Stortinget - Møte torsdag den 15. juni 2017

Dato: 15.06.2017
President: Øyvind Halleraker
Dokumenter: (Innst. 374 S (2016–2017), jf. Dokument 8:94 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 13 [18:20:08]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth, Pål Farstad, Abid Q. Raja og Terje Breivik om økt grønn konkurransekraft (Innst. 374 S (2016–2017), jf. Dokument 8:94 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordføreren, 5 minutter til hovedtalspersonene fra de øvrige partigruppene og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sivert Bjørnstad (FrP) [] (ordfører for sak nr. 11): Som det nettopp ble sagt, behandler vi tre saker sammen her. Det er industrimeldingen, et representantforslag om en enklere hverdag for landets små og store bedrifter og et representantforslag om økt grønn konkurransekraft. Jeg vil i det store og hele holde meg til innstillingen knyttet til industrimeldingen, som jeg har vært saksordfører for.

La meg aller først få begynne med å takke komiteen for et veldig godt samarbeid og et ryddig og godt arbeid med denne innstillingen. La meg også få takke alle eksterne aktører som har kommet med gode innspill. Dette er en innstilling som i stor grad bærer preg av tverrpolitisk enighet på mange områder. I en tid – nærmere bestemt én uke – som til dels har vist og kommer til å vise en splittet næringskomité, er jeg glad for at vi også kan samle oss om både våre egne forslag og merknader og det regjeringen har lagt fram.

Dette er faktisk den første industrimeldingen regjeringen fremmer og Stortinget behandler på over 35 år. Det er altså mer enn en generasjon siden forrige gang vi fikk mulighet til å behandle dette i detalj, tilbake i 1981. Den gang hadde industrien flere ansatte enn i dag, både som andel av sysselsatte og i absolutte tall. Lønnsomheten var derimot lavere. Produktiviteten var definitivt svakere. Industrien har endret seg enormt på denne tiden, og endringstakten vil mest sannsynlig bare øke i årene og tiårene som kommer. Heldigvis har vi et godt utgangspunkt for å møte disse endringene.

Selv om meldingen det første døgnet etter presentasjonen medførte en del kritikk fra opposisjonen, synes jeg likevel det er gledelig at kritikken i stor grad stilnet etter at bransjeforeninger, universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter – og ikke minst industrien selv – en lang rekke bedrifter og organisasjoner roste meldingen for å være konkret, ambisiøs og full av konkrete forslag. Det mener jeg viser at vi har en tilpasningsdyktig og konstruktiv opposisjon – og det er på mange måter bra. Kartet og terrenget skal helst stemme overens.

Norge har en stolt industrihistorie. Man regner med at utviklingen av norsk industri begynte omtrent ved senmiddelalderen med primitiv behandling av jern og tre. Derfra og opp til slutten av 1800-tallet handlet det meste om trelastindustri og jernutvinning. Fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet skjedde vår første, interne industrielle revolusjon: kraftutbyggingen. Vannkraftlaboratoriet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, tidligere NTH, som forrige uke feiret 100 år, kan med stor sannsynlighet kalles Norges mest profitable bygg noensinne.

Ved århundreskiftet jobbet rundt 20 pst. av befolkningen i industrien – et tall som holdt seg stabilt lenge. I etterkrigstiden fikk vi vår andre store industrielle bølge. Skipsbygging, verkstedindustri, kjemisk industri, elektroteknisk industri og maskinindustri vokste fram. I 1950 jobbet over en fjerdedel av alle sysselsatte i industrien.

Fram til vår tid har industrien vært preget av ny teknologi, særlig datateknologi, som har ført til effektivisering og rasjonalisering. I dag arbeider under 10 pst. av de sysselsatte i industrien.

Det er ingen «quick fix» eller ett enkelt tiltak som gjør industrien større eller sterkere i morgen enn i går, men det er et sett av virkemidler som må jobbe sammen – i alle fall mener vi i Fremskrittspartiet det. Det handler bl.a. om skatte- og avgiftsregimet, det handler om kompetanse, forskning og utvikling, evnen til omstilling, og det handler om forenklinger og avbyråkratisering.

Når opposisjonen beskylder regjeringspartiene for å være såkalt næringsnøytral fordi vi tror på flere virkemidler, andre enn å peke ut vinnere og tapere, så stemmer ikke det. Industrimeldingen føyer seg inn i en lang rekke av næringsaktive dokumenter og tiltak denne perioden, f.eks. en maritim strategi, en havstrategi, styrking, utviding og lovfesting av nettolønnsordningen, gründerplanen og styrking av Enova.

Når vi kutter i veksthemmende skatter og avgifter, øker samferdselsbudsjettet med 50 pst., øker næringsrelevante forsknings- og utviklingsmidler med 50 pst., slik at næringslivet hvert eneste år de siste fire årene har økt sin egenfinansierte FoU-aktivitet med over 10 pst., er det en særdeles aktiv, relevant og framoverlent nærings- og industripolitikk. Likevel er jeg ganske sikker på at vi kommer til å få høre det motsatte under debatten her i dag.

Så over til noe av det vi omtaler i innstillingen mer spesifikt: En samlet komité går inn for at regjeringen skal fremme en stortingsmelding om helseindustrien. Dette er noe bransjen selv har jobbet for å få, for å få til en enda bedre koordinert innsats, slik at vi kan få enda mer ut av det som definitivt er en spennende industri for framtiden. Jordas befolkning øker kraftig, levestandarden går opp, ergo vil flere få både behov for og råd til medisin. Derfor er det nærliggende å tro at omsetningen i bransjen i dag, som er på omtrent 50 mrd. kr. i året, hvorav 40 pst. er basert på eksport, har et potensial for ytterligere vekst.

Omstilling har blitt et ord alle har måttet forholde seg til de siste par årene. Industrien har alltid vært i endring og omstilling – der er ikke dette noe nytt. Det vi antar er nytt nå og i årene framover, er at endringstakten vil akselerere – særlig ved hjelp av og på grunn av digitalisering og robotisering. Mange arbeidstakere frykter for framtiden og arbeidsplassene sine, og flere og flere rapporterer om substansiell restrukturering eller omorganisering av arbeidsplassen sin de siste årene. Mange jobber vil forsvinne, men vårt mål må være å erstatte disse med nye og gjerne flere jobber enn dem som forsvinner. Det som er sikkert, er at vi må jobbe enda smartere og mer produktivt i framtiden for å være konkurransedyktige i et globalt marked.

Digitalisering må møtes offensivt og med flere virkemidler. Regjeringen foreslår å sette i gang en Digital21-prosess og får tilslutning fra en samlet komité til det. Formålet er å etablere en helhetlig og samlende strategi på tvers av næringer og bransjer.

Testsentrene for næringslivet, Norsk Katapult, er i ferd med å rulles ut. Fasiliteter for å teste ut nye ideer og løsninger for norske bedrifter kommer til å bli avgjørende. En slik «fellesgodefinansiering» må til for å få noe slikt gjennomført, i alle fall i en startfase. Satsingen på muliggjørende teknologier – eller teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet, på godt norsk – som regjeringen er i gang med, er også en del av digitaliseringsstrategien.

Industriens CO2-utslipp har blitt redusert med om lag 40 pst. de siste 25 årene, mens utslippene i samfunnet for øvrig har gått opp i samme periode. Det viser at vi har en offensiv industri som adopterer og utvikler teknologi som bidrar til utslippskutt.

Komiteen, minus et par parti, viser til at klima- og miljøkrav ikke må føre til røde tall i regnskapene til norske industribedrifter. I mange tilfeller er dette en global markedsplass, og vi er ikke tjent med at industrien flagger ut til områder med færre og lavere krav enn hva vi selv har, på grunn av særnorske klima- og miljøkrav.

Komiteen er videre fornøyd med at regjeringen foreslår å videreføre CO2-kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri, og ser fram til forhandlingene med EU på det feltet. Det samme gjelder Prosess-21-forslaget fra regjeringen – også her gir komiteen sin fulle tilslutning.

Kunnskap, kompetanse, utdanning og forskning er viktig for å utvikle norsk industri samt imøtekomme de utfordringene som den teknologiske utviklingen medfører. Hvis man ser på norsk historie og norsk industrihistorie – helt fra vi konstruerte verdens beste og mest effektive vikingskip, slik at vi kunne reise rundt og handle med resten av verden, via fiskeriene, gruvevirksomhet, til dagens offshore- og oppdrettsindustri – er den røde tråden særlig dyktige og innovative fagarbeidere, realister og teknologer. Derfor har vi satset ekstra på matematikk de siste årene. Vi har satset ekstra på fagarbeiderne, yrkesretting av utdanningene, lærlingtilskudd og lærlinger i offentlige anbud.

Jeg er glad for at regjeringen foreslår å bedre finansieringen av de teknisk-industrielle instituttene. Norge har en sterk instituttsektor, og for industrien er det særlig de teknisk-industrielle som er viktige, og som bidrar til å omstille og fornye norsk næringsliv.

Til slutt en stemmeforklaring: Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å stemme for mindretallsforslag nr. 5, om å gjennomgå handlingsrommet for statlige låne- og garantiordninger til norsk industri innenfor EØS-avtalen, til tross for at dette arbeidet allerede er godt i gang hos både næringsministeren og fiskeriministeren. Det har vært jobbet svært godt med dette i fire år, noe som allerede har gitt gode resultater.

Else-May Botten (A) [] (ordfører for sak nr. 12): Jeg vil starte med å takke saksordføreren for å ha gjort en veldig god jobb med industrimeldingen. Grunnen til at vi nå debatterer denne industrimeldingen, er Kristelig Folkepartis forslag høsten 2014, der de fikk flertall på Stortinget for at regjeringen måtte komme til Stortinget med en industrimelding. Tre år senere, på tampen av stortingsperioden, kommer denne meldingen.

Industrien er selve motoren for vår felles velferd. Den sikrer oss arbeidsplasser i hele landet, verdiskaping, eksportinntekter, produktivitetsutvikling og inntekter til fellesskapet. Vi trenger vekst i industrien. Vi trenger at industri flagges inn – ikke ut. Vi trenger at industrien bygger kompetanse hjemme – ikke bygger opp om det ute. Vi må ligge i front på teknologiske løsninger som skaper nyvinninger, og som kan bli ledende i et internasjonalt marked.

Etter fire år er regjeringen fortsatt i beit for svar på kapital og eksport. Nå skal det altså nedsettes nye utvalg. Svarene og løsningene burde vært lagt fram da denne meldingen til slutt kom.

I Arbeiderpartiet er vi fornøyd med at regjeringen har snudd og støtter noen av de forslagene vi har fremmet her i Stortinget i denne stortingsperioden, bl.a. etablering av et toppindustrisenter, lånegarantiordningen og Prosess21. Det ser ut til at vi har fått flertall for en helseindustrimelding, og det er jeg veldig glad for. Det ser også ut til at vi får flertall for en hydrogenstrategi, en risikoordning for innovative innkjøp av offentlige anskaffelser, bestilling om å få på plass tiltak for å bidra til en tettere kobling mellom design og merkevaredrevet industri og råvareindustrien – selv om regjeringspartiene ikke ser ut til å støtte dette.

For oss har det også vært viktig å fremme forslag om å bidra til at Enovas mandat og program endres slik at også kvotepliktig sektor blir inkludert på like vilkår som industri som ligger utenfor kvotepliktig sektor. Norsk industri har i likhet med oss vært svært skuffet over at regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti har vært imot dette så langt.

Arbeiderpartiet mener det er behov for å gjennomgå virkemiddelapparatet. Innsatsen må rettes inn mot strategisk viktige næringer, der vekst og verdiskapingspotensialet er stort, der vi har naturgitte og kompetansegitte fortrinn, og der det er store samspillseffekter med teknologi og kompetanse på tvers av ulike næringer.

Vi må ta kraften i bruk. Det har vi gjort i over hundre år, og vi har god erfaring med det. Men vi mener at kraftoverskuddet skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. Eventuelle nye utenlandskabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og vi ber regjeringen om å sikre CO2-kompensasjonsordningen og påse at det videreføres på dagens nivå. Vi mener en industristrategi for hydrogen må se på hvordan vi kan utnytte de enorme ressursene vi har av naturgass, hvordan denne kan transformeres til utslippsfri hydrogen, og om vi kan løse lagringen av CO2. Hydrogen kan da være et aktuelt drivstoff for både skipsfart og langtransport framover. Her må vi se mulighetene, finne svarene og ta grepene.

Mangel på tilgang på kompetent venturekapital trekkes fram som en stor utfordring fra mange vekstselskap i Norge. Det har ikke regjeringen helt tatt inn over seg siden de har forsøkt å bygge ned Investinor ved å trekke tilbake 1,25 mrd. kr i årets statsbudsjett. Heldigvis fikk de ikke flertall for det, og vi har derfor også lagt inn forslag om at regjeringens kapitalutvalg må gjennomgå tilgangen til venturekapital og evaluere de offentlige virkemidlene som kan bidra til å sikre økt tilgang til kompetent venturekapital for norske bedrifter framover.

Vi vil også understreke viktigheten av gode ordninger for et test- og demonstrasjonssenter av ny teknologi. Katapultordninger dekker bare deler av dette behovet, og vi er opptatt av at det også skal være driftsdeltakelse inkludert i ordningen.

Digitalisering påvirker alle sektorer. Ved å være ledende sørger vi for at de nye arbeidsplassene vil komme til Norge, men det krever en aktiv stat når det gjelder både tilrettelegging, regulering og innkjøp. Her trengs et godt rigget trepartssamarbeid, digital vask, hvor lovverk evalueres opp mot nye teknologiske muligheter, gjennomgang av konkurranseregelverket i møte med dataøkonomien, styrking av sikkerheten og redusert sårbarhet. Vi mener en viktig del av utviklingen av kunstig intelligens er språkforståelse for å kunne behandle ustrukturert informasjon. Vi fikk flertall, mot regjeringspartiene, for å vurdere behovet for disse tiltakene og sikre norsk konkurransekraft på dette området.

Jeg legger til slutt fram de forslagene vi har i saken.

