Stortinget - Møte tirsdag den 21. mars 2017

Dato: 21.03.2017
President: Kenneth Svendsen

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:19:10]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.) (Innst. 221 L (2016–2017), jf. Prop. 37 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Aasrud (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken som endrer regelverket for hvordan grunnlaget fastsettes når det skal utbetales sykepenger, foreldrepenger, pleiepenger og en del andre trygdeytelser.

Det er nå fem år siden Stortinget gjorde endringer som skal bidra til at flere ytelser kan beregnes basert på de opplysningene som arbeidsgiver gir til det offentlige gjennom å innføre a-ordningen. I fjor behandlet Stortinget en sak om utvidelse av Navs tilgang til opplysninger i a-ordningen. En enstemmig komité uttrykte utålmodighet for hvordan dette skal materialiseres. Saken i dag dreier seg om det.

For å få til mer automatikk foreslås det at sykepenger i arbeidsgiverperioden skal fastsettes på bakgrunn av de tre siste måneders inntekter. Det er en endring fra dagens regler, som sier fire uker eller siste måned, og som muliggjør en lengre beregningsperiode dersom inntektene varierer mye over tid.

For den perioden trygden utbetaler sykepenger, skal grunnlaget i arbeidsgiverperioden omregnes til årsinntekt og sammenlignes med inntekten meldt inn i a-ordningen de siste tolv måneder. Dersom avviket er større enn 25 pst., skal grunnlaget fastsettes ved skjønn basert på pensjonsgivende inntekt.

Innføringen av a-ordningen gjør det mulig å få til en mer treffsikker beregning av inntektstapet til frilansere, og det foreslås derfor at sykepenger for frilansere beregnes etter reglene for lønnstakere og ikke etter reglene for selvstendig næringsdrivende. I tillegg foreslås det at de som kombinerer inntekt som selvstendig næringsdrivende og frilansere, får beregnet inntektene sine som frilansere.

Komiteen stiller seg i hovedsak bak de forslagene som foreligger, med noen unntak. Jeg vil derfor redegjøre for de forslagene som Arbeiderpartiet er med på. Utgangspunktet for vårt standpunkt er at vi støtter digitalisering, men det må ikke medføre at enkeltpersoner lider økonomisk tap som følge av slike løsninger.

For det første mener vi det er uklart hvordan beregningsgrunnlaget vil bli fastsatt etter at en ansatt har fått lønnsforhøyelse fastsatt gjennom en tariffavtale. Vi mener den foreslåtte tremånedersregelen ikke tar høyde for situasjoner der avtalen går til uravstemning. Tremånedersregelen kan medføre at sykmeldte ikke får fastsatt riktig grunnlag. Dette mener vi er uheldig, og vi vil stemme imot nytt 8. ledd i § 22-11.

Den andre innvendingen gjelder inngangsvilkåret for å bruke skjønn: Vi mener et avvik på 25 pst. for å bruke skjønn er for høyt. Mange kan oppleve store svingninger i inntekten gjennom året. Det gjelder i stor grad sesongarbeidere i f.eks. reiseliv, landbruk osv. Vi foreslår at muligheten for skjønnsmessige vurderinger settes til 15 pst.

Det samme gjelder for beregninger av trygdeperioden. Ansatte som jobber i yrker med stor belastning, og som prøver å tilpasse seg ved å redusere arbeidstida for å prøve å stå i arbeid, vil få mindre utbetalt med det forslaget som nå legges fram, i forhold til det som er dagens ordning. Også her mener vi at skjønnskriteriet bør kunne utløses ved 15 pst. avvik.

I proposisjonen forsikrer regjeringen om at forslagene ikke dreier seg om å endre kompensasjonsgraden for sykepenger, og at den økonomiske endringen av disse forslagene utgjør en innsparing på bare 0,2 pst. Det er ikke mye, men det utgjør faktisk 80 mill. kr. Selv om det skal deles på mange, kan det bety mye for dem som berøres. Med våre forslag har vi prøvd å balansere behovet for mer effektivitet mot enkeltpersoners behov for sikkerhet ved sykdom.

