Stortinget - Møte torsdag den 23. februar 2017

Dato: 23.02.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 170 S (2016–2017), jf. Dokument 8:2 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 9 [16:30:42]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen om å styrke det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens (Innst. 170 S (2016–2017), jf. Dokument 8:2 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten forslå at det – innenfor den fordelte taletid – gis anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [] (ordfører for saken): Det har vært en eksplosjonsartet utvikling i forekomsten av multiresistente bakterier de ti siste årene. Bare i Europa dør det årlig rundt 25 000 som følge av resistens. Flertallet gir derfor honnør til Senterpartiet for å sette et så viktig tema i fokus og slutter seg til at det er mange utfordringer å ta tak i når det gjelder utviklingen av antibiotikaresistens.

Komiteen viser til at det i dag dør få mennesker av alvorlige infeksjoner i Norge, og at vi nasjonalt har en god beredskap og er godt rustet til å møte utfordringene. Samtidig viser komiteen til at kontroll nasjonalt ikke er nok, dette fordi verden blir stadig mindre ved at vi reiser mer, og resistente bakterier har dermed stadig bedre vilkår for å flytte på seg. Komiteen er derfor enig i at resistens er et alvorlig og stort globalt problem som det er viktig at Norge sammen med resten av Europa og resten av verden fokuserer sterkt på, og at man bidrar aktivt til å få ned forbruket av antibiotika.

Forslagsstillerne fremmer hele 17 forslag til tiltak. Komiteens flertall, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter ikke forslagene. Det er fordi helseministeren i sitt brev til komiteen gir utfyllende og gode svar på hvert enkelt forslag som fremmes, der det vises til at regjeringen allerede gjennomfører en rekke viktige tiltak for å bekjempe trusselen som antibiotikaresistens representerer.

Helseministeren viser også til at det er usikkert i hvilken grad de enkelte forslagene i hovedsak vil kunne bidra til å fremme allerede pågående arbeid mot antibiotikaresistens. Det antydes at forslagene vil kunne føre til økt byråkratisering og ha en tvilsom verdi for det felles arbeidet som allerede gjøres for å bekjempe resistens.

Antibiotikaresistens er og vil være en av helsetjenestens store utfordringer fremover. Regjeringen tok trusselen på alvor fra dag én og styrker nå arbeidet både nasjonalt og internasjonalt gjennom en rekke tiltak. Regjeringen har satt seg mål om å redusere bruken av antibiotika med 30 pst. innen 2020.

Sommeren 2015 ble det lansert en tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens. Strategien er fulgt opp med en handlingsplan med målrettede tiltak mot resistens i helsetjenesten. I 2016 bevilget regjeringen ekstra ressurser for raskt å kunne iverksette tiltakene i handlingsplanen. Midlene videreføres i 2017. Satsingen mot antibiotikaresistens i landbruks- og matsektoren ble også styrket med 10 mill. kr.

Det er all grunn til å være stolt av at norsk landbruk ligger på bunnen i bruk av antibiotika. Det er også positivt at ny statistikk fra Folkehelseinstituttet viser en reduksjon i befolkningens bruk av antibiotika på 13 pst. fra 2012 til 2016. Dette viser at arbeidet som gjøres fra myndigheter, leger, tannleger og befolkningen, har en effekt. En samlet komité uttaler:

«Fortsetter denne utviklingen, kan vi nå målet om 30 prosent reduksjon i antibiotikaforbruk i befolkningen innen 2020.»

Det skjer som sagt mye nasjonalt, men det viktigste arbeidet må gjøres som en del av et internasjonalt samarbeid. Helseforsamlingen i Verdens helseorganisasjon vedtok i 2015 Verdens helseorganisasjons globale handlingsplan på området. Under FNs høynivåuke i september 2016 spilte Norge en sentral rolle i forberedelsene til toppmøtet der verdens statsledere diskuterte antibiotikaresistens.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet er også Norges forskningsråd i gang med en ny kartlegging av den norske forskningsinnsatsen på området, dette som grunnlag for å iverksette tiltak, slik at flere norske forskere skal kunne bidra i det internasjonale forskningssamarbeidet om antibiotikaresistens.