Presidenten: Representanten Else-May Botten har tatt opp de forslagene som Arbeiderpartiet er med på og som tilhører denne saken.

Gunnar Gundersen (H) []: Takk til saksordføreren for en svært ryddig jobb med meldingen. Flagget bør i grunnen heises i dag. Det er, som saksordføreren sa, 36 år siden sist gang vi behandlet en helhetlig industrimelding, og verden er i dag en helt annen.

Klimautfordringer og omstilling til grønn vekst ligger der nå som en overordnet utfordring. Digitalisering, automasjon og teknologisk utvikling generelt gir oss nye, men store muligheter, men også store utfordringer som må møtes offensivt. Med denne meldingen legges det til rette for vekst i eksisterende og nye bedrifter. Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk.

Meldingen har fått svært god mottakelse fra aktørene, på samme måte som den politikken som er ført de siste fire årene. Satsing på infrastruktur og samferdsel, på næringsrettet forskning, på klynger og på skatteletter som lar industrien beholde mer av overskuddet selv, er veien mot vekst og utvikling. Men Arbeiderpartiet er ikke fornøyd:

«Regjeringen har reagert for sent, for svakt og for lite målrettet i møte med økende ledighet.»

Det skriver de i innstillingen. Det er et utrolig utsagn i lys av at man i neste øyeblikk kan kritisere bruken av oljepenger.

Jeg føler meg hensatt til Ibsen, som skrev:

«Om jeg hamrer eller hamres, –

ligefuldt så skal der jamres.»

For lite, for sent, for svakt, skrives det. Budsjettpolitikken har snarere vært bemerkelsesverdig treffsikker når det gjelder å reagere på oljeprisfallet. Det etterfølgende omstillingsbehovet i økonomien har vist seg å være fundamentalt annerledes enn det vi opplevde under finanskrisen. Den gangen spratt oljeprisen rett opp igjen. Nå har den blitt liggende på et depressivt lavt nivå. Det krever totalt forskjellige grep, og i beslutningsøyeblikket har man ikke etterpåklokskapens klare lys å ta beslutningen i. Vi har truffet med medisineringen; den var passe dosert og til rett tid.

Men fra opposisjonen jamres der like fullt, som Ibsen ville ha sagt. Det er deres rolle, men de bør også peke på hva de selv vil gjøre. Derfor til ordene «for lite målrettet» i sitatet: Hva mener man? Er det slik at Arbeiderpartiet ikke anerkjenner at satsing på infrastruktur og samferdsel, på næringsrettet FoU, vekstfremmende skatteletter og klynger og virkemiddelapparat er aktiv næringspolitikk? Er det slik at Arbeiderpartiet mener at jo smalere man lager politikken, jo mer aktiv er politikken?

I så fall er jeg fundamentalt uenig. Når man prioriterer smalt, bortprioriterer man bredt. Det innebærer at politikere skal utpeke framtidas vinnere. Der er historien full av grunnstøtte prosjekter. Ifølge Klassekampen lørdag ville representanten Botten at staten burde «håndplukke hvilke bedrifter som skal støttes». Staten er ikke eier og kan ikke bli eier i mer enn et fåtall bedrifter. Disse få skal altså begunstiges på bekostning av det overveldende flertall av norske bedrifter. Man vil ta fra de mange fattige og gi til de få prioriterte. Arbeiderpartiet vil at alle skal betale mer i skatt for at de selv skal gi særfordeler til noen få.

Innstillingen viser bred enighet om mye. Rop fra Arbeiderparti-hold om mer konkrete tiltak faller på sin egen urimelighet. De kommer ikke med noen av betydning selv.

Industrimeldingen er god, den er konkret, og den er offensiv. Vi har i fire år prioritert aktiv næringspolitikk for omstilling. Tiltak som styrker konkurransekraft, er viktig for å skape vekst. Regjeringen har lagt fram en rekke meldinger og strategier på havbruk, offentlige innkjøp, skog, reise og jordbruk – bare for å nevne noen – og i denne meldingen varsles ytterligere satsing på tiltak som vil øke kunnskap og erfaringsutveksling mellom aktørene.

Tida da vi bare kunne støtte oss til olje, er over. Oljen blir viktig også framover, men den vil ikke ha samme drakraft som før. Dette er et krevende skifte for landet. Vi har mistet mange arbeidsplasser med en fenomenal verdiskaping bak hver arbeidsplass. Ingen kan bagatellisere utfordringen ved å skape de nye arbeidsplassene som skal løfte norsk velferd videre. Det mangfoldige private eierskap og det mylderet av bedrifter dette eierskapet har skapt, er vår beste garanti for at de beste ideene vokser fram. Derfor har vi levert en aktiv industripolitikk som skaper muligheter for alle. De gode ideene må løftes fram, uansett hvor de kommer fra, og hvem som skaper dem. Arbeiderpartiets signal om at de skal håndplukke de bedriftene som skal støttes, er et varsel om framtidige katastrofer, og et signal om et nasjonalt feilsteg av store dimensjoner og konsekvenser.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Aller først vil jeg takke ordføreren for saken om industrimeldingen, representanten Sivert Bjørnstad, for et solid og godt stykke arbeid.

Så er jeg glad for at vi i dag skal vedta en ny industrimelding. Det var, som det er sagt tidligere i debatten, Kristelig Folkeparti som tok initiativ til et representantforslag om dette i denne perioden – noe vi også gjorde i forrige periode. Da mente de rød-grønne at vi ikke trengte det, men dagens konstruktive opposisjonsparti har fått gjennomslag sammen med Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre.

Norsk industri har en lang og stolt historie. Vi har basert oss på naturgitte forutsetninger, og dyktige fagfolk har lagt mye av grunnlaget for velferdssamfunnet vi har i dag. Det er ingen tvil om at industrien har vært, fortsatt er og skal være svært viktig for verdiskapning og arbeidsplasser. Norsk industri er mangfoldig, fra store hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene våre til små og mellomstore virksomheter og stadig nye initiativ fra gründere. Slik skaper den viktige arbeidsplasser over hele landet.

Industrien har vært viktig i fortiden, men er også viktig for framtiden. Den er f.eks. svært viktig for utvikling av ny teknologi, og da særlig teknologi som trengs for å skape et mer miljøvennlig samfunn. Norsk industri har teknologisk og industriell kompetanse til å levere løsninger for ny, fornybar energi. Dette gjør kompetansen og innovasjonen i industrien avgjørende i kampen mot store miljø- og klimautfordringer.

Framtidens industri må levere løsninger for morgendagens problemer. For Kristelig Folkeparti er det helt sentralt at vi bygger industrivirksomhet og verdiskapning ut fra norske ressurser, for det er et stort potensial i å utnytte naturressursene våre, og vi må bruke de fortrinnene vi har.

I en verden som blir stadig mer globalisert, er det viktig for industrien at vi har gode og forutsigbare rammebetingelser. Derfor er det arbeidet regjeringen og Stortinget nå har gjort, viktig. Vi er i et internasjonalt marked, og de vilkårene og rammebetingelsene vi har i Norge, påvirker industriens konkurranseevne. Vilkår som utformes helt ulikt de vilkårene utenlandske aktører har, kan svekke bedriftenes konkurranseevne og få konsekvenser som at virksomheter legges ned, eller fortrenges av nyetablerte kapasiteter i land med bedre rammevilkår.

Et viktig grep som er tatt de siste årene, er å redusere formuesskatten på arbeidende kapital. Dette har vært viktig for Kristelig Folkeparti. Dette vet vi er med på å trygge norske arbeidsplasser, gjøre det enklere å starte opp nytt og generelt øke investeringsmulighetene.

Gjennom denne meldingen og den innstillingen vi nå har til behandling, har vi fått en god beskrivelse av norsk industri. Nå foreligger det også flere viktige tiltak som regjeringen skal følge opp for å sikre gode rammebetingelser og legge til rette for at vi tar ut potensialet i denne næringen.

Så har jeg en stemmeforklaring. Vi støtter forslag nr. 5 i innstillingen og også det omdelte forslag nr. 10, som er presentert av Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Da har representanten Line Henriette Hjemdal redegjort for Kristelig Folkepartis posisjoner.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg vil starta med å takka saksordføraren for jobben som er gjort. Det er ei grundig og god innstilling som er lagd fram. Og det er i stor grad einigheit mellom partia i innstillinga om ei rekkje saker. Eg trur det er ein styrke både for industrien og for framtidig verdiskaping i Noreg.

Senterpartiet er særleg oppteke av at industripolitikken skal vareta – og vera ein industripolitikk for – heile Noreg. Det skal vera ein industripolitikk som anerkjenner dei eksisterande bedriftenes betyding. Det skal vera ein industripolitikk som treffer dei små bedriftene, og det skal vera ein industripolitikk som tek utgangspunkt i dei naturressursane og den kompetansen som me alt har. Ein aktiv industripolitikk skal både sikra verdiskaping, arbeidsplassar og eksportinntekter til landet.

Betyr det ingen ting kven som styrer industripolitikken? Jau, sjølvsagt. Eit viktig skilje går mellom Høgre og Framstegspartiet, som meiner at alt er like viktig og er opptekne av nøytrale, breie ordningar, og Senterpartiet, som meiner me må ha ein meir målretta politikk der det vert valt ut satsingsområde som vert følgde spesielt opp. Me vil f.eks. byggja opp ein industri rundt mineral. Då er det ikkje nok med generelle rammevilkår. Me treng ein politikk tilpassa mineralnæringa, der næring og myndigheiter jobbar saman for å nå måla og å utforma målretta verkemiddel.

Eit godt eksempel på ein ikkje-målretta politikk er den måten romfartsnæringa har vorte behandla på av denne regjeringa. Kvar gong har ho vore salderingspost på budsjettet og opplevd uforståelege kutt.

Så må ein òg merka seg at Høgres iver etter å selja norske bedrifter, norske statseigde bedrifter, framleis lever når representanten Gunnar Gundersen spurde seg om det i synet på eigarskap i norske bedrifter er Ibsens ord om «Evig eies kun det tapte!» som ligg til grunn.

For oss som trur på heile Noreg, at det trengst arbeidsplassar og verdiskaping i heile landet, er det viktig at ein har busetnad i både bygder og byar. For ressursane og kompetansen er spreidde utover heile landet. Industripolitikken som ein fører, må vera tilpassa Noreg. Det er difor det f.eks. vert så feil når Høgre og Framstegspartiet kuttar i dei regionale utviklingsmidla. Difor er differensiert arbeidsgjevaravgift eit viktig tiltak. Difor må det liggja ein aktiv distriktspolitikk, ikkje ein sentraliseringspolitikk, i botn. Og det må førast ein aktiv politikk for å utnytta våre naturressursar.

Det vert snakka mykje om forenklingar – forenklingar som ein måler eksakt på krona. Eg er langt frå sikker på at landets næringsdrivande er like fornøgde med forenklingsarbeidet til regjeringa som det regjeringa sjølv er. Senterpartiet meiner det må meir gjennomgripande endringar til for å oppnå reelle forenklingar.

Fjerning av revisjonsplikta var eit slikt grep som har eit reelt innhald. Me må ha fleire slike tiltak. Det å endra skjema og digitalisera skjema er viktig nok, men i det lange løp vert det mest kosmetikk.

Norsk næringsliv er eit grønt næringsliv. God tilgang til fornybar energi er, og skal vera, eit konkurransefortrinn for norsk industri. Senterpartiet meiner me må føra ein energipolitikk som bidreg til nettopp det.

Når det gjeld dei forslaga som er leverte inn, støtter Senterpartiet forslaga nr. 8 og 10.

Så vil eg på tampen av innlegget nytta moglegheita til å takka statsråden for samarbeidet i denne stortingsperioden. Det har vore eit godt og konstruktivt samarbeid. Det har vore harde politiske kampar, og då er det greitt å avslutta med ei sak det er ein betydeleg grad av einigheit om mellom opposisjonen og posisjonen.

Pål Farstad (V) []: Først en takk til saksordføreren og komiteen for godt samarbeid.

Når Stortinget i dag behandler industrimeldingen, er det den første industrimeldingen siden 1981. Enorme teknologiske og samfunnsmessige endringer har skjedd siden den gang. Dette er en meget viktig sak, som selvfølgelig er bra for oss politikere, men viktigere enn det: Det betyr mye for industrien at det nå presenteres en samlet gjennomgang av industrien for Stortinget. At meldingen tar utgangspunkt i bærekraft, omstilling og teknologiutvikling, passer Venstre godt.

I tillegg behandler vi Innst. 379 S, om en enklere hverdag for landets små og mellomstore bedrifter, og Innst. 374 S, om økt grønn konkurransekraft, i samme debatt. I disse to sakene, som begge kommer etter initiativ fra Venstre, vil jeg ta opp de forslag som Venstre har fremmet. Det gjelder forslagene nr. 1 til og med 5 i innstillingen om en enklere hverdag for små og mellomstore bedrifter, og forslagene nr. 1 til og med 15 i innstillingen om økt grønn konkurransekraft.

Når det gjelder industrimeldingen, vil jeg understreke at helseindustrien er viktig og har et stort potensial for Norge. Det er en industri, eller næring, vi også har gode fortrinn for å kunne lykkes med internasjonalt. Det er bra at en samlet næringskomitée går inn for at det skal fremmes en egen stortingsmelding om helseindustrien.

Også innenfor designindustrien er det muligheter for norsk næringsliv som bør utnyttes bedre. Jeg er derfor glad for at regjeringen nå skal fremme tiltak for en tettere kobling mellom design- og merkevareindustrien og råvareindustrien. Det er meget bra – ikke minst for møbelindustrien i mitt hjemfylke, Møre og Romsdal.

Venstre har bidratt til at industrien har fått bedre rammebetingelser de siste fire årene. Skattepolitikken er vesentlig forbedret, og Venstre har sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fått til et betydelig løft innenfor samferdselssektoren – for transportsektoren. Det betyr mye, ikke minst for industrien i Distrikts-Norge.

