Stortinget - Møte torsdag den 7. februar 2019 *

Dato: 07.02.2019
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 143 L (2018-2019), jf. Prop. 109 L (2017-2018))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3 [10:03:40]

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om register over reelle rettighetshavere (Innst. 143 L (2018-2019), jf. Prop. 109 L (2017-2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid i en hektisk tid med både mye reising, regjeringsforhandlinger og endringer i komiteen, men vi kom i havn.

Det er en viktig sak vi behandler i dag, selv om tittelen på den kan være noe utilgjengelig. I realiteten handler det om å sikre åpenhet om hvem som eier norske selskaper, og sørge for at denne informasjonen blir offentlig tilgjengelig.

Komiteens innstilling følger opp vedtakene gjort i Stortinget i 2015, i Innst. 298 S for 2014–2015, om etablering av et norsk offentlig eierskapsregister og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Bakteppet her er at finansiell åpenhet er avgjørende for å sikre et godt økonomisk system, med sunn og åpen konkurranse, rettferdig fordeling og finansiering av offentlige tjenester. Hemmelighold av finansiell informasjon legger til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlagene og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering mulig. Åpenhet og innsyn skaper også mer bevissthet og kunnskap rundt uheldige bindinger, konkursryttere og arbeidslivskriminalitet. Mest mulig åpenhet om eierskap er med på å beskytte det økonomiske systemet som er bygd opp i Norge, og gjennom det ivareta et fungerende demokrati.

Komiteen mener derfor det er positivt at det i proposisjonen slås fast at registeret over reelle rettighetshavere skal være åpent for alle. Det er også i tråd med tidligere vedtak i Stortinget om at allmennheten til enhver tid skal kunne ha innsyn i et sånt register. Komiteen mener også at allmennheten skal kunne ha tilgang til lagrede historiske data og rådata.

Videre mener komiteen at loven må gjelde uavhengig av selskapsform og hvordan selskapene eies, og at den også må omfatte børsnoterte selskaper. Det er et mål at registeret over reelle rettighetshavere gjelder så mange typer selskaper og enheter som mulig.

Lovforslaget innebærer at juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger samt forvaltere av utenlandske juridiske arrangementer skal innhente og lagre opplysninger om sine reelle rettighetshavere, samt registrere disse i et sentralt register. Reell rettighetshaver er den som i siste instans eier eller kontrollerer et selskap. Denne definisjonen omfatter i prinsippet samtlige eiere og alle som måtte utøve kontroll over selskapet. Det er den samme definisjonen som ligger til grunn i hvitvaskingsloven, men der som her legges det noen kriterier til grunn når man registrerer rettighetshavere.

I forbindelse med behandlingen av denne loven har det vært mest diskusjon om kriterier som innebærer en såkalt terskelverdi. Lovforslaget innebærer at en person kan anses som reell rettighetshaver med eierskap over mer enn 25 pst. av eierandelene, kontroll over mer enn 25 pst. av stemmeandelene, rett til å utpeke eller avsette mer enn halvparten av styremedlemmene eller kontroll på annen måte. Det er i lovforslaget ikke gitt en egen begrunnelse for dette valget av terskelverdi, og det finnes heller ikke klare begrunnelser eller anbefalinger i hvitvaskingsdirektivet. Med 25 pst. vil Norge oppfylle minstekravene i EU-direktivet.

Komiteen peker på at det finnes erfaringer fra andre land som tyder på at valget av en sånn terskelverdi får vesentlige konsekvenser for hvilke eiere som registreres, og hvilke som ikke registreres, og at terskelverdien overskygger andre kriterier i loven. Det er viktig at dette ikke blir tilfellet for Norge. Komiteen ber departementet følge med på utviklingen i bruk av terskelverdier internasjonalt og sikre at Norges endelige terskelverdi er så lav som mulig og i tråd med intensjonen om at vi skal være et foregangsland når det gjelder åpenhet.

Denne loven er et viktig skritt i retning en mer finansiell åpenhet. Dette har Stortinget etterlyst gjennom flere år. Jeg er glad for at vi i dag kan vedta at vi skal kunne vite hvem som eier norske selskaper.

Norge skal være et foregangsland når det gjelder åpenhet. Jeg vil avslutte med å oppfordre regjeringen til å fortsette å følge opp politisk, sånn at vi også kommer til å bli det.

