Stortinget - Møte torsdag den 24. mai 2018

Dato: 24.05.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 282 S (2017–2018), jf. Dokument 8:157 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 5 [13:49:24]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen og Arne Nævra om å rette opp mangler i rusbehandlingen (TSB) som anbudsrunden fra Helse Sør-Øst har ført til (Innst. 282 S (2017–2018), jf. Dokument 8:157 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Forslagsstillerne bak representantforslaget ber regjeringen sørge for at de geografiske og faglige manglene som anbudsrunden innen feltet TSB i Helse Sør-Øst har ført til, blir rettet opp. Forslagsstillerne ber videre om at regjeringen instruerer Helse Sør-Øst om å gjennomføre tiltak for å rette opp manglene – om nødvendig med ekstra utlysning av anbud, og om nødvendig med forslag om bevilgningsøkninger. Statsrådens svar er at det ikke foreligger faglige eller geografiske mangler ved tilbudet i Helse Sør-Øst.

Her er det åpenbart ulike synspunkter på hva som er situasjonen, og hva vi som politikere skal akseptere av det som skjer. Uansett er det et faktum at anbudsrunden resulterer i at antallet TSB-plasser i regionen totalt sett reduseres. Det offentlige inngår ikke avtaler med Lolandsheimen og Bragernes, og Borgestadklinikkens avrusningstilbud i Skien reduseres.

Fra Kristelig Folkepartis side ser vi i denne saken at det handler om at vi som samfunn og vi som ansvarlige politikere for behandlingstilbud ikke kan akseptere at gode og viktige omsorgs- og behandlingstilbud avvikles eller legges ned.

Kristelig Folkeparti fremmer i dag, sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, et såkalt løst forslag, forslag nr. 5, der vi

«ber regjeringen sikre at det i Helse Sør-Øst åpnes for et tilleggsanbud på 10 avrusningsplasser snarest mulig, som kan erstatte de 10 plassene som er bygget ned i helseregionen. Fram til et slikt anbud er gjennomført bes regjeringen, innenfor regelverket for offentlige anskaffelser og om nødvendig gjennom tilskudd, sikre at Blå Kors Borgestadklinikken kan opprettholde dagens drift».

Årsaken til at vi trekker det som er komiteens tilråding i innstillingen, og erstatter dette med et nytt forslag i dag, er at komiteen har mottatt et brev fra statsråden av 16. mai. I den første delen i vedtaket er det spørsmål om penger. Kristelig Folkeparti mener at det er behov for ekstra midler her, og vi ser fram til at det blir konstruktive og gode forhandlinger i revidert budsjett for 2018. Den andre delen er mer utfordrende og finnes i en avtale mellom Helse Sør-Øst og Borgestad som utløper den 1. juli i år, som jeg mener burde vært midlertidig forlenget. Men hvis Helse Sør-Øst sier de ikke kan det, er det vanskelig å argumentere imot. For Kristelig Folkepartis del er det også dette som gjør at vi mener at det bør vurderes i RNB. Dette handler altså om å dekke kostnader fra 1. juli til ny avtale er på plass etter tilleggsanbudet.

Med dette tar jeg opp de forslagene Kristelig Folkeparti er alene om, og forslag nr. 5, som vi er sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tellef Inge Mørland (A) []: Denne saken handler om dem som ikke har de høyeste og sterkeste stemmene, men som desto mer trenger at samfunnet stiller opp for dem. Det har vært mye turbulens i etterkant rundt anbudet Helse Sør-Øst gjennomførte. Som samfunn må vi være villig til å prioritere et godt behandlingstilbud for dem som sliter med avhengighet, enten det gjelder rus, alkohol eller spilleavhengighet – både for den det gjelder sin del, og for pårørende og samfunnets del.

Når en har gjennomført et anbud, må selvsagt også det offentlige følge spillereglene som gjelder for nettopp offentlige anskaffelser, selv om utfallet ikke skulle bli helt som en hadde tenkt eller håpet. Men det er bekymringsfullt når solide fagmiljø som gjennom tiår har opparbeidet seg høy kompetanse, smuldrer opp som følge av anbudsprosessene. Borgestadklinikken har en solid posisjon både hos brukere, i fagmiljø og i samfunnet for øvrig, en kompetanse som bør verdsettes.

