Stortinget - Møte mandag den 11. desember 2017

Dato: 11.12.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 78 L (2017–2018), jf. Dokument 8:61 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [20:03:44]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om å videreføre redegjørelsesplikten fra 1. januar 2018 (Innst. 78 L (2017–2018), jf. Dokument 8:61 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte på inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Anette Trettebergstuen (A) [] (ordfører for saken): Aktivitets- og redegjørelsesplikten har vært, og er, av de viktigste likestillingsverktøyene vi har. Bedrifter er pålagt å jobbe aktivt for å øke likestillingen og motvirke diskriminering. Man er også pålagt å redegjøre i årsrapporten om hva man gjør, og hvordan det står til. På grunn av aktivitets- og redegjørelsesplikten har vi oppnådd mer likestilling i det norske arbeidslivet enn vi hadde gjort uten. På grunn av redegjørelses- og aktivitetsplikten får vi også verdifull statistikk om hvordan det står til med likestillingsnivået i norsk arbeidsliv. Det er viktig.

Den saken vi nå debatterer og skal vedta, krever et tilbakeblikk på det siste året. Regjeringen hadde lenge ute på høring en sak om felles ny diskrimineringslov, der likestillingsloven slik vi kjente den, ble fjernet. Regjeringen la opp til at redegjørelsesplikten skulle fjernes, og at aktivitetsplikten skulle bli utvidet til også å gjelde andre diskrimineringsområder, jamfør ny lov.

Arbeiderpartiet fikk heldigvis, sammen med opposisjonen, hindret regjeringens foreslåtte svekkelse. Vi fikk flertall for et forslag der vi ba regjeringen om tvert imot å styrke og bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, og at regjeringen skulle komme tilbake med ny sak om dette. Det er her behovet for dagens sak oppstår, for fram til regjeringen har fått gjort den jobben – altså utrede og styrke og komme til Stortinget med en sak om ny aktivitets- og redegjørelsesplikt – må dagens redegjørelsesplikt etter flertallets mening fortsette å gjelde, slik at man ikke får opp til et helt år uten noen redegjørelsesplikt. Det er jeg glad for at vi får flertall for.

Så skjedde det rett før avgivelse – kvelden før, faktisk – ting i denne sal som også påvirker denne saken. Etter en innstilling fra finanskomiteen ble i forrige uke bedrifter som har under 50 ansatte, fritatt for kravet om årsrapport – fra 1. januar. Med det frafalles all rapportering på samfunnsansvar i og med at man ikke lenger skal lage noen rapport – der man tidligere har redegjort. Det er beklagelig at en sak som tilforlatelig ser ut som en forenklingssak, i realiteten innebærer at et av de viktigste likestillingsverktøyene vi har hatt, og har, blir borte. Det er faktisk slik at 90 pst. av norske bedrifter har færre enn 50 ansatte. Disse skal nå slippe å redegjøre for hva de gjør på likestillingsfronten. Og selv om aktivitetsplikten består for alle bedriftene, er det litt meningsløst å ha en aktivitetsplikt uten redegjørelsesplikt. Det er som å si til en skoleklasse at nå må dere huske å gjøre leksene, men det er ingen som kommer til å sjekke dem.

Vi har altså tatt hensyn til den endringen fra Stortinget i dette dokumentet, selv om de fleste av oss beklager at det ble slik.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Det er ingen tvil om at det var og er politisk diskusjon og uenighet knyttet til redegjørelsesplikten i den nye likestillings- og diskrimineringsloven. Da loven ble diskutert og vedtatt i Stortinget i vår, var vi i Høyre og Fremskrittspartiet glade for at regjeringen utvidet arbeidsgivers aktivitetsplikt på viktige områder hvor mange opplever å bli diskriminert. I tillegg til likestilling har arbeidsgivere nå en aktivitetsplikt knyttet til etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og seksuell orientering. Den nye loven gir et viktig løft for hele likestillings- og diskrimineringsarbeidet.