For Venstre har det også vært viktig å styrke utdannings- og forskningssektoren. Dette er et område vi har stålfokus på til enhver tid. Det vil vi fortsette med i årene som kommer også. Å utvikle kunnskap er også viktig for å løse energi- og klimaspørsmål.

Norge ligger godt an når det gjelder teknologisk og industriell kompetanse til å løse nye, store miljø- og klimautfordringer. Her bør også mer forskning innen salg, faktisk, og markedsføring prioriteres.

Venstre ønsker den digitale utviklingen velkommen, og jeg synes det er bra at viljen til å ta i bruk ny teknologi er stor. I den sammenheng er det også av største viktighet å passe på at det norske språket fortsatt er konkurransedyktig i den digitale utviklingen.

Småbedrifter er et hjertebarn for Venstre. Det finnes også rom for økt verdiskaping innenfor kreative næringer. Sammenhengen med industriell utvikling er åpenbar, og kreative næringer burde derfor også hatt en sentral plass i industrimeldingen.

Tilgang på kapital er viktig for utviklingen av norske bedrifter, ikke minst for små og mellomstore bedrifter. Venstre har vært en pådriver for bedre kapitaltilgang, og i revidert nasjonalbudsjett fikk vi gjennomslag for skatteincentivordningen KapitalFUNN, for investeringer i oppstartsbedrifter. Det er viktig for økte investeringer i slike selskaper.

Det er også viktig at det legges opp til bedre eksportprogrammer. Norge trenger flere sterke eksportbedrifter som kan bidra positivt til eksportbalansen. Et globalt vekstprogram kan bidra positivt. I den forbindelse er det hensiktsmessig at myndighetene bidrar med midler for å synliggjøre merkevare og design.

Utdanning står sentralt for Venstre. Alt starter i skolen. Å satse på fagskoleutdanning, realfag og teknologisk kompetanse er viktig for at norsk industri skal utvikle seg videre i årene som kommer.

Helt til slutt vil jeg melde at i saken om industrimeldingen støtter Venstre forslag nr. 5, fra mindretallet i innstillingen. I tillegg støtter Venstre de omdelte forslagene nr. 8, 9 og 10.

Presidenten: Representanten Pål Farstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Noreg treng ein næringspolitikk som er tydeleg på kva vi vil, med tiltak som gir oss retning, som tør å ta i bruk alle verktøya vi har i den store næringspolitiske verktøykassa for å nå våre mål.

I industrimeldinga som vi behandlar i dag, ligg det mykje god politikk, men det er også ei melding der retninga er uklar. Standardsvaret frå regjeringa dei fire siste åra har vore skattelette og kutt i formuesskatten når spørsmålet har kome opp. Regjeringa har ikkje klart å dokumentere at det skaper fleire arbeidsplassar, men likevel bruker ein budsjett etter budsjett til å hamre inn det same tiltaket, om og om igjen.

Slik verkar det som ein også gjer her. Når regjeringa skal presentere sin industripolitikk, dreg ein det same gamle svaret opp av hatten. Det er framleis skattelette som er svaret. Samtidig tør dei ikkje å peike ut kva spesifikke næringar dei vil satse på. Dei vil heller ikkje styrkje det statlege eigarskapet, sjølv om det er kraftig demonstrert i norsk historie at det er eit veldig viktig verktøy for å få til gode ting i næringspolitikken.

SV tar til orde for å gå i ei anna retning. Vi må få fleire bein å stå på i næringspolitikken, som mange før her har sagt. Vi må få ein meir mangfaldig økonomi, vi må bli kvitt oljeavhengigheita vår. Teknologien utviklar seg i stadig større tempo. Det forandrar industriproduksjonen fundamentalt og skaper både utfordringar og moglegheiter. Dersom vi ikkje girar opp bruken av verktøykassa, får vi ikkje til den nødvendige omstillinga Noreg må gjennom. Ser vi på andre lands meldingar og handlekraft i møte med både klima- og teknologiutfordringar, er dei både tidlegare ute og dei girar kraftigare opp enn det regjeringa gjer i denne meldinga.

Fornybarsamfunnet må ikkje berre bli ein floskel, vi må ha klare strategiar for korleis industrien kan bidra til at vi kjem dit. Vi må vere villige til å flytte ressursane frå det vi har halde på med før, til det nye som vi skal skape i framtida. Det er illustrerande at dei største programsatsingane på forsking dei siste åra har vore oljeforsking, og Innovasjon Noreg bruker stadig ein betydeleg del av budsjetta sine på oljenæringa, det er inga endring der. I vårt alternative statsbudsjett føreslår vi å flytte desse pengane over i andre næringar fordi vi meiner at det å fortsetje på oljesporet er å gamble med arbeidsplassar, men også med klimaet.

Skal vi omstille industrien til nullutsleppsamfunnet, må vi bruke kompetansen frå oljenæringa i andre næringar. Her finst vanvitig mykje kunnskap og kompetanse som andre kan få glede av, f.eks. innan helsenæringa, oppdrett, romverksemd og bioindustri.

Vi i SV er veldig positive til prosjekt som Pumps & Pipes i Stavanger, som legg til rette for slik overføring frå olje til sjukehus. Vi er også glade for at Abelia, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Tekna har føreslått eit program for teknologioverføring frå olje- og gassverksemd. Det programmet har fått støtte, men vi meiner det burde ha vore på eit vesentleg høgare nivå. Eg er veldig glad for at vi no har fått fleirtal for at støtta skal bli høgare, og eg vil takke Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre for å stille seg bak den merknaden.

Vi meiner at berre nullutslepp er godt nok og er veldig glade for at industrien sjølv er på akkurat det sporet. Dei er på mange måtar i front her. Det er også bra at regjeringa går inn for ein 21-prosess med industrien for å få til mest mogleg kutt i utsleppa. Det er viktig at det i åra framover er tett kontakt mellom politikarar og industri for å få til best moglege forslag til å ruste industrien for framtida, der vi veit at det er nullutsleppsteknologi som gjeld.

Eit av dei største fortrinna for norsk industri er at ein er god på miljøteknologi. Historia om norsk industri er også ei historie om korleis strenge miljøkrav har vore med på å trygge og skape arbeidsplassar, og om korleis avfall kan bli til næringsmoglegheiter.

Vi trur det er store moglegheiter for meir verdiskaping ved bruk av biologisk avfall, f.eks. ved å lage biogass. Oppdrettsanlegg er ei kjelde til biologisk avfall som utgjer same avfallsmengd som ei befolkning på 22 millionar innbyggjarar. Tenk kva industrielle moglegheiter dette kan gi dersom alt blir samla og brukt. Det ville ha vore bra for både oppdrettsnæringa, miljøet og anna verdiskaping. Vi ber derfor regjeringa kome med konkrete forslag til korleis vi kan utnytte avfall frå fiskeri og havbruk og organisk avfall frå industrien til å produsere bl.a. biogass og biogjødsel. Her har Noreg store naturgitte fortrinn.

Det statlege eigarskapet sikrar at fellesskapet kan eige kritisk infrastruktur og viktige naturressursar. Det må vi ta i bruk om vi skal få fart på den omstillinga Noreg skal gjennom. Eg tar med dette opp dei forslaga som SV står aleine om i innstillinga.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Norge har en lang og stolt industrihistorie. Industrien har skapt viktige arbeidsplasser i hele landet – i bygd og i by – og mange steder er nettopp industribedriften en viktig hjørnesteinsbedrift.

Regjeringen har en tydelig og aktiv industripolitikk. Norge skal fortsatt være en ledende industri- og teknologinasjon. Det innebærer at vi må satse grønnere, smartere og mer nyskapende.

Stortingsmeldingen er et resultat av et omfattende arbeid og nær dialog med industrien, organisasjonene og kunnskapsmiljøene. Vi har holdt innspillsmøter i hele landet om industriens rammebetingelser og om utfordringer og muligheter ved digitalisering, automatisering, teknologi, kompetanse og det grønne skiftet.

Vi ser også at det skjer mye positivt. Optimismen på Vestlandet er tilbake, og pilene peker oppover i oljefylket Rogaland. Det er ordrevekst i industrien, og omsetningen øker igjen. Arbeidsledigheten er på vei ned, og det skapes nye jobber.

Vi må ta vare på industriens konkurransefortrinn. Vi må utvikle de sterke industrimiljøene vi har, og stimulere til lønnsom omstilling. Derfor har vi lagt fram 60 konkrete tiltak i meldingen.

Vi må satse på en industri som er godt rustet i overgangen til lavutslippssamfunnet. Det er et fortrinn i en verden som i økende grad etterspør klimavennlige teknologier og løsninger.

Regjeringen vil være en pådriver for grønn omstilling, og vi vil legge fram en strategi for grønn konkurransekraft.

Vi skal satse på forsterket samarbeid mellom industrien, virkemiddelapparatet og forskningsmiljøene for fortsatt å redusere utslippene, samtidig som vi har vekst. Vi etablerer derfor Prosess21.

Industrien trenger forutsigbare rammevilkår, og vi må unngå karbonlekkasje. Derfor viderefører vi CO2-kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri etter 2020.

Regjeringen fører en industripolitikk som skal bidra til økt investeringsvilje for flere lønnsomme arbeidsplasser. Derfor satser vi på næringsfremmende skatte- og avgiftslettelser. Vi har redusert skatter og avgifter med om lag 21 mrd. kr, og vi har fjernet arveavgiften – noe som letter eierskifter. Vi innfører nå en SMB-rabatt i Norge og skatteincentiver for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper.

Regjeringen har styrket ordninger for risikoavlastning til innovative prosjekter, og vi vil utvide GIEKs garantiordninger til å omfatte investeringer i Norge.

Vi løfter nå alle steiner for å bidra til at lønnsomme prosjekter har god tilgang på kapital, også venturekapital. Derfor har vi også satt ned et utvalg som skal utrede dette, og som allerede er i gang med arbeidet.

Vi er også i gang med å lage en eksportstrategi. Det er ikke et utvalgsarbeid, det er et arbeid vi gjør på samme måte som vi alltid gjør: Vi spør dem som har skoene på, vi reiser rundt, og vi har innspillsmøter med bedrifter, med organisasjoner og med kunnskapsmiljøer. Som en liten, åpen og eksportrettet nasjon må vi ha tydelige mål og prioriteringer for hvordan vi skal fremme eksport.

Jeg har også mottatt et Dokument 8-forslag fra representantene Breivik, Rotevatn og Farstad om tiltak for små og mellomstore bedrifter. Jeg kan forsikre at regjeringen prioriterer forenkling for næringslivet svært høyt. Små og store bedrifter sparer nå ca. 14 mrd. kr hvert år.

En hovedprioritering er å satse på kompetanse og videreføre den sterke satsingen vi har på forskning, innovasjon og teknologiutvikling.

Jeg vil understreke at forsknings- og innovasjonsvirkemidlene må være åpne, brede konkurransearenaer, slik at det er de beste prosjektene som får støtte.

Regjeringen ønsker økt digitalisering i næringslivet og er godt i gang med å etablere Digital2l. Målet er en helhetlig og samlende strategi på tvers av næringer og bransjer. Vi støtter også industriens eget initiativ, Digital Norway, som jeg nå hører at Arbeiderpartiet tar æren for – utrolig nok.

Regjeringen vil også gjøre det enklere for norske industribedrifter å utvikle og teste ut ny teknologi. Vi har derfor etablert en katapultordning som skal bidra til at det etableres nye testsentre i tråd med næringslivets behov.

Dette er i sum et betydelig skritt i retning av at Norge tar rollen som en ledende industri- og teknologinasjon, og at vi får en grønnere, smartere og mer nyskapende industri.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) []: Regjeringen har nå styrt i fire år, og vi har hatt en oljekrise som har skapt store utfordringer for både enkeltmennesker og enkeltnæringer. Samtidig har vi fått veldig mange raske teknologiske endringer, og vi opplever at dette går stadig fortere. Vi har hatt den høyeste ledigheten på 20 år, og det har vært et sterkt behov for en aktiv næringspolitikk der man kunne ha tort å satse på næringer med kompetanse- og naturgitte fortrinn.

Stortinget har også vært på og utfordret regjeringen til å komme med både jordvernsstrategi, reiselivsmelding, bioøkonomistrategi, industrimelding og mange forskjellige strategier. Vi ser nå i dag at regjeringspartiene stemmer imot både en hydrogenstrategi og en risikoordning for innovative offentlige anskaffelser, og jeg tenker: Hvorfor er det regjeringen alltid ønsker å sette seg bakpå og ikke være i førersetet?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er helt uenig i premissene til representanten. Det er også interessant å høre at det er 35 år siden sist vi hadde en industrimelding. Den forrige regjeringen satt i åtte år og nektet å lage en. Vi har gjort det.

Det er helt riktig at vi ble truffet av en enorm bølge – av kraftige fall i oljeprisene. Derfor har vi iverksatt en rekke tiltak, både på det generelle og på det spesielle. Skattekutt virker. Satsing på samferdsel gir både flere jobber og bedre fremkommelighet. Å øke innovasjons- og omstillingsprogrammer med 3 mrd. kr virker. Vi har en maritim strategi. Vi har en gründerplan. Vi har en bioøkonomistrategi. Vi har en reiselivsmelding. Vi har en havstrategi. Vi har altså gjort en rekke arbeider, og vi har siden i fjor vinter jobbet med en industrimelding. Men det er ikke et skrivebordsarbeid, dette er noe vi har utviklet sammen med næringslivet, sammen med aktørene og sammen med kunnskapsmiljøene. Derfor mener jeg også at det er blitt en veldig god melding, som er godt mottatt i næringslivet.

Else-May Botten (A) []: Det høres ut som statsråden har veldig god kontakt med aktørene i dette bildet. Da er det interessant å spørre hvordan statsråden forholder seg til Norsk Industris leder, Stein Lier-Hansen, som kaller det en skandale om ikke regjeringen retter opp i at også kvotepliktig sektor skal komme inn under Enovas klimakutt. Det er kun Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i dag som går for det forslaget. Industrien mener de er i ferd med å miste viktig støtte til klimavennlige prosjekter, og at vi ikke kommer til å nå målene i Paris-avtalen om ikke vi får endret på dette vedtaket. Vil en industriminister bidra til en slik skandale som Stein Lier-Hansen viser til i VG?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan forsikre representanten om at vi har tett kontakt med Norsk Industri. De har deltatt aktivt i utformingen av meldingen. De var også veldig positive da meldingen ble presentert ved Hydro i Porsgrunn. De uttalte seg utelukkende positivt. Det la sikkert representanten merke til, som jo selv var til stede.

