Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 415 L (2016–2017), jf. Prop. 95 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [09:17:53]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i lov om elsertifikater (andre kontrollstasjon) (Innst. 415 L (2016–2017), jf. Prop. 95 L (2016–2017))

Talere

Rigmor Andersen Eide (KrF) [] (ordfører for saken): Dette har vært en enkel sak å være saksordfører for, for det er en sak som de fleste er enige om. De som har egne merknader, vil selv legge fram sine argumenter for disse.

Formålet med den norsk-svenske elsertifikatordningen er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi basert på fornybare kilder i begge landene, og det har den også gjort. I avtalen er det satt et samlet mål for fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge og Sverige på 28,4 TWh i 2020, som det felles elsertifikatmarkedet skal utløse. Andre kontrollstasjon er gjennomført, og endringene som følger av denne, er gode for Norge, og det er grunn til å være tilfreds med arbeidet som er gjort.

Det er viktig at det er mulig å korrigere for eventuelle estimeringsavvik raskere enn ved dagens praksis, og det er en bedre ordning at kvotene nå settes i forskrift. Regjeringa skal nå minst hvert annet år gi forskrift om justerte elsertifikatkvoter, og dette gjør at eventuelle avvik korrigeres så raskt som mulig, noe som er ønskelig. Det er imidlertid også viktig at det i de mellomliggende år foretas en vurdering av hvorvidt kvotene bør justeres, og at denne vurderingen offentliggjøres snarest mulig etter at vurderingsunderlaget foreligger, for å hindre usikkerhet rundt justeringer av kvotene.

Loven pålegger vedtak om justeringer senest innen utgangen av året før de justerte elsertifikatkvotene gis virkning for elsertifikatpliktens omfang. Fastsettelse sent på året før leveringsåret starter, kan skape problemer for dem som trenger kunnskap om produksjon og forbruk for beregninger. Kraftleverandørene trenger kjennskap til kvotene i rimelig god tid før leveringsåret starter. Dette er en problemstilling som det må være forståelse for, og det er viktig at det tilstrebes mest mulig åpenhet om prosesser og vurderinger, samt at relevant informasjon offentliggjøres så tidlig som praktisk mulig for å gi markedsaktørene forutsigbarhet rundt kvotejusteringer.

Regjeringa foreslår at justeringer som følger av ny kunnskap om de foregående årene, som hovedregel skal innarbeides i kvotene for det neste året, eventuelt også året deretter, og at disse justeringene unntaksvis kan innarbeides i elsertifikatkvotene for inntil fire påfølgende år. Dette er et godt forslag som støttes.

Endringene som følger av andre kontrollstasjon, er gode endringer, og andre kontrollstasjon har gitt endringer i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet som er viktige for det norske energimarkedet. Det er vi godt fornøyd med.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det er bra at denne saken kommer. Den har vært ventet på, både av markedsaktørene og av Stortinget. Det er enighet om kjernen i saken, nemlig hva man gjør nå ved kontrollstasjonen med videreføring og justering av det grønne sertifikatmarkedet fra norsk side.

Siden sist er det riktig å si et par ting. Det ene er at svenskene har valgt å gå videre med å satse på mer fornybar energi. Der EU har satt et ambisiøst mål om å øke sin satsing på fornybar energi fram mot 2030, fra 20 pst. til 27 pst., har svenskene valgt å gjøre sin del av jobben med dette ved å øke sin satsing på fornybar energi. Norge har valgt å gå motsatt vei, ved at man avskaffer støtte til ny fornybar energi, og at man har valgt å la være sette noen tydelige mål for ny fornybar energi. Dette skjer altså i en tid der klimaendringene herjer, og Paris-avtalen sier at alle må gjøre så mye de kan for å redusere klimagassutslippene.

Vi vet at skal vi redusere klimagassutslippene, er vi nødt til å erstatte den fossile energibruken med fornybar energi eller fjerne den gjennom energieffektivisering. Da er det verdt å minne statsråden på det vi diskuterte sist gang vi var her og diskuterte fornybar energi og energieffektivisering, nemlig at vi har drøyt 170 TWh i Norge som er fossil energi. Hvorfor statsråden og regjeringen velger å si at vet dere hva, vi trenger ikke å gå videre med fornybar energi, når vi har 170 TWh fossil energi som vi må erstatte om vi skal klare å nå målsettingen vår om et lav- eller nullutslippssamfunn, er for meg komplett uforståelig. Den debatten hadde vi i forbindelse med energimeldingen, men så lenge det finnes fossil energibruk i Norge, kommer jeg til å fortsette å insistere på at vi er nødt til å tvinge fram ny fornybar energi for å erstatte den fossile energibruken.

