Grunde Almeland (V) [12:40:36] (ordfører for saken): Jeg vil gjerne starte med å takke familie- og kulturkomiteen for godt samarbeid om denne runden i en sak som vi også har jobbet med tidligere. Igjen er jeg stolt over at vi kan stå såpass tverrpolitisk sammen om en sak som er et stort steg for likestilling og det å tilrettelegge for den moderne familien, hvor mor og far er like viktige for barnet.

De prinsipielle uenighetene er i stor grad redegjort for tidligere, da debatten om tredeling med 100 pst. lønnskompensasjon var oppe i Stortinget før sommeren. Forslaget om også å tredele foreldrepengeordningen ved 80 pst. lønnsuttak er en videre oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak fra oktober i fjor, hvor regjeringen ble bedt om å øke fedrekvoten i foreldrepermisjonen til 14 uker, samt punktet i regjeringserklæringen om å tredele foreldrepermisjonen. Konkret foreslås det at foreldre som tar ut foreldrepenger med 80 pst. lønnskompensasjon, får en 19-ukers kvote til mor, 19-ukers kvote til far og 18 uker til fri fordeling.

Det kommer også fram av proposisjonen at departementet ikke har fulgt opp forslaget om å endre begrepene «mødrekvote» og «fedrekvote», men fortsatt utreder og arbeider med dette.

Hovedlinjene i forslaget om tredelt foreldrepermisjon er det altså fortsatt stor enighet om, og vi har tatt den debatten før. I forbindelse med behandlingen av proposisjonen har imidlertid Senterpartiet fremmet et nytt forslag om å evaluere den nye permisjonsordningen ved utgangen av 2020, og dette skal også behandles i dag.

I tillegg har det ved en inkurie forekommet en skrivefeil i proposisjonen, i forslaget til lovvedtak. Jeg ber derfor om at vi retter § 14-14 første ledd andre punktum fra «Både ved førsel og adopsjon …» til å lyde «Både ved fødsel og adopsjon …». Vi bytter altså «førsel» med «fødsel» og får det rett.

Ka ri Henriksen (A) [12:42:55]: Takk til saksordføreren for en god gjennomkjøring av denne saken.

En tredeling av foreldrepermisjonen er en viktig sak for barna, foreldrene, likestillingen, inkluderingen og samfunnet – og derfor også for Arbeiderpartiet.

Den rød-grønne regjeringa fikk gjennomslag for å innføre 14 ukers fedrekvote, og fedre tok ut mer foreldrepermisjon. Dette vedtaket ble først lagt bort av Solberg-regjeringa, men ble tatt opp igjen etter at vi fikk anmodningsvedtaket i Stortinget i 2017 – som også saksordføreren redegjorde for – der Stortinget ba «regjeringen legge frem en sak om å øke fedrekvoten i foreldrepermisjonen til 14 uker, for å gi barn og fedre tid sammen og bidra til likestilling i arbeidslivet». I behandlingen av Prop. 74 L for 2017–2018 sørget Stortinget for at Arbeiderpartiets anmodningsvedtak ble realisert, og påplusset én uke.

Det er viktig for Arbeiderpartiet at begge foreldre blir likestilt i omsorgen for barn, utover mors selvstendige uker før og etter fødsel. Familiene er forskjellige. Derfor skal vi tilrettelegge samfunnet slik at begge foreldre kan bidra hjemme og i arbeidslivet, og skal kunne være til stede i barnas liv når barna er små. Foreldrepermisjonsordningen kan derfor ikke stå alene. Arbeiderpartiet vil ha et samfunn der likestilling og inkludering er normen i forvaltningen og på alle politikkområder. Vår satsing på nok og rimelige barnehager, hele stillinger, lik kjønnsrepresentasjon i ledelse, et mer likt utdanningsløp og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, økonomi og bakgrunn, er viktige saker der vi ser klare skillelinjer mellom høyresida og Arbeiderpartiet.

Vi ønsker å utvikle velferdsstaten til et mer likestilt arbeidsliv, et samfunn med mindre sosial ulikhet og et samfunn som vil gi alle like muligheter, der rettigheter forenes med plikter.

Prop. 74 L er nå iverksatt. Den ble iverksatt fra 1. juli 2018 ved 100 pst. uttak. Nå er det altså en videreføring, som også vil gjelde dem som tar ut 80 pst.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:45:21]: Kristelig Folkeparti var det eneste partiet som i vår stemte imot innfasingen av en tredelt foreldrepermisjon. Det er ikke fordi vi er imot likestilling, det tror jeg alle skjønner – i hvert fall de som husker Kristelig Folkepartis aktive rolle da vi i forrige periode behandlet regjeringens likestillingsmelding, som var god på beskrivelse, men veldig fattig på likestillingstiltak.

Grunnen til at Kristelig Folkeparti er imot denne tredelingen, er at helsen til mor og barn må gå foran og veie tyngst. Det er etter mitt syn ikke likestilling for mor å bli tvunget tilbake på jobb før hun – ikke minst helsemessig – er klar for det. Skal man først styre dette politisk, er det ikke en god løsning å bidra til å skape en dårlig følelse av at mor ikke får prioritert det mor mener er barnets beste.

Dette er en feilslått form for likestilling, som jeg mistenker i stor grad er et fordekt argument for arbeidslinjen. Ja, arbeid er viktig, men det er også omsorg. Omsorg for en liten baby er også arbeid. Omsorgsarbeid er et arbeid som samfunnet må få øynene opp for – og både anerkjenne og forstå at det er en investering både i nåtid og i framtid.

Kristelig Folkeparti står på familiens side i denne saken, vi har ikke gitt opp kampen for familienes valgfrihet og for mors og barns beste. Vi hadde denne debatten i vår. Jeg skal ikke gjenta alle argumentene der, bare nøye meg med å si at Kristelig Folkeparti også denne gangen vil stemme imot denne loven, både lovens overskrift og loven i sin helhet. Men Kristelig Folkeparti kommer til å støtte Senterpartiets forslag om å få en evaluering av denne ordningen innen utgangen av 2020.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:47:44]: For Senterpartiet har det vært en målsetting å øke fars samvær med barnet under foreldrepermisjonen. Fedrekvoten er viktig for å få fedrene til å tilbringe tid med barna sine fra fødselen av og i småbarnsårene samt å ta del i barnas oppdragelse og oppvekst. Det var tross alt den rød-grønne regjeringen som innførte 14 ukers fedrekvote, noe som jo ble reversert til 10 uker av Solberg I-regjeringen i 2014. Senterpartiet er derfor godt tilfreds med at det er bred politisk enighet om å utvide fedrekvoten nå, og lovproposisjonen vi vedtar i dag, er en oppfølging av lovendringen som Stortinget vedtok i vår, om innfasing av tredeling av foreldrepenger.

Jeg og Senterpartiet har dog merket oss at foreldrepermisjonsordningen de siste ukene er blitt diskutert i ulike kanaler. Noen mener det er nødvendig og viktig for likestilling, andre er skeptiske og bekymret for at det vil gå ut over ammingen og kvinnenes behov for restitusjon etter fødsel. Det er faktisk temmelig mange som er veldig bekymret og ikke støtter dette forslaget som vi debatterer nå. Vi i familie- og kulturkomiteen har bl.a. fått overlevert over 15 000 underskrifter på et opprop med navnet «La familien få tilbake bestemmelsesretten til foreldrepermisjonsfordeling». Og vi har fått mange negative private skriftlige innspill til behandlingen av saken. Det er også verdt å merke seg at instanser som Jordmorforbundet, Helsedirektoratet og Fagforbundet heller ikke støtter det vi i dag vedtar.

Tar alle disse negative røstene helt feil? Jeg er prinsipielt veldig glad for at vi utvider fedrekvoten, det må jeg få understreke, men jeg mener det hadde vært klokt av oss med en evaluering, slik vi i Senterpartiet foreslår i innstillingen, en evaluering som vektlegger foreldrenes erfaringer med utvidelse og tredeling av foreldrepermisjonen, barneperspektivet og erfaringen med amming – en faglig og objektiv evaluering. Gjennom en slik evaluering vil vi kunne måle om innsatsen har virket etter hensikten, vi vil få et kunnskapsgrunnlag som kan komme til nytte, og ikke minst kan vi bli klokere på problemstillingene som reises av flere nå gjennom disse høringsinnspillene. Det mener jeg flere partier her burde kunne støttet, og jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke ser det som fordelaktig å foreta en evaluering, når det ellers blir gjort politikk som blir implementert.

Institutt for samfunnsforskning la nylig fram en evaluering av foreldrepengeordningen og likestillingseffekten av den. Jeg anbefaler alle å lese den evalueringen. Det er interessant og kan gi nyttig lærdom.

Senterpartiet – og undertegnede – kommer til å følge godt med framover på hvordan tredelingen kan slå ut negativt, for å se om det må tilpasninger til. Det håper jeg at resten av Stortinget også vil gjøre.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:50:58]: SV ønsker et samfunn der kvinner og menn har like gode muligheter, der kvinner får delta i arbeidslivet på lik linje med menn, og med det får den økonomiske selvstendigheten og friheten det innebærer, og der far får mulighet til å være til stede i sine barns liv helt fra starten.

Men selv om vi liker å skryte av hvor likestilte vi er i Norge, vet vi at mødre fortsatt tar en større del av omsorgsansvaret hjemme. Vi vet at omtrent 30 pst. av kvinner jobber deltid, mot bare 13 pst. av menn, og vi vet at kvinner i snitt ennå tjener kun 87 kr for hver hundrelapp en mann tjener.

Likestilling i hjemmet og likestilling i arbeidslivet henger sammen. Fedre må få være mer hjemme sammen med barna helt fra starten av. Det gjør at far får ta en større del av omsorgsansvaret også senere i barnets liv, og det gjør det enklere for kvinner å stå i full jobb med en likere omsorgsfordeling hjemme.

Derfor har SV alltid kjempet for å øke fedrekvoten. Derfor er vi stolte av å ha innført 14 ukers pappakvote, og vi er glade for at opposisjonen fikk flertall for å reversere kuttene i kvoten for ett år siden. Nå har også regjeringen fulgt opp og gått for en tredelingsmodell, som allerede er vedtatt i Stortinget, og jeg vil spesielt gi skryt til Venstre for å ha fått den på plass. Det går en linje fra SVs kamp for pappakvoten til Venstres innsats nå.

Dette er noe så sjeldent som en vinn-vinn-vinn-situasjon. Det er bra for mammaene, som får større muligheter i arbeidslivet, det er bra for pappaene, som får være til stede for barna sine, og det er bra for barna, som får knytte seg enda sterkere til både pappa og mamma helt fra dag én i livet.

Til bekymringene om amming: Helsedirektoratet har anbefalt fullamming i seks måneder. Med en tredelt foreldrepengeordning vil mor få være hjemme i over seks måneder ved både 80 pst. og 100 pst. uttak.

Det har også vært en diskusjon om likestillingseffekten av foreldrepermisjon den siste tiden, og Senterpartiet har fremmet et forslag om å evaluere tredelingen i 2020. SV kommer ikke til å stemme for dette forslaget. Det er fordi det vil ta lengre tid enn to år å se effektene. Dette er holdninger og strukturer i arbeidsliv og familieliv som det tar tid å se endringer i.

Ikke minst henger nettopp alt sammen med alt. Vi får ikke likestilling bare ved å innføre tredeling av foreldrepengeordning. Derfor har SV denne høsten også fremmet forslag om likelønn og rett til heltid, fordi det trengs strukturendringer i hele samfunnet for å gi kvinner og menn like gode muligheter og ekte likestilling til det beste for mødre, fedre og barna.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:54:10]: Vi har etter hvert fått solid statistikk som viser at fedre i dag tar ut akkurat kvoten sin – verken mer eller mindre. Utviklingen har derfor vist oss at det er nødvendig med en reservert periode for at fedre skal ta ut mer tid med barna i barnas første leveår.

En deling av foreldrepengeperioden i tre like deler gir en god balanse mellom å la foreldrene få en lang periode som de kan bestemme over selv, og sikre at begge foreldre får en reell mulighet til å være hjemme med barnet den første tiden. Foreldrepengeperioden må derfor innrettes sånn at foreldrene blir likebehandlet. Jeg er veldig glad for at Stortinget i dag med et bredt flertall vedtar å endre folketrygdloven til beste for barna, for foreldrene og for likestillingen i Norge.

De siste ukene har det vært mye engasjement i aviser og sosiale medier om foreldrepengeordningen. Det er bra. Det viser at det er en ordning som er viktig for folk, som er viktig for familiene, og som er viktig i arbeidslivet. Vi har visst at fedrekvoten er populær, og jeg er stolt av at vi er et land med mange fedre som har et oppriktig ønske om å være hjemme med barna sine og tilbringe tid med dem den første tiden. Det er med på å knytte sterke bånd mellom far og barn, det gir far muligheten til å bli sjef hjemme, slik at arbeidsfordelingen hjemme blir mer lik, og det gir mor muligheten til raskere å dra tilbake til arbeidslivet og ikke bli hengende etter verken når det gjelder lønnsøkning eller karrierefremming.

Jeg har likevel respekt for debatten knyttet til denne ordningen, særlig bekymringene man har når det gjelder amming. I dette forslaget er det ingenting som truer mors helse eller mors anledning til å følge statlige ammeråd. Avhengig av om mor velger foreldrepenger med 100 pst. eller 80 pst. sats, kan mor være hjemme etter fødsel i maksimalt sju eller åtte og en halv måned. Helsedirektoratets anbefaling er fullamming til barnet er seks måneder.

Dette er et viktig forslag, som i dag blir vedtatt. Jeg mener at det ikke er nødvendig med en evaluering av forslaget på dette tidspunktet.

Grunde Almeland (V) [12:57:36]: En tredelt foreldrepermisjon er bra for barnet, det er bra for mor, og det er bra for far. For barnet handler det om en trygg og likeverdig tilknytning til begge de nærmeste omsorgspersonene. For foreldrene handler det om likestilling, både hjemme og på jobb. Far får med sin økte kvote større legitimitet på hjemmebane. Han får styrket rett til ansvaret og omsorgen for barnet sitt i hverdagen. Det er bra. Og vi vet at far trenger kvoten i ryggen når han skal forhandle med arbeidsgiver og partner om sin permisjonstid.

Dette handler om å skape varige holdningsendringer. Det må bli naturlig å tenke at far er like mye forelder som mor, også den første tiden. Og det må bli naturlig at mødre tar seg en pause eller to når de kommer i arbeid, for å amme barnet. Nettopp derfor kommer jeg til å stemme mot en evaluering av tredelingen allerede i 2020. Jeg er for å evaluere effektene av politikken vi er for, men jeg er for å lage lover som er progressive, tilpasset tiden vi lever i, og framtiden. Da må vi også tåle å endre på dem når deres tid er forbi. Men når det kommer til romslige fedrekvoter, vet vi at endring tar tid. Vi har endret fedrekvoten en rekke ganger på 2000-tallet, og da vi sist utvidet til 14 uker, fikk den virke om lag et år før den igjen ble redusert til 10 uker. Tallene var tydelige i sin tale: Far tar ut så mye permisjon som han har rett til. Når kvoten økes, tar far ut mer permisjon. Når kvoten reduseres, tar han ut mindre.

Nå har jeg et håp om at endringen får lov til å virke over litt tid. For det er ikke regelen i seg selv, men endringene det skaper i samfunnet og i mor og fars tanker om foreldrerollen, som er målet. Det må bli vanlig at far tar en substansiell del av foreldrepermisjonen, og at mor og far er tilnærmet like lenge borte fra jobb når de får barn. Og selv om jeg er optimist på likestillingens vegne, tror jeg ikke vi klarer det allerede innen utgangen av 2020, når loven først skal settes i verk året før. På lengre sikt håper jeg vi kan vurdere å fjerne kvotene helt igjen, at det ikke lenger er behov for dem, at mor og far begge har reell valgfrihet i permisjonsspørsmålet og er likeverdige omsorgspersoner og arbeidstakere. Der er vi dessverre ikke i dag. For å få dette til må vi lære av historien, og vi må være tålmodige.

Guri Melby (V) [13:00:40]: Statsråden viste i sitt innlegg til at dette har vært en ganske heftig debatt, med sterke følelser. Det er egentlig ikke så veldig overraskende, for dette er noe som angår folks hverdag. Da blir det også ofte sterke følelser.

Jeg har stor forståelse for at mange ønsker seg valgfrihet i en så viktig fase av både eget og sine barns liv. Men jeg synes også det er på sin plass å understreke at den norske ordningen med foreldrepermisjon og diverse andre goder er en ganske raus og fleksibel ordning, når man ser det i en internasjonal sammenheng. Det er knapt noe land i verden der mødre kan være lenger hjemme med full lønn som i Norge. I tillegg til den betalte permisjonen som alle får i 46 eller 56 uker, alt etter hvor mye lønn man tar ut, har man også mulighet til tolv måneder hver med ulønnet permisjon, som også bidrar til stor fleksibilitet i familielivet. Dette gjør at man kan løse hverdagen på ulike måter. Som sagt er det svært få land som har fleksibilitet og ordninger som er i nærheten av det man har i Norge. Det skal vi være både stolte av og glade for. Jeg tror det er veldig viktig for foreldre, men det er ikke minst veldig viktig for barna, og det er jo de som er hovedpersonene i denne saken.

Jeg mener at vi er nødt til både å forske på og evaluere hvordan slike ordninger fungerer. Men, som bl.a. representanten Almeland understreket, er vi nødt til å gi dem litt tid, fordi dette er holdninger som det tar veldig lang tid å endre. Det er flere som har vist til rapporten fra Institutt for samfunnsforskning som kom i forrige uke, som er en veldig interessant rapport. Jeg tror det er veldig viktig at man leser hele rapporten, og ikke bare den delen som ser på lønnsutvikling for både kvinner og menn i arbeidslivet. Den typen analyse som er gjort der, er en ren økonomisk analyse. Med de metodene som er brukt, ville det vært veldig overraskende hvis det kom fram noe annet enn det den faktisk viser, at det er veldig lite som skjer med kvinners lønn i et så kort perspektiv. Men man har kun sett på dem som tok ut foreldrepermisjon rett etter at regelverket ble endret. Man har ikke sett på dem som f.eks. tok ut permisjon fem–ti år etterpå. Det er kanskje grunn til å tro at dette endrer seg mer når ordningen har fått virke over lengre tid.

Men det er veldig interessant å se på den kvalitative delen, der man har intervjuet en rekke menn som tok ut foreldrepermisjon. Jeg synes det bekrefter hvorfor dette er så viktig. Det står bl.a. på side 132 at «fedre på tvers av utdanningsnivåer og yrker løfter fram verdien av og erfaring med «bonding»» med barnet i denne perioden. De forteller at det er kjempeviktig at faren er hjemme med barnet det første leveåret, over en lengre, sammenhengende periode, for å bli godt kjent med barnet, finne gode rutiner i hverdagen og lære å ta ansvar for barnet uten at mor er til stede. Da kan vi få likestilling i heimen, og på sikt kan det gi likestilling i flere deler av samfunnet.