Stortinget - Møte tirsdag den 20. november 2018

Dato: 20.11.2018
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 40 S (2018–2019), jf. Dokument 8:216 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 3 [12:19:32]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Kjersti Toppe og Nicholas Wilkinson om at maksimalt antall prikker før inndragning av bevilling skal være åtte, ikke tolv (Innst. 40 S (2018–2019), jf. Dokument 8:216 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tore Hagebakken (A) [] (ordfører for saken): Nasjonale, normerte regler for kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven ble innført fra 1. januar 2015 etter behandling i helse- og omsorgskomiteen i forkant – som var enstemmig – og senere vedtak i Stortinget. Det var uenighet om hvor mange prikker som skulle gjelde før kommunene kunne inndra skjenkebevillingen. Det var uenighet om flere ting, men særlig om det. Men det endte altså opp med at det ble tolv prikker.

Forslaget fra representantene Bollestad, Toppe og Wilkinson går ut på å stramme inn, slik at man kan miste bevillingen ved åtte prikker. Det hører med til historien at da denne saken ble behandlet, mente også Arbeiderpartiet at åtte prikker var riktig. Likevel er Arbeiderpartiet en del av flertallet, som nå ikke ønsker at vi skal gå inn og gjøre en endring. Det har også noe å gjøre med forutsigbarhet for bransjen, noe som særlig Fellesforbundet påpeker.

Vi ønsker at en fra regjeringas side skal framskynde den evalueringen som Folkehelseinstituttet skal gjøre. Jeg sier «skal gjøre», for jeg er litt i tvil om de har begynt enda. Da vil vi få en helt annen kunnskap om hvordan denne ordningen fungerer enn vi har hatt til nå, med hensyn til hvordan prikker tildeles og innretningen på det hele. For når vi har mulighet til å få den kunnskapen, vil jeg gjerne ha den, sjøl om vi mente det vi mente da. Derfor støtter vi ikke opp om forslaget, og flertallsinnstillingen går i nettopp den retningen.

Det var to kommuner som hadde innspill til komiteen. Det var Bergen og Trondheim. Flertallet der – for å si det sånn – mener at det som ligger i forslaget, er en god idé, for de har erfaring med det sjøl. Men det kan være forskjell på hvordan ulike kommuner osv. vil håndtere dette, så en evaluering mener vi kan være smart.

Vi har også notert oss hva som er synspunktene til Juvente, IOGT og Actis, som gjerne vil ha strammere regler, men vi har altså valgt å vektlegge hva bransjens organisasjoner sier – de som også jobber på flere felt, bl.a. sammen med Arbeidstilsynet og KS osv., for å se på om en kan samordne og få til et mer helhetlig regelverk og lovverk. Så det ville være hensiktsmessig om en parallelt også kunne se på det fra departementets side.

Ellers er jeg enig med statsråden i at det viktigste er at reglene følges, ikke at det er flest mulig inndragninger.

Erlend Larsen (H) []: Det er riktig med en restriktiv alkoholpolitikk, og det er riktig at det skal stilles strenge krav til skjenkesteder. Det skal være enkelt å få skjenkebevilling, og det skal være lett å miste den. Slik er det i dag.

Enkelte ganger mister skjenkesteder bevillingen av årsaker de ikke rår over selv. Det hender at voksne kjøper alkohol til mindreårige og slik sett lurer de ansatte, med påfølgende risiko for at skjenkestedet mister bevillingen – som ett eksempel.

Vi skal ha en restriktiv politikk, men det må være rom for at det kan skje feil, og det må være rom for at den som gjør feil, også kan vise at en lærer av sine feil, at en innfører nye rutiner og unngår at feilen gjentas. Derfor mener jeg det er riktig å beholde dagens grense på tolv prikker.

En av de norske kvalitetene er de utstrakte trepartssamarbeidene. Vi har gode erfaringer med samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. De tre partene samarbeider om å fremme gode arbeidsforhold og seriøs virksomhet i serveringsbransjen. De har også sendt et felles innspill om utfordringer og mulige løsninger til regjeringen.

Folkehelseinstituttet har etablert prosjektet Alkoholloven i en utelivskontekst, som skal være ferdig i 2020. Både dette prosjektet og innspillene fra treparts-bransjeprogrammet for uteliv vil være viktige bidrag for å sikre en mest mulig seriøs bransje med færrest mulig brudd på lovverket.

Vi mener med andre ord at dagens strenge regler og krav til alkoholservering er strenge nok og ser fram til at prosjektet fra Folkehelseinstituttet blir offentlig.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støtta prinsippet om å innføra nasjonale krav med omsyn til kommunane sin reaksjon ved brot på alkohollova da Prop. 58 L for 2014–2015 vart behandla. Men vi var ueinige i at regjeringa sette ned reaksjonsnivået – etter høyringsrunden – før denne saka vart fremja. Skjenking av mindreårige og skjenking av overstadig rusa personar vart justert ned i proposisjonen, slik at det ikkje automatisk ville kunna føra til at ein mista skjenkeløyvet. Difor føreslo vi – saman med Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti – i den saka å halda fast på det opphavlege forslaget frå høyringsutkastet – at dei mest alvorlege brota på alkohollovgivinga måtte føra til inndraging av skjenkeløyvet. Det var slik praksisen den gongen var i dei store byane, som Oslo og Bergen.

