Stortinget - Møte torsdag den 25. april 2019

Dato: 25.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 238 S (2018–2019), jf. Prop. 31 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 4 [10:10:15]

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2017/458 om endringer i EUs grenseforordning artikkel 8, for så vidt gjelder innføring av forsterket personkontroll ved passering av ytre grenser (videreutvikling av Schengen-regelverket) (Innst. 238 S (2018–2019), jf. Prop. 31 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre foreslås det at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Eg vil med dette vise til Prop. 31 S for 2018–2019 om samtykke til godtaking av forordning 2017/458 om endringar i EUs grenseforordning artikkel 8, som gjeld innføring av forsterka personkontroll ved passering av ytre grenser, ei vidareutvikling av Schengen-regelverket.

I dei seinare åra har det vist seg at borgarar av EU-/EØS-statar har vore involverte i terrorhendingar i Europa, og at òg eigne borgarar kan utgjere ein fare for den indre sikkerheita til Schengen-området. Det har i samanheng med dette oppstått behov for i større grad å kunne kontrollere EU-/EØS-borgarar ved inn- og utreise over dei felles yttergrensene for å avdekkje framandkrigarar som ønskjer å returnere til Europa.

Dei vedtekne endringane i artikkel 8 inneber at òg EU-/EØS-borgarar ved inn- og utreise over ytre land- og sjøgrenser og i lufthamner ved innkomst og avgang til ikkje-Schengen-destinasjonar skal kontrollerast på linje med tredjelandsborgarar, dvs. at reisedokumentet skal granskast for å fastslå at det er ekte og gyldig, og at identiteten til personen er sikker. Dessutan skal dei reisande bli kontrollerte mot relevante nasjonale dataregister, Schengens informasjonssystem og Interpols database over stolne og tapte pass. Her er hensikta å kunne avdekkje og stanse personar som kan utgjere ein fare for den alminnelege sikkerheita i Schengen-området.

Forordninga slår fast at kontrollane skal gjennomførast i fullt samsvar med EUs reglar for personvern og med respekt for integriteten til dei reisande.

I medhald av avtalen om deltaking i Schengen-samarbeidet har Noreg delteke i utforminga av rettsakta gjennom diskusjonar i rådsstrukturen. Noreg skal på sjølvstendig grunnlag ta stilling til om rettsakta skal godtakast frå Noregs side, og om ho skal gjennomførast i norsk rett.

Som ein kan lese i proposisjonen frå regjeringa, er denne forordninga å sjå på som særdeles viktig. Stortingets samtykke til godtaking av rettsakta er difor heilt nødvendig i medhald av Grunnloven § 26 andre ledd.

Òg i denne saka er det ein samla justiskomité som sluttar seg til proposisjonen, og slik sett òg støttar forslaget om samtykke til godtaking av denne forordninga.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg er glad for at Stortinget nå behandler regjeringens forslag om å godta endringer i EUs grenseforordning – om forsterket personkontroll for passering av Schengen-landenes ytre grenser.

Som representanten Vågslid også nevnte i sitt innlegg, har vi de siste årene sett eksempler på at borgere av EU-land har vært involvert i alvorlige terrorhendelser i Europa. Også egne innbyggere kan dermed utgjøre en fare for Schengen-områdets indre sikkerhet. Det er derfor nødvendig å kunne grensekontrollere EU- og EØS-borgere grundigere ved inn- og utreise over de felles yttergrensene, bl.a. for å kunne avdekke fremmedkrigere, med reisedokumenter fra et EU- eller EØS-land, som kan være på vei tilbake til Europa.

Til nå har EU- og EØS-borgere vært gjenstand for en forenklet grensekontroll, der det kun har blitt kontrollert om de reisende var i besittelse av et gyldig reisedokument. Endringene i grenseforordningen betyr nå at EU- og EØS-borgere skal kontrolleres på samme måte som tredjelands innbyggere. Dette betyr at reisedokumenter granskes for å fastslå om de er ekte og gyldige, og om personens identitet er sikker. Dessuten skal opplysningene om den reisende kontrolleres mot relevante nasjonale dataregistre, mot Schengens informasjonssystem og mot Interpols database over stjålne og tapte pass.

Dette regelverket har allerede vært praktisert i Norge siden 1. mai 2017 på Schengens yttergrense. I 2018 ble det kontrollert ca. 5,5 millioner reisende over luftgrensen. Av disse var ca. 4,6 millioner EU- eller EØS-borgere. Det utgjør ca. 80 pst. Regelverket slår tydelig fast at grensekontrollene skal gjennomføres i overensstemmelse med EUs personregelverk, med respekt for de reisendes integritet.

Grenseforordningen vil også gjelde norske borgere, og endringene vil også medføre at norske borgere blir grensekontrollert mer grundig nå enn tidligere. Jeg mener imidlertid at økningen i sikkerhet og trygghet i Schengen-området som følge av endringene, oppveier de begrensede ulempene den enkelte reisende vil kunne oppleve som følge av disse endringene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.