Ruth Grung (A) []: Antibiotikaresistens er et av våre største globale helseproblemer. Effektive antibiotika er en forutsetning for moderne medisinsk behandling. Det anslås at så mye som 25 000 mennesker i EU-land og mer enn 700 000 mennesker globalt dør hvert år som følge av resistens mot medisin.

Det er knapt utviklet nye antibiotika på 30 år. Både nasjonalt og internasjonalt haster det med å skjerpe innsatsen. Resistenstrusselen spres til alle land. Utvikling og spredning av resistens kan hindres ved smitteverntiltak og ved nøktern antibiotikabruk.

Norge har et bedre utgangspunkt siden landet har lavere antibiotikabruk og -resistens både hos mennesker og dyr. Vi bruker nesten ikke antibiotika i oppdrettsnæringen. Ny statistikk fra Folkehelseinstituttet viser en reduksjon i bruk på 13 pst. fra 2012 til 2016. Målet er 30 pst. reduksjon innen 2020. Det er en positiv utvikling.

Men, som saksordføreren også var inne på, med økt reisevirksomhet øker risikoen for at folk blir syke i utlandet og tar med seg resistente bakterier til Norge som følge av opphold på sykehus i utlandet. Det utløser svært kostnadskrevende behandling i Norge på isolat, noen ganger for hele familier. Derfor mener Arbeiderpartiet at vi må redusere denne trusselen så mye som mulig og være svært restriktiv med aktivt å oppfordre til behandling på utenlandske sykehus. Derfor undrer det oss at regjeringen prioriterer den ideologiske valgfrihet med behandling i utlandet framfor å redusere risikoen for økt resistens med de enorme kostnadene det har, både menneskelig og økonomisk.

Norge har økonomiske og kunnskapsmessige ressurser samt lang tradisjon for en offensiv global helsepolitikk. Det gir oss mulighet, men kanskje også ansvar, for å være med og ta et lederskap i arbeidet med å utvikle nye antibiotika. Norge gjorde en god jobb, som også saksordføreren var inne på, under FNs hovedforsamling i New York med å stille fire konkrete krav til verdens helseministre for å hindre antibiotikaresistens:

  • innføre et globalt rammeverk for ansvarlig bruk og innovasjon

  • innføre et internasjonalt forbud mot bruken av antibiotika som vekstfremmer

  • arbeide for et forbud mot veterinærers mulighet for fortjeneste på antibiotika

  • etablere et globalt overvåkingssystem mot antibiotikaresistens

Vi har høstet mye honnør for denne innsatsen. Arbeiderpartiet foreslo i sitt budsjett økt støtte til de to kompetansesentrene: Antibiotikasenteret for primærmedisin tilknyttet Universitetet i Oslo og Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten lagt til Helse Bergen. Hovedoppgaven for kompetansetjenesten er å støtte norske sykehus i arbeidet for ansvarlig antibiotikabruk og fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten og på den måten redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge.

Arbeiderpartiet har registrert at helseministeren i sitt svar til komiteen vil løpende vurdere de økonomiske rammene, men sentrene må få nødvendig forutsigbarhet som gjør dem i stand til å følge opp handlingsplanen og å tenke på litt lengre sikt. Under høringen ble det etterlyst midler til å evaluere tiltakene rettet mot fastleger og sykehjem samt midler til opplæring av legevakt. Opplæring av helsepersonell, inklusiv tannleger med utdanning fra utlandet, drives i dag stort sett på dugnad. Det bør også gis ressurser til å utvikle og tilpasse til norske forhold det internasjonale opplæringsprogrammet E-bug.

Så vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet takke Senterpartiet for at de i sin tid fremmet forslag som resulterte i det nasjonale målet om 30 pst. reduksjon innen 2020, men også for at de fremmer dette representantforslaget og holder trykket oppe. Så har vi også lest nøye svaret fra helseministeren, og vi kan konstatere at det er god progresjon og mye positiv utvikling i forhold til det som i sin tid ble vedtatt, og det handlingsprogrammet som er iverksatt. Men det er et område som er faretruende, og det er viktig at vi gjør det vi kan både for å fremskaffe nye medisiner og også for å redusere bruken.

Med dette fremmer jeg de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Morten Wold (FrP) []: Arbeidet for å bekjempe antibiotikaresistens er noe av det viktigste vi som helsepolitikere kan befatte oss med. Derfor skal forslagsstillerne ha ros for å ta opp temaet, slik at vi alle påminnes om at det fortsatt er viktige utfordringer vi bør ta tak i når det gjelder dette.

Det er heldigvis få mennesker som dør her til lands av alvorlige infeksjoner i dag. Men selv om vi husholderer bra på dette området, er det også viktig å ha i minne at når verden blir stadig mindre, så har de resistente bakteriene aldri hatt bedre vilkår for å flytte på seg.

Forskning viser at utvikling av antibiotikaresistens henger tett sammen med økt forbruk av antibiotika. Multiresistente bakterier sprer seg raskt. Verdens helseorganisasjon, WHO, sier klart at antibiotikaresistens er en av de største trusler mot verdens helse, matsikkerhet og utvikling i dag. Den kan påvirke alle uansett alder, kjønn og nasjonalitet. Et økende antall infeksjoner, f.eks. lungebetennelse, tuberkulose og gonoré, blir stadig vanskeligere å behandle som følge av resistensen.

Bekjempelse av resistente bakterier var noe av det første Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen tok tak i etter tiltredelsen i 2013, og man er allerede godt i gang med å gjennomføre en rekke viktige tiltak for å bekjempe trusselen som antibiotikaresistens representerer. Derfor er flertallet i dag i tvil om de forslag som fremmes i representantforslaget, vil bidra til å fremme det pågående arbeidet eller om de i større grad vil føre til økt byråkratisering og ha mindre verdi for arbeidet som utføres for å bekjempe antibiotikaresistens, et arbeid som er særdeles viktig fordi antibiotikaresistens trolig vil være en av helsetjenestens store utfordringer i årene fremover.

Nettopp derfor har regjeringen tatt trusselen på alvor og satt som mål å redusere bruken av antibiotika med 30 pst. innen 2020. Sommeren 2015 lanserte regjeringen en tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens, og allerede i 2016 øremerket regjeringen ekstra ressurser til at tiltakene i handlingsplanen raskt kunne iverksettes. Også over Landbruks- og matdepartementets budsjett ble det satt av 10 mill. kr til dette arbeidet, noe som var helt riktig.

I dag har vi kunnet lese nyhetene om at EUs smittevernmyndigheter varsler tiltak mot antibiotikaresistente salmonellabakterier som spres i Europa. Sjefsforsker Mike Catchpole ved EUs legmiddeltilsyn uttaler:

«Det er spesielt bekymringsfullt at noen helt vanlige typer salmonella hos folk viser ekstremt omfattende multiresistens mot legemidler. Forsvarlig bruk av antibiotika er ekstremt viktig for å takle utfordringen med antibiotikaresistens.»

En ny rapport fra EUs legemiddeltilsyn, ECDC, og EUs vitenskapskomité for mattrygghet, EFSA, viser at i nær 30 pst. av tilfellene der pasienter utviklet sykdommer som følge av salmonellainfeksjoner i 2015, var bakteriene multiresistente, altså resistente mot flere typer antibiotika samtidig, mens bakteriestammen som forårsaker matforgiftning og tyfoidfeber, var multiresistent i over 80 pst. av tilfellene.

Det er gledelig at vi ser en nedgang i bruken av antibiotika i Norge, faktisk på hele 13 pst. fra 2012 til 2016. En slik god utvikling gjør at vi kan klare å nå målet om 30 pst. reduksjon i antibiotikaforbruket i befolkningen innen 2020.

Hanne Thürmer (KrF) []: Jeg vil først takke for at dette viktige temaet er på dagsordenen. Det er en utfordring både i Norge og internasjonalt at vi er i ferd med å ødelegge et godt behandlingstilbud som vi har hatt i mange år mot både de banale og de mer alvorlige infeksjonene. Flere og flere pasienter legges inn på sykehus med resistente bakterier. Vi må bruke sistelinjes valg og vet at dette snart ikke vil virke.

Som sagt jobber jeg på et lite lokalsykehus, og vi ser flere og flere tilfeller av både utvidet resistens og veldig alvorlig resistens på bakteriene, selv i indre deler av Telemark. Trusselen drives fram når man har brukt bredspektret antibiotika mot relativt enkle tilstander, hvor man heller burde brukt de smalere antibiotikaene, eller at kroppen ordnet opp selv. Dette er tiltak som ikke er så populære hos pasientene, men som vil hindre utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Norge har hatt en god praksis, men også her er det press om å få de beste og de mest effektive antibiotikaene med en gang. Det er også ulik praksis mellom land i valg av bredsprektret antibiotika og i veterinærmedisinsk bruk av antibiotika. Derfor er det avgjørende å ha internasjonalt samarbeid og kontakter, slik at målene kan nås sammen.

Tall fra Folkehelseinstituttet er referert flere ganger og viser en nedgang i antibiotikabruk i Norge – hele 13 pst. fra 2012 til 2016. Dette viser at det nytter, og at det arbeidet som myndighetene gjør, virker. Fagpersonell, leger, tannleger og den vanlige mannen i gata kan sammen bidra på dette feltet. Fortsetter vi på samme vis, kan man ha en antibiotikareduksjon i Norge på 30 pst. Igjen vil jeg referere til mitt lille sykehus, der vi har tiltak, der vi har plakater, at vi blir sett i kortene på alle antibiotikavalg, og at vi alltid skal rapportere på hvorfor vi valgte noe bredspektret når man kunne valgt noe smalspektret – Leila ser deg, har vi hengende over pulten for å huske på at vi blir sett i kortene, og det virker.

Bare i 2014 ble 8 165 søknader fra nordmenn som ønsket støtte til helsetjenester i utlandet, innvilget. 21 pst. gjaldt legehjelp og tannlegehjelp. Det var tydelige advarsler fra fagmiljøene – Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet – ved innføringen av EUs pasientrettighetsdirektiv i norsk rett. De var engstelige og bekymret for at økt pasientmobilitet ville gi økt antibiotikaresistens, slik vi da også har sett. Likevel valgte flertallet i Stortinget å se bort fra kravet om forhåndsgodkjenning, noe som gjør at man ikke har samme kontroll på dette som man hadde tidligere.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at pasienter får vite risikoen om akkurat dette før de reiser, og at man må ta inn over seg de utfordringer det gir hvis man kommer hjem med en resistent infeksjon og ikke kan få god behandling for denne.

Samtidig vil vi gi ros til statsråden for arbeidet han har gjort for å styrke arbeidet mot trusselen om antibiotikaresistente bakterier, og den trusselen dette innebærer både nasjonalt og lokalt. Det er flere grep som må tas fordi mange reiser utenlands til behandling som de kanskje ikke selv vet konsekvensene av.

Regjeringen lanserer nå en tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens, og sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti ble det øremerket midler til tiltak i handlingsplanen. Dette ble videreført inn i inneværende budsjett. Oslo universitetssykehus fikk i 2016 også i oppdrag å etablere nasjonal beredskapsfunksjon for legemidler, så dermed er dette forslaget fra Senterpartiet også ivaretatt. På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg fremme de forslagene som vi er en del av.

Presidenten: Representanten Hanne Thürmer har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet har levert forslag om å styrkja det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens. Regjeringa fremja i juni 2015 ein nasjonal strategi mot antibiotikaresistens, og i januar 2016 la Helse- og omsorgsdepartementet fram ein handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetenesta etter at Senterpartiet fekk fleirtal for dette i eit Dokument 8-forslag i Stortinget. Målsettinga er å redusera antibiotikabruken i befolkninga med 30 pst. innan utløpet av 2020.

Vi meiner at strategien og handlingsplanen er god, men vi ser behovet for å supplera strategien og handlingsplanen og å styrkja både det nasjonale og det internasjonale arbeidet for å kunne nå målet om ein reduksjon i spreiinga av antibiotikaresistente bakteriar.

Menneska sin måte å leva på, påverkar heile økosystemet, og antibiotika påverkar den mikrobielle økologien. Det skapar resistens, funksjonsforstyrringar og endringar i florasamansetningar. Resistenstrusselen spreier seg til alle land og er alle land sitt ansvar. Gjennom betre internasjonalt arbeid må vi sjå på verksame antibiotika som ein felles ressurs, og ein må tenkja globalt og handla lokalt.

Senterpartiet meiner at regjeringa må konkretisera overfor Stortinget Noregs pådrivarrolle i det viktige internasjonale arbeidet. Målet må vera å bidra til at det vert inngått ein global ressursbevaringsavtale for antibiotika.

Det er ei stor utfordring at det ikkje vert utvikla nye antibiotika fordi det ikkje «lønar seg». Vi etterlyser ein internasjonal/nordisk strategi for utvikling av nye antibiotika, der medikamentutvikling vert premiert, ikkje sal og bruk. Vi meiner òg det må setjast internasjonale krav om at produksjon av antibiotika skjer på ein måte som ikkje belastar miljøet, eller i seg sjølv bidrar til resistensutvikling. Vi er òg bekymra for legemiddelberedskapen i Noreg, og vi meiner det må utarbeidast ein felles strategi for beredskap av kritisk viktige legemiddel, som antibiotika. Så må vi òg hugsa på at det i verda døyr fleire menneske av mangel på antibiotika enn av antibiotikaresistens. Eg ønskjer at Noreg òg skal vera ein pådrivar for dette arbeidet, at ein sikrar ein rettferdig tilgang på livsviktige medisinar og vaksinar i verda.

Senterpartiet vil ha årlege statusmeldingar til Stortinget om antibiotikaarbeidet, fordi dette er ein av våre aller største helsetruslar. Det er viktig at Stortinget vert informert om framgangen og om utfordringar i dette arbeidet.

Folkehelseinstituttet har føreslått ein eigen legemiddelklasse for antibiotika, og det meiner Senterpartiet er ein god idé. Vi føreslår her at det vert starta eit arbeid med tanke på å innføra ein eigen e-klasse for reseptar på legemiddel med økologiske effektar.

Redusert smitte gir redusert forbruk av antibiotika. Regjeringas handlingplan meiner vi ikkje er god nok på smitteførebygging. Høgt pasientbelegg ved norske sjukehus aukar òg risikoen for infeksjonar. Vi føreslår at det vert lagt fram ein eigen tiltaksplan for smittevernarbeidet i helsesektoren, og at det vert innført ei beleggsgrense på 85 pst. ved norske sjukehus.

Føreskrivingspraksisen av antibiotika må styrkjast. Vi treng fleire hurtigtestar og betre diagnostiske metodar. Vi må òg klara å redusera bruken av antibiotika i legevakt og sørgja for at retningslinene for antibiotikabruk i sjukeheimar og kommunale akuttplassar vert implementerte.

Betre kunnskap i befolkninga og i helsetenesta om antibiotikaresistens er viktig. På sjukehus er det jo viktig å redusera bruken av breispektra middel. Og legar som vert utdanna i utlandet, må sikrast kurs i forsvarleg norsk antibiotikabruk. Til no skjer dette litt tilfeldig. Kompetansesentra som vi har, må styrkjast økonomisk slik at dei kan få gjera jobben som må til for å sikra kunnskap i heile helsetenesta. E-Bug-programmet, som er retta mot skular, meiner vi er eit viktig tiltak som kan ha god effekt.

Så føreslår Senterpartiet at pasientar som nyttar seg av pasientbehandling i utlandet utanom Norden, klart må åtvarast mot dette. Det er det jo kome ei ordning på, men det er viktig å understreka. Vi meiner det må stillast krav til førehandsgodkjenning for refusjon av utgifter til sjukehusbehandling i utlandet, og vi vil avslutta ordninga med å finansiera helsereiser til utlandet der tilsvarande behandling kan gis i Noreg innan fristen.

Vi vil òg ha auka fokus på og tiltak mot ei utvikling med auka bruk av tannbehandling i land med høg risiko for spreiing av resistente bakteriar.

Dermed tar eg opp dei forslaga som Senterpartiet står bak.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SV støttar i all hovudsak dei forslaga som har kome i denne saka når det gjeld forhold knytte til pasientreiser, forsking osv. Når det gjeld forslaget frå Senterpartiet om å innføre eit krav allereie frå i sommar om at det ikkje skal vere meir enn 85 pst. belegg på sjukehusa, har vi stor forståing for det, men vi fryktar kva konsekvensane av det kan vere. Vi har allereie i dag overfylte sjukehus, altfor mange ligg på korridor, det er også færre sjukehus, og dette aukar risikoen for smitte. Vi er redde for at eit slikt forslag er så vidtrekkjande at folk blir sette på gata, for å seie det litt karikert.

Dette er ei veldig viktig sak, og det er brei einigheit om at vi no er inne i ei negativ utvikling globalt som få kjenner omfanget av og veit korleis ein skal løyse. Det blir rett og slett meir resistens. Mykje av det vi i dag tenkjer på som ufarleg, er plutseleg farleg. Og vi kjem ikkje til å reise mindre, vi kjem til å reise meir. Det gjer at smittevern, smitteførebygging og smitteberedskap kjem til å bli stadig viktigare i åra som kjem. Det er openbert at den store jobben er på eit internasjonalt plan, men når det gjeld beredskap, er det berre vi og den innsatsen vi gjer her i landet, som kan gjelde.

Så, som sagt: SV støttar alle forslaga som har kome i denne saka, bortsett frå forslaget om 85 pst. belegg.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringens arbeid mot antibiotikaresistens pågår for fullt. Det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens er vesentlig styrket med de initiativene som denne regjeringen står bak.

Rammen er Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015–2020 og to handlingsplaner for sektorene helse og landbruk. Flere departementer bidrar aktivt på sine områder, både Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet. Hovedmålet med strategien er å redusere den totale bruken av antibiotika med 30 pst. og opprettholde ansvarlig antibiotikabruk i alle sektorer, øke kunnskapsgrunnlaget og være en internasjonal pådriver for å motvirke antibiotikaresistens.

Vi er på vei mot målet. Det har vært en jevn reduksjon i bruken av antibiotika fra toppåret 2012 og fram til i dag. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil vi nå målet om 30 pst. reduksjon innen 2020. Men vi slår oss ikke til ro med det, for den siste milen er ofte tyngre enn den første. Gjennom handlingsplanen iverksetter vi nå 20 konkrete tiltak som skal bidra til at vi når målene. De viktigste er å gjøre legen og tannlegen i stand til å fatte gode beslutninger. Det gjelder om antibiotika skal gis, og i så fall hvilke antibiotika som eventuelt skal forskrives. Her gjør både Antibiotikasenter for primærmedisin og RELIS en svært viktig innsats, og begge er vesentlig styrket gjennom statsbudsjettet.

Jeg har store forventninger til innføringen av et antibiotikastyringsprogram, som vil bidra til mindre bruk av antibiotika i sykehusene. I sykehusene handler det særlig om riktigere bruk av antibiotika. Mange av helseforetakene har etablert slike styringsprogram, og alle skal ha innført dette i løpet av året.

Men det er ikke bare legene og tannlegene som har et ansvar, også befolkningen må bevisstgjøres. Budskapet er: Bruk antibiotika bare når det virkelig er nødvendig. Helsedirektoratet fikk i fjor ekstra midler til å kjøre kampanjer i pressen. Videoen «Den dagen antibiotika ikke virker» er allerede sett og delt en rekke ganger på sosiale medier. Vi jobber aktivt med å innføre diagnosekoder på alle antibiotikaresepter, med beslutningsstøtte gjennom EPJ-løftet og med å korte ned gyldighetstiden på antibiotikaresepter.

Norge er fortsatt et land som er bedre stilt enn de aller fleste når det gjelder antibiotikaresistens, men vi har store utfordringer internasjonalt, som også smitter over på Norge. Jeg har ved flere anledninger uttalt at antibiotikaresistens er helsetjenestens klimautfordring, og det er også min viktigste sak i arbeidet med spørsmålene knyttet til den globale helse. Det er bra at FNs høynivåmøte i fjor ble enig om en erklæring som grunnlag for det videre internasjonale arbeidet, men dette arbeidet er nå i startfasen, og det gjelder å finne de gode løsningene. Her jobber vi langs flere akser og på flere arenaer – gjennom samarbeid i Norden, i ulike sammenhenger i EU og mot de multilaterale organisasjonene, spesielt FN og Verdens helseorganisasjon.

I 2017 er Norge også invitert med i G20, og vi arbeider aktivt for at G20 og OECD skal engasjere seg sterkere i utviklingen av nye antibiotika, og vi ser at dette gir resultater. Norge deltar aktivt gjennom Folkehelseinstituttet i internasjonalt samarbeid på flere viktige områder. Det gjelder bl.a. utviklingen av innovasjonsmodeller for utvikling av nye antibiotika, oppbyggingen av et globalt system for oversikt over resistensutviklingen, i regi av Verdens helseorganisasjon, og gjennom en arbeidspakke om antibiotikaresistens, i Global Health Security Agenda, der Folkehelseinstituttet deltar i undergrupper om forskning og utvikling og om ansvarlig bruk. Vi har også etablert et globalt initiativ, CEPI, som skal finansiere og koordinere utvikling av vaksiner mot sykdom som kan føre til epidemier. Dette vil bidra til å redusere infeksjonstrusler og antibiotikabruk, og det er en glede at hovedkontoret for denne virksomheten nettopp vil være her i Oslo.

Jeg mener også det er viktig å styrke norsk budskap og aktivitet omkring miljøaspektet ved antibiotikaresistensutfordringen. Klima- og miljøministeren og jeg vil sammen bidra til å løfte dette temaet internasjonalt.

Senterpartiet skal ha honnør for å ta opp et viktig tema. Løsningen ligger i gjennomføringen av strategien og de to handlingsplanene mot antibiotikaresistens, som pågår for fullt, og i at vi alle sammen føler et felles politisk ansvar for å lykkes med det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) []: Det ble nevnt globale utfordringer, og at det er gjort en bra jobb og innsats i forbindelse med vaksinasjon. Ser statsråden muligheten for at man fra Norges side kan ta et større initiativ for et nordisk samarbeid for å sørge for bedre forskning knyttet opp mot nye antibiotika?

Statsråd Bent Høie []: Dette er noe som også diskuteres på et nordisk nivå, men utfordringene knyttet til det er så store, både økonomisk og på reguleringssiden, at Norden kan godt stå sammen, og det gjør man ofte i internasjonale sammenhenger. Vi er nok nødt til å løfte den typen løsninger inn i større organisasjoner og med større geografisk utbredelse enn det som Norden alene representerer. Det vil være viktig å gjøre det bl.a. gjennom OECD, som har god kompetanse på å utvikle ulike løsninger for å kompensere for markedssvikt, som dette i realiteten er. Derfor var dette et sentralt tema for meg på det helseministermøtet i OECD som var i Paris i vinter.

Ruth Grung (A) []: Jeg takker for svaret.

Jeg tror det er viktig at vi viser til at det går an å samarbeide på tvers av landene, både for å finne modeller og ikke minst kapital for forskningen, selv om Norden er lite. Så registrerer vi også at det er en positiv utvikling. Jeg ser at Haraldsplass i Bergen har klart å få bruken ned, og Helse Nord har fått ned bruken sin. På hvilken måte vil vi få informasjon til Stortinget om hvordan handlingsplanen blir fulgt opp, og om resultatene og eventuelt nye initiativ og behov for f.eks. økt støtte til de to sentrene som driver? På hvilken måte vil statsråden informere Stortinget?

Statsråd Bent Høie []: Stortinget blir informert om framdriften i dette arbeidet gjennom de årlige budsjettproposisjonene og eventuelt de andre sakene som fremmes for Stortinget, der det er naturlig å ta dette opp. Det er helt riktig at vi ser variasjon mellom sykehus. Nå er det slik at sykehusene innfører, som jeg sa i mitt innlegg, styringsprogrammer på dette området, og de har egne ansvarlige som jobber med det. Det, kombinert med at vi får større oppmerksomhet og publisitet rundt forskjellene, tror jeg kommer til å få ganske stor betydning, for alle ønsker å bli som de som er best i klassen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg, tok i ein kronikk i Dagens Næringsliv opp dette med å innføra ein eigen legemiddelklasse for antibiotika på same måte som ein har ein eigen legemiddelklasse for vanedannande medisin, A- og B-preparat. Ho kalla det for ein «E-klasse» – legemiddel med økologiske effektar. Spørsmålet er om statsråden er positiv til eit slikt forslag, sjølv om det ikkje får fleirtal i salen i dag.

Statsråd Bent Høie []: Vi vurderer fortløpende gode forslag og innspill på dette området. Vi gjennomfører også jevnlig det som vi kaller for fot-i-bakken-møter med mange av dem som er ansvarlig med tanke på vår handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, nettopp for å følge med direkte på oppfølgingen, men også for å få innspill og nye forslag. Så hvilke av disse som vi går videre med, kan jeg ikke svare direkte på nå, men det er viktig også å holde øynene åpne for om det er andre nye gode forslag som kan komme, i tillegg til dem som allerede ligger i handlingsplanen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det var ikkje eit nei, så det var jo bra.

Når det gjeld fot-i-bakken-møte, veit eg at Tannlegeforeininga har vore aktiv i dette arbeidet mot spreiing av antibiotikaresistente bakteriar, og da er problemet at mange nyttar seg av tannbehandling i land med stor resistensutvikling. Problemet der er at ein del av desse tannhelsetenestene ikkje er offentleg finansierte i Noreg, og ein kan spara mange pengar. Det er forskjell på det og anna pasientbehandling, og det er vanskelegare å regulera, i og med at det ikkje er offentleg finansiert.

Så spørsmålet mitt er kva for tiltak statsråden ser for seg at ein kan gjera på det feltet, for det er eit problem for resistensutvikling dersom ein kjem tilbake igjen med resistente bakteriar, og det er kanskje eit større problem enn ved andre pasientreiser.

Statsråd Bent Høie []: Representanten har rett i det. Det som jeg tenker er vår fremste mulighet på det området, er rett og slett å gi kontinuerlig informasjon til befolkningen konkret om faren ved å få helsehjelp i andre land og risikoen det er, så de kan ta det med i sin totale vurdering, og også oppfordre til en generell oppmerksomhet i befolkningen om konsekvensene av antibiotikaresistens, slik som vi gjør nå gjennom de befolkningsrettede kampanjene. Så vil den enkelte måtte gjøre den typen vurderinger. Vi har ikke noen mulighet til å nekte folk selv å betale for helsehjelp i andre land enn Norge.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det var eit Brennpunkt-program om produksjon av antibiotika som gjorde inntrykk på mange. I produksjonen i India, var det vel, hadde ein ikkje nokon miljøkrav med omsyn til dei som jobba der, og at det kom ut i miljøet rundt. Då hugsar eg at statsråden kommenterte det og var tydeleg på at dette ikkje var akseptabelt. Samtidig ser eg at det er litt diskusjon om korleis ein i Noreg kan setja krav til at dei legemidla ein kjøper, er produserte på ein god måte miljømessig. Spørsmålet er kva statsråden vil gjera for å sikra at legemiddelinnkjøp i Noreg, f.eks. på sjukehus, kan setja krav til ein mest mogleg miljøgodkjend produksjon.

Statsråd Bent Høie []: Det Brennpunkt-programmet gjorde også inntrykk på meg, og jeg fikk gjennom det programmet informasjon om at Sverige hadde innført andre typer krav enn det som vi hadde i Norge. Derfor har jeg i oppdragsdokumentet for 2017 bedt helseregionene gjennom sitt felles innkjøp på dette området om nettopp å se til erfaringene fra Sverige og jobbe med å stille tilsvarende miljøkrav i Norge.

Så er det også slik at vi nå har bevilget ekstra penger til Verdens helseorganisasjon til oppfølgingen av resultatene av møtet på høynivå i New York, og der bl.a. en del av de pengene skal brukes inn mot miljøsiden. Vi har også gjennom Utenriksdepartementet etablert et forskningssamarbeid nettopp med India om antibiotikaresistens, som jeg også håper kan bidra til å få fram en del av disse forholdene.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.