Stortinget - Møte onsdag den 21. juni 2017

Dato: 21.06.2017
President: Sverre Myrli
Dokumenter: (Innst. 487 S (2016-2017))

Innhold

Sak nr. 4 [15:40:50]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden mv. (Innst. 487 S (2016-2017))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Andre visepresident Marit Nybakk (A) []: Jeg har hatt mange innlegg fra denne talerstol. Det har vært om alt fra Sør-Afrika til arbeidsplasser i Oslo. Jeg hadde egentlig ikke tenkt at det siste innlegget mitt skulle være om forretningsordenen, men slik ble det. Regler er også forutsetning for demokrati.

Reglementskomiteen ble oppnevnt av presidentskapet 16. juni 2016, og vi skulle fremme forslag til endringer i Stortingets forretningsorden. Vi fikk også i oppdrag å fremme forslag til endringer i § 9 i reglement om register for stortingsrepresentanters verv og økonomiske interesser i indirekte eierskap, samt forslag til endringer i stortingsgodtgjørelsesloven. Det siste, komiteens forslag til endringer i stortingsgodtgjørelsesloven, ble behandlet som egen sak i forrige uke. Komiteen har vært sammensatt av én representant fra hvert parti pluss undertegnede.

Presidentskapet har i all hovedsak fulgt flertallet i reglementskomiteens anbefalinger, men på noen få punkter har også presidentskapet delt seg i et flertall og et mindretall. Presidentskapet har ellers foreslått endringer og justeringer på noen få punkter. Vi legger bl.a. opp til at det foretas en kartlegging av rutinene for avstemming i andre lands parlament, og at det i neste stortingsperiode foreslås alternativer til dagens praksis. På denne bakgrunn er det litt merkelig at SV i dag fremmer helt konkrete forslag til nye voteringstidspunkter, tatt i betraktning at vi nå foreslår at det utredes.

Presidentskapet mener også at reglementskomiteens forslag om endrede frister i budsjettbehandlingen bør utredes nærmere. Så foreslår vi at regelen om at alle partier skal være representert i finanskomiteen, skal formaliseres. Alle partier skal fremdeles ha rett til medlemskap i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Valgkomiteen kan på nærmere bestemte vilkår gjøre unntak fra plikten til å være representert i finanskomiteen eller samtykke til at finanskomiteens medlem også er medlem av en annen fagkomité.

Det foreslås ikke endringer i antallet faste komiteer. Det har virkelig vært drøftet ganske grundig. Men det foreslås en rekke justeringer i saksfordelingen mellom komiteene, og her viser jeg til innstillingen og går ikke nærmere inn på dette.

Et flertall i presidentskapet foreslår at mindretallsrettighetene i kontroll- og konstitusjonskomiteen tydeliggjøres, slik at det presiseres at mindretallets rett til å iverksette undersøkelser også gjelder etter at en sak er åpnet. Her var det enstemmighet i reglementskomiteen, men det er et mindretall som går inn for noe annet i presidentskapet.

Vi mener det skal innføres en frist – 10. april – for når proposisjoner og meldinger samt representantforslag og interpellasjoner må være fremmet for at de skal kunne påregnes å bli behandlet før Stortinget går fra hverandre i juni. Jeg understreker at det ikke vil være noe i veien for å fremme saker etter denne fristen, men man kan da ikke påregne at saken blir behandlet av Stortinget før sommeren. Dette er egentlig en formalisering av praksis. Unntak gjøres naturligvis for saker som etter fast praksis legges fram i mai og juni, som f.eks. revidert nasjonalbudsjett.

Taletiden for første innlegg i såkalte frie debatter foreslås redusert til 15 minutter. Dersom det foreligger et debattopplegg, vil det likevel være adgang til å fastsette lengre taletid, så i praksis er ikke dette den helt store forskjellen.

Ellers foreslås nå debatter etter muntlige redegjørelser som føres opp til behandling i et senere møte, omfattet av reglene for alminnelige politiske debatter. Det betyr at de begrensningene som gjelder i taletid på disse debattene, ikke vil gjelde parlamentariske ledere. Det betyr altså at parlamentariske ledere heretter vil få utvidet taletid, altså flere innlegg, i flere debatter enn det som har vært tilfellet i dag.

