Stortinget - Møte torsdag den 28. mars 2019

Dato: 28.03.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 181 L (2018–2019), jf. Prop. 30 L (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:46]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i spesialisthelsetenestelova m.m. (avvikling av meldeordninga m.m.) (Innst. 181 L (2018–2019), jf. Prop. 30 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Mats A. Kirkebirkeland på vegne av saksordfører Sveinung Stensland.

Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Jeg vil på vegne av saksordføreren, Sveinung Stensland, takke komiteen for samarbeidet i saken. Det viktigste i helsesystemet vårt er pasienten. Enhver beslutning må derfor sikre at behandlingen pasienten får, blir best mulig.

En viktig forutsetning for at vi skal kunne ha likebehandling av pasienter, er at alle følger de samme prinsippene for prioritering. Hvis man ikke har noen prinsipper som ligger til grunn, blir det helt tilfeldig hvilke prioriteringer som gjøres i det daglige. Det er derfor vi la fram prioriteringsmeldingen i 2016, hvor et enstemmig storting sluttet seg til de tre foreslåtte prioriteringskriteriene: nytte, ressurs og alvorlighet. Prioritering i helsetjenesten handler om å fordele ressursene i helsetjenesten til noen områder og tiltak framfor andre.

Offentliggjøring av legemiddelpriser gir liten innsikt i hvorvidt det er riktig å prioritere en behandling eller et legemiddel. Prioriteringen må legge kostnadseffektivitet til grunn, hvor pris bare er ett av flere elementer. Et nytt legemiddel kan faktisk være kostnadseffektivt – av og til kostnadsbesparende – selv om det har en høyere pris enn legemiddelet det erstatter. Endringene som ble gjort, har ført til at innføringen av legemidler for bruk i helsetjenesten nå er bedre kontrollert enn noen gang tidligere.

Det viktigste i denne saken er derimot at åpenhet om legemiddelpriser ikke alltid vil komme pasienten til gode. Å akseptere hemmelige priser gir oss ofte lavere priser enn vi ellers hadde oppnådd dersom endelig pris var offentlig. Samtidig må vi huske at maksimalprisen på legemidler som finansieres av spesialhelsetjenesten, er offentliggjort. Det er kun rabatten som etter en konkret vurdering kan anses som forretningshemmelig og unntas offentlighet. Innkjøper betaler da et lavere beløp enn maksimalprisen.

Vi ønsker alle mest mulig åpenhet rundt beslutningsprosessene i helsevesenet. Derfor har vi både åpenhet om prinsippene som ligger til grunn for valgene som tas, og åpenhet om utrednings- og beslutningsprosessene i systemet for nye metoder.

Norge er en liten aktør i et globalt marked for legemidler. Et særnorsk krav om åpenhet kan innebære at vi går glipp av rabatter som er nødvendige for at vi skal kunne ta i bruk nye innovasjoner og medisiner. Det vil norske pasienter ikke være tjent med.

Ingvild Kjerkol (A) []: Nå er jeg litt usikker på hva som skjedde. I hvert fall må vi forsikre oss om at innstillingen i saken blir lagt fram. Det handler om endringer i spesialisthelsetjenesteloven, det er første sak på dagsordenen.

Jeg vil si at helsetjenesten er utrolig komplisert. Det utføres flere millioner behandlinger årlig, og det leder til kontinuerlig risiko for alvorlige hendelser. Selv om norske helsefagarbeidere gjør alt de kan for å forhindre feil i tjenesten, vil det alltid være forbedringspotensial i et komplekst system. Feil kan og vil oppstå, og det viktigste er at vi lærer av dem.

Meldeordningen i spesialisthelsetjenesteloven kunne vært et godt verktøy for dette. I 2017 publiserte Helsedirektoratet et notat bygget på meldingen om selvmord på institusjon, med læringspunkter for forbedring. Et år etter, rett før jul i fjor, laget NRK en rekke saker om de samme hendelsene. De forbedringspunktene NRK avdekket, hadde blitt avdekket tidligere, men man hadde ikke gått fra datainnsamling til handling og forbedring i tjenesten.

Et annet eksempel: En kreftsyk eldre kvinne fikk på St. Olavs hospital injisert kaliumklorid istedenfor kalsiumklorid. I tilsynsrapporten påpeker Helsetilsynet at Helsedirektoratet noen måneder før feilen på St. Olavs hadde publisert et læringsnotat som tok opp akkurat denne problemstillingen, etter at samme forbytting hadde skjedd på et annet sted i Norge og det var meldt det inn. Meldeordningen hadde plukket opp problemstillingen, et læringsnotat var publisert, men informasjonen var ikke kommet ut til avdelingene.