Åsunn Lyngedal (A) []: Som saksordføreren sa, er regelverket en oppfølging av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Men samtidig er det viktig å understreke at det også er en oppfølging av Stortingets vedtak av 5. juni 2015 om å etablere et norsk offentlig eierskapsregister. Vedtaket ble fattet på bakgrunn av et representantforslag fra Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen og Kristelig Folkepartis Hans Olav Syversen, og forslaget fikk støtte av et samlet storting.

Innsyn og åpenhet i hvem som eier og utøver eierskap, har lenge vært viktig for Arbeiderpartiet. Finansiell åpenhet er avgjørende for å sikre et godt økonomisk system med sunn og åpen konkurranse, rettferdig fordeling og finansiering av offentlige tjenester. Hemmelighold legger til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlag og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering mulig.

Vi er glad for at EU også har vært opptatt av de samme hensynene, og å fremme et felles regelverk for EU, men ønsker at Norge fortsatt skal være i front og ha strengere krav til åpenhet enn det EU har.

I definisjonen av «reell rettighetshaver» ligger det en terskelverdi inne for når det er krav om å registrere eierskapet. Definisjonen av «reell rettighetshaver» er at det skal være den «som i siste instans eier eller kontrollerer», og vi må til hvitvaskingsloven for å se når man er reell eier. Vi har lagt inn at man skal opp i 25 pst. eierskap før det er krav til registrering, og det kommer i tillegg til flere kriterier. Man ligger altså på EUs minstekrav til når man skal gå inn og registrere eierskapet sitt. Direktivet åpner for at medlemsland kan velge lavere terskel i sin definisjon av «reell rettighetshaver».

For hensynet til å avsløre korrupsjon, som var et tydelig hensyn bak vedtaket som Stortinget fattet i juni 2015, vil en grense på 25 pst. ikke gi et ønsket resultat. Jeg har lyst til å understreke at Oslo Børs opererer med en flaggingsplikt på 5 pst., og det er også den terskelen det amerikanske finanstilsynet opererer med i sitt tilsvarende register.

For Arbeiderpartiet er en samlet finanskomités merknad fra 2015 viktig:

«Definisjonen av «beneficial owners» må ligge på et nivå som gjør at Norge fortsatt fremstår som et foregangsland når det gjelder åpenhet om eierskapsspørsmål.»

Vi mener det ikke er grunnlag for å si at en terskelverdi på 25 pst. vil innebære at Norge framstår som et foregangsland. Derfor har vi sluttet oss til et forslag der vi ber regjeringen innhente erfaringer fra andre land med lignende eierskapsregistre og bruk av terskelverdier og utrede en funksjonell, lavere terskelverdi enn 25 pst.

Vi er veldig glad for at registeret som vi i dag vedtar, vil være åpent for alle uten noe krav om innlogging eller legitim interesse for å få tilgang. Det er positivt, og følger opp både EU-regelverket og vedtaket fra Stortinget på en god måte.

Med dette tar jeg opp det forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Åsunn Lyngedal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Elin Rodum Agdestein (H) []: La meg først få takke saksordføreren for et godt arbeid med å samle komiteen mest mulig i denne saken.

I arbeidet med bekjempelse av internasjonal kriminalitet, terrorfinansiering og hvitvasking på tvers av landegrensene er betydningen av åpenhet og tilstrekkelig tilgang på opplysninger om hvem som egentlig reelt sett eier og styrer selskaper, viktig. I Norge er det for de fleste selskapenes del samsvar mellom formelt og reelt eierskap. I kompliserte selskapsstrukturer og i selskaper med grenseoverskridende virksomhet og utenlandsk eierskap kan det derimot være vanskelig å vite hvem eierne faktisk er. Et system som sikrer identifikasjon av eiere og større grad av åpenhet om dette, vil gjøre det vanskeligere å skjule kriminell virksomhet bak en tilsynelatende legitim fasade, noe f.eks. et børsnotert selskap kan være.

Bakgrunnen for denne lovsaken er et anmodningsvedtak fra 2015 om åpenhet om norsk eierskap og et norsk offentlig eierskapsregister, men ikke bare dette vedtaket ligger til grunn. I tillegg ble tematikken også løftet i Nasjonal risikovurdering – Hvitvasking og terrorfinansiering i Norge fra 2016 og i regjeringens strategi for bekjempelse av den typen kriminalitet fra samme år. I 2018 behandlet Stortinget hvitvaskingsloven og gjennomførte med det EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett, med krav om bl.a. opprettelse av registre over reelle rettighetshavere i Norge.

Norge er aktivt med i OECDs arbeid og i Financial Action Task Forces, FATF, som er den internasjonale samarbeidsgruppen for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. FATF har utarbeidet anbefalinger om lovgivning som EU har vedtatt, og som Norge legger til grunn.

Reelle rettighetshavere skal identifiseres i og av selskapet selv og/eller deres forretningsfører og i tillegg meldes inn i et register som nå blir allment tilgjengelig for enhver – gebyrfritt. Det vil øke gjennomsiktigheten og virke forebyggende på kriminelle aktørers ønske om å misbruke foretak i Norge til hvitvasking og andre ulovlige formål. Kravet gjelder både norske selskaper, stiftelser og utenlandske aktører som driver virksomhet i Norge. Nærmere regler om hvilke typer selskaper eller virksomheter som pålegges denne typen plikter, og reglene for hvordan innhenting og lagring av opplysninger skal skje, skal fastsettes i forskrift. Her er det viktig med enda klarere retningslinjer enn dem som framgår av hvitvaskingslovens bestemmelser.

Både i FATFs anbefalinger og i EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv er det forutsatt at identifiseringen av hvem som er reell rettighetshaver, kan ta utgangspunkt i visse definerte kriterier. Reelle rettighetshavere er i denne sammenheng den eller de fysiske personene som faktisk eier eller kontrollerer selskapet. En situasjon som gir grunnlag for å bli ansett som en reell rettighetshaver, er at man er eier av mer enn 25 pst. av virksomheten, at man har kontroll over mer enn 25 pst. av stemmene, eller at man har rett til å utpeke eller avsette mer enn halvparten av styremedlemmene. Vedtekter eller selskapsavtaler, altså avtaler mellom eierne, som gir tilsvarende styring, kan også legges til grunn. Det skal alltid gjøres en samlet vurdering av eierskapet. Terskelverdien på 25 pst. er dermed i seg selv ikke begrensende for å identifisere et reelt eierskap, noe mange har vært bekymret for.

Registeret skal oppdateres så snart registreringsplikten er identifisert eller man er blitt kjent med relevante endringer, og det skal ajourføres én gang årlig. Det er viktig at det kan sjekkes mot andre offentlige registre som inneholder eierskapsopplysninger, f.eks. årsregnskap og aksjonærregisteroppgaver som innrapporteres årlig til skatteetaten i forbindelse med skatterapporteringen.

At det vurderes hvordan opplysninger som allerede er tilgjengelige fra disse registrene eller kildene, kan innhentes og benyttes, er viktig av hensyn til å redusere byrden for bedriftene og også kostnadene, som bør være så lave som mulig. God veiledning er også viktig.

Registeret, som skal legges til Brønnøysundregistrene, vil sikre lett tilgjengelighet til korrekte opplysninger om hvem som reelt sett eier selskaper og virksomheter i Norge, og styrke arbeidet mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Registeret vil også være viktig for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og i enda større grad enn i dag muliggjøre en kvalitativt bedre vurdering av eierskap som kan være av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, og som av den grunn må identifiseres og håndteres i henhold til det.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det viktigste verktøyet vi har for å sørge for tillit til vår økonomi og for å gjøre det enklere å få seriøse investorer til å investere i selskaper i Norge, er trygge og forutsigbare politiske rammer som bygger på mest mulig åpenhet.

I tillegg til eksisterende åpne register som f.eks. aksjonærregisteret, vil proposisjonen vi nå behandler, gjøre at vi også får etablert register over selskapenes reelle rettighetshavere. Med reelle rettighetshavere forstås de fysiske personene som anses å ha det endelige eierskapet eller kontrollen over selskapet. En sånn åpenhet er et viktig tiltak for å forebygge hvitvasking og finansiering av kriminell virksomhet og er framhevet både i tidligere sikkerhetsvurderinger og i regjeringens strategier for bekjempelse av hvitvasking og finansiering av kriminalitet og terror. Med forslaget gjennomfører vi deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, og forslaget bygger på Hvitvaskinglovutvalgets utredning.

For Fremskrittspartiet er det viktig at vi har et økonomisk system som sikrer en sunn og rettferdig konkurranse og åpenhet om både selskaper og hvem som reelt kontrollerer selskapene som bl.a. får tildelt kontrakter for å utføre offentlig betalte tjenester. Det er i den forbindelse avgjørende for å sikre konkurransens legitimitet. Finansiell åpenhet og innsyn i registrene uten begrensning eller hindringer vil kunne bidra til økt åpenhet rundt uheldige bindinger, såkalte konkursryttere og arbeidslivskriminalitet.