Det som imidlertid ikke er styrt av lov om offentlige anskaffelser, er det valget Helse Sør-Øst, med statsrådens velsignelse har gjort, nemlig å redusere antall behandlingsplasser, eller som statsråden så fint har sagt det i et av sine brev: «Antall plasser reduseres noe».

I Agder har Lolandsheimen i en årrekke vært helt sentral for å hjelpe dem som sliter med avhengighet. Det kan være verdt å merke seg hva komitéflertallet bestående av en samlet opposisjon, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, skriver i innstillingen:

«Flertallet er særlig bekymret for Agder-regionen, som vil bli stående som den store taperen i anbudet med 27 færre plasser.»

Vi bør ikke få store geografiske forskjeller i hva slags behandlingstilbud som gis. For meg er det vanskelig å se at dette fra regjeringens side er en satsing på dem som sliter med rusavhengighet. Både den gylne regel og rusreformen blir honnørord uten innhold om ikke vi som fellesskap velger å prioritere denne typen tiltak når det skal handles.

Når Arbeiderpartiet i inneværende år vil styrke sykehusene og helseforetakene med over 1 mrd. kr mer enn regjeringen, er det nettopp fordi en skal ha mulighet til å gi et bedre tilbud bl.a. til dem som sliter med rusavhengighet. Det er et svært tydelig signal når komiteens flertall ber regjeringen sikre at det i Helse Sør-Øst åpnes opp for et tilleggsanbud på ti avrusningsplasser snarest for å unngå at kapasiteten innen avrusning kuttes. Dette vil også gi Borgestadklinikken en ny sjanse – selvsagt innenfor regelverket om offentlige anskaffelser.

Forslaget er et signal om at flertallet tar rusomsorgen på alvor, og en tydelig beskjed til regjeringen om at vi skal hjelpe dem som trenger det mest, først, framfor nye skattekutt til dem som har mest. Det signalet er jeg stolt over at Arbeiderpartiet er med på å stå bak.

Jeg tar opp forslag nr. 1, som Arbeiderpartiet er med på sammen med Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sveinung Stensland (H) []: Når vi kjøper helsetjenester, handler det primært om å sørge for at befolkningen får de tjenestene de har behov for. Det er de regionale helseforetakene som har sørge-for-ansvar, og det er de som skal vurdere dette og sørge for at tilbudet kommer på plass. RHF-ene baserer sine anskaffelser på vurderinger av både kvalitet og kostnad. De ønsker å få mest mulig helse til alle for de midlene vi har til rådighet. Helsetjenesten må ha for øye effektiv bruk av de samlede tildelte ressursene, slik at befolkningen får et best mulig tilbud både kvalitativt og kapasitetsmessig.

Når det legges opp til konkurranse, får det nødvendigvis konsekvenser. Det oppfattes gjerne dramatisk for enkelte institusjoner. I det tilfellet vi diskuterer her, var det flere ideelle aktører som deltok i konkurransen, og én av dem vant. Det er krevende både politisk og for dem det angår som driver med dette, men hvis vi har for øye en best mulig helsetjeneste for flest mulig og å få mest mulig ut av ressursene, er dette en god måte å jobbe på. Vi ser også at nye ideelle aktører har kommet til der andre har tatt markedsandeler. I noen tilfeller fortrenger ideelle aktører rent kommersielle aktører, så dette bildet er sammensatt.

Flertallet ber i denne saken regjeringen sikre at det i Helse Sør-Øst snarest mulig blir åpnet for et tilleggsanbud for ti avrusningsplasser som kan erstatte de ti plassene som ifølge deres påstand blir bygd ned. En ber også om å kjøpe tilleggsplasser fram til dette er på plass, med den presiseringen at det er i tråd med dagens regelverk for offentlige innkjøp. Det er jo en betingelse for alt vi gjør, at vi følger regelverket, men det er nyttig at det blir presisert i et vedtak.

Som jeg har vært inne på, vil dette koste penger – i størrelsesorden 40 mill. kr. Det er noe moderert i det nye forslaget, men det er fortsatt problematisk, etter vår vurdering.

