av verdens mest likestilte land. For å bekjempe samfunnsproblem trengs det systematikk i arbeidet, det trengs bevissthet, det trengs handling. Derfor foreslår vi at alle kommuner skal ha handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og vi foreslår at kommunene skal sikres kompetanseheving på feltet. Videre ser vi at det er behov for et botilbud etter endt opphold på krisesenter og foreslår bedringer gjennom Husbanken for å bøte på det.

Vi foreslår også å styrke barneperspektivet gjennom en boligpolitikk som bedre kan ivareta barns behov for trygge boliger, og også gjennom endringer i barnevernloven til en rettighetslov.

Så må jeg si at det er gledelig at komiteen i behandlingen av familiemeldingen legger vekt på at familien skal være et trygt og oppbyggelig fellesskap, at det er brede velferdsordninger som er grunnlaget for alles trygghet og gode liv, og at frihet er en grunnverdi. Derfor håper jeg at alle partier kan samles i dag om forslaget som SV fremmer om at det skal legges fram en sak for Stortinget om å reformere omsorgslønn og pleiepenger snarest.

Jeg gjør oppmerksom på en liten endring i eget forslag. Vi ber regjeringen snarest og senest i forbindelse med budsjettet for 2017 legge fram en sak om forbedring av pleiepenger og omsorgslønn for Stortinget. Det burde være uproblematisk å slutte seg til all den tid det faktisk står i regjeringserklæringen at det skal skje. Mange familier i en krevende livssituasjon med unger som har et så stort hjelpebehov at det krever både årvåkenhet, pleie, tid og kjærlighet kanskje hele døgnet, lurer på når disse endringene skal skje. Om ungen din er alvorlig syk, har man noen av de tyngste bekymringene det er mulig å bære. Om man ikke har inntekt og trygghet for brød og bolig, kan det briste.

Den rød-grønne regjeringen gjorde utredninger og forarbeid. Nå handler det om å gå fra papir til praksis. Om det er sånn at vi alle er enige om at dette er nødvendige grep og forbedringer, bør vi lytte til dem som har kjent at det har hastet lenge.

Representanten Trettebergstuen sa at dette er ikke en melding som møter hverdagens utfordringer og behov, men kun konsentrerer seg om dem med hjelpebehov. Jeg vil si at det er et stykke igjen til den faktisk gjør det. SV har fremmet noen forslag i dag for å bedre på det. Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp de forslagene hun selv refererte til.

Statsråd Solveig Horne [19:27:40]: Familien er samfunnets grunnleggende enhet, byggestein og verdiformidler. Regjeringen ønsker med denne meldingen å framheve og styrke familiens rolle i samfunnet og belyse de viktigste forutsetningene for at familiene skal kunne fungere godt.

Det er 13 år siden det ble fremmet en familiemelding, og mye har skjedd i samfunnet rundt oss, både her hjemme og ute i verden.

Familien er en viktig ressurs og er avgjørende for god psykisk og fysisk helse og mestring. Meldingen legger til grunn at det brede mangfoldet i familieformer skal respekteres og støttes når sentrale verdier, lover og konvensjoner er ivaretatt.

Familien tar de viktigste og beste valgene selv. Velferdstjenestene gir familiene muligheter til å ta gode valg som passer i egen hverdag gjennom bl.a. helsetjenester, foreldrepenger, engangsstønad ved fødsel, barnehage, skole, barnevern, familievern, bostøtte, overgangsstønad, eldreomsorg mv. Samtidig er ikke alltid tjenestene like godt koordinert overfor familier med sammensatte problemer. Noen opplever å bli kasteballer mellom ulike offentlige tjenester. Et mål med meldingen er å understreke at den lokale koordineringen av familienære tjenester, forebygging og tidlig innsats er nødvendig.

Jeg har lyst til å trekke fram mange gode eksempler fra kommuner som gjør et godt arbeid på dette feltet. Typiske familienære tjenester er samlokalisert i familiesentre eller Familiens hus. Disse kommunene har bedre forutsetninger for å møte behovet for helhetlige og koordinerte tiltak overfor den enkelte familie.

Sju av ti foreldre er trygge i foreldrerollen, men likevel er ikke dette en motsetning til noen ganger å ha behov for hjelp og veiledning. Familieverntjenesten er blitt kraftig styrket de siste årene. Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har regjeringen fått på plass en historisk satsing på familievernet. De siste tre årene er budsjettet økt med over 90 mill. kr. Dette har resultert i en økning med over 60 årsverk i tjenesten. Økningen vil styrke behandlingskapasiteten, redusere ventetiden og gi større mulighet for forebyggende arbeid og samarbeid med andre familierettede tjenester.

For å sikre større og mer robuste fagmiljøer har familieverntjenesten gjennomgått en prosess hvor små kontorer er blitt slått sammen. Tilbudet til befolkningen har ikke blitt påvirket av dette. Utekontor og filialkontor ivaretar behovet for rådgivning, behandling og mekling. Det totale antall lokasjoner er tilsvarende som før sammenslåingene.

Det er mitt håp og ønske at flere familier vil benytte lavterskeltilbudet om par- og familieterapi, også utover mekling ved samlivsbrudd, og jeg vil også sette i gang en kartlegging av hvordan familier med innvandrerbakgrunn bruker familieverntjenesten for å forebygge problemer som kan oppstå. Det er viktig at familievern i større grad kan arbeide forebyggende i samarbeid med kommunale tjenester for å forhindre at samlivsproblematikk og konflikter fører til alvorlige familieproblemer og samlivsbrudd.

Vi har satt i gang et utredningsarbeid på dette området og vil på den bakgrunn vurdere å få inn tydelig tekst om forebyggende arbeid i lov om familievernkontor.

Meldingen drøfter hvordan familier og foreldre kan få rådgivning, kurs og programmer for å styrke sine omsorgsferdigheter. Foreldrestøtte ytes fra kommuner, ideelle organisasjoner og gjennom barne- og familieverntjenestene. Utfordringene for familier med funksjonsnedsettelser, samiske familier og familier med innvandrerbakgrunn løftes. Det trenger ikke foreligge et problem for at foreldrerådgivning er nyttig. De aller fleste foreldre og familier har spørsmål om oppdragelse og grensesetting fra tid til annen. En digital og kunnskapsbasert rådgivningstjeneste rettet mot både små- og storbarnsfamilier blir etablert.

Sentrale prioriteringer innen familievernet i 2016 er arbeid med høykonfliktsaker, med familier som lever med vold, og foreldre som opplever at barnevernet overtar omsorgen for barna deres. For å møte disse utfordringene er det etablert spisskompetansemiljøer. De skal spre god kompetanse og kunnskap om praksis, og det er et viktig arbeid.

Meldingen omtaler likeverdig foreldreskap både før, under og etter samliv og drøfter barnelovens bestemmelser om foreldreansvar, bosted og samvær. Endringer i barneloven kommer til Stortinget som egen sak.

Denne meldingen er et verdidokument. Det er en melding som inneholder 61 tiltak på tvers av sju departementers ansvarsområde og gir retning for å finne løsninger som ofte finnes gjennom bedre samhandling. Disse forslagene ivaretar alle familier, både uten og med problemer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) [19:32:54]: Innlegget til statsråden var et fint innlegg om familievern, men fritt for hverdagsproblemene til familier flest.

Statistikken sier oss alt om hvordan vanlige familier har det, hvordan vanlige familier velger, og hvilken valgfrihet de har. Hvorfor tror statsråden det er slik at familier flest generelt velger at det er mor som skal være mest hjemme og ta mer av omsorgen for barn, og at det er far som skal ta minst permisjon og forfølge karrieredrømmen, mens mor ikke gjør det? Er det helt naturlig? Er det biologisk? Hvorfor er dette vanlig?

Statsråd Solveig Horne [19:33:39]: Igjen drar representanten Trettebergstuen opp alle forslagene som hun mener denne meldingen ikke inneholder. Men det er altså 61 forslag som er med på å ivareta familien, både med de utfordringene de har, og de problemene som kan komme.

Det som er gjennomgående med denne meldingen, er at vi løfter opp familien som en grunnleggende enhet, men også at familiene skal klare å løse sine hverdagsutfordringer på den måten som de finner best, det å respektere at familien har en valgfrihet, at familien vet best. Det er slik i Norge at både kvinner og menn har en unik mulighet til å kombinere arbeidsliv og familieliv, men i motsetning til representanten Trettebergstuen har altså regjeringen tro på at familiene selv, hjemme rundt kjøkkenbenken, klarer å finne ut av hvordan de ordner sin hverdag.

Anette Trettebergstuen (A) [19:34:36]: Folk velger helt klart best selv. Men denne regjeringen fører en politikk som reelt sett gir folk og familier færre muligheter og mindre valgfrihet ved at man har kuttet i pappapermen, svekket arbeidsmiljøloven, skapt dyrere barnehager og lengre køer, økt kontantstøtten og kuttet i tiltak mot ufrivillig deltid – alt dette hele tiden med henvisning til folks valgfrihet. Folk skal selvsagt få lov til å velge selv, men det gir ikke større valgfrihet for folk at man må jobbe midlertidig, at man må jobbe ufrivillig deltid, eller at en far ikke får ta ut pappapermen sin.

Vår oppgave som politikere er å spørre hvorfor folk velger som de gjør. Regjeringen lukker øynene for at de små og store valgene folk tar, tas innenfor noen rammer og forventninger fra samfunnet rundt og kanskje ikke alltid er så frivillige som vi tror.

Avviser statsråden at rammene som politikken skaper rundt livene til folk og familiene, også avgjør hvilke valg man reelt sett kan ta?

Statsråd Solveig Horne [19:35:37]: Familiene i dag har utrolig mange gode velferdsordninger som er med og skaper en bedre hverdag for den enkelte familie. De velferdsordningene, som det er politisk enighet om, er med på å gjøre hverdagen for familiene enklere.

Jeg har ikke som politiker eller statsråd behov for å gå inn i hvert enkelt hjem og spørre hver enkelt familie: «Hvorfor har du gjort ditt valg selv, på den måten?» Jeg har tro på familiene, på at de klarer å ta de valgene som er best for deres familie der og da. Det har altså familiene i Norge i dag mulighet til med de gode velferdsordningene – både foreldrepengeordning, barnehage og kontantstøtte, som har vært viktig for denne regjeringen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [19:36:33]: I meldingen er det noen tydelige merknader knyttet til å kunne gi barn egne samtaler hos familievernet. I 2014 var det bare 7 pst. av barna som fikk tilbud om egen samtale. Vi har forventninger til at både stortingsvedtak, og i tillegg de økte budsjettmidlene, skal gi tydelige resultater. Kan statsråden si noe om hva slags nivå hun ser for seg at vi skal ha kunnet nå i løpet av 2016? Er hun fornøyd med at bare 10 pst., 20 pst. eller 30 pst. av alle barn skal få et tilbud om egen samtale hos familievernet? Stortingsvedtaket lyder vel «alle barn»?

Statsråd Solveig Horne [19:37:19]: Jeg er veldig glad for at vi har fått støtte for at med de midlene som regjeringen nå har lagt opp til, skal flere barn få mulighet til å få en samtale når foreldrene går til mekling eller i familieterapi. Jeg er også glad for at tallene viser at den økningen og den satsingen vi har hatt på familievernet, har gjort at flere barn får denne samtalen. Barns rett til å bli hørt er grunnleggende i all lovgivning her i Norge, og det er viktig at familievernkontorene jobber på den måten, slik at vi kan tilby hvert barn en slik samtale der det er ønskelig for familien.

Det er vanskelig for meg å si om det skal være 7 pst., 10 pst., 20 pst. eller 100 pst. Jeg tror vi alle skulle ønske at alle barn fikk muligheten til å bli hørt og få en slik samtale, og det er det vi jobber ut fra framover nå.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:38:28]: Vi vet at det i dag bygges ut nye fødetilbud som innebærer at de fødende skal ligge seks timer på sykehus etter fødsel. Blant annet legger Haukeland sykehus opp til at 40 pst. av de fødende forventes å forlate sykehuset innen seks timer. Det viser at det blir et økende behov for et godt jordmortilbud i norske kommuner for å sikre forsvarlig oppfølging av mor og barn i svangerskapet og barseltida. Vil denne politikken fra spesialisthelsetjenesten, som er statens ansvar, føre til at statsråden vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om økt jordmortilbud i norske kommuner, slik at det lønner seg for kommunene å ha sitt eget jordmortilbud og ikke henvise til lege, slik som det foregår mye av i dag?

Statsråd Solveig Horne [19:39:27]: Nå er ikke dette helt mitt ansvarsområde, men jeg skal prøve så godt jeg kan, å svare representanten.

Det er slik, som representanten sier, at når mødre som har født, nå reiser hjem tidligere, er det nødvendig med et godt tilbud ute i kommunene. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen i budsjettene, i samarbeid med både Kristelig Folkeparti og Venstre, har økt tilbudet på helsestasjonene, og ikke minst også de øremerkede midlene som nå er kommet til helsestasjonene. Det er viktige tiltak som gjør at kommunene kan satse på helsestasjonene. Da må det være opp til den enkelte kommune om de i den satsingen ønsker å ansette jordmødre, eller om det er andre måter de vil ordne dette på. Der har jeg tro på lokaldemokratiet. Men det er viktig at kommunene tidlig har et godt helsetilbud på helsestasjonene for mødre og familier for å kunne komme inn og hjelpe, slik at de kan forebygge på en bedre måte.

Kirsti Bergstø (SV) [19:40:31]: Statsråden sier i sitt innlegg at hun har tro på familien og på familiens valgfrihet og evne til å ta fornuftige, kloke og gjennomtenkte valg. Så ser vi at er det noe mange familier vil, så er det å ta vare på hverandre når noen er syke. Særlig viktig er det for foreldre å kunne ta vare på ungene sine når ungene er syke, og gjerne langvarig syke. Det er derfor SV i dag fremmer forslag om at pleiepengeordningen, omsorgslønn, må komme til Stortinget som sak snarest mulig. Derfor lurer jeg på om barneministeren ser behovet for at barna får tryggere rammer i form av at foreldrene sikres økonomisk når de skal være hjemme og ta vare på syke barn, at forbedringer i pleiepengeordning og omsorgslønn vil bidra positivt til det, og at det haster å få det på plass.

Statsråd Solveig Horne [19:41:31]: Jeg er opptatt av alle familier som har utfordringer i hverdagen, enten de har barn som er syke, eller, som vi diskuterte i forrige uke, har hatt flerlingfødsel, fått flere barn på en gang. Derfor er det viktig at kommunene har gode tiltak og tilbud til familiene, som møter de behovene den enkelte familien har.

Regjeringen har satset på foreldrestøttende tiltak ute i kommunene, og har økt bevilgningen fra 3,5 mill. kr til 16 mill. kr. Det er penger som kommunene kan bruke i dette arbeidet.

Jeg vet at helseministeren nå jobber med en satsing på pårørende, noe som er et viktig arbeid overfor pårørende til barn som er syke, eller andre pårørende som trenger ekstra hjelp. Det som er viktig, er at vi tenker forebyggende, at vi kommer inn tidlig for å hjelpe det enkelte foreldrepar til å bli trygge og gode foreldre for barna sine, og at familiene får hjelp til de utfordringene de har i enkelte faser av et familieliv.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [19:42:52]: Familiemeldingen tar opp viktige områder for alle i Norge. Det er mange viktige temaer. Det er viktig å trygge familiene i dette landet – til det beste for familiene og for barna.

