Martin Henriksen (A) [11:44:09] (ordfører for saken): Saken gjelder Innst. 319 L for 2017–2018, om endringer i barnehageloven mv. Regjeringa foreslår i proposisjonen at det lovfestes et minimumskrav til grunnbemanning i barnehagene. Videre foreslås det å lovfeste en plikt til samarbeid om barns overgang fra barnehage til skole og SFO, krav til norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder, og tilbud ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. En samlet komité er enig i at det bør innføres en bemanningsnorm i barnehager. Det er det også stor tilslutning til fra høringsinstansene. Deretter skiller de ulike partienes syn seg helt eller delvis.

Fra Arbeiderpartiets side fremmer vi i dag ti forslag, med håp om å forbedre normen og rette opp svakhetene i forslaget fra regjeringa og i komitéflertallets innstilling. Arbeiderpartiet har i mange år jobbet for innføring av en bemanningsnorm i barnehagen som sikrer at barna møter nok trygge voksne hver dag. For oss er det åpenbart at det å investere i barnehage er noe av det lureste og viktigste vi som politikere kan gjøre. Det lønner seg for arbeidslinjen og for likestillingen, og det gir ungene våre et bedre utgangspunkt for møtet med resten av livet. I barnehagen skal ungene våre ha et godt sted å være. De skal sosialiseres, integreres, lære språk og ferdigheter gjennom leken. Nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste faktoren for god kvalitet.

Det er bred støtte for bemanningsnorm i barnehagesektoren, men likevel har regjeringa greid å møte motstand fra nærmest alle hold mot sitt forslag. Arbeiderpartiet er, i likhet med KS, PBL, ansatte og foreldre, ikke fornøyd. Regjeringa mangler løsninger på det mange er opptatt av, som lange åpningstider, økt deltid eller vikarbruk. Regjeringa legger heller ikke en eneste krone på bordet for å betale for sin egen norm, men skyver regningen over på andre.

Arbeiderpartiet bryr seg om at barna våre skal få et best mulig tilbud. Regjeringspartiene har ikke lagt fram noen løsninger for hvordan man kan sikre tilstrekkelig bemanning også tidlig og seint på dagen. Vi foreslår derfor krav som sørger for at barna har mange nok voksne rundt seg i barnehager med særlig lange åpningstider, og vi ønsker også mer kunnskap om barnas oppholdstid i barnehagen.

Regjeringspartiene foreslår ingen løsninger for hvordan man skal unngå økt bruk av deltid i barnehagesektoren. Vi ønsker et vedtak som sikrer at ikke deltidsbruken i kommunene og barnehagene øker. I stedet for å skyve hele regningen over på barnehagene og kommunene ønsker Arbeiderpartiet en overgangsordning med ekstra midler fra høsten 2018.

I denne saken fremmer Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet også forslag om at normen skal evalueres skikkelig, slik at man holder øye med innføringen og får et grunnlag for å gjøre forbedringer. Til og med det har regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti varslet at de vil stemme imot.

Når Stortinget i dag skal behandle saken, er ikke regjeringspartiene og Kristelig Folkepartis viktigste forslag å rette opp svakhetene med normen, men å be om en overgangsregel som betyr utsettelse av innføringen av bemanningsnorm i barnehagen. I stedet for å løse problemene velger Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og dessverre Kristelig Folkeparti å utsette normen i ett år. Det svarer ikke på utfordringene, det er lite offensivt, og regjeringa setter barna på vent.

Det hadde ikke vært nødvendig. Opposisjonen på Stortinget ba allerede i 2015 regjeringa om å komme med en plan for hvordan man skal nå kravet om en bemanningsnorm. Regjeringa har hatt muligheten til å ta grep og forbedre innføringa av normen og forberede den. Det har ikke regjeringa gjort.

Resultatet er, som vi vet, at KS, en rekke kommuner og Private Barnehagers Landsforbund protesterer kraftig, bl.a. mot underfinansiering. Utdanningsforbundet og Fagforbundet og andre peker på klare svakheter ved normen.

For å sikre at bemanningsnormen gir barna flere voksne og blir et reelt kvalitetsløft for barnehagebarna, mener Arbeiderpartiet det er nødvendig med forbedringer. De ansatte, foreldre og barnehagene stiller opp for barna. Det må vi gjøre også.

Jeg vil med det fremme de forslagene Arbeiderpartiet står bak.

Kent Gudmundsen (H) [11:49:08]: Jeg vil starte med å takke for et godt samarbeid i komiteen rundt en sak som har skapt mye engasjement, og hvor det har vært viktig å komme sammen om gode løsninger. Tidlig innsats er utrolig viktig, og forskningen har vist hvordan målrettede tiltak kan bidra sterkt til å løfte ungene våre opp og fram, sånn at vi alle kan få et likere utgangspunkt i livet.

Barnehagens rolle som en viktig og tidlig del av et opplæringsløp, står sentralt i dagens debatt. Jeg hilser velkommen foreldrenes engasjement og tror oppriktig at samfunnets og Stortingets økte fokus på kvalitet og innhold i barnehagene vil bidra sterkt til at flere av våre barn får en god oppvekst og et bedre utgangspunkt når de nå skal starte sin skolegang også.

Selv er jeg far til to små, og jeg vet hva barnehagen har gjort for min fireåring, sånn at han håndterer sosiale situasjoner, lærer seg lek og å dele med andre, knytte vennskap, mestre, bli utfordret og bygge selvtillit. Det læres gjennom lek, og den sosiale kompetansen bidrar til å løfte mer enn vi som foreldre hadde klart alene.

Jeg forstår godt at en stor andel av foreldrene i undersøkelser derfor egentlig uttrykker en stor tilfredshet rundt dagens barnehagetilbud. Men samtidig vet vi at det kan bli bedre, derfor også denne loven. Innføring av rammeplan, eksempelvis, bidrar til å sikre fokus på kvalitet, innhold og et felles mål for sektoren. Når vi nå øker pedagogtettheten, er vi med på å løfte at antallet med faglig bakgrunn, noe som gir større muligheter til utviklings- og kvalitetsarbeid, sikres i sektoren. Det er tilsvarende med innføring av bemanningsnorm nå, en norm vi ikke har fra før, som vil bidra til en voksentetthet og kapasitet i barnehagesektoren som er med på å gi flere muligheter og ikke minst støtte opp under det pedagogiske arbeidet som barnehagepedagogene og de med faglig fordypning gjør daglig i sitt virke i barnehagene.

Det er viktig å presisere også her i dag at dette er en minimumsnorm. Det betyr at alle barnehageeierne har et ansvar for å sikre en forsvarlig bemanning gjennom hele åpningstiden. I så måte er det bare å se på at sektoren allerede, gjennom en rekke grep, faktisk har strukket seg lenger enn det vi gjennom lov her på Stortinget har vedtatt. Det betyr at vi gjennom mangfoldet egentlig har bidratt til en kvalitetsutvikling som jeg tror også dette mangfoldet framover vil være med på å utvikle videre, og det er en kvalitet vi skal verne sterkt om. Jeg registrerer at det er ulike syn på dette mangfoldet også når vi tar denne debatten.

Vi vet at 73 pst. av barnehagene oppfyller disse kravene. Det betyr at mer enn hver fjerde barnehage vil ta grep i tiden som kommer. Dermed er det all grunn til å tro at de som har uttrykt at de er litt misfornøyde, og som ønsker at vi skal nå lenger, vil se reelle endringer ute i sektoren. Jeg mener at den overgangsordningen vi nå har kommet sammen i flertallet om, bidrar til å sikre nødvendig fleksibilitet når vi sier at loven skal innføres to år før det vi lovet i Sundvolden-plattformen. Vi skal sette den i kraft fra 1. august i år, men vi sikrer en overgang fram til 1. august neste år og gir da den fleksibiliteten som trengs, og som jeg vet veldig mange har ønsket.

Det er også viktig å si at det som finnes av dispensasjonsordninger i loven, skal brukes veldig smalt, for det er ingen tvil om at vi skal ha høyt trykk når vi framover skal ha store ambisjoner for sektoren. Når vi i tillegg strammer inn og sender klare signaler om dette med stedlig leder, når det kommer til vikarbruk – som selvfølgelig skal gjelde for hele sektoren, privat som offentlig – når vi peker på behovet for et uavhengig tilsynssystem som skal følge opp den enkelte barnehageeier, og når man i tillegg også ser på finansieringsordningen og skal adressere bl.a. private barnehagers utfordringer nå i denne overgangsperioden, mener jeg at vi har kommet dem som har ytret seg og pekt på en del av utfordringene, langt i møte, at vi nå kommer til å se at store grep tas der ute i sektoren, og at det blir bedringer. Vi kommer til å følge dette tett, i motsetning til hva representanten Martin Henriksen måtte si. Vi fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har bedt om at vi skal ha en evaluering, og at vi skal få rapport våren 2019 og våren 2020.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [11:54:28]: Denne saken handler om flere tiltak vi gjør for å sikre en mykere og bedre overgang for barna fra barnehage til skole. Det ligger på bordet bl.a. et forslag om plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO, noe Fremskrittspartiet synes er et veldig bra forslag, fordi det er viktig at barna får en myk overgang fra barnehage til skole. Den gjensidige plikten som nå etableres mellom barnehagene og skolen, vil sørge for at barna vil få en introduksjon til skolen som vil gjøre det enklere når de skal begynne første skoledag.

Saken inneholder også krav om norskferdigheter for styrere og pedagogiske ledere i barnehagen. Det er også et forslag Fremskrittspartiet støtter helhjertet opp om, for at en nå lovfester at styrere og pedagogiske ledere må dokumentere grunnleggende norskferdigheter for å få disse stillingene i barnehagene, betyr også at satsingen på tidlig innsats og bedre språkopplæring i barnehagen vil sikre bedre integrering.

Så er det saken om bemanningsnorm, grunnbemanning for barnehagen, som har vakt en del reaksjoner. Stortingsflertallet er enige om at det skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt i barnehage for seks barn over tre år. Med det fastsetter man altså en nasjonal forventning om hva en bemanning i barnehagesituasjonen skal være. Jeg mener dette er veldig viktig, for man ser at det er stor forskjell i Kommune-Norge nå. Tre fjerdedeler av norske kommuner innfrir allerede denne normen, men det er viktig at man nå tar faste grep om hvilke forventninger man har til barnehager, uavhengig av om det er offentlige eller private.

Så er det viktig å si at generelt er innbyggerne i Norge godt fornøyd med barnehagetilbudet sitt. Man har i år gjennomført tidenes største foreldreundersøkelse, hvor 94 pst. av foreldrene svarer at de er godt fornøyd med barnehagetilbudet sitt, uavhengig av om det er offentlig eller privat. Det skal vi være utrolig stolt av. 78 pst. av de samme foreldrene svarer at de er fornøyd med dagens situasjon med hensyn til personaltetthet – ja, det er faktisk 78 pst. av kommunene som i dag innfrir normen, noe jeg antar er grunnen til det.

Et annet viktig element i den undersøkelsen som er gjennomført, er at foreldre jevnt over er bedre fornøyd med de private barnehagene enn med de offentlige. Derfor er vi i Fremskrittspartiet nå opptatt av at vi sikrer at denne normen innrettes på en sånn måte at både offentlige og private har anledning til å følge den opp. Vi sikrer med dette bedre overgangsordninger for å sørge for at de private får samme tilskudd å drive barnehage for. Man har i dag et finansieringssystem som gjør at de private barnehagene får tilskudd ut fra to år gamle regnskap i kommunene. Det er viktig at man nå tetter dette gapet. Med nye krav til bemanning skal også de private få bedre tilskudd.

