Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Iselin Nybø (V) [13:36:41]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid gjennom denne saken. Det er fremmet to ulike mindretallsforslag i komiteen – et forslag som går ut på gradvis å innføre mer fysisk aktivitet i skolen, med mål om én times daglig fysisk aktivitet for alle elever, i alle deler av opplæringen, og et forslag om å innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én times fysisk aktivitet hver dag, innenfor rammene av dagens timetall.

Dette er en sak som har vært diskutert flere ganger de siste årene, sist i Dokument 8:59 S for 2013–2014. I forrige periode var dette tema hele fire ganger i ulike varianter. Dette er således ikke noen ny problemstilling for Stortinget.

Men det er et viktig tema. Ifølge Folkehelseinstituttet er 16 pst. av alle norske tredjeklassinger overvektige. Overvekt og fedme er en alvorlig utfordring for folkehelsen. Det er ingen som kan betvile at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og god helse. Komiteen er også tydelig på at skolen spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle holdninger og gode aktivitetsvaner og å jevne ut sosiale forskjeller i levevaner og helse. Fysisk aktivitet i barndommen legger grunnlag for mestring, trivsel og helse senere i livet.

Det er gode muligheter for fysisk aktivitet i skolen innenfor dagens rammer. Flere skoler i landet har vist at det er mulig å få til fysisk aktivitet hver dag uten at dette medfører store kostnader, og uten at det går ut over innsatsen i andre fag. Noen eksempler på dette er uteskole, en lengre pause midt på dagen, samarbeid med lokale idrettslag osv.

Komiteen har også merket seg Folkehelseinstituttets barnehelserapport, hvor det bl.a. heter:

«Fysisk aktivitet i skoletiden kan bidra til å øke det fysiske aktivitetsnivået og kanskje også påvirke skoleprestasjonene i positiv retning.»

Dette er også et område hvor det skjer en del ting på forskningsfronten. Som en oppfølging av folkehelsemeldingen er man i ferd med å starte opp et forsøk på utvalgte ungdomsskoler for å studere virkningene mer fysisk aktivitet og/eller kroppsøving har på læring og helse. Komiteen imøteser også resultatene av den forskningskartleggingen som er foretatt av Norges idrettshøgskole, og som skal legges fram nå snart.

Så skal det også nevnes at de politiske partiene nå er i full gang med å utarbeide program for neste stortingsperiode. Man skal slett ikke se bort fra at dette er et tema som også kan dukke opp i den sammenheng.

For Venstres del har det vært avgjørende at det er satt i gang et prosjekt som det er naturlig å hente erfaringer fra, før man eventuelt iverksetter politiske vedtak om ytterligere tiltak. Vi er godt kjent med at det er vesentlige positive effekter knyttet til folkehelse, og at man kanskje også har læringsutbytte av økt fysisk aktivitet i skolen, men behandlingen tidligere her i Stortinget viser at det er stor usikkerhet ved valg av modell, ved konsekvensene for øvrige fag og om budsjettkonsekvensene. En gradvis innføring, som dette representantforslaget tar til orde for, er en forsiktig tilnærming. Men i en situasjon som den vi er i nå, der vi venter på mer kunnskap, mener vi at det er rett å vente på den, og det er det vi nå legger opp til.

Så vil jeg også legge til for Venstres del at i utgangspunktet mener vi at dette er et område der skolene ved skoleeier og skoleledelse bør ha mye å si når det kommer til hvordan fysisk aktivitet skal organiseres. Det finnes mange lokale muligheter for å realisere økt fysisk aktivitet uten at det rammes inn i nasjonale føringer på timetall, og det ser vi også mange eksempler på rundt om i landet.

Ruth Grung (A) [13:41:21]: Vi vet at regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og god helse. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet har positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring. Vi har alle opplevd barn som har utfordringer med å sitte stille, og den gleden de har av å løpe, hoppe og klatre og mestre nye ting.

Mennesker er skapt for bevegelse. Men det skjer noe når barn begynner på skolen. Allerede som 9-åringer er det kun to av tre som er i aktivitet i ca. en time per dag. Som 15-åringer er det kun halvparten som oppfyller minste anbefalte aktivitet på én time per dag, og jentene er mindre aktive enn guttene.

Mangel på aktivitet gjør oss syke. 80 pst. av nordmenn dør av kroniske livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols. Fysisk aktivitet kan forebygge og redusere de negative effektene av helseutfordringene. For de fleste gir det økt livskvalitet. Ingenting er så godt for helsen som fysisk aktivitet. Å være aktiv har større effekt enn å slutte å røyke og det å spise sunt.

Skolen er en god arena for helsefremmende arbeid og skaper gode vaner med å stimulere til daglig fysisk aktivitet. Det vises i innstillingen til hvor mange ganger Stortinget har behandlet forslag om mer fysisk aktivitet for barn og unge, men det kommer stadig ny kunnskap og nye anbefalinger som dokumenterer at utviklingen går i feil retning.

Det er bred politisk enighet, som også saksordføreren var inne på, om betydningen av fysisk aktivitet. Uenigheten går på hvordan og hvor raskt det skal innfases. Det å gå eller sykle til skolen og aktivitetstilbud i nærmiljøet er enkle og gjennomførbare tiltak dersom skole og foreldre samarbeider. I tillegg til at det gir daglig fysisk aktivitet, er samspillet på skoleveien med og utvikler sosiale ferdigheter.

Vi registrerer også i dag at når helseministeren legger fram sitt forslag om ungdomshelseplan, begynner han hele innlegget med hvor glad han er i å sykle, og en oppfordring til mer sykling. Tidligere nasjonal transportplan hadde en nasjonal målsetting om at 80 pst. av barn og unge skulle gå eller sykle til skolen, men det har vært en overraskende tung sak å kjempe for. Det er tydeligvis mer status å markere seg på en ny vei enn trygge skoleveier. I dag blir faktisk flere kjørt til skolen enn noen gang.

Jeg viser også til det Jan Åge Fjørtoft-ledede utvalget som regjeringen har satt ned om Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid. Utvalget kom med sin rapport 8. juni, og den tydeligste anbefalingen var å satse mer på bredde og fysisk aktivitet som når ut til alle. De anbefaler regjeringen å ta et mer samlet og helhetlig ansvar for å øke aktiviteten i samfunnet. De anbefaler faktisk å lovfeste 60 minutter daglig fysisk aktivitet for alle elever. De mener videre at skolen må ha kompetanse på fysisk fostring. Det gjelder utforming av både ute- og inneareal og tilrettelegging for lystbetont aktivitet som bygger grunnleggende ferdigheter.

Et eksempel er viten om at skjelettets fasthet og soliditet bygges opp i puberteten, og at hopping har svært positiv effekt på styrking av skjelettet. Derfor all honnør til Nasjonalforeningen for folkehelsen, som hvert år i april inviterer alle på 4.–7. trinn til hoppetaukonkurranse.

For Arbeiderpartiet er det viktig at barn får en blanding av organisert fysisk aktivitet og fri lek. Men for å få best effekt for alle barn må barnehager og skoler få økt kompetanse om fysisk fostring.

Når vi vet at helse er den faktoren som har størst effekt på sosial ulikhet, at fysisk aktivitet er det som påvirker helsen mest gjennom hele livet, at det er en tett sammenheng mellom inaktivitet og økende forekomst av livsstilssykdommer, og at regjeringen i sitt eget strategiutvalg for Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid, ledet av Fjørtoft, anbefaler lovfesting av én times fysisk aktivitet, hvorfor da vente på noen forsøkskommuner? Hvorfor ikke tørre å ha større ambisjoner med å gi alle barn en god start og gå for en mer offensiv innfasing av én times fysisk aktivitet allerede i dag?

Hermed fremmer jeg det forslaget Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har tatt opp det forslaget som hun refererte til.

Henrik Asheim (H) [13:46:03]: Jeg vil begynne med å takke saksordføreren for å ha lost denne saken trygt igjennom i komiteen og for godt samarbeid for å komme frem til en innstilling.

Dette er, som det har vært nevnt et par ganger, et tema som vi har diskutert mange ganger i komiteen. Det er ikke så rart. Det er viktig med god fysisk aktivitet, og det er viktig med sunn ernæring. Det er viktig for oss alle, men det er kanskje særlig viktig for barn og unge. Vi ser en del bekymringsverdige utviklingstrekk, særlig at flere unge sitter mer stille, og at flere spiser usunt eller spiser uregelmessig.

Det er også, selv for meg som representant for Høyre, som ikke kommer til å gå inn for det forslaget Arbeiderpartiet i dag fremmer, innlysende at det å spise sunt og det å være i fysisk aktivitet også henger sammen med hvor godt man klarer å lære eller ta til seg informasjon. Det tror jeg alle kjenner enten fra skole eller fra arbeidsliv.

Så er det slik at skolens oppdrag først og fremst er å lære elevene våre de grunnleggende ferdighetene, i tillegg til at barna og ungdommene skal lære for forskjellige utdanningsretninger og legge grunnlaget for resten av livet. Noe av det som skolene sier til oss hver gang vi er ute for å snakke med dem, enten det er rektorer eller lærere eller andre yrkesgrupper som jobber i skolen, er at vi kan ikke være alt for alle. Det er ikke gitt at alle samfunnsproblemer kan løses ved å øke timetallet eller innføre et nytt fag eller lovfeste en ny rettighet inn i skolehverdagen.