Jeg har registrert hva Stein Lier-Hansen sa forrige uke om Enovas tildelinger. Det er slik at Enova formelt sett ligger under olje- og energiministeren, men dette er viktige spørsmål for industrien, så det er bra for meg å kunne oppklare den åpenbare misforståelsen at ikke-kvotepliktig sektor nå er de eneste som skal få støtte. Slik er det selvsagt ikke. Det er heller ikke slik at Hydros pilotprosjekt ikke ville fått støtte. Kvotepliktig sektor vil få støtte, også med de nye reglene, men det er gjort noen prioriteringer basert på at vi skal innfri våre forpliktelser. Det gis støtte til kvotepliktig sektor, men da må de sende søknader.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg reagerte litt på måten statsråden beskreiv situasjonen på Vestlandet og i Rogaland på i innlegget sitt. Eg har ikkje noko behov for å svartmåla, men eg meiner at statsråden tek feil når ho med brei penn berre seier at optimismen er tilbake.

Arbeidsløysa er framleis høg. Mange tradisjonsrike, gode bedrifter slit framleis tungt. Så spørsmålet mitt er: Korleis vil næringsministeren beskriva situasjonen for næringslivet på Vestlandet og spesielt i Rogaland?

Statsråd Monica Mæland []: Det var ikke min mening å si at nå er vi over det. Det er vi ikke. Men jeg tror at bunnen er nådd. Jeg reiser mye rundt, og jeg møter mange bedrifter som er i omstilling, og som sier at dette skal vi komme oss igjennom. Det har vært kjempetøft. Det er fortsatt tøft, og for mange kommer det fortsatt til å være krevende. For offshorerelatert industri på Vestlandet kommer både dette og det neste året til å være krevende. Men det skjer mye positivt, og det var det jeg forsøkte å referere til.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Omland (A) []: Under denne Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er det nesten ikke blitt skapt nye arbeidsplasser. I hele denne perioden er det skapt færre jobber totalt enn det ble skapt årlig under Stoltenbergs regjering. Og i en tid da vi mer enn noen gang trenger en aktiv næringspolitikk, ser vi en regjering som ikke griper de mulighetene Norge har.

Regjeringen skryter nå av at dette er den første industrimeldingen som er framlagt på 35 år. Da er det rett å nevne at denne meldingen er kommet på plass etter initiativ fra Stortinget, basert på et Dokument 8-forslag fra Kristelig Folkeparti. Og som saksordfører for saken den gangen, mener jeg å huske at statsråden ikke akkurat var så veldig framoverlent med hensyn til å sette dette i gang.

Arbeiderpartiet er et industriparti, og vi sier oss glade for at meldingen gir en god beskrivelse av situasjonen, og at man har tatt inn flere av de forslagene som både vi og andre har kommet med i denne perioden. Men vi savner noen mer offensive og konkrete tiltak, og jeg vil trekke fram noen av de forslagene og merknadene som Arbeiderpartiet står inne i.

Da vi behandlet lov om offentlige anskaffelser, var vi opptatt av innovasjon i de offentlige anskaffelsene. I den sammenheng var det et flertallsforslag for over et år siden om å utrede en risikoavlastning raskest mulig. Regjeringens svar har vært at dette vil bli vurdert i sammenheng med en melding i løpet av 2018. Dette er tap av tid og vitner om lite handlekraft. Jeg er derfor glad for at det er det samme flertallet som fremmer dette på nytt i dag, i denne innstillingen, og nå forventer vi handling.

Når det gjelder statlige lånegarantier, konstaterer vi at ulike produksjonsbedrifter faller utenfor. Det gjelder bl.a. skipsverftenes leveranser til norske kunder. Dette har vi hatt flere henvendelser om fra norske skipsverft. Jeg håper på – og nå høres det også slik ut i debatten her i dag – at vi får flertall for vårt forslag hvor vi ber regjeringen gjennomgå handlingsrommet for at de kan komme inn under den ordningen, og komme tilbake til Stortinget med det på egnet måte.

Til slutt vil jeg si meg godt fornøyd med at vi har fått et flertall for forslaget der vi ber regjeringen fremme tiltak som bidrar til tettere kobling mellom design- og merkevaredrevet industri og råvareindustrien. Det som undrer meg, er at ikke Høyre og Fremskrittspartiet støtter dette. For omtrent to år siden sa de at dette var en lavthengende frukt som det måtte kunne gjøres noe raskt med. Det er verdt å merke seg at så ennå ikke har skjedd, og at regjeringspartiene heller ikke i dag støtter dette. Dette er nok et eksempel på en regjering som ikke griper de mulighetene som finnes.

Ove Bernt Trellevik (H) []: Dei siste åra har me sett tydelege teikn på at me står overfor ei vesentleg endring både i norsk økonomi og i norsk industri. Det gjer at me må tenkja nytt om den politikken som dei raud-grøne førte, for å få ein vellukka næringspolitikk for framtida.

Høgre gjekk til val i 2013 på å styrkja norsk konkurransekraft. Regjeringa har følgt svært godt opp. Ho har sett både utfordringane og løysingane og følgt opp med ein god og aktiv næringspolitikk – med ei historisk satsing på forsking og kunnskap. Det må jo vera aktiv næringspolitikk og ei historisk satsing på infrastruktur, som også må vera ein særdeles aktiv næringspolitikk, og, ikkje minst, på skattelette, som sikrar eksportbedrifter, f.eks., betre og meir like konkurransevilkår, slik utanlandske bedrifter og bedriftseigarar har. I tillegg er rammevilkåra endra innanfor fleire sektorar ved at lovar og forskrifter er endra. Konkurransekrafta har stige betydeleg mange andre stader – sjølv om Arbeidarpartiet her i salen har vore imot svært mange av lovforslaga som regjeringa har kome med.

Det som er gjort her, er at det er ført ein svært god, aktiv og framtidsretta næringspolitikk av regjeringa. Me ser resultat. 80 000 nye arbeidsplassar er skapte – sjølv om representanten Odd Omland ikkje har fått det med seg. Mange bedrifter returnerer heim til Noreg frå lågkostland, det ser me dagleg. Me ser eksempel både innan fiskeindustri og når det gjeld dei som lagar delar til annan industri og bilindustri. Me har hatt ei historisk utflagging av skip tilbake til norsk flagg i skipsfarten. Det er stor innovasjon både i olje- og gassektoren og i dei maritime næringane – og sist, men ikkje minst det som Norsk Industri har kalla den beste industripolitiske satsinga på fleire tiår, nemleg utviklingskonsesjonane i havbruka.

Industrien har vore særdeles omstillingsdyktig og tilpassa seg globale rammevilkår. Det viser regjeringa at ho følgjer opp, både i praktisk politikk og i denne meldinga.

Arbeidarpartiet saknar framleis ei tydelegare prioritering. Men ikkje sidan 1982 har det vore lagt fram ei industrimelding, og mykje talar for at det heller ikkje er ført så god industripolitikk og næringspolitikk sidan 1982. Det er vel difor òg næringslivet støttar godt opp om denne meldinga – og ikkje minst om politikken til regjeringa. Men bedrifter må sjølve få velja og avgjera kvar dei skal satsa. Me vil gjera alt for å støtta dei, slik at dei kan driva bedriftene sine betre og ha global konkurransekraft.

Det er verdt å merka seg at Arbeidarpartiet har svært få eigne forslag. Dei har berre tom retorikk og lite eigen politikk. Dei kritiserer alt – frå prosess til kven som fekk utarbeidd og starta opp prosessen og kom med ideen om at det skulle lagast ei slik melding.

Ingvild Kjerkol (A) []: Vi må skape for å dele. Vår velferd og vår trygghet er det norske samfunnets adelsmerke og avhenger helt av vår evne og vilje til å skape verdier – å så for å høste. For Arbeiderpartiet er dette politikkens hovedoppgave.

At vi står her på en av stortingsperiodens siste dager og behandler en melding som Stortinget tok initiativ til, viser også regjeringens prioriteringer. Noe av det første næringsministeren gjorde, var å legge en strategisk satsing på helse- og velferdsteknologi i skuffen, og det siste de samme partiene gjør i dag, er å sikre flertall for forslaget fra bl.a. Arbeiderpartiet om en helseindustrimelding. Vi er glade for å få flertall, og vi er utålmodige.

Helsenæringen er den klart mest forskningsintensive næringen i Norge. Hvert år investeres det mer forskning og utvikling i helse enn i maritime næringer, matnæringer og marine næringer til sammen. Universitetssykehusene står for den største forskningsinnsatsen. Helseindustri kan utvikle nye legemidler, bedre diagnostiske verktøy og medisinsk teknologi som gir en bedre og mer effektiv behandling, men er også nøkkelen til å redusere behovet for helsetjenester, gjennom forebygging og utvikling av velferdstjenester som kan overføre mer av behandlingen fra sykehus og omsorgsinstitusjoner til pasienten selv.

Norge har konkurransefortrinn som bør utnyttes langt bedre. I tillegg til sterke forskningsmiljøer har vi unike helseregistre, biobanker av internasjonalt anerkjent kvalitet, stor villighet i befolkningen til å delta i utprøving og, ikke minst, en sterk, enhetlig og felles helsetjeneste som gjør det mulig å dele kunnskap på en effektiv måte.

HelseOmsorg21, som ble startet av tidligere helseminister Jonas Gahr Støre, var en god start for mer samvirke mellom helse og næring. Men oppfølging og målrettede tiltak må til. For eksempel er ikke én eneste bevilget forskningskrone fra Helse- og omsorgsdepartementet innrettet på en slik måte at det kan tiltrekke næringslivet og utløse privat kapital.

Norge har store muligheter, men da trenger vi politikere som bidrar med en aktiv næringspolitikk, hvor vi satser på de områdene hvor vi har muligheter for å lykkes. Helsenæring er en slik norsk mulighet – og vi er spent på fortsettelsen.

Laila Davidsen (H) []: Regjeringen leverer i sak etter sak. Jeg må si det har vært en stor glede å sitte på Stortinget denne våren og få behandle så mange gode politiske løsninger på vegne av Norge og Norges framtid.

Næringslivet og industrien er avgjørende for framtiden, og de må ha rammebetingelser som gjør dem konkurransedyktige i en global verden. Her leverer regjeringen til terningkast seks, og det gir også industrien selv tilbakemelding om. Norge trenger en aktiv næringspolitikk.

En av framtidens viktige næringer er nettopp helsenæringen, og vi har et konkurransefortrinn i Norge med våre helsedata og biobanker. Med lovende forskningsresultater, ny avansert teknologi og store markedsmuligheter har helsenæringen potensial til å skape betydelige verdier for Norge. Norge trenger flere bein å stå på, og nå griper vi de nye mulighetene.

I en rapport utarbeidet av Menon Economics, på oppdrag fra NHO, vises det til at det er vanskelig å kommersialisere forskningen på sykehusene. Tilgangen på risikovillig kapital er utfordrende i helsenæringen, også testing og verifisering av produktene, det være seg av medisiner eller av avansert robotteknologi, som krever ressurser i form av kapital, testfasiliteter og tidsbruk. Det er derfor gledelig at det er en enstemmig komité som støtter opp om å satse på helsenæring og helseindustri.

Helsenæringen er mangfoldig, og en for liten andel av forskningen i denne næringen blir i dag til kommersielt lønnsomme produkter og lønnsomme bedrifter.

Denne regjeringen har i hele perioden jobbet for å styrke dette området. De siste tre årene har innsatsen på næringsrettet forskning og innovasjon økt med nesten 3 mrd. kr, nettopp for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft, og denne satsingen treffer også helsenæringene. Katapultprogrammet bidrar også til å utvikle gode testfasiliteter, som er noe helsenæringen har behov for.

På Høyres landsmøte satte vi helsenæring på dagsordenen og vedtok en rekke punkt for å løfte fram næringen, og flere av disse gjenspeiler seg i komiteens innstilling.

Staten og det offentlige er den dominerende aktøren innenfor helse i Norge, og uten en klar strategi for hvordan man vil stimulere privat innovasjonskraft og utvikling av nye teknologier og løsninger, vil ikke helsenæringen i Norge kunne utvikles til å bli internasjonalt ledende. Det er grunnen til at vi ser et klart behov for en stortingsmelding på dette området.

Ingunn Foss (H) []: Denne regjeringen har ført en særdeles aktiv næringspolitikk i en veldig krevende tid for landet vårt. Det har vært lagt fram en rekke meldinger på viktige områder, og det er satset på forskning og utdanning, målrettede virkemidler, skattelettelser og ikke minst samferdsel. Vi ser at denne politikken virker. Økonomien bedres, og ledigheten går ned. Det er det god grunn til å glede seg over.

Regjeringen har fulgt utviklingen nøye og hele tida jobbet sammen med næringslivet for best mulig å kunne legge til rette for omstilling og bærekraftige arbeidsplasser nå og i framtida. Svaret vi har fått fra samtlige næringsorganisasjoner, er at vi er på rett vei, og at de vil ha mer av den samme politikken.

Arbeiderpartiet har kritisert vår politikk fra dag én og fortsetter med det. Forslagene fra Arbeiderpartiet tilfører lite nytt. Det vi med sikkerhet vet, er at Arbeiderpartiet vil øke skattene og avgiftene med 15 mrd. kr, og jeg har heller ikke til dags dato møtt en eneste bedrift som ønsker seg mer skatt.

