Presidenten: Etter
ønske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Mari Holm Lønseth (H) [10:40:59 ] (ordfører for saken): La
meg få starte med å takke komiteen for et godt og effektivt samarbeid.
Regjeringen har fremmet et forslag til tillegg og endringer i utlendingsloven,
og bakgrunnen for det forslaget er å sørge for at utlendingslovens
bestemmelser er i samsvar med EUs personvernforordning.
Behandling av personopplysninger
er veldig relevant i utlendingssaker. De som skal få adgang til
landet vårt, må også oppgi opplysninger om seg selv. Skal man søke asyl
i Norge, er det ganske åpenbart at hvis vi i det hele tatt skal
klare å behandle den søknaden, er man nødt til å gi fra seg personopplysninger.
Det kan være identitetsopplysninger, kontaktinformasjon og opplysninger
om økonomiske forhold, men også opplysninger om straffbare forhold,
etnisk opprinnelse, politisk eller religiøs overbevisning eller
seksuell orientering kan være relevant for å behandle en søknad
i utlendingssaker. Dessuten kan det også være relevant å innhente
og lagre opplysninger om en større personkrets enn utlendingen selv.
Det kan f.eks. være relevant å behandle og oppbevare tilsvarende
opplysninger om utlendingens familie eller omgangskrets.
Selv om det er helt nødvendig å
samle inn og behandle personopplysninger i utlendingssaker, er det
også en helt grunnleggende menneskerett at vi alle sammen har krav
på et godt personvern. Det skal være en god balanse mellom å beskytte
de individuelle personverninteressene på den ene siden og samfunnsbehovene
som begrunner at det er et behov for å samle inn personopplysninger
i bl.a. utlendingssaker, på den andre siden.
Den nye personvernforordningen krever
tydeligere hjemler for å behandle sånne personopplysninger, og det
er positivt at det innføres strengere og tydeligere personvernregler,
bl.a. ved at det blir mer åpenhet rundt innsamling, bruk og behandling
av personopplysninger som vi gir fra oss. Med dette forslaget som
er fremmet fra regjeringen, får myndighetene en klar hjemmel til
å behandle personopplysninger i utlendingssaker, og det tilfredsstiller
også kravene i EUs personvernforordning. Det framgår klart i forslaget
at opplysningene kun innhentes når det er nødvendig, og at det også
er adgang til å utarbeide forskrift om behandlingen av denne type personopplysninger.
Med det anbefaler jeg komiteens
enstemmige innstilling.
Willfred Nordlund (Sp) [10:43:43 ] : Departementet sier at
begrunnelsen for lovforslaget som er fremmet, er å gi myndighetene
en klar hjemmel for behandling av personopplysninger i utlendingssaker.
Formålet med lovforslaget er derfor positivt etter Senterpartiets
syn og styrker også rettssikkerheten til dem som berøres.
Når nå dette lovforslaget kommer,
er det som følge av at EUs personvernforordning skal gjøres gjeldende
i Norge gjennom ny personopplysningslov. I denne sammenheng har
vi fra Senterpartiets side en merknad hvor vi stiller spørsmål ved
om ikke norsk personvernlovgivning i større grad burde vært utformet
ut fra nasjonale behov, og ikke som en ren avskrift av EUs nye lovgivning. Senterpartiet
mener altså at norsk lovarbeid skal være basert på større nasjonal
innsats for å avveie ulike sider ved beskyttelse av samfunnets og
norske interesser på den ene siden og ikke minst individuelle personverninteresser
på den andre siden. Vi er imidlertid fullt ut enig i behovet for
en tydeliggjøring av personvernbestemmelsene både generelt og ikke
minst i utlendingssaker.
Jeg ser at enkelte av høringsinstansene
også spør om det samme som oss når de mener at departementet på en
del punkter burde vært tydeligere ut fra hva loven skal beskytte.
Datatilsynet sier f.eks. at de er skuffet over at departementet
ikke benytter anledningen til å få på plass en mer presis hjemmel,
og ikke minst en helhetlig regulering. Datatilsynet mener altså
at de foreslåtte lovbestemmelser om behandlingen av personopplysningene
er formulert så åpent og skjønnsmessig at en i realiteten ikke sier
noe mer enn det som er omfattet av forordningen.
Generelt sett gir altså høringsinstansene
tilslutning til det lovarbeidet som gjøres, med flere innspill til
konkretiseringsgrad. Senterpartiet kommer til å følge nøye med på
hva departementet legger seg på i praksis, og eventuelt må vi komme
tilbake til saken når vi ser resultatene av dette.
Karin Andersen (SV) [10:45:50 ] (komiteens leder): Jeg har
bare behov for å gi noen korte presiseringer.
SV har vært enig i at vi trenger
en ny personopplysningslov, og det får sjølsagt konsekvenser også
for utlendingslovgivningen. Det er viktig å understreke at det kan være
svært sensitive opplysninger som flyktninger har, og som faktisk
kan være livsfarlige hvis de kommer på avveier. Her er det viktig
at personvernet virkelig blir godt ivaretatt.
Det andre er det punktet som representanten
Nordlund fra Senterpartiet nå var inne på, nemlig Datatilsynets
klare påpekning av at de mener at lovforslaget er for åpent og skjønnsmessig,
og at det er usikkert hvordan dette vil fungere i praksis. SV vil
følge nøye med på det, for det er viktig at vi har et lovverk som
er strengt, og som gjør at personopplysninger blir håndtert på en
korrekt og sikker måte. Det skal være håndterbart for dem som skal
bruke det, men det kan ikke gå på bekostning av tryggheten, og man
skal ikke ha flere opplysninger enn strengt tatt nødvendig om dem
det gjelder.
Til slutt vil SV understreke at
vi er enig i at man trenger ny personvernlov, men vi har vært uenig
i at man implementerer forordningen rett i norsk lov, særlig fordi EØS-komiteens
framforhandlede resultat er noe annerledes enn det som er lagt til
grunn i denne saken, da saken ble behandlet i justiskomiteen i sin
helhet. Det er derfor noe usikkert hvordan dette regelverket vil
bli framover. Det mener vi viser at det kanskje skjer litt for raskt,
at norske myndigheter har ønsket å være raske. Det kan sikkert ha
sine grunner, men noen ganger er det lurere å vente til et klart
resultat ligger på bordet når det gjelder implementering av en forordning.
Det forhindrer ikke Norge fra å vedta nye og bedre personvernopplysningslovverk.
Statsråd Tor Mikkel Wara [10:48:43 ] : Jeg er glad for at komiteen
enstemmig ser ut til å støtte forslaget om å innføre en generell
hjemmel for behandling av personopplysninger i utlendingsloven.
Utlendingsloven har hittil ikke hatt noen generell hjemmel for behandling av
personopplysninger. Dagens rettsgrunnlag bygger på de alminnelige
reglene i personopplysningsloven, samtykke fra den registrerte og
konsesjon fra Datatilsynet. Ved å gi en egen bestemmelse i utlendingsloven blir
vilkårene for bruk av personopplysninger tydeligere både for den
som innhenter opplysninger, og for den opplysningene innhentes fra.
Det styrker også hjemmelsgrunnlaget.
For å kunne behandle utlendingssaker
må myndighetene samle inn, oppbevare og behandle personopplysninger
om et stort antall norske og utenlandske borgere. Mange av de opplysningene
som behandles, er såkalt særlige kategorier av personopplysninger,
som opplysninger om etnisitet, seksuell legning og helseforhold.
Slike opplysninger krever et særskilt vern.
Opplysninger må dessuten lagres
over lang tid. Behandlingens omfang og varighet og opplysningens
karakter tilsier at bruken bør hjemles i lov. Det kan ikke være
tvil om at utlendingsmyndighetene gjennom sin saksbehandling ivaretar
viktige samfunnshensyn og utfører oppgaver som er i allmennhetens
interesse. Det er i samfunnets interesse å kjenne identiteten til
utlendinger som kommer til Norge, og å kontrollere innvandringen
på de vilkår som følger av regelverket, et regelverk som også skal
ivareta utlendingenes rettssikkerhet.
Det er derfor viktig at det legges
til rette for at myndighetene får tilgang til de opplysningene de
har bruk for i sin saksbehandling. Forslaget gir kun hjemmel til
å behandle personopplysninger som er nødvendig i de konkrete sakene.
Vilkårlig behandling som ikke har relevans for saken, avskjæres.
Behandling av personopplysninger må videre være knyttet til oppgaver
myndighetene er pålagt gjennom lov, med enkelte presiserte unntak.
Disse begrensningene er nødvendig for å oppfylle lovens krav som
stilles for å gjøre inngripen i privatlivet. Samtidig bidrar begrensningene
til å bevisstgjøre dem som innhenter opplysningene. Behandlingen
av utlendingssaker byr på omfattende og krevende vurderinger, og
det er viktig å sikre et så bredt og godt beslutningsgrunnlag som
mulig innenfor de rammene som kravet til personvern setter. Jeg
mener dette forslaget ivaretar begge hensynene.
Svein Harberg hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.