Stortinget - Møte torsdag den 22. november 2018

Dato: 22.11.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 52 S (2018–2019), jf. Dokument 8:223 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 2 [11:47:33]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om skolegang for ungdom med endelig avslag på asylsøknad (Innst. 52 S (2018–2019), jf. Dokument 8:223 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [] (ordfører for saken): Saken vi debatterer i dag, fremmet av SV, handler om et forslag til lovendring slik at retten til videregående opplæring for ungdom med endelig avslag på asylsøknad kan gjelde fram til utsendelsesdato. Selv om vi ikke har kommet fram til en enstemmig innstilling her, vil jeg likevel takke komiteen for et godt arbeid. Vi har prøvd å få fram ulike synspunkter og å få fram også det vi har vært enige om, på en tydelig måte, selv om det ikke er en flertallsinnstilling her.

Komiteen har avholdt høring i saken, hvor høringsinstansene var enig i at lovverket bør endres i tråd med framsatt forslag. Det kom fram i høringen at forslaget vil omfatte om lag 70 elever totalt i Norge, slik situasjonen er i dag.

Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, mener det kan foreligge gode grunner for å sikre en mer enhetlig praksis på dette området, da dette varierer fra fylke til fylke i dag, og at barn og unge som har fått endelig avslag, men som fremdeles ikke er sendt ut, skal kunne få rett til skolegang. Utdanning er viktig for den enkelte, uavhengig av om en får opphold i Norge eller ikke. Flertallet viser derfor til barnekonvensjonens artikkel 28, som sier at alle barn har rett på skolegang, herunder også å få fullført skolegang, og artikkel 2, som understreker at ingen barn skal diskrimineres. Vi legger også merke til hva Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet uttalte i 2010, da de sa følgende:

«Å avskjære barn i aldersgruppen 16–18 år som enten søker opphold i Norge eller ulovlig oppholder seg her fra disse ytelsene, innebærer trolig en forskjellsbehandling i strid med BK artikkel 2 nr. 1 sammenholdt med artikkel 28 nr. 1.»

Selv om EUs mottaksdirektivs artikkel 14 påpeker at medlemslandene er forpliktet til å gi samme utdanningstilbud til mindreårige med avslag på asylsøknaden fram til utsendelse, mener likevel flertallet at Norge ikke er forpliktet til å følge dette direktivet, selv om det kan foreligge gode grunner for at Norge også bør følge dette, gjennom å vurdere å endre dagens regelverk.

Mindretallet, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av å gi et godt tilbud til flyktninger og asylsøkere som skal skape seg en framtid i Norge, og vil prioritere å legge forholdene til rette for flyktninger og asylsøkere med lovlig opphold. Mindretallet peker også på at flyktninger og asylsøkere som får endelig avslag, har plikt til å forlate landet innen utløpet av utreisefristen og mener derfor det er feil å gi denne gruppen rett til ordinær opplæring etter opplæringsloven. Jeg regner med at mindretallet ellers selv vil gjøre rede for sitt syn.

Et annet mindretall, Arbeiderpartiet, mener retten til opplæring for ungdom i alderen 16–18 år bør vurderes å gjelde fram til utreisefrist når de involverte samarbeider med myndighetene om retur. Et annet mindretall, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det strider mot FNs barnekonvensjon om barn og unges rett til utdanning når en ikke kan gi garanti for at man kan fortsette å gå på skolen fram til man blir utsendt.

Videregående utdanning er en del av det trettenårige skoleløpet i Norge, og Norge har derfor ansvar for å tilby utdanning til ungdom som oppholder seg innenfor våre grenser, uavhengig av om de får endelig avslag eller ikke. Så lenge fylkeskommunene ikke er pålagt å tilby disse sårbare ungdommene opplæring mens de venter på utsendelse, mener vi dette fører til uheldig forskjellsbehandling.

Jeg synes Utdanningsforbundets høringsnotat uttrykker dette godt, når de sier følgende:

«De unge enslige asylsøkerne uten oppholdsrett går en uviss framtid i møte. De får bli i Norge til de er 18 år, for etter den tid anses de for å være voksne og må kunne ta vare på seg selv. Disse ungdommene skal starte et liv et annet sted. Det viktigste vi kan gi dem på veien er skolegang. Det gir kompetanse, det gir rammer rundt en usikker framtid og det kan gi håp.»

Det foreligger to forslag i saken. Jeg vil ta opp forslaget Kristelig Folkeparti fremmer sammen med Senterpartiet og SV. For Kristelig Folkepartis del vil jeg melde at hvis dette forslaget faller, vil vi stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, med den forståelse at forslaget innebærer at de da gis muligheter til å kunne fortsette sin videregående opplæring, og at det ikke skal bygges opp et eller annet byråkrati parallelt med videregående skole.