Når vi i Fremskrittspartiet snakker med de private barnehagene, er noe av det de ofte trekker fram, at tilskuddsordningen i Norge er så forskjellig. Det kan variere fra 40 000 kr til 100 000 kr for én barnehageplass hva man får i tilskudd fra det offentlige, helt avhengig av hvilken kommune man bor i. Det mener vi er feil. Fremskrittspartiet hadde ønsket seg en nasjonal sats for hvor mye en barnehageplass i Norge skulle koste. Det har vi dessverre ikke flertall for. Men det vi kan gjøre, er å sikre at innretningen på tilskuddet blir bedre, at stedlig leder er et krav som kommunene nå må følge opp og sørge for at blir med i tilskuddsberegningen, og at man også sørger for at vikarbruken for kommunene blir med i tilskuddsberegningen. På den måten sikrer man et bedre og mer rettferdig finansieringssystem for alle de private barnehagene fra dag én. De får nå ett års overgangsperiode, og vi forventer at alle barnehagene i Norge innfrir denne normen innen august 2019.

Så er det et annet element som Fremskrittspartiet har vært opptatt av over tid, og det handler om et uavhengig tilsyn. Vi kan ikke i dag ha kommuner som både eier barnehager og er ansvarlig for å føre tilsyn med sine konkurrenter. Når denne normen skal innfris, er det viktig at både de offentlige og de private barnehagene tar ansvar for å sikre en forsvarlig bemanning, og da må vi ha et uavhengig tilsyn som påser at både de offentlige og de private barnehagene klarer å levere på det. Jeg mistenker at en del av kommunene rundt i Norge ikke ønsker å innfri denne normen, og det skal vi ikke ha noe av. Vi aksepterer ikke at kommunene unnlater å ta det ansvaret de faktisk har for å drive barnehagene. Det er et kommunalt ansvar. Det er ikke sånn at vi på Stortinget skal detaljstyre hvordan alle barnehagene i Norge skal drives, kommunene har ansvaret for det.

Denne bemanningsnormen betyr altså at kommunene står fritt til å prioritere mer penger til barnehage hvis de ønsker det. Med det mener jeg også at kommunene er finansiert. De har fått penger over budsjettrammen hvert eneste år for å sikre en rekke tjenester, bl.a. barnehagene. Kommune-Norge har rekordoverskudd. Samtlige av de kommunene som nå ikke har innfridd normen, har anledning til å gjøre det. Det handler om prioritering, og Fremskrittspartiet har en klar forventning om at kommunene prioriterer å innfri denne normen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:59:32]: Forutsigbarhet er noe av det viktigste for å ha trygge og gode rammer for å utvikle seg til å bli god, og fortsette å være god. Barnehagene i vårt langstrakte land risikerer i dag å få store endringer i sine rammevilkår og krav uten noen som helst kompensasjon. Det var ikke forutsigbart. At det i økt grad fokuseres på overgangen fra barnehage til skole og på norskferdigheter, er bra.

Vi er alle glade for at bemanningsnormen blir vedtatt. Problemet er at når vi har innført en lærernorm og pedagognorm som har fått kompensasjon, men barnehagenormen ikke gjør det, er ikke det god forvaltning. Det gir ikke gode rammer for driverne av barnehager og de ansatte i barnehagene, og til sjuende og sist gjør det framtiden for mange familier og barn usikker.

I en undersøkelse gjennomført av Private Barnehagers Landsforbund varslet én av fire små, private barnehager at de, som konsekvens av bemanningsnormen, ikke lenger kan drive fra august. Regjeringens åpning for bruk av dispensasjon er også kritikkverdig. Da risikerer vi å få et A- og B-lag av barnehager, der B-laget spiller på lånt tid.

Ytterligere tall viser at det i 2016 var 111 kommuner som hadde en gjennomsnittlig bemanning med 6,1 barn eller mer per årsverk. I disse 111 kommunene gikk det 75 420 barn i de private barnehagene, noe som tilsvarte over halvparten av alle barna i barnehagealder i disse kommunene.

Hvis kommunene nå bemanner opp i egne barnehager slik at de oppfyller bemanningsnormen fra 1. august i år, vil det bety at de private barnehagene ikke får tilskudd til å bemanne opp før høsten 2020. Det er ikke holdbart i en offentlig finansiert sektor. Finansieringssystemet er overmodent for endring. Det er bra at vi får flertall for å se på modeller som skal ivareta mangfoldet av barnehager.

Samtidig, når regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti her i Stortinget ber regjeringen se på en overgangsordning fram til 1. august 2019, risikerer vi at ikke alle barna i disse barnehagene vil være sikret et tilbud i tråd med de nye nasjonale bemanningskravene før tidligst i 2021. Da er nok mange av disse barna ferdig i barnehagen, og nye barn har kommet til.

Det er ikke vanskelig å ta inn over seg at dette er praktisk utfordrende. Barnehageopptaket er for mange allerede avsluttet og plassene fylt, de ansatte har forhandlet fram sine arbeidsavtaler, og bemanning og ferieavvikling er fastsatt, for ikke å glemme budsjettet for 2018, som skal få endene til å møtes.

Hvordan skal det være praktisk mulig for disse barnehagene å drive på en god måte uten noen som helst form for økonomisk kompensasjon? Hvordan skal barna i små, private barnehager kunne være trygge på at deres barnehage fortsetter å eksistere?

Bemanningsnormen kommer mens en debatt om fortjeneste i barnehagene pågår. Senterpartiet mener det er et feilgrep å skjære alle barnehagene over én og samme kam i denne saken. Barnehagesektoren er like mangfoldig som landet vårt er det. Noen få bør ikke kunne få ødelegge for de mange som driver seriøst og ikke minst ideelt. Når departementet nå innfører en bemanningsnorm, og beregner kostnadene og konsekvensene av dem på et landssnitt, er det helt åpenbart for de fleste av oss at det slår enormt skjevt ut. Skal bemanningsnormen ha betydning, må den gjelde alle barn i alle barnehager, og den må være finansiert. Fra høsten av gir allerede innføring av pedagognorm en viss uro i barnehagene, uro i den forstand at folk og lønnsutgifter må stokkes om på. Å omdisponere folk og midler tar tid.

Senterpartiet tok til orde for ett års utsettelse av ikrafttredelse av bemanningsnormen for å kunne gi barnehagene ett år på å ivareta sitt arbeidsgiveransvar og regjeringen ett år på å finansiere sine lovnader. Det hadde også kunnet åpne for en overgangsordning for de små og private barnehagene, som per i dag får tilskudd basert på to år gamle regnskapstall fra de kommunale barnehagene.

Normen skulle gi ro, ikke uro, ba barnehageopprøret om. Vi ønsket oss økt trygghet for barna og de ansatte. I verste fall får vi nedleggelser av barnehager. I beste fall får vi redusert antall barn i barnehagene, men da risikerer vi også å miste dekningen vi har jobbet hardt og lenge for å få på plass.

Dette er en gledens dag: Vi får vedtatt en bemanningsnorm, og vi får vedtatt at det i økt grad skal fokuseres på overgangen fra barnehage til skole og på norskferdigheter i barnehagene. Det er bra. Men finansieringen skulle vært på plass.

Jeg tar opp forslagene Senterpartiet står alene om, og det vi har sammen med SV.

Mona Fagerås (SV) [12:04:44]: Først har jeg lyst til å si at norske barnehager gir barna et trygt, godt og forsvarlig tilbud, og at en god bemanningsnorm er viktig for å sikre at alle barn får et godt barnehagetilbud. Likevel vet vi at det er store variasjoner, og nettopp derfor er innføring av en nasjonal bemanningsnorm svært viktig og noe som har vært etterlengtet av foreldre og ansatte. Og det har vært tverrpolitisk enighet om det lenge.

Når forslaget så legges fram for Stortinget, har regjeringen likevel klart å ødelegge en gladsak og en festdag for barnehagene. Bemanningsnormen, som i utgangspunktet skulle være en gladsak, har skapt frustrasjon og stort engasjement blant foreldre og ansatte gjennom barnehageopprøret og foreldreopprøret, og det skjønner jeg godt.

Fredag i forrige uke var jeg og besøkte en barnehage i Østfold. Der fortalte de ansatte ærlig om mange barn per voksen, særlig ved dagens begynnelse og slutt, om rammeplaner som de ikke har nubbesjanse til å oppfylle på grunn av lav bemanning, og at det i realiteten bare er få timer midt på dagen alle er på jobb samtidig. Disse barnehagelærerne hevdet at en barnehagenorm bare ser bra ut på papiret fordi den ikke skal gjelde gjennom hele åpningstiden. En historie fra de barnehageansattes historier i #uforsvarlig er:

«Jeg har ofte sittet på gulvet fra kl. 16.00 til 17.00 som eneste voksen. Alene med 10 barn. Bare ventet på foreldre og passet på at ingen skader seg.»

Man kan ha så mange kompetente ansatte en bare vil, men når en er alene med ti barn, er det ikke mye annet å gjøre enn det denne barnehagelæreren forteller om.

Denne historien er dessverre ikke unik.

Jeg kan ikke etter en dag med så åpenhjertige beretninger konkludere med noe annet enn at det er oppsiktsvekkende at når et forslag om bemanningsnorm omsider blir fremmet i Stortinget, blir det møtt med massiv kritikk fra flere hold. Dette vitner om dårlig politisk håndverk fra regjeringens side. Ikke bare har regjeringen sviktet når det gjelder å legge til rette for en god implementering i barnehagesektoren, de har heller ikke lagt en eneste krone på bordet for å kompensere barnehagene for økte utgifter.

Mer alvorlig er bekymringen for at dette blir en bemanningsnorm som ser fin ut på papiret, men som ikke løser bemanningsbehovet ute i barnehagene og på avdelingene. Regjeringen viser nok en gang sitt sanne ansikt – de er kjipe med barna, samtidig som de gir store skattelettelser til de aller rikeste i dette landet.

SV mener at de store pengene må gå til de små barna, og jeg er enig med de ansatte og foreldrene i at normen må styrkes for å sikre god bemanning i hele barnehagens åpningstid. SV fremmer derfor forslag om at denne må styrkes, bl.a. ved at

• minimum 50 pst. av de ansatte skal være barnehagelærere

• forholdstallet mellom barn og ansatt ikke skal beregnes prosentvis

• det skal stilles krav om ekstra årsverk ved lang åpningstid

og sist, men ikke minst, at

• det må settes inn vikar ved fravær

Dette er svært viktige tiltak for å imøtekomme foreldrenes og de ansattes bekymringer og helt betimelige advarsler mot regjeringens forslag. Det er åpenbart at kunnskapsministeren ikke har vilje til å finne konstruktive løsninger når han avviser både foreldre og ansatte med at deres krav om at normen skal være effektiv i hele åpningstiden, koster 14 mrd. kr.

Jeg vil vise til SVs forslag, som viser at det er mulig å styrke bemanningen slik at det får reell effekt for hele barnehagens åpningstid, og jeg oppfordrer denne salen til å lytte til dem som kjenner hverdagen best – slik at dette kan bli en barnehagefest.

Guri Melby (V) [12:10:06]: En av de viktigste oppgavene vi har som politikere, er å sørge for at ungene våre får en god oppvekst. En lekende og lærerik barndom legger grunnlaget for et godt voksenliv. Barnehagen og skolen er våre viktigste fellesinstitusjoner, og de skal sikre alle barn like muligheter til å leve sine liv slik som de ønsker.

