Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2017

Dato: 08.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 334 S (2016–2017), jf. Dokument 8:73 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [20:06:44]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø, Heidi Greni og Stein Erik Lauvås om å få utarbeidet og lagt fram en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring (Innst. 334 S (2016–2017), jf. Dokument 8:73 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for arbeidet med å få denne fort og greit igjennom.

Sørsamisk kultur er under press. Vi må handle, og vi må handle i tide. Det tror jeg egentlig vi kan konstatere at det er en tverrpolitisk enighet om, i alle fall slik jeg leser komiteen etter behandlingen.

Forslagsstillerne peker ganske rett på at det må en helhetlig strategi til som omfatter både sørsamisk språk, kultur og næring. Vi er enige med forslagsstillerne i det. Sørsamene har egentlig særlige utfordringer som en minoritet i minoriteten.

Vi er glad for at statsråden i sitt tilsvar til forslaget poengterer at de er i gang med oppfølgingen av NOU 2016:18, Hjertespråket, som nylig har vært på høring. Denne rapporten ble lagt fram av et utvalg regjeringen nedsatte i samråd med Sametinget i 2014, og som kom med sin innstilling i fjor.

Kristelig Folkeparti tenker at regjeringen nå må få litt tid på seg og forutsetter at regjeringen har nødvendig dialog med Sametinget. Jeg synes vi fra Stortingets side skal gi regjeringen et visst handlingsrom når det gjelder hvordan dette skal følges opp. Derfor har komiteen samlet seg om å be regjeringen i oppfølgingen av nevnte NOU ha en «særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging».

På vegne av Kristelig Folkeparti anbefaler jeg herved komiteens innstilling.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Stein Erik Lauvås (A) []: På flere områder er komiteen enig i at sørsamisk språk og kultur må ivaretas. En samlet komité sier også at det er særlige utfordringer for sjøsamisk språk og kultur, og vi er enige om at det er en nær sammenheng mellom språk, kultur og tradisjonell næringsutøvelse. På tross av dette vil altså ikke flertallet støtte forslaget om en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring.

I sitt svarbrev til komiteen sier statsråden:

«Før departementet eventuelt tar en beslutning om å utarbeide en egen melding til Stortinget om sørsamisk språk, vil det være naturlig og riktig å kontakte Sametinget, for å få Sametingets vurdering av saken.»

Statsråden kan nå spare seg arbeidet med å kontakte Sametinget. Sametinget har nå avklart hva de mener om dette spørsmålet, med stort flertall. Sametinget sier at de støtter forslaget om å utarbeide en egen stortingsmelding. De sier at situasjonen for sørsamene tilsier at det bør legges fram en egen stortingsmelding om situasjonen for sørsamisk kultur, språk og næringsliv med konkrete tiltak for oppfølgingen, og at meldingen må utarbeides i samarbeid med Sametinget. Det er det Sametinget nå har vedtatt. Dette burde vi på Stortinget ha fulgt opp ved å vedta mindretallets forslag.

NOU-en, Hjertespråket, har vært på høring. Fristen gikk ut 15. mars, og vi får nå forutsette at de nødvendige ressursene i departementet brukes slik at oppfølgingen av NOU-en får en god framdrift.

Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Stein Erik Lauvås har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bjørn Lødemel (H) []: Eg vil først takke forslagsstillarane for å løfte ein viktig debatt. Det sørsamiske språket er viktig i den samiske kulturen, og vi er i dag i ein situasjon der det sørsamiske språket er i ein kritisk situasjon.

Arbeidet med å styrkje dei samiske språka har vore ei prioritert oppgåve over lengre tid. Dette gjeld samiske språk generelt, men det har ekstra stor betydning for dei små språkgruppene, som sørsamisk og lulesamisk.

Dei samiske språka er kulturberarar og viktige i vidareføringa av samiske verdiar og kunnskap. Retten til å kunne bruke samisk i møte med det offentlege og rett til opplæring i og på samisk er blant dei viktigaste rettigheitene for samane som folk.

Dette er derfor eit tema som både Høgre og regjeringa har vore opptekne av, og på denne bakgrunn blei det i samråd med Sametinget sett ned eit eige offentleg samisk språkutval i 2014.

