Stortinget - Møte onsdag den 13. juni 2018

Dato: 13.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 389 S (2017–2018), jf. Dokument 7:1 (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [15:04:45]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2017 (Innst. 389 S (2017–2018), jf. Dokument 7:1 (2017–2018))

Talere

Mazyar Keshvari (FrP) [] (ordfører for saken): Den parlamentariske eller – om en vil – den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene i Norge utføres av EOS-utvalget. Utvalget skal påse at de hemmelige tjenestene balanserer hensynet til den enkeltes privatliv opp mot samfunnets og borgernes behov for sikkerhet. Denne oppgaven har utvalget hatt i mer enn 20 år. Kontrollen er helt nødvendig for at tjenestene skal ha den nødvendige tillit og legitimitet, som de er helt avhengig av, i samfunnet. Kontrollen synes nå å være såpass akseptert av tjenestene at de nå uoppfordret informerer om brudd. Når en i tillegg ser at det er et relativt lavt antall saker som EOS-utvalget selv avdekker, er det mye som tyder på at tjenestene selv er bevisst på sin rolle, og at de i all hovedsak opererer innenfor de rettslige rammer som er trukket opp.

Komiteen registrerer at den raske teknologiske utviklingen med nye kommunikasjonsformer på tvers av landegrensene skaper utfordringer for tjenestene. Særlig gjelder dette digitalt grenseforsvar, som nå er til utredning i regjeringsapparatet. For å videreutvikle samarbeidet mellom PST, NSM og E-tjenesten om å motvirke trusler i det digitale rom ble et felles cyberkoordineringssenter etablert i 2017.

Komiteen viser til at det internasjonale samarbeidet er økende, spesielt på kontraterrorområdet, og at dette skaper spesielle utfordringer, bl.a. med utveksling av opplysninger om norske fremmedkrigere med andre land.

Jeg går nå over til å si noe om de enkelte tjenester og saker som berører disse, som komiteen har en del synspunkter på.

Først vil jeg si noe om PST. Utvalget har tidligere tatt opp spørsmålet om bruken av overskuddsinformasjon i PSTs forebyggende virksomhet. For straffesaker vil straffeprosessloven sette grenser for behandlingen av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll med spesifikke sletteregler for opplysninger som ikke kan beholdes. Straffeprosesslovens regler er imidlertid ikke gitt anvendelse for PST i forebyggende saker. Problemstillingen er om overskuddsinformasjon framskaffet i forebyggende saker, skal ha samme vern som overskuddsinformasjon framskaffet som ledd i etterforskning av ordinære straffesaker. Spørsmålet er altså hvilket vern slik informasjon skal ha.

Etter komiteens vurdering er det vanskelig å se at det foreligger gode grunner til at det skal være forskjell. Rettssikkerhets- og personvernhensyn gjør seg gjeldende med enda større styrke ved bruk av tvangsmidler i forebyggende saker enn når tvangsmidler anvendes som ledd i etterforskning av en mulig straffesak. Komiteen mener i likhet med EOS-utvalget at regelverket for behandling av overskuddsinformasjon fra tvangsmidler i forebyggende øyemed bør klargjøres i forbindelse med departementets arbeid vedrørende behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll og mer. Hensynet til klare og forutsigbare regler for bruk og lagring av tvangsmiddelopplysninger tilsier at behandlingen av opplysninger fra kommunikasjonskontroll reguleres særskilt også i forebyggende saker.

Komiteen registrerer at det er en viss uenighet mellom PST og utvalget om hvor ofte arbeidsregistreringer i Smart må gjennomgås, og at problemstillingen er tatt opp med Justis- og beredskapsdepartementet for en nærmere avklaring.

Komiteen har videre merket seg at PST har utfordringer med etterlevelse av lovkravene om sletting av opplysninger som ikke lenger kan lagres, men at PST har et prosjekt gående som skal løse disse utfordringene og problemene.

Et siste punkt jeg vil nevne når det gjelder PST, er lagring av opplysninger om norske personer i databasen til FBIs Terrorist Screening Center. FBI har i flere år lagret opplysninger om norske personer og personer med norsk tilknytning med det formål å identifisere mistenkte eller potensielle terrorister. Utvalget har tidligere understreket at det er problematisk at det i databasen er lagret opplysninger om disse personene, uten at man vet grunnlaget for hvorfor disse er registrert.