Det er viktig at vi er ærlige på at etableringen av et sånt register kan medføre noe merarbeid for bedriftene, og da særlig for de som er i en etableringsfase. Derfor er også komiteen tydelig på at det er viktig at departementet ser på muligheter for å bruke relevante opplysninger som bedriftene allerede har gitt til andre offentlige register, sånn at dette merarbeidet blir minst mulig.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil takke komiteen og saksordføreren for et godt og viktig både samarbeid og arbeid om en viktig sak, som også følger opp andre saker som komiteen og Stortinget har behandlet tidligere, ikke minst den nye hvitvaskingsloven, som ble behandlet i fjor. Det å bidra til åpenhet om det som skjer på det finansielle området, er viktig for offentlige myndigheter, det er viktig for allmennheten, men det er også bra for dem som opererer i markedet at det er tydelige, klare regler å forholde seg til, og at det er samsvar mellom de bestemmelsene som eksisterer i ulike lover.

Det vi står overfor her, å sikre en klar definisjon av reelle rettighetshavere og klare bestemmelser relatert til det, er viktig for å kunne hindre både hvitvasking, terrorfinansiering, uthuling av skattegrunnlag og ulike virksomheter som ikke opererer på en måte som er i tråd med god forretningsskikk eller det som allmennheten må kunne forvente.

Til de konkrete bestemmelsene som er diskutert her: Det har allerede fra flere talere vært snakket om 25 pst.-grensen opp mot reelle rettighetshavere. Vi er også opptatt av at det skal være en grense. Vi er også opptatt av at Norge må se til erfaringer fra andre land og utrede en reduksjon av den grensen, slik at en kommer på et hensiktsmessig nivå. Det betyr ikke nødvendigvis at det er det riktigste å sette grensen så lavt som overhodet mulig – det vil i praksis si å sette den til null – men å sette den på et hensiktsmessig nivå, både slik at det blir klare regler å forholde seg til, og at en sørger for at Norge er et foregangsland på området. Derfor er jeg litt overrasket over at ikke flere partier kan være med på det forslaget som vi har sammen med Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt i innstillingen, som går på at en bør gjennomgå erfaringene fra andre land og utrede en lavere grense enn 25 pst., for gjennom det å sørge for at Norge er et foregangsland på dette området. Det burde være et godt, konkret forslag som vi kunne samles om.

Så er det samtidig viktig – som flere talere, bl.a. representanten Rodum Agdestein, var inne på – at en ikke må se seg blind på den grensen heller. Det er mange andre faktorer som kan påvirke hvem som sitter med reell kontroll over et selskap, og hvor stor kontroll en har over selskapet, og derfor er det ikke minst viktig at en har andre kriterier i fokus enn kun eierskapsgrensen.

Så vil jeg også si at i fjor behandlet vi i denne salen den nye hvitvaskingsloven basert på to omfattende offentlige utredninger, basert på internasjonale anbefalinger som Norge er blitt gitt, og basert på et omfattende EU-regelverk. Senterpartiet mener at det er utrolig viktig at en har tydelige regler som er forståelige for dem som skal etterleve reglene, at det ikke oppstår tvil om hva slags definisjon en har av reelle rettighetshavere, og at en ikke opererer med ulike definisjoner i ulike lover. Det kan gjøre det uoversiktlig og vanskelig å etterleve, men det kan også gi rom for at en forsøker å komme seg unna gjennom at en viser til at det er andre bestemmelser i annet lovverk. Derfor er det utrolig viktig at en har et tydelig og ensartet lovverk, og at en skjerper kravene til finansiell åpenhet for å bidra til at en både hindrer terrorfinansiering og hvitvasking og sørger for et seriøst næringsliv i Norge.

Tore Storehaug (KrF) []: Saksordføraren starta innlegget sitt med å takke komiteen. Trass i litt utskiftingar i komiteen og reiseverksemd er dette mitt fyrste innlegg som finanspolitisk talsmann for Kristelig Folkeparti, og eg måtte følgje innlegget over telefonen min fordi flyet var forseinka frå Bergen. Eg kan stille meg bak veldig mange av dei innlegga som no har blitt halde. Det viser – og det gjer komitéinnstillinga òg – at det er eit breitt fleirtal i komiten som står bak det arbeidet som her er blitt gjort, og som stiller seg bak dei intensjonane som ligg til grunn.

Det er lett å forstå all den tid finansiell openheit er heilt avgjerande for å sikre eit godt økonomisk system der det er sunn og open konkurranse som skal sørgje for rettferdig fordeling og at det er ei god finansiering av dei offentlege tenestene som vi skal gje. Då er det eit problem når det er mogleg å gøyme eigarskap og skjule dei finansielle interessene sine. Ein treng derfor verktøy som gjer det mogleg å gå aktørane etter i saumane. For å avdekkje maktmisbruk og umoralske disposisjonar må det vere mogleg å følgje pengestraumane. Den kontrollfunksjonen følgjer pressa, den følgjer andre sivilsamfunnsaktørar, og då treng ein dei verktøya som skal leggje til rette for å spele dei gode i å bidra inn mot samfunnet og sørgje for eit sunt demokrati og ein sunn og open marknadsøkonomi.

Når det gjeld finansiell openheit, har det blitt teke store steg dei siste åra i arbeidet både i Noreg og internasjonalt. Dagens aksjonærregister har ikkje gjeve tilstrekkeleg informasjon til å kunne klare å fange opp alle reelle rettshavarar, og då er det viktig at det nye registeret fangar opp så mange selskapstypar og einingar som mogleg. Derfor er eg veldig glad for at vi no får dette på plass. Behovet for meir innsyn i kven som er reelle rettshavarar, har vore aukande, og dette er òg årsaka til at Kristeleg Folkeparti var med på å fremme forslag om dette i 2015. Lovforslaget til regjeringa fangar opp mykje av det som var Kristeleg Folkeparti sin intensjon, og det er vi veldig godt fornøgd med. At det no òg er eit breitt fleirtal bak innstillinga i denne salen, er gledeleg. Når ein ser dette i samanheng med land-for-land-rapportering og andre tiltak ein har gjort for å sikre finansiell openheit, går vi i ei retning som er bra, ikkje berre for Noreg, men som òg er viktig for verda rundt oss.

Eg beit meg merke i at komiteen har ein merknad som handlar om terselverdiar, der ein ber departementet følgje med på utviklinga internasjonalt i bruken av terskelverdiar og sørgje for at Noreg sin terskelverdi er i tråd med Noreg som eit føregangsland for openheit, og så låg som mogleg. Det er ein intensjon som eg vil understreke er viktig at blir følgt opp på ein god måte. Dette er ei god sak og ei god og innstilling med eit breitt fleirtal som det er lett å kunne stille seg bak.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg vil begynne med å si gratulerer med dagen. Dette er første gang vi vedtar et sånt register, som skal gi fullstendig åpenhet om hvem som er egentlige eiere av selskapene i norske register. Dersom regjeringen følger opp det jeg mener er Stortingets intensjon i denne innstillingen, er det et kjempestort steg for det norske demokratiet og for åpenheten i norsk politikk og norsk offentlighet.

Men det avhenger av hvordan regjeringen følger opp innstillingen og vedtakene, for det er et faktum at det bare er Miljøpartiet De Grønne og Rødt som har ønsket å presisere i vedtak at terskelverdien på 25 pst. – som betyr at man må eie 25 pst. av aksjene i et selskap for å komme inn i dette registeret – ikke er i tråd med Stortingets ambisjon fra 2015 og vedtak fra 2015 om at vi skal ligge i front når det gjelder åpenhet. Det synes jeg er rart – at det bare er vi og Rødt som støtter det, og at ikke SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre også står bak det vedtaket. For det er den samme regjeringen vi gir tillit nå, som har levert et forslag – i utgangspunktet – om at man bare skal eie 25 pst. av aksjene for å stå i et sånt register, på tross av vedtaket i 2015. Det er den samme regjeringen som sår tvil – i utgangspunktet – i lovforslaget, om hvorvidt børsnoterte selskaper skal defineres inn. Og det er den samme regjeringen som altså har ventet til absolutt siste liten med å komme til Stortinget med saken – fordi EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv krever at vi gjør det – på tross av at Stortinget selv bestilte dette i 2015. Jeg synes det er rart at vi gir den tilliten. Men jeg er altså glad for de tydelige bestillingene i merknadene.

Det vil jeg gjerne understreke, for komiteen har gjort noen tydelige veivalg i innstillingen. Vi presiserer i fellesskap at formålet med loven ikke bare er å hindre hvitvasking, men det er også å sikre åpenhet om dobbeltroller, som kan hindre korrupsjon, som kan svekke både det politiske systemet og demokratiet vårt. Vi er sammen tydelige om at allmennheten til enhver tid skal kunne ha tilgang til registeret. Vi er sammen tydelige i merknader på at departementet må sikre at det gis tilstrekkelig veiledning, også til registreringspliktige, sånn at ikke det er de registreringspliktige, selskapene, som får den store byrden, og at det blir en del av debatten framover, men at selskapene hjelpes i å kunne skaffe den åpenheten norsk offentlighet trenger, ved å få hjelp til oppfølgingen av pliktene sine.

