Stortinget - Møte torsdag den 22. november 2018

Dato: 22.11.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 57 S (2018–2019), jf. Prop. 101 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 3 [12:33:34]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av nye tilpasninger til forordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter, og inngåelse av to avtaler med Kommisjonen om tilknytning til EUs avtaler om felles tildeling av kontrakter for å anskaffe felles auksjonsplattformer og auksjonsovervåker (Innst. 57 S (2018–2019), jf. Prop. 101 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjeve høve til replikkar, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Norge inngår som en del av EUs klimakvotesystem. I denne saken behandler vi auksjonsdelen av kvotesystemet – salg av klimakvoter i en felleseuropeisk auksjonsplattform. Endelig får Norge ta del i det auksjonssystemet og den plattformen som er lagt til rette i Europa for felles handel med klimakvotene.

Veien fram for å knytte seg til denne plattformen har vært litt humpete, og den har vært lang. Men nå er vi i mål med å forhandle fram en avtale knyttet til EØS-landene. Det var et forsøk på å få en særordning for EØS-landene, som er en del av bakgrunnen for at det har tatt litt tid.

For Norges del er vi nå i sluttfasen i forhandlinger med EU om en avtale om felles mål for kutt i ikke-kvotepliktig sektor også. Når vi får disse to avtalene på plass, forhåpentlig i løpet av året – også den om kutt i ikke-kvotepliktig sektor – har vi to av de viktige pilarene for å kutte klimagassutslipp på plass, i et fellesskap med EU-landene.

Dette er to veldig viktige virkemidler, og det å få fart på handelen med klimakvoter er særlig viktig. Det er nettopp valgt et kvotesystem for at det skal være en handel med kvotene. Det er derfor viktig at Norge nå kommer i gang og tar del i det salget, slik at vi får en dynamikk fram til vi skal begynne å kutte mer offensivt fra 2020, og særlig fra 2023.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det europeiske kvotesystemet EU ETS er ett av EUs viktigste virkemiddel for å nå sitt klimamål. Utslippene kan ikke overstige det utslippstaket som er satt for virksomhetene som er omfattet av kvotesystemet. Mesteparten av klimagassutslippene fra energiforsyning, industri og petroleumsvirksomhet er omfattet – totalt over 11 000 virksomheter i Europa. I tillegg reguleres luftfarten innad i EØS-området.

Norge inngår som en del av det europeiske klimakvotesystemet. EUs kvotedirektiv er innlemmet i EØS-avtalen og gjelder for norske kvotepliktige bedrifter på linje med EUs kvotepliktige bedrifter. Om lag halvparten av norske utslipp er omfattet av kvotesystemet, og deltakelsen i dette er en viktig del av norsk klimapolitikk.

Auksjonering er et sentralt element i det europeiske kvotesystemet. Kvoter som ikke blir tildelt gratis til de kvotepliktige virksomhetene, skal bortauksjoneres i det europeiske markedet. Auksjonsforordningen som etablerer en metode for bortauksjonering av klimakvoter, ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Fra 2013 skulle salg av klimakvoter skje på en felleseuropeisk auksjonsplattform.

Etter innlemmelsen av auksjonsforordningen i 2012 startet Norge umiddelbart arbeidet med å knytte seg til den felleseuropeiske auksjonsplattformen. Prosessen har imidlertid tatt svært lang tid, bl.a. fordi EU-kommisjonen i november 2015 fastslo at den omforente løsningen fra juli 2012 ikke lenger var juridisk akseptabel. For at Norge skal kunne auksjonere sine kvoter, krever EU-kommisjonen nå at Norge knytter seg til de felles innkjøpsavtalene som ligger til grunn for anskaffelse av auksjonsplattform og auksjonsovervåker. EU mente dette var eneste løsning som ville gi både EU- og EFTA-statene tilstrekkelig sikkerhet for rettigheter og forpliktelser.

Det har tatt lang tid å avklare bakgrunnen for EUs krav og konsekvenser for Norge ved å knytte seg til disse avtalene. Forsøket på å fastholde den opprinnelige løsningen førte ikke fram. Klima- og miljødepartementet har nå sammen med representanter fra Island og Liechtenstein framforhandlet to tilknytningsavtaler om å bli parter i de to felles innkjøpsavtalene mellom Kommisjonen og EUs medlemsstater.

En EØS-komitébeslutning med nye tilpasninger til auksjonsforordningen tilrettelegger for at Norge skal inngå i de to tilknytningsavtalene. Ved å inngå disse avtalene får Norge samme rettigheter og plikter som EUs medlemsstater når det gjelder felles bortauksjonering.

Forsinkelsene betyr at det for perioden 2013–2018 er akkumulert over 41 millioner usolgte kvoter. Ytterligere 5,4 millioner kvoter er planlagt solgt i 2019. Det vil ikke være mulig for Norge å holde tilbake eller slette disse kvotene. Det norske volumet er en del av det samlede auksjonsvolumet i det europeiske kvotesystemet. Kvotene skal i henhold til regelverket gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige virksomhetene. Dette innebærer at Norge ikke har anledning til å slette eller holde tilbake kvotene. Selv om norske volumer kommer inn i markedet sent i perioden, endres ikke ambisjonsnivået i kvotesystemet, som defineres av samlet antall kvoter som gjøres tilgjengelig for virksomheten over hele perioden.

For at Norge skal komme i gang med salget av klimakvotene, tilrår regjeringen at Norge deltar i EØS-komitébeslutningen om innlemmelse i EØS-avtalen av nye tilpasninger til auksjonsforordningen og inngåelsen av de to nye tilknytningsavtalene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.