Vi har heldigvis veldig mange gode barnehager i Norge i dag, og jeg er helt sikker på at de aller fleste norske foreldre har den samme opplevelsen som jeg har når jeg leverer toåringen i barnehagen. Vi føler at ungene våre er i gode hender. Vi vet at de har det fint når de er i barnehagen mens vi er på jobb, og vi er ikke minst imponert hver gang vi får høre om alt det morsomme og spennende som de ansatte finner på med sammen med ungene våre, og når vi ser hvordan de bidrar positivt til våre barns utvikling. Men vi vet også at bemanningen og dermed også kvaliteten varierer for mye. Vi kan snakke mye om viktigheten av kompetansen til de ansatte, og denne regjeringen stiller også krav til det, men i mange situasjoner er det viktig rett og slett å være nok voksne. Inntil nå har det ikke vært noe nasjonalt minstekrav til antall ansatte i barnehagene. Det foreslår regjeringen i denne saken å gjøre noe med, og det er vi i Venstre veldig glade for.

Barnehagens bemanning og samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt tilbudet er. For å greie å sørge for barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne – dyktige voksne – i barnehagen. I dag er det sånn, som også flere representanter har pekt på før meg, at de aller fleste barnehager faktisk allerede oppfyller det vi har satt som en minimumsnorm, og mange steder vil derfor ikke en nasjonal bemanningsnorm nødvendigvis føre til store endringer fra dag én. Men i de barnehagene som i dag har for lav bemanning, vil denne normen gi flere ansatte på jobb, og det vil helt konkret føre til at flere unger enn i dag får en god oppfølging.

Så vil jeg, som bl.a. representanten Gudmundsen gjorde i sitt innlegg, understreke at bemanningsnormen er et minimumskrav. Barnehageeierne står fritt til å ha flere ansatte enn normen. Det er kommunene og andre barnehageeiere som har ansvaret for at bemanningen til enhver tid er tilstrekkelig for å gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud. Mange steder kan det bety at man trenger flere ansatte enn det som er normen Stortinget her i dag vedtar. For kravet om et tilfredsstillende pedagogisk tilbud gjelder uavhengig av den bemanningsnormen som vi nå foreslår. Så til de foreldre og barnehageansatte som mener at denne normen er for lite ambisiøs, vil jeg si at det alltid er rom for å prioritere å bruke mer ressurser lokalt for å styrke barnehagetilbudet ytterligere.

Så er det mange, særlig små private barnehager, som frykter at det blir for krevende økonomisk å gjennomføre dette løftet. Til det vil jeg si at Venstre er opptatt av å bevare et mangfold i sektoren. Vi ønsker ikke å forsterke en trend der vi får stadig færre av de uavhengige aktørene. Vi vil derfor følge nøye med på utviklingen og sørge for at vi greier å gjennomføre dette kvalitetsløftet uten at vi tar knekken på de mange små som gjør en fantastisk jobb.

Til slutt vil jeg, som representanten Bruun-Gundersen også gjorde i sitt innlegg, framheve at denne saken handler om mer enn bemanningsnorm, selv om det er det forslaget som har vært mest omtalt og debattert i forkant av behandlingen. I tillegg til bemanningsnorm har vi på bordet her i dag forslag om å lovfeste et krav om norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder og om å tydeliggjøre barnehagetilbudet til barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Regjeringen foreslår også i denne saken at det lovfestes en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om den viktige overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning – et tema som vi kanskje vil komme tilbake til i en senere debatt i dag. Dagens regelverk gir ikke klare regler for samarbeid på dette området, og det å lovfeste en plikt til samarbeid om barns overgang vil bidra til å gjøre den tryggere og bedre for alle barn.

Til sammen er vi helt sikre på at disse fire lovforslagene vil gi en enda bedre barnehagehverdag for alle norske barnehagebarn.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:14:45]: Barna våre fortjener bare det beste, og vi som politikere har et ansvar for å sikre at alle barn har gode barnehager. Kristelig Folkeparti har derfor lenge jobbet for å få på plass en bemanningsnorm i barnehagene, og jeg er glad for at det nå er et samlet storting som vil vedta dette. Flere voksne i barnehagen vil sørge for økt kvalitet og sikre at barna som går i barnehagen, som jo er de aller fleste norske barn, vil få flere voksne som kan se dem, trøste dem, gi omsorg og legge til rette for en kvalitetsøkning i tilbudet. Det at vi i dag vedtar en bemanningsnorm, er derfor en stor seier – først og fremst for barna våre – som sikrer mer likhet i tilbudet rundt om i vårt land.

Denne saken har vært preget av mye debatt og ønsker om forbedringer fra ulike hold. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å takke foreldre, barnehagelærere, private barnehager og kommuner for det engasjementet som er vist i denne viktige saken for våre barn. Det er godt å se at vi alle har et felles ønske om en god barnehage for barna våre.

For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å sikre at bemanningsnormen faktisk vil bidra til en forskjell, og at forholdene ligger godt til rette for at både private og kommunale barnehager kan innfri normen. Vi er derfor ikke tilfreds med at regjeringens forslag til bemanningsnorm kommer uten midler til å finansiere dette nye kravet, og har forståelse for barnehageeiernes bekymring, både de kommunale og – ikke de minst – de private, for hvordan dette vil slå ut for barna våre. Særlig er dette en utfordring for de private barnehagene, som med dagens ordning ikke vil få økt tilskudd før om to år. Vi er spesielt bekymret for de små og ideelle barnehagene, som varsler om nedleggelser og for stram økonomi til å bære et sånt løft. Vi har derfor foreslått at regjeringen må komme tilbake med en plan for finansiering som ivaretar disse bekymringene og dekker merkostnader for kommunene etter en rettferdig fordeling og en overgangsordning for de private barnehagene.

Det er naturlig når Stortinget vedtar et nytt krav som skal innfris raskt, at det også følger midler med. Vi trenger disse barnehagene, og vi må legge til rette for et mangfold i tilbudet ved særlig å ivareta de små, ideelle barnehagene.

Et annet punkt som har ført til bekymring, er innføringstidspunktet. Regjeringen har levert denne saken nå rett før sommeren 2018, med forslag om innføring av normen fra 1. august dette året. Vi i Kristelig Folkeparti er enig i at det haster å få på plass en norm, men vi har også forståelse for at kommuner og private trenger noe tid til å omstille seg og bemanne opp for å innfri normen. Vi er derfor glade for at det er enighet om at normen innføres fra 1. august 2018, men at det gis ett års innfasingstid, noe som sikrer en god implementering fram til 1. august 2019. Dette kaller jeg ingen utsettelse, som representanten Henriksen betegner det som, jeg vil kalle det tid til å gjøre de nødvendige forberedelser. Vi skriver i dag 31. mai. Det er to måneder til 1. august. Dette er et krav som bl.a. PBL og Martin Henriksens partikollega med ansvar for barnehager i Bergen har bedt om. Vi gir dem litt mer tid, sånn at dette kan bli en god reform, som kan være godt forberedt.

Kristelig Folkeparti har lenge vært opptatt av at det er behov for et uavhengig tilsyn med barnehagesektoren. At kommunene skal drive tilsyn med seg selv og de private, er ikke godt nok og har ført til at mange private melder at de opplever tilsynet som skjevt mellom dem og de kommunale. Jeg er derfor svært glad for a regjeringspartiene nå sier seg enig i behovet for dette, og at det nå skal etableres et uavhengig tilsyn.

Til slutt vil jeg si at det i fortsettelsen blir viktig å overvåke hvordan denne normen slår ut, evaluere og følge opp de ulike problemstillingene som kommer opp i denne debatten, sånn at vi kan få på plass en norm som kan fungere for våre barn. Vi forventer derfor fortløpende oppdateringer om dette fra regjeringen og vil, basert på disse, vurdere behovet for endringer, eventuelt i bemanningsnormen. Jeg fremmer det forslaget som Kristelig Folkeparti står bak.

Bjørnar Moxnes (R) [12:19:46]: Barnehagen skal være et sted for omsorg, lek og læring og gi barnet et godt selvbilde, sosial kompetanse og språk. Det som skjer i barnehagen, er en viktig del av livet til barna våre. Rødt vil gi alle barn mulighet til å gå i barnehage, og at de som har barn i en barnehage, opplever at den tar utgangspunkt i barnas behov.

Barnehagene er også arbeidsplassen for veldig mange mennesker, og vi vet at det aller viktigste for tilbudet til barna våre er at det er nok ansatte i barnehagene, og at de har riktig kompetanse. Derfor lytter vi i Rødt til både Barnehageopprøret, Foreldreopprøret, Utdanningsforbundet og Fagforbundet fordi de vet hvor skoen trykker når det gjelder situasjonen i barnehagene.

Det er bra at det kommer en nasjonal bemanningsnorm, men regjeringens forslag har mange åpenbare mangler. Rødt vil ha en bedre norm, som også tar høyde for at ettåringer trenger ressurser. Vi vet at 73 pst. av barnehagene innfrir den normen som nå innføres. Den er med andre ord altfor lite stram. Den tar heller ikke høyde for åpningstid, oppholdstid eller arbeidstid, og det vi hører fra barnehagene, er at ansatte ikke er til stede med barna fullt ut i mer enn et par timer midt på dagen.

Mange har også opplevd og opplever at barnehagene ikke setter inn vikarer ved fravær før etter 16 dager når staten tar regningen. Kampanjen #uforsvarlig avdekker mange historier som er bekymringsverdige. Det som er bra, er at modige ansatte har gått i spissen for å fortelle om dette og krever bedre bemanning, fordi de på nært hold ser konsekvensene av for dårlig bemanning. Kravet deres er helt tydelig: Bemanningsnormen må gjelde i hele barnehagens åpningstid. Det er vi enig i. Vi må også gå inn for at det tilkalles vikar fra dag én ved fravær hvis bemanningsnormen skal være reell. Vi er også imot å gi dispensasjon fra kravene. Det vil bli en låvedør for dem som ikke ønsker å oppfylle kravene ut fra f.eks. kommersielle motiver. Den døra må etter vårt syn stenges.

Rapporten som statsråden mottok for et par dager siden, slår fast at de store kommersielle barnehagekjedene har en fortjeneste på 28 pst., altså mer enn tre ganger fortjenesten på børsen – penger som tas rett ut av barnehagene – våre felles skattepenger. Tirsdag sa kunnskapsministeren at disse overskuddene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Det er på høy tid at også regjeringen innser at når penger tas ut fra barnehagene til privat profitt, er det et problem fordi pengene tas fra barna. Rapporten fra Telemarkforskning viser at de store kommersielle barnehagekjedene har større overskudd enn andre typer private barnehager, og de har også lavest bemanning av de private barnehagene. Dette tyder på at de kommersielle har holdt igjen på bemanning for å øke overskuddene. Det er ikke Stortingets oppgave å belønne en sånn politikk med å øke tilskuddene til disse barnehagene. Vi må sikre at pengene går til barnas beste – ikke til velferdsprofitørene. Derfor er vi for en bedre bemanningsnorm med økte overføringer til kommunene for å kompensere for dette, men vi er imot økte bevilgninger som subsidierer overskudd hos velferdsprofitørene. Det er en helt meningsløs bruk av skattepenger som Stortinget må sikre ikke skjer. Vi foreslår derfor at ekstrabevilgninger til å finansiere bemanningsnormen forbeholdes ideelle og kommunale barnehager eller på annet vis sikrer at barnehager og barnehagekjeder med lavere bemanning og store overskudd ikke får ekstra bevilgning.

Jeg vil på denne bakgrunnen ta opp Rødts forslag.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:24:57]: Barnehagene er viktige som felles arena for oss som samfunn, og de er viktige hverdagsarenaer for mange tusen barn hver dag. Det gjør barnehagene til en viktig arena for lek og utvikling, men det pålegger oss også et stort ansvar for å sikre at barna har trygge og gode dager i barnehagene.

Vi har hatt kvalitetskrav i barnehagene, men frem til i dag har det ikke vært noe nasjonalt minstekrav til bemanning.

Regjeringen ønsker å sikre nok voksne i barnehagene gjennom en ansvarlig bemanningsnorm. Barnehagen er en del av utdanningsløpet og en viktig arena for integrering og tidlig innsats. For at barna skal få den oppfølgingen de trenger, er det viktig at barna møter kompetente, engasjerte og omsorgsfulle voksne.