Jeg tar opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Rigmor Aasrud har tatt opp forslaget hun refererte til.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg skal ikke gjøre dette lenger enn nødvendig. Jeg takker saksordføreren for en veldig god innledning. Dette er et forslag som støtter opp om regjeringens strategi for digitalisering av offentlige tjenester. Det gjør at det blir økt kvalitet i fastsettelse av sykepengegrunnlaget, og man reduserer potensialet for feilutbetalinger og trygdesvindel.

Dette er en sak som egentlig kan virke ganske teknisk. Da synes jeg det er verdt å minne om den høringen vi hadde i komiteen om dette, og den gleden som var over at dette endelig ble gjennomført, og hvilke positive konsekvenser det har at regjeringen fornyer og forbedrer offentlig sektor.

Så er det noen forslag fra mindretallet, og det er bl.a. forslag nr. 1, fra de rød-grønne partiene og forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Dem kommer vi til å stemme imot. Grunnen til det er at hvis man senker terskelen for avvik fra mer enn 25 pst. til mer enn 15 pst., vil et større antall saker måtte tas ut til manuell behandling. Gitt det store saksvolumet innen sykepenger og foreldrepenger vil dette ha betydelige administrative konsekvenser, og det er da stikk i strid med intensjonen i forslaget.

Så er det forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Det kommer vi også til å stemme imot. Grunnen til det er at omregning ved etterbetaling av sykepenger på grunn av tariffrevisjon er utfordrende og arbeidskrevende for arbeids- og velferdsetaten, og at det er naturlig at det innføres en frist på hvor langt bak i tid arbeids- og velferdsetaten kan foreta en slik omregning og etterbetaling.

Alt i alt: Det var en god innledning fra saksordføreren. Dette er vår stemmeforklaring til forslagene fra mindretallet. Regjeringen leverer på å fornye og forbedre offentlig sektor.

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg skal snakke så lenge stemmen bærer!

Lovforslaget som behandles i dag, omfatter endringer i folketrygdloven som berører arbeidstakere og frilansere. Forslagene innebærer i hovedsak at inntekt rapportert til a-ordningen blir hovedkilden ved beregning og fastsetting av grunnlaget for sykepenger og andre ytelser som beregnes som sykepenger. I tillegg foreslås en bedre inntektsdekning for mottakere av sykepenger som er både frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Hovedformålet med endringene er å legge til rette for en pålitelig og effektiv forvaltning av sentrale velferdsytelser gjennom digitalisering og automatisering. En av hovedmålsettingene med regjeringens IKT-politikk er en brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning. Forslagene som behandles i dag, vil bidra til å oppnå denne målsettingen gjennom større grad av automatisert saksbehandling i arbeids- og velferdsetaten og regelverksforenkling. Endringene vil også bidra til å realisere gevinster av investeringene i a-ordningen og prosjekt 2.

Regjeringens forslag til endringer vil ha positive konsekvenser for alle parter. Arbeidsgiverne vil få et enklere regelverk å forholde seg til, noe som gir økt forståelse og presisjon når sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden skal fastsettes. Et enklere regelverk med bruk av opplysninger fra a-ordningen gir også økt likebehandling og raskere behandling av saker i arbeids- og velferdsetaten. For brukeren betyr dette bl.a. et regelverk som er enklere å forstå, større forutsigbarhet og raskere respons på søknader. Brukeren vil også få bedre innsyn i sin sak ved at inntektsopplysninger rapportert til a-ordningen er tilgjengelige i Altinn.

Personer som er både frilansere og selvstendig næringsdrivende, vil få sykepenger med 100 pst. av frilansinntekten. I dag får de 65 pst. av frilansinntekten, noe som særlig slår uheldig ut for personer som har en stor andel av inntekten fra arbeidet som frilanser og en mindre andel som selvstendig næringsdrivende.

Forslagene vil ikke gi lavere kompensasjonsnivå for den enkelte sykepengemottaker. Arbeidstakere og frilansere skal fortsatt gis sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget. Det foreslås å videreføre sentrale bestemmelser som skal sikre at den sykmeldte får erstattet den faktiske arbeidsinntekten som faller bort på grunn av sykdom. Det vil fortsatt være slik at dersom en arbeidstaker har fått en varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn ved beregningen av sykepengegrunnlaget. Muligheten til å fastsette sykepengegrunnlaget i trygdeperioden ved skjønn vil også fortsatt være til stede.

Jeg er fornøyd med at forslagene legger til rette for en mer effektiv og automatisert ytelsesforvaltning. Dette gir mer tid til oppfølging for å få flere i arbeid, som er arbeids- og velferdsetatens viktigste oppgave. Jeg er også fornøyd med at komiteens flertall stiller seg bak forslagene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg har grunn til å spørre statsråden om noe av det hun sa i sitt innlegg. Statsråden sier der at man fortsatt skal la lønnsforhøyelser telle med når det gjelder fastsetting av sykepengegrunnlaget. Så foreslår man en tremånedersfrist. Det er jo sånn at tariffavtaler noen ganger går til uravstemning, og da kan fristen på tre måneder bli overskredet. Gjelder fortsatt statsrådens uttalelse om at man kommer til å sørge for at man tar med de lønnsforhøyelsene, eller er det fortsatt tremånedersfristen som gjelder, i de situasjonene man har hatt en uravstemning?

Statsråd Anniken Hauglie []: Omregning og etterbetaling av sykepenger på grunn av tariffrevisjon er utfordrende og arbeidskrevende for etaten. Men nå vil tremånedersfristen gjelde etter uravstemningen. Slik sett mener vi at det vil være god nok tid.

Vi mener også at det er naturlig at det innføres en frist for hvor langt tilbake i tid etaten kan foreta en slik omregning. Som sagt, så lenge vi legger fristen til etter uravstemningen, altså tre måneder etter at uravstemningen er gjennomført, mener vi at det vil være tilstrekkelig.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg takker statsråden for svaret. Det var for så vidt klargjørende. Det vil altså være enkeltpersoner som kan ha en sykmelding som begynner å gjelde fra 2. mai, og lønnsforhøyelsen skal gjelde fra 1. mai. Selv om uravstemningen ikke er før i september, vil man ha en tremånedersfrist etterpå. Den opplysningen fra statsråden var klargjørende.

Men jeg har et annet spørsmål knyttet til saken. Vi er alle enige om at digitalisering er bra for samfunnet. Det å automatisere saksbehandlingen gir i større grad likebehandling. Det samme gjelder når vi standardiserer. Mener statsråden at det er noen grenser for når disse fordelene går ut over enkeltpersoner?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg er ikke sikker på hva representanten legger i det spørsmålet. Hvis representanten kunne klargjøre spørsmålet sitt, ville jeg satt pris på det.

Digitalisering vil i all hovedsak være positivt både for brukerne, for etaten og for arbeidsgiverne. Jeg kan ikke se at den formen for digitalisering vi her snakker om, vil være til ulempe for noen av de tre partene.

Presidenten: Det gis anledning til oppklaring – Aasrud, vær så god.

Rigmor Aasrud (A) []: I denne saken sier vi at personer som har et avvik på inntil 25 pst. av det de ellers ville hatt i inntekt, ikke skal få omregnet sykepengegrunnlaget sitt. Det er et resultat av at vi digitaliserer, standardiserer og automatiserer. Det betyr at enkelte personer kan få opptil 25 pst. mindre i sykepenger enn det de ville fått hvis man hadde en manuell beregning av det. Det er et ganske talende eksempel på at for noen kan digitalisering, automatisering og standardisering medføre at man faktisk taper penger.

Statsråd Anniken Hauglie []: Det vi ser, er at i et klart flertall av sakene blir sykepengegrunnlaget fastsatt til den omregnede årsinntekten og ikke ut fra gjennomsnittet av de tre siste rapporteringene. I all hovedsak vil 25 pst. være dekkende, men man vil ha mulighet til å kunne gjøre skjønnsvurderinger når man ser at det er et avvik.

Vi mener at den grensen som er satt, både er hensiktsmessig og klart vil omfatte de aller, aller fleste. Vi kan ikke helt se at man bør senke terskelen, rett og slett fordi en lavere terskel for skjønnsvurderinger vil innebære en så stor manuell saksbehandling at noe av hensikten med hele saken da vil bortfalle. Man kan ikke utelukke at noen vil kunne få en ulempe, men vi mener at sannsynligheten er liten målt opp mot fordelene ved å innføre dette systemet og fordelene ved at man nå får en annen type rapportering.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel