Stortinget - Møte torsdag den 15. juni 2017

Dato: 15.06.2017
President: Øyvind Halleraker
Dokumenter: (Innst. 381 S (2016–2017), jf. Prop. 123 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 9 [16:54:47]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Investeringar i Forsvaret og andre saker (Innst. 381 S (2016–2017), jf. Prop. 123 S (2016–2017))

Talere

Elin Rodum Agdestein (H) [] (ordfører for saken): I denne proposisjonen, 123 S for 2016–2017, ber regjeringen om Stortingets godkjenning til å starte opp fem nye investeringsprosjekter. Det er fire nye EBA-prosjekter: nytt flydrivstoff- og forsyningslager på Værnes, ulike støytiltak både inne på og utenfor basen på Ørland flystasjon og nye hangarer for F-35-flyene på Ørlandet. Det er også ikke minst godkjenning av kostnadsramme for et nytt stort materiellprosjekt, nemlig anskaffelse av fire nye ubåter. I tillegg bes det om Stortingets tilslutning til to andre saker: et flernasjonalt samarbeid om multirolle tank- og transportfly og en endring i grunnregelen for Det frivillige Skyttervesen.

Komiteen avgir en enstemmig innstilling vedrørende investeringene, og det fremmes ingen forslag i saken.

Den totale kostnadsrammen for de investeringene vi behandler her i dag, er på over 45 mrd. kr. På den bakgrunn, gitt investeringenes betydning for å styrke Norges forsvarsevne, mener jeg det er på sin plass å bruke litt tid på å gå litt nærmere inn på de enkelte prosjektene.

I 2006 ga Stortinget sitt samtykke til at det ble inngått en avtale mellom Norge og USA om forhåndslagring av materiell og forsterking av Norge. Forsyning av drivstoff er i henhold til den avtalen en av Norges oppgaver. Værnes har en viktig rolle, bl.a. i forbindelse med mottak av allierte styrker. Den planlagte virksomheten på Værnes vil kreve store mengder flydrivstoff, noe som setter store krav til kapasitet og tilgjengelighet.

Som det framgår av proposisjonen, er det nødvendig å bedre tilstanden og kapasiteten til anleggene for flydrivstoff i Trøndelag, både av hensyn til den nasjonale beredskapen og som følge av våre allianseforpliktelser. Ulike løsninger for lagring og lokalisering er vurdert, men ettersom drivstoffet ikke kan lagres over lengre tid, er det en god løsning å inngå et samarbeid med sivil luftfart, der Forsvaret bygger et tankanlegg som også kan levere drivstoff til den sivile driften på Værnes. Det foreslås å bygge et nytt anlegg i Muruvik i Malvik kommune og en ledning for drivstoff fra anlegget i Muruvik inn til Værnes flystasjon. Kostnadsrammen for prosjektet er totalt på 309 mill. kr.

Regjeringen ber også om godkjenning for å investere i nye støytiltak på Ørland. Utbyggingen av Ørland flystasjon som hovedbase for F-35-flyene innebærer en dobling av aktiviteten med kampfly sammenlignet med i dag, samtidig som F-35-flyene avgir mer støy enn F-16-flyene. Som en konsekvens av krav både i arbeidsmiljøloven og i den kommunale reguleringsplanen er det nødvendig å gjennomføre støyreduserende tiltak både på Forsvarets egen bygningsmasse inne på Ørland flystasjon og på sivil eiendom i støysonene utenfor selve baseområdet. Den totale kostnadsrammen for tiltak på Forsvarets egne bygninger, innløsning samt avhending, rivning eller sikring av bygninger utenfor basen kommer på 1 538 mill. kr.

Om ikke lang tid lander det første F-35-flyet på norsk jord. Det er en investering som vil gi hele det norske forsvaret et stort operativt løft. Beslutningen om å legge hovedbasen for flyene til Ørlandet ble det tatt av Stortinget i 2012, og i 2014 kom de første investeringene i gang. Det er et gigantanlegg som reiser seg ute på Ørlandet, og arbeidene er i rute. Flystasjonen gjør seg klar til å ta imot det første nye F-35-flyet i november i år.

