Presidenten: Etter
ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det ikkje vert gjeve høve til replikkordskifte, og at dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Masud Gharahkhani (A) [14:08:58 ] (ordfører for saken): Det
foreslås fire endringer i utlendingsloven:
å
gi departementet hjemmel til å gi generell instruks om bruk av tvangsmidler
i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser
å
gi hjemmel til forskriftsregulering om bestemt oppholdssted og meldeplikt
i samme type saker
å
rette en mangel i bestemmelsen om oppholdstillatelse i forlovede-saker
å
rette en henvisningsfeil i utlendingsloven § 108
Proposisjonen inneholder også departementets
tilbakemeldinger på Stortingets anmodningsvedtak om kjønnsbasert
forfølgelse som grunnlag for opphold og om endringer i utlendingsforskriften
vedrørende underholdskravet.
SV har et annerledes syn på anmodningsvedtak
om endringer i underholdskravet, som jeg regner med at de redegjør
for selv. Det er endringer som omfatter generell instruks om bruk
av tvangsmidler i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser,
som er sentrale. Derfor vil jeg som saksordfører fokusere på dette.
Allerede i dag har man i utlendingslovens
tvangsmidler. Det handler om tvangsretur når en utlending ikke samarbeider
om frivillig retur. Det er også sanksjonsmuligheter for forfalskning
av identitet. Departementet kan gi instruks til UDI og politiet
i slike saker. Men de kan ikke gi instrukser i saker som omhandler
rikets sikkerhet. Hvorfor ikke? Det er på grunn av domstolsavgjørelsen
etter Krekar-saken. Instruksen fra departementet var myntet på Krekar,
og domstolen satte foten ned.
Man foreslår nå opprydding av lovverket.
Man ønsker å gi departementet mulighet til å instruere også i alvorlige
tilfeller som handler om landets sikkerhet, grunnleggende nasjonale
interesser.
Det er viktig å oppklare hva denne
instruksjonsretten innebærer. Departementet skal ikke få mulighet
til å instruere i en konkret sak, men kunne gi generell instruks –
for politiet og domstolen. Boplikt på et bestemt sted gjelder kun
i de tilfeller der det er snakk om utviste personer som truer grunnleggende
nasjonale interesser – typer som Krekar. Hvordan er det med rettssikkerheten?
Det er politiet som foretar den enkeltvurderingen i de svært få
tilfeller som igjen handler om utvisning, grunnleggende nasjonale
interesser, og tvangsvedtaket kan klages på til domstolen. – Så
langt som saksordfører.
Dette er en opprydding i lovverket.
Instruksjonsretten finnes allerede, men merkelig nok ikke i tilfeller
der rikets sikkerhet står på spill. Det er en generell instruks. Alle
saker skal behandles individuelt av politiet, og alle klager skal
til domstolen. De faglige vurderinger er viktigst, men også de politiske
signalene vi gir om mennesker som Mulla Krekars handlingsrom i vårt
frie og demokratiske land. Grunnen til at han er i landet er at
vi respekterer menneskerettighetene, men menneskerettighetene står
heldigvis ikke i veien for at vi kan hindre ham fra å skade våre
grunnleggende nasjonale interesser. Når vi ikke kan utvise personer
som ham, trenger vi verktøy for å hindre at de rekrutterer, bygger
opp nettverk og radikaliserer farlige elementer i samfunnet vårt.
Norunn Tveiten Benestad (H) [14:12:14 ] : Høyre har også bare
noen korte kommentarer til denne saken, som jo, som saksordføreren
redegjorde for, er preget av stor grad av enighet. Det er også en
enstemmig innstilling.
Prop. 125 L for 2016–2017, som vi
behandler nå, handler om endringer og opprydding i utlendingsloven, som
saksordføreren sa, bl.a. det å gi hjemmel for at departementet skal
kunne gi generelle instrukser om bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven
i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser og sikkerhetssaker.
Det handler om å sikre at vi har de nødvendige virkemidlene i saker
der enkeltpersoner utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale
interesser.