Presidenten: Representanten Hans Fredrik Grøvan har teke opp det forslaget han refererte til.

Jorodd Asphjell (A) []: Det representantforslaget vi har til behandling i dag, om en lovendring for å sikre skolegang for ungdom med endelig avslag på sin asylsøknad, er både et riktig og et viktig prinsipielt forslag. Vi snakker her om elever som er i videregående opplæring, ungdommer som er i gang med utdanningen sin, og som er en del av en skoleklasse og et skolemiljø – rundt omkring i hele landet.

I 2014 ble lovverket endret, slik at ungdom mellom 16 og 18 år som søker oppholdstillatelse i Norge, da fikk en lovfestet rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. Opplæringsloven slår tydelig fast at skolegang ikke regnes som tilknytning til landet mens søknaden behandles, og heller ikke etter vedtak om avslag. Fordi utdanning har stor betydning for alle barn, mener Arbeiderpartiet det er viktig og riktig å gi ungdom under 18 år rett til videregående opplæring fram til utreisefrist, forutsatt at familien samarbeider om retur.

I dag varierer denne praksisen fra fylke til fylke, kanskje også mellom skoler i samme fylke. Noen steder får elevene fortsette videregående opplæring fram til utreisefrist, andre steder avsluttes opplæringen umiddelbart etter vedtak om endelig avslag. Arbeiderpartiet og et flertall i komiteen mener det er tungtveiende grunner til å sikre en enhetlig praksis for de ungdommene det er snakk om i slike saker. I innstillingen peker flertallet på Fafo-rapporten «Normalitet i limbo. Asylbarn på mottak med endelig avslag», hvor det påpekes:

«Mangel på slik mulighet kan føre til store sosiale og psykosomatiske problemer. Ungdommene havner fort i samme passivitet som foreldrene, der statusen som avvist asylsøker blir den dominerende identiteten.»

Ved endelig avslag på asylsøknad har voksne selv et ansvar for å forlate landet, senest innen utreisefristen. Elever i alderen 16–18 år er mindreårige og bestemmer derfor ikke over egen livssituasjon. Men målet om en rask retur er også viktig for å bidra til at mindreårige ungdommer ikke lever lenge i en situasjon som oppleves som uavklart. Arbeiderpartiet mener retten til videregående må gjelde så lenge ungdom under 18 år har lovlig opphold i Norge. Derfor foreslår vi at forutsatt at familien samarbeider om frivillig retur, skal ungdom få fortsette opplæringen fram til utreisefrist.

For Arbeiderpartiet er det viktig at de aktuelle ungdommene får fortsette den videregående opplæringen de allerede er i gang med, at de ikke må over i andre tilbud. De skal få beholde nettverk og trygge rammer så lenge som mulig.

Da vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet ta opp forslag nr. 1, hvor vi «ber regjeringen gi en vurdering av hvordan man kan sikre at mindreårige med endelig avslag på asylsøknad får fortsette påbegynt videregående opplæring fram til utreisefrist, forutsatt at de involverte samarbeider om retur. Opplæringen bør være tilpasset slik at den er returforberedende».

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har teke opp det forslaget han refererte.

Turid Kristensen (H) []: Høyre er opptatt av at unge asylsøkere skal ha en god og meningsfull hverdag. Vi er opptatt av å gi gode tilbud til flyktninger og asylsøkere som skal skape seg en framtid i Norge. Skolegang og opplæring er en viktig bidragsyter for å kunne gi de unge dette, både for den unge selv og for samfunnet, for gode språkkunnskaper og utdanning er en viktig forutsetning for å kunne skape seg et godt liv i landet vårt.

Jeg er derfor glad for at regjeringen, som representanten Asphjell var inne på, i 2014 sørget for at ungdom under 18 år som venter på å få avgjort sin søknad om oppholdstillatelse, fikk rett til videregående opplæring mens de venter på at søknaden skal bli ferdigbehandlet. Jeg er også glad for at regjeringen vil sørge for å bedre tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere som har fått innvilget midlertidig opphold, bl.a. gjennom å gi tilpasset videregående opplæring. Begge disse tiltakene har gitt mange unge en bedre hverdag og bedre framtidsutsikter.

Høyre er også opptatt av at de som har fått avslag på sin søknad om opphold, men som av ulike grunner ikke kan returneres, også skal ha en god og meningsfull hverdag. Unge mennesker som ikke har noe valg, og som må oppholde seg i Norge inntil det blir mulig for dem å forlate landet, er i en vanskelig situasjon, og vi må bidra til å gjøre deres situasjon så god som mulig. Det er ikke så vanskelig å forestille seg at lange dager tilbrakt på et asylmottak uten noe meningsfullt å foreta seg vil være en stor belastning for unge mennesker. Nettopp derfor ønsker Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Venstre, at regjeringen skal vurdere hvordan denne gruppen ungdommer kan få et relevant, returforberedende aktivitets- eller opplæringstilbud fram til de kan – og skal – forlate landet, et tilbud som både vil gjøre tilværelsen deres god her i Norge, så lenge de skal være her, og et tilbud som vil sette dem bedre i stand til å møte hverdagen når de en dag kan reise tilbake til sitt hjemland.