Med dei reglane vi har i dag, vil skjenking av mindreårige, som er definert som eit av dei grovaste brota på alkohollova, ikkje lenger vera ein sjølvstendig grunn til inndraging av skjenkeløyvet. Det same gjeld skjenking av overstadig rusa personar. Vi meiner at slik det er i dag, med denne svekkinga av reaksjonsnivået, vil ein òg få ei svekking av alkohollovgivinga. Vi røysta imot fleirtalsinnstillinga da Stortinget behandla saka. Vi meiner det same no som da. Vi har òg programfesta dette. Så vi – saman med Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti – held fast på forslaget, og eg vil ta det opp no, slik at eg har gjort det. Eg registrerer at Arbeidarpartiet har snudd og vil venta på ei utgreiing. Det får så vera, men Senterpartiet meiner dette. Eg kjem frå Bergen, og eg registrerer jo at i Bergen er dei tydelege i denne saka no.

Så reagerer eg noko på det representanten Erlend Larsen uttalte som ein grunn til at ein ikkje skal ta ned reaksjonsnivået – at det kan ha skjedd ein feil, det kan vera ei årsak til at det ikkje er eit alvorleg brot på alkohollova. Eg vil tru at det er veldig sjeldan dersom ein gjer eit alvorleg brot på andre lover, at ein på ein måte skal ha den haldninga at ja, det kan finnast ei forklaring, ei grunngiving, som gjer at reaksjonsnivået må setjast ned.

Eg meiner at eit alvorleg brot på alkohollova er eit alvorleg brot. Da må reaksjonsnivået vera deretter.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Åse Michaelsen []: Prikktildelingssystemet ble innført etter at en enstemmig helse- og omsorgskomité sluttet seg til at det skulle utarbeides nasjonale normerte krav til kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven. Da Stortinget behandlet lovproposisjonen, var det ulike synspunkter på det foreslåtte regelverket, bl.a. hvor mange prikker som skulle medføre inndragning av skjenkebevilling. Jeg er klar over at enkelte store byer har hatt positive erfaringer med et strengere regelverk enn det det normerte systemet innebærer. Å gå over til et normert system som gjelder for alle, vil ha ulike konsekvenser, avhengig av hvor strengt regelverket har vært praktisert – et strengere system for kommuner som i liten grad har benyttet seg av inndragningsmulighetene, og et mindre strengt system for kommuner som har praktisert regelverket strengere enn det det normerte systemet legger opp til.

Jeg er enig i at det er alvorlig når det skjenkes alkohol til mindreårige. Dette alvoret gjenspeiles i forskriften ved at brudd på denne bestemmelsen skal føre til ileggelse av åtte prikker. Ved opptjening av tolv prikker i løpet av en toårsperiode vil bevillingen bli inndratt i minst én uke. Målet med å innføre et normert system var å sikre likebehandling og forutberegnelighet for bevillingshaveren. Det skulle også sikre at kommunene ville ta i bruk de virkemidlene som faktisk ligger i regelverket. Det viktige er at bevillingshaveren følger regelverket, ikke at det foretas flest mulig inndragninger. Ileggelse av prikker uten at bevillingen inndras, vil kunne føre til at bevillingshaveren retter opp avvik og skjerper rutinene.

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag av oss å evaluere de normerte reglene for inndragning av bevilling. Etter planen skal evalueringen pågå fram til 2021. Det skal bl.a. innhentes tall fra kommunenes forvaltning av alkoholloven, og evalueringen skal spesielt se på kommuner som har og har hatt prosjekter for samarbeid mellom næring, kommuner og politi. Jeg vil ikke utelukke at det kan bli behov for justeringer i det normerte systemet som følge av denne evalueringen. Det er viktig å få kunnskap om hvordan ordningen med normerte regler fungerer, og jeg vil undersøke mulighetene for å framskynde evalueringen, slik som komiteen ber om. Jeg vil imidlertid understreke at det etter mitt syn er viktig at evalueringen er grundig og går over et tidsrom langt nok til å kunne vurdere virkningene av endringen.

Jeg tar med meg de innspillene som kom fra saksordføreren, representanten Hagebakken.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg skal være kort. Jeg vil først si at det er bra at evalueringen vil fokusere særlig på kommuner hvor en har samarbeid mellom næring, kommune og politi, ikke minst med tanke på å drive forebyggende arbeid og ikke bare straffe. Når det gjelder det vi sier om at vi ber regjeringa sørge for å framskynde evalueringen – der har vi en liten innskutt bisetning hvor det står «om mulig». Da tenkte jeg at jeg skulle spørre statsråden, som har visst om dette en liten stund nå: Hvordan ser hun på muligheten for å greie det? Og når kan vi i så fall få det?

Ellers synes jeg det er bra at statsråden har en åpen holdning til å kunne gjøre endringer hvis evalueringen tilsier det.

Statsråd Åse Michaelsen []: Det som har vært viktig for meg å se på når det gjelder nettopp det som representanten Hagebakken her tar opp, dette med å kunne framskynde, er: Har vi kommet langt nok? Jeg venter på svar fra Folkehelseinstituttets arbeid, om vi har fått inn nok kunnskap til å kunne framskynde. Derfor vil jeg ikke konkludere her og nå. Jeg tror det er viktig, slik jeg også oppfatter representanten her, at det er kvalitet i det arbeidet vi gjør. Vi skal komme fram til noe som virkelig er brukbart for kommunene der ute, sånn at dette fungerer – noe jeg oppfatter at vi er helt enige om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.