Komiteen har i flere omganger bedt tidligere justisministre følge opp saken overfor amerikanske myndigheter og komme med et fyllestgjørende svar til Stortinget når slik avklaring foreligger. Så langt foreligger det ikke noe svar. Komiteen har derfor bedt Justis- og beredskapsdepartementet på nytt følge opp saken overfor amerikanske myndigheter.

Jeg vil nå gå over til å si noe om E-tjenesten. Komiteen viser til at E-tjenesten som hovedregel ikke har anledning til å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske borgere som oppholder seg på norsk territorium. E-tjenesten kan heller ikke fritt foreta slik informasjonsinnhenting overfor norske personer i utlandet. For overvåking av norske personer i utlandet er det fastsatt utfyllende bestemmelser.

I årsmeldingen til EOS-utvalget framgår det at E-tjenesten i helt spesielle situasjoner vurderer at personer som innehar norsk statsborgerskap, likevel ikke anses som norsk person etter de utfyllende bestemmelsene og det interngodkjenningsregimet som følger av bestemmelsene. Som eksempel nevnes personer med dobbelt statsborgerskap som utvandrer fra Norge. Komiteen er enig med utvalget i at hensynet til den demokratiske og parlamentariske kontrollen med E-tjenestens overvåking av norske borgere tilsier at også disse anses som norske, uavhengig av deres tilknytning til andre land. Dette innebærer at de omfattes av de utfyllende bestemmelsene for E-tjenestens innsamling mot norske personer i utlandet med tilhørende interngodkjenningsregime. Dersom E-tjenesten mener at det er behov for å klargjøre en territoriell begrensing, bør dette vurderes i forbindelse med en ny lov om E-tjenesten, som er under utarbeidelse.

Avslutningsvis vil jeg ta opp punkter når det gjelder NSM. Komiteen er glad for at saksbehandlingstiden i klareringssaker har gått betydelig ned de senere år, da dette har stor betydning for yrkeskarriere og livssituasjon for dem det gjelder. Imidlertid har klagesaksbehandlingstiden gått opp. Komiteen har klare forventninger til at klareringsinstansene iverksetter tiltak for å få ned saksbehandlingstiden også for klagesaker.

For øvrig kan det nevnes at komiteens innstilling er enstemmig, og med det anbefaler jeg innstillingen.

Dag Terje Andersen (A) []: Takk til saksordføreren for en grundig og god redegjørelse om den enstemmige innstillingen. Jeg kan slutte meg til den, men vil bare kort understreke noen av punktene i det viktige arbeidet som vi her gjør, og som EOS-utvalget gjør. Vi har hatt anledning til å sammenlikne måten vi har organisert dette på, med hvordan våre kollegaer i Norden gjør det, og vi har i grunnen kommet til at vi er godt fornøyd med den organiseringen som vi har valgt her i Norge, med den historiske bakgrunnen som opprettelsen av utvalget har.

Jeg er enig med saksordføreren, som understreket at det er et positivt trekk at tjenestene selv i noen tilfeller varsler om ting som ikke har skjedd helt i tråd med regelverket. Men jeg vil understreke at det ikke må bety at vi slapper av når det gjelder kontrollen av de samme tjenestene framover.

En stor utfordring som vi er kjent med, er den teknologiske utviklingen, som gjør det vanskelig og utfordrende å følge med på tjenestene på en kontrollmessig god måte. Jeg vil understreke at vi, Stortinget, må være villige til å gi både menneskelige ressurser og kompetanse og andre ressurser, som gjør det mulig for EOS-utvalget å følge med på den teknologiske utviklingen som skjer.

Til slutt vil jeg bare understreke det som saksordføreren gikk igjennom på en grundig måte, nemlig vår vurdering av håndteringen av overskuddsinformasjon fra PST i forebyggende saker. Jeg vil understreke og gi min støtte til det saksordføreren sa om det, og håper det gir den nødvendige avklaringen som utvalget trenger som grunnlag for sitt videre arbeid.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Først vil eg takka saksordføraren for godt arbeid. Me er samstemte i komiteen, men eg har likevel nokre merknader.

Aldri før har me som bur i Noreg, etterlate oss så mange spor og informasjon om kva me driv med i det private som no. Nærmast dagleg kjem det rapportar om korleis mange føler seg lurte, krenka eller på anna vis har fått det ubehageleg som følgje av at dei er brukarar av sosiale medium. På mange måtar kan det verka som brukarane av sosiale medium sjølve har lagt til rette for både etterretning og overvaking av seg sjølve. Men det er noko heilt anna å dela det ein vil, enn å dela det ein ikkje vil. Det er sjølvsagt stor skilnad på å verta overvaka av styresmaktene og å verta overvaka av følgjarar på Instagram og Twitter. Det er kanskje nettopp difor EOS-utvalet sin funksjon og arbeidsoppgåver er endå viktigare enn nokon gong, for innbyggjarane sin nærmast medvitslause bruk av nye kanalar og medium gjer det lettare for styresmakter som vil, å bruka dei data som er lagde ut.

Dokument nr. 15, som vart overlevert til Stortingets presidentskap den 28. mars 1996, vil for historia alltid vera eit av dei viktigaste dokumenta som har vore handsama her i Stortinget – og ikkje minst for følgjene det fekk. Lund-kommisjonens rapport synte fram dei ugreie sidene ved den norske etterretningstenesta. Dette er no 22 år sidan – 22 år sidan det kom gode råd om vegen vidare for å sikra rettane til innbyggjarane i Noreg. Difor er det forstemmande at Justisdepartementet enno ikkje har svara på spørsmål om korleis dei følgjer opp nordmenn som er førte opp i oversikta til FBIs Terrorist Screening Center. På dei 22 åra som har gått, har verda endra seg mykje, ikkje minst når det gjeld kven og kva etterretningstenestene har fokus på. Årsrapporten frå EOS-utvalet fortel tydeleg om det biletet me står framfor. Truslane i det digitale rom har teke over som noko av det mest trugande for oss alle. I og med at datautviklinga går fort, må me òg ha ei smidig tilpassing for oppgåvene til EOS-utvalet. Men det overordna målet ligg fast. Ikkje éin av innbyggjarane våre skal vera utsett for overvaking utan at det er grunn for det.

Innstillinga frå komiteen og årsmeldinga frå EOS-utvalet fortel om dei funna som er gjorde. Men det var òg godt å høyra då utvalet presenterte meldinga for oss, at dei meinte at dei hadde godt samarbeid med dei ulike tenestene. Men det skulle òg berre mangla. Ein må kunna venta at tenestene legg til rette slik at EOS-utvalet på ein mest mogleg effektiv måte kan sikra seg at det får tak i den informasjonen som det treng, og at det kan gjera arbeidet for oss vanlege borgarar på ein god måte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg synest på mange måtar at både innlegget til saksordføraren og dei etterfølgjande innlegga dekkjer veldig mykje av det eg ønskjer å ta opp. Eg ønskjer berre å leggje til nokre kommentarar.

Vi er i ein situasjon der teknologien gjer at det aldri har vore enklare, lettare eller billigare å drive med overvaking. Vi strør omtrent kontinuerleg om oss med personopplysningar og sensitiv informasjon i kvardagen. Det å fange dette opp er stadig enklare. Det er klart det skaper store utfordringar for myndigheitene og ikkje minst for kontrollorganet til Stortinget, som skal følgje med på korleis dei hemmelege tenestene handterer mangfaldet som er i ferd med å utvikle seg.

Eg trur vi rett og slett treng å etablere nokre prinsipp for korleis ein skal handtere denne utviklinga. Det er ein tendens til at myndigheitene tillèt bruk av metodar som utfordrar det som står skrive i loven, fordi teknologien gjer det mogleg og tilgjengeleg. Da vil eg seie at det er ekstremt viktig for EOS-utvalets arbeid framover at ein ikkje tillèt den forma for utgliding.

Teknologibruk og metodebruk i desse tenestene må følgje loven. Loven skal ikkje tilpassast metodebruken. Det meiner eg er ei fundamental problemstilling vi ser i fleire av sakene EOS-utvalet har løfta fram, og som har blitt debattert både i offentlegheita og av EOS sjølve i deira årsmelding, også tidlegare.

Til slutt vil eg berre leggje til at eg ser fram til statsråden si avklaring omkring FBIs Terrorist Screening Centers innhenting av informasjon om norske innbyggjarar, og om det faktisk har vore nokon kontakt med amerikanske myndigheitar som har avklart det spørsmålet.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Innledningsvis vil jeg uttrykke enighet med kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er meget positivt at EOS-utvalget i årsmeldingen for 2017 uttrykker at tjenestene, herunder PST, nå uoppfordret melder fra til utvalget om brudd på regelverket. Jeg er trygg på at PST ser betydningen av EOS-utvalgets oppgave og kontrollvirksomhet. Utvalget overvåker overvåkerne og er helt avgjørende for den tillit Stortinget og befolkningen må ha til tjenesteutførelsen.

Legitimitet er en avgjørende forutsetning for at etterretningen og sikkerhetstjenesten i et demokratisk land skal kunne utføre sine oppgaver. Vi er alle avhengige av at PST utfører sitt samfunnsoppdrag på en offensiv og god måte. Vi er også avhengige av at de blir kontrollert, og at det kan bekreftes at de holder seg innenfor lovens grenser. Jeg konstaterer at komiteen viser til at EOS-utvalget avdekker et relativt lavt antall saker. Det er selvsagt positivt, men jeg ønsker likevel å påpeke at også årets årsmelding viser EOS-utvalgets berettigelse. Både enkeltsaker og utvalgets generelle arbeid viser dessuten at utvalget gjennomfører sin oppgave som fellesskapets korrektiv på en god måte.

Jeg vil også berømme utvalget for årskonferansene, sist avholdt 11. april i år. Konferansene har blitt en viktig arena for prinsipielle samtaler i det åpne rom om rettssikkerhet og personvern generelt, og om etterretning, overvåkning og sikkerhetstjenestene spesielt.

Stadig mer oppmerksomhet, mer kommunikasjon og flere handlinger skjer som kjent i det digitale rom eller i samspillet mellom den fysiske og digitale del av vår virkelighet. Dette gir alle mennesker store muligheter og fordeler. Mulighetene blir også benyttet av dem som ikke vil oss vel, og truslene i det digitale rom blir stadig flere og stadig mer avanserte og komplekse. De digitale tilknytningene og avhengighetene systemene imellom innebærer store utfordringer for arbeidet med å avdekke, forebygge og håndtere angrep mot vår nasjonale sikkerhet.

Samarbeidet mellom PST, Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Kripos i et felles cyberkoordineringssenter har allerede i sitt første år vist sin berettigelse ved flere anledninger. Jeg ser at dette samarbeidet kan medføre til dels nye kontrollutfordringer for EOS-utvalget, og jeg registrerer at utvalget det siste året er blitt tilført nye medarbeidere med relevant kompetanse.

Så går jeg over til omtale av PST. Komiteen omtaler i innstillingen reguleringen av PSTs bruk av overskuddsinformasjon innhentet fra avlyttede samtaler mellom siktede og deres nærstående i forebyggende saker. Jeg vil her bare kort nevne at spørsmålet om bruk av overskuddsinformasjon i straffesakssammenheng er til behandling. Departementet følger opp på bakgrunn av utvalgets henstilling.

Departementet har ved flere anledninger søkt å ta opp med USAs myndigheter de norske bekymringene knyttet til behandlingen av opplysninger om norske borgere og personer med tilknytning til norske borgere. Terrorist Screening Database er imidlertid USAs register, og det har så langt ikke vært mulig å få mer fyllestgjørende opplysninger. EOS-utvalget ble informert om dette i brev av 19. mars i år.

Jeg vil på bakgrunn av kontroll- og konstitusjonskomiteens anmodning forberede en ny henvendelse til USAs myndigheter. Jeg er i dialog med PST med tanke på å innhente oppdatert kunnskap om databasen samt om de reelle muligheter norske myndigheter kan ha for å kunne rette opp eventuelle feil i databasen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: EOS-tjenestene har i sine åpne trusselvurderinger for 2018 pekt på at trusselbildet er preget av en rekke sammensatte utfordringer. Det vurderes som mulig at det vil forekomme forsøk på terrorangrep i inneværende år. Det opplyses at både offentlige og private virksomheter vil være mål for andre staters etterretningstjenester. Dette er noen eksempler på de truslene som de hemmelige tjenestene er ment å beskytte oss mot.

De sammensatte utfordringene krever mer samarbeid mellom tjenestene, som både felles kontraterrorsenter og felles cyberkoordineringssenter er eksempler på. Dette samarbeidet er viktig, men også utfordrende, da de ulike tjenestene opererer innenfor ulike juridiske rammer.