Jeg ser at også Arbeiderpartiet i sitt forslag forutsetter at de involverte samarbeider om retur. Det er bra, for det er absolutt et poeng å avveie hensynet til de ungdommene dette gjelder, og deres hverdag, så lenge de er her i Norge, mot hensynet til at vi ikke må legge opp til en praksis som vil kunne føre til at færre ønsker å samarbeide om mulig retur når endelig avslag på søknad er gitt. Dette er en avveining som forslaget til SV ikke tar opp i seg.

Det forundrer meg imidlertid litt at Arbeiderpartiets forslag begrenser seg til at tilbudet bare skal gjelde fram til utreisefrist og ikke fram til utreisedato. Utreisefrist er tre uker etter at endelig avslag er gitt, og det er en temmelig kort tidshorisont. En utreisefrist kan kanskje forlenges dersom de involverte samarbeider om retur, men så lenge vi her snakker om asylsøkere som har fått endelig avslag på sin søknad, vil – så vidt jeg har klart å forstå – disse fristene kun kunne forlenges for ganske kort tid av gangen. Det vil derfor være langt bedre å ha forutsigbarhet fram til det faktisk er avgjort at de kan reise ut av landet.

Det forundrer meg også at Arbeiderpartiet i sitt forslag begrenser ønsket om å gi aktivitets- eller opplæringstilbud bare til dem som allerede har påbegynt videregående opplæring. Situasjonen for unge asylsøkere på asylmottak vil være den samme uansett om de har rukket å påbegynne videregående opplæring før endelig avslag kom, eller om de ikke har gjort det. Dagene på mottaket vil forholde seg likt for dem alle, de vil alle ha behov for en meningsfull aktivitet.

Regjeringspartienes forslag tar hensyn til alle unge som av ulike grunner ikke kan forlate landet selv om de har fått endelig avslag på søknad om opphold. Vårt forslag gir også bedre forutsigbarhet, en ro i hverdagen, for dem som kan få det tilbudet vi snakker om her i dag. Det hadde derfor vært bedre for de unge dette gjelder, om det var regjeringspartienes forslag som ble vedtatt her i dag, men det ser det dessverre foreløpig ikke ut som om det blir. Dette er synd for de unge dette gjelder.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Dagens forslag fra Sosialistisk Venstreparti handler om at også unge asylsøkere med endelig avslag på asylsøknaden skal ha rett til videregående skole fram til utreisedato. Flere partier og en lang rekke organisasjoner sier de støtter dette. Argumentene er bl.a. at dagens praksis bryter barnekonvensjonen. Vel, gjør den det? Intensjonen i barnekonvensjonen er at man skal sikre at barn som er forventet å oppholde seg i landet over lengre tid, får rett til skolegang.

Dette har blitt tatt på alvor. Derfor endret vi regelverket i 2014 og lot mindreårige asylsøkere få rett til videregående opplæring mens søknadsprosessen pågår. Det er en rett de ikke hadde tidligere. Vi har derimot vært tydelige på at så fort søknaden er avslått, har man ikke lenger lovlig opphold, og man er forpliktet til å forlate landet. Da oppfylles ikke lenger intensjonen i barnekonvensjonen, fordi det er ingenting som tilsier at personen skal oppholde seg i landet over lengre tid etter et avslag, i og med at man har fått en utreiseplikt og normalt må forlate landet innen tre uker.

Forslagsstillerne ønsker derimot å endre opplæringsloven sånn at retten til videregående gis uavhengig av lovlig opphold og fram til utreisedato. Det mener vi i Fremskrittspartiet er lite klokt. Vi er først og fremst opptatt av at personer som har fått innvilget lovlig opphold, og som skal integreres, er de som skal få hjelp til skolegang, språkopplæring, en kommune å bosette seg i og til å lykkes i å skape seg et meningsfylt liv her i Norge.

De som har fått avslag, oppholder seg per definisjon ulovlig i landet og er forpliktet til raskest mulig å forlate landet. Problemet med å gi alle som har fått avslag, rett til videregående, burde være åpenbart. Den vanligste årsaken til at de ikke forlater landet innen tre uker, er nemlig manglende samarbeid fra enten den enslige mindreårige, familien eller omsorgspersoner i hjemlandet. Eksempelvis kan det være at asylsøkeren selv ønsker å reise hjem, men at familie i hjemlandet ikke samarbeider, sånn at det blir vanskelig.

Rett til skolegang vil ikke bidra positivt til at de forlater landet innen fristen eller at de søker om assistert retur. Tvert imot vil det være et incentiv for ikke å etterleve UDIs vedtak. De vil aktivt kunne motarbeide returarbeidet, og de kan forsinke prosessen med retur, bl.a. ved ikke å hjelpe til med å skaffe dokumenter og kontaktinfo i hjemlandet, fordi de får muligheten til å få rett til videregående så lenge de trenerer prosessen. Sånn kan Norge bli et mer attraktivt land for personer uten beskyttelsesbehov, fordi her kan man få fullført skolegang selv om man ikke har lovlig opphold. Nå tror jeg ikke dette i seg selv vil være en selvstendig grunn for at personer uten reelt beskyttelsesbehov velger Norge som sitt hovedreisemål, men diskvalifiserende vil det i hvert fall ikke være.

Noen av disse ungdommene kan av ulike grunner likevel ikke returnere umiddelbart, selv om både de og omsorgspersonene aktivt samarbeider etter endelig avslag på søknaden. Dette har vi skissert i regjeringsplattformen, men da for enslige mindreårige med midlertidig opphold. Vi har i denne saken hatt veldig god og konstruktiv dialog med både Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, men vi har dessverre endt opp med å konkludere litt forskjellig. Jeg oppfatter at Arbeiderpartiet har lagt seg på en mer fornuftig linje enn forslagsstillerne, noe jeg synes er positivt, men for oss har det ikke vært mulig å si ja til rett til videregående selv for dem som samarbeider om retur, dette fordi vi er redd for signaleffekten det kan gi. Derfor har vi, av innvandringsregulerende hensyn, valgt å si nei også til det forslaget.

Fremskrittspartiet er derimot ikke uenig i at disse ungdommene bør få en meningsfylt hverdag fram til det er mulig med retur, og vi ønsker derfor å se på muligheter for at de har et returforberedende aktivitets- eller opplæringstilbud i denne perioden, men forutsetningen er at de aktivt samarbeider om retur, og at de da er såkalt ufrivillig ureturnerbare.

Fremskrittspartiet er opptatt av å gi et godt tilbud til flyktninger og asylsøkere som skal skape seg en framtid i Norge, og et av de viktigste områdene for vellykket integrering er utdanning og språkundervisning for flyktninger og asylsøkere. Men skal vi lykkes med integreringen, må vi først og fremst prioritere å legge forholdene til rette for flyktninger og asylsøkere med lovlig opphold, og ikke dem som skal sendes ut.

Marit Arnstad (Sp) []: Noen ganger blir politikken preget av at man prøver å tenke større enn det det er. Siste representants innlegg var etter min mening et eksempel på det. Skolegang for ungdom med endelig avslag på asylsøknad er ikke et veldig stort spørsmål. Det dreier seg kanskje om mellom 60 og 70 elever. Det er ikke noen stor utfordring for norske fylker å la dem fortsette å gå på videregående skole fram til de skal reise ut. Men det er klart at det er et viktig spørsmål for akkurat de personene det angår, og det har jeg forståelse for.

Komiteen har hatt høring, og et samlet Skole-Norge mener at det vil være fornuftig å la ungdom med avslag på asylsøknaden fortsette på skolen fram til de reiser ut. I den grad vi har hatt kontakt med fylkene, opplever jeg at fylkene sier at det ikke er noe stort problem å la disse ungdommene gå på skolen fram til den datoen de skal reise ut.

Senterpartiet velger å se nokså praktisk på dette spørsmålet. Det å gå på skole er et gode. Det å kunne engasjere seg og lære ting er et gode for alle, enten de har fått opphold eller de skal ut av landet igjen. Vi har prøvd å se på hva som vil være enklest, hva som vil være best, og hva som vil være mest praktisk for de ungdommene dette gjelder, men også for fylkene som skoleeiere og for skolene i seg sjøl. Det er vår mening at det å la dem fortsette på skolen til de skal reise ut, er den aller beste og enkleste løsningen.

Vi mener også at ingen er tjent med at denne gruppen ungdommer blir satt i en slags limbo, et slags tomrom i tilværelsen i perioden fram til de skal ut. Vi har forståelse for at det kan komme til å føre til at noen av dem føler seg veldig definert som en asylsøker som har fått avslag, og at de mister muligheten til å definere seg som f.eks. en som sitter og lærer noe, en som faktisk har noe å gjøre på skolen, også i perioden fram til de skal transporteres ut av landet.