Det er for store forskjeller mellom barnehagene i dag, både hva gjelder antall voksne, og hvilken kompetanse disse har. Gjennom aksjonsgruppen Barnehageopprør 2018 har barnehageansatte den siste tiden delt historier fra barnehagehverdagen. Disse historiene treffer meg, og de viser at det er behov for en tydeligere regulering. Samtidig viser historiene og historier om hvordan de får det til å fungere mange steder, at god organisering og god ledelse er viktig.

Vi foreslår som et nasjonalt minstekrav at det skal være minst én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Dette vil gi flere barn bedre oppfølging enn tidligere.

Bemanningsnormen har vært varslet siden barnehagelovutvalget i 2012, og Stoltenberg-regjeringen foreslo denne normen i 2013. Kostnadsberegningen og innretningen av forslaget har altså vært det samme siden 2012. Jeg er derfor forundret over at flere partier nå mener noe helt annet enn da de selv satt med regjeringsansvar.

Forslaget til bemanningsnorm vil gi flere ansatte i barnehager som i dag har lav bemanning.

Barnehagene beholder fleksibiliteten til å kunne organisere hverdagen ut fra barnas behov og planlagte aktiviteter. Denne fleksibiliteten er viktig for at vi skal kunne ha idrettsbarnehager, friluftsbarnehager, musikkbarnehager, menighetsbarnehager – ja, at vi tar vare på det mangfoldet som gir barna spennende hverdager.

Det vil, som i dag, være barnehageeierens ansvar å sørge for at bemanningen til enhver tid er tilstrekkelig til å gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud.

Jeg mener at en lovfestet bemanningsnorm vil bidra til å sikre kvaliteten i barnehagene. Samtidig har vi foreslått en dispensasjonsordning som vil sikre fleksibilitet. Det vil bl.a. være viktig for små og enkeltstående barnehager og private barnehager i kommuner som i dag ikke oppfyller bemanningsnormen.

Forslaget om bemanningsnorm er en del av vårt store arbeid for å bedre kvaliteten i barnehagene. Den nye rammeplanen for barnehagene har tydelige ambisjoner som krever både nok ansatte og god kompetanse hos ansatte. Derfor har vi også skjerpet kravet til antall barnehagelærere, og vi fortsetter satsingen på etter- og videreutdanning.

Regjeringen foreslår også å lovfeste en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om barns overgang fra barnehage til skole og SFO. Denne overgangen kan være vanskelig for mange barn, og spesielt barn med særlige behov.

Vi foreslår også å lovfeste at personer med utenlandske yrkeskvalifikasjoner må dokumentere norskferdighetene sine for å bli ansatt som styrer eller pedagogisk leder. Kravet om norskferdigheter er en videreføring av tidligere regulering.

Proposisjonen inneholder også forslag om å tydeliggjøre barnehagetilbudet til barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. For disse barna er det avgjørende at de får bruke slike kommunikasjonsformer i barnehagen for å kunne forholde seg til de voksne, utvikle seg, få venner og leke.

Dagens forslag har det til felles at de skaper bedre barnehager og bedre overgang til skole for barna, som er fremtiden vår.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:41:10]: Høy voksentetthet og dyktige fagpersoner er avgjørende for god kvalitet i barnehagen. Det tror jeg vi alle er enige om. Arbeiderpartiet vil ha det beste laget rundt barna, men utfordringen i denne saken er at gode intensjoner ikke følges opp med nødvendige utredninger og nødvendige midler. Kommunene og barnehagene drives ikke med knapper og glansbilder. Med det forslaget vi nå diskuterer, sendes en stor ekstraregning til barnehagene og til kommunene. Sarpsborg, som er min kommune, får en ekstraregning på 50 mill. kr i året. For Fredrikstad, nabokommunen, tilsvarer det 40 mill. kr. Det er påpekt at bemanningsnormen ikke er oppfylt på kommune- og barnehagenivå, og det er fra KS påpekt at den er underfinansiert med 1 mrd. kr.

Min kommune er en lavinntektskommune. Der har vi ikke for mye av noe. For hvert eneste budsjett snur vi på hver krone for å finne penger til gode formål – for å få mest mulig skole, mest mulig velferd og best mulig barnehage av hver eneste krone. På dagens forside av Sarpsborg Arbeiderblad kan man lese at rådmannen foreslår å legge ned 35 sykehjemsplasser som en direkte konsekvens av bemanningsnormen, til tross for at det er mennesker som ligger og venter på plass. Sarpsborg har også høyere utgifter til barnevern. Jeg skjønner det ikke – mener statsråden at vi skal kutte her?

I Sarpsborg er omtrent 70 pst. av barnehagene private. For de private og ideelle barnehagene kan dette bety kroken på døren. Det er en ærlig sak å prioritere skattekutt framfor velferd, men da mener jeg at man skal være ærlig om det. Regjeringen har løpt fra bordet uten å betale regningen. Jeg mener at ordføreren i Sarpsborg oppsummerer det godt – «ansvarsfraskrivelse».

En kuriositet er jo at Høyre og Fremskrittspartiet i Sarpsborg i sine budsjettforslag ikke har foreslått en eneste krone mer til barnehage. Så kan man spørre: Hvorfor ikke? Svaret er enkelt. Det er ikke mer penger. Jeg ser også at regjeringspartiene peker på at en ekstraordinær skatteinngang skal brukes til å finansiere driften. Det vet vi alle er dårlig politikk. Vi kan ikke betale regningen med Mastercard. Arbeiderpartiet vil ha en overgangsordning med penger til kommunene og til de private og ideelle barnehagene.

Nina Sandberg (A) [12:44:18]: Arbeiderpartiet vil at alle barn skal få et best mulig tilbud når regjeringens barnehagenorm trer i kraft om vel to måneder fra i dag. Derfor fremmer vi elleve forslag for å rette opp svakheter i forslaget til regjeringen.

Arbeiderpartiet har jobbet for en bemanningsnorm lenge, men det er en norm det følger penger med. Kommunene har aldri hatt flere og større oppgaver. Velferd til de eldste og til de yngste tar mest og stadig mer av budsjettene. Derfor er det ikke bare altfor lettvint – det vitner om manglende respekt og forståelse for utfordringene kommunene står i, når kunnskapsministeren sier at dette klarer kommunene bare de prioriterer, og eldreministeren anklager kommunene for å prioritere badeland foran sykehjem.

Arbeiderpartiet er enig med KS i at det er en skandale at det ikke kommer friske midler fra regjeringen til normen. Det mangler en milliard, og i lys av det er det uredelig og skuffende at regjeringen fortsetter å opptre som om normen er fullfinansiert. Arbeiderpartiet vil ha penger til innføring og en overgangsordning. Vi vil unngå at normen fører til økt deltid og fremmer flere forslag for å besørge at normen gir flere voksne rundt barna, for det er urovekkende mye uklart i den dårlig forberedte bemanningsnormen.

Det finnes f.eks. ingen løsninger for å unngå bruk av deltid i barnehagene. Statsråden sa akkurat fra talerstolen at han ønsket og håpet på en fulltidskultur, men det er berettiget grunn til å tro at økt deltid blir en konsekvens av regjeringens forslag til norm. Derfor har vi foreslått at Stortinget ber regjeringen presisere overfor kommunene at normen fortrinnsvis skal oppfylles gjennom å øke allerede eksisterende stillinger, og iverksette tiltak for å øke andelen heltidsstillinger i barnehagesektoren. Vi har også foreslått tiltak mot manglende vikarbruk, som bl.a. PBL sier kommer til å bli et problem.

Regjeringspartiene stemmer oss ned, så hva vil de selv gjøre for å sikre seg mot at bruken av deltid går opp? Kunnskapsministeren fikk et opprop fra 106 Arbeiderparti-styrte kommuner der ett av kravene var at normen ikke skal gi økt bruk av deltidsstillinger. På dette oppropet svarte Sanner at regjeringen selvsagt var åpen for å se på justeringer for å få en god innfasing av minimumskravet til bemanning. Hva slags konkrete justeringer er det regjeringen ser for seg?

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:46:48]: Jeg vil gjerne begynne med å takke alle som har engasjert seg i aksjonen Barnehageopprøret. Det har vært sterke historier, og vi har lyttet. Vi foreslår nå en ansvarlig bemanningsnorm for å sikre flere trygge voksne rundt de yngste barna. Regjeringen er med dette forslaget to år foran skjema for innføring av bemanningsnorm samtidig som vi er godt i rute med innfasing av pedagognormen, og vi har doblet satsingen på etter- og videreutdanning for barnehageansatte.

Det handler om å skape de trygge rammene for de minste barna. Samtidig er det veldig viktig å gjennomføre våre høye ambisjoner på en forsvarlig måte og ta hensyn til mangfoldet i barnehagesektoren og barnehagers mulighet til å organisere hverdagen ulikt. Overgangsordningen vil sikre noe fleksibilitet samtidig som det ikke er noen tvil om at det nå kommer en bemanningsnorm. Over 100 kommuner vil måtte øke sin bemanning, og det er en minimumsnorm. Kommuneøkonomien har ikke vært så god siden forrige årtusen. Vi bruker 40 mrd. kr på barnehage i året, og jeg forventer at norske lokalpolitikere som er barnehageeiere, og som stiller til valg neste år, også er sitt ansvar bevisst og sikrer at bemanningen og kvaliteten er forsvarlig.

Vi vet dessverre at kvaliteten varierer. Det gjelder ikke bare bemanning, men sykefravær, god ledelse, kvaliteten på tilsynet og pedagogisk praksis. I tillegg til å innføre en etterspurt bemanningsnorm foreslår derfor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i dag en rekke andre tiltak for å styrke kvaliteten i sektoren. Vi vil stille strengere krav til stedlig leder i barnehager fordi vi vet at god ledelse er avgjørende for å ha god pedagogisk praksis. Vi vil etablere et uavhengig tilsyn, og vi vil stramme inn på vikarbruken. Dette er særlig viktig for de mindre, private barnehagene som har et toårig etterslep på sitt driftstilskudd.

Det er påfallende hvordan opposisjonen i denne debatten prøver å ri flere hester samtidig når de bestemmer seg for å kritisere at det er en borgerlig regjering som går foran og innfører en bemanningsnorm. Jeg konstaterer at vi innfører en norm med samme finansieringsmodell som de rød-grønne la opp til, og samme finansieringsmodell som vi har brukt til å finansiere andre regelverksendringer de siste årene, inkludert f.eks. utvidelse av retten til barnehageplass og billigere barnehage for lavinntektsfamilier. I tillegg til dette innfører regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti en rekke andre viktige innstramminger som gjør at kvaliteten i barnehagesektoren blir bedre. Det er endringer som de rød-grønne ikke gjorde, og som de ikke har foreslått.

Bemanningsnormen og overgangen mellom barnehage og skole er et av flere viktige tiltak vi nå tar for å heve kvaliteten i barnehagesektoren. Vi skal følge implementeringen av den nøye og gjøre justeringer når det er nødvendig, for vårt mål er at alle barn opplever en god barnehagehverdag uansett hvor de bor, uansett hvilken barnehage de går i.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [12:49:56]: Noen av innspillene som har kommet i debatten, har handlet om at de private barnehagene ikke har hatt gode nok overgangsordninger, og at Private Barnehagers Landsforbund har hatt en bekymring over at flere barnehager måtte legge ned som følge av normen.

Vel, det har Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti tatt ansvar for. Vi har gjennom denne saken fremmet forslag for å sikre gode overgangsordninger for de private. Vi sikrer en overgangsordning på ett år, fram til 2019, vi reduserer etterslepet, og vi skaper en ny modell som sikrer en finansiering slik at de private barnehagene også kan tilfredsstille den nye normen. Det er et viktig prinsipp for Fremskrittspartiet at ingen skal miste barnehageplassen til høsten eller noen annen gang. Full barnehagedekning er avgjørende i det norske samfunnet. Derfor stiller vi også krav det er realistisk å gjennomføre.

Så blir jeg nødt til å påpeke Rødts innlegg, som kritiserer de store barnehagekjedene. Det må Rødt gjerne gjøre, men realiteten er at de aller fleste barnehagene i dag driver på marginen. Vi har 800 private barnehager i Norge som faktisk går med underskudd. Vi er reelt bekymret for at de private barnehagene ikke skal ha gode nok overskudd. Derfor er vi nødt til å sikre et finansieringssystem som gjør at det er mulig å drive i privat sektor i Norge i dag. Det Rødt i realiteten foreslår her, er at man skal begynne å forskjellsbehandle ut fra hvor stort overskudd man har i kjeden sin. Det går faktisk ikke an. I Norge bør man ha like tilskudd til alle barnehager, uavhengig av hvem som driver dem. Det viktigste for oss må være at foreldrene er fornøyd med barnehagen og har reell valgfrihet til selv å velge den barnehagen de ønsker å sende barna sine til.

Barnehagene er et kommunalt ansvar. Det virker på meg som om Arbeiderpartiet ikke ønsker å ta ansvar for barnehagene i sine kommuner, og det synes jeg er beklagelig. Over halvparten av de barnehagene som ikke har innfridd denne normen, er Arbeiderparti-styrte barnehager, og det må de ta ansvar for selv. Hvis de mener at bemanningssituasjonen i deres egne barnehager ikke er forsvarlig nok, ja vel, så må de prioritere det.

Rødt og SV ønsker at denne normen skal gjelde i hele barnehagens åpningstid. Det er lett for Rødt og SV å mene, for de ønsker å sende den regningen over til skattebetalerne. Man har beregnet at dette vil koste 14 mrd. kr. Det vil enten føre til økt foreldrebetaling med 21 000 kr i året eller at man sender en regning på 3 500 kr i året direkte til alle skattebetalerne. Det er enkelt å bruke andres penger. Fremskrittspartiet mener det er helt feil, spesielt i en sektor der 94 pst. av foreldrene allerede er fornøyd.

Så blir det vist til Sarpsborg og Fredrikstad. Sarpsborg hadde et overskudd på 100 mill. kr. Det er utrolig mye penger. Å bruke 24 mill. av det til barnehagene klarer de. Fredrikstad hadde 163 mill. kr i overskudd, den planlagte normen vil koste 5,8 mill. kr, for dette overskuddet alene kan Fredrikstad øke bemanningsnormen i 28 år framover. Det handler om prioritering. Arbeiderpartiet må ta ansvar for egne kommuner.

Jorodd Asphjell (A) [12:53:18]: Som far til fire har jeg hatt gleden av å være med unger i barnehagen i mange, mange år, både i ideelle barnehager, i private barnehager og i kommunale barnehager. Nå, som bestefar til seks, har jeg hatt mulighet til å være med og levere og hente barnebarn i barnehagen, og det er noe besteforeldre synes er veldig artig – å møte de aller minste, som med store øyne gjerne vil vise hva de har laget i dag, hva de har holdt på med, og vise fram hele barnehagen. Men det som kanskje gjør meg mest stolt, er å se alle de ansatte som jobber der, som møter oss blide, hyggelige og med gode ord, på tross av at de har både en og to og tre unger i armene, og som skal gi disse barna en god oppvekst og et godt innhold i barnehagen, som skal gi barna både trøst og omsorg og ikke minst aktiviteter som de kan glede seg til og utvikle seg gjennom. Det er derfor vi skal ha en bemanningsnorm. Det viktigste i en barnehage er å skape kvalitet, og det er klart det er viktig at vi har voksne som er der, og som kan ta seg av ungene på en god måte, ikke bare sosialt og alt dette, men som også kan gi dem god veiledning språkmessig osv.

Det skal være en god overgang fra barnehage til skole. Vi snakker alle sammen om tidlig innsats, men tidlig innsats er ikke i videregående skole, det er allerede i barnehagen, i starten på en lang og krevende skolegang. Skal vi lykkes med dette, tror jeg det er helt nødvendig at det følger ressurser med. Alle tilbakemeldingene vi har fått fra kommunene i Norge, er at det krever større ressurser å få til dette på en god måte. De er bekymret både for at dette skal innføres midt i et budsjettår, for om de har nok folk til å søke på stillingene, og for om de får utdannet folk til disse stillingene. Derfor tror jeg det er helt nødvendig å gi kommunene en ekstra påskjønning, slik at dette kan gjennomføres på en god måte.

Arbeiderpartiet er svært bekymret når vi ser på ikke minst de små ideelle og private barnehagene, ikke de store kjedene. Jeg tror representanten før meg kanskje missnakket seg litt da hun snakket om Arbeiderparti-styrte barnehager, det kan kanskje være Arbeiderparti-styrte kommuner som har barnehager. Det er viktig at de små ideelle som sliter i dag, ikke må legges ned og eventuelt bli kjøpt opp av kommersielle aktører. Vi ønsker et mangfold som gir et godt tilbud, og da må vi satse på dette mangfoldet og gi dem forutsigbare rammer, slik at de kan eksistere også i framtiden. Det mangfoldet skal bety at det er flere ansatte med god utdannelse.

Jeg har en sønn som er barnehagelærer. Når han forteller om sin hverdag i barnehagen, er det om en ganske krevende hverdag, fra tidlig om morgenen til sent på dagen. Da må bemanningsnormen være oppfylt ikke bare noen timer, men hele tiden mens ungene er i barnehagen. På den måten gir vi dem et godt tilbud, som også er tidlig innsats, som gir trygge rammer for de aller minste i samfunnet vårt.

Nina Sandberg (A) [12:56:42]: I Ås kommune, der de nå budsjetterer med et marginalt overskudd, har de saken om barnehagenorm til behandling denne uken. I utgangspunktet hadde Ås måttet finansiere åtte–tolv nye stillinger i de kommunale barnehagene, og det er et tungt løft å ta. Nå reddes de i siste runde av lavere søkertall enn forventet, men det er en veldig midlertidig situasjon – det er bare dette året. Neste år øker barnekullene igjen. Som ordfører Ola Nordal sa da vi snakket om denne saken – han skulle gjerne sett at staten var aktivt med i finansieringen. Staten har imidlertid varslet kommunene om avtakende, ikke økende, kommunale inntekter framover.

Så vil jeg, som hører hjemme i Akershus, samme fylke som statsråden, minne ham om at bemanningsnormen rammer vekstkommuner som fortsatt har en ung befolkning, store fødselstall og relativt få feite 50-åringer, ekstra hardt. I Akershus er vi så heldige å ha vekst. Rundt Oslo treffes vi mer av en yngrebølge enn av en eldrebølge. Regjeringen bruker gjennomsnittstall for kommunene når de hevder at normen er fullfinansiert. Det som er det reelle utfordringsbildet, er det som mitt eksempel var ment å illustrere. En norm uten tilstrekkelig finansiering svekker det lokale selvstyret, og det kan forsterke ulikhetene i tjenestetilbudet rundt om i landet når kommunene må nedprioritere andre tjenesteområder, f.eks. eldreomsorg.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:58:24]: Det er bra at vi i dag får på plass en bemanningsnorm. Dette har vi kjempet for lenge. For Arbeiderpartiet har målet hele tida vært at de ansatte skal få flere dyktige kollegaer, og at barna skal få flere dyktige voksne.

Kanskje noen i dag tar seg en liten fest for å feire vedtaket om at vi får på plass en bemanningsnorm, men dessverre vil de våkne i morgen med kraftig hodebank. For høyrepartienes vedtak vil skape en beksvart dagen derpå. Det kommer til å være mange skuffede foreldre og mange skuffede ansatte som ser at de tingene de har kjempet for, de historiene de har fortalt, ikke har ført til at regjeringspartiene har lyttet. De vil se at de vedtakene som gjøres i dag, dessverre endrer lite.

Hører en debatten som går her i salen nå, driver vel både Høyre og Fremskrittspartiet egentlig med en tåkelegging – de tåkelegger realitetene: at de ikke har svart på hva en vil gjøre med bemanning i hele åpningstida, hva de vil gjøre med vikarbruken og den eventuelle bruken av dispensasjoner, og hva de vil gjøre for å møte økende deltid. Dette betyr jo en reell utsettelse av normen i ett år, og realiteten er at den kommer uten finansiering.

Men hjemme i Rogaland blir i hvert fall noe av denne tåkepraten avslørt. I Stavanger-barnehagene vil dagens vedtak ikke endre noe, og gruppeleder for Rogaland Høyre, Janne Johnsen, har skrevet et ganske bra leserinnlegg i Stavanger Aftenblad i dag, der hun skriver at en bemanningsnorm uten finansiering er en skandale, at vedtaket i dag ikke vil løse utfordringene i barnehagen, og at denne typen detaljstyring svekker det lokale handlingsrommet. Hun trekker fram at i Rogaland mangler en hele 79 mill. kr for finansieringen av dette, og Høyre-representanten er skuffet over egen regjering, som opptrer som om normen er fullfinansiert.

Jeg synes Janne Johnsen har en ganske god beskrivelse av realiteten i denne saken. Og jeg må utfordre høyrepartiene nå på slutten av denne debatten til å gi noen svar på hva det betyr med disse midlertidige beregningene, denne økte fleksibiliteten og ikke minst hvor det skal kuttes. Det fortjener alle de ansatte og foreldrene som nå skal prøve å se på og forstå hvordan dette vedtaket i dag skal innføres.

Representanten Melby fra Venstre sa at det er rom til å prioritere i kommuneøkonomien. Ja, men hvor skal det kuttes? Jeg utfordrer Venstre til å svare: Hvem skal få mindre?

Høyre og Fremskrittspartiets representanter gjemmer seg bak tom retorikk, men om normen som ikke er finansiert, vil de ikke svare på: Hvem er det som skal få mindre, representanten fra Fremskrittspartiet? Er det de eldre?

Mye kunne vært løst i dag om høyrepartiene hadde støttet våre ti gode forslag. Det gjør de ikke. De lukker ørene, og de gjemmer seg i tåka.

Marit Arnstad (Sp) [13:01:34]: En del av debatten her i dag har dreid seg om usikkerheten når det gjelder plan for finansiering og dekning av merkostnader knyttet til innføring av normen. Vi har valgt litt ulike løsninger. Senterpartiet ønsker en utsettelse, nettopp for å få den hele og fulle oversikt over hva dette koster, før en norm blir innført.

Så har jeg merket meg under debatten at statsråden til dels velger å gå i en polemikk med Arbeiderpartiet i stedet for å gå inn i problemstillingene omkring fullfinansiering og drøfte realitetene knyttet til det spørsmålet.

Jeg merker meg også at representanten Tybring-Gjedde her sier at kommunene må være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder gjennomføringen av normen. Her må også regjeringen være seg sitt ansvar bevisst for å få en oversikt over både hvordan man skal få fullfinansiert normen og hvordan man skal få gjennomført det. Derfor ønsker Senterpartiet å stemme subsidiært for Kristelig Folkepartis forslag, slik at man i forbindelse med statsbudsjettet 2019 kan få en plan for gjennomføring av bemanningsnormen, som inneholder en dekning av merkostnadene, og som gir en oversikt over hvordan fordelingen blir mellom kommunene og også mellom kommunale og private barnehagetilbud.

Jeg ber om at voteringen legges opp på en slik måte at det blir mulig for oss å stemme subsidiært for Kristelig Folkepartis forslag.

