Stortinget - Møte fredag den 2. desember 2016

Dato: 02.12.2016
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 4 [09:56:26]

Innstilling fra justiskomiteen om Lov om endringer i politiloven (midlertidig bevæpning (Innst. 81 L (2016–2017), jf. Prop. 107 L (2015–2016))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid, en komité som gir sin enstemmige tilslutning til dette lovforslaget, som kort fortalt er et lovforslag som går ut på å sette tydelige rammer i lovs form for når politiet kan være midlertidig bevæpnet. I dag ligger dette i instruks.

Politiet skal kunne være midlertidig bevæpnet i en situasjon der det beviselig er en trussel mot samfunnet gjennom en trusselvurdering. Dette er en oppfølging av et anmodningsvedtak i Stortinget fra mai 2005, og jeg vil takke justisministeren for at dette er effektuert.

Det er verdt å merke seg i denne saken at lovforslaget ikke endrer prinsippet om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet. Som kjent har regjeringen satt ned et utvalg som nå er i gang med å utrede alternative modeller for bevæpning av norsk politi i framtiden.

Jorodd Asphjell (A) []: I dag behandler vi regjeringens forslag til lov om endringer i politiloven, angående midlertidig bevæpning. I likhet med saksordføreren vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet, takke for godt samarbeid og godt arbeid fra saksordførerens side.

Denne endringen handler først og fremst om en tydeligere forankring av bestemmelsen om midlertidig bevæpning, av våpeninstruksen for politiet, i § 29 i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet, altså politiloven. Forslaget setter også rammer for hvilke situasjoner som kan begrunne midlertidig bevæpning. Det knyttes til politiets evne til å kunne håndtere en alvorlig trusselsituasjon i landet vårt.

Arbeiderpartiet registrerer at endringsforslaget ikke endrer gjeldende prinsipper om at norsk politi skal være ubevæpnet, og det er vi veldig fornøyd med. Bestemmelsen fastsetter heller ikke noen absolutte yttergrenser for hvor lenge midlertidigheten kan vare, men det framgår av våpeninstruksen § 3-2, andre til tredje ledd, at slik bevæpning kan vare i tre måneder, med en ytterligere forlengelse som kan besluttes for inntil åtte uker av gangen.

Arbeiderpartiet er bekymret fordi vi har merket oss at statsråden forsøker å flytte ansvaret fra pålegget om å holde Stortinget orientert, til at Stortinget selv skal innhente nødvendig informasjon. Arbeiderpartiet er opptatt av å holde fast ved det overordnede prinsipielle ansvarsforholdet mellom Stortinget og regjeringen, ved at Stortinget kan utøve kontroll med departementets og politiets fullmakter, slik at Stortinget kan vurdere om disse utøves på en forsvarlig måte. Arbeiderpartiet finner det ikke bare naturlig, men nødvendig at departementet holder Stortinget orientert når en innfører midlertidig bevæpning, og underveis ved en midlertidig bevæpning.

Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede framtidige bevæpningsmodeller for norsk politi. Utvalget skal også se på erfaringene med midlertidig bevæpning og praktiseringen av ordningen med framskutt lagring av våpen i bil.

Vi har merket oss flertallets merknad om at de understreker at den praksisen vi i dag har, skal videreføres. Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til stortingsvedtak av 5. mai 2015:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Stortinget i større grad kan involveres når politiet bevæpnes over lengre tid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vi forventer at regjeringen følger opp dette vedtaket og involverer Stortinget på en slik måte at intensjonene bak forslaget blir ivaretatt.

Avslutningsvis vil jeg vise til en tidligere merknad fra et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Det står at

«hvilke virkemidler politiet skal ha adgang til å bruke mot våre innbyggere, ikke bare er et politifaglig spørsmål. Det er også et verdispørsmål, og skal behandles deretter. Det innebærer at demokratiet avgjør hvordan demokratiet skal beskyttes, ikke regjering eller direktorat, eller det enkelte politidistrikt».

Videre står det:

«Dette flertallet viser til at dette henger tett sammen med politiets samfunnsoppdrag: De representerer oss, de beskytter oss og de sentrale prinsippene for hvordan de skal gjøre dette, avgjøres av oss.»

Jan Arild Ellingsen (FrP) []: Dette er en særdeles viktig og interessant sak. Bare for å slå det fast med en gang: Det eneste partiet som iallfall per i dag er tilhenger av permanent bevæpning, er Fremskrittspartiet. Selv om noen i salen rister på hodet, er det fortsatt et faktum. – Bare så det er sagt.

Jeg synes det er en viktig sak Stortinget diskuterer i dag. Tidvis, i diskusjonen om midlertidig bevæpning, har jeg opplevd at det langt på vei har vært en diskusjon om Stortinget faktisk kan gå inn og bestemme når det skal åpnes adgang. Det vil jeg på det sterkeste advare mot. Man skal være nøye med de rollemessige forskjellene mellom hva Stortinget gjør, og hva regjeringen gjør. Begynner man å rote det til, kan man ende opp med konsekvenser som man strengt tatt ikke ønsker seg. Jeg synes i så måte at det som skjer nå, er bra, og jeg tror også, med all mulig respekt, at det skal godt gjøres at en regjering tør å ha en flytende overgang fra midlertidig bevæpning til permanent bevæpning, all den tid Stortinget har vært så tydelig. Selv ikke dagens regjering ville turt å gjøre noe sånt. Derfor tenker jeg at debattene blir tendensiøse og i overkant fargelagt av hva man tror man oppfatter, heller enn det som er fakta. Det vil jeg på det sterkeste advare mot.

Vi har en ordning der regjeringen gir fullmakt til og sørger for at norsk politi kan være midlertidig bevæpnet. Vi har også en ordning med framskutt lagring i kjøretøyene. Det har fungert godt. Det har utvilsomt vært med på å gjøre hverdagen tryggere for de som står i første linje, norsk politi. Det skal man ha respekt for, og de skal ha honnør for den jobben de gjør. Jeg er også fornøyd med at man nå konkluderer med at vi viderefører den ordningen vi har. Det er en god og funksjonell ordning – og snart er det jul.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det hørtes veldig fristende ut med jul akkurat nå, men vi får vel komme gjennom helgen først.

Jeg ville ta ordet for å understreke at vi er veldig glad for det komiteen har kommet fram til, og det regjeringa har lagt fram. Jeg er selvsagt glad for at man viderefører den midlertidige bevæpningen. Grunnen til at jeg ristet på hodet da representanten Ellingsen snakket, var mer at jeg er skuffet over Fremskrittspartiet.

Jeg vil presisere det komiteen viser til, som står i proposisjonen på side 10:

«Departementet ser det derfor som naturlig at Stortinget holdes orientert når departementet treffer beslutning om midlertidig bevæpning. Stortinget orienteres på den måten Stortinget finner hensiktsmessig. Orientering kan for eksempel gis av ansvarlig statsråd til Stortinget i plenum eller til Den utvidete utenriks- og forsvarskomite (DUUFK).»

Jeg mener det er veldig bra at det står slik. Det er departementets oppgave å orientere Stortinget. Men så er det Stortinget som kan velge å si at vi ønsker en debatt i åpen sal, slik vi har om redegjørelser, eller om vi vil ha det i Den utvidete utenriks- og forsvarskomité. Jeg mener at måten det er lagt opp på, ikke endrer praksisen, som Arbeiderpartiet frykter. Det viderefører heller den gode praksisen, og det er Stortinget som har myndighet til å si at vi ønsker å ha det på den ene eller den andre måten. Så jeg opplever ingen endring. Det synes jeg det er viktig blir presisert.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg skal ikkje halde noko langt innlegg i denne saka, vi har jo hatt fleire rundar her kring det som gjeld væpning av politiet, og dagens sak er av formell art. Det er likevel på sin plass å understreke at Stortinget skal bli informert når det blir teke ei avgjerd om mellombels væpning av politiet, og dette er eit krav, ikkje berre noko som er naturleg, slik det er omtala i proposisjonen. Det er demokratiet som skal avgjere korleis demokratiet skal bli beskytta, og dei sentrale prinsippa for korleis politiet skal beskytte borgarane, skal bli avgjorde av Stortinget. Dette er ikkje opp til regjeringa eller eit direktorat, og heller ikkje det enkelte politidistriktet.

Elles vil eg til slutt vise til stortingsvedtak av 5. mai 2015, som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Stortinget i større grad kan involveres når politiet bevæpnes over lengre tid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Som nemnt av Senterpartiet og Arbeidarpartiet i komitéinnstillinga forventar vi at regjeringa følgjer opp dette vedtaket, og at regjeringa involverer Stortinget på ein slik måte at intensjonane bak vedtaket blir varetekne.

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først takke komiteen og saksordføreren for et godt stykke arbeid. Det er en enstemmig komité som står bak regjeringens forslag, selv om en ikke får inntrykk av det når en lytter til debatten. Jeg har lyst til å knytte et par kommentarer til det som særlig Arbeiderpartiet har fremholdt i innstillingen, og for så vidt også i innlegget her, og jeg har lyst til å vise til stortingsproposisjonen – nå gjorde representanten Ropstad det på en god måte i stad – men det står altså i proposisjonen på side 9, punkt 6.2:

«Departementet holder fast ved de overordnede prinsipielle synspunkter når det gjelder ansvarsforholdet mellom Stortinget og regjeringen, slik de er omtalt i høringsnotatet.

Det er imidlertid viktig at Stortinget kan utøve kontroll med departementets og politiets fullmakter slik at Stortinget kan vurdere om disse utøves på en forsvarlig måte. Departementet ser det derfor som naturlig at Stortinget holdes orientert når departementet treffer beslutning om midlertidig bevæpning.»

Jeg mener at det ganske godt følger opp det som er intensjonen bak merknaden fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg er litt usikker på hva de egentlig mener mangler.

Jeg har også lyst til å nevne at vi legger til grunn at vedtak 524 er fulgt opp med denne proposisjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.