Jeg er derfor tilfreds med at både EOS-utvalget og komiteen uttrykker at tjenestene er bevisst sin rolle og sine rettslige rammer. Komiteen viser også til at tjenestene selv uoppfordret informerer om avvik til utvalget og til at det er et relativt lavt antall saker som utvalget selv avdekker. Dette er positivt.

Komiteen viser til at den raske teknologiske utviklingen med nye kommunikasjonsplattformer skaper utfordringer for tjenestene – og i neste omgang for utvalgets kontroll. Dette, kombinert med et sammensatt trusselbilde med både statlige og ikke-statlige aktører, er krevende. Stadig mer teknologisk avanserte systemer gjør informasjonsinnhenting og analyse enklere, samtidig som det stiller store krav til håndtering av informasjon. Komiteen viser til digitalt grenseforsvar, som nå er til utredning, som et eksempel på denne utviklingen.

Det at EOS-utvalget nylig har styrket sin teknologiske kapasitet og kompetanse, er bra. Dette er viktig fordi kontrollen må være tilpasset det som skal kontrolleres. Teknologi, og særlig den digitale revolusjonen, har skapt et stort handlingsrom, men handlingsrommet innebærer også nye utfordringer. Denne bekymringen ble det redegjort for allerede i Lund-rapportens avsluttende bemerkninger. Der ble det lagt vekt på at vi sto foran en ny tid med moderne teknologi, som har et stort potensial for overvåking og således et stort potensial for rykter og spekulasjoner overfor tjenestene.

En slik negativ utvikling mellom tjenestene og offentligheten har ikke funnet sted, på tross av den teknologiske utviklingen de siste 20 årene. Denne teknologiske utviklingen vil fortsette i høyt tempo. Det blir derfor vår oppgave å håndtere disse utfordringene slik at vi kan opprettholde det gode tillitsforholdet mellom tjenestene og befolkningen.

Det er viktig at samfunnet har tillit til at det rettslige rammeverket for vår etterretningstjeneste er klart og tydelig. EOS-utvalget og komiteen har gitt uttrykk for at det er behov for klargjøring av enkelte forhold i gjeldende etterretningslov. Det tar jeg på alvor.

Jeg tar sikte på at forslag til ny lov om etterretningstjenesten sendes på alminnelig høring i løpet av 2018. Forsvarsdepartementet har lagt ned store ressurser i å lage et utkast til en ny lov som vil sikre tydelige og balanserte rammer for E-tjenestens virksomhet. Jeg ser fram til den kommende offentlige debatten om lovforslaget og til at Stortinget kan få en tidsriktig og god lov til behandling.

Komiteen har merket seg at saksbehandlingstida i klareringssaker ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet har gått betydelig ned, men at saksbehandlingstida for klagesakene har gått opp. Komiteen forventer derfor at saksbehandlingstida for klagesakene reduseres. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har i disse dager rapportert at saksbehandlingstida for klagesaker er redusert, og at status nå er rapportert som tilfredsstillende.

Forsvarets sikkerhetsavdeling har også nylig rapportert at saksbehandlingstida for klareringssaker er tilfredsstillende. Klareringsmyndigheten ved Forsvarets sikkerhetsavdeling er Norges uten tvil største klareringsmyndighet og behandler rundt 18 000 saker i året. EOS-utvalgets kontroll med klareringsmyndigheten omhandler bl.a. saker der klarering er nektet, nedsatt eller suspendert. I årsmeldingen for 2017 har ikke EOS-utvalget hatt noen merknader til saksbehandlingen ved klareringsmyndigheten. Det er bra.

Utvalget har fremmet sterk kritikk overfor Nasjonal sikkerhetsmyndighet i én sak om sikkerhetsklarering. I denne saken viste det seg at det ikke forelå et reelt klareringsbehov. Det vil si: Det ble innhentet opplysninger om en person, og en vurdering av denne personen ble foretatt uten at det forelå et lovgrunnlag. Det ble gitt avslag på klarering, noe som medførte at personen også mistet jobben. Verken klareringsmyndigheten som behandlet saken i første instans, eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet som behandlet saken i andre instans, oppdaget denne feilen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har erkjent det alvorlige i dette forholdet. Feilen er rettet opp, og personen er gjeninnsatt i sin stilling.

Dagens regelverk hjemler at virksomheten skal begrunne og dokumentere klareringsbehovet. En slik dokumentert begrunnelse forelå ikke i denne saken, og klareringsmyndigheten skulle ikke ha iverksatt klareringsprosess. Dette vet klareringsmyndighetene, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og virksomheten som anmodet om sikkerhetsklarering. Dette handler om at det er blitt antatt at det er et klareringsbehov, uten at det faktisk er blitt tilstrekkelig begrunnet.

Det er derfor én positiv ting som kan trekkes ut av denne kritikkverdige saken, og det er bevisstgjøringen av at man ikke kan anta at klareringsbehovet er reelt. Virksomheter som ber om klarering for sine ansatte, må sjekke at det er et reelt klareringsbehov, hjemlet i lov. Klareringsmyndighetene må dobbeltsjekke at virksomheten har gjort denne jobben. Dette er viktig, og ansvaret ligger hos både virksomhetene og klareringsmyndighetene. Dette ansvaret er tydeliggjort i det regelverket som utarbeides i disse dager, altså forskriften til den nye sikkerhetsloven som i disse dager er forelagt departementet.

Avslutningsvis vil jeg understreke den positive betydningen utvalget har overfor EOS-tjenestene. Utover den primære kontrollfunksjonen utvalget har overfor tjenestene, bidrar utvalget også til faglig utvikling. Ved å utfordre tjenestene med kritiske spørsmål drives innsikten og kompetansen framover. Dette er en funksjon vi skal være stolte av i et liberalt demokrati.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Har Forsvarsdepartementet godkjent metodar for E-tenesta som opnar for vilkårleg innhenting av opplysningar om norske statsborgarar på norsk territorium?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Svaret er nei. E-tjenesten henter ikke inn opplysninger om norske personer på norsk territorium. Men det er en sak som også er rapportert i rapporten, der den teknologiske utviklingen, som jeg har nevnt, gir oss utfordringer med hensyn til øyeblikksbildene. Det er et tilfelle som er behandlet i EOS-utvalget, og som vi har varslet at vi kommer tilbake til i den nye e-loven, for å ha et tydelig lovverk på det området.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Lat meg stille spørsmålet på ein annan måte: Har den teknologiske utviklinga gjort det slik at ein handlar på ein slik måte at ein treng ei lovavklaring for å godkjenne metodebruk framover for innhenting av personopplysningar om norske borgarar på norsk territorium?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Denne saken har vi også hatt tidligere. Da redegjorde vi for den praksisen og for at E-tjenesten har hjemmel i gjeldende lov for den praksisen de har. Så har det blitt stilt kritiske spørsmål til om loven henger med. Det har vi tatt på alvor. Derfor har vi satt i gang arbeidet med en ny lov, og – som jeg varslet i innlegget mitt – den vil bli sendt på offentlig høring i løpet av 2018.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Grunnen til at eg spør, er at eg ser ein tendens til at den teknologiske utviklinga er det som no utfordrar lova, ikkje at ein ser på teknologien som eit verktøy for å realisere lova. Teknologien kan brukast til alt, det er ikkje gitt at han må brukast på den eller den måten. Når statsråden no er på lovgivaren sin arena, er utgangspunktet at lova skal følgjast og teknologien tilpassast lova, ikkje omvendt. Er statsråden einig i det prinsippet?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Ja, jeg er enig i det prinsippet. Det er også slik at vi har redegjort for at tolkning av loven gjør at vi mener den praksisen vi har i dag, er innenfor. Så er det helt riktig, som representanten påpeker, at den teknologiske utfordringen på mange felt utfordrer lovverket, og da har vi sagt at vi har gått i gang med arbeidet med en ny e-lov, slik at vi skal ha et lovverk som også er i tråd med de behovene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Kan statsråden klargjere for Stortinget på kva område i lova den teknologiske utviklinga utfordrar?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det har jo vært diskutert tidligere muligheter for at det å masseinnhente informasjon bl.a. utfordrer et lovverk som var laget i en tid da man ikke hadde den muligheten. Der har man en stor mulighet nå. Og så må det klargjøres når den typen informasjon hentes inn, hva som skal være praksis med den. Men som jeg har sagt tidligere, og som jeg gjentar nå, mener vi at den praksisen som tjenesten har, er innenfor lovverket. Vi mener allikevel at teknologiske utfordringer utfordrer situasjonen, og derfor har vi gått i gang med arbeidet med en ny lov.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Den innkalte vararepresentant for Telemark fylke, Christian Tynning Bjørnø, tar nå sete.

Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5 og 6 behandles under ett. – Det anses vedtatt.