Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:23:16 ] (ordfører for saken):
Denne saken omhandler tre endringer i opplæringslova, og det er
en samlet komité som stiller seg bak endringene som er foreslått.
Den første gjelder oppstart av grunnskoleopplæring
for barn som kommer til Norge. I dag begynner denne retten fra første
dag etter ankomst til landet. Dette har det i praksis vist seg å
være vanskelig å få til, spesielt når det er mange som kommer på
samme tid. Det er veldig viktig for unger at de får muligheten til
å komme sammen med andre unger og lære i et fellesskap så raskt
som mulig når de kommer til landet. Komiteen er derfor tydelig på
at opplæringen skal komme i gang så raskt som mulig etter ankomst,
noe som betyr at kommunen skal starte opplæringen sjøl om en ikke
makter å gi et helt fullverdig tilbud fra dag én. Som det står i
proposisjonen, må en da sette i gang med de delene av opplæringen
det er kapasitet til, og senest innen én måned gi et fullverdig
opplæringstilbud.
Endring nummer to er å gi rett til
videregående opplæring i Norge for dem som kommer med videregående
utdanning fra et annet land, men som de ikke får godkjent i Norge.
Dagens lovverk innebærer dessverre stengte dører fordi de ikke får
godkjent den tidligere utdanningen fra hjemlandet og heller ikke
har rett på å få norsk videregående utdanning, siden de allerede
har avsluttet utdanning på dette nivået. Forslaget vil være veldig
viktig for den enkelte, og det vil kunne bety at sjansene øker både
for å kunne ta høyere utdanning og for å delta i arbeidslivet, noe som
er veldig viktig for å bli en integrert del av samfunnet vårt.
Det tredje og siste endringsforslaget
i proposisjonen gjelder å utvide ungdomsretten slik at det blir
en sammenhengende overgang til voksenretten. I dag er retten til
videregående opplæring avgrenset på en måte som gjør at enkelte
vil måtte vente fire år for å få fullført videregående opplæring.
Hele komiteen synes dette er et godt forslag. Det fortvilende med
dette forslaget er at det ikke kommer før nå. Regjeringa og støttepartiene
har sørget for at to årskull har gått glipp av denne kjempemuligheten
til å gjøre ferdig opplæringsløpet sitt, fordi de ikke kunne stemme
for Senterpartiets forslag for to år siden. Det er nå snart tre
år siden Senterpartiet foreslo å gjøre nettopp denne endringen ved
å ta vekk ordet «sammenhengende» i opplæringslova, slik at elevene
ikke blir tvunget til å ta ut ungdomsretten sin «sammenhengende
i løpet av tre år», slik det da sto. Forslaget Senterpartiet fremmet
i Stortinget i 2014, var en gavepakke til regjeringa den gangen.
Vi viste til at Oppland fylkeskommune allerede hadde fjernet kravet
om at opplæringen skulle være sammenhengende, og den gangen hadde
Oppland fylkeskommune over 50 flere elever i videregående opplæring
som var i ferd med å gjennomføre videregående skole framfor å stå
i køen hos Nav. Men da vi foreslo dette, var det tydeligvis bare
Senterpartiet og SV som skjønte betydningen av forslaget og stemte for
det. Det ble den gangen også stemt over et alternativ om en utredning.
Dette stemte Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti imot,
antakelig fordi denne utredningen skulle stå i stortingsmeldinga
om utenforskap. Det er uforståelig for meg at regjeringa og stortingsflertallet valgte
å la flere tusen ungdommer stå i dette utenforskapet, som de egentlig
ville ha dem ut av, og risikere at de aldri kom tilbake til skolen.
Jeg kan ikke fri meg fra å tenke at siden forslaget kom fra Senterpartiet,
så regjeringa seg mest tjent med å vente til de sjøl kunne høste
lovord for et godt forslag. På vegne av mange hundre unge voksne
som i disse årene kunne ha hatt nytte av å komme seg videre i livet,
vil jeg beklage. Jeg synes det er skammelig, og jeg synes det er
hårreisende.