Norge er i tillegg et stort land med veldig forskjellige skoler. Vi har noen svært små skoler, og vi har noen veldig store skoler i de store byene. Det er ikke sikkert at det å tilrettelegge for én times fysisk aktivitet vil være like enkelt på alle skolene. På noen skoler vil man ha en skog rett utenfor skolegården, andre har skolegården midt i sentrum av en by, og det er flere tusen elever som går der.

Forslaget innebærer altså at man skal innføre én times fysisk aktivitet gradvis i skolen. Og som en liten visitt til representanten Ruth Grung, som var offensiv på vegne av Arbeiderpartiet i denne saken: Vel, det var ikke slik at vi så noe til dette da Arbeiderpartiet hadde ansvaret for å styre landet. Men enda viktigere: Det er ikke slik at man bare kan foreslå dette i ord, det koster også penger. Det er ingen partier meg bekjent, i hvert fall ikke Arbeiderpartiet, som har budsjettert med kostnaden det vil innebære å innføre én times fysisk aktivitet. Jeg går ut fra at Arbeiderpartiet ser for seg at det på sikt skal være med faglærte gymlærere, og at det skal settes av tid til å forberede den undervisningen de skal ha hver dag. Kostnadsanslaget for et slikt forslag er 5,6 mrd. kr. Det betyr igjen at da er dette en prioriteringsdiskusjon: Er det det man skal budsjettere med? Hvordan kan man på den ene siden problematisere alle disse tingene, samtidig som jeg erkjente i starten av innlegget at jeg er enig i at fysisk aktivitet er viktig, og at vi må legge mer til rette for det?

Jeg tror at vi må – i likhet med det regjeringen også har lagt frem både i sin regjeringserklæring og i handling i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet – jobbe med forskjellige måter å få mer fysisk aktivitet på. Vi har Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i Bergen, som nå koordinerer de forskjellige tiltakene som gjøres innenfor den offentlige skolen. Her er det mange forskjellige måter å jobbe på, som jeg synes alle er spennende og ingen burde avvises. Da er det heller ikke gitt at den store løsningen er å bevilge godt oppunder 6 mrd. kr, for så å utvide timetallet, for så å ansette såpass mange faglærte.

For eksempel er det slik at frivilligheten kan være en kjempeviktig aktør for å sørge for at flere barn og unge får mer fysisk aktivitet. Det er ingenting i veien for at det lokale fotballaget eller idrettslaget kan komme til storefri og være med der og arrangere turneringer og konkurranser for elevene.

Det går også fint an for skolene å si klart fra at det er ikke lov til å være inne i friminuttene, man skal være ute, og det skal være lærere som er ute og passer på elevene. De kan like godt også organisere en fotballkamp eller noe annet som engasjerer elevene.

Til slutt: Det er jo slik, som saksordføreren også påpekte, at det er to forskjellige mindretallsforslag. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har – helt riktig – påpekt at de ønsker at dette skal gjøres innenfor dagens timetall. Det er en tankegang som jeg tror jeg på vegne av Høyre kan si at vi også har langt mer sympati for, at dette kan gjøres nettopp innenfor den skolehverdagen man har. I tillegg til friminuttene kan også mye av undervisningen faktisk gjøres ute i naturen eller gjennom fysisk aktivitet på andre måter. Mitt poeng er at dette forslaget kan vi ikke gå for, simpelthen fordi det ikke er satt av penger til å gjennomføre det, men det er samtidig slik at det er mange måter å organisere det på. Barn og unges fysiske aktivitet og sunn mat henger veldig godt sammen med den læringen de oppnår.

Bente Thorsen (FrP) [13:51:17]: Først vil jeg takke saksordføreren for et godt samarbeid og en god gjennomgang av saken.

Fremskrittspartiet er glad for at behovet for mer fysisk aktivitet i skolen løftes i dette forslaget. Gym og fysisk aktivitet har til alle tider vært en viktig del av skolehverdagen, og det har gjennom de siste årene blitt foretatt omfattende forskning på hvordan læring og trening henger sammen, som tydelig viser det positive utbyttet som fysisk aktivitet gir på både kort og lang sikt. Dette er også grunnen til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet et eget forslag om fysisk aktivitet i skolen. Jeg synes det er verdt å merke seg at alle partier er opptatt av å sikre dette, selv om vi har ulike veier til målet.

I dag er 16 pst. av alle norske tredjeklassinger ifølge Folkehelseinstituttet overvektige, og overvekt og fedme blant barn og unge er en alvorlig utfordring for folkehelsen. Fysisk aktivitet bidrar til å fremme god helse og redusere risikoen for helseplager både i oppveksten og som voksen. Vi høster av det på lang sikt. En samlet komité mener at skolen er en viktig arena for tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn i skolealder.

Fremskrittspartiet synes det er meget bekymringsfullt at helseplager knyttet til inaktivitet og fedme er sterkt økende. Dagens 15-åringer er mer stillesittende enn den gjennomsnittlige 70-åringen, og barn og unges tid brukt på fysisk aktivitet er drastisk redusert. Testresultater i kroppsøvingsfaget i skolen og i Forsvaret viser nedgang i den fysiske yteevnen for barn og ungdom. Sammenhengen mellom inaktivitet og dårlig helse er signifikant, og vi må faktisk ta ansvar for å gjøre noe med denne utviklingen.

Regjeringens politiske plattform ser på fysisk aktivitet som så viktig at det omtales i et eget punkt. Der sies det at regjeringen vil legge til rette for at skolen sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene.

Fremskrittspartiet vil også vise til at det er i ferd med å igangsettes et forsøk over tre år på et utvalg av ungdomsskoler for å studere virkningene av mer fysisk aktivitet og/eller kroppsøving på bl.a. læring og helse, og at dette forsøket skal avsluttes i 2018, med en delrapport sommeren 2017. Forsøket baseres på en forskningskartlegging som Norges idrettshøgskole leverer sommeren 2016.

For Fremskrittspartiet er det veldig viktig å understreke de mulighetene som skolene har i dag, innenfor den ordinære skoletiden. Kristelig Folkeparti og Senterpartiets forslag er det faktisk mulig å gjennomføre allerede i dag innenfor den ordinære skoletiden, men det avhenger av at skoleledelsen har fleksibilitet og gjennomføringsvilje, og at lærerne også er med på dette. Det er en viktig faktor for å få til økt fysisk aktivitet.

Som sagt er mange skoler allerede godt i gang med fysisk aktivitet. Et veldig godt eksempel på det er Tastaveden skole, som høsten 2013 satte i gang et prøveprosjekt for alle elevene på 8. trinn: FYSAK, fysisk aktivitet hver dag og studietid to dager i uken. For å få dette til har trinnet omorganisert skoledagen sin, slik at det ligger en økt med fysisk aktivitet for alle i 8. klasse fra kl. 10.25 til kl. 10.55 hver dag. Det er rett før spising, noe som gjør at lysten på lunsj er sterkere til stede enn den ellers ville vært.

Resultatene av dette forsøket er veldig gode: Elevene er positive, en ser at elevene får nye venner, klassemiljøet styrkes, læringsutbyttet økes, og helsen blir bedre. Det finnes enda flere gode eksempler på at det rundt i Skole-Norge er kreative og dyktige lærere som finner gode løsninger for fysisk aktivitet, og Fremskrittspartiet vil jobbe for at de ulike modellene for mer fysisk aktivitet blir mer kjent og mer utbredt. At dette er mulig å gjennomføre uten å øke de statlige utgiftene formidabelt, er også viktig å få fram.

Anders Tyvand (KrF) [13:56:13]: I desember 1965, for snart 51 år siden, skrev Trønder-Avisa om at fysisk fostring ikke lenger skulle være noe man bare snakket om i stortingssalen. Det var noe som også skulle etterleves i praksis. Det Trønder-Avisa skrev om da, var at Stortinget fikk sitt eget treningsrom ved at det ble satt inn treningsapparater i tilfluktsrommene nede i kjelleren. Det var kanskje noen som følte at de satt litt for mye stille i hverdagen, og kanskje var det noen som så at en for passiv og stillesittende livsstil ikke var helt heldig verken for kropp eller sjel. Men det varierer nok litt i hvilken grad stortingsrepresentantene faktisk benytter seg av de flotte treningsmulighetene som vi har her på huset.

Men det er en ting som ikke har forandret seg, og det er at vi fortsatt snakker om betydningen av fysisk fostring her i stortingssalen. Og er det en ting vi har snakket om mange ganger de siste årene, er det at barn er for lite aktive, og at det er viktig å legge til rette for mer fysisk aktivitet i skolen. Flere av partiene har byttet på å fremme forslag om mer fysisk aktivitet i skolen, og den ene representanten etter den andre har gått opp hit på talerstolen for å fortelle hvor viktig det er at ungene får beveget seg nok mens de er på skolen. Men selv om alle synes det er fryktelig viktig, klarer vi aldri å få flertall i Stortinget for at det skal legges til rette for minst én times fysisk aktivitet på skolen for alle barn, hver dag. Vi fortsetter å snakke om det, men vi velger gang på gang ikke å gjøre noe med det.