Samtidig mente regjeringspartiene at det var gode argumenter for å fjerne redegjørelsesplikten. Mange hevder at den har vist seg å ha liten eller ingen reell effekt. Lovverket er klart, arbeidsgivere er pålagt å jobbe aktivt mot diskriminering, nå på flere områder. Redegjørelsesplikten innebærer ikke krav om bestemte tiltak, men den kan bidra til å avdekke om virksomheten har oppfylt sin aktivitetsplikt. Da loven opprinnelig var på høring, var det høringsinstanser som også argumenterte godt for å fjerne redegjørelsesplikten. De viste til at en opphevelse av plikten innebærer sparte ressurser, og at plikten er byråkratisk og ressurskrevende. Hovedorganisasjonen Virke sa den gangen at plikten oppleves langt på vei som et pliktløp som løses med generelle formuleringer som i realiteten har begrenset verdi.

Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av å redusere unødvendige og ressurskrevende byråkratiske byrder for næringslivet, og vi mente at å fjerne redegjørelsesplikten ville bidra til å oppfylle dette løftet. Det ville også kunne frigjøre ressurser at håndhevingsapparatet ikke lenger skal kontrollere at redegjørelsesplikten overholdes.

Men det er egentlig ikke det saken handler om i dag. Selv om Høyre og Fremskrittspartiet ønsket å avvikle redegjørelsesplikten i den nye loven, ble det likevel flertall – ved behandling av loven i forrige stortingsperiode – for en styrket redegjørelsesplikt. Det ble da gjort klart at en slik endret redegjørelsesplikt, for alle aktivitetsområdene, ville medføre en lovendring som ikke ville kunne gjelde fra den nye likestillings- og diskrimineringsloven trår i kraft om kort tid.

Vi har selvfølgelig respekt for at Venstre i dette representantforslaget får gjennomslag for at bedriftenes redegjørelsesplikt for likestilling, som det eneste av flere grunnlag for diskriminering, nå skal gjelde for 2018 alene, og at en redegjørelsesplikt for resten av likestillings- og diskrimineringsfeltet blir presentert i et lovarbeid som Stortinget behandler senere. For bedrifter med over 50 ansatte blir det nå ett år hvor de fortsatt kun skal redegjøre for likestilling, mens de har aktivitetsplikt på et betydelig større grunnlag.

Høyre og Fremskrittspartiets primære standpunkt er å fjerne redegjørelsesplikten, men styrke aktivitetsplikten slik det nå skjer. Slik sett er vi også uenige med saksordføreren som konkluderer med at aktivitetsplikten på en måte blir unødvendig fordi redegjørelsesplikten faller bort. Vi mener at det er aktivitetsplikten som er det helt vesentlige, og som vil skape, og skaper, endringer. Derfor stemmer vi imot forslagene i dag.

Vi vet at departementet er i gang med en vurdering av ulike alternativer for utforming både av arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt, og at regjeringen tar sikte på å sende lovendringsforslag på høring og å fremme en lovproposisjon, som også vil ta opp i seg de endringer som Stortinget har fattet i en annen sak knyttet til årsberetning og regnskapsplikt.

Presidenten: Ønskjer representanten å ta opp forslag?

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Ja, jeg tar opp forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Då har representanten Tone Wilhelmsen Trøen teke opp det forslaget ho viste til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Dette er en sak om økt likestilling. Det er unison enighet om at likestilling er viktig og bra, og en god del har skjedd på likestillingsfeltet. Takket være en aktiv likestillingspolitikk de siste tiårene har vi endret samfunnet vårt fra å være kjønnsdelt til å bli mer likestilt. Gjennom politiske tiltak har vi lagt til rette for like muligheter for yrkesdeltakelse og utdanning for menn og kvinner.

I verdenssammenheng er Norge unik og på topp når det gjelder likestilling. Begge kjønn deltar i stor grad i arbeidslivet. Menn og kvinner deler arbeidet i familien stadig likere mellom seg. Vi har lovfestet at menn og kvinner skal ha like rettigheter og muligheter, og ingen skal diskrimineres på bakgrunn av sitt kjønn.