Til slutt, stridens kjerne, 25 pst.-grensen: Der er altså komiteen tydelig. Vi sier at å ha som terskel at man bare eier 25 pst. av aksjene i et selskap for å stå i dette registeret, er ikke i tråd med vedtaket vårt i 2015. Hvis Stortinget hadde akseptert en terskelverdi på 25 pst. – som regjeringen fortsatt kan gjøre, for i loven som skal vedtas i dag, viser vi til hvitvaskingsloven, og der er minimumsterskelen 25 pst. – hvis Stortinget nå aksepterer det, har vi tatt en u-sving når det gjelder vårt eget forslag fra 2015.

En terskelverdi på 25 pst. for å registreres er langt fra ambisiøst. Aktører med mye mindre eierandeler enn 25 pst. i et selskap kan ha avgjørende innflytelse, og ikke minst er det kryssende interesser og dobbeltroller rundt omkring i Norge, mellom politikk og økonomi, for langt mindre terskelverdier enn 25 pst. For å si det sånn: Om en ordfører i en kommune bare eier 1 pst. av et selskap som han med sin politiske makt gir en fordel, er det i samfunnets interesse å få vite om det, uavhengig av hvor stor inntjeningen er.

Men det er to forskjellige steder i innstillingen der vi sier at 25 pst. ikke er godt nok. Vi ber regjeringen følge med på utviklingen i Europa ellers og vurdere om Norge fortsatt ligger i front med den terskelverdien, og for øvrig med definisjonen av reelle rettighetshavere som vi har i lov. Der ber vi egentlig regjeringen om å følge med videre.

For det andre viser vi klart til 5 pst., for vi sier:

«Komiteen viser til at for de fleste norske virksomheter er de formelle eierne også de reelle rettighetshaverne, og for virksomheter utenfor børs vil eierskapsskifter være sjeldne og da rapporteringsbyrden lav. Oslo Børs opererer i dag med en flaggingsplikt på 5 pst.»

Så selskapene rapporterer allerede om dette, og det er også terskelen det amerikanske finanstilsynet opererer med i sitt EDGAR-register.

Jeg mener at det er helt åpenbart her at regjeringen har fått en bestilling om å prøve å legge seg på 5 pst., selv om jeg ser at Stortinget ikke ønsker å binde regjeringen til det i vedtak.

Med det vil jeg ta opp Miljøpartiet De Grønnes forslag, som vi fremmer sammen med Rødt.

Presidenten: Representanten Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen foreslår i proposisjonen en lov om register over reelle rettighetshavere. Lovforslaget legger til rette for å opprette et register over reelle rettighetshavere, slik Stortinget tidligere har bedt regjeringen om å gjøre. Lovforslaget følger opp EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, Financial Action Task Force, FATF, sine anbefalinger om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Regjeringen mener at åpenhet om eierskap og kontroll over juridiske personer er viktig i kampen mot illegitim virksomhet. Dette kan dreie seg om kriminelle som hvitvasker penger som stammer fra narkotikalovbrudd, korrupsjon eller arbeidslivskriminalitet. Det kan også gjelde finansiering av terrorisme. I alle tilfelle dreier det seg om at illegitime pengestrømmer kanaliseres gjennom tilsynelatende legitim virksomhet. Da er det viktig for myndighetene, samfunnet og andre aktører å vite hvem det er som faktisk står bak den juridiske personen. Det er dette regjeringens lovforslag skal legge til rette for.

De enkelte forslagene i proposisjonen er allerede godt oppsummert av saksordføreren i hennes innledning. Jeg vil nå konsentrere meg om de punktene i proposisjonen som komiteen har vært særlig opptatt av.

Lovforslaget gjelder i utgangspunktet alle juridiske personer, juridiske arrangementer, enheter og andre sammenslutninger. Det kan imidlertid være slik at regelverket ikke passer like godt for alle typer juridiske personer i Norge. Eksempler på dette er frivillige foreninger og borettslag. I Sverige har de bl.a. gjort unntak for dødsbo. Videre må vi også se dette registeret i sammenheng med de opplysningene som allerede finnes i offentlige registre i Norge.

Jeg registrerer at komiteen mener at særlig børsregistrerte selskaper skal inkluderes i registeret. Dette tar jeg til etterretning når det skal utarbeides forskrifter til loven.

Et annet punkt som er gjenstand for mye oppmerksomhet, er de såkalte terskelverdiene. Som det ble vist til i proposisjonen om ny hvitvaskingslov og i denne proposisjonen, bygger de norske kriteriene for å identifisere reelle rettighetshavere på internasjonale standarder. Når det gjelder eierskap eller stemmerettigheter på 25 pst. eller mer, er det en godt innarbeidet størrelse som skaper forutsigbarhet og likebehandling. Det er positivt. Vi vil selvfølgelig følge nøye med på den internasjonale utviklingen på dette punktet.

Jeg vil avslutte med å understreke at åpenhet om selskaper generelt, herunder reelle rettighetshavere, er høyt på den internasjonale agendaen. Det er viktig at også Norge er med på denne utviklingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg lyttet med interesse til statsrådens innlegg, bl.a. det statsråden var innom avslutningsvis og gjaldt terskelverdien. Jeg oppfattet at statsråden der argumenterte for at de var fornuftig at terskelverdien skulle ligge på 25 pst., og at en var godt tilfreds med det, mens talere fra svært mange partier i denne salen har argumentert for at Norge ikke bare bør se til hva som er i andre land, men at vi også bør være et foregangsland, altså se på muligheten til å gå lavere enn 25 pst.

Derfor vil jeg be statsråden om å presisere: Legger regjeringen til grunn at en bare skal ha 25 pst. av visse andeler, og opererer en med det, er det greit? Eller har regjeringen ambisjon om å gå lavere enn det, og at Norge skal være et foregangsland i denne sammenhengen, slik at vi faktisk får en reell åpenhet i de spørsmålene?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først få presisere det som er tydeliggjort i innstillingen, nemlig at terskelverdi for eierskap ikke er det eneste som skal vurderes. Når det er sagt, vil det for mange selskaper også kunne være uvant å gjøre vurderinger som i dag har vært forventet av mer profesjonelle aktører underlagt hvitvaskingsregelverket. Men jeg registrerer at komiteens forslag til anmodningsvedtak om å utrede presiseringer av innhentings- og registreringsplikten. Departementet vil ta med seg det i det videre arbeidet, også med forskriften. Jeg kan også forsikre om at vi kommer til å følge utviklingen nøye.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Vi fra Senterpartiets side er helt enig i at mange andre kriterier er viktig for å definere hvem som er reelle rettighetshavere, altså hvem som reelt sett sitter med kontroll på selskapene, og at slik sett må ikke debatten om terskelverdiene bli altoverskyggende i forhold til andre viktige element som kanskje er enda viktigere når det gjelder å fastslå akkurat det.

Likevel er diskusjonen om terskelverdi særdeles viktig. Her er det uttrykt fra ulike partier i salen at Norge bør ha ambisjon om å være et foregangsland, og ikke bare se til hva som er et gjennomsnitt internasjonalt for terskelverdi, men faktisk ligge i front og både bidra til å hente erfaring fra andre land og til å utrede det å gå lavere enn 25 pst. Er regjeringen villig til å gå i den retningen?

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg sa, er regjeringen selvsagt villig til å følge med på utviklingen i andre land knyttet til dette spørsmålet. Nå får vi på plass et godt regelverk, jeg er glad for at det er bred enighet om det i Stortinget. Vi vil følge utviklingen i andre land, også for å se om det i fremtiden er behov for å gjøre justeringer i regelverket.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil takke statsråden for innlegget hennes. Også jeg vil spørre litt mer om dette med terskelverdi, for det er noe vi har diskutert mye i komiteen. Jeg tror det er en enighet og felles oppfatning om at det her ligger flere ulike kriterier til grunn enn bare terskelverdien. Men vi har erfaringer fra bl.a. Storbritannia, som også har en terskelverdi på 25 pst., og de erfaringene kan i hvert fall tyde på at det i praksis blir det eneste kriteriet som blir fulgt opp av de registreringspliktige. Derfor understreker også komiteen at det er viktig at dette ikke blir tilfellet for det norske registeret, at det i praksis fungerer som den eneste silingsmekanismen.

Jeg lurer på hvordan statsråden og regjeringen vil forsikre oss om at det ikke vil bli tilfellet i Norge.

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg sa i sted, er det flere forhold som må vurderes i denne sammenheng. Når det er sagt, er det – som jeg i og for seg også svarte til representanten Gjelsvik – naturlig at vi, når vi nå får på plass dette regelverket, både høster egne erfaringer og følger med på utviklingen i andre land.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret. Det som også har vært en del av diskusjonen i komiteen rundt terskelverdien, er at vi oppfatter at henvisningen til hvitvaskingsloven er med på å begrunne at den eneste grunnen for valget av terskelverdi ligger i hensynet til å forhindre hvitvasking, og at man der ser kun på dem som reelt sett kontrollerer et selskap. Men komiteen understreker at det er andre hensyn som også må tas, for å følge opp Stortingets tidligere vedtak og tydelige merknader om at man her vil forsøke å få mer åpenhet og forhindre dobbeltroller og korrupsjon, som også representanten Bastholm var inne på.