Vi vil utvikle meldeordningen. Arbeiderpartiet mener den bør tjene den hensikten den var ment å tjene, men at den kan utvikles til å fungere enda bedre hvis man lykkes med å få læringsnotatene ut. Første halvdel fungerer bra: Man samler inn feilrapporteringer og finner felles utfordringer. Det er andre halvdel som svikter – man får ikke satt kunnskapen i system.

Et stort flertall av høringsinstansene er derfor imot denne endringen. Det gjelder Helsedirektoratet, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Pasient- og brukerombudet, FFO og Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Helsedirektoratet uttalte at å fjerne meldeordningen gir redusert mulighet til å kunne identifisere ukjente risikoområder og medvirkende faktorer.

Meldeordningens viktigste fordel er at også nestenfeil – tilfeller der noe gikk feil, men der man fikk forhindret skade hos pasienten – meldes inn og danner grunnlag for læring. En annen stor fordel er at man melder inn anonymt. Da tør flere si fra når noe er galt.

Høyreregjeringen vil ha en havarikommisjon. En havarikommisjon har vi for store ulykker. I helsetjenesten vil det trekke oppmerksomheten bort fra det kontinuerlige forbedringsarbeidet og bidra til ytterligere fragmentering av pasientsikkerhetsarbeidet.

Med dette vil jeg ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Sidan 2014 har minst 14 menneske mista livet sitt på grunn av sjukehustabbar som kunne vore unngått. Dette avslørte NRK 18. mars i år.

I etterkant av avsløringa innrømde helseministeren at det er store utfordringar med kvaliteten og pasienttryggleiken på sjukehusa. Samstundes vil han altså leggja ned meldeordninga for spesialisthelsetenesta.

Med rundt 10 000 meldingar årleg er dette ei mykje brukt ordning. Det er òg den einaste ordninga der føremålet er at helsetenesta skal læra av feila som vert gjorde, ikkje berre når feil får alvorlege konsekvensar.

Mange tilsette i sjukehusa fortel at det rår ein fryktkultur i føretaka. Då er det heilt avgjerande at det finst ein trygg kanal der helsepersonell kan melda frå anonymt om at det har skjedd feil, utan å måtta risikera sanksjonar.

Eit stort fleirtal av høyringsinstansane har vore imot å leggja ned meldeordninga, inkludert dei som veit kor skoen trykkjer, som bl.a. Legeforeininga, Sjukepleiarforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Pasient- og brukarombodet. Dei åtvarar alle mot avviklingar utan at det finst eit alternativ som varetek omsynet om å førebyggja uønskte hendingar ved hjelp av læring.

Dette omsynet vert ikkje vareteke ved å utvida varslarordninga til Helsetilsynet. Varslarordninga har sanksjonering som føremål, og skal berre konsentrera seg om dei mest alvorlege hendingane i helsetenesta. Det same vil den nye undersøkingskommisjonen, og dette vil gje auka fragmentering i pasienttryggleiksarbeidet.

Regjeringspartia meiner altså at meldeordninga ikkje har hatt god nok effekt i å forhindra uønskte hendingar. Ja, det er klart eit forbetringspotensial, men løysinga er likevel ikkje å leggja ned denne ordninga. Tvert om bør me forbetra meldeordninga, slik at ho fungerer etter hensikta, så helsetenesta kan læra av feila sine og førebyggja at nye feil skjer.

Regjeringa bør heller leggja til rette for at det vert utarbeidd fleire læringsnotat på bakgrunn av meldingane i ordninga, og ein bør sikra at læringsnotata vert brukte aktivt i arbeidet med kvalitet og pasienttryggleik i sjukehusa.

I NOU 2015:11, Med åpne kort, kom det fleire tydelege, faglege råd frå Arianson-utvalet. Ei av dei fremste tilrådingane frå utvalet var at meldeordninga bør utvidast til å gjelda heile helse- og omsorgstenesta. I tillegg konkluderte utvalet med at òg brukarar og pårørande burde få moglegheit til å melda inn hendingar i ordninga. Ikkje minst understreka utvalet at Noreg bør ha ei sanksjonsfri meldeordning, og at dette er viktig i arbeidet for å sikra større openheit om uønskte hendingar. Desse råda bør helseministeren lytta til om han tek kvalitet og pasienttryggleik på alvor.

Med det viser eg til forslaga som Senterpartiet er med på.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er opptatt av at vi har en helsetjeneste som skal lære av alvorlige og uønskede hendelser for å gjøre tjenestene enda bedre og pasientene enda tryggere. Men jeg mener at meldeordningen ikke er det rette verktøyet i denne jobben. Jeg vil derfor avvikle meldeordningen og heller bruke disse ressursene til å utvide dagens varslingsordning. Jeg er glad for at komiteens flertall også støtter dette synspunktet.

Vi har tatt grep på flere områder:

I mange år har vi hatt en havarikommisjon for transportsektoren som går gjennom hendelsesforløpet ved ulykker for å finne ut hva som har skjedd, og hva vi kan lære. Nå har vi fått på plass en egen undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten som skal bidra nettopp til læring og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, en ordning som nettopp ikke inneholder noen former for sanksjoner.

I dag er det bare spesialisthelsetjenesten som kan varsle om alle alvorlige hendelser til Helsetilsynet. Nå når varselordningen utvides, får også de kommunale og de private helse- og omsorgstjenestene den samme plikten. Varselordningen innebærer at Helsetilsynet raskt vurderer varslene og foretar tilsyn på stedet – dersom det er nødvendig. Utvidelsen vil også gi Helsetilsynet bedre oversikt over risikoområder i helse- og omsorgstjenesten – ikke bare i spesialisthelsetjenesten.

Jeg vil presisere at helse- og omsorgstjenesten fortsatt skal ha oversikt over avvik og uønskede hendelser – og følge disse opp. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring stiller også tydelige krav om at alle ledere skal ha oversikt over risiko for svikt i egen virksomhet, og ta grep for å redusere denne risikoen.

Kvalitet og pasientsikkerhet er et viktig tema jeg har i styringsdialogen med helseregionene, og som jeg selvfølgelig jevnlig tar opp med dem. Pasientsikkerhet har også vært fast tema i den årlige kvalitetsmeldingen til Stortinget, som skal diskuteres om kort tid. Målet med kvalitetsmeldingen er å skape oppmerksomhet og bevissthet om kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet, både i helsepolitikken og på alle nivåer i tjenesten.

Proposisjonen som Stortinget skal behandle i dag, gjelder også lovendringer som legger til rette for elektronisk dødsmelding. Jeg er glad for at en enstemmig komité slutter seg til regjeringens forslag om å modernisere dette systemet. Elektronisk dødsmelding vil gi et mer oppdatert folkeregister og dødsårsaksregister. Dette vil bl.a. gi samfunnsøkonomiske gevinster og være nyttig i beredskapssituasjoner, f.eks. under en pandemi eller en miljøkatastrofe.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Statsråden og regjeringen vil i dag – med flertallet i salen – avvikle meldeordningen og utvide varslingsordningen, som statsråden sier. Han sier også i sitt innlegg at varslingsordningen fører til at Helsetilsynet raskt kan foreta tilsyn. Det som er bra med meldeordningen, er at det er en sanksjonsfri, lavterskel måte å si fra om ting som ikke fungerer, på, og den fanger også opp feil og mangler som ikke gir dramatiske utfall, og derav muligheter for tilsyn, sanksjoner og den typen reaksjon. Men er det ikke veldig bra at man kan lære av nestenfeil? Og hvordan har statsråden tenkt at det skal foregå i framtiden?

Statsråd Bent Høie []: Det skal foregå på den måten at virksomhetene fortsatt skal melde fra ved den typen situasjoner, og ved at vi har innført en forskrift om kvalitet og ledelse som pålegger ledelsen å bruke det verktøyet når en går igjennom egen virksomhet. Det er heller ingen ting i veien for at Helsedirektoratet, basert på den store mengden data vi har knyttet til pasientsikkerhet og kvalitet, også i framtiden utarbeider f.eks. læringsnotater, men erfaringen så langt er at disse i liten grad blir brukt i tjenesten. Meldeordningen skaper også usikkerhet og uklarhet, for den gir ingen tilbakemelding til den enkelte som melder fra, slik den er i dag. Jeg ser av debatten i tjenesten også at det kontinuerlig skjer sammenblandinger mellom varslingsordningen og meldeordningen.

Ingvild Kjerkol (A) []: Arbeiderpartiet har sagt at vi bør videreutvikle meldeordningen fordi den har noen åpenbare, gode kvaliteter ved at den lager læringsnotat, og det er lav terskel for å melde, også om nestenhendelser. Slik sett er det den andre halvdelen som ikke fungerer, nemlig det å ta konsekvensen av lærdommen og sette den ut i praksis. Statsråden sier at dette skal løses gjennom ledelse ved den enkelte virksomhet. Det som er bra med meldeordningen, er at læringsnotatene distribueres på tvers av avdelinger, på tvers av sykehus. Uhell som har skjedd ved ett sykehus, kan et annet sykehus lære av. Hvordan skal man ivareta det når man etter statsrådens syn legger så tungt ansvar på ledelsen ved den enkelte avdeling og den enkelte virksomhet? Her er det jo viktig at helsetjenesten opptrer som nettopp én helsetjeneste, at feil som har oppstått på én plass, ikke begås helt unødvendig andre steder i helsetjenesten.