Mona Fagerås (SV) [13:03:28]: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde sier at hun har lyttet. Over 100 kommuner vil måtte øke bemanningen. Representanten Tybring-Gjedde har lyttet, men jeg vil hevde at regjeringspartiene ikke har gjort nok for å legge til rette for en god implementering i barnehagesektoren. Og jeg vil hevde at det er kritikkverdig at regjeringen ikke er villig til å finansiere det en sånn reform koster. En har fått tydelige signaler fra KS og mange kommuner om manglende finansiering, og at når normen innføres midt i et budsjettår, har en ikke mulighet til å planlegge kommunebudsjettene på en god måte. Dette gjør at gjennomføringen vil bli svært krevende.

Så sier også representanten Tybring-Gjedde at regjeringens finansiering er den samme som tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen hadde. I Kristin Halvorsens siste budsjett startet hun en opptrappingsplan, en opptrappingsplan SV har lagt inn i sine alternative budsjetter, en opptrappingsplan som regjeringen Solberg stoppet.

Til slutt sier Åshild Bruun-Gundersen i sitt innlegg at vårt opplegg vil koste 14 mrd. kr. Da tror jeg ikke hun har lyttet veldig godt til mitt innlegg. Jeg har lyst til å gjenta det som er vårt opplegg: Minimum 50 pst. av de ansatte skal være barnehagelærere, forholdstallet mellom barn og ansatte skal ikke regnes prosentvis, det skal stilles krav til ekstra årsverk ved lang åpningstid, og sist, men ikke minst skal det settes inn vikar ved fravær. Våre tiltak som i sum vil koste 1 mrd. kr, er en del av vårt alternative budsjett, og vi har allerede lagt inn en opptrappingsplan i vårt alternative budsjett.

Kent Gudmundsen (H) [13:05:59]: Når jeg nå tar ordet en gang til, er det fordi det har sprikt voldsomt her og kommet en god del påstander som ikke kan stå uimotsagt. For eksempel i replikkordvekslingen er det dratt fram at jeg visstnok skulle sagt til VG at loven egentlig i praksis ikke skal tre i kraft før 1. august 2019. Vel, det er både feil media og helt feilsitert. Det var i NRK at jeg viste til at når overgangsordningen er over, fram til 1. august 2019, vil det kun være adgang for dispensasjoner. Og som jeg har pekt på i mitt hovedinnlegg, skal det være en smal adgang fordi det er noe med at vi har høye ambisjoner for barnehagesektoren. Det er tydeligvis litt vanskelig å få med seg for opposisjonen, men det er altså sånn at vi har hatt høyt trykk på denne saken. Det er derfor vi går inn for at loven skal tre i kraft nå 1. august 2018. Samtidig er vi kommet sektoren i møte med den nødvendige fleksibiliteten som kreves når man skal rekruttere personale og flytte på ansatte i store organisasjoner som kommuner og de private barnehageaktørene er. Dermed synes jeg den tilnærmingen som enkelte her har i denne saken, er noe forunderlig. Det virker som om man lukker øynene for at det finnes en virkelig verden der ute, der folk har jobber, er nødt til å flytte på seg, og er nødt til å finne nye oppgaver hvis man skal greie å stokke dette store mannskapet som skal på plass for å fylle både pedagog- og bemanningsnormen innen de fristene og de ambisjonene som vi vedtar i denne salen.

Så vil jeg også trekke fram at selv om det alltid er hyggelig med mer penger inn i enhver sektor – det er vel ingen som sier nei til økte bevilgninger – er det et faktum at kommuneøkonomien er romslig under de borgerliges budsjetter. Når det gjelder Bergen kommune, som eksempelvis har vært den som har vært høyest på banen når det kommer til å peke på hvilke økonomiske svakheter denne barnehageloven vi innfører, vil ha, er det interessant å høre byråden si at man mangler 160 mill. kr. Så vet jeg at Bergen kommune i 2016 hadde et overskudd på 1 097 mill. kr – over 1 mrd. kr, nesten 1,1 mrd. kr. Og så har flere pekt på: Dette kan kanskje være engangspenger? Vel, de gikk i 2017 – året etterpå – med mer penger i overskudd. Da hadde de 1 135 mill. kr i overskudd. To år på rad er det over 1 mrd. kr i overskudd, og så kommer de til Stortinget og sier at de mangler 160 mill. kr for å innføre et krav som 73 pst. av barnehagene allerede i dag møter. Det er et faktum.

Så er det likevel ønskelig, selvfølgelig, å følge denne prosessen tett. Derfor har vi bedt om en rapport våren 2019 og våren 2020, for vi er også opptatt av at dette er en norm som skal innføres på en god måte.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [13:09:19]: Arbeiderpartiet spør altså i denne salen om hva regjeringen vil gjøre med dispensasjonen og deltid og bemanning hele døgnet. Forstår Arbeiderpartiet fremdeles ikke at dette er et kommunalt ansvar? Det er kommunenes ansvar å drive et barnehagetilbud og håndtere dispensasjonen og deltid og bemanning hele døgnet på en forsvarlig måte. Arbeiderpartiet styrer altså 50 pst. av de kommunene som ikke lykkes. Det er ikke regjeringens ansvar. Nå innfører vi en nasjonal minimumsnorm. Det behøver ikke kuttes noe sted, for Kommune-Norge har rekordoverskudd. Jeg vil trekke fram Bergen eksplisitt med 1 140 mill. kr i overskudd i år, og så får de en bemanningsnorm som krever at de bruker 83 mill. kr. Jeg kan ikke forstå at dere vil gi Bergen kommune mer penger. Vil Arbeiderpartiet gi kommuner mer penger som en belønning for at de ikke har prioritert barnehage? Tre fjerdedeler av Kommune-Norge har allerede nådd målet, nå må resten av kommunene prioritere det enorme overskuddet og sikre bedre barnehager.

Martin Henriksen (A) [13:10:30]: Jeg registrerer at regjeringspartiene nok en gang er mer opptatt av å snakke om Arbeiderpartiet enn å forsvare sine egne løsninger – eller mangel på løsninger.

Jeg vil først si at jeg synes det er veldig bra at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti sier noe om vikarbruk i innstillingen. Arbeiderpartiet vil gå lenger – men det er bra. Det er også bra at man varsler at man vil se på finansieringssystemet for private barnehager. Det har jeg tatt opp med statsråden før. Da mente han det ikke var nødvendig. Så debatten har ført til bevegelse.

Det er også fint at regjeringspartiene her i salen sier at de ser utfordringene, at de i merknader skriver noe om de utfordringene de ser, enten det gjelder finansieringssystem, små, ideelle barnehager eller lange åpningstider. Men det holder ikke at man sier det eller skriver om det, man må bidra til å løse det.

Jeg mener realiteten er at vi i denne saken fra regjeringspartiene får en rekke vage eller uforpliktende vedtak. Det er vagt når det gjelder den såkalte overgangsordningen, som i realiteten fort blir en papirnorm, i ett år, framfor at man bidrar til å finansiere ordningen, og helt, totalt uforpliktende når regjeringspartiene i salen her sier at de er for en evaluering.

Det hadde vært fint hvis regjeringspartiene var for en evaluering. En bemanningsnorm vil tross alt berøre nesten 6 000 barnehager, over 280 000 barnehagebarn, 75 000 årsverk, 94 500 ansatte og samtlige norske kommuner. Med den usikkerheten som finnes, bør vi sikre oss at vi har kunnskap om virkeligheten der ute i barnehagene. SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker en evaluering av normen innen to år, som kan bidra til at kommuner og private eiere tar normen riktig i bruk, og gir oss kunnskap til å avgjøre hva slags endringer som eventuelt bør gjøres for å sikre at normen blir et godt verktøy.

Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti sier nei til det. Deres alternativ er at regjeringa skal komme tilbake til Stortinget med informasjon om hva som skjer med pedagogtetthet og voksentetthet i barnehagene. Det er forslaget. Jeg forstår ikke hva regjeringspartiene ønsker å oppnå med det. Det er totalt meningsløst og et forslag til vedtak uten innhold, for dette er tall og statistikk som allerede finnes, som rapporteres inn til rapporteringssystemet BASIL. Tallene ligger tilgjengelig på nett. Og med respekt å melde: Stortinget er ikke så lite oppegående at vi må be regjeringa referere fra en nettside. Den jobben kan jeg gjøre for regjeringspartiene. Etter debatten kan jeg sende en e-post til samtlige stortingsrepresentanter med følgende lenke: basil.udir.no – eller til SSB, der tallene også refereres.

Vi trenger ikke en lenke til en nettside. Det vi trenger, er en skikkelig evaluering, at Stortinget blir informert om normen, hvordan den slår ut bredt i kommuner og barnehager, og at man sørger for å involvere sektoren.

Ja, det er kanskje vanskelig å få øye på regjeringas høye ambisjoner for barnehagene. Når en samlet bransje, forskere, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Foreldreutvalget, Skolelederforbundet, Private Barnehagers Landsforbund, PBL, og tusenvis av enkeltmennesker er bekymret, bør regjeringa gå i seg selv og kanskje tenke over om det er deres egne manglende løsninger som er utfordringen.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:13:48]: Jeg synes nesten det er på grensen til arroganse når jeg hører representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet snakke om kommuneøkonomi. Innleggene deres viser vel kanskje at de ikke har lyttet til verken foreldrene eller de ansatte når det gjelder de bekymringene som er kommet, når en tillater seg å bruke tall fra 2017 som en i denne sal vet var engangstilfeller, og i tillegg gjemmer seg bak den realiteten som er beskrevet i revidert budsjett av egen regjering, at forventningene til kommuneinntektene er at de skal gå nedover. Jeg er glad for at statsråden skal ta ordet etterpå. Han bør vel kanskje avklare om det er sånn at dette hardkjøret på at det er overskudd i kommunene betyr at denne regjeringa går bort fra kravet om at kommuner skal gå med overskudd, som jeg forstår regjeringa – enn så lenge i hvert fall – har stilt seg bak. Men en går kanskje bort fra det.

Jeg vil også utfordre statsråden til å svare på noen av de utfordringene som partikollega Janne Johnsen, som jeg tror han kjenner godt, også gir ham, når hun sier dette som hans kolleger ikke vil svare på, at en bemanningsnorm uten finansiering er og blir en skandale. Det er bare å konstatere at i hvert fall representantene i denne sal lukker ørene og – som jeg sa – gjemmer seg i tåken.

Debatten er ennå ikke over. Det er ennå tid til å gi noen svar på hvordan dette med fleksibilitet skal forstås, hva denne midlertidigheten er, og ikke minst om en klarer å rette opp i finansieringen. En del av løsningen hadde vært å stemme for Arbeiderpartiets ti gode forslag. Det hadde i hvert fall vært med og løst en del.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:15:35]: Man kan ha forståelse for at Arbeiderpartiet har et behov for å vise seg frem som opposisjonsparti. Men når realiteten er at vi foreslår – og nå får gjennomført – det samme som Arbeiderpartiet var for da de satt i regjering i 2012 og 2013, blir denne retorikken lite meningsfull. Man snakker om papirnorm uten innhold, arroganse, at man gjemmer seg i tåken – det er ingen som gjemmer seg her. Vi er tydelige på at bemanningsnormen skal gjennomføres. Jeg er glad for at vi nå får gjennomslag for viktige reformer som vil bedre kvaliteten i barnehagene. Og vi skal videre.

Det er den blå-grønne regjeringen som i samarbeid med Kristelig Folkeparti har gjennomført en pedagognorm – med andre ord flere kvalifiserte i barnehagene. Det er den blå-grønne regjeringen som i samarbeid med Kristelig Folkeparti gjennomfører en minimumsbemanningsnorm, som man ikke hadde før. Og det er den blå-grønne regjeringen som i samarbeid med Kristelig Folkeparti satser på etter- og videreutdanning også for ansatte i barnehagene, slik at det blir flere kvalifiserte og trygge personer rundt barna våre. Vi gjør det fordi vi mener det er viktig. Det er viktig at barna får flere trygge voksenpersoner rundt seg.

Jeg har stor forståelse for at noen sier at det ikke er bra nok, at de vil ha det enda bedre. Men det er jo ikke slik at det blir uforsvarlig eller dårligere kvalitet når vi gjennomfører en pedagognorm og en bemanningsnorm. Tvert imot – det blir flere voksne, flere trygge voksne. Og vi skal videre. Vi har høye ambisjoner for barna og for barnehagene. Vi satser på tidlig innsats i barnehage og skole, og vi gjør det fordi vi mener at det er viktig.

Martin Henriksen (A) [13:18:02]: Statsråden er, som han ofte har vært før, opptatt av Arbeiderpartiet. Det synes vi er fint. Vi blir smigret av oppmerksomhet. Han sier at Arbeiderpartiet er opptatt av å vise seg fram som opposisjonsparti. Ja, det stemmer.

Statsråden viste til finansieringssystemet. Jeg har lest det avsnittet statsråden refererte til i replikkvekslingen, og jeg kan ta kortversjonen av det. Nemlig: Daværende kunnskapsminister sa til Aftenposten i 2013, da meldingen ble lagt fram, at bemanningsnormen skal innføres innen 2020, altså en gang før det, og da skal kommunene få det det koster. – Det er kortversjonen.

Når statsråden også sier at historiene til barnehageopprøret treffer han, er jeg veldig glad for det. Det er fint, men jeg skulle ønske de traff regjeringspartiene litt bedre.

Vi i Arbeiderpartiet har prioritert både kompetanse i barnehagen, kvalitet og plasser i tillegg til en lavere barnehagepris over flere budsjetter. Når regjeringa nå legger regningen over på kommunene og skyver ansvaret videre, mener jeg det er veldig uheldig. Regjeringspartiene får også tillate oss å ikke være veldig imponert over det som skjer akkurat nå. Barnehageløftet, som Stoltenberg II-regjeringa innførte, er en av de viktigste velferdsreformene i moderne tid. Da innførte man rett til barnehageplass med makspris for foreldrebetaling og en rekke andre satsinger og la fram to stortingsmeldinger om kvalitet i barnehagen. Hva skjedde på de åtte årene? Det som skjedde, var at barnehagene fikk en realøkning i bevilgingene på 15,5 mrd. kr – i overkant av 1,9 mrd. kr i året, en reell vilje til å satse. Derfor får regjeringspartiene unnskylde at vi tillater oss å ikke være veldig imponert over den manglende satsingen vi ser nå.

Marit Arnstad (Sp) [13:20:17]: Jeg skjønner at budskapet fra den blå-blå regjeringen i etterkant av dette skal være at det er den blå-blå regjeringen som gjennomfører, som statsråden sa. Men en gjennomføring uten finansiering er ingen gjennomføring. Det er å stoppe halvveis i løpet. Det er å aldri bryte målsnora. Derfor ønsker hele komiteen, alle partier i den salen, å gjennomføre bemanningsnormen, men det er noen av oss som også ønsker at den skal fullfinansieres. Det er der skillet går, og det er der debatten står i dag. Da er min påstand at hvis de blå-blå skal gjennomføre uten å finansiere, er det ingen gjennomføring.

Derfor ble jeg også meget overrasket da jeg hørte Fremskrittspartiets representant, som egentlig sa at så lenge kommunene kan vise til at de går med overskudd, skal de heller ikke få noen midler fra staten til å gjennomføre de reformene som staten pålegger dem. Det må jeg virkelig si er et nytt og meget grensesprengende prinsipp i norsk forvaltning. Det må da bety at det er først når kommunene går med underskudd de kan forvente at staten skal bidra til å finansiere reformer som staten sjøl pålegger kommunene å gjennomføre. Slik kan vi faktisk ikke ha det. Jeg vet ikke hva det er som gjør at Fremskrittspartiet kommer inn på slike tanker. Det er mulig at det er Sylvi Listhaugs reise i Finnmark, der hun begynte med å anklage ordførerne for ikke å gjøre jobben sin, som gjør at det er den typen strategi og løp Fremskrittspartiet legger opp til framover. Men det er en helt feilslått forestilling av hvordan forholdet mellom stat og kommune som forvaltningsnivå og utfører på velferdssiden i Norge, fungerer.

Kent Gudmundsen (H) [13:22:15]: Det er litt oppsiktsvekkende å høre hvordan enkelte rød-grønne representanter fortolker den blå-grønne regjeringen og Kristelig Folkepartis intensjon i denne saken, spesielt når det kommer til mitt innlegg knyttet til finansiering. Jeg har bare pekt på det enkle faktum at svært mange i dag oppfyller disse kravene, og det finnes en god del kommuner som går med overskudd. Når man har foretatt en nasjonal beregning som viser at dette er en reform som er finansiert på samme måte som tidligere, mener jeg å ha belegg for den sammenhengen. Da blir det ekstra merkelig å høre f.eks. Asphjell stå her på talerstolen og snakke om at normen skal være oppfylt gjennom hele åpningstiden, kostnadsberegnet til 14 mrd. kr, uten at jeg har hørt Henriksen nevne at de legger inn 14 mrd. kr i sitt reviderte budsjett. Eller når Henriksen snakker varmt om alle tiltakene de har gjort og om hele sektoren, og så kutter man 300 mill. kr til ikke-kommunale barnehager i sitt statsbudsjett for 2018. Det er faktum i saken.

Martin Henriksen (A) [13:23:42]: Jeg ville ta ordet for å si et par ting. Jeg har snakket med representanten Asphjell som tok mye Møllers tran og var veldig ivrig på vegne av barnehagebarna, men Arbeiderpartiet har ikke gått inn for forslaget som representanten Kent Gudmundsen refererte, men vi ønsker å ha løsninger som sikrer bedre bemanning i barnehagene med lengre åpningstid, og det har vi foreslått her i salen i dag.

Så har jeg en kommentar til det som gjelder finansiering. Regjeringspartiene må selv ta ansvar for at de innfører en ordning som én av fire små private barnehager, i en undersøkelse i februar, sa de frykter vil føre til nedleggelse eller salg til større kommersielle kjeder.

Når vi hører innleggene om kommuneøkonomi og overskudd i kommunene, er det litt oppsiktsvekkende at regjeringspartiene mener kommunene skal løse utfordringene på den måten de nå sier.

Kommunene fikk høyere engangsinntekter bl.a. i 2017 på grunn av høyere skatteinngang, og man forventer ikke at det skal fortsette. Tvert imot, det er små forventninger om at kommuneøkonomien blir like god i år, og i årene framover. Ingen ansvarlige kommuner vil bruke engangsinntekter på varige driftsutgifter, det er uforsvarlig. Det som ville vært forsvarlig og å ta ansvar, er å legge opp til bedre finansiering av denne bemanningsnormen som gjør at man faktisk får resultater. Det er helt åpenbart en utfordring for kommunene når normen både blir lagt fram og skal innføres midt i et budsjettår, og en utfordring for de private barnehagene som får finansiering to år på etterskudd.

Alle disse innvendingene og innspillene kom i høringsrunden. Regjeringa valgte da ikke å ta høyde for det, og nå frykter jeg at vi får flere slike papirvedtak, papirnormer og papirtigre som ikke hjelper til med situasjonen.

Til slutt vil jeg si at når det gjelder Arbeiderpartiets holdning til dispensasjoner, mener vi det ikke skal være dispensasjon i barnehager én dag lenger enn nødvendig. Når normen er innført, skal adgangen til dispensasjon fjernes, helst før det. Etter å ha hørt debatten, mener jeg dette kanskje er noe vi må ta opp til vurdering tidligere enn det.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:26:16]: Først noen få ord om kommuneøkonomi. Jeg mener det er grunn til å glede seg over at vi har hatt en blå-grønn regjering som i samarbeid med Kristelig Folkeparti nå gjennom fem år har sikret kommunene god og forutsigbar økonomi, som viser at kommunene har rekordoverskudd, og at det aldri noen gang har vært så få kommuner på ROBEK-listen, under økonomisk administrasjon. Dette er ikke engangsinntekter i 2017. Det har vært en realitet over de fem årene vi har sittet med regjeringsmakt, at det har vært god utvikling i økonomien.

Tilsvaret som har kommet fra Fremskrittspartiet her, er mer for å vise at når Arbeiderparti-ordførere sier de har så trange økonomiske vilkår, er realiteten at det har vært en romslig økonomi, og at man har godt rom for å prioritere både barnehage og andre spørsmål.

Så gjentas det at reformen ikke er finansiert. La meg bare slå fast at vi bruker nøyaktig de samme prinsippene som Arbeiderpartiet gjorde da de satt med regjeringsmakt. Arbeiderpartiet bør tenke seg litt om om hvilken kurs man nå velger. Det kan hende at Arbeiderpartiet, en eller annen gang i fremtiden, vil komme tilbake til regjeringsmakt. Når man nå legger seg på helt andre prinsipper for finansiering av oppgaver for kommunesektoren, vil det kunne ha noen store konsekvenser, også for fremtiden. Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV satt i regjeringskontorene, gikk de inn for samme bemanningsnormen med samme finansiering som den blå-grønne regjeringen nå har lagt til grunn. Reformen er finansiert. Så kan man gjerne diskutere om det skal smøres i en overgangsperiode, og om det skal være økt fleksibilitet. Det er jeg helt sikker på man finner gode løsninger på i samtalene mellom partiene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:28:40]: Jeg synes det er en interessant debatt å følge, og de viktigste poengene har definitivt kommet fram. Men jeg føler for å ta ordet for å gi uttrykk for noen tanker som også kan være greit å ha med seg videre inn i komiteens arbeid og ikke minst i statsrådens arbeid.

Først til finansiering: Det er jo enorme ytterpunkter hvorvidt vi legger beste eller verste eksempel fra kommunesektoren til grunn for forvaltningen og for hvilke økonomiske rammer kommunene har for å finansiere innføring av bemanningsnorm. Det er ingen tvil om at det er mange kommuner som har mulighet til å gjøre mye innenfor barnehagesektoren og for å omdisponere, ikke minst. Det er ingen tvil om at det er mange som allerede ivaretar dette kravet langt på vei. Men å legge alle de til grunn og skjære alle over en og samme kam – det er nettopp det mye av kritikken fra Senterpartiet gjelder.

Vi må også ta høyde for at det er noen kommuner som ikke er så godt rustet eller har så gode forutsetninger for å kunne iverksette bemanningsnormen i barnehagene, og da faller det på stengrunn at bemanningsnormen blir innført og gjennomført. Det vil den ikke – ikke i alle barnehager, ikke i alle kommuner, og den vil ikke gjelde for alle barn.

Mangfoldet av barnehager hyllet også statsråden i sitt innlegg, og det er jeg veldig glad for, men da er nok en gang spørsmålet hvordan vi sikrer at mangfoldet av barnehager fortsetter å bestå. Da er det nettopp de økonomiske forutsetningene som er helt avgjørende. Det er, som også statsråden trakk fram i replikkvekslingen, noen av de større kjedene som har større økonomiske muskler, større handlingsrom enn det de mindre, små og kanskje også ideelle aktørene har. Det er nettopp dem vi må sørge for å ta vare på i vår behandling og i vår forvaltning, for det er de som har vært med på å sørge for at vi har full barnehagedekning i vårt langstrakte land.

Jeg synes det er enormt overveldende å høre hvordan Høyres og Fremskrittspartiets representanter roser Kommune-Norge og det økonomiske handlingsrommet de har, særlig i lys av kommunereformen og alt som pågår i kommunal sektor. Men det tar vi med inn i videre debatter og gleder oss over det. Så håper vi virkelig at det går så godt med bemanningsnormen som det kan høres ut som herfra.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:31:17]: Jeg måtte bare kommentere Sanner. Selvfølgelig gleder også Arbeiderpartiet seg over positive resultater for kommunene, men jeg merker meg at dette er en del av strategien til denne regjeringa – en ønsker å ta æren for alt som går bra i kommunene, men gjemmer seg i denne såkalte tåken med det som går dårlig. Men jeg synes egentlig det er litt oppsiktsvekkende at det eneste svaret regjeringspartiene kan gi på utfordringen som er kommet fra kommunene, ansatte og foreldre på den dårlige finansieringen, er litt prat om overskudd i kommunene. En skyver altså barna foran seg.

Jeg vil oppfordre representanten Bruun-Gundersen fra Fremskrittspartiet å ringe sine kollegaer i Bergen, for i Bergen har også Fremskrittspartiet stilt seg bak en høringsuttalelse der en krever fullfinansiering av normen.

Når debatten nærmer seg slutten, må jeg bare konstatere at det ikke har kommet noen svar på de spørsmålene vi har stilt angående hva «en viss fleksibilitet» i overgangsreglene betyr, og hva disse midlertidige beregningsmetodene vil innebære.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [13:32:38]: Jeg ønsker å avslutte debatten med å kommentere noen påstander som har dukket opp de siste minuttene.

Representanten Arnstad er bekymret for at kommunene ikke skal få finansiert nye statlige satsinger og lovendringer, men det er jo nettopp det de gjør. De får det finansiert i tråd med den statlige veilederen om kompensasjon til kommunene for oppgave- og regelverksendringer – den samme type kompensasjonsmodell som Senterpartiet har lagt til grunn i alt annet av regelverksendringer i barnehagesektoren. Og det samme gjorde den rød-grønne regjeringen da de foreslo en bemanningsnorm.

Det er nettopp fordi vi lytter til de ulike aktørene i barnehagesektoren at vi nå legger fram denne bemanningsnormen, og jeg må si at det er ganske urovekkende at Senterpartiet i denne innstillingen foreslår å utsette innføring av bemanningsnormen enda et år. Tilbakemeldingen fra alle aktørene vi har snakket med – absolutt alle, inkludert barnehageopprøret, inkludert de ulike organisasjonene – er at endelig får vi i hvert fall en bemanningsnorm på plass, og det er det viktigste. Så skal vi følge tett med på måten den innføres på, og vi skal gjøre justeringer underveis, men det viktigste er at den kommer på plass og ikke blir utsatt enda et år.

Representanten Henriksen viser bekymring for de mindre, private barnehagene, men det er nettopp derfor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti nå ber regjeringen se på modeller som vil redusere etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager. Dette er detaljerte tilskuddsberegninger, som vi ikke driver med på Stortinget i saksbehandlingsforstand, men som regjeringen selvfølgelig har muligheter til å kunne utrede nærmere for å sikre de mindre, private barnehagene og mangfoldet i barnehagesektoren.

Men det er ikke bare det vi gjør. Når vi nå foreslår å stramme inn kravet til stedlig ledelse, når vi nå foreslår et uavhengig tilsyn, og når vi nå foreslår å stramme inn vikarbruken, er det nettopp for å sikre at også de private barnehagene får et tilskuddsgrunnlag som representerer de faktiske utgiftene i den kommunen. Og det handler nettopp om å sikre at barn – uansett om det er privat eller kommunal barnehage de går i – får et godt tilbud og opplever å ha trygge fagpersoner rundt seg.

Alle disse tiltakene som vi foreslår, og som vi nå får flertall for i denne salen, handler om å heve kvaliteten i barnehagesektoren. Det er en borgerlig regjering som nå innfører en bemanningsnorm, det er en borgerlig regjering som har kommet med pedagognorm, og det er en borgerlig regjering som har doblet innsatsen for etter- og videreutdanning i barnehagesektoren. Det er et stolt ettermæle, det er gode tiltak, og det er en utrolig viktig videreføring av den satsingen som regjeringen og Kristelig Folkeparti begynte med i forrige periode.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:35:23]: Bare to punkter helt på tampen av debatten:

Tvedt Solberg lurer på hva som ligger i punktet om «en viss fleksibilitet». Det står i innstillingen. I innstillingen står det at bemanningsnormen skal gjennomføres fra 1. august 2018, men så står det at «barnehageeiere har frem til 1. august 2019 til å oppfylle kravet til minimumsbemanning». Det innebærer at man får en fleksibel og myk overgang til de nye reglene – utover det som var det opprinnelige målet. Dette er bl.a. begrunnet i at mange har fryktet at det skulle bli mange dispensasjonssøknader, som ville innebære mye kommunal saksbehandling, og derfor gjør man det på en enklere og mer fleksibel måte.

Så helt til slutt: Tvedt Solberg hevder også når det gjelder finansiering, at man bare henviser til god kommuneøkonomi. Nei, vi henviser til grundig utredning – fra to regjeringer. To ganger er de økonomisk-administrative konsekvensene utredet – først av regjeringen Stoltenberg, hvor Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV satt, og som kom frem til at de kommunale kostnadene var dekket. Og vi har lagt nøyaktig de samme beregningene til grunn. Det er med andre ord utredet av to regjeringer – én rød-grønn og én blå-grønn – og vi kom frem til det samme resultatet.

Marit Arnstad (Sp) [13:37:15]: Representanten Tybring-Gjedde sa at alle aktørene de har vært i kontakt med, sa at en nå ville ha en bemanningsnorm. Ja, det er riktig. Det er den første setningen av det de sier. Den andre setningen av det de sier, er at de er bekymret for finansieringen. De er bekymret, særlig for de små, private og ideelle, og de ønsker også en fullfinansiert bemanningsnorm – hvis ikke, vil det går ut over barnehagetilbudet. Jeg tror at når Høyre har hørt på aktørene, har de hørt den første setningen, men kanskje ikke den andre setningen, men den er også viktig å ta med seg.

Så angrep representanten Tybring-Gjedde Senterpartiet for å ville utsette reformen. Ja, vi ville utsette den ett år. Grunnen til det er at vi – klok av skade – gjerne ville se rammene for finansiering som regjeringen legger opp til i budsjettet for 2019, før en iverksetter selve normen.

Martin Henriksen (A) [13:38:29]: Når man går opp og holder siste innlegg, pleier man vanligvis å si: Jeg ønsker ikke å forlenge debatten. Jeg vet ikke om det ville vært ærlig av meg.

Jeg er veldig glad for at det i komiteen nå er enighet om krav til stedlig ledelse, og for at alle partiene er positive til tilsyn. Arbeiderpartiet har elleve forslag i saken, som vi hadde håpet å få flertall for, bl.a. når det gjelder åpningstid, deltid og, ikke minst, evaluering av normen.

Det som er realiteten, er at det er regjeringspartienes forslag som kommer til å få flertall i dag. Derfor synes jeg det hadde vært bra om man kunne forklart og ryddet opp i noen av uklarhetene. Statsråden sa at det er forklart i innstillingen hva en viss fleksibilitet i overgangsreglene betyr. Det er det ikke. Vil det f.eks. være sanksjoner mot barnehager allerede fra august 2018 dersom de ikke oppfyller normen, eller vil det være sånn som statsråd Sanner nå sa, at man har til 2019 med å oppfylle normkravet? Spørsmålet er: Gjelder det fra august 2018, eller gjelder det fra august 2019? Det er åtte uker til august 2018, og det er greit for alle barnehageeiere å vite hva de skal forholde seg til.

Det er i motsetning til det representantene fra Høyre sa, ikke alle forslagene i denne saken som handler om å heve kvaliteten. At Stortinget skal be regjeringa sende over informasjon fra nettsiden BASIL, handler neppe om økt kvalitet, men det er klart at det at stortingsrepresentanter har oversikt over situasjonen, er viktig.

I tråd med det representanten Arnstad sa om at man klok av skade venter og ikke tar alt for god fisk, synes vi at denne saken har vært preget av for dårlig utredning, f.eks. da man glemte 55 000 barn i proposisjonen. Det var regnet ut hvor mange kommuner som hadde en bemanning for over 6,3 barn per voksen. Statsråden sa at dette, altså finansiering og det å oppfylle normen, vil bli et begrenset problem da det kun var 33 kommuner per desember 2016 som hadde mer enn 6,3 barn per voksen i sine barnehager.

Det er ganske meningsløst å undersøke hvor mange kommuner som har mer enn 6,3 barn per voksen, når normen skal være 1 voksen per 6 barn – altså en norm på 6. Resultatet viste at det var 106 kommuner i 2017 som hadde mer enn 6 barn per ansatt. Men da hadde man utelatt store kommuner som Trondheim, Bergen, Bodø, Tønsberg og Sandefjord, til sammen over 55 000 barn og over 1 300 barnehager, mange av dem private, der regjeringa ikke hadde lagt inn noen form for finansiering for de barnehagene, særlig de private, i kommuner som ikke oppfylte normen. Det mener vi bare er ett eksempel på hvorfor det er viktig for oss å foreslå flere forbedringer her i dag.

Turid Kristensen (H) [13:41:44]: Jeg hadde virkelig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, for jeg synes at ting har blitt sagt ganske mange ganger.

Men jeg blir litt forundret når representant etter representant går opp og påstår noe som er avklart og svart ut flere ganger. Nå sist var det Henriksen, som fremdeles ikke ser ut til å ha fått med seg hva denne overgangsordningen betyr, og sier at det er uklart om det vil bli straffereaksjoner dersom en barnehage ikke oppfyller kravene. Vel, jeg kan lese teksten:

«Stortinget ber regjeringen fastsette overgangsregler for bemanningsnorm i barnehagen i forskrift, slik at barnehageeiere har frem til 1. august 2019 til å oppfylle kravet til minimumsbemanning.»

Det er en masse frykt – en masse redsel – for hva som kan komme til å skje. Man spekulerer helt unødvendig i ting. Det mener jeg er med på å gjøre det som mange her beskriver som en gledens dag, også om til en veldig trist dag. Men det er faktisk mange politikere i denne salen som er med på å gjøre det.

Dette er en gledens dag. Vi innfører en bemanningsnorm. Det blir en styrking av barnehagesektoren. Vi har innført en pedagognorm. Vi har gitt over 400 mill. kr til etter- og videreutdanning i barnehagesektoren for å øke kvaliteten. Vi kan ha dette som en gledens dag. Det har vært snakket masse om finansiering. Nå sist var statsråd Jan Tore Sanner oppe igjen og sa at dette er måten vi finansierer kommuneøkonomien på. Og som representanten Bruun-Gundersen sa: Vi er så heldige nå at det går bra i kommuneøkonomien. Kommunene har rom for å øke.

Jeg har full forståelse for dem som skulle ønske at vi kunne gått enda lenger i kravet til antall voksne per barn osv. Men det er faktisk noen grenser for hva vi har muligheten til å gjøre i det økonomiske handlingsrommet vi har, og da synes jeg faktisk vi skal være fornøyd med at vi får på plass en norm nå. Og så er dette noe som vi fokuserer på. Vi ønsker å jobbe videre med det, men da behøver man ikke å gjøre dette som er en gledens dag, om til en noe tristere dag ved å spre bekymringer eller misnøye.

Så er jeg enig med representanten Henriksen; jeg synes det er helt greit at man også hører om de gode tiltakene som den rød-grønne regjeringen har gjennomført. Det er jo ikke sånn at det er den ene eller den andre siden i denne salen som er opptatt av barnehagene våre og at barna våre skal ha det best mulig. Jeg synes det er helt greit å bli minnet på hva den rød-grønne regjeringen gjorde, men da synes jeg faktisk opposisjonen her i dag også kunne ta inn over seg at dette er et godt tiltak og kunne være med og glede seg uten å spre en masse frykt og bekymringer som ikke er reelle.