Representanten Else-May Botten etterlyser i Klassekampen den 10. juni under «Økonomi & arbeidsliv» en mer målrettet politikk, og hun mener staten bør håndplukke hvilke bedrifter som skal støttes. Dette er betenkelig og høyst bekymringsfullt. Spørsmålet til Botten blir: Hvilke bedrifter er det som skal plukkes, og hvilke er det som ikke skal plukkes? Og på hvilket grunnlag? Det kan i denne sammenhengen være verdt å minne Arbeiderpartiet om Dooria-saken i 2006, hvor det ble gitt millionbeløp til å etablere en dørfabrikk i Årdal i direkte konkurranse med andre dørfabrikker i landet, bl.a. i min egen hjemkommune. Saken var på grensa til en parodi og konkurransevridende så det holdt. Kommunen hadde ikke arbeidsfolk til fabrikken. Den gikk dårlig, og den er i dag konkurs. Bedriften i Lyngdal klarte seg heldigvis gjennom den tunge tida, og de private eierne gikk inn med mye kapital for å redde en viktig hjørnesteinsbedrift. Dørfabrikken i Bindal gikk konkurs som følge av denne målrettede politikken.

Dette er etter vår mening et grelt eksempel på feilslått statlig næringspolitikk. Det er tilfeldig, det er konkurransevridende, det er feil bruk av offentlige penger, og det er veldig urettferdig. Så jeg håper virkelig ikke at Arbeiderpartiet får muligheten til å styre næringspolitikken inn i sånne spor igjen.

Ketil Kjenseth (V) []: En liten industrihilsen også fra Innlandet, som konkurrerer mye i utlandet. I enhver bil i verden sitter en bildel fra Raufoss, og det er ikke naturgitt at bildeler hører til på Raufoss. Det er fordi det gjennom mange tiår er bygd opp en industrikultur der utvikling og omstilling er særlig viktig. Virkemidlene for en fortsatt industri på Raufoss er viktig, og på Raufoss er de litt bekymret over at Europa er i ferd med å dra ifra oss fordi de har andre regionale virkemidler. Hvis vi ikke greier å rigge nasjonale virkemidler slik at sånne industriklynger klarer å holde tritt med konkurransen og kan bruke teknologien, effektivisere, omstille, så vil vi slite i Norge. Jeg vil poengtere at når vi nå har skapt nye regioner i Norge, vedtatt det fra 2020, må vi også følge med på hva landene rundt oss gjør med regionale virkemidler. De har litt andre virkemidler ute i Europa.

Så til helseindustrimeldingen, som det er veldig bra at det nå blir flertall for at vi tar fatt på. Det er på tide. Vi har naboland som er gode på særlig legemiddelindustri, f.eks. Danmark. Sverige ligger også langt framme på noe. Men også i Norden har vi et stort marked for velferdsteknologi, og sammen kan vi bli ledende i verden på å ta i bruk den velferdsteknologien hvis vi greier å standardisere og ta den i bruk innenfor vår felles helsesektor i Norden. Vi må også ta med det.

Helseindustrien har lange utviklingslinjer. Vi trenger også letekostnader eller leteincentiver for den sektoren på linje med det vi har hatt innenfor oljesektoren. Venstre har i perioden foreslått en helsemyggordning på linje med oljemyggordningen. Vi fikk aldri noe flertall for det. Vi fikk vel egentlig aldri stemmer fra noen andre enn oss selv. Men forslaget ligger der, det er fortsatt mulig å ta tak i. Jeg håper det også blir en del av en sånn industrimelding.

Ellers er grønn konkurransekraft en del av det vi diskuterer her nå. Denne blå-grønne teknologien er viktig – en blå-grønn bioteknologi. Som opplending vil jeg peke på Hamar, som har utviklet Arena Heidner og biotekmiljøet der, Hedmark Kunnskapspark – og ikke minst Biobank AS, som er den nasjonale biobanken for fisk, husdyr og planter, og som faktisk har kommet mye lenger enn biobank på menneskesiden i Norge. Så her har vi noe å lære. Det er et veldig innovativt, spennende miljø.

Så savner jeg noe om vann, for FNs generalsekretær sa at i 2040 er kanskje 40 pst. av verdens befolkning uten tilgang på tilstrekkelig ferskvann, drikkevann. Vi har også mye å bidra med her – ute i verden.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Noe jeg ikke nevnte i mitt første innlegg, er det komiteen skriver i innstillingen om maskinskatten. Der er det en flertallsmerknad som sier at regjeringen i samarbeid med berørte parter skal se nærmere på tiltak som kan gi mer forutsigbarhet når det gjelder eiendomsskatt på verk og bruk, særlig knyttet til den såkalte maskinskatten. Jeg hadde selvfølgelig håpet at flertallet gikk enda lenger. Dette er nok en skatt som er direkte knyttet til arbeidsplasser i hele Norge. Hvis vi mener noe med f.eks. et reelt grønt skifte, kan det ikke være sånn at det skal være dyrere å bytte ut en miljøfiendtlig maskin med en nyere og bedre, men dyrere miljøvennlig maskin. Det er det som i praksis skjer i dag.

Så til diskusjonen om Enova og det å støtte kvotepliktig eller ikke-kvotepliktig sektor. Jeg synes for øvrig det er litt symptomatisk at der Arbeiderpartiet virkelig setter inn støtet i denne debatten, er til dels på omkamper om det som ble diskutert for et år siden i forbindelse med energimeldingen. Men la nå det være. Det kommer fram i innstillingen og også i brev fra Enova til sin eier, Olje- og energidepartementet, for få dager siden, der Enova klargjør at de har full anledning til å gi støtte til innovative og nye løsninger i kvotepliktig sektor som på sikt kan gi reduserte utslipp enten i Norge eller i utlandet. Det som derimot ikke skal få støtte, er moden teknologi som ikke bidrar til reduserte utslipp. Den støtten går i så fall på bekostning av støtte til utslippsreduserende tiltak i ikke-kvotepliktig sektor.

En annen sak som heller ikke hører naturlig hjemme i denne saken, er problemstillingen knyttet til opprinnelsesgarantier, som også ble behandlet i energimeldingen. Det merkelige her er at det ikke er noen omkamp fra Arbeiderpartiet eller Senterpartiet. De har rett og slett inntatt det motsatte standpunktet av det de hadde for et år siden. Jeg innrømmer gladelig at vi hadde en annen holdning til det da vi fremmet energimeldingen, men fikk ikke flertall for det. Vi forhandlet med andre og ble enige med en samlet komité den gangen. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har jo ikke trengt å forhandle med noen som helst, så hvorfor de har snudd i denne saken, vet ikke jeg. Men jeg regner med at en samlet kraftbransje, fornybarbransje, legger merke til det.

Ove Bernt Trellevik (H) []: Med regjeringa sin politikk har maritim næring teke store steg mot grøn konkurransekraft. I tillegg til lågare utslepp er målet med regjeringa sin politikk å skapa ein heimemarknad for klimavenlege løysingar som igjen gjev grunnlag for grøn eksport. Dei siste åra har regjeringa gjeve fleire milliardar i støtte via Enova, som har vore brukte til grøn teknologiutvikling i fleire bedrifter i heile landet.

Regjeringa har òg utnytta handlingsrommet i eksportfinansieringa med tanke på å auka verdiskapinga i Noreg. Høgre står no inne i mindretalsforslag nr. 5, men me ser eigentleg heile forslaget som ganske overflødig. Regjeringa brukar allereie handlingsrommet, i motsetning til den førre regjeringa.

I februar vart det opna for eksportfinansiering for å byggja krillfartøy, noko Stoltenberg-regjeringa var imot. Det vil òg verta opna for eksportfinansiering av havmerdar til meir miljøvenleg lakseproduksjon. Høgre såg altså ikkje nokon særleg grunn til ikkje å stå inne i det forslaget når det no likevel vert vedteke. Me er i full sving med å realisera det.

Det vart sakna tiltak i forbindelse med lov om offentlege anskaffingar. Til Odd Omland vil eg seia at nye innkjøpsreglar gjev gode ordningar, og gode ordningar gjev gode moglegheiter til å stilla krav til mindre utslepp i ferjeanbod. Fleire fylkeskommunar arbeider no for full rulle for å få lågare utsleppsløysingar i sine anbodsdokument. I Hordaland fylke har me tildelt ei rekkje kontraktar for at det skal verta strengare, betre og fleire miljøkrav i åtte nye ferjesamband i Hordaland.

Verdas første elsjark er òg sett i drift, og oppdrettsselskapet Salmar har teke i bruk verdas første heilelektriske arbeidsbåt i havbruksnæringa. Fitjar Mekaniske Verksted i Hordaland vann anbodet om å byggja det nye ladbare hybridskipet til Kystverket. Color Line skal byggja verdas største hybridskip her i landet – dette for å nemna nokre verknader av regjeringa sin politikk. Og politikken, han verkar.

Det gjev oss òg mange spennande moglegheiter som vert lagde på bordet av næringslivet. Vestlandet har overskot på fornybar kraft og tilgang på gass frå norsk sokkel, som kan brukast til å framstilla f.eks. hydrogen i framtida. Ei anna moglegheit me har, er datalagringssenter. Her har regjeringa òg bidrege med å redusera elavgifta, men fekk ikkje fleirtal for å ta vekk den særskilde skatten på verk og bruk som Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil ha. Difor klarar me heller ikkje å få noko særleg konkurransekraft på å utvikla datalagring som ei attraktiv og god næring her i Noreg. Atter ein gong hindrar Arbeidarpartiet og Senterpartiet konkurransefremjande tiltak for norsk industri.

Eg tenkjer at me framleis må leggja til rette for arbeidslivet og næringslivet med å skapa meir arbeid i staden for å skatta meir. Høgre trur på Noreg, me trur på bedriftene, og me trur på arbeidstakarane. Lat dei no for Guds skuld berre få sleppa til!

Else-May Botten (A) []: Jeg lurte på om jeg skulle ta en sang oppe her, men det er vel ikke lov. Men jeg tenkte da Gundersen hadde innlegget sitt i stad, at hvis han hadde sunget det han fortalte, ville det gått i moll. Det er litt synd, for i samme setningen sa han at han var så fornøyd med alt. Men han hørtes ikke spesielt fornøyd ut på måten han snakket på, og han skal få en del svar her.

Han skrytte av at industrimeldingen var det store som har skjedd verden de 30 siste årene, og at Arbeiderpartiet selvfølgelig ikke hadde villet komme med en industrimelding. Men det var Stortinget som ba regjeringen om å komme med denne meldingen. Det unngår Høyre og Fremskrittspartiet å si når de er rundt omkring og snakker om industrimeldingen. Det høres ut som om det er de som er faddere.

Representanten Gundersen sa at Arbeiderpartiet hele tiden har kritisert at meldingen kom for sent, at det var for lite, og det var feil medisin – jeg vet ikke hva som ikke var feil. Men vi har hatt den laveste sysselsettingen og høyeste ledigheten på 20 år den tiden regjeringen har styrt, og det er faktisk Høyre og Fremskrittspartiet som har sittet ved rattet. Da er det utrolig godt gjort at regjeringen måtte bruke veldig lang tid på å endre permitteringsregelverket. Det var faktisk sånn at Norsk Industri og Fellesforbundet presset regjeringen til å gjøre endringer.

Så skulle man komme med en tiltakspakke for Sør- og Vestlandet som skulle løse situasjonen. Da la man inn 5 mrd. kr i den pakken. Men media begynte å grave for å finne ut om disse pengene kom fram. De fant ut at det var halvparten av pengene som kom fram. Til Møre og Romsdal kom det 147 mill. kr av totalt 5 mrd. kr. Jeg vet ikke hvem som fikk seg arbeid for de pengene, men det var i hvert fall en liten pott som kom fram dit den skulle.

Så sa Gundersen at Arbeiderpartiet har kommet med lite nytt, og at Stortinget kanskje har kommet med lite nytt. Da tenkte jeg at det er veldig mange av de strategiene og meldingene som har vært initiert fra Stortinget, men det er veldig bra at regjeringen følger opp. Men når industrimeldingen ble initiert høsten 2014 og kommer våren 2017, er det et tegn på at det ikke går fort. Og når man i tillegg må sette i gang utredninger av ting man burde ha løst, tenker jeg at man i hvert fall bruker lang tid. Kanskje noen som bruker kortere tid, burde komme til makten og faktisk fått fart på ting.

Så til forenkling. Regjeringspartiene skriver i dokumentet at de har bidratt med 12 mrd. kr til forenklinger. Det er feil. 5,5 mrd. kr kom med Stoltenberg-regjeringen, og 7 mrd. kr kom med dagens regjering. Dagens regjering har brukt fire år på de sju milliardene, mens regjeringen Stoltenberg brukte to år på 5,5 mrd. kr.

Pål Farstad (V) []: Forenkling er et stikkord. Venstre er opptatt av at næringsdrivende skal ha en enklere hverdag. Vi ønsker også at flere skal bli gründere og starte egen virksomhet. Med bakgrunn i dette grunnleggende ønsket har vi fremmet forslaget om en enklere hverdag for landets små og mellomstore bedrifter.

Når det gjelder ett av forslagene våre, om å fjerne kravet til årsberetning for mindre foretak og forslag til konkretisering av gjennomføring av begrenset regnskapsplikt for små foretak, viser vi til Regnskapslovutvalgets andre utredning. Der foreslås det å fjerne kravet om årsberetning for mindre foretak. I tillegg foreslås konkretisering av gjennomføring av begrenset regnskapsplikt for små foretak.

Venstre mener at regjeringen snarest må følge opp denne anbefalingen. Forslaget om konkretisering av begrenset regnskapsplikt, slik Regnskapslovutvalget foreslår, vil ha et stort innsparingspotensial. Mye bra er gjort, men dette vil ha et stort innsparingspotensial for foretak som berøres. Informasjon som utvalget har innhentet, viser at mange små foretak vil kunne benytte denne ordningen.

Det er flere av våre forslag og merknader som jeg kunne brukt tid på i debatten, både om grønn konkurransekraft og forenklinger. Men jeg nøyer meg med å vise til innstillingen for øvrig.

Så tillater jeg meg å si til slutt: Jeg mener at man nå er i ferd med å gjøre vedtak som bringer oss vesentlige steg videre i industripolitikken.