Det foreløpig siste store byggeprosjektet som skal gjennomføres på Ørland, er bygging av nye hangarer. Det foreslås bygging av tolv hangarer, hver med plass til to F-35 kampfly. Det er valgt en kompakt løsning, med lokalisering av hangarene i kort avstand fra skvadrons- og vedlikeholdsbyggene. Dermed optimaliseres den daglige driften og vedlikeholdet av kampflyene. Hangarene må stå ferdig senest innen våren 2020 for at skifte fra F-16 til F-35 skal gå som planlagt.

I Prop. 73 S for 2011–2012 var forutsetningene at kampflybasen kun skulle tilfredsstille krav til sikring i fredstid. Dette er endret underveis. I inneværende langtidsplan ble det vedtatt at flybaser som skal benyttes til krise og væpnet konflikt, må få økt sikring og vern mot angrep sammenlignet med forutsetningene i forrige langtidsplan. Med den korte varslingstiden som nå legges til grunn, er det viktig at basen konstrueres sånn at den allerede fra første dag kan fungere som en fullverdig base i fred, krise og krig. Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring av prosjektet, og resultatene av den ligger til grunn for den tilrådde kostnadsrammen på i alt 2 266 mill. kr. Da er innredning og IKT-utstyr medregnet.

Komiteen imøteser at Forsvarsdepartementet kommer tilbake til Stortinget med en egen sak som beskriver et konsept for hvordan basen kan opprettholde sine funksjoner i fred, krise og krig, og som viser hvordan de ulike tiltakene, som f.eks. luftvern, baseforsvar, drivstoffanlegg, hangarer og annen infrastruktur, skal innrettes best mulig for å sikre en optimal drift.

Komiteen er videre tilfreds med at de økte kostnadene i forbindelse med gjennomføring av støyreduserende tiltak og bygging av en bedre beskyttet hangarløsning er innenfor det kostnadsbildet som Stortinget allerede har sluttet seg til i Innst. 62 S for 2016–2017.

I dag vil Stortinget også godkjenne investeringsramme for anskaffelse av nye ubåter til Forsvaret, jf. vedtak gjort i forbindelse med inneværende langtidsplan. Det er en merkedag. De fire nye ubåtene som Norge vil anskaffe, med innfasing fra midten av 2020-tallet, vil styrke forsvaret vårt langs kysten og i havområdene, særlig i nord.

For en maritim nasjon som Norge er ubåter en av de viktigste militære kapasitetene og en viktig og strategisk ressurs. De kan operere skjult over lang tid over store områder, har stor slagkraft gjennom sin store påvirkning på maritime militære operasjoner og bidrar betydelig til Forsvarets evne til avskrekking. Norge har nå inngått et strategisk samarbeid med Tyskland om denne anskaffelsen, et samarbeid som også vil omfatte utdanning, trening, vedlikehold, levetidsundersøkelser, reservedeler, oppdatering og oppgraderinger. Tyskland og Norge vil anskaffe identiske ubåter, og produksjonen av båter vil foregå samordnet. Et slikt samarbeid vil redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene og skape betydelige ringvirkninger for norsk forsvarsindustri.

Det er også verdt å nevne at det er innledet et strategisk samarbeid med Tyskland, som vil åpne for salg av missiler til samme land, videreutvikling av missiler og missilteknologi samt samarbeid om et kampledningssystem for både norske og tyske ubåter. Samarbeidet vil være positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter.

Forsvarsindustrien er en viktig partner for Forsvaret. Det er derfor bra at hensynene til norsk forsvarsindustri, mulighetene for kompetanseutvikling og økt internasjonal eksport av norsk forsvarsteknologi er vektlagt i denne proposisjonen. Ubåtprosjektet er kvalitetssikret i henhold til retningslinjer for store statlige investeringer, og kvalitetssikringsrapporten støtter hovedkonklusjonene i beslutningsgrunnlaget. Den totale kostnadsrammen for det nye prosjektet er på 41 370 mill. kr. Den er i tråd med forutsetningene i den nye langtidsplanen for Forsvaret. Komiteen vil på det grunnlaget gi sin tilslutning til den anbefalte kostnadsrammen. Dagens infrastruktur for ubåter ved Haakonsvern og i Ramsund vil i stor grad bli gjenbrukt, men det vil bli nødvendig å tilpasse kaianlegg og skifte ut simulatorer. Komiteen imøteser at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et anbefalt forslag til vedlikeholdsløsning for de nye ubåtene i 2019.

I forbindelse med behandlingen av langtidsplanen i fjor vedtok Stortinget at Norge skal slutte seg til det europeiske samarbeidsprosjektet om å anskaffe, drifte og bruke en flernasjonal flåte av multirolle tank- og transportfly, MRTT. Luft-til-luft-tanking er en forutsetning for å sikre en effektiv utnyttelse av det nye kampflyvåpenet, og det er en høyt etterspurt kapasitet i NATO. Det flernasjonale MRTT-samarbeidet vil gi en bedre byrdefordeling internt mellom medlemslandene i NATO. Kostnadene for Norges deltagelse vil bli dekket innenfor Forsvarsdepartementets gjeldende budsjettrammer.

Til slutt: Når det gjelder de foreslåtte endringene i Det frivillige Skyttervesens grunnregel, som har blitt til etter initiativ fra Det frivillige Skyttervesen selv, er komiteens flertall av den oppfatning at endringen, som åpner for medlemskap også for personer som ikke er norske statsborgere, inkludert ungdom under 18 år, vil harmonisere regelverket med det som gjelder andre skytterlag, sånn som Norges Skytterforbund og lag og foreninger tilknyttet Norges idrettsforbund mfl.

Statsråden har også redegjort grundig for ulike problemstillinger knyttet til dette i et svar på et spørsmål fra komiteen.

Med dette vil jeg anbefale innstillingen. Jeg vil takke komiteen og statsråden for samarbeidet i denne saken og gjennom hele den stortingsperioden som vi nå legger bak oss.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Investeringsproposisjonen er et viktig dokument, faktisk et av de mest sentrale – og mest kostbare – dokumentene vi behandler. Vi anskaffer ubåter for over 40 mrd. kr, så det er klart at dette skaper et enormt engasjement i Stortinget, som vi ser.

Uansett: Jeg tenkte at jeg skulle fokusere på ubåter, som vel er den strategisk viktigste anskaffelsen vi diskuterer, da nye ubåter utgjør en av de viktigste militære kapasitetene og samtidig er en viktig strategisk ressurs. Ubåtenes evne til å operere skjult over lang tid og over store områder, med stor slagkraft, har stor påvirkning på maritime militære operasjoner. Dette er med på å gi Forsvaret en relevant kapasitet, opprettholde en krigsforebyggende terskel og bidra til Forsvarets evne til avskrekking. Ubåtene vil også være en effektiv kapasitet til å oppdage og hindre forsøk på blokade av norsk sjøterritorium.

Fremskrittspartiet vil understreke at Stortinget i den forbindelse påpekte betydningen av at det før en eventuell kontrakt om anskaffelse inngås, skal inngås en overordnet, strategisk og langsiktig industrisamarbeidsavtale der man forplikter seg til ulike former for gjensidig industrisamarbeid, tilsvarende ubåtenes anskaffelsesverdi – med målsetting om en betydelig nasjonal verdiskaping, både gjennom direkte og indirekte industriavtaler.

Forsvarsindustrien eksisterer ikke isolert, men er en viktig partner for Forsvaret. Samarbeidet mellom forsvarsindustrien og Forsvaret gir muligheter for kompetanseutvikling og økt internasjonal eksport av norsk forsvarsteknologi. Norsk industri må også sikres oppdrag i forbindelse med drift og vedlikehold av de nye ubåtene. Fremskrittspartiet oppfordrer derfor regjeringen til å arbeide for at det utvikles en modell for fordeling av arbeidsoppgaver mellom de samarbeidende nasjonene, som sikrer at det etableres industrielle kompetansesentre – såkalte Centres of Excellence – som får ansvar for å vedlikeholde, reparere, videreutvikle og oppgradere avanserte delsystemer. Fremskrittspartiet imøteser at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et anbefalt forslag til vedlikehold for de nye ubåtene i 2019–2020, og håper da at norsk industri er sikret deltakelse i kompetansesentrene.

Fremskrittspartiet merker seg at det er Forsvarets behov og forholdet mellom pris og kvalitet som ligger til grunn for valget av Tyskland som hovedleverandør av nye ubåter. Dette vil være førende for senere valg av underleverandører og industrielle samarbeidspartnere. Fremskrittspartiet forutsetter at FD er en pådriver for at kvalifiserte norske bedrifter med høy kompetanse på delsystemer får viktige roller i ubåtanskaffelsen.

Eksport og internasjonalt samarbeid er etter Fremskrittspartiets mening en forutsetning for å opprettholde nasjonal forsvarsindustri. Vi må bruke ubåtanskaffelsen som en brekkstang for å få til andre avtaler som gjør at forsvarsindustrien kan bidra til andre prosjekter som vi skal anskaffe i fremtiden. Det er akkurat det som har gjort at f.eks. Nammo og Kongsberg har hatt den unike muligheten, og at de nå har tusenvis av arbeidsplasser i høyteknologibransjen og beveger seg inn på f.eks. droneteknologi og andre områder som gjør at vi skal ha noe å leve av her i landet. Da trenger man eksport, men det er også viktig at anskaffelsene vi gjør, får konsekvenser for Kongsberg og Nammo. – Jeg kunne sagt alt dette uten å lese opp det jeg har lest opp, men da hopper jeg over det videre; nå har jeg snakket nok om forsvarsindustrien.

Jeg skal bare helt avslutningsvis snakke litt om Det frivillige Skyttervesen, som er blitt nevnt. Jeg synes det er litt underlig at hele saken nevnes her i det hele tatt, men greit nok. Fremskrittspartiet er det partiet som ikke er med på flertallsmerknaden, for vi synes det er litt rart. Vi er enig i at utlendinger kan delta på lik linje med andre, men når man snakker om enslige mindreårige asylsøkere, er hele signalet underlig. Hadde det vært alle andre idrettsgrener, holdt jeg på å si – man oppfordrer jo ikke fra talerstolen her til at enslige mindreårige asylsøkere skal drive med kajakkroing eller svømming, så hvorfor akkurat skytterlag? Det syntes jeg var litt underlig at skulle komme inn her. Det bryter med tankegangen rundt at de som kommer til Norge, eventuelt er traumatisert og kommer fra områder hvor det faktisk er krigshandlinger – og så skal vi lære dem å skyte sammen med skyttervesenet.

Det synes vi er veldig underlig, så vi står som eneste parti utenfor den merknaden. Jeg tror de fleste, dersom de tenker seg om, ville være enig med oss – men kanskje fordi det var Fremskrittspartiet som spurte, var de ikke det likevel.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Med tanke på debattene vi har hatt tidligere i dag, må jeg berømme presidenten for å slippe meg til med fri taletid, men jeg skal fatte meg i korthet!

Bare noen korte bemerkninger fra SVs side. Vi støtter innstillingen, men det er verdt å dvele litt ved det faktum at vi tidligere har gjort store investeringer i Forsvaret, som f.eks. i fregattene, som har vist seg å bli mye dyrere enn planlagt og ikke fungert som det skal. Nå er det veldig gode grunner til å kjøpe ubåter, og SV støtter det, men det bør manes til årvåkenhet og tettere oppfølging og rapportering til Stortinget om status i både ubåtprosjektet og andre investeringer for å unngå lignende situasjoner.

Det er også verdt å nevne at den andre store investeringen vi nylig har gjort, nemlig P8-fly – til en fortsatt ukjent totalkostnad, men jeg vil anta i hvert fall over 10 mrd. kr – ikke har blitt behandlet i denne proposisjonen, som den jo strengt tatt burde. Den ble behandlet i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet, som vi husker. Da ble det heller ikke gjennomført ekstern kvalitetssikring, som det egentlig skal på alle prosjekter over 750 mill. kr.

Det påhviler oss et stort ansvar å gjøre så store investeringer som vi gjør, både i ubåter, i fly og i overvåkingsfly, og historien viser at når det gjelder forsvarsinvesteringer, har verken etatene eller Stortinget alltid håndtert det på en god nok måte, og Stortinget har i for liten grad blitt holdt informert om feilene når de oppstår.

Så er det sånn at vi som kjent er for å redusere antall kampfly, og at det at vi støtter nye hangarer, ikke er noe uttrykk for en endret posisjon der, men snarere at vi er enig i at når flyene først er der, bør vi ha infrastrukturen på plass for å ta dem imot.

Til slutt: Jeg merker meg at i en tid der Stortinget ellers maner til innsparing, effektivisering og moderasjon i de fleste sektorer i samfunnet, er det et ganske overveldende flertall i Stortinget som slutter opp om NATOs 2 pst.-mål. Det innebærer en økning for Norges del på 20 mrd. kr fra dagens nivå. Det må i så fall bety mer kontroll, oppfølging og årvåkenhet. Altså: Mer pengebruk betyr ikke større slepphendthet, det betyr tvert imot at det ansvaret som påhviler Stortinget og statsråden, blir større i årene som kommer.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det var vel det korteste innlegget fra forrige taler så langt i dag.

Først vil jeg få takke komiteen for arbeidet med innstillinga. Jeg vil også få takke komiteen for samarbeidet, for dette er altså de to siste forsvarssakene vi har med komiteen i denne stortingsperioden. Jeg syns det har vært både et godt og et hyggelig samarbeid.

For regjeringa er det viktig å følge opp de prioriteringene og den forsvarsstrukturen som ble vedtatt gjennom langtidsplanen for Forsvaret. Proposisjonen inneholder forslag om godkjenning av investeringer i eiendom, bygg og anlegg for om lag 4,1 mrd. kr, og videre legges det fram et forslag om å anskaffe fire nye ubåter til Sjøforsvaret for mer enn 40 mrd. kr. Dette er den enkeltstående største investeringen i Forsvaret på veldig mange år, sett bort fra anskaffelsen av F-35. Alle investeringene er viktige for å videreføre moderniseringen av Forsvaret.

Saksordføreren har redegjort godt og grundig for de enkelte delene, så jeg skal ikke bruke veldig mye tid på å gjenta det saksordføreren har sagt. Men la meg knytte én kommentar til det representanten Serigstad Valen sa, nemlig at fregattene ble dyrere enn planlagt. Det ble de ikke. Det er ikke det som har vært utfordringen på et tidspunkt med fregattene. Det var en utfordring knyttet til reservedeler og vedlikehold, men den er nå i veldig stor grad løst, takket være at regjeringa har brukt hundrevis av millioner på det og kommer til å fortsette å bruke det.

Proposisjonen inneholder også informasjon om den flernasjonale avtalen om multirolle tank- og transportfly og en sak om endring av vedtekter for Det frivillige Skyttervesen.

Stortinget vedtok i juni 2012 lokalisering og etablering av hovedbasen for kampfly på Ørland. De første flyene kommer til Ørland i november 2017, hvis alt går som planlagt. Med de tre F-35-relaterte prosjektene som foreslås godkjent i proposisjonen, legger vi nye brikker på plass for å gi Forsvaret en funksjonell og sikret base der vi kan operere kampfly i hele spekteret fra fred via krise til væpnet konflikt.

To av de framlagte forslagene til investeringsprosjekter skal sørge for at ulempene med støy fra kampflyene blir redusert i størst mulig grad. En rekke boliger utenfor basen må støyisoleres, og flere eiendommer må innløses og deretter rives. Det innebærer påkjenninger for mennesker som kanskje må forlate et sted de har bodd hele livet. Dette er noe regjeringa tar på alvor, og vi søker derfor å komme fram til gode løsninger for hver enkelt husstand. Det er også nødvendig å gjennomføre støytiltak på Forsvarets egne bygninger inne på basen. Mange mennesker har sitt daglige arbeid på basen, og for å gi disse et best mulig arbeidsmiljø er det påkrevd å sørge for at lovens krav til støybelastning ikke blir overskredet.

De nye kampflyene representerer en betydelig investering for landet. For den tida de ikke opererer i luftoperasjoner, er det nødvendig å etablere sikre hangarløsninger som beskytter mot ytre påvirkninger og minimerer risikoen for tap. Derfor foreslås det godkjent et prosjekt for bygging av tolv nye hangarer med plass til to fly hver. Hver hangar vil være utstyrt med fasiliteter for å klargjøre flyene for oppdrag.

Jeg vil også framheve det fjerde investeringsprosjektet som framlegges i proposisjonen. Regjeringa foreslår å bygge et nytt beredskapsanlegg for drivstoff i Muruvik med rørledning fram til Værnes flystasjon. Dette gir gode muligheter for et samarbeid med den sivile flyvirksomheten på Værnes, fordi det er begrensninger på hvor lenge drivstoff kan lagres før det må destrueres.

Sjøforsvarets seks ubåter i Ula-klassen ble tatt i bruk i perioden 1989–1992 og har en forventet teknisk levealder på ca. 30 år. Som en del av arbeidet med de konseptuelle studiene av en framtidig ubåtkapasitet etter 2020, ble det gjort omfattende vurderinger av den tekniske tilstanden på fartøyene. I tråd med konklusjonene fra studiene godkjente Stortinget i 2015 et prosjekt for å holde eksisterende Ula-klasse-ubåter teknisk operative fram mot nye ubåter, som kunne leveres fra ca. 2025.

Regjeringa tok, som Stortinget er kjent med, en prinsippbeslutning høsten 2014 om å anskaffe nye ubåter i stedet for da å fortsette en eventuell levetidsforlenging. Regjeringa framlegger nå anskaffelsesprosjektet for godkjenning. Prosjektet er basert på et forpliktende og langvarig marine-til-marine-samarbeid med Tyskland, som omfatter både ubåter og andre kapasiteter. Samarbeidet vil også omfatte utdanning, trening, drift, vedlikehold og understøttelse av de fire nye ubåtene som Norge skal anskaffe. Samarbeidet med Tyskland inkluderer i tillegg et omfattende industrielt samarbeid med norske selskaper, som vil gi store forretningsmuligheter for norsk forsvarsindustri.

Ubåter er blant Forsvarets viktigste kapasiteter og har stor betydning for vår evne til å forsvare Norges maritime interesser. Den fremste egenskapen er å kunne operere skjult, over store avstander, i lang tid og med stor slagkraft. Det er viktig at vi nå har funnet en strategisk samarbeidspartner som vi kan bygge et omfattende og langsiktig samarbeid med. Dette gir et godt utgangspunkt for de langsiktige samarbeidsrelasjonene vi trenger for å opprettholde en troverdig ubåtkapasitet i framtida.

Regjeringa jobber med en målsetting om å få på plass en kontrakt for nye ubåter i løpet av 2019. Det muliggjør innfasing fra ca. 2025 og fram mot 2030, noe som igjen bidrar til at Norge kan opprettholde en kontinuerlig ubåtkapasitet når Ula-klassen fases ut.

Norske bedrifter er verdensledende på noe av den teknologien som brukes i ubåter, og regjeringa vil bruke anskaffelsen som en døråpner for å sikre norsk forsvarsindustri internasjonal markedsadgang. Anskaffelsen av nye ubåter brukes aktivt opp mot internasjonale partnere for å videreutvikle en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Regjeringa jobber med å få til industriavtaler med ambisjon om at avtalene samlet skal sikre oppdrag til norsk forsvarsindustri til en verdi som tilsvarer anskaffelsesverdien av nye ubåter.