Det er et problem at barn i Norge, med unntak av de aller yngste, er for lite aktive. Det får konsekvenser. Det får konsekvenser for helse og for trivsel, og det er god grunn til å tro at det også får konsekvenser for barnas læring. Jeg tror nok det er mange som vil kjenne seg igjen i det at hvis man er litt mer i aktivitet og bruker kroppen litt, har det en effekt både på humør og på konsentrasjonsevne. Det gjelder nok ikke bare for politikere med lange møtedager. Det gjelder også for skolebarn med lange skoledager. Og siden representanten Torgeir Knag Fylkesnes fra SV ikke er i komiteen lenger, får jeg nesten si det han alltid pleide å si i disse debattene, nemlig at hjernen er ikke alene, hodet og kropp henger sammen.

Men det er ikke en ekstra gymtime hver dag vi trenger. Det vi trenger, er ganske enkelt en bevissthet i skolen om at man kan legge til rette for at elevene får rørt litt på seg og brukt kroppen i løpet av skoledagen. Det trengs nå som barna bruker mer tid på skolen enn noen gang før. Og vi vet at det går an. I Drammen har bystyret allerede innført én times daglig fysisk aktivitet for alle skoleelever, og erfaringene er gode.

I fjor besøkte jeg Danvik skole i Drammen sammen med Linda Helleland, som nå er kulturminister, og fikk se hvordan de har klart å innlemme fysisk aktivitet i skolehverdagen der. Mye av undervisningen var flyttet ut i skolegården. Elevene måtte løpe fra post til post for å løse matteoppgaver. De hadde ordstafetter der de også øvde på å lese, og de øvde på staving mens de hoppet tau, bokstav for bokstav. Naturfagtimene var ofte flyttet ut i naturen. Lærerne var litt skeptiske til å begynne med og lurte på om dette kom til å fungere i praksis. Men det har fungert, og resultatene har så langt vært gode. Det har ifølge lærerne jeg snakket med, gitt mer opplagte og mer motiverte elever. Det er i hvert fall ingen tvil om at det å aktivere elevene fysisk også vil ha positive helseeffekter på sikt.

Jeg håper at Stortinget nå endelig kan samle seg om et forslag om å sikre skolebarn mer fysisk aktivitet. Forrige gang forslaget var oppe, var det Venstre som sikret regjeringspartiene et flertall mot forslaget. Jeg har sett at representanten Iselin Nybø har uttalt at hun er skeptisk til å utvide timetallet fordi hun mener det blir for dyrt. Det er jeg helt enig i, men det er heller ikke nødvendig. Jeg håper derfor at Venstre denne gangen vil støtte det forslaget som Kristelig Folkeparti fremmer sammen med Senterpartiet, om å innføre én times fysisk aktivitet hver dag, innenfor dagens timetall.

Med det tar jeg opp forslaget som Kristelig Folkeparti står bak sammen med Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Anders Tyvand har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) [14:01:27]: Samanhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Med unntak av dei heilt yngste ungane er det fysiske aktivitetsnivået i dag urovekkjande lågt. Allereie frå seks- til niårsalderen vert aktivitetsnivået redusert. Å satsa på tiltak for dagleg fysisk aktivitet vil løna seg. Dersom dei inaktive og dei som er i utilstrekkeleg aktivitet i dag, aukar sitt fysiske aktivitetsnivå til det anbefalte, vil den potensielle velferdsgevinsten i Noreg, ifølgje Helsedirektoratet sine rapportar, vera tilsvarande 239 mrd. kr kvart år.

Dei nasjonale måla for folkehelsearbeid i Noreg er at Noreg skal vera blant dei tre beste landa i verda som har lengst levealder, at befolkninga skal oppleva fleire leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjellar, og at vi skal skapa eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga. Stortinget har også sett mål om at ein skal redusera førekomsten av livsstilssjukdomar med 25 pst. innan 2025. Det er òg eit globalt helsemål. Auka fysisk aktivitet står heilt sentralt for å kunna oppnå desse nasjonale helsemåla. Dette krev ei brei tilnærming og innsats på tvers av alle sektorar, der både private, frivillige og offentlege aktørar deltar.

Kommunane har i dag eit lovfesta ansvar for folkehelsepolitikken, og ei mobilisering i kommunane er heilt avgjerande for å løfta fysisk aktivitet lokalt. Senterpartiet meiner då at det er heilt naturleg at ein tar i bruk skulen som førebyggingsarena. I skulen når ein alle barn og unge, uansett bakgrunn og på tvers av sosiale skiljelinjer.

I Noreg har både Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges Idrettsforbund stått saman om kravet om å tydeleggjera skulen sitt folkehelseansvar. Dei vil ha eit klart og forpliktande mål om ein times fysisk aktivitet om dagen for alle skuleelevar på alle trinn, lagd til rette eller leia av kompetent personell. Senterpartiet har støtta dette kravet, og vi føreslo nettopp det i det representantforslaget som står omtalt i innstillinga, som vart behandla i Stortinget for ca. to år sidan. Den gongen mangla vi Venstre sine stemmer på å få eit fleirtal, og det ser ut til å stå på Venstre sine stemmer òg i dag.

Senterpartiet meiner at målet om ein times fysisk aktivitet i skulen kan realiserast ved ein kombinasjon av å ta noko tid frå dei andre teorifaga og ved å gjera fysisk aktivitet til arbeidsmåte i andre fag på timeplanen, eventuelt òg ved ei mindre endring av skuledagen i storleiken 5 minutt, jamfør forsøk og erfaringar med nettopp dette, bl.a. i Sogndal i Sogn og Fjordane. Det er òg eksempel på dette frå andre kommunar, f.eks. i Drammen.

I debatten her i dag registrerer eg at Venstre sin representant viser til det komande programarbeidet. Det er vi andre også veldig opptatt av, sidan Venstre er det partiet som kan skapa eit fleirtal for denne viktige helsesaka. Eg er ueinig i det som vert sagt om at ein må venta på meir kunnskap. Eg synest nesten det er trist når det gjeld noko så opplagt som at fysisk aktivitet kan betra folkehelsa. At vi skal ha meir kunnskap om det, kan eg ikkje forstå. Vi veit meir enn nok. Vi får kraftige oppmodingar frå Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om at det fysiske aktivitetsnivået er for lågt, og det er klart at ein times fysisk aktivitet i skulen vil ha stor effekt.

Til representanten frå Høgre som snakkar om pengar: Eg er einig i at når ein føreslår dette, må ein òg ha finansiering. Difor har vi i vårt forslag sagt at det skal skje innanfor dagens rammetimetal. Vi kjem til å stemma subsidiært for Arbeidarpartiet og SV sitt forslag under avstemminga.

Audun Lysbakken (SV) [14:06:48]: For det første vil jeg takke forslagsstillerne for at de har fremmet dette. Det har vært en rekke runder i denne perioden med ulike partier som har fremmet forslag om mer fysisk aktivitet i skolen. Det har også SV gjort. Denne gangen er det helsepolitikere som står bak forslaget, og det er ikke så rart når vi vet hva stillesitting og manglende bevegelse blant barn og unge har å si for folkehelsen. Det er helt avgjørende at barn og unge får beveget seg mer. Det er for øvrig også helt avgjørende at barn og unge spiser sunt for å legge til rette for en god folkehelse i framtiden. Sånn sett kan dette være en ufattelig verdifull investering i framtidig folkehelse og kan spare samfunnet for store utgifter til reparasjon senere i disse barnas liv. Så dette er et folkehelseforslag.

Det er dessuten et sosialt utjevningsforslag, fordi vi vet at nettopp bevegelse og sunt kosthold er noe som er sosialt svært skjevt fordelt i vårt samfunn, som igjen i det lange løp bidrar til de veldig sosialt skjeve statistikkene over levealder i landet vårt.

SV ønsker å utvide timetallet i grunnskolen og på den måten gi plass til bl.a. fysisk aktivitet. Det er en del av vår heldagsskolevisjon. Vi mener det er på høy tid å ta noe av den tiden som i dag ligger i bl.a. skolefritidsordningen, og legge den inn i en gratis, god og inkluderende skoledag for alle barn. Da vil det bli rom for fysisk aktivitet i hele skoleløpet.

Jeg er opptatt av at vi ikke undervurderer læringsdimensjonen ved fysisk aktivitet. Denne gangen er det fremmet primært som et helseforslag, men det kunne like gjerne vært fremmet som et kunnskapsforslag. Tidligere denne våren besøkte jeg Trudvang skule i Sogndal. Sogndal er den kommunen som ifølge kommunebarometeret er best på skole i hele landet. En suksessfaktor – sier de selv – er at de har integrert fysisk aktivitet i undervisningen. De kaller det ikke lenger fysisk aktivitet, men aktiv læring. Det besøket ved de skolene viste hvordan man kan bruke bevegelse til å lære ungene mer matte, norsk og engelsk. Man lager mattestafetter der ungene gjennom fysisk aktivitet repeterer det de har lært i timene. Det oppsummerer lærere og forskere der som viktig for at ungene skal lære mer. Det er egentlig logisk, for jeg tror at alle vi som jevnlig er i nærheten av unger, ser at hvis man får beveget seg, så får man konsentrert seg bedre. Blir man satt i litt nye situasjoner, fungerer hjernen vår sånn at man gjerne lærer mer av det enn om det bare er den samme klasseromssituasjonen hele tiden.