Terje Aasland (A) []: Jeg har lyst til å starte med å si at jeg synes vi har et fantastisk utgangspunkt i fellesskap – enorme muligheter. I landet har vi enorme naturressurser. Vi har lang industriell erfaring og betydelig kompetanse. Vi har ledende industrimiljøer og høyt utdannede mennesker. Vi har stor produksjonsforståelse og betydelig kapitalstyrke. Vi har som befolkning høy digital kompetanse, og vi er svært omstillingsdyktige. Ja, vi har alle muligheter. Alt ligger til rette for vekst, verdiskaping og ikke minst et arbeidsmarked der alle har et arbeid å gå til.

Dessverre er det til tross for alle de mulighetene sånn at vi fremdeles har rekordhøy ledighet. Det er bra at det er positive tegn der, men bekymringen er at jobbveksten er svært lav. Til tross for dette hyller altså regjeringspartiene – helt naturlig – den politikken som har vært ført de siste fire årene. Forstå det den som kan, spesielt hvis en er opptatt av å skape verdier, skape arbeid og skape vekst i næringslivet. For det er bekymringsfullt at det en omtaler som vekstfremmende skattelette, overhodet ikke har fungert. Vi har spurt i fire år om resultatene av den vekstfremmende skatteletten uten å få svar. Det som er grunnen til bekymringen, er at arbeidsledigheten er høy fortsatt. Vi har nå en sysselsettingsvekst på kun 0,6 pst., noe som er langt lavere enn befolkningsveksten. Det går i gal retning.

Så er det denne stortingsmeldingen, som jeg synes er veldig bra. Det er egentlig en god oppsummering og en god konkretisering av forslag som har vært fremmet – mange av dem – i løpet av den siste fireårsperioden, men også naturlige forslag å bygge på. Sånn sett er det veldig bra å få den igjennom i Stortinget. Men det er altså en regjering som er pålagt å lage denne stortingsmeldingen. Det var ikke regjeringens eget initiativ som gjorde at vi fikk den. Jeg skal ikke kritisere stortingsmeldingen, men tvert om gi honnør. Den er god på mange måter, og det er viktig å få igjennom de tiltakene som ligger der. I tillegg burde det vært gjennomført noen flere vedtak, ikke minst dem Arbeiderpartiet foreslår.

Jeg hører hva både saksordføreren og statsråden sier om Enova, om støtteordningene. Jeg forventer faktisk at støtteordningene fra Enova fullt ut er tilgjengelige for kvotepliktig sektor. Men det er grunn til bekymring for at det faktisk ikke er tilfellet, ikke minst med det saksordføreren sa i sitt innlegg, at det er begrensninger når det gjelder kvotepliktig sektor. Når det gjelder opprinnelsesgarantiene, som saksordføreren også var innom, bommet han fullstendig i sin analyse av hva som ble sagt i energimeldingen. Tvert om, vi ville ha en utredning, og det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet, i likhet med Fremskrittspartiet, tenker at vi må få et system med samsvar mellom det som faktisk går ut av landet, og hva som kan omsettes av opprinnelsesgarantier.

Jeg kunne tatt med flere av de punktene, men jeg synes det er ganske vesentlig at man har fått stemt over og fått flertall for de siste forslagene som ligger der.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Lørdag leste jeg i Klassekampen at Arbeiderpartiet satser stort i industripolitikken. Partiets næringspolitiske talsperson fortalte bl.a. at Arbeiderpartiet vil at staten skal håndplukke de bedriftene som skal støttes. Ja, jeg vet at eksempelet er blitt brukt før, men jeg er litt fristet til å spørre: Hvordan syntes de det fungerte i Årdal, der dørfabrikken som ble håndplukket, truet arbeidsplasser på fabrikker andre steder i landet og etter bare noen år ble lagt ned med store underskudd. Den type industripolitikk forlot vi på 1970-tallet fordi den ikke fungerte. Politikere har sjelden forutsetninger for å plukke vinnere i et marked, men markedstapere er ofte flinke til å plukke politikere som gir dem penger.

Arbeiderpartiet kritiserer regjeringen for gründersatsingen, uten at dette helt henger på greip. Det er helt riktig at Høyre og Fremskrittspartiet har lagt fram en gründermelding med tiltaksplan og økt etablererstøtten for å bidra til økt vekst og nyetableringer i Norge, men 70 pst. av all utbetalt støtte fra Innovasjon Norge går til etablerte bedrifter, ikke til gründere.

Arbeiderpartiet vil kutte i etablererstøtten. Vi har hatt rekordhøy etablering av nye selskaper de to siste årene. Det kan være et resultat av regjeringens skattepolitikk. Noe som heller ikke henger helt på greip, er den vedvarende kritikken om passiv næringspolitikk. I den nevnte artikkelen slås det fast at regjeringen bruker milliarder av kroner på å støtte og utvikle næringslivet gjennom en rekke ordninger og organisasjoner. Deretter mener Arbeiderpartiet at regjeringen har en passiv næringspolitikk. Begge deler kan ikke være riktig.

Det er ikke noe galt å støtte industriutvikling gjennom spissede virkemidler. Det gjør regjeringen bl.a. gjennom meldingene og gjennom tiltak og strategier for industri, maritim sektor, havbruk, bioøkonomi og reiseliv, for å nevne noen. Men skal vi få Norge til å spire, kan ikke politikere velge seg ut enkeltaktører, men legge til rette for næringsutvikling også for de små og mellomstore bedriftene, som faktisk utgjør halvparten av verdiskapingen og sysselsettingen i Norge.

Problemet med Arbeiderpartiets versjon av aktiv næringspolitikk er at den ikke virker. De øker skattebelastningen i eksisterende næringsliv for å investere i deres konkurrenter eller utvalgte industrier. Ansatte i norske bedrifter bør virkelig lytte når Arbeiderpartiet snakker om aktiv næringspolitikk. Dersom deres bedrift eller arbeidsplass ikke blir eksplisitt nevnt, er det deres arbeidsplass som må betale for satsingen på konkurrenter og andre næringer gjennom skatteøkninger.

Men på ett punkt er jeg enig med Arbeiderpartiet. Vi bør ha en gjennomgang av statlige virkemidler for å se på hva som har størst innovasjonseffekt, og rydde bort dem som har lite for seg. Etter det jeg vet, har regjeringen allerede satt i gang med det, men det er godt å få signaler om noe Arbeiderpartiet ikke vil reversere.

La meg avslutte med å sitere reaksjonen fra Norsk Industri da meldingen kom:

«Signalene er ikke til å ta feil av: Regjeringen vil ha mer industri i Norge.»

Ledigheten er på vei ned, veksten er på vei opp, regjeringens politikk fungerer.

Helge Orten (H) []: Jeg har lyst til å starte med noen av de sentrale utviklingstrekkene vi ser i samfunnet vårt nå, og som vil prege industrien vår framover.

Vi hadde et dramatisk oljeprisfall i 2014. Vi har mistet 50 000 arbeidsplasser i olje- og gassrelatert virksomhet. Samtidig er det skapt 60 000 nye arbeidsplasser i privat sektor og 26 000 i offentlig sektor – samlet sett er det en netto tilvekst av arbeidsplasser i en vanskelig situasjon. Jeg hører stadig flere som sammenligner denne situasjonen med et kraftig oljeprisfall med en situasjon med en rekordhøy oljepris. Det blir omtrent som å sammenlikne epler og pærer.

Digitalisering: Hele samfunnet vårt er i ferd med å bli digitalisert i større og mindre grad. Det skaper nye muligheter, og det skaper en del utfordringer. Jeg ser at industrien i mitt fylke tar i bruk automatisering, robotisering og digitaliserer virksomheten sin og skaper nye konkurransemuligheter og nye konkurransefortrinn. Det er positivt.

Strenge miljøkrav: Ja, det er noe som vi alle må forholde oss til framover. Vi kan velge å forholde oss negativt eller positivt til det. Når jeg møter bedriftsledere og ansatte i bedrifter i Møre og Romsdal, ser de det som et konkurransefortrinn, en konkurransemulighet og en mulighet til å skape nye produkter og nye arbeidsplasser. Jeg har besøkt ganske mange bedrifter i mitt fylke, og det er noen ting som går igjen. Det viser seg at aktiv næringspolitikk ikke bare handler om tilskuddsordninger. Det handler om infrastruktur.

Det første som bedriftene peker på når jeg besøker dem, er at de trenger mer og bedre vei, god infrastruktur: Det har vi gjort noe med.

De trenger økt satsing på innovasjon, forskning og utvikling og SkatteFUNN: Det har vi gjort noe med. Vi har økt satsingen på det. Det er en rekordhøy satsing på de områdene.

De trenger økt satsing på kunnskap, og ikke minst blir realfag pekt på som utrolig viktig. I et fylke der industrien står sterkt, er fagutdanningene, yrkesfagene, ekstremt viktige. Dette er akkurat de områdene som denne regjeringa satser på.

Vekstfremmende skatteletter, som tydeligvis er et fyord på rød-grønn side: Jo, de virker. Når bedriften Brunvoll kan beholde 10 mill. kr mer hvert år, betyr det at de kan bruke de pengene til noe fornuftig, til å skape nye arbeidsplasser, til å sikre eksisterende arbeidsplasser. Det er jo slik det virker. Det er ikke mer komplisert enn det. Man trenger ikke et forskningsprosjekt for å finne ut av dette. Det er bare å spørre dem som har skoene på, og som vet hvor de trykker.

Poenget er at jeg synes det blir gjort veldig mye bra. Vi fører en aktiv næringspolitikk. Når noen snakker om næringsnøytralitet, er det det motsatte vi driver med. Vi har en havstrategi, en reiselivsmelding, en maritim strategi, en gründerplan, vi styrker nettolønnsordningen, vi styrker Enova, og vi legger nå fram en industrimelding – alt dette er for å bygge opp under de konkurransefortrinnene Norge har.

Kristin Vinje (H) []: Regjeringen har styrt Norge trygt gjennom en krevende tid med flyktningkrise og det verste oljeprisfallet på 30 år. Det er derfor gledelig å se at det nå er tegn til bedring i norsk økonomi. Ledigheten er på vei ned, veksten i økonomien er på vei opp, og flere kommer faktisk i jobb.

I meldingen, som er den første i sitt slag siden 1981, varsler regjeringen flere konkrete satsinger. Ett eksempel er testsentre for næringslivet gjennom katapultordningen, sånn at bedrifter kan teste ut ideer og løsninger i pilotskala før lansering i fullskala. Regjeringen vil også lage en strategi for eksport og internasjonalisering for å sikre at norske bedrifter har gode, konkurransedyktige rammebetingelser. Samtidig vil regjeringen utvide GIEKs garantitilbud til også å omfatte garantier for lån til investeringer i eksportrettet industri i Norge.

Er det noe som er viktig for nye jobber og verdiskaping, er det høyere utdanning og forskning. Gjennom hele perioden har regjeringen prioritert en markant økning i bevilgningene her. Vi har fulgt opp langtidsplanen med mer enn 2,2 mrd. kr bare de siste to årene. Infrastrukturen er styrket betraktelig. Med Høyre i regjering har vi faktisk nådd målet om å bevilge 1 pst. av BNP til forskning og utvikling over statsbudsjettet. Vi har økt den frie prosjektstøtten til å fremme banebrytende forskning, og vi har styrket stimuleringsmidler for god norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Vi har også sørget for en formidabel økning i næringsrettet forskning, der programmer som BIA, SkatteFUNN og andre til de grader bidrar til verdiskaping og vekst i norsk næringsliv. FORNY-programmet, som skal bidra til kommersialisering av forskning, har også fått historisk økning i sine bevilgninger.

Med denne meldingen og regjeringens offensive politikk for høyere utdanning og forskning lyder det utrolig hult når Arbeiderpartiet gjentar sitt forslitte budskap om mangel på aktiv næringspolitikk. Dette kaller jeg aktiv næringspolitikk, som vil bidra til nye og flere lønnsomme bedrifter som kan skape verdier og jobber i fremtiden.

Når det gjelder mangel på helseindustrisatsing, vil jeg bare minne om at meldingen om helse og omsorg ble lagt frem av denne regjeringen. Vi har gitt 3 mrd. kr mer til næringsrettet forskning, og helsenæringen er jo en stor andel av dette. Vi har også bidratt til at det etableres et eget helsecluster på Oslo Cancer Cluster, og såkornfondet, som ble lagt til Bergen, skal nettopp innebære innovasjon innen helse.

Så regjeringen legger godt til rette for en aktiv næringspolitikk, så vi kan skape verdier i fremtiden og nye jobber og sikre velferd.

Odd Omland (A) []: Det er ikke ofte en hører så mye selvskryt og selvforherligelse som det vi har hørt fra regjeringspartienes side i dag over den flotte næringspolitikken som føres. Da blir jo spørsmålet: Hvorfor skapes det da ikke flere arbeidsplasser? Nei, den vekstfremmende skattepolitikken har ikke virket, sammen med – jeg gjentar – næringsnøytralitet med generelle ordninger.

Ove Trellevik var inne på at vi hadde få forslag. Jeg vil minne om at mange av de forslagene som regjeringen har tatt inn i meldingen – og det er vi glad for – er forslag som Arbeiderpartiet har fremmet tidligere. Prosess21 fremmet vi for tre år siden i budsjettet. Det ble stemt ned. Det samme med lånegarantier, Toppindustrisenteret for ett års tid siden. Merkevareindustrien, som har vært viktig, har vi ikke fått gjennomslag for, og vi ble just nedstemt da vi hadde et forslag her om et løft for mineralnæringen med mange viktige punkter.

Når det gjelder offentlige anskaffelser: Jeg enig i at de ordningene vi la inn når det gjelder miljøkrav, gir uttelling, men NHO har vært veldig på for å få til enda bedre innovasjon i forbindelse med offentlige anskaffelser. Så en risikoavlastningsordning er viktig. Det var det flertall for den gangen, det er det flertall for i dag, og jeg håper virkelig nå at regjeringen tar det på alvor.