Jeg stiller meg også undrende til at vi på Stortinget skal være bedre i stand til å vurdere behovet for plasser enn foretaket som er satt til å forvalte helheten i helsetjenesten i regionen. Et vedtak om flere plasser utover anbudet innebærer faktisk en risiko for overkapasitet på dette området, noe som selvsagt vil gå ut over andre deler av tjenestetilbudet. Jeg frykter, hvis en her går inn i enkeltanbud og sier at her skal vi rette opp, her skal vi kjøpe flere plasser, griper vi inn i enkelttilfeller, som gjerne får utilsiktede konsekvenser for andre deler av helsetjenesten. Vi har en samlet pott som vi skal bruke på helse, og da må vi sørge for at den blir brukt mest mulig riktig.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet er bekymra fordi vi ser at det skjer ei sakte nedbygging av ideell sektor i Noreg. Trass i fagre politiske løfte gitt av alle stortingsparti om viktigheita og nødvendigheita av ein sterk og veksande ideell sektor, er det altså ei anna verkelegheit som er ute i praksis.

Ideell sektor driven utan profitt har vekse fram over år og har bygd ein stor kompetanse. Ofte har ideell sektor vore føregangsmodell for utvikling av det offentlege helsevesenet, og Senterpartiets mål er at ideell sektor ikkje skal vera eit supplement, som mange seier, men ein integrert del av eit sterkt offentleg helsetilbod. Vi skil skarpt mellom private ideelle tilbydarar og private kommersielle tilbydarar.

I 2016 fremja Senterpartiet eit forslag for Stortinget om å be regjeringa

«innføre et mål om at 25 prosent av den samlede omsorgssektoren skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2030».

Det fekk vi ikkje fleirtal for, men vi fekk fleirtal for at Stortinget bad

«regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette».

I det forslaget som vi fremjar i dag, vert det reist kritikk mot anbodsrunden i Helse Sør-Aust når det gjeld rusbehandling, og det er det gode grunnar for. Talet på ordinære langtidsplassar vert redusert frå 23 til 10, 10 utgreiingsplassar vert lagde ned og ikkje erstatta, talet på døgnplassar vert redusert frå 129 til 110, og talet på polikliniske konsultasjonar er redusert frå vel 8 000 til 5 000.

Helse Sør-Aust meiner at anskaffinga har bidrege til å styrkja tenestene. Eit fleirtal her les saka annleis, at både kvalitet og kapasitet i regionen sin avrusingskapasitet vert svekt som eit resultat av anbodet. Når 20 avrusingsplassar på Blå Kors Borgestadklinikken vert erstatta av ti plassar i helseføretaket, er det ei halvering. Statsråden skriv at nedtrekk av behandlingsplassar kan forklarast med at avrusing i anbodet frå Helse Sør-Aust er lagt inn som ein del av behandlinga. Det synest eg er spesielt.

Det finst i dag nasjonale faglege retningslinjer for nettopp denne typen teneste, og det finst ikkje noko i desse retningslinjene som tilseier at integrering av avrusing i eit heilskapleg behandlingsløp skal føra til mindre behov for behandlingsplassar. Difor inneber dette anbodet i Helse Sør-Aust eit reelt tap av behandlingskapasitet for menneske med alkoholavhengigheit og/eller medikamentproblem.

I regjeringsplattforma står det at dette behandlingstilbodet skal verta styrkt. No skjer det motsette. Vi fremjar forslag om det, som eg tar opp no, og ein del andre forslag. Eg synest det er dumt at ikkje Kristeleg Folkeparti er med oss på forslaget om at det skal verta fleire behandlingsplassar for alkoholavhengige.

Elles støttar vi fleirtalsforslaget.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget som hun refererte til.

Sheida Sangtarash (SV) []: Etter en anbudsrunde innen feltet tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal to unike institusjoner med svært lang fartstid bli nedlagt. Det gjelder de to Blå Kors Borgestadklinikkene i Drammen og Vennesla. Ca. 16–17 pst. av den voksne befolkningen vil i løpet av livet ha en ruslidelse, ca. 13 pst. en alkohollidelse og ca. 6 pst. en narkotikalidelse. De fleste rusavhengige i dette landet bruker alkohol, og mange av disse er eldre. Det gjennomførte anbudet vil gi et redusert tilbud til alkohol- og medikamentavhengige og til spillavhengige, og det svekker også kjønnsdelt behandling.