Likevel ser vi at kvinner i større grad enn menn jobber deltid, og de tjener i gjennomsnitt 165 000 kr mindre enn menn i året. I det bildet vil også tiltak som redegjørelsesplikten spille en rolle.

Det er interessant å observere at et parti som Venstre, som absolutt er opptatt av likestilling, ligger nederst, sammen med Fremskrittspartiet, når det gjelder andelen kvinnelige politiske toppkandidater. På dette området har vi i Senterpartiet gjort en stor jobb. Man må på en måte ville det, og da må alle tiltak ses på som viktige. Jeg vet at dette er viktig for Venstre, og jeg setter veldig stor pris på at Venstre løfter dette forslaget. Jeg antar at de også på mange andre områder vil følge opp sin interesse for alle mulige tiltak for å få bedre likestilling.

Da et stortingsflertall vedtok ny likestillings- og diskrimineringslov i vår, stemte Senterpartiet mot endringen fordi vi er bekymret for at en felles lov vil svekke likestillingsarbeidet. Dette ble også påpekt av flere høringsinstanser da lovforslaget var ute på høring. Ett av endringsforslagene gikk ut på å fjerne aktivitets- og redegjørelsesplikten. Aktivitetsplikten overlevde, mens redegjørelsesplikten ble fjernet. Dog gjorde Stortinget et vedtak hvor man ba regjeringen om å

«bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette.»

Regjeringen mener redegjørelsesplikten er byråkratisk og upraktisk. Senterpartiet m.fl. mener derimot at plikten er bra for likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet. For eksempel forteller Negotia at deres erfaringer viser at virksomheter som setter aktivitets- og redegjørelsesplikten i system, har kommet langt i likestillings- og diskrimineringsarbeidet. Plikten gir nemlig en god oversikt over likestillingssituasjonen i virksomheten. På den måten får vi et bedre kunnskapsgrunnlag å jobbe ut fra.

At redegjørelsesplikten for noen virksomheter er blitt kun en rapporteringsplikt uten substans, burde ikke være et argument for å fjerne plikten. Da må man heller se på hvordan den kan forbedres. Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet med noen konkrete forslag til hvordan plikten kan forbedres, slik at den blir enklere å forholde seg til, samtidig som formålet med den ivaretas.

Selv om forrige ukes vedtak i denne salen gjør at det vi vet per i dag i dette spørsmålet, kun vil få følger for en bitte liten del av bedriftene våre, er det likevel en viktig del, for det gjelder alle de store bedriftene med over 50 ansatte, og mange av dem har mange ansatte. Vi i Senterpartiet vil derfor støtte forslagsstillerne i at dagens redegjørelsesplikt må videreføres inntil regjeringen kommer med et nytt forslag.

Likestillings- og diskrimineringsarbeidet krever langsiktig fokus og kontinuitet samt aktive likestillingstiltak, som en slik plikt. Det er det som fungerer, og vi har tro på at det også gjelder for alt framtidig arbeid på dette området. Vi må benytte alle mulighetene vi har.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Norge er fortsatt ikke et likestilt samfunn. Makt, muligheter og rikdom er ujevnt fordelt mellom menn og kvinner. Det gjør at kvinner er mindre frie enn menn. Derfor er en god feministisk likestillingspolitikk en politikk for frigjøring.

En av de aller viktigste arenaene for denne frigjøringskampen er arbeidslivet og næringslivet, for det er nettopp der store deler av fordelingen av goder i et samfunn skjer. Vi ser at denne fordelingen av makt og rikdom mellom kjønnene ikke er rettferdig. For hver hundrelapp en mann tjener, tjener en kvinne 86 kr. Bare én av seks toppledere er kvinner, og 40 pst. av kvinnene er deltidsansatte, mot bare 14 pst. av mennene.

I Norge har vi gjennom organisert kvinnekamp kommet langt i likestillingen på mange områder – og det er vi glade for – men uten økonomisk likestilling og frihet, blir all annen likestilling og frihet svak og hul. Dårligere økonomi gir færre muligheter i livet generelt. Men det at kvinner både tjener mindre og jobber mer deltid, gjør spesielt at de blir mer økonomisk avhengige av en partner. Økonomisk avhengighet står i veien for frihet, og konsekvensene av økonomisk avhengighet til en partner kan være så alvorlig at en ikke har muligheten til å bryte ut av f.eks. et voldelig forhold, fordi en ikke har noe å falle tilbake på økonomisk. Så viktig er dette.

At det er langt flere mannlige enn kvinnelige toppledere, forsterker en ujevn maktstruktur som går på bekostning av kvinners muligheter.

Nå som den formelle likestillingen mellom kvinner og menn er på plass, er det nettopp maktstrukturene og fordelingen i økonomi og arbeidsliv som er de neste viktige skrittene i kampen for at kvinner skal ha like gode muligheter som menn. Derfor er verktøy som redegjørelsesplikten og aktivitetsplikten så viktige. Dette er plikter som i seg selv gir verken likestilling eller økonomisk frihet, for den kampen må vi føre på mange plan, men de gjør at enhver arbeidsgiver må ta stilling til likestilling i sin bedrift, og det gjør at arbeidstakerne og alle vi andre som er opptatt av likestilling, har noe vi kan holde alle arbeidsgivere ansvarlig for. Derfor er de gode verktøy i den mer overordnede kampen for økonomisk likestilling og frihet. Nettopp derfor fattet Stortinget vedtak om å

«bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette»,

da vi behandlet regjeringens forslag til ny likestillingslov. Å fjerne den, som

ble foreslått av regjeringen, ville være å gjøre verktøykassen i kampen for likestilling veldig mye svakere.

Sakens gang gjorde derimot at 2018 ville blitt et år uten redegjørelsesplikt, som kjent, og derfor støtter vi representantforslaget fra Venstre om å innføre plikten også for regnskapsåret 2018. Det er viktig for ikke å ha et hvileår i likestillingskampen i arbeidslivet, og det er viktig for forutsigbarheten for bedriftene.

Men – som det har blitt sagt – siden da dette representantforslaget ble fremmet, har dessverre flertallet på Stortinget undergravd forslaget gjennom sin behandling av Prop. 160 L for 2016–2017, om endringer i regnskapsloven. Stortinget vedtok – beklageligvis – mot SVs stemmer den 5. desember å fjerne regnskapsplikten for omkring 95 pst. av alle norske aksjeselskaper. Det gjør at 95 pst. ikke lenger skal rapportere gjennom årsberetning på viktige samfunnsansvar, alt fra miljøkonsekvenser av sin virksomhet til likestilling. Stortingsflertallet har altså vedtatt drastisk å svekke den verktøykassen for en rekke viktige kamper og har gjort det forslaget vi behandler i dag, til et langt mindre omfattende forslag. Det vil gjelde kun 5 pst. av aksjeselskapene. Man må jo lure på om den ene hånden vet hva den andre gjør.

Jeg ber alle særlig merke seg at Venstre, som har fremmet forslaget vi i dag behandler – noe vi i SV var glade for – dessverre også var med på finanskomiteens innstilling og stemte for å fjerne kravet om å ha årsberetning. Det er en politikk som ikke henger sammen, en politikk som går ut over det viktige likestillingsarbeidet som gjenstår før kvinner og menn i dette landet har like gode muligheter til å lykkes.

Terje Breivik (V) []: På vegner av Venstre skal eg ta ordet for eit kort innlegg om bakgrunnen for at me fremja forslaget. Sjølve debatten om utgreiingsplikta vart omstendeleg debattert då den nye likestillings- og diskrimineringslova vart handsama i Stortinget for eit halvt år sidan, så eg ser ikkje den store grunnen til å bruka mykje tid på argumenta frå den gongen, utover å slå fast at stortingsfleirtalet meiner det er eit viktig likestillingstiltak at verksemder som har plikt til å levera årsmelding, òg skal bruka litt av denne meldinga på å gjera greie for likestillinga i verksemda.

Då debatten om den nye likestillings- og diskrimineringslova gjekk i Stortinget i juni, var altså voteringa sånn at me vedtok både ei ny lov utan utgreiingsplikt og eit forslag om at regjeringa skulle koma tilbake til Stortinget med eit forslag om ei skjerpa utgreiingsplikt, i tråd med tilrådingane frå Skjeie-utvalet. Sidan ei slik skjerpa plikt etter lova må sendast på høyring, er det forståeleg at ho ikkje ville kunne vera klar til den nye lova trer i kraft 1. januar. Då ville me hatt ein situasjon der utgreiingsplikta ville gjelda i 2017, forsvinna i 2018 og så koma tilbake igjen i skjerpa variant frå om lag 2019. Det var openbert ikkje intensjonen til Stortinget i juni, og ei plikt som kjem og går på den måten, skapar lite føreseielege vilkår for bedriftene, og det ville òg ha auka sjansane for at ei ny plikt vert opplevd som ei byrde.

Dette var bakgrunnen for at Venstre tok initiativ til å rydda opp med eit forslag som er meint å vidareføra dagens rettstilstand, altså utan endring frå det som gjeld i 2017, fram til regjeringa har kome med framlegg om lovendring, til dette er vedteke av Stortinget og til lovendringa trer i kraft.

Eg merkar meg at statsråden ikkje hadde merknader til lovforslaget som vart fremja i representantforslaget, og legg dermed til grunn at rettstilstanden vert ført vidare med det Stortinget i dag vedtek.

Så er det eitt unntak frå regelen, og det skuldast at Stortinget – som det allereie har vorte gjort greie for i detaljar – tysdag føretok ei rekkje endringar i rekneskapslova, rett nok med røystene til Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Endringane medfører forenklingar for bedriftene, og Stortinget fjerna m.a. plikta for små verksemder til å levera årsmelding. Det er av mange grunnar ei klok endring, men det gjorde òg at utgreiingsplikta ikkje lenger vert relevant for dei same bedriftene. For alle andre bedrifter som etter lova framleis skal levera årsmelding til offentlege styresmakter, offentlege verksemder, skal utgreiingsplikta gjelda som i dag.

Eg legg òg til grunn at når regjeringa kjem med eit forslag til ny og skjerpa plikt, vert det samsvar mellom aktivitetsplikta og utgreiingsplikta.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Vi har hatt mange gode debatter i denne salen angående likestilling, og jeg må bare for Kristelig Folkepartis del si at selv om vi har kommet langt i Norge, selv om vi ligger i verdenstoppen når det gjelder likestilling, så er vi overhodet ikke i havn. Fortsatt trengs det politiske virkemidler for å skape likestilling, så også på arbeidsplassen.

Vi behandlet altså en lovproposisjon i vår. Kristelig Folkeparti var imot å slå sammen likestillingsloven og diskrimineringslovene. Vi var veldig opptatt av at både aktivitetsplikten og redegjørelsesplikten skulle ivaretas, og det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti fortsatt mener det. Så tar jeg til etterretning at det sist tirsdag ble gjort et vedtak i Stortinget om at bedrifter med under 50 ansatte – man kaller det forenkling – altså ikke lenger behøver å ha redegjørelsesplikt.

Jeg tror vi bare må si at dette er et tema vi kommer tilbake igjen til, og så ser jeg også fram til at statsråden skal komme til Stortinget med sin årlige likestillingsorientering. Det var en av de tingene vi fikk på plass da vi behandlet likestillingsmeldingen. Jeg ser også fram til hvordan ikke minst trepartssamarbeidet går med tanke på likestilling. Jeg tror dette er et tema vi kommer til å måtte følge nøye i tiden framover, for likestilling er ikke noe som kommer av seg selv, ei heller på en arbeidsplass, og ei heller på arbeidsplasser med færre enn 50 ansatte.