Vi vet dessuten at når bevegelse kan bidra til konsentrasjon i løpet av en lang skoledag, kan det også være en del av svaret på en stor utfordring vi har med alle de ungene – ikke minst de mange guttene – som sitter urolig i norske klasserom og ikke klarer å konsentrere seg om undervisningen, og som i den andre enden av skoleløpet ofte er de som faller fra. En mer variert skoledag er en veldig viktig del av svaret på hvordan vi skal sørge for at alle unger, med alle sine ulike forutsetninger, mestrer skolen og klarer å fullføre.

Vi ønsker oss en skoledag der dette med aktiv læring er integrert, for det vil bedre læringseffekten i skolen, og det vil sørge for at flere elever kan lære, ut ifra en erkjennelse om at unger lærer på ulike måter. Så høyresidens forsøk på å si at dette ikke er så viktig, for det har ikke noe med læring å gjøre, mener jeg er grunnleggende galt og viser igjen hvor smalt kunnskapssynet som styrer denne regjeringen og høyresidens skolepolitikk, er.

Fjørtoft-utvalgets innstilling er én av mange anbefalinger vi får fra eksperter om å gjøre det som er hovedinnholdet i dette forslaget. Tiden er moden for et folkehelseløft av denne typen og et læringsløft av denne typen. Men den voteringen vi får i dag, understreker jo igjen at selv om tiden er moden, kommer ikke en innføring av mer aktiv læring i skolen til å komme under det borgerlige flertallet, men vi har en gyllen anledning til å starte en sånn reform av skoledagen hvis vi får et nytt flertall ved valget neste år.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:12:00]: Jeg deler bekymringen over utviklingen som viser at barn og unge i befolkningen er for lite i aktivitet, og at vi må ha tidlig innsats. Det er en viktig del av læringsmiljøet også at man legger til rette for fysisk aktivitet for elevene, at man får riste løs og klarne hodet. På den måten er det også viktig for hva elevene kan i skolen. Så jeg er glad for at man bidrar til å rette søkelyset mot fysisk aktivitet i opplæringen.

Men det er også viktig å minne om at det ikke er slik at – og flere har vært innom dette poenget – hvis ikke Stortinget vedtar det, så skjer det ingenting. Det er et stort lokalt handlingsrom i skolen som kan bidra til at elever blir mer aktive og utvikler gode vaner, og som veldig mange bruker. Det er mange skoler og kommuner som legger til rette for daglig fysisk aktivitet for elevene, kanskje særlig på barne- og mellomtrinnet. De utnytter det handlingsrommet de har, til å disponere tid, de integrerer fysisk aktivitet i andre fag, de utnytter midttimer, friminutt og utedager, og de legger til rette for en aktiv skolevei. Det er bra, det må fortsette, det burde bli enda mer av det, og det er erfaringer som burde komme flere skoler til nytte. Det er også et greit signal til lokalpolitikerne om at man ikke behøver å vente på at Stortinget skal vedta én time fysisk aktivitet i skolen hver dag for alle klassetrinn. Man kan starte med å si: Hva kan vi gjøre her?

Dagens omfang av obligatorisk tid til kroppsøving og fysisk aktivitet er i snitt 2,1 time per trinn per uke på hele barnetrinnet og 2 timer per trinn per uke på ungdomstrinnet. Hvis man skal gå for en timetallsutvidelse til fysisk aktivitet, krever det en grundig gjennomgang og vurdering av ulike løsninger for gjennomføring, på kortere og lengre sikt, og det koster mye penger å utvide timetallet.

For eksempel er én ny uketime med fysisk aktivitet på ungdomstrinnet kostnadsberegnet til rundt 200 mill. kr der det er lærerlønn, inkludert kompensasjon for forarbeid og etterarbeid, eller alternativt rundt 80 mill. kr hvis man ikke skal ha noen kompensasjon for forarbeid og etterarbeid, altså at man regner med at det ikke trengs noe planlegging i forkant eller vurdering i etterkant. Dersom vi snakker om én time fysisk aktivitet hver dag for alle elever på alle trinn, får vi en totalkostnad på rundt 2,4 mrd. kr, uten kompensasjon for forarbeid og etterarbeid.

Forslag med så store konsekvenser krever at spørsmålet blir utredet. Kunnskapssenter for utdanning har hatt ansvaret for å utarbeide en kunnskapsoversikt over fysisk aktivitet i skolen, som snart publiseres. Den foreløpige rapporten synliggjør behovet for flere randomiserte, kontrollerte forsøk som kan undersøke effekten av fysisk aktivitet på læringsutbytte og læringsmiljø. Men igjen: Man behøver ikke å vente på dette for å utnytte de mulighetene som er der i dag for fysisk aktivitet i skolen, og som mange kommuner og skoler gjør.

Vi skal sette i gang et forsøk på et utvalg av ungdomsskoler for å studere virkningen av mer fysisk aktivitet og/eller mer kroppsøving på fysisk og psykisk helse, læringsmiljø og læring. Det vil gi oss litt mer håndfast kunnskap om hvordan dette kan påvirke læringen. Forsøket skal settes i gang i løpet av høsten og skal innrettes slik at en kan studere effekten av mer fysisk aktivitet og mer kroppsøving på læring, fysisk helse, psykisk helse og læringsmiljø. Det skal gå over tre år. Ungdomsskoleelevene vil få om lag fire timer med fysisk aktivitet og kroppsøving i uka. Utprøvingen på pilotskolene skal foregå i perioden fra høstferien 2016 til vinterferien 2017 og deretter en randomisert, kontrollert studie i skoleåret 2017/2018. Det kan være et viktig grunnlag for å vurdere det videre arbeidet med både kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet i skolen.

Men tilbake til det som er mitt hovedpoeng: Det finnes store lokale muligheter i dag til å ha mer fysisk aktivitet i skolen. Alle forstår og alle er for at barn og unge må bevege seg mer, og skoledagen i dag kan, med litt godt lokalt arbeid, legge til rette for langt mer fysisk aktivitet, f.eks. ved at man bruker de timene som er, til å kombinere fysisk aktivitet med god undervisning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [14:16:49]: Vi har vel sjelden opplevd så unison enighet om hvor viktig fysisk aktivitet er. Statsråden var så vidt inne på det, men også samtlige representanter har beskrevet forsøk i sine lokale fylker og kommuner, hvor de enten samhandler med idretten eller tar det inn i skolen, utenfor skolen, på skoleveien osv. Det er utålmodighet der ute. Det er stor interesse for at man setter fokus på fysisk aktivitet, men samtidig er det store forskjeller mellom skolene. Det som er ønsket og intensjonen i Arbeiderpartiets forslag, er en systematisk kunnskapsbasert politikk, der man løfter for samtlige elever. Spørsmålet er om statsråden er enig i representanten Asheims kommentar om at en slik innfasing koster 6 mrd. kr.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:17:42]: Henrik Asheims tall er hentet fra Kunnskapsdepartementet. Men også her kan man velge hva slags type ordninger man ønsker. Jeg brukte et eksempel på at hvis det skal være uten etterarbeid, men én time på hvert eneste klassetrinn i uka, blir det rundt 2,5 mrd. kr.

Det er klart at man kan velge en modell der man ikke bruker faglærte, altså ikke bruker lærere, men bruker andre, og ikke har noe for- og etterarbeid, da blir det selvfølgelig billigere.

Man kan også velge en modell som den Senterpartiet og Kristelig Folkeparti skisserer, hvor man skal pålegge én times fysisk aktivitet, men sier at det skal skje innenfor timetallet. Jeg har sympati for forslaget, men mener at det er litt unødig detaljstyrende, rett og slett fordi skolen har mulighet i dag til å bruke en matematikktime, gjøre den aktiv og spennende og ha fysisk aktivitet i den timen, og gjøre det på en måte som gjør at elevene får brukt både kroppen og hodet.

Trond Giske (A) [14:18:58]: Begge forslagene vi skal stemme over i dag, sier at regjeringen skal legge til rette for fysisk aktivitet i skolen. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet går litt lenger og sier at det må skje innenfor dagens timetall. Vi er åpne for ulike måter å organisere dette på.

I et dokument som ble lagt fram i morges, står det:

«Regjeringen vil legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene. Skolen favner alle barn og unge og kan derfor gi alle elever gjennom tilpasset opplæring mulighet til fysisk aktivitet.»

Dette er ungdomshelseplanen til regjeringen. Her sier disse statsrådene under «Tiltak» på side 23:

«Regjeringen vil legge til rette for at skolen sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene.»

Er det slik at dette, ifølge representanten Asheim, koster 6 mrd. kr., eller kan statsråden si, som det ligger implisitt i Arbeiderpartiets forslag, at det er mulig å gjøre det på ulike måter? Hvorfor vil han ikke være med på å vedta det i stortingssalen, som han for noen få timer siden gikk inn for i en handlingsplan? Er det slik at denne handlingsplanen har gått ut på dato, bare tre timer etterpå?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:20:01]: Det er vel snarere slik at det er unødvendig å vedta noe i Stortinget tre timer etterpå når det står i en handlingsplan. Som representanten vet veldig godt, er normalt hensikten med å vedta noe i Stortinget å få regjeringen til å gjøre det. Når regjeringen i dag har lagt frem en handlingsplan hvor nettopp dette står, er det et unødvendig vedtak.

For å si litt om prislappen så kommer det helt an på hva man ønsker. Hvis man ønsker å innføre nye timer til fysisk aktivitet, kommer det til å koste penger. Flere timer koster penger. Så må man ta valget: Skal dette være ufaglærte eller faglærte, skal man betale lærerlønn, eller skal man betale en annen type lønn? Skal man ha for- og etterarbeid knyttet til dette, eller ikke? Nå utarbeider vi et bedre kunnskapsgrunnlag, men det aller viktigste vi kan gjøre på kort sikt, er å få enda bedre frem hvilket stort handlingsrom det er. Jeg er sikker på at alle representantene i denne salen har vært på skoler som har mye fysisk aktivitet i skolehverdagen. De bryter ikke loven.

Trond Giske (A) [14:21:06]: Dette er veldig oppsiktsvekkende, for statsråden sier nå at Høyre ikke stemmer for forslaget fordi dette allerede er i gang og iverksatt. Det er veldig flott, synes jeg. Hvis statsråden står for det, er det naturlig for oss som er forslagsstillere, å trekke forslaget og si at vi synes det er flott at regjeringen nå gjennomfører det vi sier. Jeg håper at det ikke er ordet «gradvis» i vårt forslag som ødelegger statsrådens iver etter å få vedtatt dette i Stortinget.

Jeg er også glad for at han sier at det trenger ikke bli gjennomført som en ekstra gymtime. Det ligger ikke her. Hvis vi hadde ønsket en ekstra skoletime, hadde vi skrevet det. Det kan være uenighet mellom SV og Arbeiderpartiet rundt dette med heldagsskole og hvordan det skal gjøres, men vi er åpne for mange ulike organiseringer for å få til fysisk aktivitet. Når regjeringen selv sier at regjeringen «skal legge til rette», betyr vel det at man ikke skal sitte og vente på at skoleeierne og skolene selv gjør dette, men at man faktisk skal sørge for daglig fysisk aktivitet. Hvis én time er for mye, kan vi gjerne starte med en halvtime eller tre kvarter. Det ligger i ordet «gradvis». Hvis statsråden igjen bekrefter at det er dette regjeringen skal innføre, er det strålende nyheter for elevene.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:22:15]: Formuleringen som står i helseplanen som ble lagt frem i dag, er den samme som har stått i regjeringserklæringen:

«Regjeringen vil legge til rette for mer fysisk aktivitet i skolen.»

Det innebærer også at vi ønsker å legge til rette for at alle skoler skal ha mer fysisk aktivitet.

Det som står i Arbeiderpartiets forslag, er noe annet. Der står det at man skal ha gradvis innføring, og «mål om én times daglig fysisk aktivitet for alle elever, i alle deler av opplæringen».

Det kan ikke forstås på noen annen måte enn at man ønsker nye skoletimer. Hvis man ikke ønsker nye skoletimer, er det rart at man ikke stemmer for Kristelig Folkeparti og Senterpartiets forslag, som sier at dette skal foregå innenfor dagens skoletimetall. Da burde man ha fremmet forslag om det. Mitt poeng er veldig enkelt at hvis man skal ha nye skoletimer, så koster det penger. Hvis man skal ha faglærte lærere, koster det penger. Hvis man ikke ønsker det, er det en helt ærlig sak, men da må man være klar på innholdet i hva man foreslår.

Kjersti Toppe (Sp) [14:23:31]: Det vi har i dag, er kroppsøvingsfaget til alle. Det er òg viktig for å sikra fysisk aktivitet til elevane. Så har det vore ein diskusjon om kroppsøvingsfaget, for det er for prestasjonsorientert, og det skulle vore gjort ei endring. Eg har besøkt ein frisklivssentral der dei hadde ei gruppe med jenter som hadde droppa ut av kroppsøvingsfaget. Det gløymer eg aldri, eg synest at det ikkje skal kunna skje.

Så veit vi, det er i alle fall mi erfaring, at det framleis er for mykje prestasjonar i gymfaget trass i at det har kome nokre andre føringar. Eg vil gjerne høyra frå statsråden kva han vil gjera for å sikra at alle skular har eit kroppsøvingsfag som sikrar bevegelsesglede og opplæring i ein sunn fysisk aktivitet i staden for prestasjonar i ballspel, friluftsaktivitetar osv.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:24:36]: Jeg er ganske sikker på at jeg ikke forstår spørsmålet. Hvis spørsmålet er hvordan vi skal sikre at alle skolene har fysisk aktivitet – ikke fysisk aktivitet, men kroppsøvingsfaget, så er det pålagt. Man skal ha kroppsøvingsfaget, det er timetall som er fordelt til det, og det skal man ha.

For å være helt ærlig forstår jeg ikke helt problemstillingen når det gjelder innholdet i faget. Kroppsøving har en læreplan med kompetansemål som alle andre fag. At det er prestasjonsorientert – det vil det være. På samme måte som målet i matematikk er å løfte elevenes matematikkunnskaper, er heller ikke kroppsøving et fag hvor man skal bare oppleve glede. Man skal oppleve gleden ved matematikk og gleden ved å bruke kroppen, men man skal også ha en vurdering til slutt. Hvor god man f.eks. er i forskjellige idrettsaktiviteter, vil spille inn. Kroppsøvingsfaget er ganske unikt. Så vidt jeg vet, er det det eneste faget hvor også innsats teller med i vurderingen. Det gjør det spesielt sammenlignet med alle andre fag i skolen.

Iselin Nybø (V) [14:25:53]: Høgskolen i Sogn og Fjordane er sikkert en høgskole som statsråden har tenkt mye på i det siste. Der har man bl.a. hatt ganske store og omfattende undersøkelser av unger i skolen når det gjelder fysisk aktivitet.

Jeg forstår det slik at det som handler om læringsutbytte med hensyn til økt fysisk aktivitet, er det noe usikkerhet rundt, men det er vel ikke så mange som tviler på at fysisk aktivitet er bra i seg selv.

Jeg har egentlig to spørsmål til statsråden. Etter dette forsøket i Sogn og Fjordane, som har blitt nevnt av flere, har jeg oppfattet det slik at mange skoler ønsker å fortsette med den måten å jobbe på, for de opplever at det er positivt for elevene. Hvordan kan vi spre dette slik at det framstår som naturlig også for andre skoler å benytte seg av disse metodene? Det er det ene spørsmålet. Det andre spørsmålet er: Hvilke forventninger har statsråden til dette som handler om læringsutbytte, fysisk aktivitet og resultatet av det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:26:57]: Vi kan spre det på minst to måter. Utdanningsdirektoratet er jo generelt med på å spre god praksis i skolene. Vi har også opprettet Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, som har som oppdrag å spre gode eksempler i skolene.

Det som er viktig – dette er litt flisespikkeri, kanskje – er at det er full anledning til, og noe man burde benytte seg av i dagens skole, å si at i denne matematikktimen tar vi med matematikkundervisningen utendørs, og så legger vi opp til fysisk aktivitet kombinert med matematikkundervisning. Det man ikke vil kunne gjøre, er å si at man dropper matematikkundervisningen og har bare fysisk aktivitet. Men for å si det sånn: Norske lærere er såpass godt utrustet at den kombinasjonen klarer de helt fint.

Det er også sånn at – det er vanskelig å forsøke å være forsker – bidraget til læring når det gjelder fysisk aktivitet, først og fremst er at man får bedre konsentrasjon, kan jobbe bedre, får klarnet hodet. Det at man er i god eller grei fysisk form, gjør også at man kan lære bedre.

Audun Lysbakken (SV) [14:28:17]: Jeg føler at det trengs en viss oppklaring etter dette replikkordskiftet, for her begynte statsråden veldig offensivt med å si at forslaget som var fremmet, nærmest ikke var nødvendig fordi det nå sto så offensive ting i regjeringens nye plan. Men så føler jeg at det endte ned på et nivå der man ikke kan forvente noe som helst, for statsråden skal i hvert fall ikke være med på å bruke penger til noe som kan legge til rette for mer fysisk aktivitet. Kan statsråden oppklare for oss hva dette med å legge til rette for mer fysisk aktivitet betyr? Det skal ikke brukes penger, det har stått der siden 2013, ingenting har skjedd. Er det en urimelig tolkning å oppfatte det som at statsrådens tilrettelegging er å si det han har sagt i dag, nemlig at kommunene kan gjøre det hvis de vil, men at noe aktivt grep for å få mer av dette fra denne regjeringens side er ikke noe man kan forvente?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:29:11]: Jeg tror ikke forvirringen oppsto ved mine svar, men ved spørsmålet fra representanten Giske, som antydet at hvis det var slik at det vi la frem i ungdomshelsemeldingen, dreier seg om fysisk aktivitet og å tilrettelegge for det, kunne man trekke forslaget. Jeg forsøkte å si at her er det to forskjellige forslag. Det forslaget som ligger på bordet, dreier seg om flere timer til fysisk aktivitet. Det har jeg i hele mitt svar forstått som er flere skoletimer. Hvis man ikke ønsker å tilføre midler gjennom flere skoletimer, blir det en diskusjon om fritid og den type ting – som kan være viktig og riktig, det er mye vi kan gjøre der, men ikke det forslaget det dreier seg om.

Så gjør vi mye. Jeg har f.eks. nevnt ressurssenter, det er viktig – kompetansesenter, spre god praksis. Jeg tror at det å få bedre forståelse for regelverket er viktig. Vi setter nå også i gang et stort forskningsprosjekt, som nettopp dreier seg om å se på læringseffekten av fysisk aktivitet i forskjellige fag. Det kan også komme andre tiltak i kjølvannet av dette. Men det vi ikke har sagt ja til nå, er flere skoletimer øremerket til fysisk aktivitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Merete Sønsterud (A) [14:30:33]: At det er mulig å lese det forslaget som nå ligger på bordet, som at rammetimetallet skal økes, og at det skal innføres flere timer, det er for meg en gåte. Men la nå det ligge. Det blir sikkert kommentert seinere.

Jeg vil også minne representanten Asheim på at den rød-grønne regjeringa innførte to uketimer fysisk aktivitet for 5.–7. trinn. Fysisk aktivitet og helse ble innført som valgfag på ungdomstrinnet, og Arbeiderpartiet har i sitt inneværende program programfestet daglig fysisk aktivitet.

For Arbeiderpartiet er dette en viktig sak. Hovedårsakene til det er redegjort for på en god måte av representanten Grung. La meg bare understreke: Fysisk aktivitet fører til bedre læring, og bedre læring fører til mindre frafall. Det er ikke bare «kanskje», slik som Venstre er inne på. Dette er det mye bra forskning på, slik som flere har understreket, og som statsråden nå bekreftet.

Vi kan lese i innstillinga at denne saka er behandlet i Stortinget ved flere anledninger, og det er interessant å lese tidligere forslag, innstillinger, merknader og debatter. I den forbindelse kunne det vært fristende å referere Fremskrittspartiets merknader da stortingsmeldinga På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble behandlet. Jeg skal la det ligge, men jeg kan minne om at de da fremmet forslag om å innføre én times fysisk aktivitet hver dag for elever i grunnskolen. Og i debatten i 2013 spurte Fremskrittspartiets representant fra denne talerstolen om hvorfor regjeringa ikke stemte for det forslaget:

«Enten er det fordi regjeringa faktisk ikke ønsker mer fysisk aktivitet, eller så er det fordi forslaget kommer fra Fremskrittspartiet.»

Representanten sa videre at det var skremmende at regjeringa gikk imot forslaget:

«Det er skremmende fordi det med tydelighet viser at regjeringa ikke har skrupler når det gjelder å ha fagre løfter til velgerne, men ikke gjennomfører det når det kommer til stykket. Det er skremmende fordi man aktivt velger å sette ideologi foran praksis, at de setter ideologiske standpunkt og rir kjepphester framfor faktisk å føre tiltak som er til det beste for elevene. Det er skremmende fordi barns læring og trivsel i skolen blir gjort mindre viktig enn å vinne politisk gunst for velgerne.»

Og til slutt, for å understreke det hele, ble det sagt:

«For oss i Fremskrittspartiet er elevene viktigere enn politisk strategi og spill. For oss er læring viktigere enn ideologi.»

Dette er bare et lite utdrag av kraftsalvene som kom fra Fremskrittspartiet den gangen. Derfor må det være lov til å spørre Fremskrittspartiet i dag: Hvorfor stemmer de nå imot forslagene? I henhold til Fremskrittspartiets egen retorikk må jeg spørre om læring ikke er viktig for dem lenger. I dag har de til og med to muligheter: De kan stemme for en gradvis innføring av fysisk aktivitet, eller de kan stemme for at det nå innføres én time hver dag innenfor rammene av dagens timetall. Når de nå tydeligvis ikke vil gjøre det, står det ikke til troende – på dette området heller. Én ting er hva de sier – som representanten Thorsen tidligere i dag – noe helt annet er hva de faktisk gjør.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Line Kysnes Vennesland (A) [14:33:41]: Alle har ansvar for egen helse, men alle har også ansvar for alles helse. Det var en ofte brukt overskrift av den rød-grønne regjeringen, og særlig av Jonas Gahr Støre da han som helseminister la fram folkehelsemeldingen «God helse – felles ansvar». Det løftet som nettopp Jonas tok for folkehelsearbeidet, trakk opp noen linjer for helsepolitikken som Arbeiderpartiet ønsker å føre videre.

De gode vanene må læres tidlig, sies det. Men de unge blir født med gode vaner. Når vi ser barn i to–tre–fire-årsalderen, ser vi at de er aktive. Vi må la seksåringene få lov til å fortsette å være aktive, men også sørge for at niåringene, femtenåringene og attenåringene kan være det samme. Vi må ta vare på og videreføre seksåringens glede over å være aktiv. Derfor vil Arbeiderpartiet ha én times fysisk aktivitet inn i skolen.

Som flere har vært inne på, har flere skoler i Norge allerede vist at det er mulig å få til en slik aktivitet, hver dag, uten at det betyr store innhogg i skolebudsjettet. Noen skoler har f.eks. fått på plass mer aktivitet gjennom god praktisk organisering av uteskole i ulike fag, lengre friminutt med aktivitet midt på dagen eller samarbeid med lokale idrettslag – som f.eks. i min hjemkommune, der vi har et idrettslag som driver en idretts-SFO. Men ikke alle er så heldige at de bor i min hjemkommune.

Det som er så alvorlig, er at dårlig helse går i arv. Hvor man bor, hvilken utdanning man tar og hvilken økonomi familien har, påvirker risikoen for å utvikle dårlig helse. Hvilken familie vi blir født inn i, vil med stor sannsynlighet påvirke helsen vår for resten av livet vårt. Fellesskapet har derfor et ansvar for å gi alle en god start. Vi kan motvirke at helseforskjeller går i arv ved å bruke de arenaene der barn møtes, uavhengig av hvor de kommer fra. Det skal vi gjøre, for dårlig helse skal ikke gå i arv. Det er uakseptabelt. Å investere i barns helse og aktiviteter er kanskje noe av det lureste vi som samfunn kan bruke penger på. Derfor la Arbeiderpartiet inn 100 mill. kr i sitt alternative budsjett til en forsøksordning for kommuner som ønsker å prøve dette, og derfor fremmer vi nå forslag om én times fysisk aktivitet i skolen for alle.

Trond Giske (A) [14:36:40]: (komiteens leder): Man begynner å forstå hvordan denne statsråden til stadighet kommer opp i problemer med alle han møter på sin vei – om det er i sektoren eller i Stortinget – for nå står han altså her i salen og sier at det går ikke an å lese forslaget fra Arbeiderpartiet og SV på annen måte enn at det betyr én ekstra skoletime per dag. Vel, i merknadene på side 2 sier flertallet i komiteen at det skal «legges til rette for fysisk aktivitet», og «at det finnes ulike modeller for organisering». Det står også at det ikke «må bety store økninger i kostnader».

Men ikke nok med det, i det andre forslaget som statsråden viser til, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, hva står det der? Jo, der står det: «som sikrer elever (…) minst én times fysisk aktivitet hver dag». Det skal skje innenfor dagens rammetimetall. Hvis statsrådens tolkning av ordene «én times fysisk aktivitet hver dag» betyr å ta fra timetallet, må jo det bety at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti da skal ta fra dagens rammetimetall – fra matematikk, norsk eller samfunnsfag – og gi til gym. Jeg har ikke hørt verken Tyvand eller andre si noe om dette. Så dette er ren vrangvilje. Og det er den måten å møte omgivelsene på som gjør at statsråden hele tiden kommer i trøbbel.

Så skal vi ta fram det som står i handlingsplanen til regjeringen. Der står det:

«Regjeringen vil legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene.»

Det er riktig at det ikke står antall minutter, verken 45 eller 60, men vi må jo anta at det kanskje er minimum 20 eller 25, slik at man rekker å bli svett. Det må bety at man tar en halv skoletime hver dag, etter Røe Isaksens definisjon.

Selvfølgelig er det ikke slik, dette er bare tull. Det finnes rundt omkring i Norge mange eksempler på at man får til én times fysisk aktivitet uten å øke timetallet, uten å øke kostnadene vesentlig. Hvis kunnskapsministeren ikke kjenner til disse, bør han raskest mulig sette seg inn i det.

Forskjellen når det gjelder det regjeringen sier i sin handlingsplan i morges, er at man ikke sier nøyaktig hvor mange minutter. Det skulle vært artig å få utdypet fra kunnskapsministeren hva regjeringen mener med «daglig fysisk aktivitet», om det er nok med 5 minutters hode-skulder-kne-og-tå, eller om det er mer som ligger i det, at ordet «gradvis» ikke er med – slik vi har det – og ikke «i alle deler av opplæringen». Men man må jo tro at «elevene», som det står i regjeringens handlingsplan, betyr alle elevene og ikke noen elever.

Jeg synes rett og slett at statsråden må utdype hva som ligger i denne handlingsplanen, i det at alle elevene skal sikres «daglig fysisk aktivitet». Og hvor mye koster dette prosjektet fra regjeringen – lansert med brask og bram i morges, men forlatt i dag?

Bente Thorsen (FrP) [14:39:49]: Jeg kunne ikke unnlate å ta ordet siden representanten Sønsterud spanderte mesteparten av taletiden sin på å kommentere innlegg som jeg har holdt tidligere i denne sal om fysisk aktivitet. Det var veldig hyggelig å bli lagt så merke til.

Men dersom Sønsterud hadde sett på andre innlegg i denne salen, hadde hun sett at representanten Thorsen har begrunnet hvorfor Fremskrittspartiet har snudd i denne saken. Det er nemlig fordi stadig flere skoler i Norge innfører dette. Lokalpolitikerne våre rundt omkring i Kommune-Norge sørger for å innføre dette – uten at det medfører svære ekstrakostnader.

Det som forbauser mer, er at da Arbeiderpartiet satt og styrte i åtte år og hadde majoritet i regjeringen, hadde fysisk aktivitet ingen som helst betydning. Med denne regjeringen har vi fått innført forskjellige tilbud som skal gjøre at det blir mer kjent hvordan skoler kan innføre fysisk aktivitet, og enda mer er det tilrettelagt for, som statsråden var inne på i sitt innlegg.

Så jeg må si jeg er noe mer forundret over at det ikke er litt mer konstruktivt, det som kommer.

Det som jeg også holdt fram i mitt innlegg, var at for Fremskrittspartiet er det viktig å understreke muligheten som skolene har i dag til å gripe fatt i dette på egen hånd, uten at vi her på Stortinget overstyrer noe som helst, at de får tilrettelegge dette på sin måte – det som er best egnet ut fra hvilken landsdel de bor i, og ut fra andre forhold som er aktuelle – for å få innført én times fysisk aktivitet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:41:58]: Det er Arbeiderpartiet og SV som står bak et felles forslag – til slutt. SV har sagt hva de mener med dette. SV vil ha en utvidelse til heldagsskolen. De ønsker lengre skoledag, de ønsker å betale for flere skoletimer. Ergo stemmer de for dette forslaget. Det ville kanskje bidra til litt mindre forvirring hvis Arbeiderpartiet hadde tatt et klart standpunkt i denne saken, hvis man hadde sagt klart hva man ønsket. Per dags dato, hvis jeg tar et lite steg tilbake, kan dette forstås som alt fra at man ønsker en ny skoletime – gymtime, med lærer, uten lærer, for- og etterarbeid; ikke noe er avklart på det – til at man bare ønsker at man skal oppmuntre skolene til å ha fysisk aktivitet, og at målet skal være én time per dag.

Det er et ganske stort lerret å bleke, og det er ganske store forskjeller på de forskjellige ytterpunktene. Men hvis det nå er slik at Arbeiderpartiet har bestemt seg for at de ikke ønsker å innføre flere skoletimer til fysisk aktivitet, kunne det vært veldig greit å få beskjed om det, å få avklart det – for da er vi langt mer enige enn det kan se ut som i denne saken. Da er alle enige om at vi ikke skal innføre flere skoletimer til økt fysisk aktivitet, i hvert fall ikke i denne perioden, og så kan vi begynne å diskutere enda mer hvordan vi kan bygge opp under det viktige arbeidet for å få skolene til å legge til rette for fysisk aktivitet, slik mange skoler gjør i dag.

Men det forutsetter at man klarer å ta et klart standpunkt og fylle forslagene man fremmer, med et innhold som er mulig å forstå for flere enn medlemmer av eget parti.

Anders Tyvand (KrF) [14:43:55]: Jeg føler bare behov for å klargjøre hva som ligger i forslaget Kristelig Folkeparti er med på, for jeg tolket representanten Giske dit hen at han mente det må tolkes på den måten at vi ønsker å ta en time fra andre fag og legge det til gym. Det er ikke det vi har sagt. Tvert imot var jeg i mitt hovedinnlegg tydelig på at vi trenger ikke en time ekstra gym. Det er ikke det vi vil ha. Vi vil legge til rette for mer fysisk aktivitet innenfor det timetallet som er, men også innenfor den timefordelingen vi har i dag. Jeg viste da også til Drammen, hvor man har lyktes veldig godt med dette ved å innlemme mer fysisk aktivitet i norsk, matte osv.

Så må jeg bare få kommentere Fremskrittspartiets snuoperasjon i denne saken. Jeg har litt problemer med å forstå forklaringen og argumentasjonen til Bente Thorsen for hvorfor de har snudd. For tre år siden var dette en viktig sak for Fremskrittspartiet. Nå er de imot, og grunnen er altså at det er enkelte skoler som har vært flinke og innført dette allerede. Jeg synes det er en underlig argumentasjon. For meg er det at man noen steder har innført det og lyktes med det – sett at det går an, og at det gir resultater – tvert imot bare en motivasjon til å stå enda hardere på for å få mer fysisk aktivitet til alle elever, ikke bare elevene i de kommunene som nå har vært foregangskommuner.

Jeg må også si at jeg skulle ønske meg mer klargjørende svar fra statsråden når det gjelder hva regjeringen faktisk ønsker å gjøre, men jeg er redd vi bare må konstatere at vi nok en gang har hatt en debatt i Stortinget om fysisk aktivitet der vi går opp, alle mann, og forteller at dette er viktig – og så stemmer stortingsflertallet forslagene ned.

Kjersti Toppe (Sp) [14:46:07]: Eg vil gjera same presiseringa som representanten frå Kristeleg Folkeparti av det forslaget som Senterpartiet står bak. Eg sa i mitt innlegg at vi ser for oss ein variant av det som ein allereie har forsøk med i Sogn og Fjordane, der ein tar kanskje 5 minutt frå dei andre teorifaga og kanskje utvidar skuledagen litt, mellom 5 og 15 minutt, og så får dei dette til utan å innføra ein klokketime eller å utvida rammetimetalet. Dette vil òg kosta litt pengar, det vil kanskje kosta litt i utstyr, men det vil ikkje kosta dei mangfaldige milliardane som det har vorte sagt i saka. Når vi likevel kjem til å stemma subsidiært for Arbeidarpartiet sitt forslag, er det fordi det ikkje står eksplisitt i det forslaget at ein skal auka rammetimetalet, dette vert tilsvarande den voteringa som var for to år sidan då Senterpartiet hadde eit liknande forslag.

Så vert det ein debatt opp mot kva regjeringa no har sagt i ungdomshelsestrategien. Eg la ikkje så godt merke til det, for det er nøyaktig det som regjeringa sa i regjeringsplattforma. Første gong dette stortinget, iallfall i mi tid, gjekk inn på formuleringa «ein time», var i samband med folkehelsemeldinga som kom frå den raud-grøne regjeringa. Det låg ikkje inne i folkehelsemeldinga, men det kom inn i merknadar frå komiteen. Det står i ein fleirtalsmerknad frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, SV og Senterpartiet at det

«må vurderes hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst én times fysisk aktivitet hver dag».

Dette vart gjentatt i NCD-strategien, altså ein strategi for å førebyggja livsstilssjukdomar, som Jonas Gahr Støre kom med, det var nøyaktig den same formuleringa.

Så vart det regjeringsskifte. Så kom regjeringsplattforma, og då fekk vi inn den formuleringa som i dag er gjentatt, om at ein skal sikra dagleg fysisk aktivitet. Eg har sagt før at då vi fekk ei ny regjering, fekk vi òg eit mykje lågare nivå og eit mykje lågare mål for fysisk aktivitet – fleirtalet på Stortinget gjekk vekk frå eintimesmålet, som trass alt hadde vorte sett ned i folkehelsemeldinga og i strategien. Då den nye regjeringa kom med den nye folkehelsemeldinga, var dette målet vekk, og det vert no gjentatt i ungdomshelsestrategien. Det som er håpet, er at det trass alt er eit fleirtal på Stortinget for ein times fysisk aktivitet – men ein får ikkje lov å stemma for det. Men det håpar eg at ein får lov til til slutt.

Tone Merete Sønsterud (A) [14:49:13]: I rettferdighetens navn var det faktisk ikke representanten Thorsen jeg siterte i mitt forrige innlegg, det var Hanekamhaug. Bare så vi har ryddet opp i det.

Så sier representanten Thorsen at den rød-grønne regjeringa ikke gjorde noen ting på åtte år for fysisk aktivitet. Da bare minner jeg om, som jeg gjorde i mitt forrige innlegg, at den rød-grønne regjeringa innførte to timer i uka med fysisk aktivitet på 5.–7. trinn, fysisk aktivitet og helse ble innført som valgfag på ungdomstrinnet, og Arbeiderpartiet har i sitt program for inneværende periode programfestet daglig fysisk aktivitet og har fremmet forslag i Stortinget i tråd med det i denne perioden.

Ellers er jeg enig med representanten Tyvand når det gjelder Fremskrittspartiets snuoperasjon, og jeg finner argumentasjonen de nå bruker, veldig merkelig. Representanten Thorsen kan gjerne gå på denne talerstolen gang på gang på gang og forsøke å bortforklare hvorfor de nå gjør som de gjør, men det blir ikke mer troverdig av den grunn.

Trond Giske (A) [14:50:39]: Jeg er glad for innlegget fra Tyvand, for han sa det jeg trodde han sa, nemlig at å tolke «én times fysisk aktivitet hver dag» sånn at det må være en skoletime, er feil, både når det gjelder forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, og når det gjelder forslaget fra Arbeiderpartiet og SV. Men Røe Isaksen har den kreative tolkningen at «én times fysisk aktivitet» etter SV og Arbeiderpartiets forslag må bety en ekstra skoletime, mens det etter Senterpartiet og Kristelig Folkepartis forslag ikke må bety det.

Så fikk vi høre her at det er litt ulike syn på dette, at Senterpartiet faktisk er åpen for å ta litt fra noen teoritimer og prøve å få dem mer praktiske, mer fysiske. Kristelig Folkeparti er sannsynligvis mer skeptisk til å ta fra det timetallet, slik Tyvand sa. Slik er det også mellom Arbeiderpartiet og SV, at SV nok er mer åpen for å tilføre en ekstra time.

En samlet komité sier altså at

«det finnes ulike modeller for organisering. Komiteen merker seg at flere skoler i Norge har vist at det er fullt mulig å få til fysisk aktivitet hver dag uten at det må bety store økninger i kostnader.»

Det står altså i flertallsinnstillingen, som Røe Isaksen kunne ha tatt seg bryet med å lese, hvis han tok seg tid til det.

Vi vet hva Kristelig Folkeparti mener, de har redegjort for sitt. Vi vet hva Senterpartiet mener, de har redegjort for sitt. Vi vet hva SV mener. Og Arbeiderpartiet er åpen for de fleste løsninger; det er overhodet ikke slik at det må være en ekstra gymtime.

Men det som nå gjenstår, de som vi ikke vet hva mener, er regjeringspartiene. Fremskrittspartiet visste vi jo hva mente før, og de mener det kanskje fortsatt, men ikke her i salen. Mens Røe Isaksen tok ordet igjen i debatten – etter flere spørsmål om hva som ligger i dette regjeringsprosjektet om å sikre fysisk aktivitet for alle elever på skolene – uten å si et eneste ord om hva regjeringen skal gjøre for å få fysisk aktivitet på skolene hver dag.

Så jeg synes statsråden i løpet av denne debatten skal fortelle: Hva betyr det når regjeringen sier i sin handlingsplan og regjeringserklæring at man skal ha fysisk aktivitet på skolen hver dag? Betyr det flere timer, betyr det gymtimer, betyr det at det skal tas fra andre fag, betyr det at det skal frivillige inn – hva betyr det? Jo fortere statsråden oppdager at dette er landets nasjonalforsamling, hvor han som statsråd forklarer regjeringens politikk, og ikke Unge Høyres landsmøte, jo bedre og mer konstruktive blir disse debattene.

Igjen: De færreste her mener at det må være en gymtime hver dag for å få én times fysisk aktivitet. Vi viser til at det finnes ulike modeller. Statsråden bør sette seg inn i de modellene. Men statsråden må også komme seg på talerstolen og si hva som ligger i at regjeringen selv mener at det skal være fysisk aktivitet for elevene hver dag. Hvis det ikke er alle – hvem da? Hvis det ikke er på alle trinn – hvilke? Og hvis ikke som timer – hvordan da?

Presidenten: Representanten Bente Thorsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til inntil 1 minutt.

Bente Thorsen (FrP) [14:53:44]: Sønsterud er fremdeles like opptatt av Fremskrittspartiet, og det er veldig bra.

Når det gjelder Tyvand, kan jeg berolige ham med at Fremskrittspartiet slett ikke har snudd i denne saken, og jeg forventer at Tyvand lytter til det som blir sagt i innleggene i denne salen. Da hadde han fått det med seg.

Når det gjelder det forslaget som Fremskrittspartiet hadde tidligere, var det faktisk å utvide skoledagen med én time, noe som var en formidabel kostnad, og vi ser at de pengene kan bli anvendt på en mye bedre måte til elevenes beste, bl.a. på videreutdanning for lærere.

Vi ser også at det i dag er utrolig mange skoler som klarer dette selv. Tyvand viste til Drammen kommune, der dette med fysisk aktivitet er veldig godt utviklet. Det er også viktig for Fremskrittspartiet at den enkelte kommune må få mulighet til å legge opp dette selv, og at den enkelte skole får sørge for å ha sitt eget opplegg.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:54:55]: Jeg får gjenta noe av det jeg har sagt tidligere: Regjeringen går ikke inn for én skoletime, nye timer, timetallsutvidelse i denne perioden til fysisk aktivitet.

Så er det helt riktig at hvis man ser på hvordan man skal gjøre det hvis man ønsker flere timer i skolen, så kan det gjøres på forskjellige måter. Det har Stortinget spurt oss om, eller det er i hvert fall naturlig at vi kommenterer på det, og det er altså et spenn fra omkring 6 mrd. kr til det laveste, som ligger på mellom 1 og 2 mrd. kr. Det betyr at når vi skal legge til rette for mer fysisk aktivitet i skolen, skal vi gjøre det på samme måte som vi gjør i dag, nemlig ved at skolene gjennom bruk av skoletimene kombinerer fag og fysisk aktivitet, eller gjennom at de omorganiserer skoledagen så de får lengre tidsrom, f.eks. – som jeg sa allerede i mitt innledningsinnlegg – setter sammen friminutter, fritimer og den type ting for å ha fysisk aktivitet der.

Vi skal altså prøve med gulrot først. Vi skal bruke det nasjonale kompetansesenteret, som skal jobbe med mat, helse og fysisk aktivitet i skolen. De skal bl.a. spre gode eksempler. Vi har satt i gang et stort forskningsprosjekt som er en ren effektstudie, som skal si noe om fysisk aktivitet og hvordan det påvirker læringsmiljøet.

Så har det vært forskjellige tolkninger fra forskjellige partier av hvordan man skal forstå forslagene de er inne i, og da kan det være greit å samle seg om det alle har vært enige om, nemlig at det er mulighet i dag til å få mer fysisk aktivitet i skoledagen. Det er ikke mulig, som jeg sa, å si at vi dropper matematikk for bare å ha fysisk aktivitet, men det er mulig å ta lærdom av, la seg inspirere av og bruke alle de skolene som får dette til, og alle kommunene som får dette til, som sier at i dag flytter vi matematikkundervisningen utendørs, og så har vi både matematikkundervisning og får fysisk aktivitet for elevene.

Bare helt til slutt: Det er helt riktig, som det ble påpekt her, at forrige regjering jo innførte to nye skoletimer i fysisk aktivitet på mellomtrinnet, og det «lånte seg» vel til en tolkning av at når det i forslaget var snakk om én times daglig fysisk aktivitet, så var det et forsøk fra Arbeiderpartiet og SV på å bygge videre på det de hadde gjort i forrige stortingsperiode. Hvis dét var misforstått, må jeg bare beklage det, men det var i hvert fall en ærlig tolkning basert på hva forrige regjering gjorde.

Presidenten: Representanten Tone Merete Sønsterud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til inntil 1 minutt.

Tone Merete Sønsterud (A) [14:57:40]: Representanten Thorsen var oppe og minnet oss om forslaget de fremmet i 2013, og det kan jeg godt referere, for det lyder som så:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag om fra høsten 2014 å innføre én time fysisk aktivitet hver dag for elever i grunnskolen, med en tilsvarende økning av rammetimetallet.»

Thorsen begrunner altså det at de stemmer imot i dag, med at det ikke var likelydende med det som Fremskrittspartiet hadde den gangen. Da må vel det bety at hvis dette forslaget var blitt fremmet i dag, hadde altså Fremskrittspartiet stemt for.

Trond Giske (A) [14:58:22]: Jeg synes det siste innlegget til statsråden var av langt høyere kvalitet enn de forrige, og det var veldig oppklarende, for han beskriver veldig godt hvordan det er fullt mulig å få til fysisk aktivitet på skolen hver dag. Jeg legger merke til at han misforstår «én times fysisk aktivitet» i forslaget fra SV og Arbeiderpartiet, men mener at en helt annen tolkning legges til grunn for forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Det får jo Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ta som en kompliment, men det er ikke en veldig konstruktiv måte å finne brede løsninger på.

Det eneste vi ikke fikk svaret på, er omfanget, men jeg antar at det nå egentlig er bare «én time» som er det skjærende punktet mellom det regjeringen ønsker å innføre, og det som nå ligger til grunn i salen. Jeg konstaterer likevel at det nå er – ja, det må være – enstemmighet her i salen om at det skal legges til rette for at elevene får fysisk aktivitet hver dag, og det må vi jo si, fra forslagsstillernes side, er en halv seier, i hvert fall, og et langt skritt framover hvis vi kan få dette på plass.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.