Svenskene tenker å bruke den nye fornybare energien de planlegger å bygge ut, ulikt, alt ettersom hvilket parti man spør i Sverige. Det er det sikkert mange av partiene her som har gjort, med sine svenske søsterpartier. Noen ønsker å bruke det til å fjerne fossil energi, noen ønsker å bruke det til å fjerne atomkraften – ulike mål, gode er de begge. Men det er altså ikke sånn at det at vi er et oljeland, behøver å bety at vi ikke skal gjøre vår del av jobben for å fase ut olje og gass raskest mulig – selv om det virker som om det er statsråden og regjeringens strategi.

Siden regjeringen overtok, har vi altså hatt kutt i støtten til fornybar energi. Vi har kutt i bistanden til fornybar energi i utviklingsland. Vi har ingen nye norske mål for hvor mye fornybar energi vi skal ha fram til 2030. Vi har hatt trenering av Stortingets vedtak om 10 TWh enøk i bygg. Vi har hatt kutt av offshore vind-satsingen til Statkraft. Vi har altså hatt flere positive vedtak om satsing på fornybar energi og offshore vind fra Stortingets side, men i virkelighetens verden har regjeringen og samarbeidspartiene valgt å kutte det største norske offshore vind-miljøet, i Statkraft, med hundre mennesker. Alt dette skjer altså i en tid da vi trenger å satse mer for å kutte klimagassutslipp.

Jeg fremmer derfor det forslaget som er reist av oss og Miljøpartiet De Grønne. Vi mener at i god tid før dette elsertifikatsystemet forsvinner, eller den norske delen og bidraget inn i det, er vi nødt til å få på plass et nytt støttesystem til fornybar energi, for å sørge for at vi både bidrar til teknologiutvikling og bidrar til kommersialisering og produksjon av ny fornybar energi.

Jeg kunne bare på tampen tenke meg å stille ett vesentlig spørsmål før statsråden tar ordet. EU har vedtatt at de skal ha 27 pst. fornybar energi innen 2030. Dette er ikke brutt ned i nasjonale mål, men det pågår en diskusjon innad i EU der ulike land mener ulike ting om akkurat dette. Det hadde vært interessant for meg og for Stortinget å få informasjon om to ting fra statsråden. Det ene er: Hvilken rolle spiller vi i en slik setting? Er vi fra norsk side pådrivere for at hvert enkelt land skal påta seg tydelige forpliktelser? Er man pådriver for at i den fasen fram mot 2030 skal det være tydelige kontrollstasjoner for fornybar energi-satsingen underveis, sånn at det gis en ekstra innsats fra landene og ekstra virkemidler for å nå målene? Eller er Norges rolle at dette må bare skure og gå, og det får være opp til hvert land i hvilken grad man ønsker å gjennomføre dette? Det er det ene.

Det andre er: Hva er Norges ambisjon, hva er regjeringen og statsrådens ambisjon, for hvor mye fornybar energi vi skal produsere i 2030 for å sikre at EU når de målene for fornybar energi som Norge ønsker å støtte opp om?

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Terje Søviknes []: Som saksordføreren har redegjort for, har Norge og Sverige siden 2012 hatt et felles marked for elsertifikater. Systemet har fungert som en støtteordning for utbygging av ny produksjon for fornybar kraft. Vi er på god vei til å nå det felles målet om 28,4 TWh som fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige som følge av denne ordningen, i 2020.

Så langt er det, per april i år, bygd ut 18,3 TWh knyttet til denne ordningen. Om lag to tredjedeler av dette er vindkraft. Foreløpig er det Sverige som har hatt det største bidraget til det som er bygd ut, men Norge kommer godt, om enn litt sent. Det er mange prosjekter under utbygging nå, som vil bli satt i drift innen 2021, og det er fattet investeringsbeslutninger på en rekke andre prosjekter som også har potensial for å komme i mål innen 2021. Så målet for Norge, det opprinnelige målet på 13,2 TWh, er det stor sannsynlighet for at vi kan nå.

Da Stortinget behandlet energimeldingen sommeren 2016, ble det klart at et stort flertall i denne sal ikke ville sette nye mål for elsertifikatsystemet etter 2020. Til representanten Heikki Eidsvoll Holmås, som da tok opp denne problemstillingen, understreker jeg at det var bred politisk enighet i Stortinget om ikke å sette nye mål. Det bunner i at vi i Norge har et overskudd av fornybar kraft i produksjon i forhold til forbruk. For å ta resultatene fra 2016 spesifikt: Vi hadde en produksjon på 148 TWh og et forbruk på 132 TWh, altså et overskudd på 16 TWh. I tillegg er prognosene for de kommende årene at det fortsatt vil være et overskudd i det norske markedet. Det gir grunnlag for å fase inn nytt forbruk både innenfor transportsektoren og innenfor ny industri, f.eks. datalagringssenter, som har et stort potensial i Norge.