Gode fagmiljøer, spisskompetanse og tverrfaglige team bygges ikke over natten. Det er kontinuitet og samarbeid over tid som skaper fagmiljøer med unike tilbud. Disse to institusjonene har gjennom henholdsvis 40 og 70 år opparbeidet erfaring, gode resultater og unike behandlingsmetoder innenfor feltet. Som resultat av nedleggelsen vil antall døgnplasser bli redusert i regionen. Det blir færre korttidsplasser, færre ordinære langtidsplasser, utredningstilbudet og den polikliniske kapasiteten blir redusert, og tjenesten blir flyttet lenger unna de menneskene som benytter seg av tilbudet.

Agder-regionen vil bli stående som den store taperen i anbudet, med 27 færre plasser. I Buskerud trekkes DPS fram som et alternativ. Det er ikke reelt. Trykket er stort, og mange vil bli avvist. Mange av pasientene i Vestre Viken HF vil få avrusning, døgnbehandling og poliklinikk på tre ulike steder. Dette vil ikke gi pasientene bedre og mer sømløse overganger.

Pasientene til Borgestadklinikken i Skien og gravide og småbarnsforeldre er nå tenkt avruset på Sykehuset Telemark før de overflyttes til klinikk. Disse pasientgruppene ble tidligere avruset i Borgestadklinikkens høyspesialiserte tilbud i nabobygningen på avdeling Borgestad med nærhet til behandlingsteamet som skulle følge dem videre. Det gjorde at pasientene på Bragernes hadde et sømløst forløp med avrusning, døgnenheter og poliklinikk i to nabobygninger i Drammen. Dette tilbudet blir nå borte.

Poliklinikken på Bragernes og poliklinikken i Skien har de siste årene hatt en økning i antall konsultasjoner med spillavhengige. Dette blir også et problem.

Dette er et verdispørsmål: Skal det være den kortsiktige kjøp-og-salg-tanken som styrer, eller skal menneskenes behov være i sentrum?

Statsråd Bent Høie []: Jeg viser til det justerte forslaget som er omdelt, og til saksordføreren/komitélederens innlegg, og jeg er glad for at noen av de forholdene som jeg påpekte i mitt brev, er tatt hensyn til. Det er likevel grunn til å understreke noen forhold som er krevende med det forslaget som ser ut til å få flertall, som jeg føler ansvar for å opplyse Stortinget om.

Jeg merker meg at en mener det er behov for større kapasitet til avrusning. Jeg vil minne om at jeg i foretaksmøtet med Helse Sør-Øst stilte krav om at avrusningskapasiteten skulle opprettholdes i området. Jeg mener også at det er oppfylt. Dette oppfylles, som jeg også har understreket tidligere, ved at tenkningen som nå ligger i de faglige retningslinjene, er at vanlig avrusning er en integrert del av et behandlingsforløp i tverrfaglig spesialisert behandling. Hvis Stortinget nå ønsker at det skal etableres ti nye avrusningsplasser, er spørsmålet da om dette er plasser som er ordinære avrusningsplasser, som nå er en del av et behandlingsforløp i TSB. Da er det ikke klokt å etablere dette som selvstendige plasser, da bør det være tverrfaglige plasser, altså TSB-plasser.

De ti plassene som nå er etablert på Sykehuset Telemark, gjelder avrusning som krever høyspesialisert både somatisk og psykiatrisk kompetanse, der en må ha denne kompetansen til stede sammen. Hvis en da skal ha ti nye plasser, bør det selvfølgelig representere det som er dagens faglige tilnærming. Jeg vil også minne om at en nå jobber med pakkeforløp innenfor rusfeltet, der det nettopp ikke skal være ventetid, altså at avrusning og oppstart av tverrfaglig spesialisert behandling skal skje samme dag. Ved å dele dette opp oppstår det som Stortinget og jeg mange ganger har vært opptatt av er et problem, at folk kommer inn til avrusning, og så må de tilbake igjen og vente på videre oppfølging.

Dette har også en kostnadsside, og jeg er glad for at saksordføreren viser til at det eventuelt må håndteres i budsjettforhandlingene.

Når det gjelder del to av vedtaket, vil jeg minne om at det kan ligge åpenbare rettslige hindringer i veien for at regjeringen kan sikre en spesiell tilbyder en tilleggsavtale. Det er ifølge Helse Sør-Øst ikke juridisk grunnlag for å videreføre dagens avtale med Blå Kors Borgestadklinikken. Når vi skal følge opp tilrådingen i del to av vedtaket, kan det derfor være tale om en ulovlig direkteanskaffelse. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen har lagt inn dette forbeholdet om at offentlige anskaffelser skal respekteres, og at lovverket skal legges til grunn for det.

Jeg vil også understreke at dette anbudet førte til at flere ideelle aktører vant fram og får drive sitt tilbud.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg konstaterer at statsråden synes å være svært godt fornøyd med resultatet av anbudet for rusbehandling som Helse Sør-Øst har gjennomført. Hans egen parlamentariske nestleder, Svein Harberg, og to andre Høyre-representanter har imidlertid den 9. februar, sammen med resten av sørlandsbenken, sendt et brev til statsråden med kraftig kritikk av anbudet og med bekymring for tilbudet om avrusning og behandling i Helse Sør-Øst. I brevet sies det bl.a.:

«Gjennom dette blir tilbudet til rusmisbrukere i vår region redusert, og det er vanskelig å forstå at denne beslutningen er i tråd med Stortingets signaler om styrking av rustilbudet, og om styrking av ideell sektor.»

Brevet er sendt av Høyre-representanten Harberg og avslutter bl.a. med at man karakteriserer Helse Sør-Østs beslutning som «svært uklok».

Mener statsråden at det i denne saken er hans egen parlamentariske nestleder som er svært uklok, eller skulle statsråden gjerne sett at en i forbindelse med anbudet hadde fått en annen løsning, som i større grad hadde styrket behandlingstilbudet på feltet?

Statsråd Bent Høie []: Jeg sier ikke at noen er uklok, men jeg tror det er lurt å lytte til ikke bare én aktør i denne saken.

Denne anskaffelsen har gitt mulighet for å etablere avtaler med ytterligere tre ideelle virksomheter, i tillegg til at Borgestadklinikken fortsatt har en meget stor og sentral rolle i tilbudet til denne pasientgruppen.

Måten en teller plasser på, kan fort føre til at en teller seg bort. Som jeg sa, skal avrusning nå – i tråd med de nye retningslinjene – være en integrert del av et behandlingsforløp i TSB. Det er nettopp for å unngå det som har vært mye kritisert tidligere – at man får tilbud om en avrusningsplass, men så det er ingen sammenheng i tilbudet, slik at man skrives ut igjen og må vente på å få komme inn i et TSB-tilbud i etterkant. Det vil ikke være mulig etter at de nye pakkeforløpene innføres, og det er viktig at nye anbud tar høyde for det, slik at dette er en integrert del av behandlingstilbudet.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret. Statsråden innrømmer selv i brev til komiteen av 5. april at «antall plasser reduseres noe». For Agders del innebærer det at antall behandlingsplasser reduseres med 27, noe som gir dramatiske konsekvenser for Lolandsheimen, Borgestadklinikkens avdeling i Vennesla. Også ved Bragernes i Drammen og ved Borgestadklinikken i Skien er konsekvensene svært store. Gjennom mange år har man bygd opp høyt kompetente fagmiljøer ved disse avdelingene, som nå brytes opp. Samtidig blir behandlingskapasiteten i Helse Sør-Østs område redusert.

Vil vi framover måtte forvente at statsråden sitter stille mens antall behandlingplasser innen rus- og avhengighetsfeltet fortsetter å «reduseres noe», eller vil statsråden sørge for at den reduksjonen som har skjedd i forbindelse med dette anbudet til Helse Sør-Øst, blir unntaket og ikke regelen?

Statsråd Bent Høie []: Jeg synes det er ganske alvorlig at representanten på en så åpenbar måte skaper et feil inntrykk av mitt svar til Stortinget. Han leser en halv setning, stopper bevisst ved et komma og fullfører ikke setningen. Setningen som står i svaret, er:

«Antall plasser reduseres noe, men plassene vil utnyttes bedre ved at det etableres helhetlige behandlingsforløp.»

Det er sitatet, og jeg vil be om at representanten slutter med å gjengi mine sitater på en feilaktig måte.