Forslaget gjelder altså bare departementets
adgang til å gi generelle instrukser om tvangsmidler, og alle avgjørelser
i enkeltsaker skal fortsatt treffes av politiet. Rettssikkerheten
skal ivaretas innenfor rammene av norsk lov og folkerett, og det
er et viktig prinsipp.
Proposisjonen omhandler også flere
andre forslag, som det å kunne gi hjemmel for forskriftsregulering
om bestemt oppholdssted og meldeplikt i saker der en utlending utgjør
trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Jeg er glad for
at komiteen har støttet regjeringas forslag her. I proposisjonen
foreslås det også å rette opp en mangel i bestemmelsen om oppholdstillatelse
i forlovede-tilfeller, etter behandlingen av Prop. 90 L for 2015–2016,
slik at det også for denne gruppa skal gjelde et 24-årskrav.
I proposisjonen adresseres også
flere av Stortingets anmodningsvedtak, bl.a. saken om kjønnsbasert
forfølgelse som grunnlag for opphold. Det er et viktig tema. Jeg
er glad for at UDI forsikrer at vi har en praksis som støtter opp
under dette, og som gir et godt vern i slike sammenhenger, og at
de bekrefter at vår praksis er i samsvar med både nasjonalt regelverk
og internasjonale forpliktelser.
Når det gjelder anmodningsvedtaket
om endringer i utlendingsforskriften knyttet til underholdskravet,
er det redegjort også for de endringene som ble gjort knyttet til
dette i august 2017.
Dette er en sak som det har vært
stor grad av enighet om i komiteen, og det er en felles innstilling.
Høyres stortingsgruppe er glad for det, og da tror jeg rett og slett at
jeg slutter der.
Willfred Nordlund (Sp) [14:15:00 ] : Proposisjonen vi behandler,
gjelder endring av utlendingsloven kapittel 12 om bruk av tvangsmidler.
Det er enighet om at det er behov for revisjon av regelverket om
bruken av tvangsmidler, for å tydeliggjøre hva som skal være gjeldende lov.
De ulike vurderingene av de ulike
forslagene som har framkommet i komitébehandlingen, gjelder ett
viktig forhold, nemlig bestemmelsen om internering av barn. Senterpartiets
– og jeg tror alle partiers – utgangspunkt er at barn ikke skal
oppleve å interneres eller fengsles, verken sammen med familien
sin eller alene. Det kan likevel være nødvendig å bruke tvangsmidler
når en familie som har fått endelig avslag på søknaden om asyl eller opphold
i Norge, nekter å godta et vedtak om at de kan returnere til hjemlandet
– altså som siste utvei.
En samlet komité understreker at
det må settes tydelige grenser for internering av barn og barnefamilier,
og at forholdene på interneringsstedet, barnets alder og varigheten
av interneringen er viktige momenter ved vurderingen av om barn
kan interneres. I vedtak om internering av barnefamilier må det
komme klart fram av begrunnelsen hvordan barnets beste er blitt
ivaretatt.
Komiteen mener det må lovfestes
at barnefamilier kun kan interneres i egne barne- og familiemottak
som er spesielt tilrettelagt. Jeg er glad for at det understrekes at
barnefamilier ikke kan interneres i utlendingsinternatet på Trandum,
som praksis har vært tidligere. Det er nå etablert et midlertidig
interneringsmottak for barnefamilier i Hurdal før det permanente
interneringsmottaket som skal bygges ved Eidsvoll, er ferdig.
Karin Andersen (SV
) (fra salen): Jeg tror representanten Nordlund må få mulighet
til å starte på nytt, for han holder innlegg til feil sak.
Willfred Nordlund (Sp) [14:16:43 ] : Er det neste sak? Det
var det jeg stusset på selv. Vi gjør det sånn at jeg avslutter dette
innlegget nå, og så går vi videre til den materielle endringen og
tilleggsforslagene til Senterpartiet i neste sak. I Prop. 125 L
for 2016–2017 som ligger til behandling nå – tydeligvis – er Senterpartiet
enig i endringene som er foreslått, og står bak de forslagene og
merknadene vi gjør.