Når det gjelder sammenheng mellom fysisk krafteksport og eksport av opprinnelsesgarantier, må vi iallfall se på det, og ikke minst mulighetene for datasentre, som blir påpekt fra de store aktørene, må vi også se på framover. I dag etablerer Google og andre seg i Danmark og i utlandet basert på norsk kraft, mens etableringen i Norge kanskje blir bundet opp mot kullkraft. Det er klart at det ikke er heldig for å utvikle iallfall den industrien.

Så vi har fremmet veldig mange av de forslagene som ligger der, og vi er glad for at de nå er tatt inn i meldingen. Jeg har også nevnt i mitt innlegg i dag tre andre forslag som jeg håper og tror vi får flertall for.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Representanten Omland må gjerne beskylde regjeringspartiene for å skryte for mye, men aldri har det vært mer sutring fra opposisjonen heller. Når representanten Aasland går på talerstolen og sier at ledigheten er rekordhøy, er det beviselig feil. Ledigheten flatet ut i juli i fjor, og etter nyttår har den gått ned hver måned. Da er det praktisk og teoretisk umulig at ledigheten er rekordhøy. Det stemmer ikke. Det er umulig at det stemmer.

Så til debatten om hvem som initierte denne stortingsmeldingen. Flere fra Arbeiderpartiet har nevnt det. Representanten Botten nevnte det også i Klassekampen i helgen. Jeg synes i og for seg ikke det er en veldig interessant debatt, men det er jo slik at det var en samlet komité som stemte for at man skulle fremme en industrimelding. Vi fremmet også forslaget i perioden 2005–2009, i perioden 2009–2013, og Arbeiderpartiet stemte imot begge gangene. Det kunne ha gjort at vi hadde fått diskutert industrimeldingen før det var gått 30 år siden den forrige, men nå diskuterer vi heller over 30 år etter den forrige industrimeldingen. Man bør se seg selv i speilet før man kritiserer alle andre.

Så til den evige debatten om en næringsaktiv eller -passiv politikk: Jeg synes godt Stortinget kan få et svar på – når Botten igjen går ut i Klassekampen og sier at staten skal «håndplukke bedrifter» – hvilke bedrifter er det som ikke skal håndplukkes? Hvilke bedrifter er det som taper i konkurransen når Botten og hennes likesinnede skal plukke vinnerne? Det synes jeg Stortinget og bedriftene i Norge fortjener et svar på.

Tidligere i debatten ble det nevnt at en av grunnene til at vi fører en såkalt passiv næringspolitikk, er at man har kuttet i regionale utviklingsmidler. Jeg har sittet i fylkestinget tidligere, i regional utviklingskomité. Der hadde jeg gleden av å stemme imot forslaget om å gi flere hundre tusen kroner til Birka, nasjonalt senter for kunst og håndverk. Er det det som er industrien Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal satse på gjennom regionale utviklingsmidler og annen såkalt aktiv næringspolitikk? Hvis det er sannheten, så bidrar ikke det til mange arbeidsplasser i industrien i Norge.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Pollestad (Sp) []: I mitt fyrste innlegg roste eg for så vidt den einigheita som låg i innstillinga. Etter å ha høyrt debatten har eg bite meg merke i at det snart er val. For det er eit faktum at det er brei einigheit om dei fleste tiltaka som er føreslått. Så har opposisjonen etterlyst nokre fleire. Men eg må seia at når eg høyrer på skrytet og sjølvskrytet frå regjeringspartia, er det så eg vert bekymra for at eg skal få blått plakk på trommehinna, for det er heilt utan hemningar. Talepunkta fyk gjennom lufta.

Eg trur det er eit kjempeproblem at regjeringspartia ikkje vil innsjå at me har store utfordringar. Det er framleis store utfordringar. Det er ikkje slik at ein berre kan måla korleis det går i landet ved å sjå på kor høg arbeidsløysa er. Me treng å auka eksportinntektene våre, me treng å utvikla nye næringar. Det er det me etterlyser, det er der utolmodet ligg. Men ein finn ikkje svara når ein er så fornøgd som det me har høyrt i dag.

Ein rosar at ein har følgt opp Nasjonal transportplan, som vart vedteken før sist val. Det er det ein har gjort. Ein har ikkje følgt han opp med over 10 mrd. kr, 20 mrd. kr eller 30 mrd. kr eller 500 mrd. kr, slik ein lovde. Nei, ein har følgt han opp, og så er ein altså så fornøgd – så grueleg fornøgd. Men det er farleg å vera så fornøgd som regjeringspartia er no. Det gjer at ein vert passiv, det gjer at ein ikkje gjer den jobben som ein skal.

Representanten Ove Trellevik greier i tillegg å gå på talarstolen og skulda på Arbeidarpartiet og Senterpartiet for det regjeringa ikkje får til. Visst nok har me sett at det er eit anstrengt forhold mellom regjeringspartia og støttepartia, men det kan då ikkje vera så gale at det er Arbeidarpartiet og Senterpartiet sin feil når regjeringa ikkje får fleirtal for forslaga sine. Me har fire parti som har teke ansvar for å styra landet. Då får dei ta det ansvaret, då får dei styra landet med det fleirtalet dei har, så skal me gjera det me kan for å endra det fleirtalet.

Så spør saksordføraren om kven som vil tapa på politikken vår. Mitt mål er at den unødvendige veksten i byråkratar som har vore under denne regjeringa, vil tapa. Mitt mål er at byråkratane som er tilsette for at andre byråkratar ikkje skal finna på byråkratiske reglar, det såkalla Regelrådet, vil tapa på politikken vår. For me treng ein reell forenklingspolitikk, me treng ein gjennomgripande forenklingspolitikk, men det greier me ikkje dersom me er så fornøgde som Høgre og Framstegspartiet er i dag.

Det synest eg ein bør tenkja litt over, for det er ei farleg utvikling. For trass alt behandlar me i dag ei melding som det er brei einigheit om. Då bør ein leggja det til grunn, men ein må vera utolmodig.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Det er ikke noen tvil om at alle har den intensjonen at man ønsker det beste. Men maken til selvskryt er det lenge siden jeg har hørt, og retorikken går igjen og igjen. Det er i hvert fall tydelig at man er samkjørt før man går på denne talerstolen.

La meg først si at også jeg er glad for at vi igjen har fått på plass en industrimelding. I kjent stil forsøker regjeringen å ta all æren for den. Vi som sitter i salen her, vet at slik er det ikke, men det er bra at den er på bordet i dag.

Det er nå engang slik at i hvert fall vi i Arbeiderpartiet ønsker å bygge dette landet, og vi ønsker selvfølgelig ikke å selge det ut. Jeg ser at det harseleres med det også. Men det er bare nettopp på grunn av at vi beskriver den politikken som har vært ført disse fire årene, at vi sier det og er bekymret for det. Det er viktig at vi har sterke og gode bedrifter i Norge, og ikke minst er det viktig med hensyn til arbeidsplassene.

Jeg må bare si at jeg er bekymret hvis denne regjeringen skal fortsette, med tanke på en del av de tingene som skal skje. Man kan i hvert fall ikke slå seg på brystet og si at man har lyktes med den strategien man har lagt til grunn så langt – som har vært skattekutt. Da skulle en tro at det hadde blomstret ute i landet, selv om vi har hatt en krise. Men slik er det ikke. Man står på denne talerstolen i dag og prøver å fortelle at alt går veldig bra ute, og at det nesten er slik at det er lav arbeidsledighet. Ja, den er litt lavere, men det er fortsatt en rekordhøy arbeidsledighet, og det er ikke sysselsettingsvekst. Hvis man ikke tar det inn over seg, har man en kjempeutfordring. Det skapes nesten ikke arbeidsplasser under denne regjeringen. Det ble skapt fem ganger flere arbeidsplasser under den rød-grønne regjeringen – det er fakta – og to tredjedeler av dem var i privat sektor.

Så kan man hovere og finne dårlige eksempler på at regionale utviklingsmidler ikke slår bra til, og bruke det mot ordningen. Men vi som har sittet ute i kommunene og sett at det kan brukes til veldig mye bra, også for å legge til rette for arbeidsplasser, vet hvor viktig slike midler kan være.

Så til hovedpoenget mitt, CO2-kompensasjonsordningen. Vi husker alle hva som skjedde høsten 2013, da man var i ferd med å rasere kraftkrevende industri. Jeg må bare si at jeg ikke er imponert over den jobben som er gjort så langt. Når man også er så lite framoverlent i denne meldingen når det gjelder ordningen framover, bekymrer det meg at man ikke klarer å komme på plass og være mye tydeligere på hva dette betyr. Det betyr noe for 11 000 arbeidsplasser ute i landet at vi får en god ordning for CO2-kompensasjon i framtida.

Statsråd Monica Mæland []: La meg si innledningsvis at jeg synes det har vært en god debatt, og jeg er helt enig med næringskomiteens leder, Pollestad, i at alt i alt er det stor enighet. Og jeg er glad for at regjeringen får tilslutning til sin politikk, for den bygger på industriens innspill, industriens politikk, og det er det vi har utarbeidet.

Jeg blir litt overgitt over disse stadige påstandene om at meldingen kommer for sent. Stortinget er ved veldig mange anledninger varslet, både om når vi begynte arbeidet, og når vi hadde planlagt å slutte det. Så får vi jo bare konstatere at man i denne regjeringsperioden har fått en industrimelding. Man fikk det ikke under åtte rød-grønne år, selv om man nå later som noe annet.

Det er også en fascinerende historiebeskrivelse av permitteringsreglene. Det er riktig at det var uenighet, men jeg må bare si at hvis regjeringen hadde gjort det Arbeiderpartiet ønsket i 2014, ville mange flere ha mistet jobben, for de ville jo ha brukt opp permitteringstiden mye fortere, og vi hadde mistet viktig kompetanse i industrien. Vi sa hele tiden at vi skal endre det når vi mener det er grunnlag for det, og det gjorde vi. Men 50 000 jobber lar seg ikke erstatte over natten.

La meg også ta en visitt innom skatt. Det fungerer ikke, påstås det. Da lurer jeg litt på hvem man snakker med, hvem man besøker, og hvilke innspill man får. Dette er ikke en teoretisk øvelse, det er virkeligheten for bedrifter der ute. Formuesskatten er virkelig for norskeide bedrifter. De treffes av den, utenlandske bedrifter gjør det ikke. Det er bedrifter som sliter, som ikke henter ut utbytte og lønn, men som henter ut penger for å betale formuesskatt. Jeg har møtt bedriftseiere som sier at alternativet til formuesskatten var å investere i en maskin. Så det virker å endre den.

Arveavgiften virker. Vi har mange familieeide bedrifter som ble truffet av arveavgiften, som forhindret helt nødvendige generasjonsskifter. Det er klart at det virker når den fjernes. Jeg antar at det er derfor ingen har foreslått å gjeninnføre den. Og jo, det er forskjell på å betale 28 pst. og 24 pst. selskapsskatt. Det er en stor forskjell for dem som faktisk betaler den. Så dette er ikke noen teoretisk øvelse. Det å senke skatter og avgifter virker, og derfor har vi gjort det.

Derfor har innspillene fra industrien i dette arbeidet også vært at de ønsker lavere skatter og avgifter, mer satsing på samferdsel og mer næringsrettet forskning. Det har vært hovedmeldingen fra industrien når vi har spurt dem.

La meg også ta ett punkt om forenkling. Det ble sagt at den rød-grønne regjeringen forenklet for 5 mrd. på to år. Så vidt jeg vet, satt den rød-grønne regjeringen i åtte. Man gjorde 5 mrd. på åtte år, og da kan man vel knapt klandre denne regjeringen for å gjøre 10 mrd. på fire. Jeg er utålmodig. Jeg vil videre. Forenkling er kjempeviktig. Vi skal ikke ta æren for det vi ikke har gjort, men for det vi har gjort.

La meg bare avslutte med å si at Toppindustrisenteret ikke var etablert for ett år siden, og det er industrien selv som har spilt det inn. Og med det: Takk for godt samarbeid med komiteen gjennom snart fire år.

Else-May Botten (A) []: Jeg vil starte med oppslaget i Klassekampen, som mange fra Høyre har fått med seg. Det er veldig bra at man leser i media, men det er ikke alltid det der står helt eksakt hva man har sagt. Jeg vil presisere at det som var viktig for meg å få fram i den artikkelen, var at det må være mulig både å være liten, mellomstor og stor, og at vi må ha et virkemiddelapparat som bygger opp under det. Det hjelper ikke bare å ta sjugangen på etablerertilskudd fra 2011 og fram til nå. Det er ikke sikkert man bygger de største vinnerne, men vi må se på hvilke andre muligheter av tilskudd, av virkemiddelapparat, som kan bygge opp under også det – ikke bare nasjonale vinnere, men også internasjonale store vinnere. Jeg tror vi må klare begge deler.

Til Helge Orten, som snakket om NTP: Ja, NTP ble laget av forrige regjering, men man har ikke akkurat overoppfylt NTP, i hvert fall ikke i det fylket Helge Orten kommer fra. Helge Orten sto selv og sa at nå kommer det nye prosjekter med, men man har faktisk ikke levert på det man skulle ha gjort de fire årene som nå har vært. E39, krabbefelt over Ørskogfjellet, er et godt eksempel på det – dessverre.

Til IKT-studieplasser: Der har Arbeiderpartiet foreslått gang på gang helt konkret 1 000 flere studieplasser enn det regjeringen har gjort.

Til Bjørnstad og rekordhøy ledighet: Ja, den rekordhøye ledigheten har heldigvis blitt mindre. Det var rekordhøy ledighet i juli i fjor, men ledigheten har blitt litt mindre. Det er veldig bra. Men det var altså Høyre og Fremskrittspartiet som satt i regjering for ett år siden også, så man må faktisk tenke at man har sittet på post når den utfordringen var størst. Og så kan man jo lure på hva som har bidratt til at vinden har snudd, om det er regjeringen, eller om det er andre ting.

Så til industrimeldingen, som man skryter av at man nå har fått til. Jeg må bare minne om at Trond Giske la fram en stortingsmelding i 2013 som het Mangfold av vinnere. Det var en industrimelding som hadde en bred satsing, som regjeringen fort la i skuffen, og de har hvilt på laurbærene helt fram til nå.

Så til det fantastiske regelrådet som næringsministeren har etablert, og som skulle bidra til stor framdrift på forenkling. Det som jeg viste til i stad i innlegget mitt, var at 1. januar 2011 begynte man en satsing på forenkling. Fra 1. januar 2011 til 2013 hadde man forenklinger på 5,5 mrd. Fra 2013 og fram til nå har man hatt forenklinger av en størrelse på 7 mrd. kr. Det betyr at man har hatt et mye senere tempo med denne regjeringen enn de to siste årene, som det var vist til, med vår regjering.

Ingunn Foss (H) []: Representanten Odd Omland sa i sitt innlegg at regjeringspartiene driver med selvforherligelse av næringspolitikken sin og skryter hemningsløst av sin politikk. I dag står det i avisen Fædrelandsvennen:

«Vi var tidlig ute med mer målretta tiltakspakker som hadde bidratt til lavere ledighet, slik vi gjorde i 2009 da vi reddet Alcoa Lister, Bildelfabrikken og skapte aktivitet i alle kommunene.»

Jeg har nå i dag snakket med flere som kjenner denne saken, og det er veldig få som kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Bildelfabrikken gikk faktisk konkurs i 2009. Kundene, som var BMW, Ferrari og Porsche, gikk sammen med ansatte og andre inn og garanterte for videre drift, og bedriften kom på beina igjen og drives i dag videre av Benteler. Så kan representanten Odd Omland fortelle hva de gjorde for å redde Alcoa på Lista og Bildelfabrikken, eller er dette også bare retorikk uten rot i virkeligheten?

Ketil Kjenseth (V) []: Siden Venstre nå ifølge Dagens Næringsliv har etablert en bestevennstrategi, må vi jo også snakke litt pent om hva vi mener vi får til sammen med regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og med Kristelig Folkeparti, og jeg synes at vi får til mye.

Så må vi skue noen år tilbake. Hvis vi går åtte år tilbake, var vi innom en finanskrise, og så kan en si at det har vært en oljepriskrise nå. Men når Arbeiderpartiet messer og messer om den arbeidsledigheten: Ja, den er dessverre litt for høy. Men i mitt fylke, Oppland, er den rekordlav, ikke rekordhøy. I mai nå i 2017 var den på 1,5 pst, i mai 2009 var den på 2,8 pst, så det bildet er ikke helt entydig.

Så var næringsministeren innom forskning. Under den rød-grønne regjeringa var det vel et hvileskjær i forskningen, og det ble vel uthvilt faktisk også i den regjeringa. Nå er det en betydelig opptrapping. Det kommer næringslivet til gode, det kommer, som representanten Kjerkol var inne på, også sykehussektoren, helsesektoren og den framtidige helseindustrien til gode.

Så tilbake til Oppland, hvor vi har mer enn 5 200 småbedrifter med færre enn 10 ansatte. I Hedmark tror jeg det er nesten like mange, så det er et betydelig antall. I hvert fall er de sjeleglad for å få mindre formuesskatt, for de er ikke av dem som streber etter å ta ut utbytte. Nei, tvert imot, de skal investere i driftsmidler, i bygg, i anlegg og ikke minst i ansatte, og reiselivsnæringen går så det suser. De henter kunnskap fra mange andre land, ansatte fra mange andre land. De er helt avhengige av det. Når arbeidsledigheten er så lav som den er i Oppland nå – og i Hedmark – er vi helt avhengige av mobilitet i arbeidsmarkedet.

Så kan vi vise til noe som ikke direkte hadde med næringspolitikk å gjøre, men veibruksavgiften ble gjeninnført på biodiesel i 2008, var det vel, og det førte til at industriell biodrivstoffproduksjon i Norge ble fullstendig parkert akkurat da de var i ferd med å sette opp en fabrikk. Hadde vi hatt en fabrikk på plass, hadde vi hatt mye mer produksjon av det i Norge i dag. Men det var mange faktorer som ikke akkurat brakte oss framover, for Venstre sin del. Vi har gode venner nå, vi har aldri forhandlet om dette med Arbeiderpartiet. Det kunne hende vi hadde fått til noe lignende, men jeg er litt usikker på om vi skal tørre å ta den sjansen, når vi ser tilbake.

Kristin Vinje (H) []: Grunnen til at jeg tok ordet, var at både representanten Pollestad og representanten Juvik tydeligvis irriterer seg over at vi bare står her og skryter av oss selv, og at vi ikke tar alvoret i den situasjonen vi står i, inn over oss. Men da tror jeg ikke verken Pollestad eller Juvik har lest hva som står i meldingen, eller hørt hva vi faktisk sier, for vi sier helt klart og tydelig at vi står overfor en omstilling, og vi er tydelige på at vi må inn i det. Det er derfor vi kommer med denne meldingen og uttrykker situasjonen og kommer med konkrete tiltak for nettopp å møte den omstillingen vi står i.

Så må det være lov til å uttrykke at man gleder seg over at ledigheten går ned, at veksten går opp, og at vi får flere i jobb.

Når det gjelder regjeringens FoU-politikk, er det ikke bare vi som skryter av den. I forbindelse med 2017-budsjettet kunne vi i NIFUs statsbudsjettanalyse lese at aldri har FoU-utgiftene utgjort en større andel av statsbudsjettet. Det er rett og slett slutt på jojo-budsjetter når det gjelder investeringer i forskning og utdanning. Investeringene i forskning og utdanning når nye høyder. Direktøren i Forskningsrådet sa i forbindelse med dette statsbudsjettet:

«En slik forutsigbarhet har vi aldri opplevd før! Vi har aldri opplevd faktisk å ha noe som ligner på flerårsbudsjetter for forskning.»

Det er betegnende.

Vi har satset på forskning fra første dag. Allerede i det justerte budsjettet for 2013 «rampet» vi opp med en halv milliard kroner i forhold til det budsjettet som ble lagt frem av den rød-grønne regjeringen. Og vi har fulgt opp i hvert eneste budsjett siden. Miljøene ser det, statistikken viser det. Det er en viktig del av det å forberede seg på fremtiden og det å kunne skape nye jobber og sikre velferden.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg skal straks takke for debatten, men jeg synes det er et par ting som henger igjen fra debatten. Det er bl.a. det at fortsatt går flere arbeiderpartipolitikere opp på talerstolen og snakker om rekordhøy arbeidsledighet. Hvis det ikke er lov til å si at noen har tungt for det, får jeg heller si at det er bruk for voksenopplæring i denne sal. For det er sånn at arbeidsledigheten i mai var på 2,6 pst. – ned fra 2,9 pst. i mai i fjor. Hvis det er rekordhøyt, er det faktisk ikke mulig – jeg husker, til tross for min relativt unge alder, at arbeidsledigheten har vært høyere enn 2,6 pst., så det kan ikke stemme.

Jeg tror det er sånn at når man har gått tom for argumenter, begynner man med retorikk. Da begynner man å snakke om selvskryt hos den andre parten istedenfor å snakke om sin egen politikk. Det har denne debatten båret preg av på slutten.

Representanten Botten sa at Trond Giske hadde klar en industrimelding. Det er ikke riktig. Det var en veldig generell næringsmelding, som oppsummerte tiltak, strategier, handlingsplaner etc. Det var ingen industrimelding, det var en melding uten konkrete forslag og tiltak.

Så henger fortsatt mitt tidligere spørsmål til representanten Botten igjen i luften. Uansett om man mener staten bør håndplukke selskaper eller ikke – det er mulig det er feilsitering – er det i hvert fall noe i det, at det er staten som skal gå inn og på en eller annen måte plukke ut hvem som skal få, og hvem som ikke skal få. Når man beskylder oss for en for passiv næringspolitikk, må det bety at man mener at noen får for mye. Hvis man skal drive en mer spisset næringspolitikk, må man prioritere. Noen må få mer, og noen må få mindre. Da synes jeg godt representanten Botten eller andre fra opposisjonen kan svare på hvem de synes – med dagens regime – får for mye fra SkatteFUNN, for mye fra Brukerstyrt innovasjonsarena, hvem som får for mye av skattelettelsene, hvem som får utnytte for mye av samferdselsløftet de siste årene. Det er sånn at hvis man skal prioritere noe opp, må noe annet prioriteres ned. Hvem disse taperne i framtidens næringsliv skal bli, får vi ikke svar på. Det får ikke Stortinget svar på. Man får høre at mange skal løftes opp. Men hvis man da løfter opp noen, er det på bekostning av noen andre. Men hvem de andre er, får vi ikke svar på.

Til slutt vil jeg få lov til å takke for en god debatt og, som jeg sa innledningsvis også, for et godt arbeid i komiteen knyttet til denne saken.

Helge Orten (H) []: Jeg tenkte bare å runde av for min del også. Det var en interessant debatt, jeg synes det er kjekt å få lov til å diskutere litt næringspolitikk og ikke bare samferdselspolitikk, selv om det er to sider av samme sak.

Jeg registrerte at representanten Pollestad var litt misfornøyd med at kanskje noen av oss virket litt fornøyd. Det er mulig at han forvekslet fornøyd med entusiastisk. Vi snakket om omstilling og behovet for omstilling allerede lenge før valget i 2013. Vår politikk er innrettet på at vi måtte igjennom en omstillingsfase. Derfor er det viktig for oss å sørge for at vi har en sterk satsing på samferdsel, som en viktig del av næringspolitikken. Derfor er det viktig for oss å ha en rekordhøy satsing på innovasjon, forskning, utvikling og SkatteFUNN, fordi det bidrar til omstillingsprosessen. Derfor er det viktig å satse på realfag, på fagkompetanse, på yrkesfagene og sørge for at industrien har de fagarbeiderne de skal ha, og den kompetansen de trenger, for å utvikle seg videre. Derfor er det også viktig for oss å sørge for å redusere formuesskatten, rett og slett fordi hvis vi lar bedriftene beholde mer av kapitalen sin, er jeg ganske overbevist om – iallfall ut fra alle tilbakemeldinger som jeg får gjennom mine bedriftsbesøk – at da bruker bedriftene de pengene fornuftig, til å trygge eksisterende arbeidsplasser, til å stimulere til innovasjonsaktiviteter, til å sørge for at man skaper nye jobber og nye produkt og til å sørge for at nye arbeidsplasser, og lønnsomme arbeidsplasser, kommer på plass.

Den entusiasmen jeg viste for den politikken – hvis det ble oppfattet som at jeg er fornøyd, er det feil: Jeg er fornøyd med at vi har fått til såpass mye som vi har gjort, men jeg er ikke fornøyd med at vi skal ha kommet i mål, for det har vi ikke. Den dagen vi er i mål, skal jeg love både Pollestad og andre at da slutter jeg i politikken. Det som er viktig her, er å fortsette med den politikken, for det er nettopp denne politikken som bedriftene våre og næringslivet vårt etterspør for å bidra til at vi fortsatt kan ha et trykk på omstillingsprosessene, for at vi fortsatt kan ha trykk på det å skape nye arbeidsplasser. Derfor er jeg entusiastisk, og derfor er jeg også fornøyd med at vi greier å gjennomføre den politikken vi gikk til valg på i 2013. Det mener jeg må være helt innafor.

Så et lite innspill til representanten Juvik. Jeg synes det er ganske lite opplysende i debatten hele tiden å sammenligne jobbskaping – den jobbskapingen vi ser nå, i en situasjon med et dramatisk fall i oljeprisen, og en situasjon de foregående ti–femten årene med rekordhøy oljepris og en stor vekst innenfor den sektoren. Det blir som å sammenligne epler og pærer – og det opplyser ikke debatten.

Gunnar Gundersen (H) []: Hvis selvskryt er å erkjenne utfordringer, lurer jeg på om en del rød-grønne talere gjør det, når man sammenligner oljeprisfallet som vi har opplevd, med det som kom med finanskrisen. Hvis man mener at det å si at vi traff med medisineringen, vi traff med doseringen, og vi kom med tiltakene til rett tid, er selvskryt, da erkjenner jeg at vi faktisk skryter litt.

Jeg synes også det er litt morsomt når representanten Botten snakker om moll. Det må i tilfelle være da jeg omtalte hva Arbeiderpartiet faktisk skrev i sin merknad. De skrev: «har reagert for sent, for svakt og for lite målrettet». Da spør jeg: Erkjenner ikke Arbeiderpartiet at det å satse på samferdsel og infrastruktur som bedriftene ber om, satse på næringsrettet forskning og utvikling, satse på målrettede skatteletter som gjør at industrien og næringslivet beholder mer av skattene selv, er aktiv næringspolitikk? Er det sånn at jo snevrere man gjør politikken og tiltakene, jo mer aktivt er det? Hvem skal bortprioriteres når man prioriterer? For det må man også erkjenne, at hvis man skal prioritere noen, så må man bortprioritere andre. Det får vi ikke svar på. Det er det interessante, som også saksordføreren var inne på. Det er det interessante ved å diskutere den prioriteringen som tydeligvis Arbeiderpartiet er inne på.

Jeg merker meg at representanten Botten trekker seg litt fra uttalelsen i Klassekampen, men det er nok av utsagn i industriinnstillingen som peker i samme retning. Man tror man har en glasskule. Man peker på hydrogen. Jeg har kjempetro på hydrogen, jeg, men jeg er ikke i stand til å si om det er mye bedre enn alt annet. På Hamar, i mitt hjemfylke, snakker man om spillindustrien som framtidens store industri. Jeg ser at det er et veldig aktivt miljø, som utvikler veldig mye interessant, men jeg kan ikke si om de er bedre enn alle andre.

Jeg synes Heidi Nordby Lunde sa det veldig godt: Politikere er ikke godt egnet til å plukke vinnere, men markedstapere er godt egnet til å plukke politikere som deler ut penger til dem. Det er de veldig gode til, og det har vi sett mange eksempler på.

Jeg vil gjenta det jeg sa som avslutning i mitt innlegg: Arbeiderpartiets signal om at de skal håndplukke de bedriftene som skal støttes, er et varsel om framtidige katastrofer og et signal om et nasjonalt feilsteg av store dimensjoner og konsekvenser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 11–13.