Det at vi ikke har satt nye mål i Norge, utgjør ikke noen forskjell når det gjelder denne saken. Det vi ser nå, er at Sverige har satt et nytt mål på 18 TWh inn mot 2030.

Fra mitt ståsted har det vært viktig å skape forutsigbare rammer for våre norske kraftprodusenter, våre norske utbyggere innen både vannkraft og vindkraft, i dette systemet. Spesielt var dette viktig i vinter, da vi hadde et krevende prisbilde for elsertifikater.

De viktigste rammene for dette markedet er nedfelt i den opprinnelige avtalen mellom Norge og Sverige om et felles marked for elsertifikater. Imidlertid ble det den 5. mai i år signert en ny endringsavtale med Sverige, som vi fra regjeringens side brukte mye tid på å komme fram til, som tar opp i seg at Sverige har satt et nytt mål og skal gå videre med 18 TWh mot 2030, mens vi altså avslutter innen 2021.

Jeg er veldig glad for at vi kom til en enighet med Sverige. Det sikrer forutsigbare rammevilkår for norske utbyggere. Dette er en distriktsnæring med mange store og små utbyggere innenfor både vind- og vannkraft, og det er ofte grunneiere i primærnæringen, bønder, som er delaktige i utbyggingsprosjektene.

Den nye avtalen er god for Norge. Den gir en mulighet for at vi kan få finansiert alle nye prosjekter som blir ferdigstilt innen utgangen av 2021, i dette felles elsertifikatmarkedet. Det betyr at vi også kan gå utover de opprinnelige 13,2 TWh som var målsettingen for Norge. Det betyr i praksis at vi kan komme i en situasjon – hvis vi får en stor utbygging i Norge i de kommende årene – som innebærer at svenske forbrukere er med og betaler for investeringer i ny norsk vind- og vannkraftutbygging. Dette har fått særdeles positiv respons i bransjen, i fornybarmarkedet. Både Småkraftforeninga og Vindkraftforeningen har gitt den nye avtalen terningkast seks.

Så til det konkrete forslaget som nå ligger på bordet, knyttet til andre kontrollstasjon. Der har saksordføreren redegjort for hovedelementene, så jeg skal ikke gjenta det, men vil understreke at det ligger en viktig endring her, i den forstand at i lovproposisjonen foreslås det nå at departementet får hjemmel til å fastsette elsertifikatkvotene i forskrift, og at loven angir de sentrale prinsippene som skal ligge til grunn for fastsettelse og senere endring av kvotene i denne forskriften. Et tilsvarende lovendringsforslag er til behandling i Riksdagen i Sverige, slik at vi nå får tilsvarende systemer på begge sider av grensen. Den lovendringen vil forenkle den administrative prosessen med å justere elsertifikatkvotene i tråd med de rammer som Stortinget gir i denne saken. Det gir markedsaktørene god og nødvendig forutsigbarhet.

Jeg registrerer med tilfredshet at komiteen i dag slutter seg til disse prinsippene, slik at vi kan få et best mulig, og et mest mulig velfungerende, marked for elsertifikatordningen i perioden som dette skal gjelde, fram til 2035, for norske forbrukere og norske vann- og vindkraftutbyggere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg opplevde ikke at statsråden tok utfordringen og svarte tydelig på spørsmålene mine. Jeg vil begynne med å påpeke en ting som jeg synes er en mangel ved hans innlegg og hans resonnement. Når folk i kraftbransjen – eller for den saks skyld statsråden selv – snakker om at det er et fornybaroverskudd i norsk olje, snakker de om elektrisitetsmarkedet. I energimarkedet er det et dundrende fornybarunderskudd gjennom at vi bruker drøyt 170 fossile TWh. Før energimeldingen ba et samlet storting om å få framlagt en plan for utfasing av fossil energi. Den planen fikk vi aldri. Isteden fikk vi messing om at det var for mye fornybar energi tilgjengelig i markedet.

Men tilbake til det som var hovedspørsmålet mitt, og som jeg følte ikke ble besvart. Det var hvilken rolle vi tar i den videre utformingen av fornybarpolitikken til EU.

Statsråd Terje Søviknes []: Jeg har stor respekt for Stortinget, i den forstand at man skal behandle de sakene som er til behandling. Representanten Eidsvoll Holmås stiller en del spørsmål som går langt utover det denne saken omhandler, men jeg skal svare på dem når de nå blir tatt opp i en replikk.

Når det gjelder EUs mål for fornybarandel, er det helt riktig 27 pst. i 2030. Der er det en prosess knyttet til de enkelte land, og det må være opp til dem å sette sine mål. Vi er opptatt av at det skal være en oppfølging og kontrollstasjoner underveis som viser at man når de målene, og det bidrar vi med inn i EU-systemet.

Når det gjelder Norge, har vi på elektrisitetssiden så å si 100 pst. fornybar energi. Så er det riktig at vi forbruker også fossile energikilder i andre deler av samfunnet. Det er vi nødt til. Det er ikke mulig å transformere dette fra fossil til fornybar i det tempoet som representanten Eidsvoll Holmås og SV ønsker. Vi kommer til å sette oss ambisiøse mål, og det vil vi komme tilbake til i klimameldingen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Hvis statsråden hadde til hensikt faktisk å ta i bruk den fornybare energien til å erstatte den fossile, hadde han allerede nå for det første sørget for å utrede hvilke muligheter som finnes for å erstatte den fossile energibruken i dag med fornybar energi. Miljødirektoratet har gjort en del av den jobben. De peker på en rekke steder, transportsektoren er åpenbart et av dem. Der er det nok å minne statsråden om at regjeringspartiene senest for to uker siden stemte mot en plan for opptrapping av elbiler og nullutslippsbiler fram til 2025. Stortingsflertallet gikk likevel inn for det. Men Melkøya, Kårstø og andre steder står klare til å bli elektrifisert hvis man ønsker å sette i gang en prosess for å gjøre det.

Jeg hører at statsråden sier at regjeringen kommer tilbake i klimameldingen med et fornybarmål, så jeg får vente i spenning på det, men jeg skulle gjerne hatt statsrådens svar på akkurat det som handler om steder som står klare for å bli elektrifisert.

Statsråd Terje Søviknes []: Iveren fra SV og representanten Heikki Eidsvoll Holmås når det gjelder å øke fornybardelen i det norske energiforbruket, er stor, men det må være noen økonomiske prinsipper i bunnen. Dem ser SV vekk fra i mange saker, åpenbart også i denne saken. Vi er fra regjeringens side opptatt av at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter man investerer i. Av og til må man bidra fra det offentliges side for å subsidiere en overgangsordning, som vi gjør i en rekke prosjekter knyttet til Enova for å øke fornybarandelen i energibruken vår. Men det må ligge lønnsomhet i bunnen. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er viktig, ellers bruker vi ikke skattebetalernes penger på en riktig måte. Vi er nødt til å ta et helhetlig ansvar, vi kan ikke bare sette oss mål som er helt urealistiske, slik representanten Eidsvoll Holmås gjør når han sier at man står klar på en rekke store prosjekter. Ja, hvis man hadde brukt store skattepenger på dette, hadde det vært mulig, men vi er nødt til å ha samfunnsøkonomisk lønnsomhet i bunnen.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre er veldig for at vi skal ha et felles fornybarmål sammen med EU, det blir 27 pst. Men for å nå dette målet må vi først og fremst bruke kreftene på å redusere egne utslipp; det må vi også være villige til å bruke store ressurser på nå. Samtidig skal man med denne overgangsordningen og det at man ikke går videre med de grønne sertifikatene, ikke gå bort fra at vi skal ha ny fornybar energi i Norge. Det skal fortsatt legges opp til at vi skal ha lønnsom, ny fornybar energi. Det er vel heller ikke sånn – det blir mitt spørsmål – at om vi nå vedtar denne saken, legger det noen begrensninger på at man kan ha støtteordninger inn mot umoden teknologi, som havvind, tidevann, bølgekraft, og at man kan komme tilbake til det i vedtak omkring statsbudsjettet?

Statsråd Terje Søviknes []: Når det gjelder det siste spørsmålet, står man selvfølgelig åpen for det. Stortinget og regjeringen kan til enhver tid fremme konkrete forslag knyttet til subsidier inn mot økt bruk av fornybar energi.

Realiteten er at vi i dag har en ordning gjennom Enova, som bidrar til å utvikle ny teknologi og øke fornybarandelen i energimiksen. Det er det som er hele virksomheten til Enova. Man skal få til en gradvis markedsendring der man får modnet fram ny teknologi i markedet, slik at man gjør dette til lønnsom virksomhet i framtiden.

Det er mye spennende som skjer i transportsektoren, som er viktig. Det er tilsvarende muligheter innen anleggsbransjen, og dette vil det bli jobbet videre med, og det brukes altså godt og vel 2 mrd. kr fra Enova til å bidra til denne markedsendringen, som over tid vil øke fornybarandelen i norsk energiforbruk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.