Stortinget - Møte fredag den 2. desember 2016

Dato: 02.12.2016
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 7 [10:16:18]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i finnmarksloven (sakskostnader for Utmarksdomstolen (Innst. 67 L (2016–2017), jf. Prop. 155 L (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Peter Christian Frølich (H) [] (ordfører for saken): Finnmarksdomstolen er opprettet på bakgrunn av finnmarksloven. Den skal løse saker mellom private og Finnmarkseiendommen om eiendomsrett. Det er i lovens ånd at den private part i slike saker skal ha et sterkt vern og sterke rettigheter.

Bakgrunnen for denne proposisjonen er at det har vært uklarhet knyttet til omfanget av hva som skal dekkes av saksomkostninger. Dagens formulering i loven er tvetydig. Den kan enten tolkes i retning av å være veldig snever, eller den kan tolkes i retning av å være veldig vid. Derfor har det vært nødvendig med en balansert presisering av omfanget.

Det komiteens flertall har landet på å støtte, er at nødvendige kostnader dekkes. Man skal også få dekket kostnader for å undersøke om man i det hele tatt har en god og rimelig sak, dvs. at den private part fortsatt er veldig sterkt vernet av loven i dette tilfellet.

Det er bare rett og rimelig at vi setter noen grenser også for dekning av saksomkostninger. Enten man befinner seg i nord eller sør i dette landet, er det sånn at rettsordninger som i ytterste konsekvens kan virke prosessdrivende og konfliktskapende eller konfliktforlengende, bør unngås. Vi så da denne domstolen trådte i kraft, at kostnadsanslagene for dekning av saksomkostninger ble brutt veldig tidlig. Deretter kom det anmodning om tilleggsbevilgning, og så ble også tilleggsbevilgningene brukt. Det ble etter hvert ganske tydelig at man måtte gjøre en justering av regelverket.

I det opprinnelige høringsforslaget lå det på bordet et forslag som tok et ganske markert steg unna det som er dagens rettstilstand. Det kom høringsinnspill, departementet lyttet, spesielt til samiske miljøer, og forslaget som ble oversendt Stortinget og justiskomiteen, mener jeg er veldig balansert og godt. Jeg er glad for at justiskomiteens flertall støtter det som ligger på bordet.

Lise Wiik (A) []: Proposisjonen omhandler endringer i loven § 43 som i dag sier at staten skal dekke partenes saksomkostninger i alle saker for Utmarksdomstolen mellom Finnmarkseiendommen og andre parter. Departementet går nå inn for å justere statens plikt til å dekke saksomkostninger i nevnte saker. Komiteens flertall mener at det er viktig at adgangen til å få dekket saksomkostninger ikke er for vid, fordi det kan fungere som oppfordring til å reise sak.

Arbeiderpartiet mener dette er ubegrunnet frykt. Vi viser til flere høringssvar som hevder at det ikke er holdepunkter for å mene at den nåværende retten til dekning av saksomkostninger har virket prosessdrivende og konfliktforlengende. Arbeiderpartiet vil også vise til at de aller fleste høringsinstansene er imot lovforslaget. Kun tre høringsinstanser er for. Vi vil også vise til Advokatforeningen som peker på at gjeldende rett må forstås på bakgrunn av Utmarksdomstolens avgjørelse om spørsmålet, og at rettstilstanden ikke burde endres. Advokatforeningen viser til at kostnadene er det klareste hinderet for at samer kan fremme og få avgjort sine krav, og at risiko for å bli ilagt saksomkostninger vil være av sentral betydning for om berørte parter vil forfølge en sak for Utmarksdomstolen. Arbeiderpartiet ser det som svært uheldig at vi her kan få forskjellsbehandling.

Arbeiderpartiet vil også peke på at dagens § 43 i finnmarksloven er veldig lik den ordningen man i sin tid hadde for Utmarksdomstolen for Nordland og Troms, og vi mener det ville være feil å ha en dårligere ordning for Finnmark. Arbeiderpartiet vil stemme imot endring av loven § 43.

Statsråd Anders Anundsen []: Forslaget i proposisjonen innebærer en viss reduksjon i statens dekning av partenes saksomkostninger for Utmarksdomstolen sammenlignet med hvordan Utmarksdomstolen har forstått finnmarksloven på dette punkt. Formålet er å hindre at regelen er så vid at den oppfordrer til grunnløse søksmål. Samtidig er det viktig at adgangen til å få dekket sakskostnader fortsatt omfatter alle tilfeller der det er et reelt behov for domstolsavklaring.

Jeg er derfor fornøyd med at komitéflertallet støtter regjeringens forslag. Etter forslaget vil statens plikt til å dekke sakskostnader nyanseres ut fra hvem som har fått medhold i Finnmarkskommisjonens rapporter, og hvem som reiser sak. Forslaget legger opp til en omfattende dekning av sakskostnader for private parter. Sakskostnadene vil dekkes i samtlige saker der Finnmarkseiendommen har motsatt seg en konklusjon fra Finnmarkskommisjonen om at den private part har rettigheter til grunnen. Sakskostnader vil dekkes i alle andre saker der Finnmarkseiendommen reiser sak. I tillegg skal den private parts kostnader dekkes dersom det er grunn til å tro at søksmålet fra den private part kan føre frem. Utover dette kan den private parts kostnader dekkes etter en konkret vurdering. Den private part kan få avklart på forhånd om kostnadene vil dekkes, og staten dekker dessuten kostnadene ved avklaringen. Finnmarkseiendommen vil få dekket sine sakskostnader når den private reiser sak, men ikke ellers.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiets og Senterpartiets komitémedlemmer har innvendinger til lovforslaget, dels gjengitt fra talerstolen nå nylig. Det kan virke som om disse medlemmene bare har lest høringsnotatet og høringsinnspillene og ikke det faktiske forslaget i proposisjonen. Regjeringen gjorde vesentlige endringer på bakgrunn av innsigelsene som kom i høringsrunden. Jeg har merket meg at komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet bemerket at Finnmarkseiendommen «vil kunne bringe alle sine tapte saker inn for Utmarksdomstolen uten økonomisk risiko». Det ville vært tilfellet dersom forslaget som ble sendt på høring, ble foreslått i proposisjonen. Etter lovforslaget som ligger i proposisjonen, hvor vi har tatt høyde for de innkomne høringsuttalelsene, er situasjonen en helt annen. Hvis Finnmarkseiendommen selv går til sak, har den selv ansvaret for egne kostnader, slik det vanligvis er etter tvisteloven.

At det er gjort omfattende endringer for å komme høringsinnspillene i møte, underbygges av at Sametingets svært kritiske høringssvar nå har bidratt til at man med dette forslaget er enig i regjeringens forslag i proposisjonen.

Som komitéflertallet nevner, representerer lovforslaget en videreføring av samarbeidet om finnmarksloven og ikke et brudd med kompromisset den gang. Lovendringen vil bidra til at de midler som er bevilget til rettighetskartleggingen i Finnmark, kan benyttes på en fornuftig måte. Fremdriften i kartleggingsarbeidet blir også bedre. I denne forbindelse vil jeg vise til statsråd Listhaugs svar på mine vegne på spørsmål 13 i Stortingets spørretime den 9. november fra representanten Kåre Simensen.

Det er truffet tre tiltak for å løse utfordringen knyttet til rettighetskartleggingen. Det ene var lovforslaget i Prop. 155 L for 2015–2016 om en viss justering av sakskostnadsregelen i finnmarksloven. Det andre var at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2016 ble besluttet at slike saksomkostninger ikke lenger skal dekkes over Utmarksdomstolens budsjett, men som regelstyrte utgifter over kapitlet for fri rettshjelp. På den måten ble en meget variabel utgiftspost som vanskeliggjorde planleggingen av fremdriften, trukket ut av tildelingen til rettighetskartleggingen. Det tredje tiltaket er at det under Stortingets budsjettbehandling i år kan klargjøres hvilket beløp som egentlig er tildelt rettighetskartleggingen i Finnmark. Jeg viser til budsjettproposisjonen der det fremgår at 16 mill. kr er tildelt rettighetskartleggingen i Finnmark under kap. 410 Domstolene.

Kort oppsummert: Jeg er glad for at komiteen støtter regjeringens forslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.