Det har vært litt ulike synspunkter knyttet til de ulike forslagene. En hovedinnvending mot regjeringspartienes forslag er at man skal vurdere å lage en ny type ordning, antagelig etablere en ny modell, muligens nye tilskudd, muligens et nytt byråkrati som skal se på egne ordninger for det som kalles returforberedende aktivitet eller opplæringstilbud. Det er helt unødvendig og byråkratisk å lage egne modeller for det. Det synes jeg ikke er nødvendig. Jeg synes rett og slett man bare kan la folk gå på skolen så lenge som mulig fram til de skal reise ut landet.

At man gjør det for komplisert og for vanskelig, har også gjort at vi har litt problemer med Arbeiderpartiets forslag, fordi den siste setningen, om at opplæringen bør tilpasses «slik at den er returforberedende», også kan peke hen på at man skal lage en slags egen modell for 60–70 ungdommer, en slags egen returforberedende tilpasset undervisning, og det er vi skeptiske til. Det mener vi kan være både upraktisk og byråkratisk. Men hvis forslaget til Arbeiderpartiet bare betyr en tilpasning, f.eks. at man reduserer litt på antallet timer norsk og øker antallet timer engelsk, så er jeg enig. Da kan det være en løsning. Men det må ikke bety at man skal lage en slags ny modell for returforberedende tiltak.

Jeg tror at den beste tjenesten vi kan gjøre de ungdommene dette gjelder, er å la dem gå på skolen fram til datoen de skal reise ut av landet. Jeg tror også vi gjør norske fylkeskommuner som skoleeiere en tjeneste ved å gjøre det. Jeg tror det enkleste og mest ubyråkratiske for dem vil være å kunne tilby disse ungdommene undervisning på lik linje med alle andre. Derfor står Senterpartiet sammen med Kristelig Folkeparti og SV i forslag nr. 2. Vi er innstilt på å stemme subsidiært for Arbeiderpartiets forslag, dersom vi gjennom debatten kan bli betrygget om at det ikke betyr at Arbeiderpartiet ser for seg noen egen modell eller ordning med returforberedende tiltak og undervisning som skal opprettholdes, for det er den store ulempen med regjeringspartienes forslag.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: Det er sjelden at skolesektoren er helt enig om noe som omhandler skolen. Denne saken er et unntak. Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Lektorlaget, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Pedagogstudentene er samlet: Ungdommer som får avslag på asylsøknaden sin, må få mulighet til å gå på skole fram til utsendelsesdato.

I dag befinner det seg mange unge flyktninger på asylmottak som har fått endelig avslag på sin asylsøknad. Noen har blitt vurdert som ureturnerbare, og andre frykter for sitt liv om de reiser tilbake til hjemlandet. På tross av det endelige avslaget kan de allikevel komme til å oppholde seg i Norge i mange år framover.

Fafo-rapporten Normalitet i limbo fra 2013 belyser på en god måte mange av problemene disse unge menneskene opplever på grunn av sitt utenforskap. Mange blir både fysisk og psykisk syke. Vi kan bare forestille oss hvordan det ville være å bruke all sin tid på å vente på iverksetting av utvisning. Derfor er det om å gjøre å føre en politikk som gir et tryggere framtidsperspektiv for den enkelte ungdom, enn tilfellet er i dag.

Alle barn i Norge har rett til utdanning i grunnskolen. Mange får også mulighet til å gå på videregående skole, men siden dette ikke er en rettighet, avhenger den retten av den enkelte skole eller fylkeskommune. Ifølge NOAS er retten til utdanning beskyttet av både Grunnloven, FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og UNESCOs konvensjon mot diskriminering i undervisning. Det er verdt å merke seg at Norge har blitt kritisert av FNs barnekomité for ikke å gi barn uten lovlig opphold rett til videregående opplæring.

Å avskjære barn i alderen 16–18 år som oppholder seg i Norge, fra videregående opplæring innebærer forskjellsbehandling og kan ifølge NOAS tolkes å være i strid med barnekonvensjonen. Dette bidrar også til å gjøre situasjonen for det enkelte barn eller den enkelte ungdom enda vanskeligere.

Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, anslår at det er omtrent 60–70 ungdommer på landsbasis som faller inn under gruppen «ungdom med endelig avslag uten skoleplass», og som vil påvirkes direkte av en eventuell lovendring. Ungdommene er spredt ut på mottak i hele landet. Forutsatt at disse ungdommene får fortsette i den undervisningssituasjonen de var i før de fikk endelig avslag, og med utgangspunkt i at fylkeskommunene i snitt bruker 158 200 kr per elev i videregående opplæring, jfr. Utdanningsspeilet 2017, vil det koste omtrent 11,5 mill. kr å gi dem skoleplass. Dette utgjør 0,003 pst. av den totale kostnaden for å ha norske elever i videregående opplæring.