Da blir jeg litt forundret over at Arbeiderpartiet sier at familieverntjenesten ikke er aktuell. Hva med hverdagsutfordringene? Ja, da synes jeg kunnskapen mangler hos Arbeiderpartiet. Det nytter ikke å sitte og utforme familiepolitikken på Youngstorget. Man bør reise ut til familieverntjenesten. Det er nemlig en skjult skatt. Det er et gratis lavterskeltilbud, og de som jobber der, er dyktige fagfolk med høy kompetanse.

Norge er unikt når det gjelder familievernkontorene. Kontorene er spredt over hele landet, og er både offentlig og kirkelig eid. Det er ikke slik at familievernkontorene er skilsmissekontor alene. Riktignok må par som skiller lag og har felles barn under 16 år, komme til mekling, men det er til barnas beste. Familieverntilbudet er så mye, mye mer: parterapi, familieterapi, forebyggende arbeid, utadrettet arbeid og samtaler med barn.

Tjenesten har fått en historisk budsjettøkning, med over 90 mill. kr de siste tre årene.

Mange har erfaring med å gå til familievernkontoret, og det er ikke et nederlag. Mange får hjelp til å håndtere hverdagen eller kriser, med råd om å sette barna i sentrum. Et mål er at flere barn skal bli hørt og medvirke i saker som angår dem. Derfor er familievernkontoret styrket med 5 mill. kr i år, for nettopp samtaler med barn. Det framgår av tallene fra familievernet i fjor at det allerede er en økning i samtaler med barn.

Et viktig forslag i meldingen er å vurdere en lovfesting av forebyggende arbeid i lov om familievernkontorer. Jeg har forstått at regjeringen, med Solveig Horne i spissen, ønsker et tett samarbeid med de lokale familietjenestene og familievernet. Samlet kompetanse må utnyttes bedre, til det beste for familiene som strever – før krisen blir akutt.

Jeg er fortsatt forundret over at Arbeiderpartiet kan si at dette ikke har noe med hverdagsutfordringer for barnefamilier å gjøre. Det er nettopp det det har. Familieverntjenesten er som sagt en skjult skatt i dette landet. Dette må vi slå ring rundt, og dette må vi bygge videre på. Det er nettopp det vi trenger.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [19:46:01]: Som sagt, Kristelig Folkeparti er veldig glad for anledningen til å drøfte familiepolitikk i Stortinget. Det er ikke så veldig mange ukene siden vi diskuterte en annen viktig melding i denne salen, nemlig likestillingsmeldingen.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Stortinget er bevisst på sammenhengen mellom familiepolitikk og likestillingspolitikk. Vi mener det er nødvendig å tenke både likestilling og familie samtidig, ikke enten–eller, og at nøkkelen til god familie- og likestillingspolitikk ligger i samspillet mellom disse to. Det er viktig å utvikle politikk som ivaretar familiens behov og likestillingshensyn. Familielivet er best når det preges av likestilling og likeverd, og likestillingskampen handler bl.a. om rett til og mulighet til å kunne kombinere barn og familie med deltakelse i arbeidslivet, i samfunnslivet og i beslutningsfora. Det er en viktig del av likestillingspolitikken å sikre at foreldre kan delta i arbeidslivet dersom de ønsker det.

Kvinner og menn møter i dag ulike forventninger og begrenses i sine valgmuligheter. Det er ikke sånn det skal være. Derfor må likestillingspolitikken sikre like muligheter, likelønn, jevnere arbeidsdeling mellom mor og far og mulighet til å kombinere jobb med familieliv og det å ha barn.

Familiepolitikk handler først og fremst om barnas behov, en trygg oppvekst og god støtte til familiene. Kristelig Folkeparti mener de gode politiske løsningene finnes i samspillet mellom disse hensynene. Det blir ikke god familiepolitikk dersom likestillingsperspektivet mangler, og likestillingspolitikken blir ikke bra dersom den ikke legger til rette for at vi skal kunne klare å kombinere arbeids- og familielivet på en god måte.

Når det gjelder Kristelig Folkepartis voteringsorden i dag, hvordan vi skal stemme, er det sånn at i tillegg til familiemeldingen har Kristelig Folkeparti fremmet et representantforslag der vi løfter fram en rekke konkrete forslag som vi mener kan forbedre familiepolitikken. Mange av dem er budsjettforslag som vi tar med oss til høstens budsjettrunder. I vårt alternative budsjett beskriver vi hvilke av disse forslagene vi mener må prioriteres i budsjettet for 2017, og budsjettforhandlingene vil vise hvilke av disse forslagene vi får gjennomslag for. Vi fremmer derfor ikke forslagene nå, men dette kommer vi tilbake med når vi skal prioritere innenfor 2017.

Kristelig Folkeparti kommer til å stemme for Senterpartiets forslag nr. 2, nr. 4, nr. 6, nr. 7 og nr. 8. Når det gjelder forslag nr. 4, der realverdien av kontantstøtten skal sikres, er det det å si at realverdien har blitt godt ivaretatt gjennom den markante økningen vi fikk til i budsjettet for 2015.

Morten Stordalen (FrP) [19:49:30]: Det er ganske spesielt å høre på kritikk spesielt fra Arbeiderpartiet om denne meldingen. De satt selv i hele åtte år og syntes ikke det var viktig å legge fram en melding. Man må gå 13 år tilbake for å finne noe. At de nå er veldig engasjert, er lite troverdig.

Norge er et av de mest likestilte landene i verden. Norske menn og kvinner har en unik mulighet til å kombinere familie- og arbeidsliv. En av de viktigste forutsetningene for at familien skal fungere godt, er å være i lønnet arbeid. De familiepolitiske ordningene og lønnede permisjonene gjør det i stor grad mulig for begge foreldre å være i jobb og samtidig ta seg av familien.

Jeg er glad for å representere en regjering som har satt strategien «Barn som lever i fattigdom» på dagsordenen, et godt verktøy for å motvirke fattigdom og som har fått budsjettøkning de siste årene. Bufdir har fått i oppdrag å utvikle et sett med indikatorer som skal gjøre det lettere for kommunene å identifisere hvilke barn og unge som er rammet av fattigdom. Nav har startet med flere pilotprosjekter der utsatte familier med sammensatte problemer møtes samlet og koordinert. Disse familiene skal bl.a. lære budsjettering og økonomi for å få hjelp i de ulike tjenestene.

Meldingen understreker noen viktige rammer rundt familiens valg: arbeidslivet, inntektsutviklingen, inntektssikringsordningen og boligspørsmål. Denne regjeringen har styrket bostøtten og antall utleieboliger.

Hver dag tas det beslutninger i familien som har betydning for økonomien til familien. Gjeldsnivået i norske, unge familier er høyt, men de aller fleste klarer å betjene sine lån.

I meldingen omtales opplæring i økonomi for unge, ulike nettportaler for prissammenligning, gjeldsrådgivning og viktigheten av god og riktig informasjon om forbrukernes rettigheter slik at folk kan ta informerte valg. Jeg vil gi honnør til regjeringen og statsråden, som vil styrke arbeidet for å motvirke barnefattigdom og hindre at fattigdom går i arv, bl.a. ved å følge opp barnefattigdomsstrategien «Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015–2017», videreutvikle tilskuddsordningen som er målrettet mot barnefattigdom, følge opp implementering av Sjumilssteget i kommunene, der det er utarbeidet en sjekkliste for hvordan kommunene ivaretar barnekonvensjonsbestemmelser, utvikle og prøve ut et helhetlig oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier ved Nav-kontor, følge opp strategi for boligmarkedet og «Bolig for arbeid – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid», fortsette opplæring i personlig økonomi, som Finansportalen, Økonomilappen og Sjef i eget liv, og følge opp ny handlingsplan for universell utforming – listen er lang.

I tillegg har denne regjeringen styrket barnevernet, økt kompetanse og veiledning nettopp for å holde familien samlet, noe som burde vært gjort for mange år siden, men denne regjeringen har tatt grep. Når Arbeiderpartiet kritiserer, er det lite troverdig.

Sivert Bjørnstad (FrP) [19:52:29]: Familie og oppvekst er noe de fleste av oss har et forhold til. Det legger viktige rammer for barn og unge i deres viktigste og første fase i livet. Familieforhold har også stor betydning for hvordan samfunnet arter seg, og hvordan menneskenes grunnleggende verdier blir utformet. Saken vi i dag skal behandle i denne salen, er derfor utrolig viktig, og jeg er glad for at regjeringen løfter fram familiepolitikken gjennom denne stortingsmeldingen.

Trygghet og forutsigbare rammer er de viktigste forutsetningene for en forsvarlig og sunn oppvekst. Vold i nære relasjoner skader og ødelegger disse forutsetningene, og rammer mennesker der de skulle ha vært tryggest, nemlig i familien. Vold i nære relasjoner omfatter all fysisk og psykisk vold og trusler mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer. Det omfatter også barn som er vitne til vold i familien.

Nyere studier viser at vold og seksuelle overgrep dessverre rammer en betydelig del av befolkningen. Eldre er også en målgruppe som er utsatt. Dessverre er det fortsatt mørketall når det gjelder å varsle slik vold. Tabuer og skam er knyttet til å anmelde et familiemedlem eller en annen nærstående for øvrig.

Barn skal ikke utsettes for vold og omsorgssvikt, og vi har alle et ansvar for å melde fra der vi tror at sånne forhold finner sted. Vold i nære relasjoner er også et betydelig folkehelse- og likestillingsproblem. Derfor er jeg glad for at arbeidet mot vold i nære relasjoner er høyt prioritert av regjeringen. Dette omfatter også arbeidet med høykonfliktpar, både før og etter megling.

Som jeg var inne på innledningsvis, vet vi at barn tar skade av å leve i familier med høyt konfliktnivå. Derfor må vi som politikere jobbe for nulltoleranse for vold i familien. Regjeringen er i gang med å utarbeide en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og å styrke ivaretakelsen av barn som er utsatt for overgrep og krenkelser.

Denne satsingen innebærer bl.a. å oppfordre kommunene til å utvikle egne handlingsplaner mot vold i nære relasjoner samt sørge for at kunnskap om angrep og seksuelle overgrep inngår i helse- og sosialfagutdanningene og i grunnskoleutdanningene. På den måten øker vi mulighetene for at klanderverdige forhold blir oppdaget og varslet. Med hensyn til at voksne også utsettes, vil regjeringen også styrke samarbeidet mellom myndighetene og frivillige organisasjoner mot overfall. Det er jeg glad for, og jeg er glad for at komiteen støtter det.

Fremskrittspartiet har alltid vært tydelige på at vi vil arbeide for å ha gode støtteordninger som beskytter og hjelper familiene og barna som trenger det. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak, det er et samfunnsansvar.

Anette Trettebergstuen (A) [19:55:41]: Det var aldri et mål for Arbeiderpartiet i regjering å legge fram meldinger for å kunne diskutere rollen familien har i samfunnet, eller hva familiene er. Vi brukte isteden tiden vår på å drive familiepolitikk og legge fram familiepolitikk hver eneste dag gjennom å sørge for at familiene hadde de rette rammene rundt seg til å kunne leve i frihet og ta sine selvstendige valg, og gjøre det mulig for både mor og far å kunne kombinere arbeid med familieliv. Vi bygde ut barnehagene, tidenes største velferdsreform, et av de viktigste grepene vi noensinne har tatt for at familiene skal ha gode rammer rundt seg.

Når regjeringen nå nok en gang hadde muligheten, som de hadde med likestillingsmeldingen, til å legge fram en melding som ikke bare kunne si noe om familien og utfordringene de har, men faktisk legge fram politikk som kunne gjøre noe med det, har de nok en gang bevist at de ikke gjør det når de har sjansen. Nok en melding som beskriver familiene med omsorgsutfordringer og spesielle utfordringers behov, det er vel og bra. Jeg sa i mitt innlegg at Arbeiderpartiet er for alle mulige styrkinger og bedringer av familievernet, men det var ingen melding om familievernet vi ventet på. Vi ventet på en stortingsmelding om familienes hverdagsutfordringer, utfordringer familier flest kan kjenne seg igjen i, og svar de kunne tro på. Det fikk vi ikke. Det står ingenting i denne meldingen om hvordan politikken, med de rammene vi skal sørge for å gi, kan bidra til at folk flest kan løse opp i tidsklemma når man føler at man ikke får familielivet og arbeidslivet til å gå i hop.

Det står ingenting i meldingen om annerledesfamiliene, f.eks. der det er to mødre, en far og et barn, om hvordan de skal forholde seg til velferdsordninger og -rammer som er utdatert. Denne meldingen er god på mye beskrivelse, men det er ikke en melding som tar på alvor de utfordringene familier flest har, og den peker ikke på noen løsninger for dem.

Vi i Arbeiderpartiet har andre løsninger. Vi vil videre. Vi anerkjenner og tror på at familiene er mer mangfoldige nå enn noensinne. Vi tror at politikken skal legge til rette for at folk skal få lov til å ha reell valgfrihet. Da må politikken stille opp. Vi ser at denne regjeringen har gått i motsatt retning ved å kutte i de ordningene og de rammene som gjennom historien har gitt mor og far reell valgfrihet til å kunne ta vare på barn og f.eks. jobbe.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:58:46]: Etter det siste innlegget er det et tankekors når en leser innstillinga, som er veldig ordrik, at ikke Arbeiderpartiet har synliggjort det som representanten Trettebergstuen nå sier. Det har vært veldig gode muligheter der til å vise det som er innholdet i det representanten nå sier, så det er ganske spesielt. Senterpartiet sitter ikke i komiteen, så vi har en stor ulempe i dette. Derfor har vi også fremmet mange løse forslag.

Kristelig Folkeparti er engasjert i familiepolitikken, som Senterpartiet er, og Kristelig Folkeparti løfter fram elleve forslag i eget representantforslag, som kom tre dager før regjeringas stortingsmelding. Som sagt er ikke de tatt opp i behandlingen nå, og vi fikk forklaringen fra representanten Bekkevold, som sier at det har med budsjettforslaget å gjøre, og at det tas med i høstens stortingsbehandling av budsjettet. Men det er jo noe spesielt at de ikke er fremmet i dag, for budsjettbehandlingen er ingen nyhet som kom etter den 12. april. Jeg synes det er veldig rart at en fremmer så presise forslag og ikke følger dem opp. Når det er sagt, er Senterpartiet glad for Kristelig Folkepartis støtte til fem av våre forslag.

Ellers fikk jeg liten tid til å presisere at forslag nr. 17 går på å gi sjølstendig næringsdrivende like gode rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel som lønnsmottakere. Sjølstendig næringsdrivende har sin store svakhet i et dårligere sosialt sikkerhetsnett både når det gjelder svangerskap og fødsel, og når det gjelder sykdom, som vi ellers har debattert.

I Senterpartiets forslag nr. 18 ber en også regjeringa vurdere hvordan far kan sikres en sjølstendig uttaksrett til foreldrepermisjon og fedrekvote. Det er viktig for oss.

Helt til slutt vil jeg si at familiens styrke erfarer en når det røyner på for noen i familien. De som har et sterkt familiefellesskap hvor en hjelper hverandre, har en stor fordel – det gir trygghet. For de familier som ikke har dette, må fellesskapet bistå sterkere. Dette behovet erfarer vi daglig når vi ser hvordan folk har det i dagliglivet – på Nav-kontoret, på sykehjemmet eller på sykehuset – hvor noen har bare få pårørendebesøk, ja, noen har rett og slett ingen. Det er derfor viktig for Senterpartiet å ha kontinuerlig søkelys på hvordan fellesskapets penger brukes til å bistå dem som ikke har en sterk familie som bistår en i krevende situasjoner. Her kreves det forbedringer for familier som har lite overskudd. Jeg vet det er krevende, jeg vet hvor vanskelig det er, men det å ha det kontinuerlige blikket på de menneskene som er i denne situasjonen, synes vi er en stor politisk oppgave. Dette er politikk, og det er et politisk krevende valg som Senterpartiet er opptatt av at vi tar hver eneste dag i våre handlinger.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Arild Grande (A) [20:01:52]: Jeg hører til dem som synes det er synd at ikke Senterpartiet har prioritert å sitte i denne komiteen, så de kunne vært med og utformet familiepolitikken i lag med de andre partiene, som faktisk har gjort et stort stykke arbeid i forbindelse med denne meldingen. Siden det er fotball-EM, er det fristende å dra en historie fra en gang vi så John Carew skulle ha et innhopp på landslaget. Han hadde gledet seg sånn til endelig å få prestere at han fikk det han selv kalte for «innbytterpuls», og resultatet var at han skjøt langt over mål. Sånn er det kanskje også for representanten Lundteigen når han slår i øst og vest i sine angrep på komiteens medlemmer.

Det som har vært vårt ankepunkt mot regjeringens stortingsmelding i familiepolitikken, som det har vært i mange andre saker denne våren, er at regjeringen ikke tar tak i de strukturelle hindrene for likestilling, for at familiene skal oppleve frihet, for at folk skal få løst sine hverdagsutfordringer. Det vi ser er helt gjennomgående i alt det denne regjeringen legger fram, er at ja, man klarer til en viss grad å beskrive virkeligheten sånn som den er i dag, men man legger ikke fram et eneste forslag for virkelig å ta tak i de strukturene som i dag hindrer friheten for enkeltmenneskene.

Vi står altså igjen med en regjering som i stor grad legger opp til at også dette feltet privatiseres. Det blir hver enkelt familie som selv får finne ut av hvordan de løser utfordringene sine. Det er i og for seg en velkjent Fremskrittsparti-holdning at dette ikke er vårt ansvar, men det finnes partier på Stortinget som ønsker at også politikken skal beskytte familiene.

Morten Stordalen var opptatt av at arbeid er nøkkelen til frihet. Ja, det er vi helt enige om. Det var derfor den rød-grønne regjeringen hadde som en av de største innsatsene i den perioden vi hadde regjeringsmakt, nettopp å sikre at folk hadde muligheten til å jobbe. Vi kom gjennom finanskrisen med Europas laveste ledighet. Nå sitter Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, og vi har en ledighet som er i sterk vekst. Muligheten for at flere skal få jobbe, for at flere skal ha egen inntekt og gjennom det få frihet, begrenser regjeringen med sin totale mangel på offensiv holdning til å møte disse utfordringene.

Der vi la opp til billigere barnehageplasser, flere barnehageplasser og at flere fedre skulle kunne være hjemme med omsorgen for barn, går utviklingen i stikk motsatt retning: Det blir dyrere, det blir lengre køer, og det blir færre fedre som tar ut pappaperm. Vi ser det også i utfordringen med å kombinere arbeid og omsorg, med flere midlertidige stillinger og mer overtidsarbeid fra denne regjeringen, der vi mener at politikken skal beskytte familien.

Så helt gjennomgående er det en helt annen politisk ideologi vi ser det gis uttrykk for.

Morten Stordalen (FrP) [20:05:22]: Når jeg hører representanten Trettebergstuen si at Arbeiderpartiet ikke fremmet en egen melding om familiepolitikk, for det diskuterte de hver dag, da lurer jeg på hva man diskuterte. Det hjelper ikke å diskutere hvis man ikke gjør noen ting. Man kommer elleve år etter at man gikk i regjering, og sier når det kommer en familiemelding, at alt er galt. Det er godt gjort. Da må man kanskje gå i seg selv. Hva gjorde man selv? Nei, ingen ting. Og man sier at her er det så mye galt, det er så mye man burde gjort annerledes, og så fremmer man ikke en rekke forslag. Det er ikke troverdig. Arbeiderpartiet har meldt seg ut når det gjelder familiepolitikk.

Og når jeg hører Grande si at også på dette området privatiseres politikken, er jeg enda mer glad for at vi har en Høyre–Fremskrittsparti-regjering, med støtte av Kristelig Folkeparti og Venstre, som faktisk legger opp til at familien kan bestemme mer selv – familien, ikke Arbeiderpartiets A4-tankegang, hvor man vil bestemme familiepolitikk på Youngstorget. Denne regjeringen har tro på familien og på å ta egne valg, men det er klart at det skal legges et sikkerhetsnett når man trenger det.