Jeg lurer på om statsråden ser og er enig i at også det er en del av intensjonen bak denne loven, og at det er viktig å ivareta også det perspektivet. Jeg lurer også på hvordan statsråden vil komme tilbake til Stortinget med erfaringene, også dem fra andre land.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg kan forsikre representanten Kaski om at regjeringen leser merknadene fra komiteen. Jeg tenker at vi først skal glede oss over at vi får på plass dette regelverket. Vi er alle enige om betydningen av åpenhet rundt dette, ikke minst også at dette regelverket skal være med på å forebygge og forhindre illegitime handlinger, som vi overhodet ikke ønsker oss.

Igjen: Jeg kan forsikre om at vi kommer til å følge med på dette, høste egne erfaringer og på egnet måte komme tilbake til Stortinget hvis det er behov for det.

Åsunn Lyngedal (A) []: Komiteen har i innstillingen også vist til at man gjorde et vedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2014, der man ba regjeringen «etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskap», altså et aksjonærregister. Det ville jo vise alle som eier aksjer, og da ville ikke denne terskelverdien være en reell problemstilling. Jeg lurer på om statsråden har noen betraktninger rundt etableringen av et søkbart, offentlig aksjonærregister i Norge.

Statsråd Siv Jensen []: Det anmodningsvedtaket som jeg antar at representanten Lyngedal henviser til, er et spørsmål som hører til under næringsministerens ansvarsområde. Det ville rett og slett ikke være riktig å uttale meg om det nå. Det får næringsministeren komme tilbake til.

Une Bastholm (MDG) []: Dette er en komplisert sak, så det er vanskelig å skille snørr og barter. Bare for å ha sagt det først: Et åpent tilgjengelig aksjonærregister kan ikke erstatte et slikt register og behovet for en lavere terskel, for dette registeret vil gi oss mye mer informasjon enn bare hvem som eier aksjer i disse selskapene, f.eks. hvem som er styreleder, daglig leder, osv.

Mitt spørsmål til statsråden er egentlig en oppfølging av spørsmålet fra representanten Kaski. Jeg blir litt bekymret over at statsråden ikke kan bekrefte at et av formålene med et nytt register for reelle rettighetshavere så klart også er å sikre åpenhet, som hindrer rollekonflikter mellom politikk og selskapsinteresser og korrupsjon, og ikke bare det som ligger som intensjon i hvitvaskingsloven, for det er egentlig kjernen i dette. Det er derfor 25 pst.-grensen blir viktig. Den kan være bra nok for å hindre hvitvasking, men ikke for de andre … (presidenten klubber).

Statsråd Siv Jensen []: Jeg mener at jeg i hovedinnlegget mitt var tydelig på betydningen av åpenhet. Gjennom åpenhet får vi både bedre innsikt i eierskap og bedre kontroll med ulike selskaper. Det er også en forutsetning for at vi kan forebygge og forhindre kriminalitet og uønsket aktivitet, som vi ikke vil ha. Så jeg er helt enig i betydningen av åpenhet, og at det er en av grunnene til at vi får dette på plass. Så skal vi følge dette opp og høste erfaringer når vi har fått regelverket på plass.

Une Bastholm (MDG) []: Vi er da enige om betydningen av åpenhet. Men det vi egentlig snakker om her, og som det er veldig viktig blir klart for Stortinget, for det handler om hvordan regjeringen kommer til å følge opp dette i forskrift, er hvorvidt denne loven også har som spesifikt formål f.eks. å gi en journalist tilgang til informasjon om en gitt ordfører som har finansielle interesser eller på andre måter et styrende, kontrollerende eierskap i et selskap som han har på bordet sitt som del av en politisk sak i kommunen. Kan statsråden presisere at også dette er et formål med denne loven, som også var bestillingen fra Stortinget i 2015? Det er noe mer enn bare en oppfølging av fjerde hvitvaskingsdirektiv fra EU.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg oppfatter at spørsmålet egentlig handler om videre oppfølging av dette i forskriftsarbeidet. Jeg kan forsikre om at vi kommer til å jobbe grundig med det, og selvfølgelig også gjøre vurderinger av de ulike merknadene som har kommet fra komiteen, i forbindelse med lovarbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.