Stortinget - Møte torsdag den 23. februar 2017

Dato: 23.02.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 185 S (2016–2017), jf. Dokument 8:18 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 7 [14:49:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Freddy de Ruiter og Tove Karoline Knutsen om gradvis innføring av tilbud om et enkelt skolemåltid, finansiert og begrunnet som et folkehelsetiltak (Innst. 185 S (2016–2017), jf. Dokument 8:18 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Først vil eg takka forslagsstillarane frå Arbeidarpartiet som har fremja dette forslaget om gradvis innføring av tilbod om eit enkelt skulemåltid, finansiert og grunngitt som eit folkehelsetiltak.

Noreg har forplikta seg til måla til Verdas helseorganisasjon om å redusera for tidleg død av ikkje-smittsame sjukdomar som hjarte- og karsjukdomar, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innan 2025. Blant dei globale måla som Stortinget i folkehelsemeldinga har gjort til nasjonale mål i Noreg, er det å stoppa auken i diabetes og overvekt, 10 pst. reduksjon i førekomsten av utilstrekkeleg fysisk aktivitet, 25 pst. reduksjon i førekomsten av forhøgja blodtrykk og 30 pst. reduksjon i det gjennomsnittlege inntaket av salt eller natrium.

Komiteen viser i innstillinga til at dei nemnde måla kan påverkast gjennom tidleg innsats knytt til betre kosthald og til fysisk aktivitet i skulen. Komiteen viser til at mange land har godt utbygde system for kosthald og måltid i skulen. I Sverige og i Finland har alle elevar i grunnskulen lovfesta rett til gratis skulemåltid dagleg.

I Noreg er 10 pst. av 6.-klassingane og om lag 25 pst. av elevane på vidaregåande skule i ein slik situasjon at dei ikkje et frukost, og ca. 10 pst. av barn mellom åtte og elleve år har ikkje med seg mat på skulen. Dette er situasjonen i Noreg, og det viser det potensialet vi har for at innføring av skulemåltid vil bety ein forskjell.

Komiteen er i innstillinga innom abonnementsordninga for frukt og grønt, som er redusert på grunn av låg oppslutning. Delen elevar som dagleg åt frukt og grønt, gjekk ned etter at ordninga vart endra frå å vera gratis til å verta ei abonnementsordning. Barn og unge et mindre frukt og grønsaker enn dei faglege anbefalingane, og det bør bekymra oss.

I folkehelsemeldinga vart det slått fast at det skal vera enklare å velja sunt. Komiteen understrekar i innstillinga at skulen er ein viktig arena i den forbindelse. Ein samla komité deler i denne innstillinga synet til forslagsstillarane om at det å sikra at barn får sunn mat i løpet av skuledagen, er noko av det mest effektive ein kan gjera for norsk folkehelse. Det vert òg stadfesta av statsråden i svarbrevet hans til komiteen.

Velorganiserte måltid og gode måltidsopplevingar betyr òg mykje for trivsel og kan òg bidra til godt læringsmiljø.

Ein samla komité ser positivt på at det rundt om i landet er tatt fleire lokale initiativ, og at fleire skular har starta opp med fleire former for måltid i skulen. Komiteen er òg samla om at ein må prøva å finna ordningar som kan støtta opp om gode initiativ til tiltak for eit sunt kosthald i skulen.

Komiteen deler òg forslagsstillarane si bekymring for dei sosiale skilnadene i helse. Folkehelserapporten frå Folkehelseinstituttet, datert 26. oktober 2016, viser at det er større sosiale helseforskjellar i Noreg enn i mange andre europeiske land. Kvinner og menn med lengst utdanning lever seks til sju år lenger og har betre helse enn dei med kortast utdanning. Forskjellane viser seg også mellom kommunar og bydelar. Forslagsstillarane viser til at universelle tiltak – satsingar som rettar seg mot heile befolkninga – verkar best for å utjamna forskjellar i helse.

Sjølv om komiteen er einig i at sunne skulemåltid er viktige, er det berre Senterpartiet som støttar forslaget frå Arbeidarpartiet i dag.

Senterpartiet fremjar i tillegg eit forslag om å be regjeringa «vurdere å innføre et fullfinansiert skolemåltid i ett klassetrinn i ungdomsskolen ved skolestart 2018». Det meiner vi kan vera ein måte å starta ei slik innfasing på. Det er òg dette vi har prioritert i vårt alternative budsjett for dette året. Vi ønskjer å ta i bruk skulen som ein reell førebyggingsarena. Vi vil innføra éin times fysisk aktivitet kvar dag i skulen. Vi vil styrkja svømmeundervisninga. Vi vil ha ei sterkare satsing på friske skulebygg og gode uteareal, trygge skulevegar, innføra ordninga med frukt og grønt igjen og starta arbeidet med å innføra skulemåltid.

Eg tar med dette opp forslaget frå Senterpartiet i innstillinga.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torgeir Micaelsen (A) []: Saksordføreren har på en god måte beskrevet det som er bakteppet for forslaget, så jeg føler ikke behov for å gjenta hvorfor vi har foreslått dette, men har bare en kort refleksjon. Jeg slutter meg til alt det som Kjersti Toppe sa. Det handler litt om hvordan vi diskuterer disse spørsmålene i dag, kontra da jeg ble stortingsrepresentant for snart tolv år siden. Jeg tror det i mange partier har blitt en erkjennelse av at de fellesskapsarenaene vi har, der vi treffer alle unger på et fast tidspunkt mange ganger i løpet av en uke, er noen av de mest effektive arenaene vi kan bruke for å forebygge, utjevne forskjeller og oppnå mange andre gode ting.

Hvorfor peker jeg på det nå? Jo, hvis man ser på komiteens merknader og hvordan man i de ulike partigruppene og på tvers av regjeringskonstellasjoner nå uttaler seg om saken, er ikke dette lenger en svært ideologisk og verdimessig debatt, sånn som vi hadde for en del år tilbake. Jeg husker veldig godt at vi har hatt debatter der de som mente at det er vår jobb som foreldre å smøre mat til ungene våre, ta med ungene ut i helgene og holde dem i aktivitet, var den ene fløyen, og på den andre siden var de som mente at det nærmest bare var skolens, barnehagens eller statens ansvar. Sånn er det ikke lenger, det mener jeg er bra, og det sier noe om at vi nå er kunnskapsbaserte. En samlet komité anerkjenner langt på vei at dette er et godt tiltak. Så er bare spørsmålet hvordan det skal gjennomføres, og hvem som skal betale for det.