Det foreslås også at samtlige endringer trer i kraft samtidig med at det nye Stortinget trer sammen i oktober 2017.

La meg ellers avslutningsvis understreke at vi i prosessen har hatt nær kontakt særlig med partigruppene. Både har de enkelte medlemmer hatt det underveis, i tillegg til at selve komitéinnstillingen ble sendt til samtlige partigrupper for behandling. Det er vårt inntrykk at de har vært behandlet på en ganske grundig måte før den etterfølgende saksbehandlingen i presidentskapet.

Fjerde visepresident Ingjerd Schou (H) []: Jeg har lyst til å starte med å takke leder av reglementskomiteen, Marit Nybakk, for å lose dette arbeidet gjennom i reglementskomiteen. Selv om representanten selv kanskje synes det er noe rart at det er denne saken representanten avslutter sin karriere på Stortinget med etter 31 år, må jeg si, som medlem av reglementskomiteen, at det var svært passende, for i en sak som dette, handler det også om å ha med seg historien – og det har lederen av reglementskomiteen hatt med seg i rikt monn. Så tusen takk for det arbeidet.

Reglementskomiteen har avgitt sin innstilling til presidentskapet, og det er presidentskapet som legger fram saken i dag. Jeg skal starte med å ta opp forslaget som Høyre står bak særskilt i innstillingen.

Vi har i det arbeidet i reglementskomiteen hørt komiteene. Medlemmene av komiteene har hatt anledning til å reflektere i fire år over om det sakskomplekset man har hatt ansvar for i komiteene, har vært tilfredsstillende, eller om man har gjort seg andre erfaringer underveis i det arbeidet. Det er riktig som saksordføreren også har presentert, at partigruppene har vært nøye involvert i dette arbeidet og underveis i arbeidet.

Jeg synes saksordføreren på en glimrende måte har redegjort for de drøftinger og diskusjoner vi har hatt i reglementskomiteen. Det kan være verdt å minne om at valgting er over storting, og at storting skal reflektere det styrkeforholdet som velgere i et valgting har sammensatt Stortinget med. Det er særlig tre områder hvor Stortinget har sitt helt opplagte og selvstendige ansvar. Det er å gi landet et statsbudsjett, derav at det er en plikt å sitte i finanskomiteen. Den andre plikten er selvfølgelig at vi skal lage, endre og justere lover i den grad det er nødvendig. Og det tredje er å ha kontroll med at forvaltningen faktisk gjennomfører de vedtak som gjøres i Stortinget, og som sånn sett er en overordnet styring av forvaltningen.

Det har, som saksordføreren også påpekte, vært diskusjon om komitéstrukturen, men vi har valgt å holde på den komitéstrukturen som er, med mindre justeringer i ansvarsområdene. Vi har også diskutert det som går på høringer, og anbefaler at som hovedregel bør høringer finne sted på tidspunkt hvor det ikke er møter i plenum. Det er unntak der hvor det er særlige grunner, men hovedregelen er at representanter, om man er i en enmannsgruppe eller i en stor partigruppe, skal ha anledning til å følge forhandlingene i plenum.

Det har både i dette storting og i det foregående storting vært debatter om voteringstidspunktene. For Høyres del er vi nå godt tilfreds med at det faktisk blir erfaringsinnhenting fra andre lands parlamenter og en gjennomgang av når voteringene bør finne sted. Jeg tør minne om at dagens ordning kan ha både fordeler og ulemper, men det å legge voteringene til andre tidspunkter har også noen konsekvenser som kan binde opp representantene i større grad enn dagens organisering. Det vil neste periode, neste presidentskap og neste storting få til framleggelse.

Vi må tilbake til 1889 i teksten hvor man hadde én times maksgrense for taletid, og at andre innlegg måtte begrenses til 20 minutter. Det er relativt revolusjonerende når vi går fra 30 minutter til 15 minutter, men det er det vi foreslår i denne saken.

Jeg skal ikke komme så veldig mye mer inn på de andre områdene, for det har saksordføreren redegjort godt for. Men jeg tør minne om at særlig det som går på budsjett for Stortinget, er lagt til finanskomiteen, som har de øvrige finansinnstillingene, og at det som går på kongehuset, som har ligget til kontroll- og konstitusjonskomiteen, går til kommunalkomiteen. Det samsvarer godt med det ansvarsområdet som ligger i Kommunaldepartementet.

Ellers er det redegjort godt også for de drøftinger og diskusjoner som vi har hatt i reglementskomiteen, og som jeg regner med at man ved slutten av neste periode også vil ha en fornyet gjennomgang av fordi erfaringer hele tiden høstes underveis.

Presidenten: Fjerde visepresident Ingjerd Schou har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Jeg har hatt gleden av å sitte i reglementskomiteen når vi har arbeidet oss gjennom muligheter for forbedringer og justering av Stortingets arbeidsmåter, et interessant og – jeg vil si – nyttig arbeid på tampen av en periode. Arbeidet har vært godt ledet av stortingsrepresentant Marit Nybakk.

La meg konsentrere meg om noen av forslagene.

Det har blitt vurdert om ansvaret for plan- og bygningsloven bør samles i én komite. Jeg tilhører mindretallet som mener at energi- og miljøkomiteen fortsatt bør ha ansvaret for å behandle saker som gjelder regional planlegging. Dette handler svært ofte om viktige miljøpolitiske føringer.

Kristelig Folkepartis stortingsgruppe anbefaler imidlertid at kulturminnefeltet godt kan overføres til familie- og kulturkomiteen. Det vil gi større muligheter til å se kulturminner i sammenheng med kulturfeltet for øvrig.

Det aller viktigste for mitt parti er likevel at vi må ha en fagkomité med et klart barne- og familieperspektiv. Vi ønsker av den grunn sterkt at barnehagesektoren også i framtida forblir i familie- og kulturkomiteen. Barnehage er noe annet en skole. Det er noe annet enn utdanning. Barns lek må fortsatt ha forkjørsrett. Det er synd at det bare er Kristelig Folkeparti og Senterpartiet som ser dette poenget.

Det kan høres tilforlatelig og logisk ut at alt som har med Forsvaret å gjøre, behandles i forsvarskomiteen. Vi mener at Ombudsmannen for Forsvaret, som har en helt annen rolle enn den rent forsvarspolitiske, bør sortere under kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har en viktig oppgave, men det kan være fristende til tider å hevde at de skal håndtere både det ene og det andre. Kristelig Folkeparti mener at kontrollkomiteens undersøkelser og arbeid bør være begrenset til forhold som kan tenkes å føre til konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar for regjeringens medlemmer.

I et velfungerende folkestyre er flertallets behandling av mindretallet en prøvestein på takhøyde og reelt demokrati. Fra reglementskomiteens side har det vært viktig å presisere dagens regler slik at det tydelig går fram av forretningsordenen for kontrollkomiteen at mindretallet har rett til å beslutte påfølgende undersøkelser etter at en sak er åpnet.

Vi forstår flertallets logikk i ikke å tillate høringer parallelt med møter i plenum. Likevel mener vi at gjeldende regel må videreføres. Dersom det som hovedregel ikke skal være adgang til å gjennomføre høringer samtidig med møter i plenum, vil representantenes tid i så stor grad bli bundet opp i hovedstaden at det blir vanskelig å ivareta kontakten med eget valgdistrikt. Dessuten vil det svekke komiteenes muligheter til å avholde høringer i travle perioder på Stortinget.

Reglementskomiteen har også diskutert om avstemninger i Stortinget bør avholdes på et bestemt tidspunkt, bl.a. av hensyn til representanter med familie og små barn. Klokka 15 mente vi kunne være hensiktsmessig, og votering dagen etter hvis debatten varer utover kvelden. Vi er likevel enig i presidentskapets innstilling, som vil innhente erfaringer fra andre parlamenter om dette, og følge opp saken i neste stortingsperiode.

Jeg vil til slutt ta opp Kristelig Folkepartis forslag nr. 3, 4 og 5, og så vil jeg benytte anledningen til å takke for meg.

Presidenten: Da har representanten Rigmor Andersen Eide tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marit Arnstad (Sp) []: Lederen i reglementskomiteen, representanten Nybakk, ga en veldig god oversikt over de vurderingene og drøftingene som komiteen har hatt. Jeg skal bare konsentrere meg om noen få punkter som jeg synes det er grunn til å nevne spesielt.

Det ene er at Senterpartiet er veldig fornøyd med at en presiserer at alle partier bør være representert i finanskomiteen. Vi mener at det på mange måter er en av de mest grunnleggende komiteene i Stortinget, og at partiene så langt som mulig bør være representert der, og at det må være helt spesielle grunner for at en ikke er representert i den komiteen.

Når det gjelder komiteenes sammensetning for øvrig, er vi med i enkelte flertall og mindretall i reglementskomiteen, og det gjenspeiles også i presidentskapets innstilling. Vi er en del av det flertallet i reglementskomiteen som ønsker å endre ansvaret for regional planlegging, slik at det blir flyttet fra energi- og miljøkomiteen over til kommunalkomiteen.

Vi er derimot en del av mindretallet når det gjelder spørsmålet om kulturminner, som vi mener fortsatt bør ligge i energi- og miljøkomiteen, og som ikke burde ha vært flyttet over til familie- og kulturkomiteen. Så er det slik at vi sammen med Kristelig Folkeparti ønsker at ansvaret for barnehager fortsatt skal ligge i familie- og kulturkomiteen og ikke flyttes over til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

I tillegg har Senterpartiet det synet at budsjettet for Stortinget og for kongehuset fortsatt bør ligge i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vi har rett og slett litt vanskelig for å forstå hvorfor det blir flyttet. Når det gjelder budsjettet for Stortinget, har det helt siden opprettelsen av kontrollkomiteen ligget i den komiteen. Vi mener at det bør ligge der også i fortsettelsen, og vi fremmer derfor forslag om det. Så er vi en del av det flertallet som ønsker å videreføre mindretallsrettighetene i kontrollkomiteen på en slik måte at adgangen til å åpne sak skal omfatte adgangen til å beslutte undersøkelser etter at saken er åpnet.

Jeg har også lyst til å nevne høringer – komitéhøringer samtidig med stortingsmøter eller utenom stortingsmøter. Senterpartiet er en del av det mindretallet som mener at det også må være mulig å ha høringer samtidig med stortingsmøtet. Jeg må si at jeg er sterkt bekymret for en situasjon der alle høringer skal legges utenom stortingsmøtene. Jeg tror det virker begrensende for de representantene som kommer fra fylker som ligger et stykke utenfor og vekk fra Stortinget, og for deres muligheter til å ivareta gjøremål i sine egne valgdistrikt og fylker. Jeg tror også dette kommer til å svekke komiteens muligheter til å gjennomføre høring i travle perioder på Stortinget, og jeg tror også for det tredje at det kommer til å føre til enormt mange søknader om unntak. Derfor skulle Senterpartiet ha ønsket at § 27 tredje ledd hadde blitt videreført på den måten den er i dag, og ikke bli endret på den måten det foreslås.

Så er det et par ting til: Jeg ser også at en kan mene at det å redusere taletiden slik det foreslås, er et ganske stort steg å ta. Men jeg mener at det er fornuftig. Jeg mener at det er mulig og fornuftig at talsmenn får en ramme på 15 minutter til å framføre sine holdninger, uansett hvilken komité de sitter i. Jeg tror også det er fullt mulig for de aller fleste å framføre et godt og helhetlig budskap på den tida. Til dem som måtte være bekymret for at det fører til mindre debatt i Stortinget, må jeg si at jeg vil heller henstille til at flere av komiteene oppmuntres til å ta flere replikkvekslinger. I denne perioden har det vært altfor mange komiteer som har kuttet ut replikkvekslinger i sine debatter, og det mener jeg tar vekk en del av dynamikken i debatten i Stortinget.

Til slutt vil jeg også si at ved gjennomgangen av forretningsordenen har en ikke foreslått noen deling av utenriks- og forsvarskomiteen for å opprette en egen forsvars- og beredskapskomité. Det er et av de spørsmålene Senterpartiet synes er interessant, og som vi håper en vil vurdere i løpet av neste periode. Vi tror at det kunne være fornuftig. Med det tar jeg opp de forslagene som Senterpartiet har fremmet i saken.

Presidenten: Da har representanten Marit Arnstad tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre støtter innstillingen, bortsett fra når det gjelder noen vesentlige punkter. Jeg skal prøve å dra oss igjennom dem.

Vi gikk inn i denne stortingsperioden med en diskusjon om hvorvidt Klima- og miljøverndepartementets planavdeling skulle flyttes over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller ikke, noe som veldig mange var imot, bl.a. Venstre. Jeg mener fortsatt at det var et feilgrep, selv om det er regjeringen som beslutter dette selv. Jeg mente den gangen at det var riktig at Stortinget ikke ble med på å gjøre det samme, og at arealplanlegging fortsatt ble sett på som en sentral del av miljøpolitikken – også for så vidt av kulturminnepolitikken – fra Stortingets side.

Det er ingen tvil om at når det gjelder miljø og nedbygging av naturområder, er plan- og bygningsloven og det som skjer der, helt sentralt for å få en større sammenheng. Det er også viktig når vi skal se på utvikling rundt byområder og det som er sentrale deler av klimapolitikken.

Venstre kommer til å støtte at regional planlegging fortsatt blir liggende i energi- og miljøkomiteen, og at Stortinget ikke deler opp dette politikkområdet. Bare fordi regjeringen gjorde en feil, trenger ikke Stortinget å følge etter og gjøre den samme feilen. Vi bør holde fast på hvordan dette bør være.

Noe av den samme argumentasjonen ligger også i kulturminnepolitikken. Man skal huske på at et av de viktigste klimatiltakene som IPCC peker på, er at man bedre skal ivareta den eksisterende bebyggelsen. Og kulturminnepolitikken handler jo i veldig stor grad om å unngå tap av kulturminner og se plan- og bygningsloven i sammenheng med det som er kulturminnevern. Så vi mener at det også bør være en del av energi- og miljøkomiteens ansvarsområde. Det er der den hører hjemme, sammen med arealplanlegging. Hvis det flyttes over til familie- og kulturkomiteen, tror jeg at det blir fokusert mer på det som er kulturdelen, dvs. ivaretagelse av de historisk viktigste byggene, og ikke på det som er mye av striden: den daglige kampen for å ivareta og unngå tap av kulturminner. Så der vil vi støtte Senterpartiets forslag om at kulturminnevern fortsatt skal ligge i energi- og miljøkomiteen.

Vi har et eget forslag der vi mener at det hadde vært en fordel om innvandringssaker og det som handler om integrering, kan deles opp. Det vil si at integreringssaker bør ligge i kommunal- og forvaltningskomiteen. Integreringspolitikken er en helt sentral del av et kommunalt og regionalt ansvar. Men det som handler om innvandring, hører i mye større grad hjemme i justiskomiteen. Vi har et eget forslag, som er levert inn i dag, om akkurat det. Jeg tror det vil være en fordel, både for å fokusere sterkere på integrering og for å tydeliggjøre den juridiske delen, som er en veldig sterk del av innvandringspolitikken.

Et par saker til: Vi vil støtte SVs forslag om et lobbyregister, selv om det er dilemmaer om hvordan man gjennomfører det. Man finner eksempler på at dette gjøres. Dette handler om å finne grenseganger som aldri kan bli helt perfekt, men som allikevel vil sikre en mye større åpenhet enn det vi har i dag.

Det siste jeg vil ta opp, er Venstres forslag om at også komitémøtene på Stortinget, som er vårt øverste folkevalgte organ, vårt parlament, skal være åpne. Det er en stor endring for alle folkevalgte organer, og det blir alltid stor motstand mot å gjøre den endringen, men jeg vet i hvert fall ikke om noen eksempler på at man har endret tilbake, at man har angret på åpenhetslinjen, eller at man har funnet at arbeidet i parlamentet ble dårligere. Det er mange parlamenter – det vet kanskje presidenten bedre enn meg – som har åpne møter, og vi bør i hvert fall sette i gang forsøk med det med det samme. Det er en kjensgjerning at altfor mange nyheter fra Stortinget handler om lekkasjer. Slik burde det ikke være.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil òg vise til leiaren av reglementskomiteen, Marit Nybakk, sin særdeles bra presentasjon. Ho gav ei god oppsummering av kva som har vore arbeidd med, kva for utfordringar vi har sett på. Så eg skal berre leggje til nokre kommentarar.

For det første synest vi i SV at det har vore ein veldig god prosess rundt dette med rapportering av representantars økonomiske interesser, pluss ein god gjennomgang av korleis betaling av lønn skal skje etter avslutta verv – avkorting mot andre inntekter osv. Eg trur vi har fått på plass eit system som er godt. Det kan godt hende at det finst enkelte smutthol nokre stader, men dette er ein god start som vi kan jobbe vidare ut frå. Det vil sørgje for ein større legitimitet bak dei vedtaka som Stortinget gjer når vi har ei såpass klar plikt på oss til å rapportere dei økonomiske interessene. Det vil ikkje vera noko tvil rundt visse avgjerder.

Når det gjeld komitésamansetting, går vi imot å flytte planlegging til kommunal- og forvaltningskomiteen frå energi- og miljøkomiteen. Vi har mykje av den same grunngivinga som Ola Elvestuen presenterer her. Spesielt etter den store Rio-konferansen på 1990-talet og heile Lokal Agenda 21-prosessen osv. skulle ein integrere miljøaspektet i all planlegging i samfunnet. På mange måtar opplever vi dette steget bort frå energi- og miljøkomiteen og over i kommunal- og forvaltningskomiteen også som eit steg bort frå å tenkje miljø i all planlegging vi gjer.

Vi går også imot – men det er heldigvis eit mindretalsforslag – å flytte innvandringssaker, eller asylsaker, til justiskomiteen. Vi meiner desse tinga bør bli sett i samanheng og bør vere ein del av kommunal- og forvaltningskomiteen.

Så er det jo gledeleg at det ser ut til å vere eit ganske tydeleg fleirtal for at barnehage endeleg skal kome der det høyrer heime, nemleg at ein ser dette i samanheng med utdanning. Barnehagen er ein del av utdanningssystemet vårt. Rett nok lærer ein gjennom dei minste barnas måte å lære på, altså gjennom leik, men dette er for lengst blitt ein del av ansvarsområdet til utdanningsministeren. Det er på tide at også dette blir sett i samanheng med utdanningssystemet elles.

Så vil eg berre knyte nokre kommentarar til dei andre stridsområda, dersom vi kan kalle det det. Det har ikkje vore høg temperatur og strid i komiteen, det har vore eit godt samarbeid der, men det har vore nokre ulike vurderingar. Når det gjeld høyringar f.eks., er det eit ønske om å ta meir av høyringane utafor tida da det er møte i salen. Det betyr at vindauget for å ha høyringar vil bli mykje meir avgrensa. Det betyr at høyringane vil vere på dei dagane og tidspunkta på døgnet der vi vanlegvis gjer andre ting. Det vil nok bety at det, spesielt i hektiske periodar, vil bli gjennomført færre høyringar, altså at komiteane vil avgrense si vurdering av kva tid det er nødvendig med høyringar, fordi tidsrommet rett og slett er avgrensa. Det at det blir færre høyringar, er jo negativt for heile det arbeidet Stortinget skal gjere. Dessutan vil det også gå ut over det som har vore ei veldig positiv utvikling dei seinare åra, nemleg at Stortinget har fått ei arbeidsordning som gjer at det er lettare for stortingsrepresentantane å reise rundt omkring i det landet vi skal representere. Det at ein set strengare reglar rundt høyringar, kva tid dei skal vere, vil også avgrense våre moglegheiter til å kome oss ut i landet. Det ser SV på som veldig uheldig.

Lobbyregister føreslår vi i dag. Det er sjølvsagt lett å problematisere moglege hol som det kan medføre, men ein stad må vi begynne. Og så kan vi sjå korleis dette skal utvikle seg over tid. Eg meiner at det å finne moglege smutthol som eit slikt register kan opne for, ikkje er god nok grunngiving for å gå imot etablering av eit register.

Så har vi eit eige forslag som vi også fremmer i dag, som handlar om voteringa. Vi har vore gjennom fleire netter saman desse vekene som har gått, der folk sit og ventar på voteringa – over halvparten av Stortinget sit og ventar osv. Dersom vi skal gjere dette til ein moderne arbeidsplass, er det på tide å gjere noko med det. Vi går primært for vårt forslag og sekundært for mindretalet si løysing i det spørsmålet.

Så har vi eit eige forslag om spørjetimen, for vi trur at ein må få til ein betre dynamikk i spørjetimen enn det vi har i dag, der det er eit eller anna stakkato. Men spørsmålet om spørjetimen skal vi kome tilbake til etter valet.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Martin Kolberg (A) []: De erfaringene jeg har nå, gir to refleksjoner: Den ene refleksjonen er det som knytter seg til høringer, som vi i kontroll- og konstitusjonskomiteen har mye erfaring med. Og vi har gjennom perioden måttet be om unntak fra bestemmelsene ved noen anledninger for å greie å gjennomføre programmet. Jeg må allikevel si at som prinsipp støtter jeg det som representanten Nybakk har gitt uttrykk for – som prinsipp – fordi det er ett element som det er viktig å nevne her, nemlig at man må ta hensyn til det vi kaller for de mindre partiene, som ofte sitter i flere komiteer. Det har vi opplevd mange ganger: En bør være i høringen, men en bør også være i salen eller i en annen komité. Den kombinasjonen er veldig krevende for dem som har færre representanter i salen. Og sett fra et demokratisk synspunkt, tror jeg man derfor av den grunn bør beholde det hovedprinsippet.

Det andre som jeg har en refleksjon rundt, er det som naturlig nok blir diskutert, vil jeg si, forholdet mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og de andre komiteene i Stortinget. Jeg er glad for og jeg mener at det er helt prinsipielt riktig det som det formodentlig blir flertall for her litt senere, at kontroll- og konstitusjonskomiteen beholder sin plass slik som den er i dag, prinsipielt sett. Men det er én side ved det som kan løse dette noe bedre. Det er riktig som det ble sagt fra Kristelig Folkepartis side f.eks., at det er utfordrende for kontroll- og konstitusjonskomiteen å gå fra det ene store feltet til det andre. Det er mange forhold i de sakene som ikke er så spesielle, men så detaljerte at det er veldig vanskelig for en komité som ikke arbeider med et fagområde å kunne kontrollere godt om det som står er riktig eller ikke.

Det instituttet jeg mener vi bruker for lite, er konsultasjon med fagkomité. Jeg vil ikke være fremmed for at det kommende presidentskapet, sammen med den kommende kontroll- og konstitusjonskomiteen, er mer aktiv på det området, og på den måten imøtekommer det syn at fagkomiteene får et større inngrep med hva som foregår. Men da knytter det seg én forutsetning til det, og det er også under henvisning til erfaringen fra denne perioden, at når vi sender over til fagkomiteen de sakene som har blitt sendt over, er det lite engasjement i fagkomiteen. Der tar man det kontroll- og konstitusjonskomiteen har sagt og lar det gå videre. Da kommer det ikke noe særlig ut av det, for å si det rett ut. Men hvis vi greier den kombinasjonen med oversendelse og at fagkomiteene har kraft og vilje til å gå inn i det, så greier vi å imøtekomme denne kombinasjonen mellom et kontrollinstitutt som har en samlende kraft og fagkomiteenes autoritet på de forskjellige feltene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel