Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [16:02:50]: (ordførar for saka): Såkornfonda er eit viktig næringspolitisk verkemiddel, som er til nytte for mange som startar opp med nye idear og lagar arbeidsplassar. Såkornfond er viktig for investeringa i den kritiske tidlegfasen for mange selskap, der mangel på kapital ofte set stoppar for både vekst og vidare utvikling.

I 2008 vart såkornfonda også evaluerte, og ein fann at såkornfonda fylte eit investeringsrom som ikkje vart dekt av andre offentlege verkemiddel, og at kvar krone i statleg kapital i ordninga utløyste fire kroner i privat kapital. Evalueringa synte òg at fonda som vart oppretta før 2000, hadde lågare avkastning enn forventa, men at dei nye fonda som vart oppretta i 2005–2007, gjorde det betre, spesielt med kompetanseoverføring til porteføljebedriftene.

Riksrevisjonen har no undersøkt såkornfonda igjen, og målet med undersøkinga var å vurdera ordningas resultat og Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norges oppfølging opp mot Stortingets vedtak og føresetnadar. Såkornfonda er delte inn i tre bølgjer:

• bølgje 1, frå 1998–2013, med eitt landsdekkjande og fem regionale såkornfond

• bølgje 2, frå 2006–2021, med fire landsdekkjande såkornfond, og frå 2006–2023, med fem distriktsretta såkornfond

I tillegg er det bølgje 3, som starta i 2013, men ho er ikkje med i undersøkinga denne gongen, då fonda nyleg er oppretta.

Hovudfunna til Riksrevisjonen er at frå 1998 til 2014 er det faktisk ingen store vekstbedrifter som har vakse fram frå såkornfasen, at det er høg risiko for at fleire av såkornfonda i bølgje 2 ikkje kan betala tilbake lån og renter til staten, at Innovasjon Noreg følgjer opp såkornfonda for lite systematisk, og at departementet ikkje har lagt godt nok til rette for læring og oppfølging av langsiktige resultat av såkornordningane.

I bølgje 1 er det store tap for både staten og private, og staten tapar 456 mill. kr. I tillegg har det av 173 investeringar ikkje vakse fram meir enn ca. 18 vekstbedrifter med 10–49 tilsette. Likeins er det i bølgje 2 høg risiko for at staten ikkje får tilbake lån og renter verken av dei landsdekkjande eller distriktsretta såkornfonda. Og det er berre fire vekstbedrifter med 10–19 tilsette av 67 investeringar på landsdekkjande fond, og ca. 11 med vekst i verdiskaping på dei distriktsretta fonda.

Me merkar oss at Riksrevisjonen òg seier at det er svakt grunnlag for læring og oppfølging av langsiktige resultat av såkornfonda, og at det er omfattande rapportering frå Innovasjon Noreg til departementet, men at den løpande rapporteringa manglar systematiske analysar.

Difor anbefaler Riskrevisjonen at departementet bør følgja opp resultata i såkornfonda betre, som f.eks. å definera kva som kan reknast som eit godt resultat for såkornordningas overordna mål om å få fram nye vekstbedrifter. Vidare må ein sørgja for rapportering frå Innovasjon Noreg som betre kan få fram fondas løpande resultat, og som kan brukast til læring og forbetring. Departementet må forsikra seg om at Innovasjon Noreg legg til rette for ein mindre sårbar og meir systematisk oppfølging av ordningane, og Innovasjon Noreg bør etablera meir systematikk i oppfølginga av såkornordningane.

Statsråden har svart Riksrevisjonen og seier sjølv at det er rom for forbetringar av både statens og Innovasjon Noregs forvalting, og statsråden oppgjev at konkrete tiltak vil verta vurderte nærmare.

I komiteen er me heilt einige i denne saka, me er einige med Riksrevisjonen sine anbefalingar, og me ser fram til dei konkrete tiltaka frå statsråden.

Gunnar Gundersen (H) [16:07:33]: Jeg synes Riksrevisjonens rapport ga rom for ganske mange interessante betraktninger, for det er klart at Norge står overfor en ganske tøff omstilling, og vi skal prøve å finne fram til de bedriftene som skal dra landet framover. For dem som ikke tror det bare er å bestille en rapport fra SSB som sier at det er enklere å lage arbeidsplasser i det offentlige enn i det private, har denne rapporten gitt noen tanker som jeg har lyst til å ta opp, for det å finne fram til framtidens bedrifter er ganske komplisert. Jeg vil særlig peke på følgende i rapporten:

«Verdiskapingen til bølge 2-bedriftene er også lavere enn sammenlignbare bedrifter som fondene var nær ved å investere i, og lavere enn sammenlignbare bedrifter som er eid av private fond.»

Det gir noen signaler om både seleksjon av hva slags bedrifter man går inn i, og også kanskje om hva slags type forvaltning man driver – stimulerer man virkelig til vekst og utvikling – og særlig når man setter det i sammenheng med det som står under punkt 1.2.2 om fondets administrasjonskostnader, som «utgjør om lag en fjerdedel» av den bevilgede kapital. Det er en ganske høy forvaltningsandel. Da blir spørsmålet: Er såkornfond den mest effektive måten å nå fram til bedriftene på? I Næringsdepartementet sitter vi med en nylig evaluering av virkemidler, og der kommer det veldig tydelig fram at det er de generelle virkemidlene, som treffer bredt og landsomfattende, som er de absolutt viktigste virkemidlene. Da bemerker SkatteFUNN seg som kanskje det mest effektive virkemidlet.

Så jeg tok ordet mest for å si litt rundt hva slags virkemidler det er som faktisk når fram, og som har best mulighet til å lykkes. Jeg skjønner godt at Riksrevisjonen ønsker en sterkere oppfølging, og at de setter fokus på det – det er vel i og for seg deres oppgave. Men jeg mener de grunnleggende spørsmålene her blir om såkornfond er løsningen, eller om det er andre virkemidler som kan komme til å gi atskillig større effekt med tanke på framtidig verdiskaping. Jeg mener man må begynne å se på: Klarer man å tiltrekke seg de rette prosjektene når man starter opp såkornfond? Det er ganske dramatisk når det er en lavere avkastning på de prosjektene man går inn i, enn det er i de prosjektene man holdt på å gå inn i, og også at det er en lavere avkastning av prosjektene innenfor såkorn enn tilsvarende prosjekter som forvaltes ute i det generelle markedet. Da er det mye som tyder på at man kanskje ikke når målsettingen. Så er det spørsmål om man har den kompetansen som trengs for å forvalte det bedre enn markedet, og til syvende og sist er det et spørsmål om man kan forsvare en forvaltningskostnad på 25 pst. av de midlene som er bevilget.

Jeg sitter i næringskomiteen, og jeg synes denne riksrevisjonsrapporten gir veldig gode betraktninger rundt hva slags virkemidler vi faktisk må prøve å fokusere på framover. Jeg tror vi skal ta den med oss i de framtidige vurderingene.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:11:35]: Såkornfondene er et av virkemidlene som skal stimulere til flere levedyktige vekstbedrifter. Dette handler kort og godt om å legge forholdene til rette for at bedrifter skal kunne komme gjennom en krevende oppstartsfase, som for mange oppstartsbedrifter kan oppleves som et blodbad.

At vi lykkes med innovasjon og nytenkning, er helt avgjørende viktig for å kunne utvikle morgendagens samfunn. Vi har i dag tjenester og produkter vi knapt kunne drømme om for bare 30 år siden. Dette kan vi takke smarte gründere og oppmerksomme og ikke minst risikovillige investorer for. Samtidig må vi politikere gjøre det vi kan for å bidra til gode rammevilkår og vekstmuligheter for næringslivet – og særlig for gründerbedrifter.

Verdiskaping er grunnlaget for velferden. Innovasjon, nytenkning og verdiskaping er det som driver Norge framover. Kristelig Folkeparti mener derfor det er viktig at staten legger til rette for å gi nye innovative og nytenkende selskaper en god start. Her er såkornfondene et av flere relevante virkemidler.

Modellen med landsdekkende såkornfond innebærer at forvaltere velges av Innovasjon Norge på bakgrunn av en konkurranse. Private investorer støttes gjennom at de får en høyere eierandel enn deres kapitalbidrag skulle tilsi. Dette er en god modell, som også sikrer at privat kapital og kompetanse utløses, og fondene blir forvaltet på en profesjonell måte.

I budsjettforliket for inneværende års budsjett gikk flertallet, bestående av Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, inn for å opprette et nytt såkornfond for Agder/Telemark i tråd med den etablerte modellen. Det norske næringslivet er inne i en vanskelig tid knyttet til lavere oljepris og stigende ledighet. Omstillingsprosessen innebærer at nye arbeidsplasser må skapes. Kristelig Folkeparti mener derfor det er viktig med et nytt såkornfond som bidrar til å kunne skape disse nye arbeidsplassene, og vi er glad for at det ble flertall for dette. Lokalisering i Agder/Telemark gjør at fondet har en naturlig plass i en region som opplever ringvirkningen av nedturen sterkt. Vi tror at dette kan bidra til å skape nye arbeidsplasser.

Såkornfondene er viktige, og Riksrevisjonen peker på flere momenter som kan få ordningen til å fungere enda bedre. Riksrevisjonen har vurdert såkornfondenes resultater opp mot Stortingets vedtak og forutsetninger. I dette ligger det vurderinger av fondenes bidrag til nye levedyktige vekstbedrifter. Er f.eks. avkastningen i såkornfondene tilstrekkelig til at staten får tilbakebetalt sin kapital, og hvordan har oppfølgingen fra departementet og Innovasjon Norge vært? Dette er noen av de spørsmålene som Riksrevisjonen har forsøkt å gi svar på, og i Riksrevisjonens gjennomgang pekes det på en hel del svakheter som vi skal merke oss, bl.a. når det gjelder oppfølgingen både fra departementet og fra Innovasjon Norge, som også saksordføreren var inne på i sitt innlegg.

Kristelig Folkeparti stiller seg bak de anbefalingene som Riksrevisjonen gir. Vi merker oss at også statsråden i sitt brev erkjenner behovet for forbedringer i forvaltningen av ordningen. Nettopp fordi såkornfondene er høyst relevante virkemidler nå, i en tid hvor omstilling er helt nødvendig, er det viktig at fondene fungerer godt. Derfor tror vi at Riksrevisjonens rapport er et viktig grunnlagsdokument når statsråden og Stortinget skal gjøre sine vurderinger videre. Jeg har tillit til at statsråden følger opp dette på en fornuftig måte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:15:44]: Det er en enstemmig innstilling, men likevel vil jeg gi noen nødvendige betraktninger.

Såkornfond er kommersielle aksjeselskaper drevet av private forvaltere. Kapitalen kommer både fra staten og fra private investorer. Hensikten med den statlige kapitaltilførselen er at fondene skal utløse privat kapital til investering i bedrifter i det som her kalles for såkornfase.

Begrepet såkornfase er nytt for meg. Når man sår et frø, får man en vekst, så det er vel tidlig vekstfase man snakker om her. Enten er det såkorn, eller så er det vekst.

Dette har spiret dårlig. Det har spiret dårlig, og den som sår, står da overfor spørsmålet om man skal så en gang til, eller om man skal satse på noe annet. Jeg tror det er det som er saken her.

Riksrevisjonen peker på at i perioden 1998–2014 har ingen store vekstbedrifter vokst fram, det er høy risiko, Innovasjon Norge har fulgt opp lite systematisk, og departementet har ikke lagt godt nok til rette for læring og oppfølging av langsiktige resultat av såkornordningen. På godt norsk er vel det rimelig slakt. Dette har virkelig spiret dårlig, det har vel vært utsatt for isbrann – det er ikke mye igjen.

Så kommer Riksrevisjonen med sine anbefalinger, som er velmente. Komiteen skriver i innstillinga at det er rom for forbedringer. Ja, det skal være sikkert. Statsråden oppgir at konkrete tiltak vil bli vurdert nærmere, og det er betryggende. Komiteen avventer dette.

Jeg vil bare si det – for å ha analogien til begrepet såkorn – at såkorn trenger å bli sådd på fruktbar jord. Det som vokser opp da, må det stelles godt med under våkne, faglige og dyktige øyne. Det er mange farer, det er mange krevende ting som en spirende plante blir utsatt for. Det vi har fått avklart her fra Riksrevisjonen, er at det har ikke skjedd. Det kan ikke være sånn at teknologibaserte bedrifter i en tidlig fase på denne måten skal være avhengig av statlig kapital. Dette var dårlige resultater.

Jeg er veldig enig med representanten Gundersen som sa det på en annen måte, men jeg følte det var samme konklusjon. Jeg håper at statsråden kommer tilbake med en grundig vurdering av om dette er den rette måten å drive på, eller om man må så noe annet på den jorda man har.

Statsråd Monica Mæland [16:19:03]: Omstilling av økonomien har høy prioritet for regjeringen. En av måtene vi kan legge til rette for omstilling på, er gjennom bedriftsrettede tiltak som kan få fram flere nye lønnsomme bedrifter og prosjekter som markedet ikke ønsker å finansiere alene. Siden 1998 har tre generasjoner såkornfond vært en sentral del av disse tiltakene for skiftende regjeringer. Fondene har hatt flere mål, inkludert å finansiere og bidra med kompetanse til unge innovative vekstbedrifter, utløse privat kapital og skape levedyktige forvaltningsmiljøer. Totalt kommer statens finansiering av såkornfond opp i mer enn 2,6 mrd. kr, medregnet de tre fondene som er under opprettelse.

Dessverre har ikke de to første generasjoner såkornfond gitt de resultatene vi ønsker, verken når det gjelder bedriftenes utvikling, eller når det gjelder avkastning. Riksrevisjonen påpeker at det fra disse fondene ikke er skapt bedrifter med flere enn 50 ansatte der investeringene er gjort i såkornfasen, og at det er stor fare for at staten ikke får tilbakebetalt renter og avdrag. Jeg er selvsagt ikke fornøyd med disse resultatene.

Vi er ikke alene om utfordringen med å skape avkastning fra såkornfond. Også europeiske såkornfond har lav avkastning – om lag 0 pst. i gjennomsnitt. Jeg tror hovedårsaken til den lave avkastningen er det krevende mandatet om å investere i unge innovative bedrifter med vekstpotensial. Veldig mange av disse vil mislykkes. Samtidig er stjernene blant disse bedriftene viktige for å skape vekst. På grunn av at de tidlige fasene er såpass krevende, ser vi at private investorer er tilbakeholdne med investeringer i tidlig fase. Derfor er statlige tiltak påkrevet.

Til tross for sine svakheter har såkornfondene også fordeler sammenlignet med rene tilskudd, som ofte er alternativet til investeringer med denne type risiko. Vi får med privat kapital og kompetanse, vi gir bedriftene incentiver til å ta riktig risiko og nå milepæler for å utløse mer finansiering. I tillegg viser historien at det til tross for svake resultater er noe retur av kapital til staten.

De første såkornfondene var nybrottsarbeid, som har lært oss mye. Vi har tatt lærdom av erfaringene. Nye såkornfond er i gjennomsnitt større enn tidligere og er mer markedsnære i sin kapitalstruktur ved at staten nå deltar med egenkapital og gir forvaltere mer fleksibilitet til å følge opp de beste investeringene, i tråd med markedspraksis. I tillegg bygger vi på opparbeidet kompetanse gjennom at forvaltere av tidligere generasjoner såkornfond har fått fornyet tillit. Gjennom opprettelsen av nye fond i Trondheim og Oslo har vi sett at tredje generasjon såkornfond er attraktive for både investorer og forvaltere.

Det er imidlertid slik at staten har liten innflytelse på fondenes utvikling utover å lage rammebetingelsene for investorer og forvaltere. Vi er bundet av avtaler på inntil 15 års varighet. Dette gir forvaltere og investorer forutsigbarhet til å gjennomføre sine strategier og utvikle selskapene basert på sin kompetanse.

Jeg mener at Riksrevisjonen har laget en god og grundig rapport om såkornfondene, og vi har selvsagt merket oss den kritikken Riksrevisjonen framfører – både overfor Nærings- og fiskeridepartementet og overfor Innovasjon Norge. Sammen med Innovasjon Norge ser vi derfor på hvilke forbedringer vi kan gjøre, basert på Riksrevisjonens rapport.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.