Nok en gang: Jeg er glad for at vi har en regjering som legger fram en egen melding, diskuterer det som et eget tema, et eget punkt, en egen sak i Stortinget, og legger vekt på at familien er det viktigste i samfunnet. Og vi skal stille opp for dem som trenger det.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [20:07:15]: Jeg synes det er gledelig å lese komiteens behandling av denne stortingsmeldingen, for man skulle jo nå tro – det skapes i hvert fall et inntrykk av det – at her er det kjempestor avstand mellom partiene i komiteen. Så er ikke tilfellet – det som kanskje er litt spesielt med behandlingen av meldingen, er at den preges av så stor enighet. Alle partiene i komiteen, fra Arbeiderpartiet til Fremskrittspartiet, er med i veldig mange felles merknader. Så den lille disputten som man prøver seg på her, tror jeg ikke kommer til å føre familiepolitikken ett skritt videre.

Jeg tok egentlig ikke ordet primært for å si det, men Per Olaf Lundteigen har ikke slått seg helt til ro med hvordan Kristelig Folkepartis strategi har vært når det gjelder framleggelsen av dette Dokument 8-forslaget. Vi har fra Kristelig Folkepartis side hatt ikke bare behov for, men også veldig lyst til, å fremme Kristelig Folkepartis helhetlige politikk, og det har vi gjort gjennom disse forslagene som vi har løftet fram, og som vi mener er gode forslag. Men det er helt klart, og dette vet også representanten Lundteigen, at når man kommer til budsjettforhandlingene, venter det oss en knalltøff jobb – det vet Senterpartiet veldig godt ut fra sin tid i regjering. Og det er i prioriteringene i budsjettet vi bruker disse elleve forslagene, og der skal vi vise Senterpartiet hva som er Kristelig Folkepartis prioriteringer. Jeg vil heller velge den strategien enn å risikere at alle elleve forslagene blir nedstemt i Stortinget i dag. Det er årsaken til at vi har valgt å gjøre det slik vi har gjort det.

Så håper jeg også at Senterpartiet opplever den rausheten som ligger i at vi faktisk stemmer for Senterpartiets forslag, som vi er for, i stedet for å gjøre som Senterpartiet gjorde da de satt i regjering, nemlig konsekvent stemme imot de forslagene som opposisjonen fremmet, selv om de var 100 pst. enig.

Kirsti Bergstø (SV) [20:09:33]: Det er en låt av Elvis der han synger «a little less conversation, a little more action». Jeg tror at hvis Elvis hadde våknet opp i dag, hadde hoftene gått for fullt, for det er forskjell på å ville prate om en ting og ville gjøre en ting. Der har man forskjellen på den rød-grønne regjeringen og dagens regjering.

Flere har påstått at den rød-grønne regjeringen ikke gjorde noen ting. Jeg vet ikke om det er sånn at alle de som får oppleve felles ekteskapslov, opplever det som ingenting. Når man påstår at den rød-grønne regjeringen ikke gjorde noen ting, vet jeg ikke om alle de som fikk oppleve en periode med mer likestilt foreldrepermisjon, opplevde det som ingenting. Jeg vet ikke om alle de som har fått ammefri, opplever det som ingenting. For ikke å snakke om det systematiske og langsiktige arbeidet for et mer likestilt arbeidsliv i form av å bekjempe en deltidskultur som handler om strukturer, om forventninger, om kjønnsroller, og som må gjøres på lang sikt i samarbeid med partene, som handler om å endre måten vi ser på oss selv på, på omgivelsene og hva slags rolle vi skal ha. Det handler om at man stiller krav gjennom å si til helseforetakene at her skal man ha færre deltidsansatte og øke antall heltidsansatte. Det handler om at man gjør et arbeid i kommunene for å ha en deltidskultur, og at man jobber både i privat og i offentlig sektor for at heltid skal være det arbeidslivet som preger kvinnelivet, for det er lite moderne sånn som det er når kvinner jobber deltid og menn jobber overtid. Det handler om å se systemene: Hva er det som bidrar til skjevheter? Det handler om å se at det finnes strukturer som man er nødt til å jobbe systematisk for å bryte ned for at folk skal kunne ha reelt frie liv. Jeg tror ikke at de som opplevde den politikken, vil regne det som ingenting.

Så er det noen spørsmål om hvorfor det ikke fremmes en rekke forslag fra Arbeiderpartiet her i dag. Jeg synes representanten Trettebergstuen har svart godt for det, og Arbeiderpartiet kan svare godt for seg selv. Men jeg synes det er for mye forlangt å tenke at Stortinget skal redde regjeringen hver eneste gang man legger fram en melding uten innhold og med få tiltak, og som ikke favner om den brede politikken som man vet kunne virket, og som kunne gjort en reell forskjell i menneskers liv. Det er regjeringens oppgave å stake ut en kurs. Det er klart at Stortinget redder likestillingspolitikken i likestillingsmeldingen. Men jeg synes det er en underlig kritikk å si: Hvorfor har dere ikke reddet den politikken vi serverte, som ikke var bra nok?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Sakene nr. 13–41 gjelder andre gangs behandling av lovsaker. Presidenten vil foreslå at sakene behandles under ett.

– Det anses vedtatt.