Statsråd Solveig Horne []: Som flere har vært inne på her, vedtok Stortinget en ny, felles likestillings- og diskrimineringslov i juni i år, en lov som styrker likestillingen, og som ikke minst konkretiserer og også styrker aktivitetsplikten.

Men Stortinget vedtok å ikke videreføre arbeidsgivers plikt til å redegjøre om likestilling. Regjeringen ønsker å redusere tidskrevende og byråkratiske pålegg som er rettet mot næringslivet, og vi mener at etterlevelse av aktivitetsplikten i stedet burde sikres gjennom positive tiltak som veiledning og kunnskapsspredning.

Likestillingen står og faller ikke med redegjørelsesplikten. Stortinget vedtok likevel et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.

Jeg er glad for at også flertallet i komiteen ser at anmodningsvedtaket krever en lovendring. Et lovendringsforslag må også sendes på offentlig høring, og dette har altså ikke latt seg gjøre i tide til at en lovendring kunne tre i kraft fra 1. januar 2018.

Jeg vil gjøre en grundig vurdering av utformingen av arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette, med sikte på at den endringen kan tre i kraft fra 1. januar 2019.

Ettersom aktivitetsplikten er utvidet i den nye loven, vil en gjeninnføring av dagens redegjørelsesplikt ikke korrespondere med aktivitetsplikten. Jeg tar til etterretning at flertallet i komiteen mener at det skaper en uforutsigbar situasjon for arbeidsgivere hvis de får ett år uten redegjørelsesplikt før den innføres igjen, og at de derfor har fremmet forslag om å videreføre dagens redegjørelsesplikt fra 1. januar 2018.

Så har jo Stortinget gjort et annet vedtak, for en uke siden, og endret regnskapsloven, og jeg er glad for at flertallet ikke vedtar endringene i § 3-3 syvende ledd.

Endringen av redegjørelsesplikten slik at den samsvarer med aktivitetsplikten, må – som jeg var inne på – gjøres på en grundig måte, som både skaper gode resultater og er håndterlig for arbeidsgiverne. Og jeg kan forsikre komiteen om at jeg vil komme tilbake til Stortinget med en sak om aktivitets- og redegjørelsesplikten med sikte på at endringene skal tre i kraft 1. januar 2019.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anette Trettebergstuen (A) []: Jeg hører at representantene fra høyresiden argumenterer for sitt opprinnelige ønske om å avskaffe redegjørelses- og aktivitetsplikten med at den er byråkratisk og ikke har fungert godt nok. Det er jo argumentasjon vi hører fra høyresiden stadig vekk, og også på andre politikkområder. Jeg husker at da vi fikk en rapport i 2013 om at ungdomsgarantiene i Nav ikke hadde god nok måloppnåelse, var Høyre raskt ute med å si at da fjerner vi garantiene. Vi i Arbeiderpartiet tror på å gjøre ting bedre når noe ikke fungerer godt nok. Slik vi styrket ungdomsgarantiene slik at flere ungdom kom ut i jobb, tar også vi inn over oss at mange bedrifter mener at redegjørelses- og aktivitetsplikten ikke fungerer bra nok.

Vi satte ned det såkalte Skjeie-utvalget da vi satt i regjering, og de la fram en NOU med forslag til en ny og offensiv likestillingspolitkk. Et av de grepene Skjeie-utvalget foreslo, var å gjøre nettopp kvalitative endringer i redegjørelses- og aktivitetsplikten for at den skal bli et enda mer presist verktøy for økt likestilling i arbeidslivet. Det var også derfor vi i juni i denne sal foreslo dette, og jeg er glad for at vi fikk flertall for det.

Dessverre er det slik at dette ikke vil gjelde de aller fleste bedrifter i dette landet, i og med at 90 pst. av norske bedrifter har færre enn 50 ansatte. Jeg beklager det vedtaket, og vil også si at Arbeiderpartiet i den innstillingen hadde en merknad som sa at forutsetningen for et slikt vedtak måtte være at rapporteringen på samfunnsansvar besto. Men slik ble det altså ikke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel