Stortinget - Møte torsdag den 3. mai 2018

Dato: 03.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 252 S (2017–2018), jf. Dokument 8:112 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [13:11:30]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård, Gina Barstad og Arne Nævra om ny behandling av Nordic Minings gruveprosjekt i Naustdal og Nussirs gruveprosjekt i Kvalsund (Innst. 252 S (2017–2018), jf. Dokument 8:112 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Storehaug (KrF) [] (ordførar for saka): I førre debatt var det mange som snakka om å ta ting heim. For meg blir det litt bokstaveleg i denne saka, all den tid eg er son av ein fiskar frå Førdefjorden.

Dette er den fyrste saka som blir lagd fram her i Stortinget med meg som saksordførar. Eg må begynne med å takke resten av komiteen for eit godt samarbeid. Det er jo ikkje fyrste gong, og det blir heller ikkje siste gong, vi diskuterer denne saka her i denne salen.

Kristeleg Folkeparti har valt å støtte Dokument 8-forslaget frå SV delvis. Dette framlegget peikar på at det er teke prøvar i gruveprosjektet i Førdefjorden, i Engebøfjellet, som har vist at det er ganske store endringar i dette prosjektet. Mellom anna er no rutil eitt av dei to produkta ein skal ta ut – det er berre eitt av to – og dette har gått frå å vere eit rutilprosjekt til no å vere eit rutil- og granittprosjekt. Talet på arbeidsplassar som blir skapte, er ganske kraftig nedjustert. Driftstida er nedjustert, og lengda på dagbrot, altså den perioden som vil skape mest støy og forureining for folk i nærleiken, er oppjustert.

Dette er kritisk av éin grunn, og det er historikken som ligg bak det løyvet som er gjeve til fjorddumping i dette området. Miljødirektoratet gav fyrst dei som kom med miljøåtvaringane mot prosjektet og åtvara mot den planlagde fjorddumpinga, rett. Fyrst etter eit pålegg om å sjå den samfunnsøkonomiske nytten i prosjektet ville dei tilrå det. Når desse samfunnsøkonomiske effektane no er ganske vesentleg endra og ein til og med har endra kva mineral ein er på jakt etter her, til rutil, som det er nasjonalt eigarskap til, og granitt, som det er lokalt eigarskap til, er det ganske vesentlege endringar i eit prosjekt der det i utgangspunktet var ganske mange miljøfaglege grunnar som tala imot, bl.a. mengda avfall som skulle i fjorden, og at det er fleire raudlista artar som har gyte- og oppvekstområde i området. Dette er blant dei tinga Havforskingsinstituttet tidlegare har åtvara mot.

Det er generelt høg terskel for å gjere om på forvaltingsvedtak. Eg vil minne om at ein i merknadene førre gong denne saka var oppe i Stortinget, påpeika at prosjektet skulle følgjast nært, og når dei sentrale føresetnadene no endrar seg, er det ein test på om Stortinget gjer det.

Når det gjeld saka i Kvalsund, har Kristeleg Folkeparti vurdert det sånn at det ikkje har kome fram ny informasjon som har endra tilstrekkeleg på føresetnadene til at vi vil be om ei ny vurdering i den saka.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Tore Storehaug (KrF) []: Det er riktig – eg ynskjer å ta opp forslag nr. 1.

Presidenten: Representanten Tore Storehaug har tatt opp det forslaget han refererte til.

Else-May Botten (A) []: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for godt samarbeid i denne saken og vise til at søknaden om sjødeponi for Nordic Minings gruveprosjekt startet i 2008. Det har vært gjort en lang og grundig behandling av denne saken, og motstanden har vært stor fra ulike hold hele veien, men den ble altså landet i 2016.

Næringsaktørene har et stort ansvar for å drive på en måte som samfunnet rundt kan leve med, og det er viktig at de gjør alt de kan for å ha den tilliten i nærområdet sitt. Men næringsaktører som satser og investerer stort, må også kunne ha en forutsigbarhet rundt sine investeringer og planer for aktivitet. Vi merker oss også at selskapet nå har justert noe på driftsperioden og ikke minst antall ansatte, som saksordføreren viste til. Det er viktig at regjeringen her følger nøye med på hva som skjer. Men Arbeiderpartiet ønsker ikke å gå nye runder med behandling. Vi mener det er viktig å følge nøye med på at driften nå skjer på en forsvarlig måte og ut fra de kravene som blir stilt.

Vi har i merknadene vist til jobben som ble gjort i stortingsmeldingen om avfall her i vinter, der vi så at det også er utfordringer knyttet til plast i havet, ikke minst ved sprengningsarbeid i fjell, og er opptatt av at også dette er noe man må begynne å se på – hvordan man forholder seg til det.

Kort og greit: Arbeiderpartiet mener at det skal være en høy terskel for å omgjøre slike forvaltningsvedtak. Vi er kritiske til eventuelle negative utslag i utviklingen her, men støtter ikke forslagsstillerne i at vi skal gjenoppta saksbehandlingen.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg har lyst til å takke saksordføreren for en god redegjørelse. Så har jeg lyst til å takke forrige taler, representanten Botten, for et godt innlegg. Jeg er enig i mange av de vurderingene som gjøres. Dette handler også om forutsigbarhet for personer som har gjort store investeringer.

I forrige periode var det ikke flertall for å flytte beslutninger i slike saker til Stortinget. I Jeløya-plattformen fastslås det at det ikke vil gis nye tillatelser til sjødeponi i denne stortingsperioden, og at konsekvensene av et forbud mot nye sjødeponi skal utredes. Det er viktig, det er offensivt – da ivaretar vi både forutsigbarhet og miljøet.

Sandra Borch (Sp) []: Forslagsstillerne tar til orde for at det er nødvendig med en ny behandling av spørsmålet om å etablere sjødeponi i Førdefjorden og i Repparfjorden. Søknad om deponi i Førdefjorden ble sendt første gang i 2008, og da fikk Nordic Mining utslippstillatelse til å etablere sjødeponi fra 2015. Beslutningen ble også opprettholdt i 2016, og saken er – slik vi ser det – allerede behandlet flere ganger og over en periode på veldig mange år. Det er med andre ord gjort grundige vurderinger i flere omganger av fagmyndighetene, og spørsmålet som forslaget omhandler, er i realiteten om man skal kunne trekke tillatelsen tilbake gjennom enda en runde med behandling av saken.

Saken om etablering av sjødeponi vil alltid innebære at viktige samfunnsinteresser må vektes opp mot hverandre, og at det ofte også vil innebære at miljøhensyn blir satt opp og vurdert mot andre viktige samfunnshensyn.

Senterpartiet har hele tiden ment at det burde vært gjort en konsekvensutredning før tillatelse ble gitt. Imidlertid er tillatelsen gitt på bakgrunn av en langvarig, omfattende og grundig behandling av de faglige spørsmålene knyttet til etablering av sjødeponi, som disse sakene omhandler. På bakgrunn av dette mener vi det skal være en høy terskel for å omgjøre forvaltningsvedtak, og støtter derfor ikke forslaget om at det skal foretas enda en ny behandling av spørsmålet om å etablere sjødeponi i disse fjordene.

Vi viser også til brev fra Klima- og miljødepartementet, ved statsråd Ola Elvestuen, til energi- og miljøkomiteen, datert 16. februar 2018, der det står:

«Det er et omfattende kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for vurderingen av søknaden om tillatelse etter forurensningsloven. Miljøvirkningene er utredet og vurdert. Forurensningsloven legger opp til en bred skjønnsmessig avveiing av fordeler og ulemper. Det ble foretatt en samlet vurdering av de miljømessige ulempene ved tiltaket og den samfunnsmessige nytten. Med de vilkårene som er satt til tillatelsen ble det gitt tillatelse til omsøkt virksomhet.»

Samtidig må vi også legge til grunn at regjeringen setter strenge miljøkrav til de enkelte tillatelsene som gis, at regjeringen påser at miljø- og ressurstilstand overvåkes nøye der det blir gitt tillatelse, og at man trekker tilbake disse tillatelsene hvis overvåkingen overskrider fastsatte grenseverdier for miljø- og ressursgrunnlag.

På bakgrunn av dette ser ikke Senterpartiet at det er noen nye momenter i saken som gjør at vi skal ta nok en omkamp. Derfor støtter vi ikke representantforslaget.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for et godt arbeid og en god innledning.

I disse dager går nordmenn langs strendene og plukker søppel – taustumper, q-tips, garnrester, små svarte kuler fra kunstgressbanene og mye mer. Folk gjør en kjempeinnsats.

Plasthvalen fra Sotra utenfor Bergen vekket oss. Ukentlig kommer det eksempler på fisk og sjøfugl som har dødd på grunn av forsøpling.

Regjeringen skryter av at den bevilger mer penger enn noen andre til opprydningsarbeid. Det er bra. Men av og til kan det være greit å se hva den andre hånden gjør. For hva gjør den? Jo, den kaster millioner av tonn med gruveavfall i to av våre flotteste fjorder, Førdefjorden og Repparfjorden.

Dette er finmalt masse som Havforskningsinstituttet frykter vil spre seg over lengre avstander enn gruveselskapene sier. Viktige gyteområder for torsk vil gå tapt.

I januar sendte Naturvernforbundet et brev til klima- og miljøministeren hvor de påpekte farene for plastforsøpling fra den planlagte gruvevirksomheten. Sprengningsplast er et betydelig problem. Det har ikke minst strendene langs Jæren fått oppleve etter Vegvesenets vegbygging i området. Klima- og miljøministeren har bedt om en oversikt fra gruveselskapene over hvor mye plastforsøpling man kan forvente seg. Nussir ASA, det ene gruveselskapet som skal drive gruven ved Repparfjorden, sier de ikke kan slå fast hvor mye plastsøppel de vil generere før gruvedriften er i gang. Det er lovlig sent.

I dag er det et fåtall land som bruker sjøen som søppelplass. De fleste har innsett at ute av syne ikke er det samme som ute av sinn, og de har tatt konsekvensene av at sjødeponi ødelegger alt liv på havbunnen. Norge er dermed dessverre et av ytterst få land som fortsatt gjør dette, sammen med Tyrkia, Papua Ny-Guinea og Indonesia.

Samtidig som vi skal ta initiativ til en kamp mot forsøplingen av havet internasjonalt, setter vi i gang nye forsøplingsprosjekt nasjonalt. Det er hyklersk så det holder.

Mens klima- og miljøministeren står på en strand i Oslofjorden og plukker søppel og statsministeren står foran et kamera og snakker pent om hvor viktig det er å redde havet, forbereder to gruveselskap seg på å dumpe flere hundre millioner tonn gruveavfall i to av våre fjorder – med regjeringens velsignelse.

Det er på tide at regjeringspartiene også innser det folk flest har sett: Det er nok søppel i fjord og sjø nå.

Jeg tar med dette opp forslag nr. 2, som SV og MDG står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp forslaget han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg vil slutte meg til rosen til saksordføreren, representanten Storehaug fra Kristelig Folkeparti. Dette er den første saken han er saksordfører for. Det er et stort engasjement i komiteen, og som komitéleder er jeg veldig glad for både engasjementet og å se at nye krefter kommer til.

Den saken vi behandler her i dag, er en sak der Venstre og SV har stått sammen om et forbud mot sjødeponi. Vi fremmet i 2015 forslag om at sakene om Repparfjorden og Førdefjorden skulle til stortingsbehandling før utslippstillatelse kunne gis. Tidligere i dag har vi brukt flere timer på å diskutere klimakutt og veien fram mot 2030. Den saken vi diskuterer her, handler mer om klassisk naturvern, og det er viktig at Stortinget bruker tid på det, fordi tap av natur og tap av naturmangfold er også en av de utfordringene vi står overfor.

Så er det slik at forslaget fra SV i dag reelt sett er en omkamp der en tester ut om Venstre – i regjering – har en mulighet til å stoppe et stort flertall i Stortinget og ta en omkamp innenfra i regjeringen. Venstre har gått i regjering for å ta kampen om framtida, og i mindre grad om fortida. På Jeløya forhandlet vi om nettopp dette, og vi aksepterer – som egentlig blir bekreftet av et stort flertall her i salen i dag – at forvaltningsvedtaket her er gjort, at det er bekreftet, og at disse to fjordene må forholde seg til det vedtaket. Men i plattformen står det at det ikke skal gis noen nye utslippstillatelser, og at vi skal få mer kunnskap om hva gruveavfall gjør med fjordene våre.

Så dette er kortversjonen av vår stillingtagen her. Vi skal skaffe oss mer kunnskap om hva avfall under havoverflaten har å si for naturmangfoldet i havet. De dugnadene som skjer i dag knyttet til å plukke opp plast fra havet, hadde ikke skjedd uten at mange av oss hadde gått mange turer på strendene langs kysten – eller der jeg har gått, langs Mjøsa – i mange år og plukket plast og avfall. Jeg er veldig glad for at så mange tusen i dag er ute og ser utfordringene som vi skaper med forurensningen i havområdene.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Vi har et systemproblem. Vi har laget en økonomi og en politikk som gjør at vi fortsatt kaster fra oss avfall og forurenser der det er enklest og billigst – nesten helt uten hensyn til konsekvensene for framtidens mennesker, dyr og natur. Vi dumper klimagasser i atmosfæren, plasten vår i havet, miljøgifter i elvene våre og gruveavfall i fjordene våre. I dag har Stortinget igjen mulighet til å redde to levende fjorder. Førdefjorden og Repparfjorden gir i dag mange arbeidsplasser og er et rom for et rikt marint liv. Allikevel ser det ut til at hensynet til kortsiktig lønnsomhet og uttak av en begrenset ressurs enda en gang settes høyere enn hensynet til de ressursene som har potensial til å gi livsgrunnlag, aktivitet og mat til evig tid.

Miljøpartiet De Grønne mener at vi trenger metaller og mineraler, og at viktige fornybar-næringer framover vil trenge dem, men vi kan ikke akseptere at denne verdiskapingen skjer på måter som ødelegger naturen. Her må det grønn innovasjon og nytenkning til, som f.eks. sirkulærøkonomi og bedre driftsformer.

Siden tillatelsen til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden ble gitt, har det kommet informasjon om og blitt avdekket svakheter ved vurderingen som ble gjort da de opprinnelige tillatelsene ble gitt. For det første har det kommet fram at i Førdefjorden-saken er de økonomiske gevinstene for lokalbefolkningen lavere enn tidligere antatt. Dette burde i seg selv være nok til å gi en ny vurdering – en vurdering vi forventer vil ta de store miljøkonsekvensene mye mer på alvor enn den forrige. I tillegg har Vista Analyse laget en rapport som konkluderer med at usikkerheten er for stor til at man ikke engang kan si at dumpingen vil gå samfunnsøkonomisk i pluss.

Miljøkonsekvensene er uansett for store til at tillatelsen skulle vært gitt, men det blir enda dummere med miljøforpesting som ikke engang er lønnsom. Konsekvensene av utslipp av sprengningsplast i havet ble for øvrig aldri vurdert da tillatelsene opprinnelig ble gitt. Nå som til og med Fremskrittspartiet er imot mikroplast, håper vi at de andre partiene her kan gå inn for forslagene om en ny vurdering.

Nå er plastforurensning i havet på dagsordenen som aldri før, og derfor regner vi med at partiene også klarer å se problemene med de andre miljøproblemene som rammer havene og fjordene våre. Nanoplastpartikler, tungmetaller og andre kjemikalier ligger her an til å dumpes rett i matfatet vårt. Derfor sier De Grønne ja til en ny vurdering og nei til uansvarlig forsøpling av norsk kystnatur.

Statsråd Ola Elvestuen []: Klima- og miljødepartementet ga tillatelse etter forurensningsloven til Nordic Minings gruveprosjekt i Naustdal i 2015. Miljødirektoratet ga tillatelse etter forurensningsloven til Nussirs gruveprosjekt i Kvalsund i 2016. Begge vedtakene ble opprettholdt av henholdsvis Kongen i statsråd og Klima- og miljødepartementet i 2016. Beslutningen om å gi tillatelse i disse to sakene, er allerede tatt, og det er generelt en høy terskel for å omgjøre forvaltningsvedtak.

Miljøvirkningene er utredet og vurdert. Det er et omfattende kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for vurderingen av søknad om tillatelse etter forurensningsloven, og det har ikke kommet fram noen nye opplysninger som gir grunnlag for å foreta en ny behandling av sakene i sin helhet.

De justeringer av tall for gruveavfall, arbeidsplasser og driftsperiode som Nordic Mining har lagt fram i en studie, er ikke vesentlige nok til å gi grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. I søknadsprosessen ble det tatt høyde for usikkerhet om tall for arbeidsplasser, restmasser og driftstid. Justeringene fra Nordic Mining forandrer ikke forutsetningene for at tillatelse kunne gis. Miljødirektoratet vil følge opp begge tillatelsene og vil justere vilkårene i tillatelsene hvis det skulle bli nødvendig.

Jeg tror både mine og Venstres standpunkt i disse to sakene var godt kjent da beslutningene ble tatt, og som det er nevnt tidligere, er dette også blitt grundig diskutert i de forhandlingene man hadde på Jeløya.

Når det gjelder nye deponi, slås det fast i Jeløya-plattformen at regjeringen vil utrede konsekvensen av et forbud mot nye sjødeponi, og for første gang skal det ikke gis nye tillatelser til sjødeponi i denne perioden. Jeløya-plattformen slår videre fast at mineralloven skal evalueres for å sikre en bærekraftig ressursutvikling og sikre at miljøhensyn er tilstrekkelig ivaretatt. Sammenhengen mellom miljø- og minerallovgivningen skal vurderes. Det skal gjøres en særskilt vurdering av om lovverket for avfallsdeponering i gruveindustrien er tilstrekkelig, og regjeringen skal utrede konsekvensen av et forbud mot sjødeponi.

Dette er ny politikk, som jeg er godt fornøyd med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har et enkelt spørsmål til statsråd Elvestuen. Selv etter at det har kommet nye opplysninger i sakene etter at vedtak er gjort, vil man ikke snu. Så spørsmålet er: Hva skal til for at Venstre og regjeringen snur i spørsmålet om å tillate bruk av Førdefjorden og Repparfjorden som søppelplass for gruveindustrien?

Statsråd Ola Elvestuen []: Som det er nå, er det ikke kommet opp noen endringer i en størrelsesorden som gjør at det er grunnlag for å ta saken opp på nytt. Skulle det være grunnlag for å ta saken opp på nytt, må det være fordi det er så store endringer at det grunnlaget finnes.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da vil jeg be statsråden om å konkretisere hva han legger i «store endringer». Hva snakker han da konkret om?

Statsråd Ola Elvestuen []: Det må være at det viser seg at skaden eller miljøulempene blir vesentlig større eller annerledes enn ventet da tillatelsen ble gitt. Det er vanskelig å være mer konkret på hva det skulle innebære.

Tore Storehaug (KrF) []: Mange ting skjer i denne saka og som også skjer lokalt no. Eit anna selskap, som heiter Arctic Mineral Resources, har sagt at dei er interesserte i eit alternativt prosjekt ved Engebøfjellet som skal utvinne granat, og som ikkje skal dumpe i fjorden.

Kva tenkjer ministeren om det?

Statsråd Ola Elvestuen []: Slike spørsmål reguleres av mineralloven, som regulerer utvinningsrettigheter, og den loven forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet. Så det er vanskelig for meg å gå inn på akkurat den problemstillingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.