Statsråden peker i sitt svarbrev på at det nå egentlig er såpass mange gode prosjekter i såpass mange kommuner – og støtter det – at det nå må få sildre og gå. Det er en helt grei inngang til saken. Det er snarere veldig bra at det ikke er et ideologisk korstog mot forslaget, men en mer forsiktig tilnærming til om dette skal prioriteres innenfor den totale rammen eller ikke. Jeg synes dette er positivt. Verden går framover.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Torgeir Micaelsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) []: Ved behandling av Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter ble kosthold i skolen og fysisk aktivitet for barn og unge drøftet ganske grundig. Der gis det et godt bilde på at skolemåltidet er av stor betydning for elevenes helse, trivsel og læringsmiljø. Det er allment kjent at velorganiserte måltider og gode måltidsopplevelser betyr mye for trivselen, og at dette – sammen med fysisk aktivitet – bidrar til gode læringsmiljø.

Jeg mener skolen har et klart ansvar for å styrke elevenes bevissthet omkring kosthold, matglede og helse. Dette var også noe flertallet i komiteen slo fast ved behandlingen av meldingen, ved å vise til at skolen ifølge opplæringsloven skal legge vekt på å fremme elevens fysiske og psykiske helse. Herunder ligger det at skolen bl.a. skal legge til rette for sosiale arenaer, gjennom f.eks. tid til og samling rundt måltidet.

Alt det jeg har nevnt her, er viktig og kan veldig godt ivaretas uten at det foreligger et lovfestet tiltak om et gratis skolemåltid.

Høyre mener det primært er foreldrenes ansvar at barna har et sunt og variert kosthold. Vi mener samtidig at foreldre og skolehelsetjenesten er viktige samarbeidspartnere for å stimulere til gode kostvaner både i barnehage og i skole. Og vi er opptatt av at barn og unge skal gis mulighet til å gjøre sunne og gode kostholdvalg både i hjemmet, i skolen og i fritidssituasjoner.

Jeg vil også vise til Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for skolemåltid, som er tilpasset ulike alderstrinn. Her gis det praktiske råd til skolene om hvordan man kan forholde seg til spørsmål knyttet til elevens skolemåltid. Retningslinjene tar utgangspunkt i at eleven tar med seg egen matpakke, samtidig som skolen har ordninger der elevene kan abonnere på melk og frukt.

Tradisjonen med å medbringe egen matpakke, det være seg i barnehage, skole, arbeid og friluftsliv, er svært utbredt i Norge. Ut på tur, aldri sur – med brunostskiva i sekken – er god norsk kultur.

I 2013 foretok Helsedirektoratet en kartlegging som viste at 98 pst. av elevene på 1.–4. trinn og 95 pst. av elevene på 5.–7. trinn tar med egen matpakke. Jeg synes at dette er et godt grunnlag å bygge videre på. At over 71 pst. i ungdomsskolen tok med egen matpakke og 80 pst. av landets ungdomsskoler har kantine eller matbod, er også positivt. Samtidig mener jeg det er viktig å stimulere ungdomsskolene til å lage gode matordninger, enten det dreier som om abonnementsordning for frukt, kantine eller matboder. Her er det viktig med godt fokus på fristende og sunn mat til elevene, slik at man unngår at det utvikler seg en trend der de handler kjapp og usunn mat i nærbutikken. Dessverre skjer det litt for ofte.

Sunt kosthold med inntak av frukt og grønt og fysisk aktivitet har utvilsomt en positiv betydning for barn og unges mestringsevne. Det er derfor positivt at mange skoler og kommuner har startet ulike måltidsordninger, med ulike former for finansiering. Dette bør stimuleres og videreutvikles. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har også et ansvar for å formidle kostråd til foreldre, barn og unge.

Ny handlingsplan om kosthold, som legges frem i mars, understreker at gode kostvaner dannes tidlig, og at tiltak må ta høyde for det. Jeg ser frem til at planen kommer til Stortinget.

Morten Wold (FrP) []: La meg først takke forslagsstillerne for å holde tak i et viktig tema som berører skolemat, kosthold og ernæring hos barn og unge.

Vi vet at ernæring og kosthold har avgjørende betydning for vekst, utvikling og god helse gjennom hele livet. Kostvanene fra oppveksten legger grunnlaget for kostvaner senere i livet. Derfor er det spesielt viktig å legge til rette for at barn og ungdom har et variert og sunt kosthold, både hjemme og på skolen. Vi har i Norge lang tradisjon med å medbringe matpakke, enten det er på jobb, på tur i skog og mark eller på skolen. Dette er trygt forankret i den norske folkesjelen.

Det er i dag foreldrene som har ansvar for at barna spiser frokost og har med seg mat på skolen. Dette kan jeg og mange med meg en hel del om, for alle som har barn, har stått morgen etter morgen og smurt matpakker. Det har jeg gjort, det har flere i denne sal gjort. Kanskje er det ikke alltid like lystbetont å være matpakkesmører, men det er tross alt mitt ansvar at barnet mitt får næringsrik og god mat. Uten mat og drikke duger som kjent helten ikke.

Vi vet at sultne barn ofte har vansker med å konsentrere seg. Vi vet at sukker påvirker aktivitetsnivået i feil retning, og vi vet at fett etter hvert kan legge seg på kroppen om man ikke passer på. Men det er ikke maten eller spisemønsteret alene som er årsak til feilernæring eller under- og overvekt hos barn og unge. Lavt aktivitetsnivå, bl.a. som følge av mange stillesittende aktiviteter, kan spille inn, likeså er mobbing og alle typer press også med på å forme barnets utvikling. Psykisk helse – eller uhelse – er også en svært viktig faktor som påvirker både matinntak og aktivitetsnivå.

Temaet for denne debatten er at det skal serveres skolemåltid i offentlig regi. Som jeg sa innledningsvis, er det i dag foreldre som har ansvar for at barna har mat med seg på skolen. Slik ønsker Fremskrittspartiet at det fortsatt skal være. Dessverre er det noen barn, ca. 10 pst., som ikke får med seg mat hjemmefra. Disse barna må selvfølgelig skolen og det offentlige bistå, likeledes må foreldre/foresatte kontaktes for å fastslå at det ikke dreier seg om omsorgssvikt.

Dette er en av hovedgrunnene til at denne regjeringen i 2015 fornyet Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Disse retningslinjene må ses på som et verktøy som forhåpentligvis bidrar til å redusere sosiale forskjeller i levevaner både i skolen og ellers i nærmiljøet. De påpeker viktigheten av samarbeid med foreldre, de sier noe om behov for måltider, næringsrik mat som frukt og grønt, viktigheten av vann og melk som drikke, viktigheten av tid nok til å spise, og de sier noe om tiltak skolene kan gjøre for å ivareta de elevene som ikke har fått med seg mat. Et slikt tiltak kan gis gjennom SFO-ordningen.

Jeg er kjent med at mange skoler tilbyr frokost og sen lunsj på SFO. Da legges kostøre til SFO-betalingen. SFO-ansatte passer også på at andre elever uten mat kan få mat der. Det er også skoler som i samarbeid med foreldre har åpnet opp for enkel daglig skolemat, og også her betaler foreldre en avtalt månedssum.

Å spise handler om mer enn å bli mett. Det sosiale samlingspunktet som måltidet representerer, er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel. Jeg tror at foreldre flest i vårt opplyste samfunn vet hva som er sunn og riktig mat for sine barn, men jeg tror også et styrket samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til å bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret de har for barnas kosthold.

Jeg vil understreke at spørsmålet om innføring av et gratis skolemåltid for alle elever også er et spørsmål om prioritering av skolens økonomiske og menneskelige ressurser. Alt i alt er jeg glad for at denne regjeringen har valgt å bruke landets offentlige midler på mellommenneskelige folkehelsetiltak, styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, styrking av samarbeid mellom elev, foresatte og skole, opprettelse av psykologstillinger, massiv satsing på mobbetiltak og kompetanseløft hos lærerne. Spesielt er jeg glad for at denne regjeringen har satt psykisk helse hos barn og unge på dagsordenen, som et av de aller viktigste folkehelsetiltakene.

Gjennom ett eller flere av disse tiltakene er jeg sikker på at vi når ut til de familiene som trenger litt støtte i hverdagen – også til å få matpakkene på bordet i spisefriminuttet.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Mat, måltid, fellesskap, tilhørighet og næring hører sammen med god folkehelse. Å spise sunt er noe av det beste og mest effektive man kan gjøre for å bedre folkehelsen. Skolen blir derfor en viktig arena sammen med foreldre og også skolehelsetjeneste. Ja, jeg velger faktisk å nevne skolehelsetjenesten, for den mener Kristelig Folkeparti kan være med på å gi kunnskap til foreldre, lærere og elever om viktigheten av måltid og sunn mat. Derfor har Kristelig Folkeparti virkelig satset på skolehelsetjenesten og fått andre partier med på å øremerke mye penger til akkurat dette, for vi tror det er et viktig incitament.

God mat og riktig mat henger sammen med trivsel og ikke minst med evnen til å ta inn kunnskap, og dermed kan man få et bedre læringsmiljø.

Det er også viktig at skoleeier, som er kommune eller fylkeskommune, og skolene selv tar dette innover seg og legger til rette for måltider der det er mulig.

I min hjemkommune tok en rektor selv rev i seilene – som vi sier – og begynte å lage frokost på den enkle måten i skolen. Dette er en stor barneskole med 400 elever. Han kokte havregrøt noen morgener i uken. Unger som var hjemme alene fordi foreldrene hadde gått på jobb, kom ofte uten å ha spist frokost. Med enkle grep – en gryte havregrøt, drikke og god drøs – spredde dette seg blant ungene, og det ble en plass med godt måltid, godt fellesskap og relasjonsbygging. For skolen kostet ikke dette mye i kroner og ører, men det skapte mer ro, økt trivsel og bedre relasjoner mellom elever og lærere, mellom skole og hjem og mellom flere av elevene seg imellom.

Skal kommunene kunne legge til rette for enkle grep, synes jeg det er bra at et flertall i komiteen i en merknad skriver at man ønsker at det skal være støtte til investeringer i forbindelse med ombygginger eller etablering av skolekjøkken, kantine, spiseområder e.l., nettopp for å legge til rette for gode, lokale grep.

Kristelig Folkeparti er som resten av komiteen bekymret for de mange sosiale ulikhetene vi ser i vårt samfunn. Dette kan vises igjen i enkle ting som om unger får med seg mat når de skal på skolen eller ikke. Matpakken er ikke lenger en selvfølgelighet, og det er ungene som faktisk lider under det og ofte faller ut.

Folkehelseinstituttet uttaler og underbygger i forbindelse med saken at inntekt, utdanning og bosted påvirker helsen, og at man kan se forskjeller på levetid og helse om forskjellene blir for store. Altså kan det være mye forebygging i et godt måltid.

Kristelig Folkeparti skulle gjerne vært med på et prøveprosjekt, men vi har et ansvar for det budsjettforliket vi har inngått, og vil derfor komme tilbake til det ved en annen anledning, for vi ser at det ikke er sånn at gamle mønstre er for alltid. Vi ønsker faktisk å se på enkle grep som kan bedre folkehelsen, og det tror vi et godt fellesskapsmåltid i skolen faktisk kan gjøre.

Karin Andersen (SV) []: Jeg og SV er helt enig med representanten Bollestad i at et skolemåltid, og for den saks skyld mer fysisk aktivitet i skolen, burde vi hatt for lenge siden. I mange år nå har Norge vært annerledeslandet på dette området. Det er en slags rar, nesten moralsk, overtone i debatten – ikke så sterk i dag, men litt til stede i dag også – om at det hefter noe litt umoralsk ved ikke å spise matpakken sin. Men det er barna som skal gjøre det. Jeg tror jeg skal vedde en tier på at de fleste i denne salen ikke har med seg matpakke, at de foretrekker å spise lunsjen sin i sosialt samvær med andre i dette huset, et ferdig, nylaget måltid, som er godt sammensatt, og der de også kan skaffe seg frukt og grønt. Og på våre møter i politikken har vi veldig ofte frukt og grønt.