Utvalet hadde som oppgåve å gå gjennom gjeldande ordningar, tiltak og regelverk som er knytte til dei samiske språka, og vurdere korleis desse kan tilpassast dagens organisering av offentleg sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlege tenester på samisk.

Utvalet skulle også kome med forslag til korleis offentleg sektor kan sikrast personale med kompetanse i samiske språk og sjå på ordningar og tiltak som bidreg til at fleire lærer seg og bruker dei samiske språka.

Rapporten til dette utvalet, NOU 2016:18, Hjertespråket, var nyleg ute på høyring, og regjeringa arbeider no med korleis dei anbefalingane som ligg i rapporten, skal følgjast opp.

Eg viser i den samanhengen til statsråden sitt brev til komiteen der han skriv at det er for tidleg å ta stilling til korleis NOU-en om samiske språk skal følgjast opp, og korleis saka eventuelt bør leggjast fram for Stortinget. Høgre er samd i dette.

Forslagsstillarane viser til eit viktig poeng, nemleg at sektorprinsippet fører til at heilskapen i staten sine føringar for samepolitikken blir svekte. Derfor har regjeringspartia og samarbeidspartia blitt einige om at regjeringa skal vurdere ein eventuell ny budsjettmodell for Sametinget.

Vi ser fram til dei vidare samtalane mellom departementet og Sametinget, og håper at dei kjem til semje om ein modell som sikrar samordna og heilskaplege politiske prioriteringar.

Eg er glad for at komiteen i denne saka har ei samla innstilling der ein ber regjeringa i oppfølginga av NOU 2016:18, Hjertespråket, om å ha ei særleg merksemd mot sørsamisk språk og samanhengane mellom språk, kultur og næring.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg er medforslagsstiller på dette forslaget sammen med representanter fra Arbeiderpartiet og SV, der vi ber om å få lagt fram en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring.

Den samiske befolkningen har flere språk og er spredt bosatt. I dag er det bare noen få hundre personer som snakker sørsamisk. Språket er med andre ord under sterkt press, og det er begrunnelsen for at vi fremmer dette representantforslaget. Språket er karakterisert som et sterkt truet språk.

Det siste tiåret har det skjedd en revitalisering av samisk språk. Dette har også bidratt til å synliggjøre sørsamisk kultur. Flere kommuner, som Snåsa, Røyrvik og Hattfjelldal, er eller har søkt om å bli innlemmet i samisk språkområde. Røros åpnet høsten 2016 en egen sørsamisk barnehage. Det er også skapt usikkerhet, bl.a. gjennom kutt i bevilgningene til sørsameskolen i Hattfjelldal og treghet i videreføring av planene for museet og kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa.

Høsten 2016 leverte Samisk språkutvalg sin rapport, Hjertespråket, til regjeringen. Utvalget har gått gjennom lovverk, tiltak og ordninger for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk i Norge. Det er i rapporten understreket at samiske språk er truede språk, og at det trengs flere brukere for at språkene fortsatt skal være levende. Blant tiltakene som foreslås, er styrking av samisk språk i barnehager og skoler og mer personell med samiskspråklig kompetanse i offentlig tjenesteyting. Det vises også til at det i større grad må tilrettelegges for fjernundervisning i skolen og fjernkonsultasjoner i helse- og omsorgssektoren.

Vi understreker som forslagsstillere at det er viktig å følge opp det grundige arbeidet som er gjort i det samiske språkutvalget. Vi er tydelige på at det ikke er noen motsetning mellom det å gjennomføre tiltak som er omtalt i rapporten Hjertespråket, og det å lage en stortingsmelding for en helhetlig gjennomgang av tiltak for sørsamisk språk, kultur og næring.

Jeg vil vise til at komiteen hadde møter med representanter fra Sametinget i behandlingen av denne saken. Representantene fra Sametinget la vekt på at situasjonen for det sørsamiske språkområdet måtte ses i sammenheng med og behandles sammen med tiltak for samiske språk generelt gjennom oppfølgingen av rapporten Hjertespråket. Det er jeg enig i, og jeg mener de forslagene som vi har fremmet, støtter opp under dette. Jeg viser for øvrig til våre merknader.

Jeg må si jeg var litt overrasket da det var stor mangel på entusiasme fra Sametingets representanter. Jeg fikk forståelsen av at de ikke mente det var behov for en ekstra oppmerksomhet nettopp om det sørsamiske. Det sørsamiske er jo en minoritet i minoriteten og har derfor spesielt store utfordringer.

Nå har vi i dag fått et brev fra Sametinget der de har en helt annen holdning til dette, og der de ser behovet for ekstra oppmerksomhet rundt det sørsamiske. Vi har nå muligheten til å endre og stemme for det forslaget hvis vi vil følge Sametingets syn slik det er lagt fram i dag.

Dette handler om mer enn språk. Det handler om kulturutvikling, det handler om kulturbevaring, museet i Snåsa, f.eks. magasineringskapasiteten for sørsamiske gjenstander. Det handler også om næringsutviklingen, f.eks. den uholdbare rovdyrsituasjonen som er i disse områdene. Den sørsamiske reindriften er bærebjelken i den sørsamiske kulturen.

Det som skiller disse to forslagene, er stort sett om vi vil at dette skal være en egen stortingsmelding, eller om det skal være en oppfølging innenfor oppfølgingen av Hjertespråket. Mindretallet i denne innstilling tror altså at en egen stortingsmelding er best, men jeg er i hvert fall glad for at vi har fått inn at komiteen er enig om at dette skal ha en egen oppmerksomhet i oppfølgingen av Hjertespråket.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg takker saksordføreren for framlegget. For øvrig synes jeg også at representanten Greni hadde et godt innlegg som på mange måter belyste litt av det som er «cluet» i denne saken. Dette gjelder en minoritet blant minoritetene. Jeg synes det er en viktig sak, og jeg ønsker også å takke forslagsstillerne fordi de fokuserte nettopp på det.

Jeg kommer selv fra et fylke med betydelig sørsamisk bosetning, og jeg har kjempet for midler til den sørsamiske kulturen i samtlige budsjettforhandlinger. Jeg håper vi nå også kan få landet Saemien Sijte, som ligger på Snåsa. Det har vært en svært gledelig sak for oss, både for sørsamene og for Nord-Trøndelag.

I en globalisert hverdag er det ekstra viktig at vi verner om urspråkene våre, derunder også det sørsamiske. Jeg er også fornøyd med komiteens innstilling om at regjeringens oppfølging av NOU 2016:18, Hjertespråket, må rette oppmerksomhet mot det sørsamiske språket og rollen det spiller for kultur og næring, som også representanten Greni var innom i sitt innlegg.

Venstre kommer til å fortsette å stå på for sørsamisk kultur, og for meg, som representant for Nord-Trøndelag – der dette også er en del av vår identitet og vår kultur – er dette en sak som alltid vil stå mitt hjerte nær.

Karin Andersen (SV) []: Som initiativtaker til dette forslaget må jeg si at jeg er litt overrasket over den lunkne mottagelsen som det har fått i departementet. Alle vet at samepolitikken – også den store – sliter litt. Vi har sektoransvarsprinsippet, som vi har diskutert her flere ganger, og det er nok ikke til å stikke under stol at de samiske spørsmålene sjeldent står øverst på prioriteringslista når de ulike departementene og statsrådene skal kjempe om kroner og tiltak. Da drukner det samiske i det nasjonale og det sørsamiske i det samiske.

Jeg kommer også fra et fylke der vi har sørsamisk bosetting med tradisjonell næring – og kanskje bitte lite grann språk igjen. Denne saken handler om helheten for de sørsamiske bosettingene og befolkningene. Det er grunnen til at vi har tatt opp en sak om å se på dette i en helhet. Jeg er veldig glad for at Sametinget har sendt oss dette brevet – og nå sagt at de støtter dette helhjertet.

Jeg og SV er også veldig glad for NOU-en, Hjertespråket. Den viser at det er flere av de samiske språkene som er truet. For eksempel er lulesamisk sterkt truet, og de sørsamiske språkene er direkte truet. Det er flere av disse språkgruppene som er små, og det trengs helt særskilte tiltak for at vi skal kunne være litt tryggere på at de skal leve framover. Dette mangfoldet er vi jo stolte av. Det står til og med i Grunnloven at vi er en nasjon basert på to folk, og da må vi sørge for at urfolket, altså de samiske interessene og språkene, blir ivaretatt, slik at de kan overleve.

Derfor har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet et forslag om at denne NOU-en, Hjertespråket, blir fulgt opp så raskt som mulig. Det er kanskje det aller, aller viktigste tiltaket. Men også kultur og næring må ses i sammenheng med dette språket, og det må ses i sammenheng med de ulike tiltakene man har på samepolitikken generelt. Derfor mener vi at regjeringen burde lage en egen stortingsmelding om dette, slik at man får se dette i sammenheng. Det kunne også være nyttig å se dette sammen med det som regjeringen nå arbeider med for å heve de samiske spørsmålene, for å samle det mer eller få en bedre oversikt, når det skal opp i regjering og legges fram for Stortinget.

Jeg vil oppfordre medrepresentanter til å stemme for forslagene nr. 1 og 2. Det er nødvendig fordi den sørsamiske befolkningen, språket, kulturen og næringen trenger det.

Statsråd Jan Tore Sanner 20:25:34: Takk til komiteen for et godt arbeid. Det er bra at det her er en felles erkjennelse av utfordringen og også et stort engasjement for sørsamisk språk. Det er nødvendig, fordi det sørsamiske språket er i en kritisk situasjon: Sørsamene er få, og det sørsamiske samfunnet er spredt over store områder. I mange slekter er den naturlige overføringen av språket mellom generasjonene stoppet opp. Det finnes heller ikke et samlet sørsamisk språksamfunn.

Takket være mange ildsjeler er sørsamisk likevel fortsatt et levende språk. Regjeringen har jobbet med å støtte opp om arbeidet for sørsamisk, språkopplæring i skolen, sørsamisk språk og kultur i barnehagen, språkleirer og voksenopplæring i sørsamisk er i ferd med å sikre en kontinuitet i språket. Språksentre og kultursentre er også viktige arenaer for bruk av sørsamisk språk.

Den samiske språkundersøkelsen fra 2012 viste at det i dag er flere unge sørsamer som kan snakke sørsamisk, enn i foreldregenerasjonen. Det tyder på at innsatsen gir effekt, og at sørsamisk språk er i en positiv utvikling. Vi står likevel overfor mange utfordringer når vi skal styrke det sørsamiske språket for fremtiden. Disse utfordringene må vi møte i samarbeid med de sørsamiske miljøene og med Sametinget.

For å styrke arbeidet med de samiske språkene satte regjeringen i samråd med Sametinget ned et eget offentlig samisk språkutvalg i 2014. Utvalget la frem sin rapport, NOU 2016:18 – Hjertespråket, i oktober i fjor. Utvalget har særlig trukket frem de spesielle behovene sørsamisk språk står overfor, og har kommet med forslag til tiltak for å møte disse behovene.

Språkutvalgets rapport har vært på høring med frist 15. mars 2017. Utvalget har kommet med omfattende forslag, og det har kommet inn mange høringsuttalelser – ca. 130. Regjeringen vil følge opp språkutvalgets rapport i dialog og konsultasjoner med sametinget. Det er foreløpig for tidlig å ta stilling til i hvilken form det vil være hensiktsmessig å legge saken frem for Stortinget. Det er et spørsmål vi ønsker å komme tilbake til, og hvor vi også vil ha med Sametingets vurderinger. Rapporten fra språkutvalget tar som nevnt opp de særlige utfordringene sørsamisk språk står overfor. Det vil vi, både Sametinget og regjeringen, ha med oss i oppfølgingen av rapporten.

La meg også legge til at det heller ikke er nødvendig å vente til en eventuell stortingsmelding legges frem for Stortinget. Vi er også innstilt på å se om man kan følge opp med konkrete tiltak som kan gi raskere effekt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Helga Pedersen (A) []: Forslaget handler om å legge fram en stortingsmelding om språk, kultur og næring. Jeg er glad for den positive holdningen mange partier her ytrer til språk. Men i forslaget som vi fremmer, peker vi også på at det er behov for å avklare rettighetene til land og vann sør for Finnmark, og også i deler av det sørsamiske området.