Det er nettopp det som ligger i det jeg har forklart i mitt innlegg i Stortinget.

Når det gjelder antall plasser innen tverrfaglig spesialisert behandling, ikke minst hos ideelle, vil jeg minne om at tverrfaglig spesialiserte ideelle rusplasser var vedtatt nedlagt – flere av dem var nedlagt – da jeg overtok ansvaret som helseminister. De er igjen åpnet og driver omfattende behandling, nettopp som følge av at en fikk et regjeringsskifte i 2013.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det er nok ikke bare jeg som har en slik oppfatning. Jeg oppfatter brevet som en samlet sørlandsbenk har stilt seg bak, som et signal om at også Høyres representanter fra i hvert fall Agder oppfatter det problematisk at man har fått det utfallet man har fått i forbindelse med denne anbudskonkurransen.

Da er spørsmålet: Er det fortsatt slik at det er Høyres representanter fra Agder som ikke har forstått noe, eller kan det tenkes at situasjonen som har oppstått, også handler om hva slags økonomisk handlingsrom Helse Sør-Øst har hatt i forbindelse med kjøp av plasser, og at man ideelt sett skulle hatt sterkere økonomiske muskler, slik at man kunne ha kjøpt mer kapasitet på dette feltet?

Statsråd Bent Høie []: Helse Sør-Øst har fått bedre økonomi til å kjøpe plasser innenfor tverrfaglig spesialisert behandling som følge av at Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre nå styrer Norge. Jeg vil minne om at Phoenix Haga ble vedtatt nedlagt under Jonas Gahr Støre som helseminister. Finnmarkskollektivet fikk ikke videreført avtalen under Jonas Gahr Støre som helseminister. Dette er institusjoner som nå er oppe og går og behandler pasienter.

Dette anbudet innebærer en utvidelse av den økonomiske rammen på 20 mill. kr utover det som var rammen sist anbudet ble gjennomført, under en Arbeiderparti-styrt regjering. Det var også en utvidelse av det økonomiske grunnlaget.

Bakgrunnen for at Borgestadklinikken selv sa opp denne avtalen som de hadde gått inn på, var at de økonomiske betingelsene i den forrige avtalen var så dårlige at det ikke var mulig å leve med. Det er også en årsak til at Helse Sør-Øst økte de økonomiske rammene, og at institusjonen nå får bedre betalt for aktiviteten den har.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Statsråden sa at det er bygd ned ti avrusningsplasser ved Borgestadklinikken, og så er det bygd opp ti plasser på Sykehuset Telemark. Situasjonen på Sykehuset Telemark er at de må be leger fra Borgestad om å gå inn i vaktordninger for seg. Det offentlige betaler egentlig dobbel pris av Borgestadklinikkens ti plasser, for å få det aktualisert.

Under en spørretime her i salen svarte statsråden på direkte spørsmål fra undertegnede om han synes det er greit at det offentlige har bygd opp tjenester som de ideelle faktisk kunne betjent. Statsråden svarte da nei. Hva synes statsråden da om det som gjøres i Telemark – man bygger ned plasser og ber dem som jobber der, om å gå vakter der plassene bygges opp – noe som egentlig ødelegger porteføljen til Borgestadklinikken totalt sett?

Statsråd Bent Høie []: Jeg står for det jeg sa om at det ikke er riktig at det offentlige bygger opp tilbud som ideelle kan betjene. Men det er ikke det som er tilfellet når det gjelder de ti plassene. Det var i forkant av dette anbudet avklart at på samme måte som i alle de andre helseregionene våre er det behov for høyspesialiserte avrusningplasser med høy somatisk kompetanse for å avruse de sykeste pasientene. Det oppfattet jeg egentlig ikke var noe særlig omstridt før anbudet heller. At Sykehuset Telemark da, for å løse den oppgaven de har et ansvar for, inngår et samarbeid med Blå Kors for å benytte seg av deres kompetanse og betaler for det, synes jeg er positivt. Det viser også en vilje til nettopp å samarbeide med private ideelle for å løse offentlige helseoppgaver, for dette er et tilbud som man ikke kunne ha gitt med samme kvalitet på et sykehus som ikke har et somatisk tilbud i tillegg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.