Hva det er som gjør at man ikke skal sikre barna dette på skolen, forstår jeg virkelig ikke – og SV forstår det ikke. Vi vet at dette er viktig for læringen, men vi vet også at det er veldig viktig for helsen. Derfor er jeg glad for at det er helsekomiteen som diskuterer dette, for det er helsepolitikk. Jeg husker at da regjeringen vi satt i, tok over, fikk vi i hvert fall på plass frukt og grønt i skolen. Men samme dag som nåværende helseminister lanserte et ekspertutvalg for sunnere mat i butikken, kuttet regjeringen ordningen med skolefrukt. Man gikk altså på epleslang hos barna, og samtidig vedtok man å øke taxfreekvoten på alkohol. Det sier litt om prioriteringene som regjeringen har gjort. Jeg mener det er dårlig folkehelse, det er dårlig politikk overfor barna, og det er dårlig politikk når det gjelder læringen.

Jeg vet ikke om representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å ha matpakken som en del av den såkalte kulturkanonen i Norge – det er kanskje det det er. Jeg mener vi nå er nødt til å modernisere oss på dette området. SV kommer til å foreslå og stå for at vi skal ha et gratis skolemåltid for barna våre og mer fysisk aktivitet. Det er bra for folkehelsen, og det er bra for læringen. Det er moderne, og det er faktisk ikke et luksustiltak, slik det høres ut som om noen mener det er. Det går faktisk an å være for både bananer og lærere, som diskusjonen før har vært rundt dette.

SV er glad for det initiativet som Senterpartiet har tatt i denne saken. Vi kommer til å støtte forslagene som ligger i innstillingen, men vi kommer selvfølgelig også til å følge dette opp fordi vi har dette i våre programmer framover. Og vi forutsetter da at de partiene som er enig i dette i dag, også er med på det etter valget, da vi regner med å ha en ny regjering som kan gjennomføre dette tiltaket, som det er på høy tid å gjennomføre.

Vi vet nok om helse og ulikheter i helse til å vite at dette vil spille en stor rolle. Sjøl har jeg besøkt flere skoler de siste ukene. Noen av dem har i gang enkle matordninger i egen regi. De er bra, og de sier det fungerer svært godt – særlig for noen av barna som sliter. Men det lager også et fellesskap mellom lærerne, som spiser sammen med elevene, og mellom elever som ellers ikke er så mye sammen, for man holder seg gjerne til det klassetrinnet man sjøl er en del av. Dette skaper også veldig mye sosial læring og ikke minst gode vennskap på tvers av alder og hvem vi er. Sånn er det når man er barn, sånn er det når man er ungdom, sånn er det når man er voksen. Så hvorfor vi tror at det skal være så veldig annerledes for barna enn det er for oss sjøl, det skjønner jeg ikke. Jeg tror vi må innse at det hører fortida til at vi ikke skal servere sunn og næringsrik mat på skolen.

En av de skolene jeg har besøkt, er en ungdomsskole som serverer havregrynsgrøt på morgenen. Det fungerer utmerket. Elever som før nesten aldri kom seg tidsnok på skolen, møter nå opp, får i seg mat før de begynner undervisningen og trives med hverdagen sin. Det er så fantastisk å se at det er nesten rørende. At vi ikke fra statlig myndighet skal hjelpe kommunene med å få dette i gang for alle elevene, er det helt umulig å forstå at rike Norge ikke har råd til.

Statsråd Bent Høie []: Mat og måltid i skolen er av stor betydning for elevenes helse, trivsel og læringsmiljø. Mange skoler, kommuner, eller skoleeiere, som man i denne sammenheng ofte omtaler dem som, har etablert gode, ulike ordninger i samarbeid med elever, foreldre og andre samarbeidsaktører. Dette er noe som jeg roper hurra for. Noen av de gode eksemplene som representanten Karin Andersen var inne på, er også skoler som jeg selv har besøkt og sett at dette er noe en kan få til de fleste steder hvis en ønsker.

Helsedirektoratets kartlegging av måltid i skolen i 2013 viser at matpakken fortsatt har en solid posisjon i barneskolen, mens én av tre dropper matpakken i ungdomsskolen. Men der er det også slik at veldig mange skoler allerede har ulike kantineløsninger, og en rekke skoler serverer også frokost.

Komiteen viser til NCD-målene om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer gjennom tiltak innen kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og alkohol. Dette krever bred innsats på mange områder. Regjeringen og staten støtter kommunenes og skoleeiernes arbeid med måltid på flere områder. Helsedirektoratets faglige retningslinjer for skolemåltidet legger vekt på måltidets sosiale betydning og at en ikke minst må gis tilstrekkelig tid til å spise. Skolefruktordningen er et tilbud til dem som ønsker å abonnere på frukt, og TINE tilbyr abonnement på skolemelk. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har etablert en idébank med eksempler på gode mat- og måltidsordninger, og Helsedirektoratet har utviklet et kursopplegg for kantiner i samarbeid med Opplysningskontorene i landbruket og Norsk sjømatråd. NM i skolelunsj, som jeg selv var med på finalen på, bidro til å rette oppmerksomhet mot måltidet og hvordan det også kan brukes i undervisningen. Det var flott å se det sterke engasjementet hos ungdommen som deltok i NM. I 2016 fikk 24 kommuner tilskudd til lokalt samarbeid om organisering av matordninger i skolen, og erfaringene derfra legges nå inn i idébanken. Mange kommuner er altså i gang med å prøve ut eller har allerede etablert ulike former for skolemåltid. Det er veldig bra.

Representantene peker på utfordringer som følge av sosial ulikhet i helse, levevaner, overvekt og fedme som en begrunnelse for en gradvis innføring av et skolemåltid finansiert av staten. Utdanning og arbeid er sentralt for å redusere sosial ulikhet i helse, og staten bruker også sterke virkemidler for å oppnå resultater i skolen på dette området. Samtidig bidrar vi med ulike virkemidler for å bedre barn og unges kosthold og levevaner. Dette vil også bli synliggjort i en ny handlingsplan for bedre kosthold som kommer nå i mars.