I 2005 ble finnmarksloven vedtatt etter 25 års debatt. Nå ligger Samerettsutvalget II på bordet, og det har det gjort i mange år – kompliserte og til dels kontroversielle spørsmål. I den forrige saken vi behandlet, har regjeringspartiene – helt ut av det blå – vært med på å fremme et forslag om at man skal utrede fjelloven, og man forhåndskonkluderer med at Statskog skal være forvalteren i Troms og Nordland. Sametinget er ikke konsultert, og det har ikke vært dialog med de berørte fylkene.

Er dette regjeringens nye standard for hvordan urfolksspørsmål skal behandles?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Samerettsutvalget II er en viktig rapport, og det er også riktig at den har ligget lenge. Under den rød-grønne regjeringen har den åpenbart ligget i skuffen i åtte år. Vi tok den rapporten opp igjen, og vi startet arbeidet med å få på plass en ny lov om konsultasjon, slik at vi også kunne få det til på lokalt og fylkeskommunalt plan. Vi har konsultert med Sametinget om det. Vi var nesten i mål, men på grunn av at det ikke ble enighet om spørsmålet om budsjettordning, er den saken foreløpig blitt liggende. Men jeg er innstilt på å følge opp det arbeidet videre. Jeg mener det er viktig. Når det gjelder spørsmålet om fjelloven, vil det være slik at regjeringen selvsagt vil konsultere med Sametinget før vi går videre med oppfølgingen av Stortingets vedtak.

Helga Pedersen (A) []: Jeg er helt enig i at Samerettsutvalget II har ligget lenge, og det får vi ta et felles ansvar for. Problemet er jo at når man for første gang hører fra regjeringen om hvordan Samerettsutvalget II skal følges opp, er det nærmest i form av et benkeforslag i en sak der det ikke foreligger et saksgrunnlag fra regjeringen, og der Sametinget ikke er konsultert. Jeg vil minne om at vi allerede har en konsultasjonsordning som har eksistert i mange år. Det som gjør dette spesielt problematisk, er jo at det igjen forsterker inntrykket av at sørsamene ikke skal ha samme rettigheter som andre samer. Det hadde vært en skandale om finnmarksloven og rettighetsforholdene i Finnmark hadde blitt behandlet på en så lemfeldig måte som regjeringspartiene her ser ut til å gjøre. Ser statsråden at den kritikken har noe for seg?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er helt uenig i at det er et felles ansvar at Samerettsutvalget II har ligget i en skuff i åtte år. Det er Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringens ansvar at de ikke fulgte opp Samerettsutvalget i de åtte årene. Vi har tatt arbeidet opp igjen, og vi har tatt tak i noe av det som har vært den viktigste problemstillingen, nemlig å få til en konsultasjonsordning også på lokalt og regionalt plan. Vi har også fulgt opp spørsmålene om én post på bevilgningen, om å få en felles bevilgning til Sametinget, noe de har ønsket. Vi har holdt Stortinget løpende orientert om det arbeidet. Vi har hatt gode konsultasjoner med Sametinget. Vi er enige om det aller meste, bortsett fra om det skal være en egen budsjettkonsultasjon med Sametinget.

Vi er enige med Sametinget om svært mye når det gjelder oppfølgingen av Samerettsutvalget II. Når det gjelder fjelloven, er jeg helt tydelig på at det må konsulteres med Sametinget før man går videre med oppfølgingen av det vedtaket Stortinget har gjort.

Helga Pedersen (A) []: Vi kan jo diskutere stolpe opp og stolpe ned hva den rød-grønne regjeringen gjorde. Den rød-grønne regjeringen begynte å følge opp Samerettsutvalget II, men heller ikke denne regjeringen har fulgt opp det som handler om forvaltning av land- og vannrettigheter i Troms og Nordland, som jo er det vi diskuterer nå. Der foreslo Samerettsutvalget bl.a. å opprette en egen Hålogalandsallmenning, et forslag som har vakt begeistring i enkelte kretser og forargelse i andre. Vi må være enige om at dette er kompliserte spørsmål. Da er i hvert fall ikke måten å angripe det på å begynne prosessen med å konkludere med hvem som skal forvalte disse områdene og peke på en bestemt løsning. Det er det kommet skarpe reaksjoner på fra Sametinget, som statsråden sikkert er kjent med har skrevet brev til Stortinget. Mitt klare råd er at regjeringen retter opp det, begynner på «scratch», konsulterer med Sametinget og har dialog med Troms og Nordland.

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg bare gjenta at denne regjeringen har tatt opp igjen arbeidet med Samerettsutvalget II, viktige spørsmål, hatt god dialog med Sametingsrådet, og vi er nesten i havn på mange viktige spørsmål. Det er litt som har gjenstått før man har kunnet konkludere. Tilsvarende har vi også fulgt opp nordisk samekonvensjon, hvor det nå ligger et forslag på bordet. Dette er viktige fremskritt i arbeidet for samiske rettigheter.

Jeg er klar over at det er ulike syn på fjelloven og hvordan dette skal forvaltes, og derfor er jeg helt tydelig på at i oppfølgingen av Stortingets vedtak vil vi selvsagt konsultere med Sametinget hvordan det skal gjøres, og så evt. komme tilbake igjen til Stortinget.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Jeg synes det er veldig positivt at man har kommet fram til den omforente holdningen til sørsamisk språk, kultur og næring. Det haster. Sørsamisk språk er svært utrydningstruet. Jeg bor selv i en sørsamisk kommune som nettopp har fått status i forvaltningsområdet, og det er utrolig viktig, for vi ser at det er mange ting som må til. Statsråden er jo inne på at samarbeid må til, og at man kan gjøre en rekke ting før en stortingsmelding kommer, og det mener jeg er veldig viktig, rett og slett fordi situasjonen er såpass dramatisk. Så når kan vi se for oss at de første tiltakene kan være på plass?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg takke for engasjementet, for dette er en sak som jeg håper vi kan samarbeide om på tvers av de partipolitiske skillelinjene. Å ta vare på det samiske, og da spesielt det sørsamiske språket, er en viktig sak.

Det er gjort en god del, knyttet til språkopplæring i skolen, sørsamisk språk og kultur i barnehagen, språkleirer, voksenopplæring i sørsamisk, osv., og dette er tiltak som også kan følges opp i budsjettsammenheng. Jeg har sagt at vi må prøve å ta tak i de lavthengende fruktene, for det er jo ikke slik at man nødvendigvis må vente og se alt i sammenheng med alt. Det er mulig for både regjering og storting å følge opp på konkrete punkter.

Heidi Greni (Sp) []: Som vi vet, er det sørsamiske en minoritet i minoriteten. Det er noen få hundre som snakker sørsamisk, og jeg er veldig glad for at en samlet komité nå presiserer at sørsamisk skal ha en spesiell oppmerksomhet i oppfølgingen av Hjertespråket.

Men det vi ønsket oss, var jo en egen stortingsmelding for sørsamisk språk, kultur og næring. Næring henger jo også veldig sammen med kulturen, særlig når det gjelder det sørsamiske, sørsamisk reindrift osv., og vi håper fortsatt på å kunne få flertall for det nå når Sametinget har endret syn. Er statsråden enig med meg i at det sørsamiske trenger en ekstra oppmerksomhet, også når det gjelder andre ting enn bare språket? Og i tilfelle statsråden ikke mener dette skal følges opp med en egen melding, hvordan tenker statsråden da at dette kan følges opp på andre måter?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er enig i at dette handler om språk, men også mer enn språk; det handler også om kultur og næring. Jeg er ikke uenig i det, men vi mener at det ikke er hensiktsmessig å lage en egen stortingsmelding om dette nå. Vi ønsker å ha fullt trykk på oppfølgingen av Hjertespråket.

Så mener jeg at det kan iverksettes tiltak knyttet til kultur, næring og språk i det sørsamiske området som også kan følges opp på andre måter. Det kan følges opp i budsjett. Vi legger også frem stortingsmeldinger om Sametingets arbeid, hvor det kan legges føringer på dette videre. Så vi må ikke gå veien om egen melding for å forsterke de tiltakene som allerede er iverksatt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.