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er også en av mine hovedbekymringer, at en i altfor liten grad lærer på tvers. Representantens historie i hovedinnlegget viser nettopp det, og det var også en god illustrasjon på at læringsnotatene ikke bidrar til læring på tvers. Derfor jobber nå Helsedirektoratet med utvikling av ordninger der en i større grad har muligheten til å melde raskt, på tvers i helsetjenesten, når det oppstår og blir gjort feil, eller oppstår mangler som det er viktig at de andre som jobber med det samme, raskt får beskjed om. Jeg har mer tro på at vi da raskt kan få varslet på tvers i tjenesten, enn med en ordning som denne, som tar fryktelig lang tid, og der en ikke vet hvilke områder det blir laget læringsnotater på. Det vi vet, er at læringsnotatene har hatt liten effekt. Jeg har mer tro på rask og effektiv informasjon på tvers i tjenesten når en har faktiske hendelser.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Som eg gjorde greie for i det tidlegare innlegget mitt frå talarstolen, var ei av hovudtilrådingane til Arianson-utvalet, ei lang rekkje høyringsinstansar og internasjonale organisasjonar, som bl.a. Verdas helseorganisasjon og Europarådet, at det er behov for ei sanksjonsfri meldeordning. Likevel vil helseministeren sjå vekk frå dette og avvikla denne ordninga som me har i Noreg. Eg meiner Stortinget saknar eit gyldig grunnlag for akkurat dette.

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener at det er et godt gyldig grunnlag bl.a. i den offentlige utredningen som representanten viste til i sitt innlegg. I den utredningen settes det spørsmålstegn ved resultatene av meldeordningen. Det samme kan vi gjøre når det gjelder de resultatene som allerede var klare på det tidspunktet denne ordningen ble innført, bl.a. fra Danmark. En må se på de erfaringene en faktisk har når det gjelder disse ordningene, og ta dem inn over seg. Nå har vi etablert, riktignok mot stemmene til Senterpartiet og Arbeiderpartiet, en undersøkelseskommisjon som skal gå inn i saker og kunne gi en bred bakgrunnsanalyse og jobbe systematisk med dette for å kunne ha læringsordninger som er sanksjonsfrie. Det er veldig viktig at undersøkelseskommisjonens metode nettopp er en sanksjonsfri metode. Jeg har mer tro på den sanksjonsfrie metoden enn på meldeordningen.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg registrerer svaret. Eg er framleis uroa. Ministeren understreka igjen her no sitt forsvar for å avvikla, at det skal meldast internt i helseføretaka. Men NRK si avsløring om sjukehusfeila som kunne vore unngått, viser at nettopp det å ta i bruk erfaringar frå andre sjukehus kunne ha forhindra dødsfall. Ser ikkje ministeren at det på bakgrunn av dette er behov for å dela erfaringar på tvers av sjukehusa?

Statsråd Bent Høie []: Jo, men Einstein har sagt noe veldig klokt om det å gjøre det samme og forvente et annet resultat. Alt det som representanten viser til, og som også andre i sine innlegg har vist til, er at situasjonen som har oppstått, er utviklet i en periode der vi over lang tid nå har hatt denne meldeordningen. Den har ikke gitt de ønskede resultatene. Jeg tror ikke at det bare å gjøre mer av det samme, er svaret. Vi må faktisk være villig til å tenke nytt på dette området, og det er det regjeringen og regjeringspartiene gjør.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Ved en inkurie ble det holdt feil innlegg i feil sak her tidligere, så jeg vil gjerne, på vegne av saksordføreren og flertallet i komiteen, takke for samarbeidet i saken.

Meldeordningen består av anonyme meldinger til Helsedirektoratet om hendelser som har, eller kunne ha, ført til betydelig skade på pasienten. Meldingene brukes i dag til å lage noen få læringsnotater til tjenesten om risikoforhold og en årsrapport med samlet statistikk. Ordningen har ikke hatt dokumentert effekt, og ressursene kan i stedet brukes bedre gjennom bl.a. å utvide den viktige varslingsordningen ved alvorlige hendelser. Det er ikke dokumentert at meldeordningen har hatt tilsiktet effekt for læring innad eller på tvers av helseforetakene, eller for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.