Jeg er spesielt opptatt av at matvarebransjen tar et samfunnsansvar og utvikler og tilbyr sunne produkter som er lett tilgjengelige. Jeg har derfor inngått en intensjonsavtale med bransjen om dette, som nå er i gang og virker. Dette vil også kunne bidra til nettopp å redusere sosiale forskjeller i kosthold.

Komiteen viser til at staten bør kunne støtte kommunene med bygging av skolekjøkken, kantine osv. Det er kommunen som har ansvar for å føre en folkehelsepolitikk som møter den enkelte kommunes lokale utfordringer. Kosthold er en viktig del av folkehelsearbeidet som kommunen må ivareta i planarbeidet f.eks. ved å tilrettelegge for muligheten til å tilberede mat og spise felles måltider i skole og barnehage. Dette er viktige elementer i Helsedirektoratets veiledning i folkehelsearbeidet og i forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Fysisk aktivitet er, sammen med et bedre kosthold, viktig for å forebygge overvekt og livsstilssykdommer. Vi er nå i gang med å prøve ut modeller for ekstra tid til fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet. Disse modellene skal nå evalueres. Jeg har tillit til at kommunene, som best kjenner de lokale forholdene, tar de grepene som er nødvendige for at elevene skal få gode rammer for måltidet i skolen, og for å bidra til god helse, trivsel og læringsmiljø i skolen. Staten bidrar som sagt på en rekke områder for å gjøre denne jobben enklere i kommunen ved å spre kunnskap, gi veiledere og få fram de gode eksemplene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Helsedirektør Bjørn Guldvog er ute i media i dag med en bekymringsmelding om at vi sakker akterut når det gjelder helsetilstanden i Norge sammenlignet med andre land. Helsedirektøren peker særlig på de unges helseproblemer og understreker at oppvekst, skolegang, videreutdanning og arbeid henger nøye sammen med hvordan helsa vår blir, og hvor mange leveår vi får.

I dag foreslår Arbeiderpartiet gradvis innføring av et enkelt skolemåltid, finansiert over Helse- og omsorgsdepartementet – som et folkehelsetiltak. Svaret fra statsråden til komiteen er at av de folkehelsetiltakene som han ser at staten skal finansiere, er ikke dette det han vil prioritere. Og da lurer jeg på: Ser ikke statsråden at han med dette svaret langt på vei lukker døra for et forslag som er helt i tråd med det folkehelseforskere sier er det viktigste, nemlig universelle tiltak og tidlig innsats?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror ingen av dem som hørte mitt innlegg, opplevde det som en dør som ble lukket – tvert imot. Her foregår det utrolig mye bra, og dette vokser fram med ulike lokale løsninger i kommunene, og staten bidrar med det, og det mener jeg er en god løsning.

De områdene som vi har prioritert å bruke mer direkte statlig finansiering på, er universelle tiltak som når alle, og jeg er helt enig med helsedirektørens analyse i dag. Det er grunnen til at regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, har prioritert nærmere 1 mrd. kr mer til skolehelsetjenesten og helsestasjonene, som har bidratt til at den utviklingen vi så under forrige regjering, nemlig at tilbudet til barn og unges psykiske helse gradvis ble dårligere i kommunene, nå har snudd, og at vi er i ferd med å ta igjen etterslepet som vi arvet.

Det er også slik at når det gjelder frafall i skolen, er det viktig med tidlig innsats. Derfor er denne regjeringens prioritering veldig klart et stort løft for kompetanse i skolen gjennom Lærerløftet.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Det som er vanskelig å forstå, er at helsesøstre, skolehelsetjeneste og god innsats for læring, altså gode lærere, skal stå i motstrid til dette. Gode lærere er et skolepolitisk tiltak som vi er helt enig i, og vi har bevilget mer enn det regjeringa har gjort. Vi har også bevilget øremerkede penger til skolehelsetjeneste og helsesøstre i kommunene. Det er vi også helt enig i at skal løftes.

Men igjen: Hvorfor vil ikke statsråden gå dette siste stykket med det som vi ser er det aller viktigste i et ernæringsperspektiv, i et folkehelseperspektiv? I forarbeidene til handlingsplanen snakker man om barn og unge – og her treffer man alle barn og unge. Er ikke statsråden bekymret for at han nå lukker døra, som han sier til oss i sitt svar at han gjør?

Statsråd Bent Høie []: Det er ikke noen dører som blir lukket flere ganger fordi om representanten sier det. Det finnes mange gode måter for kommunene å legge til rette for gode måltider i skolen, både når det handler om at skolen selv tilbyr måltider, enten det er frokoster eller lunsjer, eller det handler om å legge til rette for tiden barna trenger for å spise den maten de har med seg hjemmefra. Det er jo det som i dag er et hovedproblem i skolen, at matpakken ikke blir spist fordi barna ikke får tid nok til å sette seg ned og spise matpakken, i et godt miljø med en voksen til stede. Det er også viktig at de tiltakene vi kommer med fra statens side, er kunnskapsbaserte, og at de er målrettet mot de områdene som det faktisk er utfordringer på.

Jeg er veldig for at det vokser fram ulike løsninger, men jeg er også veldig for at det faktisk kan gjøres nettopp med utgangspunkt i at staten bidrar med kunnskap og erfaringer, og at kommunene finner de lokale løsningene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden uttaler ofte til meg at det er betre med handling enn med ein handlingsplan. No er det statsråden som viser til ein ny handlingsplan for betre kosthald, samtidig som han sjølv og regjeringa kuttar ut gratis frukt og grønt og er for eit skulemåltid så lenge det ikkje kostar staten pengar.

Spørsmålet mitt er om det ikkje bekymrar statsråden at regjeringa er så defensiv når det gjeld kosthald og gjer det motsette av det som statsråden sa i replikken sin i stad, å prioritera universelle tiltak som når alle. Korleis kan denne regjeringa då kutta ut gratis frukt og grønt, som nettopp hadde nådd alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn? Det same gjeld òg spørsmålet om skulemåltid.

Statsråd Bent Høie []: Vi prioriterer universelle tiltak som når alle, men det er ikke alltid vi bruker de samme virkemidlene som Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker. Derfor er jeg veldig enig i det innlegget som representanten Torgeir Micaelsen holdt som Arbeiderpartiets hovedinnlegg på dette området. Jeg mener at den innsatsen vi gjør – f.eks. i samarbeid med dem som lager og selger maten i Norge, med å redusere salt, mettet fett og sukker – er universelle tiltak som når alle. Vi bruker ikke venstresidens og Senterpartiets tradisjonelle virkemiddel, som er avgifter og reguleringer, men vi bruker samarbeid som en løsning. Vi har tro på lokaldemokratiet, og vi har tro på kommunene. Vi tror at når kommunene ser gode eksempler fra andre kommuner, når de får kunnskap om hvor viktig dette er, når de får retningslinjer og veiledere fra staten som forteller hvordan de skal gjøre det, vil vi se at det vokser fram veldig mange ulike løsninger – ikke byggeløsninger som liksom handler om at nå skal alle bygge en kantine på en skole som skal se slik ut, men løsninger som er tilpasset de lokale forholdene. Vi ser at det fører til at flere og flere skoler etablerer ulike løsninger, men de er tilpasset de lokale forholdene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har igjen eit spørsmål om frukt, for når statsråden seier at han og regjeringa prioriterer universelle tiltak som når alle, må eg spørja ein gong til: Korleis kan då statsråden forsvara å ta vekk ei ordning som var til alle barn og unge? Korleis kan statsråden som helseminister forsvara det?

Eit spørsmål til om abonnementsordninga: Statsråden sa i innlegget at dette er eit alternativ for dei som vil abonnera. Det er faktisk mange skular i Noreg som ikkje tilbyr abonnementsordninga. Er det noko som bekymrar statsråden?

Det siste gjeld tid til skulemåltid: 50 pst. av skulane oppfyller dei faglege krava til 20 minutt. Kva gjer statsråden aktivt for det – kva har han har gjort, og kva vil han gjera i tida framover?

Statsråd Bent Høie []: Det vi har gjort når det gjelder skolefruktordningen, er at vi har prioritert abonnementsordningen, som er en ordning som er frivillig, og som kommunen og foreldrene kan benytte seg av. Det er også slik at politikk av og til handler om prioritering. Denne regjeringen har prioritert å bruke de pengene som forrige regjering benyttet til lovfestet krav om frukt og grønt i skolen, til å starte opp og gjennomføre det kunnskapsløftet som vi nå får med etter- og videreutdanning av lærere, fordi vi mener at gjennom abonnementsordningen og gjennom at det er mer konkurranse om frukt og grønt i butikken, kan de aller fleste sende med barna et eple eller en banan i skolesekken. Men ingen foreldre kan sende med barna en kompetent lærer i skolesekken, som kan fange opp dem som har de største utfordringene med å lære i skolen.

Karin Andersen (SV) []: Jeg satt og ventet på at akkurat den skulle komme, det er jo denne merkelige motsetningen som settes mellom at man skal kunne ha gode måltider for ungene og nok lærere. Dette går det an å prioritere hvis man vil, jeg registrerer at Høyre ikke har gjort det. Det er også en realitet at forskjellen i helse er stor. Den løses ikke ved abonnementsordninger, for da er det noen som har råd, og noen som ikke har råd. Hvis vi skal nå alle barna, også de som har lettest for å bli rammet av sosiale helseforskjeller, er det å lage et felles måltid den beste løsningen på skolen, for der går alle barna. Da når vi alle barna samtidig. En abonnementsordning er heller ikke et felles sosialt måltid – den er en og en og hver for seg, og noen har og noen har ikke. Det er helt i strid med det statsråden mener. Hvorfor mener statsråden at man må velge mellom frukt og bedre lærere?

Statsråd Bent Høie []: Prioritering handler ikke om at ting står i motsetningsforhold til hverandre, prioritering handler om å sette noe foran noe annet. Så er det slik at jeg lar meg ikke på noen som helst måte belære verken om folkehelsepolitikk eller om sosiale ulikheter av et parti som står på tobakksindustriens side når det gjelder kampen mot at barn og unge blir avhengig av tobakk. Det er helt utrolig at SV klarer å snakke om sosial ulikhet, helse og folkehelse uten å rødme når partiet i Stortinget stemmer imot innføringen av standardiserte tobakkspakninger og snuspakker. Tobakk er fortsatt hovedforklaringen på sosial ulikhet når det gjelder helse i Norge. Det er hvert år 6 000 mennesker som dør som følge av tobakksbruk i Norge. Folkehelseinstituttet er veldig tydelig på at dødsrisikoen ikke er sosialt likt fordelt. Nei, tobakk er en hovedforklaring på sosial ulikhet i Norge, og SV står på tobakksindustriens side i den kampen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Line Kysnes Vennesland (A) []: Rundt om i Norge sitter det mange barn og unge som sliter med konsentrasjonen gjennom skoledagen. Et viktig og riktig grep for mange av dem er å få i seg næring i løpet av den tiden de er på skolen. Altfor mange, spesielt ungdommer, dropper frokosten, og mange av dem dropper også å få i seg lunsj. Det betyr at de går en hel skoledag uten å spise noe i det hele tatt. Da blir de trøtte, de blir umotiverte, og de blir ukonsentrerte.

Dessverre er det sånn at ikke alle har foreldre som sørger for at man har med seg mat på skolen. For noen er det kanskje helt andre tema som er i fokus hjemme. Det er ikke alltid barn og unge får med seg sunne og gode matvaner hjemmefra. Da er skolen en god arena der man kan forebygge og gi gode vaner fra starten av.

Det er dessverre heller ikke sånn at alle skoler har kantiner tilgjengelig. Derfor er forslaget om å støtte investeringer til ombygging eller etablering av kantiner eller skolekjøkken veldig viktig. Hvis vi ønsker at skolene skal tilrettelegge med måltid, må vi også stimulere til at de kan få det til. For kommunepolitikere er det lite som stimulerer mer enn statlige tilskudd til oppgaver som ikke er lovpålagte. For det er en kjensgjerning at det er ikke skolemåltid som står øverst på agendaen til økonomisk sultefôrede kommunepolitikere.

Hvis vi mener noe med at det er forebyggende og helsefremmende at norske skoleelever spiser et måltid i løpet av skolehverdagen, er det faktisk sånn at vi må gjøre noe aktivt med det. Det blir for tilfeldig at det er opp til hvilken kommune og hvilket fylke en bor i, om en får tilbud eller ikke. For er man så heldig at man bor i rød-grønn-gul-styrte Aust-Agder, tilbyr alle videregående skoler nå fra høsten frokost til elevene. De har skjønt at det er et verktøy for å skape et bedre læringsmiljø, og ønsker at alle skal få en god start på dagen for å yte sitt beste resten av skoledagen. For skoler som har gjort dette, er det som mange her har pekt på: Man oppdager at det at en klasse deler et måltid sammen, gjør at man bygger broer på tvers av grupperinger i klassemiljøet, og det gjør noe med miljøet. En klasse der man kjenner hverandre og er sosiale på tvers av grupperinger, forebygger mobbing og utestenging, og det skaper trivsel og trygghet.

Det er mange gode grunner til at et måltid i skolen er en god idé. Det nytter derimot ikke bare å være enig om det og snakke om det, man må handle og legge til rette for at det skjer, og det er nettopp det Arbeiderpartiet ønsker at Stortinget skal gjøre.

Sofie Margrethe Selvikvåg (Sp) []: Norge er et av få land som ikke har et tilbud om skolemåltid. Nylig uttalte samtlige ungdomsskoler i Sandnes at de ville hatt kantine om det hadde vært plass til det på skolen. En rektor ved en av ungdomsskolene sa at med et kantinetilbud ville garantert alle elevene fått i seg mat i løpet av skoledagen.

Alternativet med å bruke nærbutikken er ikke et reelt alternativ. Når elevene er på skolen, er de skolens ansvar, og de kan ikke ivareta dette utenfor skolens område. Det er selvfølgelig heller ikke et ønskelig alternativ.

Det er flere og flere skoler i landet som innenfor eget budsjett prioriterer å gi et enkelt mattilbud til elevene sine, nettopp fordi de ser verdien av det. De viser gjennomgående til gode erfaringer, og elevene setter stor pris på tilbudene. Enten det er frokost eller det er et annet skolemåltid, er det viktig – ja, det er basalt – for å få nok energi til en lang skoledag, det å ha muligheten til å velge sunne alternativer som gir metthetsfølelse og energi til en lang dag på skolen og et godt grunnlag for aktiviteter som skal gjennomføres etter skoletid.

Måltidssituasjonen har også en betydelig sosial og adferdsutviklende effekt. Det å sitte ned sammen regelmessig og dele mat, og ikke minst kultur, har en verdi i seg selv. Dette er kanskje noe underkommunisert i debatten om skolemat. Dette har stor betydning for enkelteleven og for det psykososiale miljøet ved skolen. Alle elever opplever ikke måltid hjemme som er velorganiserte, og som har en sosialt utviklende dimensjon utover det å bli mett. Sånn sett vil skolemåltidet gi et betydelig bidrag utover det ernæringsmessige til elevens psykososiale utvikling og til det psykososiale miljøet på skolen.

Det er krevende å forstå at noen partier kan ri prinsippet om å dyrke en matpakkeidyll på skolene, en matpakkeidyll som langt ifra inkluderer alle elevene. Det er ingen som vil matpakken til livs, den har gode kår på familieturer i helgene og som et godt supplement på lange dager med aktiviteter utover skoletiden.

Dette er et bredt helsefremmende tiltak som vil nå vidt, og som vil få sterk støtte fra bl.a. Landsgruppen av helsesøstre, som nettopp har både ernæring og psykososial utvikling som et av sine fokusområder i skolehelsetjenesten over hele landet.

La oss gi våre barn det beste grunnlaget med tilbud om et enkelt skolemåltid, finansiert som et folkehelsetiltak.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Jeg kunne ikke dy meg for å ta den lissepasninga som statsråden la med å begynne å snakke om tobakksreklamesaka. Jeg må jo få lov til, i anstendighetens navn, å minne om at i den saka la statsråden fram forslag om å oppheve aldersgrense og oppstillingsforbud mot tobakksgodteri – godteri – for barn og unge, i glansfulle pakker med Disney-figurer, samtidig som voksne skulle ha gusjegrønne pakker. Alle var imot det, ingen skjønte bæra, president – unnskyld uttrykket! Folkehelseinstituttet, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen sa: Hva i all vide verden er det statsråden tenker på? Statsråden sto på sitt, men av og til, og ikke så rent sjelden, er Stortinget klokere enn statsråder. Så i dette tilfellet ble statsråden reddet av gongongen og ble hanket inn, sånn at vi fikk rammet dette inn på et relativt anstendig vis, og gongongen i denne sammenheng var saksordfører Knutsen – jeg bare minner om det sånn på tampen. Så jeg håper statsråden heretter ikke snakker så veldig høyt om tiltak som skal hindre dårlig atferd hos barn og unge, for her har han et stort svin på skogen, som vi har klart å jage ut.

Karin Andersen (SV) []: Jeg traff tydeligvis et ømt punkt hos statsråden med det ganske usaklige svaret jeg fikk. Jeg har vært antirøyker hele mitt liv og har kjempet for røykelov og mot reklame, og det var vel sånn at man kanskje kunne tenkes å bli overtalt til å være enig med statsråden i saken. Men å gjøre det til den viktigste saken i kampen mot alvorlig sykdom og død som skyldes tobakk, synes jeg høres litt rart ut. Vi har hatt mange andre tiltak som virker mye bedre. Så det var ulike syn på det, men jeg har aldri imøtegått de argumentene som statsråden hadde på dette. Jeg synes det var et veldig rart angrep, særlig fordi det vi snakker om nå, og det jeg spurte statsråden om, var om det virkelig var sånn at regjeringen ikke hadde råd til å kunne prioritere at ungene fikk både frukt og grønt og flere lærere. Det er fullt mulig å få til det, for det har SV fått til innenfor sine budsjetter, uten store problemer, men da har vi jo ikke prioritert masse penger til landets rikeste.

Det som jeg synes statsråden unngår å svare på i disse sakene, er: Når vi vet at universelle ordninger er det som best kan utjevne forskjeller i helse, og vi vet at skolemåltid og det barna spiser, er veldig viktig opp mot sosiale helseforskjeller, hvordan kan han da argumentere for at frivillige ordninger med abonnement skal kunne erstatte det? For det gjør ikke det. Det erstatter ikke det for noen.

Det er slik at en del skoler gjør dette – ja. Det er bra, men her burde staten bidra til at dette blir gjort alle steder. Det er en god måte å bruke penger på, det er en veldig god måte å bruke offentlige penger på, for å sikre folkehelse for barna framover og gode vaner. I tillegg er det et veldig positivt bidrag til det sosiale mellom elevene i skolen.

I utgangspunktet trodde jeg faktisk at vi var ganske enige om dette, men med statsrådens litt rabiate angrep på meg når det gjaldt tobakkslovgivningen her i landet, skjønner jeg jo at det å sikre at flere barn får et skolemåltid, er ganske fjernt fra det statsråden egentlig har tenkt å prioritere. Jeg tror ikke at gode innbyggere i landet formes av antall svette brunostskiver man har konsumert gjennom skolegangen sin.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Debatten tok ei uventa og spennande vending, og til det kan vi kanskje berre konkludere med følgjande: Kongen har utrusta kongeriket Noreg med ein helseminister som meiner at anonymisering av tobakkspakker er eit viktigare folkehelsetiltak enn skulemat. Det er noko historisk over den gjerninga, men der er vi i dag.

Dei fleste elevar et frukost før dei går på skulen, men ikkje alle. Dei fleste har med niste, men ikkje alle. Og ikkje alle har med sunn mat. Barn frå høgare sosiale lag har oftare med seg matpakke, og matpakka er oftare sunn.

Det er store helseforskjellar i befolkninga, og dei begynner å utvikle seg tidleg i livet. Sunne vanar i barneåra forplantar seg vidare, og motsett. Feilernæring, overvekt og konsentrasjonsproblem som følgje av dårlege matvanar er eit aukande problem blant norske barn og unge. Det vil gi seg utslag i framtidige helsestatistikkar med eit aukande tal menneske med livsstilsrelaterte sjukdomar. Usunn mat og mangel på fysisk aktivitet er blant dei største truslane mot den framtidige folkehelsa. Det må setjast i verk effektive tiltak for å snu denne trenden.

Eit skulemåltid er først og fremst eit folkehelsetiltak, men vil også ha positiv læringseffekt. Senter for forsking på helsefremjande arbeid, miljø og livsstil, HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen, har konkludert med at skulemat gir auka konsentrasjon og yteevne blant elevane. Ulike studiar viser at elevar som et regelmessig og har eit balansert kosthald, som inneheld frukt og grønsaker og ei passe mengd feitt, gjer det betre på skulen og fungerer betre sosialt.

Eit forskingsprosjekt med skulemåltid på fire nordtrønderske skular konkluderte med at både elevar, foreldre og lærarar var fornøgde. Elevane fekk meir energi og vart mindre slitne på slutten av dagen, rapporterte lærarane etter prosjektet. Helsedirektoratet har vidare anbefalt, på fagleg grunnlag, at det skal vere tilbod om gratis mjølk, frukt og grønsaker i heile skulen. Dei anbefaler også at det blir vurdert å teste ut modellar for skulemåltid, særleg på ungdomstrinnet.

Mange land tilbyr også skulemat i dag. Våre naboland Sverige og Finland har lange tradisjonar og gode erfaringar med å tilby elevane skulemåltid. Føremålet med skulemåltida i desse landa har vore å gi elevane den anbefalte ernæringa, energien, men også å hjelpe elevane til å oppretthalde konsentrasjonen for læring mens dei er på skulen.

SV har gong på gong foreslått dette. Det er storveges at fleire parti begynner å sjå det same som vi gjer, og bidreg i kampen for skulemat. Dette er vegen å gå for folkehelsa, og han er litt større enn anonymiseringa av tobakkspakker.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg skal dra saka tilbake til det som forslaget eigentleg handlar om. Det er å be «regjeringen fremme forslag om hvordan man gradvis kan innføre tilbud om et enkelt skolemåltid for alle alderstrinn, finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett», og at det «må pekes på ulike alternativer for finansiering, organisering og innretning av skolemåltidet».

Dette forslaget fell. Eg vil presisera at det er ikkje eit forslag om å innføra eit nasjonalt skulemåltid, som skal ut på alle skular. Det er eit intensjonsforslag der regjeringa kunne koma tilbake med ei sak om at dette kan innførast nedanfrå og opp, og om den beste måten å gjera det på. Det er eit intensjonsforslag der Stortinget, dersom det vart vedtatt, hadde gitt eit tydeleg signal ut om at dette er noko som Stortinget synest er veldig bra om ein fekk til, fordi det er ei viktig helseprioritering. Vi har hatt mange forslag om skulemåltid i denne perioden, i alle fall eitt, men det nye med dette forslaget er at det no ligg i helsekomiteen, og det skal finansierast over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett fordi det er eit viktig folkehelsetiltak. Ein samla komité seier i innstillinga at det å sikra at barn får sunn mat i løpet av skuledagen, er noko av det mest effektive ein kan gjera for norsk folkehelse. Slik sett er eg einig med representanten Torgeir Micaelsen i at det verkar som om det er ei ny erkjenning at mat og kosthald er viktig. Vi har nærast eit klassedelt kosthald i Noreg, men i skulen kan vi gå inn og sikra alle barn og unge eit sunt kosthald. Ser ein på innstillinga frå komiteen, er det veldig mykje som er samrøystes, og ein kan få eit inntrykk av at no er det ei ny erkjenning.

Debatten i dag og statsrådens replikk har fått inn dei gode, gamle skiljelinjene i dette når statsråden svarer at det er viktigare å bruka desse pengane, som var brukte til gratis frukt og grønt, til å finansiera vidareutdanning for lærarar. Framstegsparti-representantar er ærlege i debatten om at dei ikkje prioriterer eit gratis skulemåltid. Der er det matpakka som gjeld.

Eg trur at vi har ein veg å gå for å få gratis skulemåltid, iallfall skulemåltid i norsk skule, men det viktigaste er at vi må begynna å sjå på dette som ei folkehelseprioritering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.