Så til alle partier som presenterer
seg selv som skolepartier: Lytt også til andre enn dere sjøl. Sett
ungene og ungdommens beste foran, og sørg for at det er ungdommene
og ikke deres eget parti som skal være vinnere.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:27:37 ] : For det første
er det veldig bra å få en halvtime å snakke på, da har man tid til
å si veldig mye. For det andre er det veldig bra at det er stor
støtte til alle disse tre forslagene. Ett av forslagene, som har
fått mindre oppmerksomhet, og som gjelder en urettferdighet som
har vært i systemet vårt i lang tid, er rett til videregående opplæring
for dem med slik opplæring fra utlandet. I dag er systemet, veldig
enkelt forklart, slik at mange som har fått videregående opplæring
i utlandet, ikke får den opplæringen godkjent i Norge. Det er i
seg selv ikke urettferdig, for vi må ha samme krav til alle, uavhengig
av hvor de har fått opplæring, men det fører til at den gruppen
av norske innbyggere ikke får den samme retten som andre voksne
til å fullføre sin videregående opplæring. Med andre ord er det
en del mennesker som har havnet i en dobbel skvis. De kan få godkjent
opplæringen sin fra hjemlandet, men ikke som grunnlag for opptak
til høyere utdanning, og de har heller ikke rett til å få videregående
opplæring en gang til. Det er et åpenbart hinder for god inkludering.
Derfor må vi gjøre noe med det.
Når det gjelder direkte overgang
i retten til videregående opplæring, er skillet mellom ungdomsrett
og voksenrett uhensiktsmessig, for å si det forsiktig. En ungdom
som f.eks. falt fra som 17-åring og ønsker å gjenoppta og fullføre
videregående når han eller hun er 21 år, må med dagens regelverk
vente tre–fire år for å få ny rett til opplæring. Det rammer også
elever som bytter studieretning sent i utdanningsløpet, og som dermed
risikerer å ha brukt opp opplæringstiden sin. Det er viktig at de
som dropper ut av videregående skole, får en sjanse til å begynne
igjen når de blir motivert, for å hjelpe dem tilbake til jobb og
aktivitet. Nå får man en sammenhengende rett til å ta ut videregående
opplæring.
Det siste gjelder reglene for oppstart
av grunnskoleopplæring for barn som kommer til Norge. Der er det
rett og slett slik at det hjelper ikke å ha et regelverk som er
ambisiøst, hvis det ikke kan følges i praksis. Regelverket vi foreslår,
blir klarere og tydeligere, og dermed også lettere å etterleve i
praksis.
Siden det er stor enighet om dette,
skal jeg ikke starte den store polemikken, men jeg må kommentere
to ting i det representanten Tingelstad Wøien sa.
Det ene er at det er et paradoks
at man nå etterlyser og mener at det kommer for sent, all den tid
dette regelverket eksisterte også før 2013. Det er ikke noe som
kom i 2013. Med andre ord var det i hvert fall åtte år da man hadde
muligheten til å gjøre noe med det.
For det andre er det viktig å huske
at det ikke er slik at idet man legger frem noe for Stortinget og
det blir vedtatt, så blir det lov dagen etter. Akkurat de samme
prosessene for høring, lovarbeid etc. må også gjennomføres da.
Jeg deler absolutt frustrasjonen
av og til over at prosessene våre kan være noe trege, men det er
tross alt bedre å ha et system som legger til rette for god lovbehandling
og gode høringsrunder, enn å ikke ha det.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:31:08 ] : Jeg skal ikke dra
ut denne debatten, som egentlig er veldig kort, og der alle er enige,
men jeg synes det er fortvilende, det statsråden sier om at regelverket
lå der. Ja, det lå der, og så var det noen som oppdaget at de kunne
gjøre det på den måten at de kunne fjerne ordet «sammenhengende»
og slik sørget for at flere kunne begynne på skolen igjen eller begynne
læretida si i stedet for å gå på Nav. Jeg synes det er frustrerende
at da vi la fram det forslaget, var det ikke vilje til det, for
det var tydeligvis en taktikk i det at det skulle inn i en stortingsmelding.
Jeg skjønner også at det må til et lovarbeid, men vi hadde allerede
vært to år foran når det gjelder å utarbeide riktige lover, hvis
Stortinget hadde valgt å gjennomføre det forslaget til vedtak som Senterpartiet
la fram den gangen.
Ellers takk for debatten.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Etter ønske fra kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5 og
6 blir behandlet under ett. – Det anses vedtatt.