Presidenten: Det
var godt å høyra.
Karin Andersen (SV) [14:17:41 ] (komiteens leder): Det er
mye det er enighet om i denne saken også, men det som skiller seg
litt ut, er at SV og Kristelig Folkeparti støtter at det må gis
en forskriftshjemmel for bestemt oppholdssted og meldeplikt, men
vi støtter ikke den generelle instruksjonsadgangen som regjeringen
ber om, fordi vi mener at begjæring av slike tvangsmidler bør ligge
til politiet, for så å kunne prøves av domstolene. Det er en prinsipiell
holdning vi har til det, og derfor går vi selvfølgelig inn for det.
Vi kjenner jo godt til bakgrunnen
for denne saken, som flere har vært inne på, mulla Krekar-saken,
som har vært en vanskelig prøvestein for alle, for jeg har hittil ikke
egentlig møtt noen politikere som har syntes det har vært en sak
som har vært enkel eller særlig lett å håndtere. Men den har også
vært en prøvestein på at vi holder de rettssikkerhetsgarantier som
vi har sagt, i dette landet. Men det er absolutt behov for å ha
noen virkemidler, f.eks. denne forskriftsmuligheten til å regulere bestemt
oppholdssted og meldeplikt. Det er vi helt enig i.
Når det gjelder forslagene om oppholdstillatelse
for å inngå ekteskap, der man ikke hadde forlenget eller endret
aldersgrensene som var satt for dette, at det var en forglemmelse,
støttet ikke SV den økningen av aldersgrense når det gjaldt familiegjenforening
med ekteskap, fordi vi ikke har noen tro på at det virker. Jeg har
hatt svært mye kontakt med mennesker i slike situasjoner, og svært
mange av dem som har hatt problemer, har vært adskillig eldre enn
dette, så det handler ikke om alder her, men om viljen til å utøve
tvang. I flertallet av disse kjæresteekteskapene er det vel kanskje
enda mindre grunn til å tenke at dette er en veldig viktig bestemmelse.
Derfor går vi imot det, fordi vi er imot å heve aldersgrensen.
Det som kanskje er alvorligere,
er dette anmodningsvedtaket om endringer i underholdskravet. Det
er fordi regjeringen der la ut et forslag som de nå har gått tilbake på
noe av, men problemet med forslaget er ikke tidsfristene i seg sjøl,
det er økningen i gebyret, som skjer i en annen sak, nemlig i budsjettet.
Det har nå vært en voldsom økning i gebyrene som skal betales for
å kunne levere denne søknaden. Jeg står med en tabell foran meg her
som viser hvordan dette har økt de siste årene – fra 2010, da det
lå på 3 447 kr, til 2018, der det ligger på 10 500 kr. Disse flyktningene
dette gjelder – for dette er jo flyktninger som eventuelt skal få
unntak fra underholdskravet for å få familiegjenforening – har ingen
mulighet til å skaffe disse pengene. Hvor skulle de få dem fra?
Og når man øker – det spiller egentlig liten rolle hva man gjør
med disse tidsfristene, så lenge man øker søknadsgebyrene i disse
sakene på en slik måte at det vil være helt umulig for vanlige folk
med vanlige lønninger å spare sammen den type summer på så kort
tid.
Her har man tilsynelatende gått
litt tilbake på disse tidsfristene. Man setter et halvt års frist
for å få levert inn søknaden og betale gebyret. Det er det siste
– å betale gebyret – som er problemet. Det er ikke noe problem å
sette den tidsfristen for å få levert søknaden, det tror jeg alle er
enig i er fullt mulig, men det er ikke mulig for disse menneskene
å skaffe penger til disse høye gebyrene. SV foreslo i budsjettet
å kutte disse gebyrene fordi vi mener at det er en effektiv og intendert
handling fra regjeringens side for å forhindre familiegjenforening
i disse sakene. Det mener vi er feil, ut fra at det ikke fremmer
god integrering å ikke få lov til å være sammen med familien sin
når man er anerkjent som flyktning. Det er også en svært familieuvennlig
politikk som ligger i bunnen av dette, og det er SV uenig i. Derfor
vil vi gå imot disse punktene.