Avslutningsvis vil jeg bare si at det å bidra til retten til opplæring for alle har vært en av arbeiderbevegelsens store styrker gjennom 100 år. I så måte synes jeg det er sørgelig å se at Arbeiderpartiet i denne saken ikke er villig til å ta innspillene fra en samlet skolesektor inn over seg, for å bidra til at vi kan hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon videre i livet.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er viktig at det legges godt til rette for at unge asylsøkere har en meningsfylt tilværelse i Norge mens de venter på behandlingen av sin asylsøknad. Mindreårige asylsøkere er i en svært sårbar situasjon, og disse skal bli godt ivaretatt. Regjeringen er også opptatt av at barn og unge får tilgang til skole og utdanning.

Fra 1. august 2014 fikk ungdom under 18 år som er lovlig i landet i påvente av å få avgjort sin søknad om oppholdstillatelse, rett til videregående opplæring. Tidligere hadde ikke denne gruppen rett til mer opplæring i Norge enn grunnskole. Vår regjering la altså opp til en vesentlig forbedring for denne sårbare ungdomsgruppen.

For ungdommer som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring frem til dato for endelig vedtak. Jeg minner om at enslige mindreårige som ikke har forsvarlig omsorg ved retur, kan få midlertidig oppholdstillatelse frem til de er 18 år, og vil dermed ha lovlig opphold.

Endelig avslag betyr dermed at norske myndigheter har bestemt at ungdommen ikke har rett til beskyttelse i Norge. Disse ungdommene får en utreisefrist som normalt er inntil tre uker. Denne perioden skal brukes til å forberede og gjennomføre avreise fra landet. Etter utreisefristen har ungdommen ikke lenger lov til å være i Norge.

Forslagsstillerne fra SV har bedt regjeringen fremme forslag til lovendring og utvide retten til videregående opplæring frem til faktisk utreisedato. Dette mener jeg er å gå for langt. Det er meningen at ungdommen skal forlate Norge i løpet av perioden frem til utreisefristen, ikke vente til siste dag.

Forslagsstillerne vil altså at retten til opplæring skal gjelde i en periode der ungdommen skal forberede hjemreise og forlate Norge. Forslaget innebærer også at retten skal gjelde for ungdom som ikke følger opp plikten til å forlate Norge innen fristen.

Jeg mener vi må ha et helhetlig system der utlendingsretten og opplæringsretten er tilpasset hverandre. Det er uheldig og sender motstridende signaler dersom rettigheter til utdanning gir incentiver til ikke å følge opp asylavslaget og utreiseplikten.

Regjeringen er svært opptatt av en rettferdig og riktig behandling av alle asylsøkere. Dette gjelder ikke minst de mindreårige, også de som har fått endelig avslag på sin søknad om oppholdstillatelse. De rettighetene unge asylsøkere i dag har til videregående opplæring, er svært gode og tilfredsstiller dessuten forpliktelsene Norge er bundet av etter barnekonvensjonens regler om rett til skole og utdanning.

Ungdommen som får endelig avslag på sin søknad om oppholdstillatelse, skal ikke oppholde seg her langvarig. Tvert imot, de har plikt til å returnere til sitt hjemland innen utreisefristens utløp. Ungdommene som ikke overholder returplikten, eller ikke får innvilget opphold på annet grunnlag, er en liten gruppe i mottak og omsorgssenter i dag. Årsaken til at de ikke returnerer som forutsatt, kan være at ungdommen selv eller deres omsorgspersoner ikke samarbeider om retur.

Jeg er samtidig opptatt av at personer som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, skal ha en meningsfylt tilværelse frem til utreise. Men dette bør være i form av andre tiltak og aktiviteter enn rett til videregående opplæring.

Jeg er glad for at komiteen ønsker en gjennomgang av tilbudene disse ungdommene får i perioden mellom endelig avslag og utreise. I en slik gjennomgang kan vi se på om tilbudene som gis, er gode nok med tanke på disse ungdommenes behov i tiden før de forlater Norge. Vi er alle enige om at disse ungdommene skal ha en meningsfull tilværelse i Norge inntil de reiser ut.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Jorodd Asphjell (A) []: Først vil jeg takke statsråden for at han rettet opp i det representanten Turid Kristensen snakket om knyttet til dette med utreisefrist og utreisedato. Hun klaget på at Arbeiderpartiet hadde satt en utreisefrist og ikke en utreisedato. Derfor er jeg glad for at statsråden rettet opp i det.

Det er likheter mellom forslaget fra Arbeiderpartiet og forslaget til vedtak fra regjeringspartiene. En viktig forskjell er synet på om ungdommer med avslag skal kunne få opplæring i videregående skole fram til utreise. Regjeringspartienes forslag innebærer at aktivitet etter avslag ikke skal foregå i videregående skole, og at elevene må forlate klasserom og et godt skolemiljø etter at avslag er kommet.

Hvorfor mener regjeringen det er viktig og bra at disse ungdommene skal forlate et tilbud i videregående, og at man oppretter et nytt tilbud, istedenfor at de fullfører der de er, og kanskje heller får et bedre tilpasset opplæringstilbud, som bl.a. flere timer i engelsk – med tanke på det landet de skal reise tilbake til?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Som representanten også redegjorde for i sitt innlegg, er det en veldig kort periode vi her snakker om – før man skal reise ut av landet – og fortrinnsvis skal man reise før den fristen som er satt.

Det som er viktig for oss, er at man tar utgangspunkt i barnas, ungdommenes, behov i den tiden hvor de skal forberede utreise. Jeg mener at i den gjennomgangen man nå skal foreta, skal man se på hvilke behov de har for å kunne være best mulig forberedt til å reise hjem. Da må vi se på de ulike tilbudene som er. Selv om det er en liten gruppe i dag, kan gruppen bli større hvis vi opplever en ny flyktningkatastrofe, og det er vesentlig for oss at utlendingsretten og opplæringsloven er tilpasset hverandre, og ikke gir ulike incentiver.

Jorodd Asphjell (A) []: Takk for svaret.

Som representanten Arnstad var inne på, er det snakk om 60–70 ungdommer fordelt på 19 fylker og ulike skoler, så det er veldig få det gjelder. Er det ikke da bedre at disse ungdommene får et tilpasset tilbud i den skolen de allerede er i, istedenfor å opprette nye tilbud som vil være både byråkratiske og kostnadskrevende, og som også vil gjelde korte perioder, som statsråden selv er inne på?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er ikke så sikker på hvor byråkratisk og kostnadskrevende dette vil være. Det er riktig at det er få i dag, men det skyldes jo at det er svært få som kommer til Norge, og som får rett til å bli i Norge.

Vi ønsker nå å se på det tilbudet denne gruppen skal ha. Jeg er glad for at det er en bred enighet i Stortinget om at man skal ivareta denne gruppen inntil de reiser ut, men vi mener det vil være galt å forlenge retten til videregående opplæring etter at det faktisk er fattet et vedtak om at de skal returnere. Da mener vi det er viktig at man ser på returforberedende tiltak, og hva som vil være et godt tilpasset tilbud for denne gruppen.

Jorodd Asphjell (A) []: Er det slik at statsråden da sier at det ikke kan legges til rette for et returforberedende tiltak i den klassen, i den skolen eleven allerede er, i den korte perioden det her er snakk om?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå har vi slått fast at vi ikke ønsker å forlenge retten til videregående opplæring for denne gruppen når endelig vedtak er fattet. Vi ønsker å se på et mer tilpasset tilbud som er mer returforberedende.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: I mitt daglige virke er jeg politiker i fylkeskommunen, og jeg kan forsikre alle sammen om at i fylkeskommunene løser vi dette problemet ubyråkratisk og enkelt. Men det er problematisk at det skjer en forskjellsbehandling fra fylkeskommune til fylkeskommune. Ser ikke statsråden at vi bør oppfylle våre internasjonale forpliktelser, sånn at det ikke blir forskjellsbehandling mellom de ulike fylkeskommunene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først slå fast at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser. Så er det slik at opplæringsloven på mange områder åpner for at fylkeskommunene kan gå lenger enn det som ligger i loven. Det er ikke spesielt for denne gruppen. Det er generelt at på mange områder kan fylkeskommunene gjøre det, og jeg håper at alle som er for det lokale selvstyret, også er enig i at vi ikke skal detaljregulere alle fylkeskommunene på alle områder. Her er det et rom også for fylkeskommunene.

La meg gjenta at vi er opptatt av denne gruppen, men det må være en sammenheng mellom den retten man har i henhold til opplæringsloven, og de incentivene som skal være der i henhold til utlendingsretten. Det er den helheten vi er opptatt av, samtidig som vi skal ivareta denne ungdomsgruppen. Derfor vil vi se på de returforberedende tiltakene.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: Jeg er veldig glad for at statsråden understreker det lokale selvstyret. Samtidig føler jeg meg ikke helt forsikret om at vi oppfyller de internasjonale forpliktelsene, når bl.a. FN peker på at vi har en praksis som kan bryte med disse. Er statsråden helt sikker på at han har rett når han sier at vi oppfyller de forpliktelsene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Ja, jeg mener det. Hvis det henvises til barnekonvensjonen, har man jo slått fast at den ikke er brutt, ettersom disse ungdommene ikke skal være i landet langvarig. Det er tidligere blitt referert til dr. juris Søvik ved Universitetet i Bergen. I hans utredning anslo man skjæringspunktet for «langvarig» til å være tre måneder.

Dette er en gruppe som skal reise ut en kort periode etter at vedtaket er gjort, så vi mener at våre internasjonale forpliktelser er godt ivaretatt. Vi vil nå se på tilbudet til denne gruppen for å ivareta at det er best mulig tilpasset at man skal reise hjem.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Martin Henriksen (A) []: Jeg tok ordet for å kommentere noen av de innleggene som har vært holdt. Jeg må først si at med Arbeiderpartiets forslag vil elever som får avslag på å få fortsette videregående opplæring fram til utreise, så fremt de samarbeider med myndighetene om retur, få beholde nettverk, og de får beholde den sosiale arenaen de har vært på.

Så var det et spørsmål fra representanten Arnstad om det med returforberedende opplæring. For oss er det åpenbart at opplæringen bør kunne være returforberedende på den måten at den gir de unge asylsøkerne som får avslag, den kompetansen de kan ta med seg til hjemlandet ved retur. Vårt forslag åpner opp for at skolene skal kunne rette opplæringen i perioden før retur mer inn mot det asylsøkeren vil ha størst nytte av i hjemlandet. Hvis en skal returnere til Somalia eller Syria, er det nok antakeligvis mer relevant å få mer opplæring i matte, naturfag eller engelsk enn i norsk litteraturhistorie. Så forslaget sier at det skal være mulig å bruke mer tid på det som forbereder best mulig på retur.

Det er fra vår side opplagt at det ikke er et nytt byråkratisk opplegg som alle fylkeskommuner må innføre, men at det er en tilpasning av det eksisterende tilbudet. Med den formuleringen i forslaget er det også slik at fylkene kan velge å gi et fullt studietilbud dersom de ønsker det.

Når det gjelder regjeringas forslag, tolker vi det slik at forslaget innebærer at det er uaktuelt at de asylsøkerne som får avslag, skal kunne ha et tilbud i videregående opplæring. De må ut av klasserommet den dagen de får avslag, og det ønsker ikke vi å være med på.

Så tar representanten Turid Kristensen opp begrepet «utreisefrist», som står i vårt forslag, der regjeringspartiene har brukt begrepet «utreisedato». Jeg tror at vi har noenlunde samme tolkning av det. Jeg oppfattet at vi var enige om det i komiteen, og synes derfor det er litt rart at det blir brukt som et argument i dag. Myndighetene setter en frist for utreise. Hvis man samarbeider om retur, men ikke kan reise ut på grunn av forhold som er utenfor asylsøkerens egen kontroll, setter myndighetene en ny frist, og man har lovlig opphold fram til utreisefristen. Jeg har ikke hørt at regjeringspartiene eller andre har tatt til orde for at det skal være akseptabelt å overskride utreisefristen som myndighetene har satt. Derfor tror jeg nok at vi har lagt samme tolkning til grunn, og jeg la også merke til at statsråden også brukte begrepet «utreisefrist» i sitt innlegg.

Til slutt: Det er ikke riktig at Arbeiderpartiets forslag vil begrense tilbudet til unge asylsøkere utenfor videregående opplæring. Det er ikke det saken eller forslaget handler om. De som er utenfor videregående opplæring, skal selvfølgelig få samme tilbud som i dag, eller aller helst et bedre tilbud enn i dag. Det ligger ingenting i denne saken som begrenser det tilbudet.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg skal være kort, men jeg vil understreke at jeg tror det er viktig at vi oppfatter dette først og fremst som en sak som handler om rett til utdanning og videregående opplæring, og ikke først og fremst som en innvandringspolitisk sak. Det har det heller ikke vært lagt opp til i dag, og det er jeg glad for.

Det er også dette perspektivet som er tydelig lagt til grunn i barnekonvensjonen, når en uttaler seg om disse ungdommers rettigheter, og i de juridiske vurderingene som er gjort i denne saken, som vi også har med i innstillingen fra komiteen.

Så har jeg lyst til å understreke: Dette er en liten sak. Det gjelder noen få titalls ungdommer ut fra de tallene vi har i dag. Det er en sak som ikke har noen særlige økonomiske konsekvenser, og det retter opp en forskjellsbehandling som er der i dag mellom de ulike fylkeskommunene. Derfor har vi i dag en mulighet til å gi disse ungdommene, det fåtallet det gjelder, en god bagasje ved å la dem fortsette skolegangen inntil de blir sendt ut, ut fra det vedtaket som er gjort. Jeg hadde håpet at vi kunne gi disse ungdommene denne muligheten i dag istedenfor å bygge opp et nytt byråkrati med nye kostnader og parallelle løp til videregående opplæring, som jeg opplever ligger i forslaget fra regjeringspartiene.

Så har vi fått en avklaring fra Arbeiderpartiet om at forslaget deres betyr at man skal kunne fortsette opplæringen i videregående skoles regi med de tilpasningene som er nødvendig, men man skal ikke bygge opp noe nytt og et annet byråkrati enn det som ligger i det videregående opplæringssystemet i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.