Den framlagte proposisjonen inneholder et forslag om å endre en grunnregel for Det frivillige Skyttervesen, DFS. Endringen vil gjøre det mulig med medlemskap i DFS også for personer under 18 år uten permanent oppholdstillatelse og for personer over 18 år med permanent oppholdstillatelse. Representanten Tybring-Gjedde mente det var underlig at saken nevnes, men det er altså fordi Stortinget gjennom et stortingsvedtak fra 1892 legger til grunn at Forsvarsdepartementet må vurdere DFS’ søknad om regelendring og deretter legge den fram for Stortinget. Stortinget står selvfølgelig fritt til å endre dette hvis Stortinget ønsker det, sånn at man får en større frikobling mellom Stortinget og Det frivillige Skyttervesen. Den foreslåtte regelendringen vil harmonisere DFS’ regelverk med det de øvrige organisasjonene for sportsskyting eller jakt har. Det er ikke krav til statsborgerskap for medlemskap i andre skytterorganisasjoner, og våpenloven stiller for øvrig heller ikke krav til statsborgerskap ved erverv av skytevåpen.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er veldig godt fornøyd med at komiteen slutter seg til regjeringas forslag til investeringer i Forsvaret. Prosjektene er alle viktige bidrag til å styrke Forsvaret og sørge for at det er troverdig og relevant i en mer krevende sikkerhetspolitisk tid.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har bedt om replikk og skal få det, men presidenten er ikke innstilt på å åpne for en omfattende replikkrunde i en sak det er så stor enighet om.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Me kan jo ikkje gå inn for landing i ei forsvarssak utan ein einaste replikk.

I dag får regjeringa det løyvet ein ønskjer til å starte bygginga av tolv nye hangarar for F-35 kampfly på Ørland flystasjon, og kostnadsramma ligg som ho gjer, i proposisjonen.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Kostnaden som er gitt i proposisjonen, omhandlar berre hangarar og ikkje omkringliggjande flyoperative flater. Det vil bety at totalkostnaden kan auke. Kor stor er no den totale overskridinga på Ørland, og kva vil sluttsummen verte før Ørland flystasjon står ferdig slik som han skal gjere ein gong?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Stortinget har blitt jevnlig informert om de elementene som har gjort byggingen av Ørland dyrere etter at vedtaket ble fattet i 2012. Det er kostnader som ville påløpt uansett hvor man hadde lagt basen, om man hadde lagt den til Bodø eller på Ørland. Det er knyttet til både entreprise og byggekostnader, og i særlig grad er det knyttet til støytiltak, der Kommunaldepartementet stadfestet reguleringsplanen for Ørland kommune og dermed også la til grunn andre støygrenser enn det som var påregnet i 2012. Det tredje elementet er sikring. Det har skjedd en betydelig utvikling siden 2012 i den sikkerhetspolitiske utviklingen, som betyr at vi nå må sikre basene våre bedre. Dette er jo en debatt og en diskusjon vi har hatt i mange sammenhenger. Det gjør også at konseptene som var tiltenkt for hangarer, ikke kunne brukes, og at vi må lage andre løsninger, som gjør at dette blir dyrere. Og det er også Stortinget informert om.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Litt meir konkret: Har Forsvarsdepartementet kontroll med kostnadene for Ørland, og kan statsråden seie noko om kva kostnad ein ser føre seg i det totale konseptet?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Forsvarsdepartementet har kontroll på kostnadsbildet og har derfor også vektlagt å informere Stortinget underveis om de elementene som har gjort at dette blir mer kostnadskrevende. Og det har ikke kommet noen innvendinger eller innsigelser fra Stortinget mot at vi faktisk gjennomfører de tiltakene som er nødvendige, både for å sikre basen og for å få til gode støytiltak for beboerne rundt basen, og at vi da også har måttet påregne økte byggekostnader. Byggingen av basen er i god framdrift, men vi har heller ikke mer tid enn nødvendig for at alle delene av basen skal stå klar før flyene kommer i år. Det betyr også at framdriften må være som den nå er, framover. Jeg mener det er avgjørende at man har sluttet seg til – og det mener jeg også Stortinget har gjort i flere omganger – at vi faktisk skal bygge basen med de sikringstiltakene og de støytiltakene som er nødvendige.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9

Forrige kapittel
Neste kapittel