Statsråd Sylvi Listhaug [14:22:52 ] : Regjeringen har lagt
fram en proposisjon om endringer i utlendingsloven som i første
rekke gjelder departementets muligheter til å gi forskrifter eller
instrukser om bruk av tvangsmidler i saker som kan berøre grunnleggende
nasjonale interesser. Det er unødvendig å understreke at dette gjelder
saker hvor det er svært viktig for regjeringen å ha kontroll. Departementet
legger derfor stor vekt på en trygg håndtering av disse sakene og
har klare rutiner for samhandling mellom UDI, UNE, PST og UD.
La meg understreke at hovedmålet
for regjeringen er at de som utgjør en sikkerhetstrussel, skal sendes
ut av landet så raskt som mulig. Det er ingen overraskelse for noen
i denne sal at jeg helst skulle sett at det var større adgang enn
i dag til å benytte frihetsberøvelse fram til utsendelse kan finne
sted, men i noen saker må vi forholde oss til at det er andre virkemidler
som må vurderes.
Jeg er glad for at det er bred enighet
i komiteen om at departementet skal kunne gi forskrifter og generelle
retningslinjer om bruk av tvangsmidler. Dette er viktig for en effektiv
oppfølging. Jeg vil understreke at hensynet til den enkeltes rettssikkerhet
vil bli tilstrekkelig ivaretatt. Departementet kan bare gi generelle
instrukser, og alle instrukser må selvsagt ligge innenfor rammen
av norsk lov og folkeretten. Departementet vil fortsatt ikke kunne
gripe inn i vurderinger av om det skal benyttes tvangsmidler i den
enkelte sak, og i denne sammenheng vil domstolene også kunne føre
kontroll med at det ikke gis generelle instrukser som i realiteten
har karakter av avgjørelse i en enkeltsak.
Når det gjelder forslaget i proposisjonen
om at 24-årskravet for familieetablering skal gjelde også for parter som
skal inngå ekteskap, er jeg glad for at alle unntatt SV støtter
forslaget.
Presidenten: Då
er neste talar Willfred Nordlund, og me er alle spente! Lykke til
– og ver så god!
Willfred Nordlund (Sp) [14:24:59 ] : Det kan hende at undertegnede
også er spent. Det er som statsråden var inne på, viktig å ha full
kontroll på papirene sine i hvert fall. Jeg prøver nå en gang til.
Proposisjon 125 L inneholder flere
forslag, bl.a. knyttet til oppfølging av anmodningsforslag fra Stortinget.
Fra Senterpartiets side er vi tilfreds
med Stortingets vedtak om at underholdskravet ved familiegjenforening ikke
blir økt, slik departementet foreslo, men holdes på tidligere nivå.
Stortinget avviste også forslaget om å innføre en frist på tre måneder
for å registrere søknad om familiegjenforening. Nå skal det innføres
en frist på seks måneder for å søke familiegjenforening med flyktning for
at det skal gjøres unntak fra underholdskravet.
Komiteen har gitt sin tilslutning
til departementets forslag om at det gis en lovhjemmel for at personer
som er utvist, men som ikke kan utvises, kan pålegges bestemt oppholdssted
og eventuelt meldeplikt. Det er et skritt i riktig retning.
Senterpartiet inngår i komitéinnstillingen
i en flertallsmerknad hvor vi understreker at et slikt pålegg er
et alvorlig inngrep overfor den det gjelder. Det må vi ha helt klart
for oss. Vi mener imidlertid at rettssikkerheten ivaretas gjennom
regelen i utlendingsloven § 99 første ledd om at avgjørelser om
bruk av tvangsmidler skal være basert på konkret og individuell
vurdering og gjennom mulighet for etterfølgende rettslig prøving.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6